6 Beskrivelse av et utvalg virksomheter

I dette kapitlet beskrives dagens statsforetak og særlovselskaper og et utvalg av statsaksjeselskaper og stiftelser. Det gis i tillegg en kort omtale av dagens forvaltningsbedrifter og av helseforetakene. Til slutt i kapitlet er det gitt en kort omtale av forslag til endret organisering av universiteter og høyskoler.

Det er lagt vekt på en generell beskrivelse av virksomhetene, rammer for statens eierskap, finansieringsform og styring av virksomhetene. Kilde for omsetningstallene er virksomhetenes årsrapporter for 2002.

6.1 Statsforetak

6.1.1 Statkraft SF

I 1991 ble energiloven endret og et fritt marked for handel med elektrisitet ble organisert. Et hovedtrekk i den nye energiloven var at elektrisitetssektoren ble inndelt i en konkurranse- (produksjon) og en monopoldel (overføringsnett). Forvaltningsbedriften Statkraft ble delt i en produksjonsdel, statsforetaket Statkraft SF, og en overføringsdel med ansvar for hovednettet, Statnett SF. For produksjon og salg av kraft skulle det nå være full konkurranse innenfor rammen av et konsesjonssystem. Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen, som var konsesjons- og tilsynsmyndighet på energisektoren, fikk et utvidet ansvar for energiøkonomisering, monopol- og markedskontroll. En viktig ny arbeidsoppgave var regulering av kraftoverføringsmonopolene.

6.1.1.1 Generelt om virksomheten og rammer for statens eierskap

I de første årene etter stiftelsen ble oppmerksomheten konsentrert om å endre organisasjonen fra forvaltningsorientering til markedsorientering. Investeringsomfanget ble kraftig redusert i denne perioden. I 1993 kjøpte Statkraft 100 prosent av aksjene i Finnmark Energiverk AS. I disse årene inngikk Statkraft langsiktige kraftutvekslingsavtaler med europeiske kraftselskaper. I 1996 innledet Statkraft en ekspansjonsfase for å styrke posisjonen i det norske og nordiske kraftmarkedet, blant annet gjennom kjøp av eierandeler i flere norske og nordiske energiselskaper.

Statkraft skal selv, og gjennom deltakelse i eller i samarbeid med andre selskaper, planlegge, prosjektere, oppføre og drive energianlegg, kjøpe og selge energi, samt drive virksomhet som står i naturlig sammenheng med dette.

Statkraft har blitt pålagt å inngå avtaler på myndighetsbestemte vilkår for å forsyne den kraftkrevende industrien og treforedlingsindustrien med energi. En del av selskapets produksjon er bundet til disse langsiktige industrikontraktene som løper frem til 2010. Det er Olje- og energidepartementet som er forvaltningsmyndighet for industrikontraktene, og som også håndterer de økonomiske virkningene av disse. I 1999 la Stortinget til grunn at det ikke var aktuelt å tildele nye industrikontrakter på myndighetsbestemte vilkår i fremtiden. 1

6.1.1.2 Finansiering

Statkrafts totale driftsinntekter var 10 049 millioner kroner i 2002. Statkrafts kjøp av eierandeler i andre kraftselskaper ble støttet av Stortinget i 1996, 1999 og 2003, ved at innskuddskapitalen, tilsvarende aksjekapitalen i et aksjeselskap, ble økt. I 1996 ble tre milliarder kroner av foretakets ansvarlige lån, gjort om til innskuddskapital for å øke Statkrafts finansielle handlefrihet i forbindelse med restruktureringen av kraftmarkedet i Norge og Nord-Europa. I 2003 ble egenkapitalen økt med 10 milliarder kroner. 2

Det er fastsatt avkastningskrav for virksomheten, og foretaket betaler utbytte til staten. For 2003 utgjorde utbyttet 90 prosent av resultatet etter skatt.

6.1.1.3 Eierstyring

Eierskapet av Statkraft ble overført fra Olje- og energidepartementet til Nærings- og handelsdepartementet 1. januar 2002. 3 Det avholdes foretaksmøte én gang i året. Det har vært avholdt en rekke ekstraordinære foretaksmøter gjennom årene. Disse har i hovedsak vært knyttet til industrikraftkontraktene.

6.1.1.4 Begrunnelse for valg av selskapsform

Bakgrunnen for selskapsorganisering av Statskraft var innføringen av et skille mellom produksjonsdelen eller den konkurranseutsatte delen, og overføringsdelingsdelen eller monopoldelen i forbindelse med endringene i energiloven. Intensjonen i energiloven var å utvikle kraftmarkedet.

Begrunnelse for organiseringen av Statskraft som statsforetak var å sikre forretningsmessig drift og bedriftsøkonomisk lønnsomhet, samtidig som sektorpolitiske mål ble ivaretatt, som for eksempel oppfølging av de myndighetsbestemte industrikontraktene.

Statkrafts organisering er under vurdering, og regjeringen tar sikte på å legge frem saken for Stortinget høsten 2003. 4

6.1.2 Statnett SF

Statnett ble som nevnt etablert i 1992 som en følge av omorganiseringen av forvaltningsbedriften Statkraft og delingen av virksomheten i en produksjonsdel og en overføringsdel. 5

6.1.2.1 Generelt om virksomheten og rammer for statens eierskap

Statnetts virksomhet og oppgaver er regulert i energilovens kapittel 5A med tilhørende forskrifter.

Statnett er systemansvarlig for det norske kraftsystemet og har det overordnede ansvaret for driftskoordineringen i sentral- og regionalnettet og kraftutveksling med utlandet. Det innebærer å sikre balanse mellom samlet produksjon og forbruk av kraft på kort og lang sikt. Det omfatter samordning av disposisjonene til alle aktørene i kraftmarkedet. Statnett skal derfor opptre på en ikke-diskriminerende måte, og være uavhengig i forhold til de ulike aktørene i kraftmarkedet.

Statnett overvåker utviklingen i kraftsystemet og er pålagt beredskaps- og rasjoneringsoppgaver. Statnett kan gi pålegg til dem som helt eller delvis eier eller driver nett, produksjon eller organisert markedsplass, samt omsettere og sluttbrukere i forbindelse med utøvelsen av systemansvaret.

Statnett er i tillegg en betydelig netteier og eier i dag over 80 prosent av sentralnettanleggene i Norge, herunder utenlandsforbindelsene. Som netteier har Statnett samme oppgaver, og er underlagt samme regulering som andre netteiere. Statnett har ansvaret for kraftsystemplanleggingen, herunder å vurdere utbyggings- og moderniseringsbehov, for sentralnettet.

Statnett har operatøransvaret for sentralnettordningen. Ordningen er et landsdekkende sammenhengende system for krafttransport. Statnett har ansvaret for tariffering, måling og avregning, samt å håndtere tap i sentralnettet.

Statnett er underlagt Norges vassdrags- og energidirektorats monopolkontroll.

Statnett er i all hovedsak et monopolselskap, og den konkurranseutsatte delen av virksomheten er organisert som datterselskaper. Statnett har et brukerråd som er et informasjons- og korrektivorgan til styret. Leder og nestleder i brukerrådet har møte- og talerett i styret.

Konsernet omfatter foruten morselskapet Statnett, de heleide datterselskapene Statnett Transport AS, Statnett SF og Statnett Forsikring AS. Morselskapet eier 50 prosent av Nord Pool ASA, 33,3 prosent av Nord Pool Consulting AS og 20 prosent av Nord Pool Spot AS. Både heleide datterselskaper og selskaper der Statnett eier 20 prosent eller mer, inngår i konsernregnskapet. Antallet ansatte i morselskapet var 523 ved utgangen av 2002.

6.1.2.2 Finansiering

Samlede driftsinntekter var 9 279 millioner kroner i 2002. Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen regulerer med hjemmel i forskrift Statnetts og andre nettselskapers inntekter, og inntektsrammen fastsettes for minimum fem år. Reguleringen skal både gi effektiv utvikling, utnyttelse og drift av egne nettanlegg, effektiv utøvelse av systemansvaret og grunnlag for vedlikehold av nettet. Nettselskapene fastsetter selv tariffene innenfor sitt leveringsområde.

Reguleringsregimet for Statnett er basert på et normalt avkastningskrav med regler for maksimal og minimal avkastning fastsatt av Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen. Krav til utbytte har vært 50 prosent av årsresultatet etter skatt. Staten har imidlertid fraveket dette og tatt opp til 90 prosent.

6.1.2.3 Eierstyring

Ordinært foretaksmøte avholdes én gang i året. Olje- og energidepartementet har utarbeidet retningslinjer for forvaltningen av eierinteressene i Statnett etter § 22 i økonomireglementet i staten.

Det er avholdt syv ekstraordinære foretaksmøter etter stiftelsen. Bestemmelsen i statsforetaksloven om å forelegge visse typer beslutninger for eier, har i liten grad vært brukt.

Det avholdes eiermøter eller kontaktmøter to ganger i året. Statsråden deltar vanligvis på ett av møtene. Disse møtene brukes ikke til å styre eller instruere, men til informasjonsutveksling, og det legges vekt på ryddighet i forholdet mellom partene. Møtene rapporteres som viktige for begge parter.

Både foretakets ledelse og Olje- og energidepartementet fremholder at det er positivt at eierfunksjonen og reguleringsfunksjonen ivaretas av samme departement for denne typen virksomhet. Det er mye kontakt med departementet, men det er primært i rollen som sektordepartement. Når kontakten skjer i rollen som eierdepartement, følger den visse rutiner. Blant annet skal styret være orientert.

6.1.2.4 Begrunnelse for valg av selskapsform

Ønsket om å kunne ivareta hensynet til forsyningssikkerhet og koordinering av kraftleveransene var viktig ved etableringen av foretaket i 1992. 6 Statnett er pålagt myndighets- og monopoloppgaver innenfor kraftsektoren. Systemansvaret, som er forankret i energiloven, er en viktig samfunnsoppgave og nødvendig for å oppnå et effektivt kraftmarked og for å ivareta vitale interesser vedrørende forsyningssikkerhet. Disse oppgavene skal utføres nøytralt i forhold til de ulike brukerne, og dette kontrolleres av Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen. Foretaket gis en inntektsramme som virksomheten skal drives innenfor. Virksomheten drives derfor innenfor et klart regulert marked. Dette legger sterkere bindinger på Statnett enn på andre selskaper i økonomisk forstand. Fullt statlig eierskap av Statnett gir et ekstra styringsredskap i tilfelle regulering av transmisjonsnettet i Norge er utilstrekkelig. I tillegg bidrar statlig eierskap av Statnett til at aktørene i kraftmarkedet oppfatter Statnett som en nøytral aktør, samt at det gir et signal om at systemansvaret har høy grad av viktighet for staten og samfunnet.

6.1.3 Enova SF

6.1.3.1 Generelt om virksomheten og rammer for statens eierskap

Enova ble stiftet i juni 2001 i Trondheim. Foretaket hører inn under Olje- og energidepartementet. Foretaket tok 1. januar 2002 over ansvaret for statens arbeid knyttet til energiøkonomisering og omlegging av energibruk og energiproduksjon, et arbeid som frem til denne dato hadde vært delt mellom Norges vassdrags- og energidirektorat og distribusjonsselskapene for elektrisitet. Målet med omorganiseringen har vært å legge til rette for en klarere ansvars- og rollefordeling i arbeidet knyttet til energiomlegging. Opprettelsen av Enova innebar en ny finansieringsmodell og omorganisering av arbeidet med omlegging av energibruk og energiproduksjon. 7

Enova er pålagt å forvalte Energifondets midler med hjemmel i energiloven og vedtekter for Energifondet. Rammen for bruken av midlene er nedfelt i vedtektene for fondet. Olje- og energidepartementet har inngått en fireårig avtale om forvaltningen av midler fra Energifondet der ulike energisparende hovedmål og konkrete resultatmål fremgår. Enovas formål er å fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon . Enova rapporterer på konkrete måltall for de enkelte områdene. I tillegg til forvaltningen av Energifondet, er Enova gjennom egne avtaler, pålagt å tildele midler til forskning og utvikling av ny miljøvennlig energiproduksjon og energisparing. Enova er også rådgiver for Olje- og energidepartementet og etter avtale representerer de Norge i ulike internasjonale fora.

Enova kan forvalte midler for andre oppdragsgivere når oppdraget ligger innenfor foretakets formål. Enova skal i sitt operative arbeid fremme konkurranse og benytte eksterne aktører der det er hensiktsmessig.

6.1.3.2 Finansiering

Enovas virksomhet er hjemlet i energiloven og finansieres gjennom Energifondet. Etter energiloven får fondet sine inntekter fra et påslag på nettariffen og fra tilskudd over statsbudsjettet. Størrelsen på påslaget på nettariffen (0,3 øre/kWh) og utformingen og gjennomføringen av ordningen er regulert i forskrifter. I 2002 utgjorde dette til sammen 435 millioner kroner. Enova har i dag 25 ansatte, og har et tak på maksimalt 30 ansatte.

6.1.3.3 Eierstyring og kontraktstyring

Enova styres gjennom eierstyring og kontraktstyring. Departementet har utformet retningslinjer for forvaltningen av eierinteressene i Enova. Eierstyringen skjer i det årlige foretaksmøtet og i kontaktmøter mellom departementet og Enovas styre og administrasjon. I henhold til den fireårige kontrakten om forvaltning av Energifondet, skal det avholdes to kontaktmøter mellom departementet og Enova, men i dag avholdes fire kontaktmøter i året. I tillegg har departementet inngått avtaler som er knyttet til enkeltoppdrag med Enova.

