1 Nærmere om forutsetninger og metoder for anslaget på prisveksten

Utvalget har til denne rapporten gjennomført beregninger med den makroøkonomiske modellen Kvarts. I tillegg har utvalget hentet informasjon fra et materiale utarbeidet av Statistisk sentralbyrå om forventede prisendringer i næringslivet og offentlige institusjoner fram til november 2003.

Statistisk sentralbyrås forventningsindikator for prisutviklingen

Statistisk sentralbyrå har på oppdrag fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet utarbeidet og publisert en forventningsindikator for konsumprisene hvert halvår siden 2002. Tidligere har Konkurransetilsynet laget en tilsvarende indikator, den såkalte prognosen for konsumprisindeksen (KPI). Metoden for innsamling og beregning av den nye indikatoren er vesentlig endret i forhold til indikatoren som Konkurransetilsynet utarbeidet. Forventningsindikatoren bygger på opplysninger fra detaljister og offentlige institusjoner, om forventet utvikling i deres utsalgspriser til forbruker, for varegrupper de forhandler, i seks måneder fremover. I den siste undersøkelsen gjelder det utviklingen fra mai til november 2003. Utvalget består av om lag 450 respondenter, hovedsakelig detaljister, men også enkelte offentlige institusjoner. Svarprosenten til denne undersøkelsen var rundt 60. I forventningsindikatoren er de innsamlede opplysningene i stor grad benyttet uten videre bearbeiding. Opplysningene kan derfor ses på som et samlet uttrykk for prisforventninger på tilbudssiden i økonomien. Prognosen gir verken uttrykk for Statistisk sentralbyrås eller utvalgets egne vurderinger av prisutviklingen.

Materialet fra undersøkelsen indikerer forventninger om en tolvmånedersvekst i KPI som er lavere enn utvalgets anslag. Avviket skyldes særlig at respondentene i undersøkelsen venter en sterkere nedgang i elektrisitetsprisene fram mot sommeren enn det utvalget har lagt til grunn. Prisveksten justert for energivarer er imidlertid også lavere enn utvalgets anslag

Nærmere om modellberegningen

Kvarts er en kvartalsmodell for norsk økonomi som er utarbeidet i Statistisk sentralbyrå. Konsumprisutviklingen blir i modellen i stor grad bestemt av utviklingen i importprisene og innenlandske kostnader.

I modellberegninger med Kvarts blir en del størrelser av betydning for konsumprisene anslått utenfor modellen (eksogene variabler). I den modellversjonen av Kvarts som utvalget nå har benyttet, er de viktigste størrelsene som anslås utenfor modellen i denne sammenhengen importpriser, råoljepriser, avgifter, og priser på elektrisitet og norskproduserte primærnæringsvarer (jordbruks-, skogbruks- og fiskeprodukter). Utviklingen i flere av disse størrelsene vil i virkeligheten avhenge av andre forhold i økonomien. Utviklingen i importprisene anslås med utgangspunkt i forventet prisutvikling internasjonalt, en teknisk forutsetning om valutakursen, og den betydning endringene i valutakursene antas å ha for importprisene. For størrelser som fastlegges av det offentlige, er det lagt til grunn at vedtak som er gjort ved inngangen til året, ikke endres i prognoseperioden. For utviklingen i størrelser som er grunnlag for forhandlinger hvor staten er part, gjøres det beregningstekniske forutsetninger. Dette gjelder i hovedsak utviklingen i prisene på jordbruksvarer.

De økonomiske sammenhengene som er innarbeidet i Kvarts, er tallfestet på grunnlag av tall fra nasjonalregnskapet. I modellen bestemmer importprisene og prisene på norskproduserte varer og tjenester (hjemmepriser), sammen med avgifter og subsidier, prisene på varer og tjenester som går til privat konsum. Hjemmeprisene bestemmes i stor grad av bedriftenes variable enhetskostnader.

Enhetskostnadene bestemmes av produktivitet, timelønnskostnader og produktinnsatspriser. Produktivitetsutviklingen og prisutviklingen for produktinnsats bestemmes i modellen ved egne relasjoner, mens driftsmarginene bestemmes gjennom prisrelasjonene. I flere av prisrelasjonene inngår også graden av kapasitetsutnyttelse.

Videre har modellen egne relasjoner for utviklingen i timelønningene. Hvordan lønnsveksten vil påvirke konsumprisveksten, avhenger også av hvordan lønnsveksten fordeler seg på de ulike sektorene. For eksempel har lønnsutviklingen i varehandelen større betydning for konsumprisveksten enn lønnsutviklingen i industri eller i offentlig sektor, spesielt på kort sikt. Videre vil virkningene på prisutviklingen av en gitt årslønnsvekst også avhenge av forløpet gjennom året, fordi det tar tid før lønnsøkninger slår ut i prisene. Det betyr at lønnsveksten i ett år også får betydning for konsumprisutviklingen i de påfølgende årene.

