1 Gruppefritaksreglene
1.1 KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 69/2001 av 12. januar 2001 om anvendelse av EF-traktatens artikkel 87 og 88 på bagatellmessig støtte
KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP HAR -
under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap,
under henvisning til rådsforordning (EF) nr. 994/98 av 7. mai 1998 om anvendelse av artikkel 92 og 93 i traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap på visse kategorier horisontal statsstøtte, 1 særlig artikkel 2,
etter offentliggjøring av utkast til forordning, 2
etter samråd med Den rådgivende komite for statsstøtte og
ut fra følgende betraktninger:
Forordning (EF) nr. 994/98 gir Kommisjonen myndighet til ved forordning å fastsette en øvre grense, slik at støttetiltak under denne verdien ikke anses å oppfylle alle kriterier i traktatens artikkel 87 nr. 1 og dermed ikke faller inn under framgangsmåten for melding fastsatt i traktatens artikkel 88 nr. 3.
Kommisjonen har i en rekke vedtak anvendt traktatens artikkel 87 og 88, og har særlig klargjort støttebegrepet som omhandlet i traktatens artikkel 87 nr. 1. Kommisjonen har også vist sin politikk med hensyn til en øvre grense for bagatellmessig støtte, slik at artikkel 87 nr. 1 ikke anses å få anvendelse på støtte under denne grensen, senest i kommisjonsmelding om regelen om bagatellmessig støtte. 3 I lys av denne erfaring og med henblikk på større klarhet og rettssikkerhet, bør regelen om bagatellmessig støtte fastlegges i en forordning.
Tatt i betraktning de særlige regler som gjelder i landbruks-, fiskeri- og akvakultursektoren, og i transportsektoren, samt faren for at selv små støttebeløp innenfor disse sektorene vil kunne oppfylle kriteriene i traktatens artikkel 87 nr. 1, bør denne forordning ikke få anvendelse på disse sektorene.
I lys av Verdens handelsorganisasjons (WTO) avtale om subsidier og utjevningsavgifter 4 bør denne forordning ikke unnta eksportstøtte eller støtte som begunstiger innenlandske framfor importerte produkter. Støtte til dekning av kostnadene ved deltaking på handels-/varemesser eller til undersøkelser eller rådgivningstjenester som er nødvendige for lanseringen av et nytt eller eksisterende produkt på et nytt marked utgjør normalt ikke eksportstøtte.
På bakgrunn av Kommisjonens erfaring kan det fastslås at støtte som ikke overstiger en øvre grense på 100.000 euro over et tidsrom på tre år, ikke påvirker handelen mellom medlemsstatene og/eller ikke vrir eller truer med å vri konkurransen; slik støtte faller dermed ikke inn under traktatens artikkel 87 nr. 1. Den relevante treårsperioden er av glidende karakter, slik at for hver ny tildeling av bagatellmessig støtte må den samlede bagatellmessige støtten tildelt i de foregående tre årene fastslås. Den bagatellmessige støtten skal anses å være gitt i det øyeblikk det rettslige krav på å motta støtten overføres til mottakeren. Regelen om bagatellmessig støtte berører ikke foretakenes mulighet til, for samme prosjekt, også å motta statsstøtte godkjent av Kommisjonen eller i henhold til en forordning om gruppeunntak.
Med henblikk på åpenhet, likebehandling og korrekt anvendelse av den øvre grense for bagatellmessig støtte, bør medlemsstatene benytte samme beregningsmetode. For å forenkle slik beregning, og i samsvar med gjeldende praksis for anvendelse av regelen om bagatellmessig støtte, bør støttebeløp som gis i annen form enn kontanttilskudd, omregnes til brutto tilskuddsekvivalent. Ved beregning av tilskuddsekvivalenten til støtte som utbetales i flere rater, og ved beregning av støtte i form av lån på gunstige vilkår, er det nødvendig å benytte den markedsrente som gjaldt da støtten ble gitt. Med henblikk på en ensartet, åpen og enkel anvendelse av statsstøttereglene, bør markedsrentene for denne forordning anses som referansesatser, forutsatt at eventuelle lån på gunstige vilkår sikres på vanlig måte og ikke innebærer noen unormalt stor risiko. Referansesatsene bør være de satser som jevnlig fastsettes av Kommisjonen på grunnlag av objektive kriterier og som offentliggjøres i De Europeiske Fellesskaps Tidende og på Internettet.
