6 Økonomiske utsikter

6.1 Internasjonal økonomi

• Den forventede oppgangen i internasjonal økonomi inntraff ikke i fjor. Veksten i OECD-området var 1,8 prosent fra året før, betydelig lavere enn den langsiktige trendveksten. I 2002 var veksten spesielt svak i Europa og Japan, etter svak vekst i USA året før. Veksten i verdenshandelen var i fjor 2,9 prosent, etter om lag nullvekst året før. Den økonomiske veksten internasjonalt ventes å ta seg noe opp i andre halvår i år og inn i 2004.

• Selv om risikoen for et økonomisk tilbakeslag har avtatt de siste månedene, er det fortsatt betydelig usikkerhet knyttet til utviklingen internasjonalt. Amerikansk økonomi er preget av store ubalanser som ble bygget opp under den sterke oppgangskonjunkturen på 1990-tallet. Underskuddet på driftsbalansen, som de tre siste årene har tilsvart om lag 4 prosent av BNP, har økt ytterligere den siste tiden. Den store usikkerheten har bidratt til en betydelig svekkelse av amerikanske dollar det siste året. Veksten i euroområdet har vært relativt svak, samtidig som Stabilitetspakten begrenser mulighetene for ekspansiv finanspolitikk. I tillegg har euroen styrket seg betydelig det siste året.

• Arbeidsledigheten i den industrialiserte verden har steget siden sommeren 2001. Veksten i arbeidsledigheten har vært sterkest i Tyskland og USA, men også i Frankrike, Norden og Storbritannia øker ledigheten. Inflasjonen, målt ved tolvmånedersveksten i konsumprisene, har falt svakt det siste året hos et gjennomsnitt av Norges handelspartnere.

Veksten i amerikansk økonomi ble 2,4 prosent i fjor, etter vekst på 0,3 prosent i 2001. Privat konsum viste en relativt sprek vekst gjennom 2002, bl.a. som følge av pengepolitiske stimulanser. Skattelettelser har antagelig også bidratt til å holde forbruket oppe. Bedriftenes investeringer har derimot falt i over to år. Herunder ligger bl.a. en kraftig reduksjon i lagrene, men også investeringene i produksjonsmidler har falt. De siste nasjonalregnskapstallene viser at den økonomiske veksten ikke tok seg vesentlig opp i 1. kvartal i år, etter en relativt svak utvikling mot slutten av fjoråret. Så langt i 2. kvartal har imidlertid stemningsbarometre for både husholdnings- og bedriftssektoren steget noe, noe som kan trekke i retning av en viss økning i den økonomiske veksten i andre halvår i år. Særlig er det grunn til å tro at bedriftsinvesteringene, som over lengre tid har vist en svak utvikling, vil kunne bidra til å trekke opp veksten.

Arbeidsledigheten i USA har ligget mellom 5¾ og 6 prosent det siste året. I april i år var ledigheten 6,0 prosent. Dette nivået på arbeidsledigheten er lavere enn hva den var i de tre siste nedgangskonjunkturene, og den ventes å holde seg på 6 prosent i 2003, for å falle noe i 2004. Kjerneinflasjonen, som ekskluderer prisutviklingen på mat- og energivarer, falt fra 2,7 prosent i 2001 til 1,9 prosent i fjor. Nedgangen har fortsatt i år, og i april var tolvmånedersveksten nede i 1,5 prosent. Konsumprisveksten ventes å være relativt lav også de nærmeste årene.

Etter en rekke kutt gjennom 2001, ble renten kuttet en gang i fjor, til 1,25 prosent. Dette er styringsrentens laveste nivå siden tidlig på 1960-tallet. Også lange renter har trukket ned, og renten på 30-årige amerikanske statsobligasjoner er nå knapt 4½, også det er et lavt nivå historisk sett. Husholdningene ser ut til å ha benyttet de lave styringsrentene til å refinansiere boliglånene sine i stor stil. Bilprodusentene har også kjent sin besøkelsestid, og har i flere omganger gitt rentefrie lån til bilkjøp, noe som har fått en klar positiv virkning på bilsalget.

Finanspolitikken var også kraftig ekspansiv i fjor, med store skattelettelser til husholdningene. Det er enighet i Kongressen om ytterligere skattelettelser som er anslått å ha en stimulansvirkning tilsvarende 1,5 prosent av BNP i regnskapsåret 2004. Mesteparten av effekten i år kommer fra framskynding av skattelettelser som Kongressen vedtok i fjor.

En svak yen bidro til økt eksport fra Japan i første halvår i fjor. Samtidig utviklet industriproduksjonen seg positivt, også som følge av et lavt nivå på lagrene. I andre halvår styrket yenen seg, og det buttet imot for japanske økonomi. BNP-veksten var i fjor kun 0,3 prosent. Manglende politisk evne og vilje til å rydde skikkelig opp i bankvesenet trekkes av mange fram som en hovedforklaring på den svake økonomiske veksten i Japan det siste tiåret. Arbeidsledigheten steg til 5,4 prosent i fjor, opp fra 5,0 prosent året før. Ledigheten ventes å stabilisere seg på i underkant av 6 prosent i tiden fremover.