I hjemmeprisrelasjonene inngår også hjemmeprisen fra foregående periode(r) som forklaringsvariabel. Tilbakedaterte verdier av forklaringsfaktorene får gjennom disse leddene betydning for prisdannelsen i prognoseperioden. Dette betyr også at utviklingen i inneværende periode får betydning for senere perioder.

Ser en bort fra virkninger gjennom lønnsutviklingen, påvirker importprisene hjemmeprisene hovedsakelig gjennom produsentenes produktinnsats. For enkelte varer har det også en viss effekt at innenlandske produsenter konkurrerer med importvarer, men for konsumprisutviklingen sett under ett er denne virkningen på kort sikt liten sammenliknet med virkningen gjennom kostnadene på produktinnsats.

Forutsetninger for prisanslagene

Det er alltid usikkerhet knyttet til forutsetningene for modellberegningene. De viktigste størrelsene som er anslått utenfor modellen er summert opp i tabell 1.1.

Utvalget har nå som tidligere benyttet modellens likninger for lønnsutviklingen i de enkelte sektorene sammen med skjønnsmessige vurderinger. Alternativt kunne en ha valgt å legge beregningstekniske forutsetninger om lønnsveksten til grunn i prisprognosen. Når en her har valgt å benytte modellens lønnsrelasjoner, er det for å forenkle beregningene. Denne framgangsmåten innebærer ikke at utvalget tar sikte på å anslå lønnsveksten i prognoseåret.

Fra 2001 til 2002 falt importprisene på tradisjonelle varer med 8 prosent etter fall også i 2001, Dette må ses i sammenheng med appresieringen av kronen og svake internasjonale konjunkturer. Importprisene på tradisjonelle varer økte sesongjustert i 1. kvartal i år. Det er i modellberegningen lagt til grunn en gjennomsnittlig økning i importprisene for tradisjonelle varer på 3,2 prosent fra 2002 til 2003, regnet i norske kroner. Det antas at veksten internasjonalt tar seg opp igjen fra andre halvår 2003, og at dette reflekteres i den importerte prisutviklingen. Det er særlig prisene på industrielle råvarer som stiger, mens prisene på konsumrelaterte varer anslås å stige langt mindre. Den importveide kronekursen har siden begynnelsen av 2003 svekket seg med over 9 prosent. Utvalget har i utarbeidingen av prisprognosen teknisk lagt til grunn at den importveide kronekursen gradvis vil svekke seg ytterligere gjennom andre halvår, slik at kursen ved utgangen av året er på samme nivå som ved inngangen til 2002. Denne forutsetningen innebærer at norske kroner på årsbasis depresierer med 2 prosent fra 2002 til 2003.

Spotprisen på råolje (Brent Blend) var i gjennomsnitt om lag 25 USD eller 200 kroner per fat i 2002. Hittil i år har prisene i gjennomsnitt vært om lag 200 kroner eller om lag 29 USD. Oljeprisen lå godt over 30 USD per fat fram til noen dager før krigsutbruddet i Irak. Deretter falt prisen markert fram til utgangen av april, men har siden økt noe igjen. Utvalget har lagt til grunn en gjennomsnittlig oljepris på 190 kroner per fat i 2003, som tilsvarer en nedgang på 5 prosent fra 2002, målt i norske kroner. Endringer i oljeprisen slår ut i konsumprisene først og fremst gjennom bensinprisene, andre transportkostnader og prisen på fyringsolje.

Utviklingen i prisene på norskproduserte jordbruksvarer vil bl.a. være avhengig av den avtalte rammen i jordbruksoppgjøret og hvor mye av rammen som forutsettes tatt ut ved endring i prisene. Det er også av betydning i hvilken grad markedssituasjonen gjør det mulig å realisere de avtalebestemte prisene. Som en beregningsteknisk forutsetning er det lagt til grunn at basisprisnivået for norskproduserte jordbruksvarer øker med 1,6 prosent fra 2002 til 2003, om lag det samme som året før.

Elektrisitetsprisene fulgte i fjor et forholdsvis normalt sesongmønster, men mot slutten av fjoråret og inn i 2003 steg de svært kraftig. Prisene nådde en topp i januar, hvor de var over dobbelt så høye som toppen i 1996, men har i perioden februar-mai falt med nesten 40 prosent. Basert på terminprisene i kraftmarkedet er det lagt til grunn en klar nedgang i elektrisitetsprisene fra 2. til 3. kvartal, og at de deretter øker i 4. kvartal. Differansen mellom prisnivået i fjor og i år vil avta utover året. Som årsgjennomsnitt innebærer denne banen at elektrisitetsprisene vil stige med om lag 30 prosent fra 2002 til 2003.