Kommisjonen er forpliktet til å sikre at statsstøttereglene overholdes, og særlig at støtte som er gitt i henhold til regelen om bagatellmessig støtte oppfyller vilkårene for slik støtte. Medlemsstatene bør bidra, i samsvar med samarbeidsprinsippet fastsatt i traktatens artikkel 10, til å lette gjennomføring av denne oppgaven ved å opprette et kontrollapparat som skal sikre at det samlede støttebeløp som gis til samme mottaker etter regelen om bagatellmessig støtte, ikke overstiger den øvre grense på 100.000 euro over en periode på tre år. Når de berørte medlemsstater gir bagatellmessig støtte, bør de for dette formål underrette vedkommende foretak om at det er tale om bagatellmessig støtte, innhente fullstendig informasjon om annen bagatellmessig støtte som foretaket har mottatt i løpet av de tre foregående år, samt forsikre seg om at den øvre grensen for bagatellmessig støtte ikke overstiges som følge av den nye støtten. Alternativt kan det opprettes et sentralt register for å kontrollere at den øvre grensen for bagatellmessig støtte overholdes.
På bakgrunn av Kommisjonens erfaring, og særlig tatt i betraktning det generelle behov for stadig å revidere politikken på statsstøtteområdet, bør gyldighetstiden for denne forordning begrenses. Dersom denne forordning ikke forlenges ved gyldighetstidens utløp, bør medlemsstatene ha en tilpasningsperiode på seks måneder med hensyn til støtteordninger for bagatellmessig støtte som omfattes av denne forordning -
VEDTATT DENNE FORORDNING:
Artikkel 1
Virkeområde
Denne forordning får anvendelse på støtte til foretak i alle sektorer unntatt følgende:
transportsektoren og virksomhet knyttet til produksjon, bearbeiding og markedsføring av produkter angitt i vedlegg I til traktaten,
støtte til eksportrelatert virksomhet, det vil si støtte som er direkte knyttet til eksportvolum, opprettelse og drift av distribusjonsnett eller til andre løpende utgifter knyttet til eksportvirksomhet,
støtte som forutsetter at det brukes innenlandske framfor importerte produkter.
Artikkel 2
Bagatellmessig støtte
Støtteordninger som oppfyller vilkårene i nr. 2 og 3 skal anses som ikke å oppfylle alle kriterier i traktatens artikkel 87 nr. 1 og er derfor ikke omfattet av meldeplikten fastsatt i traktatens artikkel 88 nr. 3.
Samlet bagatellmessig støtte som gis til et foretak, skal ikke overstige 100.000 euro over en treårsperiode. Denne øvre grense gjelder uavhengig av støttens form og formål.
Den øvre grense fastsatt i nr. 2 skal uttrykkes som kontanttilskudd. Alle tall som benyttes skal være bruttobeløp, dvs. for direkte beskatning. Når støtte gis i en annen form enn som tilskudd, skal støttebeløpet være det samme som støttens brutto tilskuddsekvivalent.
Støtte som utbetales i flere rater, skal diskonteres til verdien på det tidspunktet støtten ble gitt. Rentesatsen som brukes ved diskontering og ved beregning av støttebeløpet ved lån på gunstige vilkår, skal være den referanserenten som gjaldt på det tidspunktet da lånet ble gitt.
Artikkel 3
Kumulering og kontroll
Når en medlemsstat gir et foretak bagatellmessig støtte, skal den underrette foretaket om at det er tale om bagatellmessig støtte og innhente fra vedkommende foretak fullstendige opplysninger om annen bagatellmessig støtte som det har mottatt i løpet av de tre foregående årene. Medlemsstaten kan først gi den nye bagatellmessige støtten når den har forsikret seg om at dette ikke vil føre til at den samlede bagatellmessige støtte mottatt i løpet av referanseperioden på tre år overstiger den øvre grensen fastsatt i artikkel 2 nr. 2.
Dersom en medlemsstat har opprettet et sentralt register over bagatellmessig støtte med fullstendige opplysninger om alle former for bagatellmessig støtte gitt av en myndighet i denne medlemsstaten, får kravet i nr. 1 annet ledd ikke lenger anvendelse fra det tidspunkt registeret dekker et tidsrom på tre år.