I euroområdet var det en meget svak økonomisk utvikling i fjor. BNP-veksten var kun på 0,9 prosent, mot 1,5 prosent i 2001. Avmatningen har vært bred, og de aller fleste eurolandene opplevde svakere vekst i 2002 enn hva de gjorde året før. Økt nettoeksport bidro med 0,5 prosentpoeng av BNP-veksten i fjor, mens den innenlandske etterspørselen viste nullvekst. Fallende investeringer ble på makronivå oppveid av en svak vekst i det private konsumet og en noe sterkere vekst i det offentlige konsumet. Som året før bidro Tyskland, med en BNP-vekst på 0,2 prosent til å trekke den økonomiske veksten i euroområdet ned. Innenlandsk etterspørsel i Tyskland var meget svak i fjor. Spesielt svak var investeringene i fast kapital, som falt med nær 7 prosent fra året før. Tysk nettoeksport bidro til å trekke opp BNP-veksten med 1,6 prosentpoeng. Spesielt har eksporten til Storbritannia og til tidligere øst-europeiske stater steget. Finland, Hellas, Irland og Spania bidro til å trekke BNP-veksten for euroområdet opp. Også i 1. kvartal i år var veksten i euroområdet svak.

Arbeidsledigheten i euroområdet økte gjennom 2002, og var i mars i år 8,7 prosent av arbeidsstyrken (sesongjustert). Ledigheten økte i alle de store eurolandene med unntak av Italia. Ledighetsnivået er fortsatt nokså ulikt landene imellom, med Nederland (2,5 prosent) og Spania (11 prosent) som to ytterpunkter. I lys av den svake økonomiske veksten i euroområdet de to siste årene, virker det sannsynlig at arbeidsledigheten vil øke videre det neste året.

Inflasjonen, målt ved tolvmånedersveksten i den harmoniserte konsumprisindeksen, var 2,4 prosent i fjor, mot 2,5 prosent i 2001. I Italia og Frankrike steg konsumprisveksten noe fra 2001 til 2002, mens den for de fleste andre landene falt svakt. Land med lavt prisnivå, som Portugal og Hellas, eller liten arbeidsledighet som Nederland og Irland, ser ut til å ha høyest inflasjon blant landene i euroområdet. Så langt i år har konsumprisveksten holdt seg i overkant av 2 prosent, men det ventes at prisveksten skal avta utover året. Særlig ventes det lav prisvekst i Tyskland, der mange kommentatorer frykter deflasjon. Sterkere euro kan bidra til å trekke inflasjonen ned.

Den europeiske sentralbanken (ECB) senket renten med 0,25 prosentpoeng i mars og ytterligere 0,5 prosentpoeng i juni i år, etter satt ned renten med 0,5 prosentpoeng i desember i fjor. Styringsrenten i euroområdet er nå 2 prosent.

Et av kravene som vekst- og stabilitetspakten stiller til land som ønsker medlemskap i ØMU, er at underskuddet på offentlige budsjetter ikke skal overskride 3 prosent av BNP. Dette kravet gjelder også etter at land er blitt medlemmer. De svake konjunkturene og stigende arbeidsløshet har bidratt til at flere land, blant dem Tyskland, overskred 3-prosent-grensen i fjor, og flere vil også gjøre det i år. Kravet har måtte tåle sterk kritikk, blant annet fra EU-kommisjonens president, og det ble mot slutten av fjoråret gjenstand for en viss revidering. Likevel innebærer reglene at mange av eurolandene ikke kan ventes å drive særlig ekspansiv finanspolitikk de nærmeste par årene. Det ventes at 2003 blir et nytt år med svak vekst i euroområdet.

Det er fortsatt betydelig usikkerhet knyttet til utviklingen i internasjonal økonomi. Dette er særlig knyttet til de store og økende underskuddene på driftsbalansen og i statsfinansene i USA. Dersom disse underskuddene reduseres, vil det innebære svakere vekstimpulser mot andre deler av verdensøkonomien. Det siste året har den amerikanske dollaren svekket seg markert. En fortsatt svekkelse vil kunne bidra til å redusere underskuddet på driftsbalansen i USA, men vil samtidig føre til lavere import fra Europa og Asia.

BNP-veksten i Norden var 1,5 prosent i fjor, etter en vekst på 1,1 prosent i 2001. Veksten i fjor ser ut til å ha vært eksportdrevet. For Finland og Sveriges del økte eksporten av elektronikk betydelig. I både Danmark og Sverige bidro skattelettelser i fjor til å øke den disponible realinntekten, men alle landene har fremdeles overskudd på offentlige budsjetter. Den svenske Riksbanken senket reporenten til 3,50 prosent i mars i år. Den underliggende inflasjonen i Sverige falt gjennom 2002, og lå mot slutten av fjoråret på linje med inflasjonsmålet på 2 prosent. Prisveksten tok seg noe opp gjennom vinteren i år som følge av høyere energipriser.

Veksten i den industrialiserte verden har vært svært lav i to år på rad. I mange store utviklingsland har imidlertid den økonomiske veksten vært god også de siste årene. Den økonomiske veksten i Kina anslås av IMF til 8,0 prosent for 2002, mot 7,3 prosent året før. Veksten i India anslås å ha tatt seg opp mot 5,0 prosent i 2002.