Foretakets ledelse legger stor vekt på betydningen av den rettslige og driftsmessige autonomien til foretaket. Det er lagt vekt på behovet for en ryddig styring gjennom mål og måltall, og behovet for en fleksibilitet med hensyn til hvordan målene skal oppnås. Hvordan målene skal oppnås og hvem midlene tildeles, bestemmer virksomheten. Enova har dermed en betydelig kontaktflate mot private aktører.

6.1.3.4 Begrunnelse for valg av selskapsform

Enova skal være et redskap for å nå energipolitiske og energiøkonomiserende mål. Enova finansieres ved avgiften innbetalt til Energifondet, og skal ikke generere egne inntekter. Begrunnelsen for oppretting av Enova var å samle virkemidlene for miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon i én organisasjon. Ansvaret for tilsvarende aktiviteter lå tidligere i Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen og hos nettselskapene. Ved valget av organisasjonsform ble det vektlagt at statsforetaksformen ville gi den ønskede friheten i lønns- og personalspørsmål. Den politiske styringen av Enovas virksomhet vil i hovedsak skje gjennom Olje- og energidepartementets rolle som oppdragsgiver.

6.1.4 Medinnova SF

6.1.4.1 Generelt om virksomheten og statens eierskap

Medinnova SF ble opprettet høsten 1986 for å koordinere samarbeidet mellom industri og forskning ved Rikshospitalet og for å bidra til at overskudd fra næringsvirksomhet kan kanaliseres tilbake til forskning. Grunnlaget for etableringen av Medinnova var et ønske om å få på plass ryddige rutiner rundt alle økonomiske forhold mellom industri og sykehus, herunder å sørge for at godtgjørelse for oppdragsforskning blir investert i ny forskningsaktivitet og å sikre at forskernes rettigheter til oppfinnelser blir ivaretatt. Medinnova skal drive forretningsmessig, men overskuddet skal i sin helhet tilføres forskningsmiljøene. Virksomheten ble omdannet til statsforetak i 1993.

Rikshospitalet med tilhørende institutter ved Det medisinske fakultet er Medinnovas primærkunde, men Medinnova yter i tillegg bistand til andre sykehus og forskningsmiljøer som ikke har et tilsvarende tilbud.

Av Medinnovas overskudd foretas det årlige tildelinger til Rikshospitalets forskningsmiljø i form av forskningsstøtte, forskerstillinger og idépris. Selskapets kapital skal for øvrig investeres i tiltak som direkte fremmer medisinsk forskning. Medinnova har organisert sin virksomhet i fire hovedområder: forskningssamarbeid, kliniske utprøvinger, innovasjon og næringsutvikling og InnoMed – et nasjonalt nettverk. Medinnova deltar i InnoMed sammen med SINTEF Unimed, Innovest og Norut Medisin og helse i et nasjonalt nettverkssamarbeid. InnoMed er finansiert av Helsedepartementet og Nærings- og handelsdepartementet og er en viktig satsning for å styrke kommersialiseringen av norske helseprodukter. Medinnova har ansvaret for InnoMed-aktivitetene i Helseregion Sør og Øst, og får dermed tilgang til mange miljøer med ideer og kompetanse.

6.1.4.2 Finansiering

Virksomhetens inntekter er hovedsakelig overskudd fra industriell utnyttelse av forskning. Samlede driftsinntekter for Medinnova var 79,5 millioner kroner i 2002.

6.1.4.3 Eierstyring

Det avholdes foretaksmøte én gang pr. år.

6.1.4.4 Begrunnelse for valg av selskapsform

Begrunnelsen for selskapsorganisering har vært den samfunnsmessige interessen for å bidra til medisinsk forskning, og å kanalisere midler fra forskningsbasert produksjon tilbake til forskning. Medinnova er besluttet omdannet til aksjeselskap eid av Rikshospitalet HF fra 2004. 8

6.1.5 Selskapet for industrivekst SF (SIVA SF)

SIVA ble etablert i 1968 etter lov om visse statsbedrifter mv. av 1965 og er administrativt underlagt Kommunal- og regionaldepartementet. Selskapets formål var å bygge og drive industrivekstanlegg. I 1993 ble SIVA omdannet til statsforetak. Ved omdanningen ble formålet endret til at SIVA skal være et nasjonalt foretak for økt verdiskapning og sysselsetting i distriktene.

Forvaltningen av statens eierinteresser i SIVA ble pr. 1. januar 2002 overført fra Kommunal- og regionaldepartementet til Nærings- og handelsdepartementet.

6.1.5.1 Generelt om virksomheten og rammer for statens eierskap

SIVA skal være et nasjonalt foretak for økt verdiskapning og sysselsetting i distriktene. SIVA arbeider for å utvikle sterke regionale og lokale verdiskapningsmiljøer i hele landet. Selskapet har utviklet et omfattende nettverk av innovasjonsselskaper som legger til rette for nyskaping. SIVA utnytter et stort nettverk av private og offentlige samarbeidspartnere og skal oppnå resultater gjennom felles innsats av arbeid og kapital.

SIVA forvalter eierandeler samt investeringer i tomter og bygg for utleie eller salg til ulike typer virksomheter eller næringer. De eier eller deltar for eksempel i flere nærings- og forskningsparker. SIVA deltar med minoritetsandeler i regionale eller bransjerettede investerings- og utviklingsselskaper for å bedre tilgangen til risikokapital, forretningsideer og nettverk. SIVA har anledning til å yte lån og tilskudd til forprosjekter, prosjektvurderinger, konsulenttjenester og ledelsesinnsats i arbeidet for å utvikle bedrifter i eksisterende eller fremtidige bygg eller anlegg.

I tillegg til oppgaver som nevnt over, kan foretaksmøtet pålegge SIVA andre sektorovergripende oppgaver.

SIVA er i dag et konsern som foruten morselskapet, som er organisert som et statsforetak, består av ca. 40 datterselskaper. I tillegg kommer ca. 65 tilknyttede og felleskontrollerte selskaper, samt ca. 20 andre nærstående selskaper. Konsernets virksomhet er inndelt i følgende områder: Eiendom, Innovasjon, Invest, Internasjonal, Energi/miljø og Bio. De to sistnevnte er under oppbygging. I tillegg kommer Kommunikasjon/utvikling, herunder næringshage og inkubatorutvikling. I dette området inngår også fellesfunksjoner for de øvrige aktivitetene.

6.1.5.2 Finansiering

Hovedinntektskildene for SIVA er leieinntekter og tilskuddsmidler fra Kommunal- og regionaldepartementet. Samlede driftsinntekter var 218,8 millioner kroner i 2002, hvorav 64 millioner kroner var tilskuddsmidler. Foretaket kan ikke ta opp lån i det private markedet, men er gitt adgang til låneopptak i statskassen, begrenset oppad til 970 millioner kroner. SIVAs datterselskaper har mulighet til opplåning i det private markedet. SIVA har et avkastningskrav på 6,5 prosent av innskuddskapitalen. Fokus på avkastning er blitt sterkere de siste årene.

6.1.5.3 Eierstyring

Forvaltningen av eierskapet ble overført fra Kommunal- og regionaldepartementet til Nærings- og handelsdepartementet i 2002. Det avholdes ordinært foretaksmøte én gang i året. Det har vært en rekke ekstraordinære foretaksmøter.

SIVAs ledelse opplever å ha stor frihetsgrad og eksterne evalueringer av virksomheten er viktige styringssignaler. Det legges stor vekt på den uformelle kontakten med departementet, og at den ikke har karakter av styring.

SIVA mottar tilsagnsbrev fra Kommunal- og regionaldepartementet med rapporteringskrav og -kalender. SIVA har også halvårlige møter med Kommunal- og regionaldepartementet knyttet til tilskuddsforvaltningen. SIVA oppgir at kontakten med Kommunal- og regionaldepartementet er tettere enn kontakten med eierdepartementet.

6.1.5.4 Begrunnelse for valg av selskapsform

Formålet med statens eierskap og valg av statsforetak som organisasjonsform for SIVA er å utøve en overordnet styring og kontroll med sikte på at selskapet bidrar effektivt til utvikling av norsk innovasjonsevne, samt effektiv oppnåelse av aktuelle distrikts- og regionalpolitiske mål. I tillegg stiller departementet krav om avkastning på investert kapital.

Nærings- og handelsdepartementet vil gjennomgå SIVAs virksomhet, herunder også selskapets økonomiske og finansielle situasjon, med sikte på en avklaring av SIVAs fremtidige rolle 9. I denne forbindelsen vil også en eventuell omdanning til statsaksjeselskap bli vurdert, slik det ble omtalt i St.meld. nr. 22 (2001–2002) Et mindre og bedre statlig eierskap.

6.1.6 Statskog SF

6.1.6.1 Generelt om virksomheten og rammer for statens eierskap

Direktoratet for statens skoger ble omorganisert til statsforetaket Statskog med virkning fra 1. januar 1993. Siktemålet med omorganiseringen var blant annet å legge til rette for en mer rasjonell utnyttelse av direktoratets næringsvirksomhet. 10 Foretaket har ansvaret for forvaltningen av statens grunn, i alt 1/3 av Norges landareal. Bare

5 000 km², eller 5 prosent, av dette er produktivt skogsareal der det utøves et næringsmessig skogbruk. Denne delen ivaretas i dag av et datterselskap under Statskog, Statskog-Borregaard Skogsdrift AS, som eies sammen med Borregaard Skoger AS (50 prosent). Hoveddelen er fjell- og utmarksarealer, vesentlig i de tre nordligste fylkene i landet og i de store statsalmenningene i Sør-Norge. Her er det lite aktuelt med større næringsvirksomhet. Statskog bidrar og tilrettelegger for en bærekraftig bruk av arealene. Deler av fjell- og utmarksarealene er statsalmenninger der lokale brukere også har visse rettigheter. Dette er regulert i fjelloven. 11 I Finnmarksloven 12 foreslås en overføring av forvaltningen av grunn- og naturressursene i Finnmark fylke fra Statskog til et nytt selvstendig organ.

Statskog har til formål gjennom deltakelse eller i samarbeid med andre å forvalte, drive og utvikle de statlige skogs- og fjelleiendommene med tilhørende ressurser og annen naturlig tilgrensende virksomhet. Ivaretakelsen av eiendommer og naturressurser på en miljømessig og bærekraftig måte, fremstår nå som den viktigste oppgaven. Det tas hensyn til friluftslivet og de lokale brukerrettighetene etter fjelloven. Ressursene skal utnyttes på en bærekraftig måte, og fornybare ressurser skal tas vare på og utvikles videre. Innenfor disse rammene skal eiendommene drives effektivt med sikte på å oppnå et tilfredsstillende økonomisk resultat.

Statskogkonsernet omfatter morselskapet Statskog, datterselskapene og tilknyttede selskaper. Morselskapet Statskog SF omfatter den linjestyrte delen av organisasjonen, herunder grunneierfunksjonen med tilhørende fire distrikter og 33 avdelinger. Statskog Kontraktservice, som håndterer festekontrakter med videre for hytter, hus og eiendom for Statskog samt Opplysningsvesenets fond, er ikke skilt ut som egne selskaper.

Terra Eiendomsutvikling AS (heleid datterselskap) driver eiendomsutvikling for Statskog, Opplysningsvesenets fond og private grunneiere. Statskog-Borregaard Skogsdrift AS (50 prosent) er et driftsselskap blant annet for Statskogs drivverdige arealer. Det tilknyttede selskapet Prevista AS (35 prosent) er et konsulentselskap innenfor ressurskartlegging i skog og utmark og BioVarme AS (20 prosent) er leverandør av biobrenselbasert fjernvarme.

Den vesentligste oppgaven for Statskog er å ivareta fjell- og skogsarealer som ikke kan drives som næringsvirksomhet på en naturvennlig og bærekraftig måte, og også slik at friluftsliv tilgodeses. Dette er pålagte oppgaver. Statskogs forretningsdrift er organisert i datterselskaper og består i hovedsak av skogsdrift og eiendomsforvaltning. Forvaltningsoppgavene består av offentligrettslig myndighetsutøvelse, jf. fjelloven, eiendoms- og almenningstilsyn, forvaltning av jakt- og fiske på statsgrunn med videre. Oppgavene er lovpålagte eller regulert i særskilt avtale mellom Landbruksdepartementet og Statskog. I tillegg har Statskog andre oppdragsgivere og har inngått avtaler med Kirke- og kulturdepartementet om forvaltning og drift av Opplysningsvesenets fonds eiendommer, med Direktoratet for naturforvaltning ved Statens naturoppsyn om oppsyn i Nord-Norge (fjelltjeneste) og med Forsvarsbygg om forvaltning av skog, vilt og fisk på Forsvarets eiendommer.

Lovpålagte oppgaver omfatter forvaltning av statsalmenninger etter statsalmenningsloven og av statsgrunn i Finnmark etter lov om umatrikulert grunn i Finnmark. Fjelloven hjemler forvaltning av bruksrett og administreres av fjellstyrene lokalt. Jordsalgsloven hjemler statens umatrikulerte grunn i Finnmark og ikke inntektsgivende grunneieroppgaver og behandling av saker for Utmarkskommisjonen etter utmarkskommisjonsloven.