Medlemsstatene skal registrere og samle alle opplysninger om anvendelsen av denne forordning. Slik dokumentasjon skal omfatte alle opplysninger som er nødvendige for å fastslå at vilkårene i denne forordning er overholdt. Opplysninger om individuelle tildelinger av bagatellmessig støtte skal bevares i ti år fra og med den dato da støtten ble gitt, og med hensyn til støtteordninger for bagatellmessig støtte, i ti år fra og med den dato da den siste individuelle støtte i henhold til ordningen ble gitt. Den aktuelle medlemsstat skal på skriftlig anmodning framlegge for Kommisjonen innen 20 virkedager, eller eventuelt et lengre tidsrom som fastsatt i anmodningen, alle opplysninger som Kommisjonen anser som nødvendige for å kunne vurdere om vilkårene i denne forordning er overholdt, særlig det samlede beløp for bagatellmessig støtte som er gitt til et foretak.
Artikkel 4
Ikrafttredelse og gyldighetstid
Denne forordning trer i kraft den 20. dag etter at den er kunngjort i De Europeiske Fellesskaps Tidende.
Den får anvendelse til 31. desember 2006.
Ved utløpet av denne forordnings gyldighetstid skal støtteordninger for bagatellmessig støtte som hører inn under denne forordning, fortsatt nyte godt av dens bestemmelser i en tilpasningsperiode på seks måneder.
I løpet av tilpasningsperioden kan ordningene fortsatt anvendes på vilkårene fastsatt i denne forordning.
Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater.
Utferdiget i Brussel, 12. januar 2001.
For Kommisjonen
Mario MONTI
Medlem av Kommisjonen
1.2 Kommisjonsforordning (EF) nr. 68/2001 av 12. januar 2001 om anvendelse av EF-traktatens artikkel 87 og 88 på opplæringsstøtte.
KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP HAR –
under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap,
under henvisning til rådsforordning (EF) nr. 994/98 av 7. mai 1998 om anvendelse av artikkel 92 og 93 i traktaten om opprettelse av Det Europeiske fellesskap på visse kategorier horisontal statsstøtte, 5 særlig artikkel 1 nr. 1 bokstav a) iv),
etter offentliggjøring av utkast til forordning, 6
etter samråd med Den rådgivende komité for statsstøtte og ut fra følgende betraktninger:
Forordning (EF) nr. 994/98 gir Kommisjonen myndighet til å erklære, i samsvar med traktatens artikkel 87, at opplæringsstøtte under visse omstendigheter er forenlig med det felles marked og ikke underlagt meldeplikten omhandlet i traktatens artikkel 88 nr. 3.
Kommisjonen har i en rekke vedtak anvendt traktatens artikkel 87 og 88 på opplæringsstøtte, og har dessuten definert sin politikk på dette området, senest i Fellesskapets rammebestemmelser for opplæringsstøtte. 7 I lys av Kommisjonens betydelige erfaring med anvendelsen av disse artiklene på opplæringsstøtte bør den, for å sikre effektiv gransking samt å forenkle saksbehandlingen uten å svekke sin kontroll, benytte myndigheten den er gitt i henhold til forordning (EF) nr. 994/98.
Med henblikk på å fastsette en klar og sammenhengende politikk for alle sektorer bør virkeområdet for denne forordning være så bredt som mulig og omfatte landbrukssektoren, fiskeri og akvakultur.
Denne forordning berører ikke medlemsstatenes mulighet til å melde opplæringsstøtte. Kommisjonen vil vurdere en slik melding særlig i lys av kriteriene fastsatt i denne forordning, eller i henhold til Fellesskapets gjeldende retningslinjer og rammebestemmelser, såframt slike retningslinjer og rammebestemmelser eksisterer. Dette er for tiden tilfellet for aktiviteter knyttet til produksjon, bearbeiding og markedsføring av produkter oppført i vedlegg I til traktaten, og for sjøtransportsektoren. Rammebestemmelsene for opplæringsstøtte bør oppheves fra datoen for denne forordnings ikrafttredelse, da innholdet erstattes av denne forordning.
Av åpenhetshensyn bør det gjøres oppmerksom på at i samsvar med artikkel 51 nr. 1 annet ledd i rådsforordning (EF) nr. 1257/1999 av 17. mai 1999 om støtte til utvikling av landdistriktene fra Det europeiske utviklings- og garantifond for landbruket (EUGFL) og om endring og oppheving av visse forordninger, 8 får traktatens artikkel 87-89 ikke anvendelse på medlemsstatenes finansielle bidrag til tiltak som mottar fellesskapsstøtte til opplæringsformål som omhandlet i artikkel 9 i nevnte forordning.
