4 Prisutvikling og konsumprisindeksen

• Konsumprisindeksen økte med 1,3 prosent fra 2001 til 2002 mot 3,0 prosent året før. Avgiftsreduksjoner, utviklingen i elektrisitetsprisene og lavere priser på klær var viktige årsaker til den lavere prisveksten i 2002. Avgiftsendringer bidro isolert sett til å trekke ned prisveksten med 0,9 prosentpoeng, mens bl.a. høyere husleier bidro til å trekke prisveksten opp. Den direkte prisdempende effekten av reduksjonen i merverdiavgift på matvarer var uttømt fra juli 2002. Justert for avgiftsendringer og uten energivarer økte konsumprisindeksen med 2,3 prosent fra 2001 til 2002.

• Veksttakten i konsumprisindeksen gjennom 2002 var sterkt preget av utviklingen i elektrisitetsprisene, som i motsetning til 2001, hadde et normalt sesongforløp i første halvår med prisfall på vårparten. Gjennom annet halvår 2002 steg elektrisitetsprisene fra måned til måned, særlig mot slutten av året, mens de i annet halvår året før var avtakende.

• Fra januar 2002 til januar 2003 steg konsumprisindeksen med 5,0 prosent. Økte elektrisitetspriser på 82,5 prosent bidro mest til prisstigningen. Stigningen i konsumprisindeksen uten elektrisitet ble 1,8 prosent. Veksttakten i konsumprisindeksen ble markert lavere i løpet av de første månedene av 2003 og ble 2,1 prosent for mai. Denne reduksjonen skyldes i hovedsak reduserte elektrisitetspriser fra januar til mai 2003. Elektrisitetsprisene lå imidlertid i mai klart høyere enn ett år før slik at konsumprisindeksen uten elektrisitet økte med bare 1,1 prosent fra mai 2002 til mai 2003. Konsumprisindeksen justert for avgiftsendringer og uten energivarer økte med 1,2 prosent fra mai 2002 til mai 2003.

• Fra 2001 til 2002 var prisveksten i Norge lavere enn i EU og i OECD-landene i gjennomsnitt. Hos handelspartnerne var prisveksten i gjennomsnitt 1,8 prosent og i EU-landene 2,1 prosent. Det var særlig i første halvår at tolvmånedersveksten i Norge var relativ lav. Utover i 2002 ble tolvmånedersveksten i Norge mer på linje med prisveksten i disse landene. Helt mot slutten av året ble prisveksten i Norge høyere og dette har fortsatt inn i de første månedene i 2003.

4.1 Konsumprisindeksen

Figur 4.1 gir en oversikt over tolvmånedersveksten i konsumprisindeksen i Norge, for gjennomsnittet av våre handelspartnere og i EU-landene i perioden fra 1995 og fram til april 2003. Figuren viser også konsumprisindeksen justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI- JAE).

Utviklingen i konsumprisene for en del OECD-land framgår av tabell 4.1. Det utarbeides også tall for harmonisert konsumprisindeks for Norge og andre land. Slike indekser kan avvike fra tallene i tabell 4.1. Den harmoniserte konsumprisindeksen er nærmere omtalt i vedlegg 6.

I perioden fra 1989 til 1997 lå prisstigningstakten i Norge under eller på linje med stigningstakten hos våre handelspartnere og i EU-landene. Etter en sterk økning i den norske tolvmånedersveksten ved årsskiftet 1996/97 lå prisstigningstakten over nivået i EU-landene og gjennomsnittet for våre handelspartnere fram til og med første halvår 2001.