6.1.6.2 Finansiering

Inntektskildene for Statskog er forretningsmessig aktivitet og tilskudd for finansiering av pålagte forvaltningsoppgaver gjennom lov og avtaleverk. Grunneieroppgaver omfatter utnyttelse av grunnen gjennom tomtefester, fallrettigheter, grus-/malmforekomster, utleie av hytter og salg av jakt- og fiskekort.

Grunneieroppgavene finansieres over Grunneierfondet etter fjellovens § 12.

Lovpålagte og avtalefestede forvaltnings- og myndighetsutøvende oppgaver for Landbruksdepartementet finansieres gjennom tilskudd, som skal dekke det dette koster.

Oppsyn i Nord-Norge samfinansieres med miljøvernmyndighetene.

Landbruksdepartementet har fastsatt avkastningskrav til virksomheten og Statskog betaler utbytte til staten.

Samlede driftsinntekter for Statskog var 184,9 millioner kroner i 2002, hvorav Landbruksdepartementets kjøp av tjenester utgjorde16,3 millioner kroner og andre offentlige tilskudd utgjorde 3,8 millioner kroner.

6.1.6.3 Eierstyring

Styringen skjer på bakgrunn av retningslinjer for forvaltningen av departementets eierinteresser i Statskog og årlige tildelingsbrev og avtaleverk. I tillegg til det årlige foretaksmøtet har det vært arrangert møter mellom Statskog og Landbruksdepartementet i forbindelse med endringer av Statskogs strategi. Det er også uformell kontakt mellom departementet og ledelsen i Statskog.

Kjøp av forvaltningsoppgaver styres gjennom de nevnte avtalene og toårlige styrings-/kontaktmøter.

6.1.6.4 Begrunnelse for valg av selskapsform

Hensikten med omorganiseringen til statsforetak i 1993 var å legge til rette for en mer rasjonell næringsvirksomhet. Statsforetaksformen ble valgt for å sikre at disse arealene, som også er av stor samfunnsmessig betydning, fortsatt skulle være statlige.

I dag er det antatt at bare en mindre del av skogen kan drives som næringsvirksomhet. Eierskapet er i dag begrunnet ut fra samfunnmessige hensyn om ivaretakelse av fjell- og utmarksarealer som er viktige, og som bør forvaltes på en naturvennlig og bærekraftig måte. Begrunnelsen for at staten bør eie skogs- og utmarksarealer er også å sikre en effektiv ressursutnyttelse til beste for samfunnet, tilrettelegge for allmennhetens behov for jakt-, fiske- og friluftstilbud med videre.

6.2 Særlovselskaper

Særlovselskapet SND vil fra 2004 inngå i en ny virkemiddelenhet sammen med Norges Eksportråd, Norges Turistråd og Statens veiledningskontor for oppfinnere.

6.2.1 AS Vinmonopolet

6.2.1.1 Generelt om virksomheten og rammer for statens eierskap

Selskapet skal omsette alkoholholdige varer og alkoholfrie festdrikker i den utstrekningen som selskapet får rett til og på den måten som til enhver tid bestemmes. 13

Formålsbestemmelsen angir den ytre rammen for selskapets virksomhet. Vinmonopolets nærmere oppgaver fremgår av lov av 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk med videre (alkoholloven), jf. § 3-1, første ledd som gir Vinmonopolet enerett til detaljsalg av brennevin, vin og sterkøl på grunnlag av kommunal bevilling. Selskapet er et sentralt virkemiddel til oppfyllelse av alkohollovens formål (§ 1-1):

”Reguleringen av innførsel og omsetning av alkoholholdig drikk etter denne lov har som formål å begrense i størst mulig utstrekning de samfunnsmessige og individuelle skader som alkoholbruk kan innebære. Som et ledd i dette sikter loven på å begrense forbruket av alkoholholdige drikkevarer.”

Vinmonopolet kan ikke inneha engros- eller tilvirkningsbevilling. Nærmere bestemmelser om Vinmonopolets organisering er angitt i vinmonopolloven av 1931.

Vinmonopolet ledes av et styre på ni medlemmer. Kongen utnevner seks av medlemmene, herunder leder og nestleder. Tre medlemmer velges av og blant de ansatte. Instruks for styret fastsettes av Kongen. Det avholdes ikke generalforsamling, men et årlig møte mellom statsråden, styreleder og direktøren i Vinmonopolet.

Vinmonopolet har en Kontrollkomité som velges av og blant de Stortingsoppnevnte medlemmene av bedriftsforsamlingen. Kontrollkomiteen skal føre tilsyn med Vinmonopolets virksomhet og instruks for Kontrollkomiteen fastsettes av bedriftsforsamlingen. Bedriftsforsamlingen består av 21 medlemmer, hvorav 2/3 velges av Stortinget og 1/3 av og blant de ansatte.

De særlige organisatoriske bestemmelsene for Vinmonopolet har sin bakgrunn i den spesielle virksomheten og de hensynene som skal tas i den forbindelsen, og de styringsmessige konsekvensene av dette.

AS Nordpolet er et datterselskap av Vinmonopolet lokalisert på Svalbard. Overskuddet skal tilbakeføres til velferdsformål i samsvar med gjeldende regler for alkoholordningen på Svalbard gitt med hjemmel i alkoholloven.

6.2.1.2 Finansiering

Vinmonopolets omsetning (ekslusive merverdiavgift) var 7 320 millioner kroner, hvorav 4 096 millioner kroner var alkoholavgifter. Vinmonopolet betaler både aksjeutbytte og en andel av overskuddet til staten. Statens andel av overskuddet fastsettes ved eget stortingsvedtak. Vinmonopolavgiften, som betales til staten i stedet for ordinær skatt, var for 2002 31,6 millioner kroner. Stortinget har fastsatt at 75 prosent av overskuddet etter vinmonopolavgift skal tilfalle staten. Dette utgjorde 29,9 millioner kroner i 2002. Statens overskuddsandel er i praksis statens aksjeutbytte i Vinmonopolet, da det ordinære aksjeutbyttet ikke kan overstige fem prosent av aksjekapitalen på 50 000 kroner, det vil si 2 500 kroner. 14

Etter vinmonopolloven § 14 skal Riksrevisjonen godkjenne Vinmonopolets regnskap.

6.2.1.3 Eierstyring

Sektor- og eierstyring av Vinmonopolet ligger til Sosialdepartementet. Selskapet følges opp i forhold til de sektorpolitiske oppgavene som følger av vinmonopolloven, alkoholloven, det årlige tildelingsbrevet og annen instruksjon, og i forhold til oppnådd årsresultat og utbytte.

Som nevnt avholdes det ikke generalforsamling i selskapsrettslig forstand, men et årlig møte mellom ministeren og styreleder og administrerende direktør i Vinmonopolet. Etter behov avholdes det kontaktmøter mellom departementet og administrasjonen, og det er tett kontakt i forbindelse med konkrete saker. Møtene gjør det mulig for sosialministeren å motta supplerende informasjon om selskapets virksomhet og å gi informasjon om saker av interesse for selskapet.

6.2.1.4 Begrunnelse for valg av selskapsform

AS-betegnelsen er historisk betinget. Vinmonopolet hadde fra opprettelsen i 1932 private eiere. Lov om aksjeselskap gjelder ikke for selskapet. I særloven for Vinmonopolet er reguleringene og styringsprinsippene for virksomheten nedfelt med utgangspunkt i virksomhetens formål og samfunnsmessige rolle.

Vinmonopolet er et viktig alkoholpolitisk, og dermed også et sosialpolitisk instrument. Det samfunnspolitiske formålet er dominerende for virksomheten. En reduksjon av statens eierandel i selskapet anses uforenlig med de overordnede alkoholpolitiske målsettingene. Spørsmålet om lovligheten av et detaljmonopol for alkoholomsetning ble prøvet for EF-domstolen i den såkalte Franzén-saken om Systembolaget i Sverige. Sverige vant denne saken. EF-domstolen la til grunn at det statlige handelsmonopolet er etablert for å forfølge et mål i allmennhetens interesse om å beskytte offentlig sunnhet mot alkoholens skadevirkninger.

6.2.2 Norsk Tipping AS

6.2.2.1 Generelt om virksomheten og rammer for statens eierskap

Norsk Tipping ble opprettet i 1946. Aksjene var da fordelt mellom staten, Norges Idrettsforbund og Norges Fotballforbund. Ved lov av 28. august 1992 nr. 103 om pengespill med videre, ble selskapet omdannet til et heleid statlig aksjeselskap. Det fremgår av pengespilloven § 1 at selskapets formål er å tilby pengespill ved idrettskonkurranser, tallspillet Lotto og andre pengespill som Kongen kan bestemme at loven skal gjelde for. Spilleselskapet skal etter loven være et heleid statlig aksjeselskap, jf. § 16. Lov om aksjeselskap gjelder likevel ikke for selskapet. Hensynet bak organisasjonsformen har delvis vært å regulere og kontrollere spill, og delvis å kanalisere inntektene til idretten og andre viktige samfunnsformål.

Kongen i statsråd kan pålegge selskapet oppdrag fra andre selskaper, foreninger eller institusjoner som med hjemmel i lov har tillatelse til å formidle spill eller veddemål eller drive lotteri.

Kongen i statsråd fastsetter vedtektene for selskapet og utnevner styret, herunder leder og nestleder, og gir instruks for styret. Styret skal sende regnskap og årsmelding til departementet for godkjenning. Riksrevisjonen reviderer selskapets regnskap.

Etablering av fond og regler for fondsavsetninger og forvaltning av disse bestemmes av Kongen. Selskapets overskudd skal etter § 10 fordeles med en halvdel til idrettsformål og en halvdel til kulturformål. Midlene til idrettsformål fordeles av Kongen. Av midlene til kulturformål fordeles 2/3 av Stortinget og 1/3 av Kongen.

Reglene for de enkelte spillene Norsk Tipping forvalter, fastsettes av departementet, som også fastsetter hvor stor andel av innsatsbeløpet som skal gå til gevinster, jf. §§ 10 og 11.

Lotteritilsynet fører tilsyn med at selskapets virksomhet foregår i samsvar med lov og spilleregler, herunder avgjøre hvilke kuponger og innsatser som er berettiget til premie.

Spilleselskapet tilbyr i dag; Tipping, Oddsen, Lotto, Viking Lotto, Flax-skrapelodd og Joker. Norsk Tipping er også operatør for det private tallspillet Extra, på vegne av stiftelsen Helse- og Rehabilitering. Alle spillene retter seg kun mot det norske markedet.

6.2.2.2 Finansiering

I 2002 var spillinntektene var 9 734 millioner kroner. Overskuddet til samfunnsnyttige formål var totalt 2 903 millioner kroner og ble fordelt med 1 050 millioner kroner til kulturformål og 1 050 millioner kroner til idrettsformål, 600 millioner kroner til forskning 15 og 203 millioner kroner til stiftelsen Helse og rehabilitering, som er overskuddet fra spillet Extra.

6.2.2.3 Eierstyring

Lov om aksjeselskaper gjelder ikke for virksomheten. Det avholdes ikke generalforsamling i selskapsrettslig forstand, men et årlig møte mellom statsråd, styreleder og administrerende direktør i Norsk Tipping. Utover dette avholdes møter både på politisk og administrativt nivå, men de fleste møtene er mellom administrasjonen i selskapet og departementet. Utover disse formelle møtene er det også kontakt etter behov.

6.2.2.4 Begrunnelse for valg av selskapsform

Restriksjoner mot pengespill har vært et prinsipp i norsk lovgivning, og det har vært bred politisk enighet om at adgangen til pengespill skal være positivt regulert og være hjemlet i lov. I Ot.prp. nr. 52 (1991–1992) om lov om pengespill med videre, angis det at

”moralske hensyn alltid har vært sentrale elementer for lovgivningen for spill og lotterier i Norge”.

Samtidig har de politiske myndighetene til alle tider erkjent at det vil være en viss interesse for pengespill i samfunnet. Kanalisering av spillelyst gjennom et offentlig selskap er blitt ansett som en hensiktsmessig organisering av pengespill, fordi det gir god offentlig kontroll og innsyn innenfor et fastsatt lovverk. I tillegg gjør offentlig eie at de betydelige inntektene som følger med pengespill kommer fellesskapet til gode i form av midler til idretts- og kulturformål. Frem til 1993 var Norsk Tipping eid i fellesskap av staten (40 prosent), Norges Idrettsforbund (40 prosent) og Norges Fotballforbund (20 prosent). Fra 1993 ble selskapet heleid av staten og selskapets virksomhet er særskilt regulert i pengespilloven.

6.2.3 Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND)

6.2.3.1 Generelt om virksomheten og rammer for statens eierskap

SND er organisert etter lov av 3. juli 1992 nr. 97 om Statens nærings- og distriktsutviklingsfond. Denne loven er i all hovedsak sammenfallende med statsforetaksloven. SND forvalter sektorpolitiske virkemidler, og gjennom loven, retningslinjer og de årlige tildelingsbrevene blir institusjonen pålagt mål av næringspolitisk, distriktspolitisk, fiskeripolitisk, landbrukspolitisk og miljøpolitisk art.

Etter loven har SND til formål å fremme en bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling både i distriktene og i landet for øvrig ved å:

• medvirke til utbygging, modernisering og omstilling av, samt produktutvikling og nyetablering i norsk næringsliv i hele landet

• fremme tiltak som vil gi varig og lønnsom sysselsetting i distrikter med særlige sysselsettingsvansker eller svakt utbygd næringsgrunnlag

Etter loven forvalter SND tilskudds-, låne- og garantiordninger og kan erverve aksjer eller andre selskapsandeler. SND kan også forvalte særskilte statlige støtteordninger som ytes av statskassen.