Av åpenhetshensyn bør det understrekes at denne forordning bør få anvendelse bare på opplæringstiltak som utgjør statsstøtte i henhold til traktatens artikkel 87 nr. 1. Flere opplæringstiltak omfattes ikke av nevnte artikkel, men utgjør i stedet allmenne tiltak fordi de er beregnet på alle foretak i alle sektorer uten forskjellsbehandling og uten adgang til skjønnsutøvelse for myndighetene som iverksetter tiltakene (generelle ordninger for skattemessig oppmuntring, som automatisk skattekreditt for alle foretak som investerer i de ansattes opplæring). Andre opplæringstiltak faller utenfor virkeområdet for traktatens artikkel 87 nr. 1 fordi personer alle steder direkte nyter godt av den, og de ikke gir fordeler for visse foretak eller sektorer. Eksempler på dette er skolegang og grunnopplæring (f eks. vekselvis skolegang og praksis), opplæring eller omskolering av arbeidsløse, herunder praksisplasser i foretak, tiltak rettet direkte mot arbeidstakere eller til og med mot visse grupper arbeidstakere, noe som gir dem muligheten til å nyte godt av opplæring som ikke er tilknyttet bedriften eller sektoren de arbeider i (f.eks. en «utdanningskonto»). På den annen side bør det minnes om at bidrag fra sektorfond, dersom en stat gjør dem obligatoriske, ikke betraktes som private midler, men utgjør statsmidler i henhold til traktatens artikkel 87 nr. 1.
Denne forordning bør unnta alle former for støtte som oppfyller alle relevante krav i denne forordning, og alle former for støtteordninger, såframt støtte som kan gis etter en slik ordning, oppfyller alle relevante krav i denne forordning. Med henblikk på å sikre effektiv gransking og forenkling av administrativ behandling uten å svekke Kommisjonens kontroll, bør støtteordninger og individuell støtte som gis uavhengig av støtteordninger, inneholde en uttrykkelig henvisning til denne forordning.
For å fjerne ulikheter som kan føre til konkurransevridning, og for å lette samordningen mellom ulike tiltak i Fellesskapet og på nasjonalt plan som gjelder små og mellomstore bedrifter, samt av hensyn til klarhet i den administrative behandling og til rettssikkerheten, bør definisjonen av «små og mellomstore bedrifter i denne forordning være den samme som den i kommisjonsrekommandasjon 96/280/EF av 3. april 1996 om definisjonen av små og mellomstore bedrifter. 9
For å fastslå hvorvidt støtte er forenlig med det felles marked i henhold til denne forordning, er det nødvendig å vurdere støttens intensitet og dermed støttebeløpet uttrykt som tilskuddsekvivalent. Ved beregning av tilskuddsekvivalenten til støtte som utbetales i flere rater, og ved beregning av støtte i form av lån på gunstige vilkår, bør den markedsrente anvendes som gjaldt da støtten ble tildelt. Med henblikk på en ensartet, klar og enkel anvendelse av statsstøttereglene bør markedsrentesatsene i denne forordning anses som referansesatser, forutsatt at eventuelle lån på gunstige vilkår sikres på vanlig måte og ikke innebærer risiko utenom det vanlige. Referansesatsene bør være de som jevnlig fastsettes av Kommisjonen på grunnlag av objektive kriterier og offentliggjøres i De Europeiske Fellesskaps Tidende og på Internettet.
Opp1æring vil vanligvis ha positive eksterne virkninger for samfunnet som helhet, idet den betyr et økt antall kvalifiserte arbeidstakere som rekrutteringsgrunnlag for andre foretak, forbedrer konkurranseevnen til Fellesskapets industri og spiller en viktig rolle i sysselsettingsstrategien. Ettersom foretakene i Fellesskapet generelt investerer for lite i opplæringen av sine arbeidstakere, kan statsstøtte bidra til å korrigere denne markedets ufullkommenhet, og kan derfor under visse omstendigheter betraktes som forenlig med det felles marked og derfor unntatt fra kravet om forhånds-melding.
For å sikre at statsstøtte begrenses til det som er nødvendig for å nå Fellesskapets mål, noe som ikke vil være mulig ved hjelp av markedskreftene alene, bør den tillatte intensitet av støtte som gis unntak tilpasses etter den form for opplæring som gis, samt bedriftens størrelse og geografiske beliggenhet.