Etter reduksjonen av merverdiavgiften på matvarer i Norge fra 1. juli 2001 ble konsumprisveksten i Norge i annen halvdel av 2001 om lag som i EU og hos handelspartnerne. I første halvdel av 2002 var prisveksten i Norge lavere enn i disse landene, men fra og med juli 2002 mer på linje da den direkte virkningen av redusert merverdiavgift på matvarer var uttømt. I gjennomsnitt var 12-månedersvekstraten i Norge i 2002 på 1,3 prosent. Til sammenlikning var veksten i samme periode i EU-landene og hos handelspartnerne hhv 2,1 prosent og 1,8 prosent. Uten avgiftsendringer ble prisstigningstakten i Norge om lag den samme som i de andre landene i 2002. I de første månedene av 2003 har prisveksten i Norge vært høyere enn i disse landene. Dette skyldes den sterke veksten i elektrisitetsprisene i Norge.

Kilde: OECD og Statistisk sentralbyrå

Tabell 4.2 viser konsumprisindeksen for Norge fra januar 2000 til mai 2003. Konsumprisindeksen økte gjennomsnittlig med 1,3 prosent fra 2001 til 2002. Årsveksten ble 3,0 prosent for 2001 og 3,1 prosent for 2000. Prisstigningstakten for 2001 og 2002 er sterkt påvirket av avgiftsendringer og prisutviklingen for energivarene. Holdes avgiftsendringer og energivarene utenfor, ble økningen i konsumprisindeksen 2,6 prosent fra 2000 til 2001 og 2,3 prosent fra 2001 til 2002.

Prisstigningstakten økte i 2001 fram til og med mai. Deretter falt prisstigningstakten fram til og med mai 2002. Prisøkningen i første del av 2001 hadde i første rekke sammenheng med avgiftsøkninger og høye elektrisitetspriser. Reduksjonen i prisstigningstakten fra og med juli 2001 hadde særlig sammenheng med reduksjonen i merverdiavgift på matvarer fra 24 prosent til 12 prosent fra 1. juli. Virkningen av denne avgiftsendringen var uttømt fra og med juli 2002 da prisstigningstakten økte til 1,6 prosent. Også reduserte avgifter ved nyttår på alkohol og bortfall av passasjeravgiften på flygninger fra 1. april dempet prisstigningstakten i 2002. Ellers har prisene på klær og skotøy også i 2002 vært gjennomgående lavere enn i året før.

Elektrisitetsprisene steg markert fra 2000 til 2001, og nivået holdt seg gjennomgående på et høyt nivå gjennom hele 2001. I desember 2001 var elektrisitetsprisene 19,9 prosent høyere enn ett år før. Fra januar 2002 til juli gikk elektrisitetsprisene ned med 16,5 prosent. Deretter begynte de å stige særlig sterkt mot slutten av året slik at de i desember var 47,1 prosent høyere enn i juli og 27,8 prosent høyere enn i desember ett år før. Elektrisitetsprisene, inkludert nettleie, falt som årsgjennomsnitt med 1,5 prosent fra 2001 til 2002. Konsumprisindeksen uten elektrisitet økte med 1,8 prosent fra desember 2001 til desember 2002.

Fra januar 2002 til januar 2003 steg konsumprisindeksen med 5,0 prosent. Prisstigningen på elektrisitet var hovedårsaken til den sterke prisstigningen. Uten elektrisitet økte konsumprisindeksen med 1,8 prosent. Veksttakten i konsumprisindeksen ble deretter markert lavere og ble 2,1 prosent for mai. Denne reduksjonen skyldes i hovedsak reduserte elektrisitetspriser fra januar til mai 2003. Elektrisitetsprisene lå imidlertid i mai klart høyere enn ett år før slik at konsumprisindeksen uten elektrisitet økte med 1,1 prosent fra mai 2002 til mai 2003.

Tabell 4.3 viser tolv måneders konsumprisendring når det er justert for avgiftsendringer og uten energivarer. Med disse justeringene ble prisstigningen gjennomsnittlig 2,6 prosent fra 2000 til 2001 og 2,3 prosent fra 2001 til 2002. Fra mai 2002 til mai 2003 ble veksten i denne indeksen 1,2 prosent.