Høy økonomisk vekst fram til 2000 bidro til at arbeidsledigheten for gjennomsnittet av våre viktigste handelspartnere ble redusert til 5,7 prosent i 2001. Etter dette økte imidlertid ledigheten i flere land, spesielt i USA. Det har også vært en markert økning i ledigheten i euroområdet siden i fjor sommer, og i november var ledigheten her 8,4 prosent. I Tyskland er arbeidsledigheten nå godt over 10 prosent, og økende.

Fra 1996 til 1999 var konsumprisveksten hos Norges viktigste handelspartnere svært lav. I 2000 og første halvår 2001 økte imidlertid prisstigningen, blant annet som følge av økte energipriser. Gjennom andre halvår 2001 falt prisveksten noe igjen. For gjennomsnittet av våre viktigste handelspartnere var veksten i konsumprisene i fjor 2,0 prosent. En nærmere omtale av konsumprisveksten hos Norges handelspartnere er gitt i kapittel 5.1.3 og i vedlegg 6.

Situasjonen på valutamarkedene var relativt stabil i 2001. I fjor svekket amerikanske dollar seg betydelig mot euro, etter flere års appresiering. Svekkelsen i forhold til euro har fortsatt jevnt og trutt, og en euro kostet i midten av juni 1,18, mot 1,05 ved inngangen til året og 0,89 ved inngangen til 2002. Dollaren svekket seg fra 130 til 118 i forhold til japanske yen i fjor, men har vært relativt stabil i år. Generell mistillit til regnskapene til amerikanske selskaper, bl.a. i lys av en rekke spektakulære konkurser, kan bidra til å forklare dollarsvekkelsen. Videre har den amerikanske driftsbalansen vist store underskudd i flere år. Endelig har kjøpekraftssammenligninger tidligere antydet at dollaren var overvurdert.

Svenske kroner holdt seg svært stabile i forhold til euro i løpet av 2002 og første halvdel av 2003, etter en svekkelse i 2001. I Sverige blir det arrangert folkeavstemning om landet skal tiltre ØMU den 14. september i år. Dersom det blir et ja-flertall i avstemningen kan det likevel gå et par år før Sverige blir medlem.

Britiske pund svekket seg i fjor om lag i takt med dollar, men i noe svakere grad.

De viktigste aksjemarkedene i verden falt i fjor for tredje år på rad. En rekke finansskandaler, bl.a. i Enron og WorldCom, bidro sterkt til å trekke ned de amerikanske aksjekursene gjennom 2002. Flere av hendelsene oppfattes av mange investorer og analytikere som utslag av strukturelle problemer ved det amerikanske aksjemarkedet og regnskaps- og børslovgivningen. I tillegg har amerikanske medier den siste tiden rettet stor og kritisk oppmerksomhet mot avlønningene til toppsjefene i flere av disse selskapene. Disse forholdene har antagelig bidratt til å redusere tilliten til det amerikanske aksjemarkedet. I tillegg var det amerikanske aksjemarkedet, målt ved gjennomsnittlig inntjening de siste årene, svært høyt priset sommeren 2000. Mye av kursfallet siden da kan dermed forklares med at vi har en tilbakevending mot normaltilstanden, selv om det målt slik fortsatt er høyt priset. Aksjekursene fortsatte å falle gjennom første kvartal i år, men har den siste tiden tatt seg opp, bl.a. fordi krigen i Irak er avsluttet. Aksjemarkedene utenfor USA viser generelt en meget stor samvariasjon med det amerikanske markedet.

Rentene internasjonalt er generelt sett lave, noe som gjenspeiler de svake vekstutsiktene. Mens det er begrenset rom for videre fall i de korte rentene i USA og Japan, er situasjonen noe annerledes i euroområdet. Både IMF og OECD har anbefalt den europeiske sentralbanken å redusere sine renter.

6.2 Norsk økonomi

• Aktivitetsveksten i fastlandsøkonomien har avtatt gradvis gjennom de fem siste årene, og sesongjusterte tall indikerer at BNP i Fastlands-Norge nå har falt to kvartaler på rad. På årsbasis økte BNP i Fastlands-Norge med 1,3 prosent fra 2001 til 2002, mot 1,7 prosent året før. Sysselsettingen målt i personer gikk litt opp fra 2001 til 2002, men ikke nok til å forhindre en økning i arbeidsledigheten. Summen av antall registrete helt arbeidsledige og personer på tiltak økte med om lag 12 000 personer fra 2001 til 2002, til et årsgjennomsnitt på 84 500 personer. Justert for normale sesongvariasjoner ble 100 000-grensen brutt i mars, og i mai 2003 var dette ledighetstallet kommet opp i 107 400 personer. Økningen i arbeidsledighet fra 2001 til 2002 var spesielt stor for grupper hvor ledigheten tidligere har vært relativt lav. Antall utførte timeverk gikk noe ned fra 2001 til 2002, noe som blant annet har sammenheng med økt ferie. Både i husholdningene og i offentlig forvaltning økte forbruket noe mer i 2002 enn året før. Investeringene i fast realkapital ble derimot redusert med 3,6 prosent fra 2001 til 2002, om lag som året før. Svak utvikling i norske eksportmarkeder sammen med en kraftig styrking av norske kroner bidro til at eksporten av tradisjonelle varer økte forholdsvis beskjedent i fjor. Målt i norske kroner falt oljeprisen, men nivået er fortsatt høyt. Overskudd på driftsbalansen overfor utlandet ble dermed meget høyt også i 2002, om enn litt lavere enn i de to foregående årene.