Generell opplæring gir kvalifikasjoner med bred anvendelse og forbedrer kvalifiserte arbeidstakeres mulighet til sysselsetting betydelig. Støtte for dette formål bidrar i mindre grad til konkurransevridning, og støtte med høyere intensitet kan derfor betraktes som forenlig med det felles marked og unntas fra kravet om forhåndsmelding. På den annen side innebærer særskilt opplæring, som først og fremst kommer bedriften til gode, en større fare for konkurransevridning, og støtte til slik opplæring bør være av mye lavere intensitet for at støtten skal kunne betraktes som forenlig med markedet og unntas fra kravet om forhåndsmelding.
På bakgrunn av den store belastningen på små og mellomstore bedrifter og de høyere relative kostnadene disse må bære når de investerer i opplæring av sine arbeidstakere, bør intensiteten til støtte som gis unntak i henhold til denne forordning, økes for små og mellomstore bedrifter.
I områder som er støtteberettiget i henhold til traktatens artikkel 87 nr. 3 bokstav a) og c), har opplæring relativt sett større eksterne virkninger, fordi det generelt investeres for lite i opplæring i sikre områder, og fordi arbeidsledigheten er høyere. Intensiteten av støtte som gis unntak i henhold til denne forordning, bør derfor økes for disse områdene.
Innenfor sjøtransportsektoren rettferdiggjør opplæringens særlige form en særskilt tilnærming.
Store støttebeløp bør fortsatt vurderes individuelt av Kommisjonen før de fordeles. Støttebeløp som overstiger en bestemt øvre grense, som bør fastsettes til 1000.000 euro, utelukkes følgelig fra unntaket fastsatt ved denne forordning og omfattes fortsatt av bestemmelsene i traktatens artikkel 87 nr. 3.
Denne forordning bør ikke unnta støtte som er kumulert med annen statsstøtte, herunder støtte gitt av nasjonale, regionale eller lokale myndigheter, eller med fellesskapsfinansiering som gjelder de samme støtteberettigede kostnader, når slik kumulering fører til at grensebeløpene fastsatt i denne forordning overstiges.
For å sikre åpenhet og effektiv kontroll i samsvar med artikkel 3 i forordning (EF) nr. 994/98 , bør det opprettes et standardskjema, med henblikk på offentliggjøring i De Europeiske Fellesskaps Tidende, som medlemsstatene kan bruke for å gi Kommisjonen opplysninger i sammendrags form når en støtteordning iverksettes, eller når individuell støtte som ikke omfattes av noen slik ordning, gis i henhold til denne forordning. Av samme årsak bør det fastsettes regler for hva slags registre medlemsstatene bør føre over støtte som er unntatt etter denne forordning. Kommisjonen bør selv fastsette presise krav når det gjelder de årlige rapportene som medlemsstatene skal oversende Kommisjonen, herunder krav om at opplysningene foreligger i elektronisk form, da den nødvendige teknologi nå er allment tilgjengelig.
På bakgrunn av Kommisjonens erfaring, og særlig tatt i betraktning behovet for stadig å revidere politikken på området statsstøtte, er det hensiktsmessig å begrense gyldighetstiden for denne forordning. Dersom denne forordning ikke forlenges ved gyldighetstidens utløp, bør støtteordninger som allerede er unntatt etter denne forordning, fortsatt være unntatt i seks måneder -
VEDTATT DENNE FORORDNING:
Artikkel 1
Virkeområde
Denne forordning får anvendelse på støtte i alle sektorer, herunder aktiviteter knyttet til produksjon, bearbeiding og markedsføring av produkter oppført i vedlegg I til traktaten.
Artikkel 2
Definisjoner
I denne forordning menes med.