I tabell 4.4 er konsumprisindeksen inndelt etter konsumgrupper. Tabellen gir en oversikt over gjennomsnittlig prisendring fra mai 2001 til mai 2002 og fra mai 2002 til mai 2003, samt bidragene til den samlede prisveksten fra de ulike konsumgruppene.

Halveringen av merverdiavgiften på matvarer fra 1. juli 2001 bidro til at prisene på konsumgruppen ”matvarer og alkoholfrie drikkevarer” gikk ned med 8,9 prosent fra juni til juli og med 6,8 prosent fra mai 2001 til mai 2002. Denne prisreduksjonen bidro til å trekke konsumprisindeksen ned med 0,81 prosentpoeng fra mai 2001 til mai 2002.

Fra og med august 1999 ble ny konsumklassifisering innført i konsumprisindeksen. Den nye klassifiseringen innebar at husleiekomponenten ble splittet i betalt og beregnet husleie. Betalt husleie bygde på ulike typer eierformer hvor andelsboliger og rene leieboliger har størst andel. Dette var prinsippet til og med juliindeksen 2002. Beregnet husleie måler selveiernes bokostnader og baseres på observerte husleier for tilsvarende boliger i leiemarkedet. 12 Fra og med augustindeksen 2002 er også husleier for andelsboliger uttrykt på samme måte som for reine selveiere, dvs. basert på utviklingen for tilsvarende boliger i leiemarkedet. Husleier for andelsboliger er dermed gruppert under beregnet husleie. Betalt husleie består fra og med augustindeksen 2002 bare av husleie fra leietakere.

Konsumgruppene ”bolig, lys og brensel” bidro mest til oppgangen i totalindeksen fra mai 2002 til mai 2003. Av samlet konsumprisvekst på 2,1 prosent bidro denne gruppen med 1,86 prosentpoeng til prisveksten. Av dette trakk ”elektrisitet og brensel” opp prisveksten med 0,99 prosentpoeng og ”betalt” og ”beregnet husleie” trakk til sammen opp prisveksten med 0,64 prosentpoeng. ”Bolig, lys og brensel” består også av ”vedlikehold og reparasjoner” og ”andre tjenester knyttet til bolig”. Til sammen trakk disse postene opp konsumprisindeksen med om lag 0,2 prosentpoeng. Økte priser på matvarer trakk opp totalindeksen med 0,39 prosentpoeng. Konsumgruppene ”klær og skotøy” bidro til å redusere veksten i totalindeksen på 0,70 prosentpoeng. Det meste av dette skyldes prisreduksjon på klær. Det var også prisreduksjon på ”post og teletjenester ” og på flere varegrupper innenfor ”møbler og husholdningsartikler” særlig ”husholdningsapparater”. Derimot bidro gruppen "andre varer og tjenester" med 0,24 prosentpoeng av samlet prisvekst fra mai 2002 til mai 2003. Denne prisoppgangen kom særlig av økte priser på ”forsikring” og ”personlig pleie”.

I tabell 4.5 er konsumprisindeksen inndelt etter leveringssektorer. Tabellen gir en oversikt over gjennomsnittlig prisendring fra mai 2001 til mai 2002 og fra mai 2002 til mai 2003, samt bidragene til den samlede prisveksten fra de ulike leveringssektorene. ”Andre norskproduserte konsumvarer” bidro til prisveksten fra mai 2002 til mai 2003 med 1,28 prosentpoeng. Det var konsumvarer ”lite påvirket av prisene på verdensmarkedet” som sto for dette bidraget. "Andre tjenester” og “husleie” bidro til prisveksten fra mai 2002 til mai 2003 med hhv 0,84 og 0,72 prosentpoeng. Gruppen ”jordbruksvarer ” økt i pris og bidro med 0,24 prosentpoeng til prisveksten i alt. Derimot gikk ”Importerte konsumvarer” ned i pris og trakk samlet prisvekst ned med 1,02 prosentpoeng fra 2002 til mai 2003.