• Prognosene fra Finansdepartementet, Norges Bank og Statistisk sentralbyrå peker i retning av at veksten i fastlandsøkonomien også i 2003 kommer til å bli forholdsvis lav og at ledigheten vil øke. Høye strømpriser har bidratt til en svak utvikling i husholdningenes forbruk i begynnelsen av året, men reduserte renter kan bidra til å stimulere etterspørselen. Svekket kostnadsmessig konkurranseevne, vil bidra til en svak utviklingen i tradisjonell vareeksport - selv om etterspørselen i de norske eksportmarkeder tar seg opp. Det ventes at investeringene i utvinning og rørtransport vil øke i år, mens investeringen i Fastlands-Norge trolig reduseres noe.

Aktivitetsveksten i fastlandsøkonomien har falt gradvis gjennom de fem siste årene og sesongjusterte tall indikerer at BNP i Fastlands-Norge nå har falt to kvartaler på rad. På årsbasis økte BNP i Fastlands-Norge med 1,3 prosent fra 2001 til 2002, mot 1,7 prosent året før. En svak utvikling i både petroleumsproduksjon og utenrikssjøfart bidro til at veksten i BNP i alt var 0,3 prosentpoeng lavere enn i Fastlands-Norge i 2002.

Forbruket i husholdningene økte klart mer i 2002 enn i 2001. Veksten i disponibel realinntekt var svært høy - den høyeste på mer enn 20 år. Høy rente, fall i aksjekurser og økende arbeidsledighet bidro til at en betydelig del av inntektsøkningen gikk til økt sparing. De svært høye elektrisitetsprisene i vinter, bidro til at husholdningenes forbruk falt litt fra 4. kvartal i fjor til 1. kvartal i år. Veksten i forbruket i offentlig forvaltning var i fjor noe lavere enn for husholdningene, men noe høyere enn i 2001.

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Investeringenei fast kapital har falt i hvert år etter 1998. Investeringsnedgangen var ifølge de foreløpige nasjonalregnskapstallene 3,6 prosent i 2002 mot 4,2 prosent i 2001. Utviklingen av de samlede investeringene har imidlertid i de senere årene i betydelig grad blitt påvirket av import og eksport (salg av brukt realkapital) av boreskip. Disse investeringene (i næringen "tjenester i tilknytning til utvinning") ser ut til å ha vært spesielt store i 2000 og 2002 og negative 2001. Trekkes investeringene i boreskip ut, falt de øvrige investeringene samlet sett med 2,4 prosent i 2001 og hele 6,0 prosent i 2002. Utviklingen er imidlertid svært forskjellig i de ulike sektorene. I likhet med i 2001 var det i fjor markert vekst i investeringene i industri og i kraftforsyning, men klart fall i foretningsmessig tjenesteyting. Boliginvesteringene og investeringene i post- og telekommunikasjon ble klart redusert i fjor, etter å ha økt året før. Investeringene i offentlig forvaltning holdt seg på 2001-nivået i 2002, etter en liten økning året før. Investeringene i utvinning og rørtransport har ofte vært kilden til store fluktuasjoner i de samlede investeringene. De to siste årene har ikke det vært tilfellet. Petroleumsinvesteringene falt litt i 2001, og noe mer i 2002. Sesongjusterte tall fra kvartalsvis nasjonalregnskap viser at de samlede investeringene i fast kapital endret seg lite fra 4. kvartal i fjor til 1. kvartal i år. I petroleumssektoren var det en viss økning, mens det var et markert fall i industriinvesteringene.

Eksporten av tradisjonelle varer har vokst meget beskjedent i de fem siste årene. I 1998-2000 skjedde dette til tross for sterk vekst i verdensøkonomien, slik at norske eksportører led et betydelig tap av markedsandeler. I 2001 og 2002 må imidlertid den moderate eksportveksten også ses på bakgrunn av den svake økonomiske utviklingen internasjonalt. Sesongjusterte tall fra kvartalsvis nasjonalregnskap viser en liten økning fra 4. kvartal i fjor til 1. kvartal i år, etter et klart fall gjennom fjoråret. Moderat vekst i innenlandsk etterspørsel, og spesielt investeringsnedgangen, bidro til at importvolumet i 2002 økte meget beskjedent. Det har imidlertid vært en klar tendens til økende import gjennom fjoråret og inn i årets 1. kvartal.