6.2.3.2 Finansiering

Virksomheten finansieres over statsbudsjettet gjennom tilskudd og lån i tillegg til egne inntekter. Samlede inntekter i 2002 var 188,7 millioner kroner. SND mottar tilskudd fra Nærings- og handelsdepartementet, og mottar også tilskudd knyttet til særskilte oppdrag fra Kommunal- og regionaldepartementet, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet og Miljøverndepartementet. Det departementet som yter lån eller tilskudd til fondet, kan fastsette nærmere regler om bruken av midlene, jf. § 8.

6.2.3.3 Eierstyring

Det avholdes foretaksmøte hvert år der næringsministeren, og representanter fra Nærings- og handelsdepartementet deltar, i tillegg til representanter fra Kommunal- og regionaldepartementet, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet og Miljøverndepartementet. Nærings- og handelsdepartementet har halvårlige møter med selskapet der departementet følger opp resultatoppnåelse i forhold til aktiviteter og tiltak i det årlige tildelingsbrevet. I tillegg er det kontakt med departementet etter behov. De andre departementene nevnt ovenfor har tilsvarende halvårlige møter med selskapet.

6.2.3.4 Begrunnelse for valg av selskapsform

SND er statens virkemiddel for utvikling av norsk næringsliv i hele landet og for fremme av lønnsom sysselsetting i distrikter med særlige sysselsettingsvansker eller svakt utbygd næringsgrunnlag. I etableringen av SND ble særlovsformen valgt fremfor statsforetaksformen fordi SND for det første skulle finansieres over statsbudsjettet, mens lov om statsforetak forutsatte også finansiering eksternt. For det andre ble det lagt vekt på behovet for å gå utover de rammene for låneopptak som gjaldt for statsforetak. 16

SNDs virksomhet og organisering er nærmere vurdert i gjennomgangen av det samlede virkemiddelapparatet mot næringslivet. Særlovselskapet SND vil fra 2004 inngå i en ny virkemiddelenhet sammen med Norges Eksportråd, Norges Turistråd og Statens veiledningskontor for oppfinnere. Det nye selskapet vil bli organisert etter en egen ny lov. Begrunnelsen for å videreføre særlovsorganisering er knyttet til de samfunnsmessige hensynene som skal ivaretas, og den finansielle tilknytningen til staten, ved at SND forvalter statlige garantier og tar opp lån i statskassen.

6.2.4 Statens investeringsfond for næringsvirksomhet i utviklingsland (NORFUND)

6.2.4.1 Generelt om virksomheten og rammer for statens eierskap

NORFUND ble etablert 1997 og er organisert etter lov om Statens investeringsfond for næringsvirksomhet i utviklingsland. 17 Etter loven skal NORFUND bidra med egenkapital og annen risikokapital, samt yte lån og stille garantier til utvikling av bærekraftig næringsvirksomhet i utviklingsland. Hensikten er å etablere levedyktig, lønnsom virksomhet som ellers ikke ville bli igangsatt som følge av høy risiko. 18 Ved særskilt satsing i de minst utviklede landene og i energisektoren skal NORFUND styrke sitt engasjement i de minst utviklede landene, samt bidra til utvikling av fornybar energi i utviklingsland.

NORFUNDs investeringer gjennomføres på kommersielle vilkår i form av direkte investeringer eller deltakelse i lokale investeringsfond. Direkte investeringer gjøres i samarbeid med norske, så vel som utenlandske bedrifter og multilaterale organisasjoner for å avlaste risiko og bidra til bærekraftige prosjekter. Investeringer foretas ofte i samarbeid med en lokal partner. Deltakelse i lokale investeringsfond tilfører kapital til fond som investerer i lokal næringsvirksomhet. Etablering av lokale investeringsfond øker tilfanget av risikokapital til mindre, lokale bedrifter og kan bidra til å bygge opp lokal finansiell og forretningsmessig kompetanse. Den særskilte satsingen av midler til de minst utviklede landene skal bidra til å styrke NORFUNDs muligheter til å øke sine investeringer i disse landene utover det som er mulig gjennom fondets ordinære virksomhet.

I lys av energisektorens betydning for næringsutvikling og økonomisk vekst er energi blitt etablert som eget satsingsområde. NORFUND har inngått et samarbeid med Statkraft, og det er etablert et eget selskap, Statkraft NORFUND Power Invest (eierstruktur 50/50), som skal foreta investeringer innenfor energisektoren i utviklingsland.

6.2.4.2 Finansiering

Fondets drift skal etter hvert finansieres av dets løpende kapitalinntekter og avkastning på investeringer. Fordi avkastning på investeringer ligger flere år frem i tid og for å bygge opp fondet til en viss størrelse, blir NORFUND foreløpig tilført ny kapital over statsbudsjettet. Fondet eies av staten, men staten hefter ikke for fondets forpliktelser.

Samlede driftsinntekter for NORFUND var 56 millioner kroner i 2002.

6.2.4.3 Eierstyring

Det avholdes generalforsamling hvert år.

6.2.4.4 Begrunnelse for valg av selskapsform

NORFUND forvalter økonomiske virkemidler for å oppnå samfunns- eller sektorpolitiske mål på bistandsområdet. Formålet er å etablere levedyktig, lønnsom virksomhet som ellers ikke ville bli igangsatt som følge av høy risiko.

6.2.5 Petoro AS

6.2.5.1 Generelt om virksomheten og rammer for statens eierskap

Petoro AS ble etablert i 2001. Selskapets formål er på vegne av staten, for statens regning og risiko, å ha ansvaret for å ivareta de forretningsmessige forholdene knyttet til statens direkte engasjement i petroleumsvirksomheten på norsk kontinentalsokkel og virksomhet i tilknytning til dette.

Det overordnede langsiktige målet for forvaltningen av SDØE-porteføljen er å oppnå høyest mulig avkastning til staten fra engasjementet på eller i tilknytning til norsk kontinentalsokkel. Selskapets hovedoppgaver er:

• ivaretakelse av statens deltakerandeler i de interessentskap der staten til enhver tid har slike

• overvåkning av Statoils avsetning av petroleum som produseres fra statens direkte deltakerandeler, i tråd med avsetningsinstruksen til Statoil

• føre regnskap for statens direkte deltakerandeler

Stortinget og regjeringen har tidligere klarlagt rammer for Petoros virksomhet og ekspansjonsmuligheter. Selskapet skal ikke utvikles til et nytt oljeselskap.

6.2.5.2 Finansiering

Petoro drives på grunnlag av bevilgninger fra staten. Selskapet vil ikke erverve inntekter fra SDØE-andelene. Det føres separat regnskap for driften av Petoro i henhold til reglene i regnskaps- og aksjelovgivningen. Det vil være et klart skille mellom økonomiske forhold knyttet til SDØE, inntekter og utgifter med videre, og Petoros drift og lønn til ansatte med videre. Samlet bevilgning til drift var 250 millioner kroner i 2002. SDØE-andelene forvaltes av selskapet for statens regning og risiko. Stortinget vedtar hvert år bevilgninger knyttet til SDØE. Utgifter og inntekter knyttet til SDØE-andelene vil som tidligere kanaliseres over statsbudsjettet. Det føres separat regnskap for SDØE både etter kontantprinsippet i henhold til bevilgningsreglementet og økonomireglementet, samt etter regnskapsprinsippet. Riksrevisjonen reviderer SDØE-regnskapet.

6.2.5.3 Eierstyring

Petoro drives som nevnt på grunnlag av bevilgninger fra staten og mottar hvert år tildelingsbrev fra Olje- og energidepartementet. I tildelingsbrevet inngår mål, oppgaver og forutsetninger. Målene i tildelingsbrevet ligger på et overordnet nivå. Petoro må også rapportere i henhold til kravene i økonomireglementet for staten.

Eierstyringen skjer gjennom generalforsamlingen. Det har vært avholdt flere ekstraordinære generalforsamlinger Flere av disse har vært knyttet til valg av nye styremedlemmer.

6.2.5.4 Begrunnelse for valg av selskapsform

Beslutningen om å introdusere flere eiere i Statoil innebar at forvalterordningen for statens direkte økonomiske engasjement (SDØE) på norsk kontinentalsokkel måtte endres. Myndighetene valgte å organisere virksomheten som et statsaksjeselskap. Begrunnelsen for dette var at det innebar en fortsettelse av den selskapsformen som hadde ligget til grunn for forvalterordningen for SDØE gjennom mer enn femten år, og at omgivelsene dermed fortsatt kunne forholde seg til en juridisk enhet som var velkjent for dem. Det ble videre vist til at statsaksjeselskapsformen gir grunnlag for å videreføre statens styring og kontroll med forvalterselskapet på samme måte som man hadde gjort overfor Statoil.

Statsforetak ble også vurdert som mulig tilknytningsform. I den sammenhengen vises det i Ot.prp. nr. 48 (2000–2001) 19 til at statsforetaksformen særlig er ment benyttet for ivaretakelse av offentlige interesser og politiske mål. Forvalterselskapets virksomhet vil imidlertid være av rent forretningsmessig art. I Odeltingsproposisjon vises det til at det vil kunne svekke forvalterselskapets forretningsmessige styrke dersom medkontrahenter får grunnlag for å anta at selskapet også skal ivareta sektorpolitiske formål. Det blir videre ansett at staten ville ha tilstrekkelig adgang til å ivareta politiske målsetninger og behov gjennom petroleumslovgivningen.

6.3 Statsaksjeselskaper med pålagte samfunnsoppgaver

De fleste statsselskapene er organisert som aksjeselskaper. Eierstyringen er for de fleste av selskapene basert på forretningsmessige prinsipper. Eierskapet forvaltes av Nærings- og handelsdepartementet. Flere av selskapene ivaretar viktige samfunnsoppgaver, pålagt ved lov eller hjemmel i lov.

Tabell 6.3 viser heleide statsaksjeselskaper pr. 31. desember 2002. Tabellen omfatter også selskaper der forvaltningsorgan forvalter eierskapet. Kilde er Riksrevisjonen Dokument nr. 3:2 (2003–2004) Riksrevisjonens kontroll med statsrådens (departementets) forvaltning av statens interesser i selskaper med videre. Oversikten omfatter kun statsaksjeselskaper der departementene forvalter eierskapet, til sammen 25 selskaper. Staten forvalter ved forvatningsorganer eller forvaltningsbedrifter eierskapet for ytterligere 11 statsaksjeselskaper. Flere av selskapene har også underliggende datterselskaper, men de omfattes ikke i denne tabellen.

Utvalget har i sin gjennomgang valgt ut følgende selskaper for en nærmere beskrivelse av rammene for statens eierskap, begrunnelser for valg av selskapsform og bruk av alternative styringsvirkemidler:

• Posten Norge AS

• NSB AS

• Avinor AS

• NRK AS

• Norsk Eiendomsinformasjon AS

6.3.1 Posten Norge AS

6.3.1.1 Generelt om virksomheten og rammer for statens eierskap

Postverket var på 1990-tallet en virksomhet med flere funksjoner. I 1992 ble Norges Postsparebank skilt ut fra Postverket. Banken ble i 1995 fusjonert med Postgiro (Postgiro hadde inntil da vært en del av Postverket). Den nye banken fikk navnet Postbanken. I 1996 ble eierskapet til Postbanken overført fra Postverket til Samferdselsdepartementet. Banken ble omdannet til AS i 1999, jf. St.prp. nr. 61 (1998–1999)/Ot.prp. nr. 53 (1998–1999). Stortinget vedtok samme år en fusjon med Den norske Bank ASA.

I 1996 ble Postverket omdannet fra forvaltningsbedrift til særlovselskapet Posten Norge BA 20. I forbindelse med selskapsetableringen ble det opprettet et eget tilsynsorgan på postområdet, organisert sammen med tilsynsvirksomheten på teleområdet; Post- og Teletilsynet. Selskapet ble omdannet til statsaksjeselskap i 2002 begrunnet ut fra en vurdering av markeds- og konkurranseforholdene. 21

Selskapet skal drive postvirksomhet og annen virksomhet i sammenheng med dette. Posten Norge skal utføre samfunnspålagte oppgaver (herunder banktjenester) i henhold til lovgivning og konsesjon. Posten har enerett til formidling av brev inntil 100 gram 22 og er pålagt å drive et landsdekkende ekspedisjons- og distribusjonsnett, herunder tilby grunnleggende banktjenester i hele postnettet. Staten finansierer merkostnadene ved å opprettholde, til en gitt kvalitet og et gitt servicenivå, det landsdekkende ekspedisjons- og distribusjonsnettet utover det som er bedriftsøkonomisk lønnsomt. Selskapet er samtidig utsatt for sterk konkurranse innenfor de fleste av sine forretningsområder.

Postens hovedvirksomhet er knyttet til formidling av brev, pakker og lettgods, samt tilbud og utvikling av elektroniske kommunikasjonstjenester og logistikkløsninger, herunder tjenester som støtter opp under postvirksomheten. Posten tilbyr også gjennom datterselskapet ErgoGroup AS en rekke administrative støttefunksjoner og infrastrukturtjenester. Gjennom avtale med Den norske Bank ASA tilbyr Posten basis banktjenester gjennom hele sitt ekspedisjonsnett.