I Kvartsberegningene er det forutsatt at pengemarkedsrenten i gjennomsnitt i løpet av året vil ligge på 4,6 prosent, ned fra et gjennomsnitt på 6,9 prosent i 2002.

I beregningene med Kvarts har en benyttet modellens relasjon for husleie. Dette har gitt en anslått vekst i husleiene fra 2002 til 2003 på 3,8 prosent. Fra 2001 til 2002 økte husleieindeksen med vel 5,1 prosent.

Prisene på varer som går til konsum i modellen inkluderer avgifter og subsidier, og vil dermed bli påvirket av det avgiftsopplegget som Stortinget vedtar. Hovedtrekkene i avgiftsopplegget som Stortinget vedtok for 2003 innebar følgende avgiftsendringer fra 1. januar:

• Avgiften på brennevin ble nominelt redusert med 10,9 prosent.

• Øvrige avgifter ble i hovedsak økt med 2,2 prosent.

Fra 1. april i fjor ble det foretatt følgende nominelle avgiftsendring:

• Flypassasjeravgiften på 128 kroner per passasjer ble fjernet. Dette anslås å utgjøre om lag 10 prosent av billettprisen i gjennomsnitt.

Øvrige mengdeavgifter ble økt tilsvarende Finansdepartementets anslag for konsumprisvekst i 2002, med 2,2 prosent. Utvalget har gjennomført beregninger for å vurdere de direkte prisvirkningene i 2003 av det vedtatte avgiftsopplegget for 2002 og 2003. I forhold til et avgiftsopplegg som er prisjustert etter utvalgets anslag, bidrar de vedtatte avgiftssatsene samlet til å redusere prisveksten med 0,1 prosentpoeng i 2003.

Det er som vanlig usikkerhet knyttet til takster og avgifter som fastsettes i kommunesektoren. Utviklingen i disse påvirkes av den generelle kostnadsutviklingen, men kommunenes adgang til å fastsette gebyrer gjør at andre økonomiske forhold i den enkelte kommune vil spille inn. For offentlige varer og tjenester har en ved å benytte modellens prisrelasjoner forutsatt at prisveksten på disse følger kostnadsutviklingen i produksjonen av tjenestene.

Fra 1. august 2003 økes tilskuddene til barnehager slik at gjennomsnitts foreldrebetaling for en barnehageplass skal kunne gå ned til 2500 kroner. Dette kan bidra til å redusere veksten i konsumprisindeksen med i underkant av 0,2 prosentpoeng i 2003.

Resultater:

Beregningene som har blitt gjennomført med Kvarts, gir en økning i konsumprisindeksen på om lag 2,7 prosent fra 2002 til 2003. Dette er klart høyere enn i 2002, hvor veksten bare var 1,3 prosent. Den kraftige økningen i prisveksten skyldes i stor grad høye elektrisitetspriser. Halveringen av matmomsen 1. juli 2001 bidro dessuten til å trekke ned den gjennomsnittlige KPI-veksten i fjor. Justert for avgifter og energipriser gir modellberegningene en prisvekst på 1,6 prosent, mot en vekst på 2,3 prosent i fjor. Prisutviklingen på varegruppen ”importerte konsumvarer” bidro til å trekke ned prisveksten i fjor. Så langt i år har denne utviklingen forsterket seg, men dette antas å reverseres på grunn av svekkelsen av kronekursen. Utviklingen i KPI-veksten gjennom 2003 er vist i figur 6.3. i avsnitt 6.3.

Målt som vekst over fire kvartaler indikerer modellberegningen at prisstigningen avtar fra 4,5 prosent i 1. kvartal til 2,3 prosent i 2. kvartal, 2,0 prosent i 3. kvartal og 1,9 prosent i 4. kvartal, jf. tabell 1.2. Prisutviklingen gjennom året preges i meget stor grad av utviklingen i elektrisitetsprisene. I 1. kvartal lå elektrisitetsprisene vel 70 prosent høyere enn i 1. kvartal i fjor. Gjennom året anslås årsveksten i elektrisitetsprisene å falle til om lag null i 4. kvartal.

I modellberegningen har en som nevnt i hovedsak nyttet modellens relasjoner for lønnsdannelse som har gitt et anslag for den gjennomsnittlige årslønnsveksten på 4,5 prosent fra 2002 til 2003.