Antall sysselsatte økte i 2002 med 0,2 prosent eller knapt 6 000 personer. Gjennom året og inn i 2003 var det imidlertid nedgang. Antall utførte timeverk falt i fjor med 0,9 prosent, noe som blant annet henger sammen med ferieutvidelsen. I perioden 1993 til 1998 steg sysselsettingen i gjennomsnitt med 2,2 prosent eller nær 48 000 personer årlig, mens den gjennomsnittlige arbeidstiden falt med 0,5 prosent årlig. Ifølge arbeidskraftsundersøkelsen (AKU) ble arbeidsledighetsraten 1 halvert fra 1992 til 1998 og kom på årsbasis ned i 3,2 prosent. Som årsgjennomsnitt var arbeidsledigheten uforandret i 1999, men har deretter økt noe. Fra 2001 til 2002 var økningen 8 000 personer, slik at arbeidsledighetsraten kom opp i 3,9 prosent. Målt ved AKU har ledigheten økt gjennom det siste året, og gjennomsnittet i sesongjustert arbeidsledighetsrate for februar, mars og april var 4,2 prosent.

Justert for normale sesongvariasjoner nådde summen av registrert ledige ved arbeidskontorene og personer på tiltak en bunn på om lag 66 000 personer i mai 1999. Deretter har ledigheten gjennomgående økt, og gjennom de to siste årene har ledighetsøkningen akselerert. Sesongjustert passerte summen av registrert ledige og personer på tiltak 100 000-grensen i mars, og i mai 2003 var dette målet på ledighet 107 400 personer. Som årsgjennomsnitt var denne summen 84 500 personer i 2002.

Arbeidsstyrken defineres som summen av sysselsatte og personer i alderen 16-74 år som ønsker, men ikke har, arbeid. Utviklingen i arbeidsstyrken påvirkes av utviklingen i demografiske forhold, som endringer i befolkningens størrelse og sammensetning (inkludert innvandring), men også av det en kan betrakte som atferdsendringer (endringer i yrkesaktiviteten for ulike grupper). De demografiske forholdene er isolert sett beregnet å bidra til at arbeidsstyrken for tiden øker med noe over 10 000 personer årlig. Ifølge AKU økte arbeidsstyrken i fjor med 16 000 personer, som er om lag på linje med de tre foregående årene, som altså innebærer en beskjeden økning i yrkesaktivitet. Sesongjusterte tall viser at arbeidsstyrken falt fra 4. kvartal i fjor til 1. kvartal i år. Utviklingen i arbeidsstyrken har dermed bidratt til å dempe veksten i arbeidsledigheten.

Ifølge de registrerte arbeidsledighetstalleneøkte ledigheten i alle fylker fra 2001 til 2002. Den største økningen i ledighetsraten var i Oslo, Akershus, Buskerud, Telemark og Aust-Agder, mens økningen var minst i Hedemark, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane og i de fire nordligste fylkene. Utviklingen i ledighetsraten fra gjennomsnittet i 2002 og til mai i år er en fortsettelse av noen trender, men brudd med andre. Bortsett fra i Troms har ledigheten økt i alle fylker. I Hedmark og Nord-Trøndelag har økningen vært meget beskjeden. Økningen har vært størst i Oslo, Akershus og Møre og Romsdal. I mai i år var ledigheten lavest i Sogn og Fjordane, Akershus og Oppland, med 2,6-2,7 prosent. Den høyeste ledigheten var fremdeles i Finnmark med 5,6 prosent, men ledigheten i Oslo var kommet opp i 4,7 prosent, på en klar andreplass. Tre år tilbake var ledigheten i Oslo lavere enn landsgjennomsnittet.

Arbeidsledigheten økte fra 2001 til 2002 blant alle hovedyrkesgrupper, med unntak for primærnæringene. Ledigheten økte mest innenfor administrativt og humanistisk arbeid, i naturvitenskapelige yrker og innen undervisningsarbeid. For disse gruppene lå imidlertid ledighetsnivået som andel av arbeidsstyrken fremdeles klart under gjennomsnittet. Tall til og med mai i år viser at disse tendensene var i ferd med å snu, ved at det nå også var sterk økning i ledigheten innen bygge- og anleggsarbeid og industriarbeid, yrkesgrupper hvor ledigheten i utgangspunktet var størst. Ledigheten øker også innen alle utdanningskategorier. Økningen gjennom 2002 var størst i grupper med høyere utdannelse. Fra gjennomsnittet i 2002 til april i år var økningen imidlertid klart størst blant de med minst utdanning.

I vareproduserende næringer har sysselsettingen falt de fire siste årene, mens antall sysselsatte i private tjenesteytende sektorer og offentlig forvaltning har økt. Både nedgangen i de vareproduserende næringene og økningen i privat tjenesteyting og i offentlig forvaltning har imidlertid gjennomgående blitt redusert i de tre siste årene.

Driftsbalansen overfor utlandethar bedret seg kraftig i de senere årene. I 1998 var det et overskudd på en halv milliard kroner, men økte oljepriser bidro til at overskuddene de tre siste årene har vært mer enn 200 milliarder kroner. Gjennomsnittsprisen på Brent Blend økte fra 96 kroner per fat i 1998 til hele 252 kroner per fat i 2000. I fjor ble gjennomsnittsprisen 197 kroner per fat.