6.3.1.2 Finansiering

Samlede driftsinntekter for Posten var 15 166 millioner kroner i 2002, hvorav 372 millioner kroner utgjorde statlig kjøp av ulønnsomme posttjenester. Det er satt avkastningskrav til Posten. Utbyttepolitikken er basert på resultat etter skatt.

6.3.1.3 Eierstyring

Samferdselsdepartementet har utarbeidet retningslinjer for ivaretakelsen av eierinteressene i Posten. Det avholdes generalforsamling én gang i året. Posten har den såkalte § 10 i vedtektene som bestemmer at saker av samfunnsmessig eller prinsipiell karakter skal forelegges ministeren. Styret skal hvert år forelegge en plan for samferdselsministeren om virksomheten med datterselskaper. Samferdselsdepartementet har også lagt opp til et styringsopplegg med fremleggelse av en melding om virksomheten for Stortinget annenhvert år. Disse meldingene innholder ikke regulatoriske spørsmål eller spørsmål om infrastrukturen. Slike saker fremmes i egne meldinger eller proposisjoner.

Foruten den overordnede styringen og kontrollen av selskapet gjennom general-forsamling og eiermeldinger, er det etablert andre faste kontaktfora for utveksling av informasjon mellom departement og selskap. Det avholdes regelmessige informasjonsmøter mellom administrasjonen og departementet, gjerne i forbindelse med økonomisk rapportering hvert kvartal/tertial.

Samferdselsdepartementet tar sikte på å starte kontaktmøter mellom departementet og styret for å styrke kontakten/dialogen mellom eier og eierens representanter i selskapet, styret. Det tas sikte på minimum ett møte pr. år der også statsråden vil delta.

Selv om det har skjedd en økt liberalisering, har staten fortsatt styringsbehov utover avkastning og utbytte, for eksempel krav til minstestandard på tjenestetilbudet, og departementet godkjenner i betydelig grad nivået på prisene i enerettsområdet.

Erfaringene med styringsopplegget er gode fra departementets side. Vedtektene inneholder i dag mindre regulatoriske bestemmelser enn tidligere.

6.3.1.4 Begrunnelse for valg av selskapsform

Omdanning av Posten og NSB har vært politisk behandlet sammen, og selskapene kommenteres derfor samlet her. Begrunnelse for selskapsetablering av Posten og NSB var å gi virksomhetene rammevilkår som gjorde dem i stand til å tilpasse seg den teknologiske og markedsmessige utviklingen, samtidig som at muligheten for overordnet samfunnsmessig styring ble ivaretatt. 23 Særlovsformen ble blant annet valgt for å videreføre enkelte rettigheter for de ansattes i en overgangsfase. Ved etableringen av Posten Norge og NSB i 1996 ble enkelte rettigheter etter tjenestemannsloven beholdt og nedfelt i lovene for selskapene. Etter lovendring i 2001 ble disse rettighetene avviklet. Når det gjelder de tilsattes rett til ventelønn og fortrinnsrett til stilling i staten ved overtallighet, ble det etablert en overgangsordning der denne retten gjelder frem til 1. januar 2005. Bestemmelsen gjelder for arbeidstakere i Posten og NSB og for arbeidstakere som pr. 1. juli 2001 var ansatt i disse selskapene, og ved overføring til nytt selskap i forbindelse med eventuelle utskillelser av deler av selskapenes virksomhet. Ut fra disse endringene var det ikke lenger begrunnelse for særlovsorganiseringen av Posten og NSB, og selskapene ble omdannet til statsaksjeselskaper i 2002.

Så lenge Posten er tillagt eneretter, og ivaretar et distribusjonstilbud til hele landet, vurderes det som ønskelig at selskapet forblir heleid av staten, uavhengig av selskapsform. Posten opererer i markeder med stadig økende krav til omstillinger og fleksibilitet og konkurrerer med en rekke tjenesteytere. Posten er derfor gitt samme rammevilkår som konkurrentene, med de nødvendige tilpasningene som følger av Postens eneretter og pålegg om å utføre samfunnspålagte oppgaver i henhold til konsesjon. 24 Det er lagt vekt på at de samfunnspålagte oppgavene skal være presist definerte.

6.3.2 Norges Statsbaner AS (NSB AS)

6.3.2.1 Generelt om virksomheten og rammer for statens eierskap

NSB ble omdannet fra forvaltningsbedrift til særlovselskap i 1996. Samtidig ble Jernbaneverket omdannet til et ordinært forvaltningsorgan med ansvaret for drift av jernbaneinfrastrukturen. Etter hvert ble også Jernbanetilsynet skilt ut fra Jernbaneverket. NSB ble omdannet til statsaksjeselskap i 2002. 25 Virksomheten er regulert i jernbaneloven. 26 I tillegg legger nasjonal transportplan og stortingsmelding om kollektivtransport viktige føringer for virksomheten. NSB skal drive gods- og persontrafikk på jernbane. Selskapet kan også drive beslektet virksomhet som bygger opp under denne transporten. Selskapet skal utføre samfunnspålagte beredskapsoppgaver. Deler av virksomheten er markedsbasert, men en betydelig andel finansieres gjennom statlig kjøp av persontransporttjenester. På bakgrunn av en fremforhandlet avtale mellom staten ved Samferdselsdepartementet og NSB, fastsettes det årlige omfanget av det statlige kjøpet, som er begrunnet i samfunnsmessige hensyn som miljø- og distriktshensyn.

6.3.2.2 Finansiering

Inntektene består av salgs- og driftsinntekter, kjøp av tjenester fra Samferdselsdepartementet og refusjon av rabatterte priser for elever og studenter etter avtale med Udannings- og forskningsdepartementet. Kjøp av persontransporttjenester utgjør et betydelig beløp årlig og omfatter hovedsakelig persontransporttjenester i Osloområdet.

Samlede driftsinntekter var 7 710 millioner kroner i 2002, hvorav persontog utgjorde 3 949 millioner kroner. Statlig kjøp av persontransporttjenester utgjorde 1 386 millioner kroner i 2002.

Det er satt avkastningskrav til NSB. NSB har aldri betalt utbytte.

6.3.2.3 Eierstyring

Samferdselsdepartementet har utarbeidet retningslinjer for ivaretakelsen av eierinteressene i NSB. Det avholdes generalforsamling én gang i året. Ekstraordinær generalforsamling har vært avholdt i forbindelse med kapitalforhøyelse i selskapet.

NSB har den såkalte § 10 i vedtektene som regulerer at saker av samfunnsmessig eller prinsipiell karakter skal forelegges ministeren. Styret skal forelegge en plan for samferdselsministeren om virksomheten med datterselskaper. Samferdselsdepartementet har også lagt opp til et styringsopplegg med fremleggelse av en melding om virksomheten for Stortinget annenhvert år. Saker om regulatoriske spørsmål eller spørsmål om jernbaneinfrastrukturen fremmes i egne meldinger eller proposisjoner.

Det avholdes regelmessige informasjonsmøter mellom administrasjonen og departementet, gjerne i forbindelse med økonomisk rapportering hvert kvartal/tertial. Samferdselsdepartementet tar sikte på å starte kontaktmøter mellom departementet og styret for å styrke kontakten/dialogen mellom eier og eierens representanter i selskapet, styret. Det tas sikte på minimum ett møte pr. år der også statsråden vil delta.

Departementet fremforhandler avtale om kjøp av persontransporttjenester med NSB hvert år. På bakgrunn av avtalen utarbeider departementet tildelingsbrev der vilkår knyttet til midlene og rapporteringskrav fremgår. Det er i dag betydelig kontakt mellom departementet og selskapet fordi det statlige kjøpet er en betydelig del av NSBs totale inntekter, samtidig som virksomheten er en viktig del av samferdselspolitikken.

6.3.2.4 Begrunnelse for valg av selskapsform

For begrunnelse for selskapsetablering, jf. kapittel 6.3.1.4. Begrunnelsen for statens eierinteresse i NSB er at selskapet i dag er den eneste reelle jernbaneoperatøren i Norge, selv om selskapet konkurrerer med andre kommunikasjonsmidler. Viktige deler av virksomheten finansieres gjennom statlig kjøp for å ivareta samfunnsmessige formål. Eierskapet i NSB er begrunnet i overordnede politiske mål for transportsektoren. 27

6.3.3 Avinor AS

6.3.3.1 Generelt om virksomheten og rammer for statens eierskap

Luftfartsverket var fra 1. januar 1993 en forvaltningsbedrift under Samferdselsdepartementet, og ble omdannet til statsaksjeselskapet Avinor 1. januar 2003. Avinor har i dag to heleide datterselskaper: Oslo Lufthavn AS og Luftfartsverkets Parkeringsanlegg AS. 28 Begrunnelsen for omdanning til AS er et ønske om å gi virksomheten større økonomisk ansvar og handlefrihet, blant annet med hensyn til lånefinansiering og konsernsamordning med Oslo Lufthavn AS. Luftfartstilsynet ble utskilt fra Luftfartsverket i 2000.

Avinor er gjennom konsesjon pålagt å drive et større antall statlige flyplasser over hele landet etter luftfartsloven. 29 Selskapet skal eie, drive og utvikle luftfartsanleggene ved å legge til rette for sikker og effektiv luftfart, herunder planlegging og utredning innenfor luftfartssektoren og beredskapsoppgaver. Avinor skal yte tjenester innenfor samme område og annen virksomhet som bygger opp under selskapets hovedvirksomhet, herunder kommersiell utvikling av virksomheten og lufthavnområdene.

Avinor driver i dag 45 statlig eide flyplasser. Det er bare noen få private flyplasser i Norge, og Avinor er pålagt å forvalte det statlige tilskuddet til disse private flyplassene. Som motytelse til ivaretakelsen av de samfunnspålagte oppgavene yter staten et tilskudd. Tilskuddet skal dekke kostnadene i forbindelse med driften av de bedriftsøkonomisk ulønnsomme regionale flyplasstjenestene som staten ønsker å opprettholde av samfunnsmessige hensyn. Samferdselsdepartementet tar sikte på å etablere et nytt forhandlingsopplegg for statlig kjøp av regionale flyplasstjenester som vil gjøres gjeldende fra 2004. Organisering som aksjeselskap innebærer ingen endring av virksomhetens samfunnsmessige rolle.

Avinors oppgaver består av flysikringstjenester for både sivil og militær luftfart, bakketjenester, terminaltjenester, herunder trafikkrelatert virksomhet og kommersiell virksomhet. Etter etableringen av Luftfartstilsynet i 2000 har Avinor noen få myndighetsrelaterte oppgaver igjen, som for eksempel utstedelse av adgangskort til personell på lufthavnene, tilbakeholdsrett for fly ved manglende avgiftsbetaling og lignende.

6.3.3.2 Finansiering

Luftfartsavgiftene og statlige tilskudd finansierer to tredeler av virksomheten. Luftfartsavgiftene består av startavgift, som baseres på flyets vekt, terminalavgift, som baseres flyets passasjerantall og underveisavgift, som skal dekke kostnader til hjelpemidler og tjenester underveis mellom flyplassene. Avgiftene fastsettes hvert år i forskrift med hjemmel i luftfartsloven av departementet. Eventuelt underskudd ved en flyplass dekkes ved overføring fra andre flyplasser som går med overskudd. Andre trafikkrelaterte inntekter er fra offshorehelikoptertrafikken på kontinentalsokkelen og godtgjørelse fra forsvaret. Resten finansieres av den kommersielle delen av virksomheten, som består av terminaltjenester (for eksempel eiendomsforvaltning, butikkvirksomhet og utleie av arealer), særlig på stamruteflyplassene.

Samlede driftsinntekter utgjorde 2 341 millioner kroner i 2002, hvorav trafikkinntektene utgjorde 1 669 millioner kroner.

6.3.3.3 Eierstyring

Samferdselsdepartementet har utarbeidet retningslinjer for ivaretakelsen av eierinteressene i Avinor.

Det avholdes generalforsamling én gang i året. Avinor har den såkalte § 10 i vedtektene som bestemmer at saker av samfunnsmessig eller prinsipiell karakter skal forelegges ministeren. Styret skal forelegge en plan for samferdselsministeren om virksomheten med datterselskaper. Samferdselsdepartementet har også lagt opp til et styringsopplegg med fremleggelse av en melding om virksomheten for Stortinget annenhvert år. Disse meldingene omhandler ikke regulatoriske spørsmål eller spørsmål om infrastrukturen. Slike saker fremmes i egne meldinger eller proposisjoner.

Det planlegges regelmessige informasjonsmøter mellom administrasjonen og departementet i forbindlese med økonomisk rapportering hvert kvartal/tertial. Samferdselsdepartementet tar sikte på å starte kontaktmøter mellom departementet og styret for å styrke kontakten/dialogen mellom eier og eierens representanter i selskapet, styret. Det tas sikte på minimum ett møte pr. år der også statsråden vil delta.

Samferdselsdepartementet utarbeider tildelingsbrev der vilkårene for tilskuddet til drift av ulønnsomme flyplasstjenester er spesifisert. Samferdselsdepartementet planlegger å etablere et forhandlingsopplegg, herunder mål, resultatkrav og rapporteringsrutiner.