4.2 Offentlige tjenester

Det offentlige tjenestetilbudet blir finansiert på ulike måter, bl.a. gjennom direkte skatter, avgifter og brukerbetaling. Noen offentlige tjenester tilbys gratis, andre tilbys med en viss egenandel eller til selvkost. I konsumprisindeksen inngår offentlige tjenester bare i den grad det er satt en pris på tjenestene. Noen tjenester leveres eksklusivt av det offentlige til vedtatte priser, mens andre tjenester leveres enten i samarbeid eller i konkurranse med private aktører. Det kan således være problematisk å skille ut og kategorisere tjenester som fullt ut offentlige, og av samme grunn kan det være vanskelig å få en samlet oversikt over prisutviklingen på offentlige tjenester.

Kommunale tjenester utgjør en viktig del av det offentlige tjenestetilbudet. Prisene på kommunale tjenester har økt betydelig i de siste årene. Dette har bl.a. sammenheng med at. kommunale tjenester i større grad har blitt brukerfinansiert, og for kommunale tjenester som vann, avløp, renovasjon, feiing, barnehagetjenester og hjemmehjelp, er brukerbetaling vanlig. I den kommunale helse- og tannhelsepleien er det i mindre grad egenbetaling. For kommunale tjenester skal ikke kommunene beregne seg høyere priser enn det som reflekterer kostnadene ved å levere tjenestene (inkludert kostnader som følger av ulike offentlige krav og reguleringer).

4.2.1 Kommunale avgifter/gebyrer

Det vil være en viss usikkerhet i hvilken grad endringer i prisene på de kommunale tjenestene fanges opp av konsumprisindeksen. Fram til august 1999 var ikke kommunale gebyr knyttet til bolig representert med egne representantvarer i konsumprisindeksen. Endring i gebyrene var derfor representert ved endring i betalt husleie, inkludert fritidsbolig. Fra august 1999 er kommunale gebyr skilt ut med egne representantvarer i konsumgruppe 044 "Andre tjenester knyttet til bolig". 3 Denne gruppen har en vektandel i konsumprisindeksen på 1,38 prosent. For andelshavere i borettslag betales kommunale gebyrer gjennom husleien. Kommunale gebyrer påvirker dermed konsumprisindeksen på to måter. For det første gjennom den innvirkning som de har på husleiene i borettslag mv. og gjennom bokostnadene for selveiere, og for det andre gjennom endringer i budsjett-/vektandelen. Utviklingen i kommunale gebyrer for vann, renovasjon, avløp og feiing, dekkes av en årlig undersøkelse, se tabell 4.6.

De kommunale gebyrene for renovasjon, feiing, vann og avløp har fra januar 1998 til januar 2002 steget sterkere enn konsumprisindeksen. Fra januar 2002 til januar 2003 steg imidlertid renovasjonsgebyret svakere enn konsumprisindeksen, mens de øvrige gebyrene steg i samme takt eller sterkere.

Årsakene til utviklingen i gebyrene er flere, bl.a. er det grunn til å tro at selvfinansieringsgraden har økt og at subsidiene har blitt tilsvarende redusert. Høyere gebyrer for kommunale tjenester knyttet til egen bolig følger også som et resultat av økte kostnader i tilknytning til nye statlige krav og reguleringer.

Når det gjelder utviklingen i kommunale gebyrer er det også betydelige geografiske forskjeller, jf. tabell 4.7. Utviklingen fra 2001 er ikke sammenliknbar med utviklingene for tidligere år på grunn av metodiske endringer. Videre er undersøkelsen fra 2002 i sin helhet basert på elektroniske data innhentet fra KOSTRA - prosjektet (KOmmune-STat-RApportering). Rapporteringen skal inneholde alle kommuner og fylkeskommuner. Tidligere var statistikken basert på utvalgsundersøkelser. Endringstallene i undersøkelsen for 2003 er basert på 348 kommuner og er veide gjennomsnitt av betalingssatsene i kommunene.