Fra og med statsbudsjettet for 2002, har finanspolitikken vært utformet i henhold til retningslinjene i den såkalte "handlingsregelen for finanspolitikken". Ifølge denne skal innretningen av finanspolitikken innebære en jevn og opprettholdbar innfasing av petroleumsinntektene, i tillegg til at den skal virke stabiliserende på økonomien. Innfasingen av petroleumsinntektene er konkretisert ved at det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet om lag skal tilsvare den forventete realavkastningen av Petroleumsfondet ved inngangen til budsjettåret, der den forventete realavkastningsraten er satt til 4 prosent. Petroleumsfondets størrelse ved inngangen til 2002 viste seg, blant annet på grunn av kronestyrkingen og nedgangen i aksjekursene på verdens børser, å være betydelig mindre enn forutsatt i Nasjonalbudsjettet for 2002. I tillegg viser de reviderte tallene for den strukturelle budsjettbalansen et noe større underskudd enn tidligere anslått. Dette bidro til at innfasingen av oljepenger i 2002 ble 14 milliarder større enn det som direkte følger av 4-prosentregelen. I revidert nasjonalbudsjett for 2003 antas det strukturelle budsjettunderskuddet å øke meget beskjedent i 2003, til 37,6 milliarder kroner, etter en økning året før som tilsvarte om lag 0,3 prosent av trend-BNP for Fastlands-Norge. Selv med noen beskjedne påplusninger ved behandlingen av revidert nasjonalbudsjett i Stortinget, kan endringene i innretningen av finanspolitikken dermed se ut til å være om lag konjunkturnøytral i 2003, etter å ha vært svakt ekspansiv i 2002.

I gjeldende forskrift for pengepolitikken heter det at pengepolitikken skal sikte mot stabilitet i den norske krones nasjonale og internasjonale verdi, herunder også bidra til stabile forventninger om valutakursutviklingen. Samtidig skal pengepolitikken understøtte finanspolitikken ved å bidra til å stabilisere utviklingen i produksjon og sysselsetting. Det operative målet for Norges Banks rentesetting skal være en vekst i konsumprisene over tid på om lag 2,5 prosent. Norges Bank skal i sin rentesetting se bort fra de direkte effektene på konsumprisene som skyldes endringer i skatter, avgifter og særskilte, midlertidige forstyrrelser.

Norges Bank satt styringsrenten opp med 0,5 prosentpoeng 3. juli 2002, etter å ha holdt den uforandret siden 13. desember 2001. Mot slutten av fjoråret endret Norges Banks vurderinger av inflasjonsutsiktene seg. Styringsrentene ble først satt ned med 0,5 prosentpoeng fra og med 12. desember. Deretter har de blitt justert ned med nye 0,5 prosentpoeng i hvert rentemøte, inntil i juni hvor styringsrentene ble satt ned med 1,0 prosentpoeng. På dette rentemøtet ble det signalisert at det ligger an til ytterligere rentereduksjoner. Foliorenten er dermed kommet ned i 4,0 prosent fra og med 26. juni. Gjennom første halvdel av 2002 var det en stigende tendens i pengemarkedsrenten og en topp ble nådd i august med vel 7,6 prosent for 3 måneders-renten. Det har deretter vært et til dels sterkt fall og 25. juni var denne renten kommet ned i 3,8 prosent. Utviklingen i styringsrenten og pengemarkedsrenten er vist i figur 7.1 i vedlegg 7 om kursutviklingen for norske kroner.

Norske kroner styrket seg kraftig gjennom nesten tre år og så vidt inn i 2003. Den 9. januar 2003 var den importveide kronekursen vel 19 prosent sterkere enn 25. mai 2000 hvor kroneverdien var på det laveste så langt på 2000-tallet. Deretter har imidlertid kronen svekket seg, og 24. juni var verdien redusert med 10,2 prosent fra 9. januar. På årsbasis styrket kronen seg med 8,5 prosent i 2002, og hvis kursene skulle holde seg på nivå med verdiene fra midt i juni vil svekkelsen i 2003 på årsbasis bli om lag 0,5 prosent.

Finansdepartementet, Norges Bank og Statistisk sentralbyrå (SSB) har alle publisert prognoser for utviklingen i norsk økonomi i 2003. De er nå meget samstemte, men med noen forskjeller.

Prognosene fra SSB er basert på at styringsrentene senkes med 1,5 prosentpoeng innen 3. kvartal og at pengemarkedsrentene i 2003 dermed i gjennomsnitt vil ligge på 4,6 prosent. Finansdepartementet har i sine analyser lagt til grunn en pengemarkedsrente på 5,1 prosent. Den refererte prognosen til Norges Bank er laget med utgangspunkt i markedsforventninger til utviklingen i renter og valutakurser (terminrenter og terminkurser). For pengemarkedsrentene innebærer dette en gjennomsnittsverdi på 4,5 prosent i 2003. SSB forutsetter at den importveide kroneverdien på årsbasis faller med 1,1 prosent, men Norges Banks forutsetninger innebærer en svekkelse på 0,5 prosent. Finansdepartementet baserte sine anslag på en svekkelse av kronen utover året slik at kroneverdien vektet med industriens konkurransevekter skulle svekkes med om lag 4 prosent på årsbasis.

Husholdningenes forbruk øker ifølge prognosene med rundt 3 prosent i 2003, med SSB høyest med 3,4 prosent og Finansdepartementet lavest med 2,9 prosent. Bak SSBs anslag ligger en tro på at rentenedgangen og det kraftige fallet i elektrisitetsprisene gjennom våren skal bidra til et markert oppsving i husholdningenes forbruk gjennom året. Konsumet i offentlig forvaltning ventes å øke med rundt 1,0 prosent i 2003.