6.3.3.4 Begrunnelse for valg av selskapsform

Avinor er pålagt å drive alle flyplassene på det norske stamflyplassnettet. Avinor regulerer tilgangen til bruk av flyplasser og -ruter, som skal drives slik at luftfartssikkerheten ivaretas, samtidig som de skal drives kommersielt. Flyplassene utgjør infrastrukturen av lufthavntjenester for et kommersielt flytransportmarked. Avinor er statens virkemiddel for ivaretakelse og sikring av sikkerheten og infrastrukturen for luftfarten. Begrunnelsen for omdanning til statsaksjeselskap var å gi virksomheten større fleksibilitet og økonomisk handlefrihet enn det forvaltningsbedriftsmodellen ga. Omdanningen endret imidlertid ikke virksomhetens samfunnsmessige rolle og forpliktelser. 30

6.3.4 Norsk rikskringkasting AS (NRK AS)

6.3.4.1 Generelt om virksomheten og rammer for statens eierskap

NRK skal drive allmennkringkasting i radio og fjernsyn og virksomhet som har sammenheng med dette etter lov om kringkasting § 6-1.

NRKs formål er etter vedtektene å drive allemennkringkasting i radio og fjernsyn og virksomhet som har sammenheng med dette. Selskapet skal gjennomgå programvirksomhet nasjonalt, regionalt og på fylkesnivå, med henblikk på:

• konsekvent fremme ytrings- og informasjonsfrihet, de demokratiske grunnverdiene, de grunnlegende menneskerettighetene og det enkelte menneskes frihet og verdighet, og programvirksomheten skal preges av allsidighet, upartiskhet, saklighet og skal legge vekt på det vesentlige

• støtte demokratiet gjennom et mangfoldig tilbud av nyheter, fakta, kommentarer og debatt om samfunnsspørsmål, også for mindretallet og spesielle grupper

• støtte, skape og utvikle norsk kultur, kunst og underholdning

• legge vekt på programtilbudets allmenndannende karakter, og formidle livssynsprogrammer og religiøse programmer

• produsere og formidle kvalitetsprogram for barn og ungdom

• fremme bruk og respekt for norsk språk og tilse at de to målformene er representert med minst 25 prosent av verbalsendingene i radio og fjernsyn og i NRKs informasjonsvirksomhet

• bidra til å sikre og utvikle samisk språk og kultur

• sende programmer for etniske og språklige minoriteter

NRK kan med samtykke fra generalforsamlingen opprette datterselskaper eller delta i andre selskaper som driver annen type virksomhet enn allmennkringkasting. NRK konkurrerer i dag med TV2, som også er stilt noen særskilte krav i forhold til allmennkringkasting, og andre nasjonale og utenlandske kanaler. NRK skal drives etter ikke-kommersielle formål.

I forbindelse med omdanningen av NRK fra stiftelse til aksjeselskap ble det lagt til grunn et behov for å styrke NRK som allmennkringkaster. 31 Gjennom å omdanne NRK til aksjeselskap ønsket man å gi NRK den nødvendige friheten for selskapet til å møte stadig økende konkurranse om seerne og en rask teknologisk utvikling. Samtidig ønsket man at viktige medie- og kulturpolitiske beslutninger også i fremtiden skulle underlegges politisk behandling og kontroll. Det ble derfor lagt vekt på at selskapsformen skulle gi klare eier- og ansvarsforhold som ville gi muligheten for styring og kontroll.

Ved omdanning til aksjeselskap ble det åpnet for at NRK kunne danne datterselskaper som kan drive forretningsvirksomhet, men det krever samtykke fra generalforsamlingen. I forbindelse med stortingsbehandling ble det gitt tilslutning til rammene for den forretningsmessige virksomheten i NRK. Forutsetningene knyttet til den kommersielle virksomheten er at det allmenne programtilbudet skal holdes reklamefritt, overskudd fra forretningsmessig virksomhet skal nyttes til å finansiere programproduksjon og -kjøp, og lisensmidlene kan ikke benyttes til kryssubsidiering av den kommersielle virksomheten. 32

6.3.4.2 Finansiering

Virksomheten finansieres i all hovedsak av kringkastingsavgiften, som Stortinget vedtar hvert år. Samlede inntekter i 2002 var 3 421 millioner kroner, hvorav kringkastingsavgiften utgjorde 3 203 millioner kroner.

6.3.4.3 Eierstyring

Kirke- og kulturministeren er generalforsamling. NRK styres aktivt fra eierposisjon. Det avholdes generalforsamling én gang i året. I tillegg avholdes det møter mellom departementet og virksomheten etter behov.

Vedtektene inneholder en rekke bestemmelser som angår innholdet i og tilgjengeligheten til tjenestene (allmennkringkastningskrav). Virksomheten er pålagt å informere generalforsamlingen om alle saker av vesentlig prinsipiell, politisk eller samfunnsmessig betydning og om vesentlige endringer i økonomiske planer, jf. § 9 første ledd. Etter samme paragrafen skal virksomheten årlig fremlegge for generalforsamlingen en plan for virksomheten, herunder datterselskaper. Planen skal ved siden av saker som er nevnt i første ledd, omfatte:

1. selskapets om datterselskapenes hovedvirksomhet i de kommende årene, herunder større omorganiseringer, endringer i den distriktsmessige profilen, videreutvikling av eksisterende virksomheter og utvikling av nye virksomheter

2. selskapets økonomiske utvikling

3. vesentlige investeringer, med finansieringsplaner for disse

4. forslag til kringkastingsavgift

6.3.4.4 Begrunnelse for valg av selskapsform

NRK ble omdannet fra forvaltningsbedrift til stiftelse i 1987, og fra stiftelse til statsaksjeselskap i 1996. Omdanningene ble gjort for å gi NRK en mer selvstendig stilling. Omdanning fra stiftelse til statsaksjeselskap ble gjort for å gi NRK en organisasjonsform som delvis gjorde forholdet til staten enklere ved at eiermyndigheten kunne brukes, og delvis for at det gjorde forholdet til samarbeidspartene enklere. Det ble vektlagt at aksjeselskapsformen ville kunne sikre politisk behandling og kontroll av saker av vesentlig mediepolitisk karakter, samtidig som et statsaksjeselskap også ville være tilpasset NRKs konkurranse- og mediesituasjon, og utfordringene som den teknologiske utviklingen innebar. 33

NRKs rolle som allmennkringkaster, som drives etter ikke-kommersielle formål, og finansiert gjennom politisk bestemte lisensinntekter, er bakgrunnen for det statlige eierskapet. NRKs forretningsmessige virksomhet drives i dag i det vesentlige av det heleide datterselskapet NRK Aktivum AS.

6.3.5 Norsk Eiendomsinformasjon AS

6.3.5.1 Generelt om virksomheten og rammer for statens eierskap

Norsk Eiendomsinformasjon AS er organisert som statsaksjeselskap. Tinglysingsdata AS ble etablert i 1987 av A/L Kommunedata og Statens Datasentral AS. Staten overtok alle aksjene i selskapet i 1992, og opprettet Norsk Eiendomsinformasjon AS.

Som en konsekvens av endringer i organiseringen av Statens kartverk har Norsk Eiendomsinformasjon fått utvidet sin portefølje ved at de også skal formidle Kartverkets monopolinformasjon. Norsk Eiendomsinformasjon vil da forvalte en felles formidlingstjeneste for kart-, eiendoms- og tinglysningsinformasjon. 34

Selskapets mandat er gitt i egne avtaler. Etter avtale med Justisdepartementet er Norsk Eiendomsinformasjon gitt en rett og plikt til å drifte Grunnboken og formidle informasjon fra denne. Etter avtale med Miljøverndepartementet ved Statens kartverk er Norsk Eiendomsinformasjon gitt rett til å formidle informasjon fra Grunneiendoms-, Adresse- og Bygningsregisteret, GAB. Norsk Eiendomsinformasjon samordner opplysninger fra Grunnboken og GAB gjennom Eiendomsregisteret og selger eiendomsinformasjon til markedet, primært gjennom forhandlere. Prisene fastsettes av selskapet, men når det gjelder informasjon fra Grunnboken, skal alle prisene godkjennes av selskapets styre. Når det gjelder prisfastsettelse for GAB-opplysninger regulert i avtale mellom Norsk Eiendomsinformasjon og Statens kartverk, skjer den gjennom forhandling mellom partene.

Etter vedtektene for virksomheten utnevner departementet styrets medlemmer, herunder leder og nestleder. Styreprotokoll skal sendes både Justisdepartementet og Miljøverndepartementet. Norsk Eiendomsinformasjon har ikke anledning til å ta opp lån, unntatt ordinær kassakreditt som generalforsamlingen setter grenser for.

Norsk Eiendomsinformasjon har 35 ansatte, 20 ved hovedkontoret i Oslo og 15 i Bergen.

6.3.5.2 Finansiering

Norsk Eiendomsinformasjon er brukerfinansiert og får sine inntekter fra salg av informasjon. Samlede driftsinntekter var 108,4 millioner kroner i 2002, hvorav salg av informasjon utgjorde 95,5 millioner kroner. Det er fastsatt avkastningskrav for selskapet og kravet til utbytte er 80 prosent av resultat etter skatt.

6.3.5.3 Eierstyring

Det avholdes generalformsamling én gang i året der ekspedisjonssjef fra Justisdepartementet deltar med fullmakt fra statsråden.

Rammen for innholdet i virksomheten er definert i avtaler. I henhold til avtalen med Justisdepartementet er det etablert et Kontaktutvalg der ledelsen fra begge parter deltar. Kontaktutvalget møtes vanligvis én gang pr. år.

6.3.5.4 Begrunnelse for valg av selskapsform

Staten overtok virksomheten fra A/L Kommunedata og Statens Datasentral AS i 1992,og videreførte statsaksjeselskapsformen. Formålet med virksomheten og selskapets monopolstilling med hensyn til formidling av autoritative opplysninger om fast eiendom er bakgrunnen for det statlige eierskapet. Det tette samarbeidet med Statens kartverk, som nevnt ovenfor, har også styrket selskapets monopoloppgaver. Den selvstendige organisasjonsformen er valgt for å skille salg og formidlingsoppgavene fra etablering og innhenting av informasjon.

6.4 Andre typer anvendelse av statsaksjeselskapsformen

Aksjeselskapsformen brukes som nevnt for flere formål og oppgavetyper, fra de helt forretningsmessige, til kombinerte virksomheter som delvis er forretningsmessig drevet og delvis utfører særskilt pålagte samfunnsoppgaver, til virksomheter som i kraft av å være statens virkemiddel på et område er gitt særskilte eneretter. Formen brukes også for virksomheter innenfor kultur- og forskningssektoren, for eksempel Den Nationale Scene AS, Den norske Opera AS, Akvaforsk AS og Cristian Michelsen Research AS, der begrunnelsen er at aksjeselskapsformen ivaretar ønske om en styringsmodell med klare ansvars- og styringsforhold der det både er, eller kan være, offentlige og private eiere.

Statsaksjeselskapsformen er også brukt for prosjektorganisering på noen sektorer. Ny hovedflyplass og ny høyhastighetsjernbane er eksempler på utbyggingsprosjekter på samferdselsektoren som ble organisert som aksjeselskaper. Prosjektene var helfinansierte av staten, og organisering som egne rettssubjekter ble sett på som den mest oversiktlige styringsrammen for utbyggingsprosjektene. Disse ble organisert som statsaksjeselskaper under henholdsvis Luftfartsverket og NSB BA. Begge virksomhetene videreførte organiseringen da de gikk over i driftsfasen.

Tusenårsskiftet-Norge 2000 AS som ble stiftet i 1998 og som i 2000 endret navn til Hundreårsmarkeringen-Norge 2005 AS, er et eksempel på en prosjektorganisering innenfor kultursektoren.

6.5 Stiftelser

6.5.1 Lovdata

6.5.1.1 Generelt om virksomheten

Lovdata er en stiftelse som ble opprettet i 1981 av Justisdepartementet og Det juridiske fakultet i Oslo.

Stiftelsens formål er å opprette, vedlikeholde og drive systemer for rettslig informasjon. Stiftelsen kan også bidra til forskning og utvikling innenfor stiftelsens formål.

Lovdata har en sentral rolle i forvaltningen av det rettslige informasjonssystemet, blant annet ved en kontinuerlig konsolidering av hele det norske regelverket. Eksempler på trykksaker som Lovdata leverer teksten til, er Norges Lover og Norsk Lovtidend, samt Cappelen Akademiske Forlags særtrykk. Lovdata utgir også tidsskriftene EuroRett og Lov&Data. EuroRett inneholder informasjon om den juridiske utviklingen i Europa. Lov&Data er Nordens ledende publikasjon innenfor rettsinformatikk.

Lovdatas viktigste brukere er advokater, politi- og påtalemyndigheten, domstoler, forvaltning, bedrifter, biblioteker og undervisningssektoren.

Lovdata har et styre som følgende institusjoner kan oppnevne en representant til styret: Justisdepartementet (utpeker styrets leder), Den Norske Dommerforening og Den Norske Advokatforening, Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo og Stortinget.

6.5.1.2 Finansiering

Lovdatas drift skal være selvfinansierende og finansieres av sine brukere gjennom salg av informasjon De mottar ikke støtte fra det offentlige eller fra private. Prisfastsettelsen skjer i stiftelsen. Lovdatas viktigste inntekstskilde utgjøres av de rettslige informasjonssystemene – online og på CD – men også levering av trykkeklar sats eller tekst til ulike publikasjoner er økonomisk svært viktig for Lovdata. Samlede driftsinntekter var 18 millioner kroner i 2002.