Generelt kan man si at bakgrunnen for de geografiske forskjellene i veksten i kommunale gebyrer både er å finne i ulike kostnadsforhold, men også i ulike strategier for prissetting av slike tjenester. Prisforskjeller kan også forklares i kvalitetsforskjeller på tjenestene. Som nevnt inngår kommunale gebyrer fra 2000 i KPI med egne representantvarer.

4.2.2 Andre kommunale og offentlige tjenester

Konsumgruppen ”Sosiale omsorgstjenester” omfatter representantvarene ”skolefritidsordningen”, ”barnehagetakster”, ”lønn til husmorvikar” og ”lønn til hjemmehjelp”. Samlet hadde ”Sosiale omsorgstjenester” i 2002 en vekt på om lag 1,3 prosent i konsumprisindeksen.

Tabell 4.8 viser utviklingen i barnehagesatser i perioden januar 1997 til januar 2003.

Tabell 4.8 viser at både kommunale og private barnehagesatser har økt prosentvis mer enn konsumprisindeksen fra januar 1997 til januar 2001. Fra 1. juli 2001 ble statstilskuddet til drift av barnehagene økt. Dette førte til at foreldrebetalingene i kommunale barnehager ble redusert. I de private barnehagene ble imidlertid betalingen høyere i januar 2002 enn i januar 2001 og den prosentvise økningen ble høyere enn økningen i konsumprisindeksen. Foreldrebetalingen i kommunale barnehager gikk ytterligere ned fra januar 2002 til januar 2003 mens den økte i private barnehager.

Tabell 4.9 viser prisutviklingen for utvalgte konsumgrupper og representantvarer som inngår i konsumprisindeksen. Under konsumgruppen “helsepleie” finner vi bl.a. tannlegehjelp og legehjelp utenom institusjon. Dette er i hovedsak private tjenester, men har i større eller mindre grad tilskudd fra det offentlige. Dessuten drives det i noen grad lege- og tannlegetjeneste på kommunal basis. Når det gjelder den kommunale tannhelsetjenesten er denne i stor grad rettet mot spesielle grupper (bl.a. skolebarn) og egenandeler er lite utbredt. I den grad kommunale innsparinger skjer gjennom reduksjon av tilbudet, påvirkes ikke prisnivået. For legetjenester, ved f. eks. kommunale legesentre eller poliklinikker på sykehus, følges avtalte satser. Kommuner og helseforetakene yter tilskudd til private leger etter bestemte regler og satser fastsatt i avtaler. I konsumprisindeksen registreres bare de fastsatte egenandelssatsene. Offentlige sykehjem er ikke å betrakte som husholdninger i forbindelse med forbruksundersøkelsene. De økonomiske transaksjonene mellom pasienter på sykehjem og det offentlige er derfor ikke med i forbruksundersøkelsen og er dermed ikke med i konsumprisindeksen.

Kinodrift inngår også i det kommunale tjenestetilbudet. I tillegg til de kommunale tjenestene inngår noen tjenester i konsumprisindeksen som blir levert av offentlig eide selskaper. Dette gjelder blant annet portotakstene, TV-lisensen og NSBs takster.

Prisene på de øvrige utvalgte offentlige tjenestene i tabell 4.9 steg i perioden 1999 til 2001 prosentvis mer enn konsumprisindeksen. Særlig sterkt økte prisene på posttjenester, bl.a. på grunn av utvidelsen av merverdiavgiftsgrunnlaget fra 1. juli 2001 til også å omfatte tjenester på dette området. Men også i deler av transportsektoren har prisene steget klart relativt mer enn konsumprisindeksen. Prisene på gruppen ”sosiale omsorgstjenester” gikk imidlertid ned med 1,9 prosent fra 2001 til 2002. På de øvrige tjenestene var prisstigningen sterkere enn konsumprisindeksen fra 2001 til 2002.