Investeringene i utvinning og rørtransport har vist seg å være en størrelse det er vanskelig å anslå. Anslagene for i år er forholdsvis like, med en vekst rundt 15 prosent. Finansdepartementet og SSB venter at investeringene i Fastlands-Norge kimmer til å falle med om lag 3 prosent, slik at bruttoinvesteringene i fast kapital i alt kan øke med rundt 1 prosent. Norges Bank antar at investeringene i Fastlands-Norge kommer til å falle med 5 prosent.

Den økonomiske veksten hos våre handelspartnere er antatt å ta seg opp fra 2002 til 2003. SSBs prognoser er de minst pessimistiske når det gjelder utviklingen i tradisjonell vareeksport i 2003, med en 0-vekst. Finansdepartementet og Norges Bank antar derimot at den tradisjonelle vareeksporten skal falle med 2 prosent. Anslagene innebærer klart reduserte markedsandeler, ved at veksten i den norske eksporten blir mindre enn importveksten hos våre handelspartnere.

Moderat innenlandsk etterspørselsvekst og en meget svak eksportutvikling bidrar til en svak utvikling i aktivitetsnivået i Fastlands-Norge. I Norges Banks anslag vokser BNP Fastlands-Norge med 1 prosent, mens veksten anslås til bare 0,3 prosent av SSB og 0,7 prosent av Finansdepartementet. Betydelig tap av hjemmemarkedsandeler og dermed høy importvekst, er årsaken til at SSBs vekstanslag er det laveste til tross for at de har de høyeste anslagene for innenlandsk etterspørsel og eksport.

Petroleumsproduksjonen kommer trolig ikke til å endres mye fra i fjor til i år. BNP i alt ligger dermed an til å øke om lag på linje med BNP i Fastlands-Norge i 2003. I prognosene antar Finansdepartementet og SSB at oljeprisene målt i kroner vil gå ned fra 2002 til 2003 med om lag 5 prosent. Dette vil i så fall bidra til å redusere overskuddet på driftsbalansen, men det anslås likevel til å bli 150-200 milliarder kroner. SSB ligger lavest fordi deres importanslag er vesentlig høyere enn Finansdepartementets.

Anslagene knyttet til arbeidsmarkedet er svært samstemte. Det ventes en reduksjon i sysselsettingen på rundt 0,7 prosent. Ledigheten anslås å øke til 4,4-4,5 prosent. Alle de tre anslagsgiverne venter at lønnsveksten blir 4,5 prosent. Konsumprisveksten er anslått til 2,8 prosent av SSB og Finansdepartementet, mens Norges Banks siste anslag er 2¼ prosent.

6.3 Anslag på konsumprisutviklingen i 2003

Ifølge konsumprisindeksen (KPI) økte konsumprisene i gjennomsnitt med 1,3 prosent fra 2001 til 2002. På årsbasis var prisveksten lavest i første halvår. Høye strømpriser mot slutten av året bidro til å trekke tolvmånedersveksten i KPI opp til 2,8 prosent i desember. På årsbasis bidro de reelle avgiftsendringene isolert sett til å trekke ned prisveksten med 0,9 prosentpoeng i fjor, mens energiprisene bidro til å trekke ned den totale prisveksten med 0,1 prosentpoeng. Konsumprisindeksen justert for avgiftsendringer og utenom energivarer (KPI-JAE) økte dermed med 2,3 prosent fra 2001 til 2003.

Prisveksten har avtatt betydelig siden januar i år. I mai var tolvmånedersveksten i KPI 2,1 prosent. Det er i hovedsak fall i strømprisene som har bidratt til nedgangen i tolvmånedersveksten i KPI, men også veksten i KPI-JAE har avtatt. I mai var tolvmånedersveksten i KPI-JAE 1,2 prosent. Utviklingen i prisene på importerte konsumvarer har bidratt til denne nedgangen. Tolvmånedersveksten på importerte konsumvarer har vært negativ siden begynnelsen av 2002,og falt fra -2,5 prosent i januar til -3,9 prosent i mai i år. Klesprisene har falt særlig markert.

Utvalget har som tidligere år vurdert prisutviklingen for inneværende år. Slike anslag vil alltid være usikre. I vedlegg 1 gis en nærmere beskrivelse av forutsetninger og bakgrunn for anslagene.

Utvalget har også i denne rapporten gjennomført beregninger med den makroøkonomiske modellen Kvarts. I modellberegningene er det lagt til grunn forutsetninger om bl.a. utviklingen i kronekursen, importpriser, råoljepriser og elektrisitetspriser, samt tatt hensyn til effekter på prisutviklingen av avgiftsopplegget i Statsbudsjettet for 2003.

For avgiftene er Stortingets budsjettvedtak lagt til grunn. For 2003 er virkningene av avgiftsendringene små sammenlignet med de siste par årene. Bortfallet av flypassasjeravgiften fra 1. april i fjor og reduksjon av avgiftene på brennevin fra 1. januar i år anslås samlet å redusere prisveksten med i underkant av 0,1 prosentpoeng fra 2002 til 2003. Mengdeavgiftene ellers er økt med 2,2 prosent, tilsvarende Finansdepartementets anslag for veksten i KPI.