6.5.1.3 Begrunnelse for valg av form

Frem til ca. 1980 var hovedtrekkene i det norske, rettslige informasjonssystemet som følger: Nye lover ble dokumentert og distribuert i trykk gjennom Norsk Lovtidend, som ble redigert og utgitt av Statsministerens kontor. Annenhvert år ble det utgitt en ajourført samling av gjeldende lovgivning, ”Norges Lover”. Denne publikasjonen ble startet av Det juridiske fakultet i Oslo i 1930. Det er opprettet en egen stiftelse under fakultetet, Lovsamlingsfondet, til å stå for redaksjon og salg.

På bakgrunn av at man tok i bruk ny teknologi og at Justisdepartementet hadde tatt initiativ til å effektivisere det rettslige informasjonssystemet, ble Lovdata stiftet. Det ble vektlagt at stiftelsesformen ville kunne sikre det rettslige informasjonssystemets upartiskhet og uavhengighet.

6.5.2 Norsk Romsenter

6.5.2.1 Generelt om virksomheten

Norsk Romsenter er et strategisk og administrativt utøvende organ for norsk romvirksomhet og ivaretar det norske medlemskapet i European Space Agency (ESA). Norsk Romsenter ble etablert som stiftelse i 1987. Virksomheten ble skilt ut fra Norges teknisk naturvitenskapelig forskningsråd (NTNF). Ved valg av tilknytningsform ble det lagt særlig vekt på hensynet til fleksibilitet, beslutningsdyktighet og utøvende handlekraft. Tilknytningsformen forvaltningsorgan med særskilte fullmakter var i liten grad definert på den tiden. Det ble vurdert som lite aktuelt å organisere virksomheten som et ordinært forvaltningsorgan, fordi formen ble vurdert som uegnet ut fra de hensynene som ble tillagt vekt. I denne sammenhengen var blant annet muligheten for mer fleksibel lønnsfastsettelse sentral.

Norsk Romsenter forvalter tilskudd til norsk romrelatert virksomhet. Romsenteret har myndighetsoppgaver knyttet til den internasjonale virksomheten og utgifter forbundet med norsk medlemskap i ESA, blir kanalisert gjennom Romsenteret. De forretningsmessige oppgavene til Norsk Romsenter er organisert i datterselskap. Norsk Romsenter har i dag 18 ansatte.

6.5.2.2 Finansiering og styring

Norsk Romsenter er nærmest fullfinansiert gjennom tilskudd fra staten ved Nærings- og handelsdepartementet. I 2003 ble det bevilget 252 millioner kroner til Romsenteret. Av dette gikk 209 millioner kroner til internasjonale aktiviteter. Selv om Norsk Romsenter er en stiftelse, har styringsgraden vært relativt høy, og både Romsenteret selv og Nærings- og handelsdepartementet har oppfattet virksomheten som et myndighetsorgan.

6.5.2.3 Omdanning til forvaltningsorgan med særskilte fullmakter

I Dokument nr. 3:6 for 1998–1999 Riksrevisjonens gjennomgang av bruken av stiftelser i statlig forvaltning, påpekes behovet for å endre tilknytningsform for flere stiftelser, deriblant Norsk Romsenter. Regjeringen foreslo på denne bakgrunnen i St.prp. nr. 51 (2002–2003) Virkemidler for et innovativt og nyskapende næringsliv, å omdanne Norsk Romsenter fra stiftelse til forvaltningsorgan med særskilte fullmakter. Forslaget fikk tilslutning ved Stortingets behandling av proposisjonen 18. juni 2003, jf. Innst. S. nr. 283 (2002–2003). Det legges opp til å etablere et forvaltningsorgan med særskilte fullmakter som fra 1. januar 2004 skal overta stiftelsen Norsk Romsenters oppgaver og ansatte.

6.6 Forvaltningsbedrifter

6.6.1 Statsbygg

6.6.1.1 Generelt om virksomheten

Statens bygge- og eiendomsdirektorat ble etablert i 1960. I 1993 ble virksomheten omdannet til forvaltningsbedrift.

Statsbygg er statens sentrale rådgiver i bygge- og eiendomssaker, byggherre, eiendomsforvalter og eiendomsutvikler. Formålet er å sørge for funksjonelle lokaler og realisere vedtatte samfunnspolitiske mål i forhold til arkitektur og statlige planinteresser, kulturminnevern og miljø. Den konkurranseutsatte delen av virksomheten ble skilt ut i et eget selskap i 2000 og selskapet, Entra Eiendom AS, ble lagt under Nærings- og handelsdepartementet.

6.6.1.2 Finansiering

Hovedinntektene for virksomheten er salgs- og leieinntekter og samlede leie- og salgsinntekter var 2 346 millioner kroner i 2002.

6.6.1.3 Etatsstyring

Arbeids- og administrasjonsdepartementet utarbeider årlig tildelingsbrevet i tråd med rammer gitt i stortingsproposisjon nr. 1. Det avholdes tre etatsstyringsmøter i året og møtene holdes i etterkant av tertialrapportering fra virksomheten. I tillegg er det kontakt mellom departementet og virksomheten etter behov.

6.6.1.4 Begrunnelse for organisering innenfor staten

Statsbygg har en viktig rolle innenfor statlig tjenesteproduksjon og forvaltning, ved å være rådgiver i forbindelse med anskaffelser av lokaler, som byggherre på vegne av ulike departementer, og som forvalter og utvikler av statens eiendommer. Regjeringen vurderer Statsbyggs område, og vil fremme egen sak for Stortinget om moderniseringen av Statsbygg. 35

6.6.2 Statens kartverk

6.6.2.1 Generelt om virksomheten

Statens kartverk har røtter tilbake til 1773, og dagens organisering fikk sin form i 1986 gjennom sammenslåing av Norges geografiske oppmåling, Norges sjøkartverk og fylkeskartkontorene. 36 I 1994 ble Statens kartverk omdannet til forvaltningsbedrift. 37 Virksomheten har endret sin departementstilknytning i takt med kartarbeidets betydning i samfunnsutviklingen. I perioden frem til slutten av annen verdenskrig var virksomheten underlagt Forsvarsdepartementet, og i etterkrigstiden inntil 1973 Samferdselsdepartementet og fra 1973 Miljøverndepartementet.

Formålet for Statens kartverk er å være nasjonal kartinstitusjon og nasjonal forvalter og leverandør av geografisk informasjon og tjenester til private og offentlige brukere, bidra til utvikling og effektiv drift av samfunnet og til sikker ferdsel og verdiskapende, samfunnsnyttig virksomhet. Ansvarsområdet omfatter Norges land-, kyst- og havområder og kysten rundt Svalbard.

6.6.2.2 Finansiering

Virksomheten finansieres ved bevilgninger over statsbudsjettet, brukerbetaling, hovedsakelig fra offentlige brukere, og salg- og oppdragsinntekter. Samlede inntekter for Statens kartverk var 593,5 millioner kroner i 2002, hvorav bevilgningen over statsbudsjettet utgjorde 379,4 millioner kroner.

6.6.2.3 Etatsstyring

Statens kartverk styres gjennom det årlige tildelingsbrevet, der mål og resultatkrav er nedfelt. Det avholdes fire styringsmøter mellom departementet og virksomheten. I tillegg er det kontakt etter behov.

6.6.2.4 Begrunnelse for organisering innenfor staten

Ved behandlingen av St.meld. nr. 30 (2002–2003) om ”Norge digitalt” et felles fundament for verdiskaping, gikk Stortinget blant annet inn for å skille ut de konkurranseutsatte oppgavene. Det legges til grunn at deler av oppgavene i dagens markedsdivisjon skal overlates til private aktører. Divisjonens øvrige oppgaver er vedtatt overført til Norsk Eiendomsinformasjon AS. Kartverkets tilknytningsform vil bli nærmere vurdert i samråd med Finansdepartementet, jf. St.prp. nr. 1 (2003–2004), Miljøverndepartementet.

6.6.3 Garantiinstituttet for eksportkreditt (GIEK)

6.6.3.1 Generelt om virksomheten

GIEK er det sentrale statlige organet for garantistillelser og kredittforsikring av eksportkreditter. Hovedformålet er å fremme norsk eksport av varer og tjenester og norske investeringer i utlandet. Virksomheten har et underliggende aksjeselskap GIEK Kredittforsikring AS, som tilbyr kortsiktig kundekredittforsikring til eksportører som ikke får et tilfredsstillende tilbud i det private markedet.

6.6.3.2 Finansiering

Samlede inntekter var 110 millioner kroner i 2002. Inntektene består av opptjente premier, gebyrer og kredittopplysninger og tilskudd til premie over statsbudsjettet. Det er kun SUS/Baltikum-ordningen som mottok tilskudd, og ordningen ble lagt ned ved årsskiftet 2002–2003.

6.6.3.3 Etatsstyring

Nærings- og handelsdepartementet utarbeider årlig tildelingsbrev på bakgrunn av rammene for de ulike ordningene som GIEK forvalter, og som er gitt i statsbudsjettet. Det avholdes halvårlige kontaktmøter mellom departementet og ledelsen i GIEK.

6.6.3.4 Begrunnelse for organisering innenfor staten

GIEK er statens virkemiddel for å fremme eksport og skal være et supplement til det private markedet. Statlig medvirkning på dette området skal bidra til å sikre norsk næringsliv like gode vilkår som utenlandske konkurrenter. De fleste industriland har tilsvarende statlige ordninger. 38

6.6.4 Statens Pensjonskasse

6.6.4.1 Generelt om virksomheten

Statens Pensjonskasse ble etablert i 1917 etter lov om Statens Pensjonskasse, som legger rammer for virksomheten. I tillegg er virksomheten regulert i lov om folketrygd, lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser, samt de enkelte lovene for de øvrige ordningene som Statens Pensjonskasse administrerer.

Statens Pensjonskasse administrerer pensjonsordningen for statsansatte og store deler av undervisnings- og forskningssektoren. For de statsansatte er medlemskapet i Statens Pensjonskasse obligatorisk. I tillegg er virksomheter som statsforetak, statsaksjeselskap og andre virksomheter med offentlig tilknytning, medlemmer på frivillig basis.

Statens Pensjonskasse administrerer i tillegg også: Pensjonsordningen for apoteketaten, pensjonsordningen for statsråder og pensjonsordningen for stortingsrepresentanter

Statens Pensjonskasse ytelser er alderspensjoner, uførepensjon og etterlattepensjon. I tillegg har medlemmene rett til vartpenger dersom de skulle miste arbeidet sitt på grunn av overtallighet. Statens Pensjonskasse administrerer også forsikringsordningene yrkesskadeforsikring og gruppelivsforsikring. Alle medlemmene kan dessuten søke boliglån. I dag er Statens Pensjonskasse den største tjenestepensjonsordningen i Norge målt etter antall medlemmer. Vel 900 000 personer har i dag rettigheter i Statens Pensjonskasse.

Formålet med pensjonsordningen er at den, sammen med folketrygdens ytelser, skal gi statens pensjonister en trygg tilværelse etter et aktivt arbeidsliv.

Tjenestepensjonsordningen er en sentral del av statens lønns- og arbeidsvilkår. Den inngår også i personalpolitikken ved at den er ment å bidra til at staten kan rekruttere og beholde kvalifisert arbeidskraft. I tillegg skal overføringsavtalen mellom det statlige og kommunale området bidra til økt mobilitet innenfor offentlig sektor.

6.6.4.2 Finansiering

Etter lov om Statens Pensjonskasse har staten påtatt seg et garantiansvar for ordningen.

Virksomhetens inntekter består av tilskudd over statsbudsjettet, premieinntekter, refusjoner og kapitalinntekter, og utgjorde 275 millioner kroner i 2002. Statstilskuddet består av overføring av pensjonspremien for de medlemsvirksomhetene som ikke betaler premie direkte til Statens Pensjonskasse og overføring til utbetaling av pensjoner av tidligere opptjente rettigheter.

6.6.4.3 Etatsstyring

Statens Pensjonskasse styres gjennom det årlige tildelingsbrevet, der mål og resultatkrav er nedfelt. Det avholdes årlig fire styringsmøter mellom departementet og virksomheten. I tillegg er det kontakt etter behov.

6.6.4.4 Begrunnelse for organisering innenfor staten

Statens Pensjonskasse administrer statens pensjonsordninger, og er statens interntjenesteyter på området. Virksomhetens rolle er å være en del av statens personal- og lønnspolitikk, og å samordne pensjonsytelsene med folketrygden. Regjeringen avviste en sammenslåing av Statens Pensjonskasse og Kommunal landspensjonskasse i 2001, fordi et slikt nytt gjensidig forsikringsselskap ville representere en uheldig konsentrasjon i markedet for offentlige tjenestepensjoner i Norge. 39

6.7 Helseforetak

6.7.1 Generelt om virksomheten og rammer for statens eierskap

Sykehusreformen hadde to hovedelementer: statlig overtakelse av ansvaret for hele spesialisthelsetjenesten fra fylkeskommunene og foretaksorganisering av virksomhetene. Virksomhetene (sykehus og annen spesialisthelsetjeneste) gikk i 2002 over fra å være forvaltningsorganer til å bli helseforetak, etter lov om helseforetak av 15. juni 2001 nr. 93.

Helseforetakslovens formål er å bidra til å oppfylle de målsettingene som er nedfelt i spesialisthelsetjenesteloven § 1-1 og pasientrettighetsloven § 1-1. Helseforetakenes formål er å yte gode og likeverdige spesialisthelsetjenester til alle som trenger det når de trenger det, uavhengig av alder, kjønn, bosted, økonomi og etnisk bakgrunn, samt å legge til rette for forskning og undervisning. Pasientbehandling, forskning, undervisning og opplæring av pasienter og pårørende er definert som helseforetakenes hovedoppgaver. Disse oppgavene samt medisinske servicefunksjoner kan ikke skilles ut av helseforetaket. Det kan derimot øvrige funksjoner (for eksempel administrative og tekniske service- og støttefunksjoner), og her kan AS-formen benyttes. Samarbeid med andre helseforetak om kjerneoppgaver kan bare skje i form av ansvarlig selskap (ANS). Helseforetakene ivaretar en viktig samfunnsmessig oppgave. Finansieringen er solidarisk. Utgiftene dekkes samlet over statsbudsjettet og ikke gjennom individuelle betalinger.

Det er en stor sektor som er organisert etter lov om helseforetak. Pr. 1. september 2003 var fem regionale helseforetak og 34 helseforetak organisert etter helseforetaksloven. Samlet sysselsetting var ca. 100 000.

Det enkelte helseforetaket er arbeidsgiver, og gjennom vedtektene er de pålagt å ha ett tariffområde og være medlemmer av samme arbeidsgiverforening (NAVO) og å ha en offentlig pensjonsordning. Foretakene er ved lov pålagt å følge bestemmelsene i offentlighetsloven. Det samme gjelder forvaltningsloven, med unntak av personalsaker. Fra 2004 blir alle helseforetak pålagt av Helsedepartementet gjennom det årlige styringsdokumentet å praktisere møteoffentlighet ved styremøter, det vil si å åpne styremøtene for offentligheten.

6.7.2 Finansiering

Spesialisthelsetjenestene er i all hovedsak finansiert over statsbudsjettet, der det gis totalt tilskudd på nesten 55 milliarder kroner til de regionale helseforetakene i 2003. Med basis i sitt ansvar for å sørge for tilstrekkelige helsetjenester til regionens befolkning, kanaliserer de regionale helseforetakene midlene videre til de utøvende helseforetakene og andre, inkludert private aktører som de inngår avtale med. Tilskuddene – som er inntektene til helseforetakene – kan deles i følgende hovedgrupper:

1. Basisbevilgninger, som sammen med ulike øremerkede bevilgninger, skal gjøre foretakene i stand til å fylle sine helsepolitiske roller og gjennomføre sine oppgaver (ca. 30 milliarder kroner i 2003).

2. Innsatsstyrt finansiering – bevilgning som er knyttet til gjennomførte behandlingsaktiviteter (”stykkpris”). Det finnes et regelverk med satser for denne finansieringsordningen (stykkprisene baseres på såkalte diagnoserelaterte grupper-DRG). Overslagsbevilgning 2003 er på ca. 17 milliarder kroner.

3. Refusjon for poliklinisk virksomhet – tildeles direkte til det enkelte helseforetaket basert på innmeldte aktiviteter (overslagsbevilgning 2003 ca. 4 milliarder kroner).

4. Tilskudd til regionsykehusene – knyttet til merkostnader som følge av regionsykehusfunksjonen (ca. 2 milliarder kroner). Dette omgjøres fra 2004 til et såkalt universitetssykehustilskudd.

Staten hefter ubegrenset for gjelden til helseforetakene. Motsvarende er adgangen til låneopptak nøye regulert. Foretak kan i utgangspunktet ikke ta opp lån, og eventuell låneadgang må reguleres i vedtektene. Dette er gjort for de regionale foretakenes vedkommende med en fastsatt lånesum pr. budsjettår. Regionale helseforetak (RHF) kan også gi helseforetakene som de eier, adgang til å ta opp lån. Det skal da fastsettes en låneramme for det enkelte helseforetaket, og summen av slike lånerammer må ikke være høyere enn lånerammen for RHFet. I vedtektene for helseforetak innenfor Helse Sør er det for eksempel fastsatt at helseforetakene bare kan ta opp opp lån fra RHFet, og at dette skal godkjennes av styret i RHFet. Vedtak om salg av fast eiendom (til en verdi av over 10 millioner kroner) skal treffes av foretaksmøtet, og salg av sykehusvirksomhet skal forelegges foretaksmøtet og Stortinget.

Med utgangspunkt i NOU 2003:1 Behovsbasert finansiering av spesialisthelsetjenesten (Hagenutvalget), har regjeringen høsten 2003 lagt frem et forslag til endringer i finansieringsordningene – St.meld. nr. 5 (2003–2004) Inntektssystem for spesialisthelsetjenesten.

6.7.3 Eierstyring

Helsedepartementet har to roller i forhold til de regionale helseforetakene. Den ene er eierrollen – som forvalter av det statlige eierskapet til de fem regionale helseforetakene. Den andre er rollen som tilskuddsforvalter og bestiller av helsetjenester.

Helseforetaksloven og vedtektene for henholdsvis regionale helseforetak og helseforetak, gir grunnlag for eierstyring og avtalestyring/styring gjennom vilkår ved bevilgninger.

Eierstyringen av foretakene skjer gjennom foretaksmøtet – i tillegg til styreoppnevning og vedtektsutforming. Dette gjelder både departementets styring av de regionale helseforetakene, og deres eierstyring av helseforetakene. Det stilles ikke krav til utbytte.

Foretaksmøtet skal få seg forelagt og behandle alle saker som er av vesentlig eller prinsipiell betydning – helsepolitisk, forskningspolitisk, utdanningspolitisk eller samfunnspolitisk, jf. helseforetakslovens § 30. Dette gjelder blant annet saker som utskilling av større deler av virksomheten, deltakelse i omfattende samarbeid eller endringer i dette, omfattende endringer i tjenestetilbudet og avhending av biologisk materiale eller samarbeid med kommersiell aktør om bruk/utnyttelse av slikt materiale. Vedtak om salg og pantsettelse av fast eiendom og salg av sykehusvirksomhet skal også treffes av foretaksmøtet.

Foretaksmøtene er benyttet både av Helsedepartementet og de regionale helseforetakene i samsvar med de klare og formelt formulerte kravene i lov og vedtekter. Av mer skjønnsmessig betonte vurderinger av når foretaksmøtet bør brukes, kan nevnes at Helsedepartementet har besluttet å bruke foretaksmøte overfor flere regionale helseforetak for å behandle spørsmål om struktur og organisering av det samlede tilbudet av en spesialitet (blant annet fødetilbudet) innenfor regionen.

En annen viktig styringskanal er det årlige styringsdokumentet fra Helsedepartementet, til de regionale helseforetakene. Disse utformer i neste omgang styringsdokumenter til de respektive helseforetakene innenfor egen foretaksgruppe.

Den vesentlige styringen av helseforetakene skjer gjennom de årlige styringsdokumentene. Styringen gjennom tildelingsbrevet ivaretar departementets styringsbehov både som tilskuddsforvalter/bestiller av helsetjenester og som eier.

Tildelingsbrevet innebærer at midlene formelt stilles til disposisjon for de regionale helseforetakene, og de formelle vilkårene klargjøres. Dette er en del av departementets rolle som tilskuddsforvalter. Videre meddeles det som kan kalles den helsepolitiske bestillingen, det vil si hvilke styringskrav departementet stiller til aktivitet og innhold i helseregionenes aktiviteter. Det gis også styringssignaler knyttet til økonomiske og organisatoriske forhold, altså funksjoner som inngår i eierrollen. Helseforetaksloven gir hjemmel til å utøve slik styring basert i eierrollen også utenfor foretaksmøtet. Formålet med denne styringen er å få en ønsket nasjonal koordinering mellom de fem regionale helseforetakene, og å stille krav til økonomisk resultat og effektivisering.

Styringsdokumentene har i tillegg inneholdt en omtale av særskilte saker, og har de to første årene vært et forholdsvis omfangsrikt og detaljert dokument.

De regionale helseforetakene er pålagt ved lov å utarbeide en årlig melding til departementet om foretaket og foretakets virksomhet. Meldingen skal blant annet inneholde en redegjørelse for gjennomføring av krav som departementet har stilt til virksomheten, og en plan for virksomheten de kommende årene. Dette tjener også som et grunnlag for departementets forberedelse av statsbudsjettet og fremleggelse av politiske problemstillinger for Stortinget.

Utover dette er det forholdsvis hyppig kontakt mellom departementet og ledelsen i de regionale helseforetakene. Helsedepartementet har nedsatt en gruppe ledet av Eieravdelingen, bestående av ledere i de fem regionale helseforetakene, med formålet å sikre en løpende dialog mellom departementet og de regionale helseforetakene om styringsmessige forhold. Det er i denne sammenhengen understreket fra departementet at aktuelle tiltak skal være i samsvar med den ansvars- og fullmaktsposisjonen som de regionale helseforetakene har etter helseforetaksloven.

6.7.4 Begrunnelse for valg av selskapsform

De overordnede målene med sykehusreformen var å legge grunnlaget for en bedre og mer helhetlig politisk-demokratisk styring av spesialisthelsetjenesten og lovfeste et tydelig statlig ansvar, bedre utnyttelse av de samlede ressursene og bedre helsetjenester til befolkningen, større selvstendighet for sykehusene innenfor overordnede, politisk fastsatte rammer og ansvarsavklaring mellom politisk og utøvende nivå, jf. Ot.prp. nr. 66 (2000–2001), jf. Innst. O. nr. 118 (2000–2001). Tjenestene finansieres av staten, og staten har ansvaret for at alle innbyggere mottar de helsetjenestene de har behov for på et tilstrekkelig høyt faglig nivå, uavhengig av økonomisk evne og på et tilstrekkelig høyt faglig nivå.

I odelstingsproposisjonen legges det til grunn at helsevesenets formål best ivaretas gjennom statlig eierskap. Ordningen baseres på at eierskap skal brukes som et helsepolitisk virkemiddel. I samsvar med dette fastslår loven at staten er eneeier og at eierskapet skal forvaltes av det sektorpolitisk ansvarlige departementet.

I forbindelse med stortingsbehandlingen ble det fremført flere begrunnelser for å velge en ny tilknytningsform og ikke statsforetaksmodellen, som også var vurdert. Viktige argumenter var:

• et behov for demokratisk styring og kontroll som følge av helseforetakenes sentrale rolle som redskap i helsepolitikken, og at den statlige finansieringen gjorde det ønskelig å ha særbestemmelser på lov- og ikke vedtektsnivå

• at regjeringen ønsket en konsernlignende to-nivå-modell

• at et statsforetak ikke kan eie et annet statsforetak, men bare et aksjeselskap, og at AS-formen var politisk uaktuell for sykehus, og dermed ble statsforetaksformen også uaktuell i en slik kontekst

6.8 Reformer i høyere utdanning

Utvalget som utredet ny lov om universiteter og høyskoler (Ryssdalutvalget) la frem sin innstilling 23. september 2003. 40 Foruten utredning omkring felles lovverk for offentlige og private institusjoner, har utvalget utredet valg av styringsvirkemidler og eventuelt ny tilknytningsform. Utvalget delte seg i et flertall, som foreslår at statlige universiteter og høyskoler organiseres som selveiende institusjoner, mens mindretallet ønsker å beholde dagens organisasjonsform med uavhengige forvaltningsorganisasjoner med lovfestede fullmakter.

Styringsformen etter flertallets forslag er å betrakte som stiftelseslignende, der staten ved opprettelsen av de selveiende institusjonene skal utpeke de eksterne representantene. Disse skal vær i flertall i styret. Institusjonene skal selv utpeke interne og eksterne styremedlemmer. Rektor ansettes som faglig og administrativ leder. Begrunnelsen fra flertallet med hensyn til organisasjonsform bygger på en reell likestilling mellom offentlig eide institusjoner og private og utenlandske institusjoner. Videre argumenteres det for en sterkere og mer synlig ledelse av de høyere utdanningsinstitusjonene. Flertallets forslag medfører at staten ikke lenger eier institusjonene. De selveiende institusjonene (Statlig Høyere Utdanningsinstitusjon – SHU) skal ha full råderett og fullt ansvar for egne prioriteringer og strategier samt full faglig, økonomisk og juridisk handlefrihet. En åpningsbalanse antas å sikre overføring av kapital til institusjonene. Flertallets forslag om ny lov for universiteter og høyskoler medfører at statens eierstyring antas å bli mer indirekte enn både i forvaltningsorganiseringen og foretaksorganiseringen, jf. også helseforetaksloven. Det forutsettes av det fortsatt skal være overveiende statlig finansiering av de eksisterende universitetene og høyskolene.

Mindretallets argumentasjon for i hovedsak å beholde dagens forvaltningsorganisering med lovfestede fullmakter, bygger på en forutsetning om at dette vil bidra til å sikre en nasjonal politisk styring av felles samfunnsmessige verdier, og samtidig en fortsatt intern forankring av styringsorganene. Mindretallet peker på at det er behov for en fleksibel styringsform som kombinerer behovet for nasjonal styring og koordinering av institusjonenes ytre rammer med en fristilling av indre organisering. En vesentlig forskjell er at flertallet foreslår at institusjonene ikke kan gis pålegg eller instrukser om opptaket av studenter. Mindretallet anser dette som en svekkelse av mulighetene for en nasjonal koordinering av ressurser i høyere utdanning. Mindretallet foreslår en styringsmodell der ingen grupper har flertall i styret, og at ordningen med delt ledelse mellom rektor som institusjonenes øverste leder og styreleder fortsetter. Dette antas å forene faglig overordnet styring med profesjonell administrativ kompetanse som bygger på legitimitet og tillit i slike organisasjoner.