Elektrisitetsprisene har variert betydelig de siste årene. Normale sesongvariasjoner tilsier at elektrisitetsprisene tar seg opp i vintermånedene og faller om sommeren. Elektrisitetsprisene økte imidlertid langt sterkere enn normalt i løpet av høstmånedene 2002. De høye elektrisitetsprisene mot slutten av fjoråret har særlig sammenheng med små nedbørsmengder. Høy etterspørsel pga. kaldt vær i sentrale østlandsområder rundt julen og på nyåret i 2003 bidro også til prisveksten. Elektrisitetsprisene nådde en topp i januar, og har deretter falt med nesten 40 prosent fram til mai. Utvalgets anslag på elektrisitetsprisene til husholdningene er basert på at de realiserte prisene vil utvikle seg slik som kontraktene inngått i terminmarkedet indikerer. Det er da lagt til grunn et fortsatt fall i prisene fra 2. til 3. kvartal, mens de antas å øke noe i 4. kvartal. På årsbasis er veksten i elektrisitetsprisene anslått til 30 prosent for 2003, noe som tilsvarer en økning på knappe 19 øre/KWh.

Spotprisen på råolje (Brent Blend) var i gjennomsnitt om lag 25 USD eller 200 kroner per fat i 2002. Hittil i år har prisene i gjennomsnitt vært om lag 200 kroner. Utvalget har lagt til grunn at oljeprisen vil avta noe i løpet av andre halvår, og anslår en gjennomsnittlig oljepris på 190 kroner per fat i 2003. Det tilsvarer en prisnedgang på 5 prosent i forhold til gjennomsnittlig oljepris for 2002, målt i norske kroner. Dette prisfallet kan knyttes til lavere dollarkurs i 2003 enn i 2002. Endringer i oljeprisen slår ut i konsumprisene først og fremst gjennom bensinprisene, andre transportkostnader og prisen på fyringsolje.

Utvalget har som en teknisk forutsetning lagt til grunn at nivået for den importveide kronekursen ved slutten av 2003 når samme nivå som ved inngangen til 2002, noe som innebærer en svekkelse på 2 prosent på årsbasis fra 2002 til 2003. Forutsetningen om kronekursen bidrar til at utvalget anslår at importprisene på tradisjonelle varer øker med 3,2 prosent i år. For de mer konsumrelaterte varer anslås en økning på 0,3 prosent. Dette vil i sin tur føre til en viss økning i konsumprisene på den samme type varer, men sammenhengen mellom importpriser og konsumprisene på importerte konsumvarer er usikker.

Ifølge modellen er anslaget på konsumprisveksten fra 2002 til 2003 ganske robust overfor variasjoner i anslaget for lønnsveksten i år. Høyere lønn ett år vil imidlertid gi impulser til høyere konsumpriser også på lengre sikt. I beregningen er det anslått en gjennomsnittlig årslønnsvekst på 4,5 prosent i år.

I 1. kvartal var KPI hele 4,5 prosent høyere enn i samme periode i fjor. Anslaget for 2. kvartal og 3. kvartal er henholdsvis 2,3 prosent og 2,0 prosent. I 4. kvartal anslås veksten til 1,9 prosent. Forløpet gjennom året må i stor grad ses i sammenheng med utviklingen i elektrisitetsprisene. Kronekursen har svekket seg hittil i år, og det forutsettes som nevnt en gradvis depresiering gjennom andre halvår. Vi har imidlertid lagt bak oss en periode på to og et halvt år med vedvarende appresiering. Denne appresieringen har bidratt til en negativ importprisvekst de siste to årene, og negative prisimpulser til konsumentene i fjor og i første halvår i år. Det er usikkert hvor mye og hvor raskt endringer i valutakursen slår ut i importprisene, og sammenhengen mellom importpriser og konsumpriser er også svært vanskelig å anslå. Nå er det spesielt vanskelig fordi valutakursen etter å ha styrket seg markert gjennom to og et halvt år siden januar har svekket seg kraftig. Det er ventet at svekkelsen av kronekursen etter hvert vil bidra til å trekke prisveksten opp.

I tillegg til modellberegningene har utvalget hentet informasjon fra et materiale som er utarbeidet av Statistisk sentralbyrå, på oppdrag fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet, om forventede prisendringer i næringslivet og offentlige institusjoner fra mai til november 2003. Inklusive elektrisitetspriser indikerer undersøkelsen en lavere prisvekst enn modellberegningen.

Med bakgrunn i de beregningene og forutsetningene som er gjort, anslår utvalget en gjennomsnittlig økning i KPI på om lag 2¾ prosent fra 2002 til 2003. Elektrisitetsprisene trekker anslaget betydelig opp, mens avgiftsendringene trekker det litt ned. Anslaget er nedjustert med ¼ prosentpoeng siden forrige rapport. Underliggende prisvekst så langt i år har blitt lavere enn tidligere anslått, bl.a. fordi ettervirkningene av den sterke kronen i 2002 ser ut til å ha blitt undervurdert. I tillegg anslås lavere brukerpriser i barnehagene som følge av vedtakene i Revidert nasjonalbudsjett.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Beregningsutvalget.