«støtte», ethvert tiltak som oppfyller samtlige kriterier fastsatt i traktatens artikkel 87 nr. 1,
«små og mellomstore bedrifter», foretak som definert i vedlegg I, bedrifter i vedlegg I,
«store foretak», foretak som ikke faller inn under definisjonen av små og mellomstore bedrifter i vedlegg I,
«særskilt opplæring», opplæring som omfatter undervisning som er direkte og hovedsakelig knyttet til arbeidstakerens nåværende eller framtidige stilling i mottakerbedriften, og som gir kvalifikasjoner som ikke eller bare i begrenset grad kan benyttes i andre foretak eller på andre arbeidsområder,
«generell opplæring», opplæring som omfatter undervisning som ikke utelukkende eller hovedsakelig er knyttet til arbeidstakerens nåværende eller framtidige stilling i mottakerbedriften, men som gir kvalifikasjoner som i stor grad kan benyttes i andre foretak eller på andre arbeidsområder og derfor i betydelig grad forbedrer arbeidstakerens mulighet til sysselsetting. Opplæring skal anses som «generell» dersom den f.eks.
organiseres i fellesskap av flere uavhengige bedrifter, eller dersom arbeidstakere i forskjellige bedrifter kan ta del i opplæringen
anerkjennes, attesteres eller godkjennes av offentlige myndigheter eller organer eller av andre organer eller institusjoner som er blitt tildelt den nødvendige myndighet av en medlemsstat eller Fellesskapet.
«støtteintensitet», bruttostøttebeløpet uttrykt i prosent av prosjektets støtteberettigede kostnader. Alle tall som benyttes skal angi beløpene for eventuell direkte beskatning. Når støtten ikke gis som tilskudd, skal støttebeløpet være støttens tilskuddsekvivalent. Støtte som utbetales i flere rater, skal diskonteres til verdien på det tidspunktet støtten ble gitt. Rentesatsen som benyttes ved diskontering og ved beregning av støttebeløpet ved lån på gunstige vilkår, skal være den referansesatsen som gjaldt på det tidspunktet lånet ble gitt,
«vanskeligstilt arbeidstaker»,
unge personer under 25 år som ikke tidligere har vært i fast, lønnet stilling, i de første seks månedene etter ansettelse,
personer med alvorlige funksjonshemminger av fysisk, mental eller psykologisk art, men som likevel er i stand til å tre inn på arbeidsmarkedet,
vandrearbeidere som flytter eller har flyttet innenfor Fellesskapet eller som bosetter seg i Fellesskapet for å finne sysselsetting, og som trenger yrkes- eller språkopplæring,
personer som ønsker å tre inn på arbeidsmarkedet igjen etter en pause på minst tre år, og særlig personer som oppgav arbeidet på grunn av problemer med å forene arbeid og familieliv, i de første seks månedene etter ansettelse,
personer over 45 år uten videregående eller tilsvarende utdanning,
langtidsarbeidsledige, dvs. personer som har vært uten arbeid i 12 sammenhengende måneder, i de første seks månedene etter ansettelse.
Artikkel 3
Vilkår for unntak
Individuell støtte som gis uavhengig av støtteordninger og som oppfyller alle vilkår i denne forordning, skal være forenlig med det felles marked i henhold til traktatens artikkel 87 nr. 3 og unntas fra meldeplikten fastsatt i traktatens artikkel 88 nr. 3, forutsatt at det i støtten uttrykkelig vises til denne forordning ved angivelse av tittel og henvisning til publiseringen i De Europeiske Fellesskaps Tidende.
Støtteordninger som oppfyller alle vilkår i denne forordning, skal være forenlige med det felles marked i henhold til traktatens artikkel 87 nr. 3 og unntas fra meldeplikten fastsatt i traktatens artikkel 88 nr. 3, forutsatt at:
enhver støtte som kan gis etter støtteordningen, oppfyller alle vilkår i denne forordning,
ordningen inneholder en uttrykkelig henvisning til denne forordning ved angivelse av tittel og henvisning til publisering i De Europeiske Fellesskaps Tidende.
Støtte som gis etter ordningene omhandlet i nr. 2, skal være forenlig med det felles marked i henhold til traktatens artikkel 87 nr. 3 og unntas fra meldeplikten fastsatt i traktatens artikkel 88 nr. 3 dersom den umiddelbart oppfyller alle vilkår i denne forordning.
Artikkel 4
Støtte til opplæring som er gitt unntak
Støtteordninger og individuell støtte til opplæring må oppfylle vilkårene fastsatt i nr. 2-7.
Når det gis støtte til særskilt opplæring, skal støtteintensiteten ikke overstige 25 % for store foretak og 35 % for små og mellomstore bedrifter. Intensiteten skal økes med 5 prosentpoeng for foretak i områder som er berettiget til regionstøtte etter traktatens artikkel 87 nr. 3 bokstav c), og med 10 prosentpoeng for foretak i områder som er berettiget til regionstøtte etter traktatens artikkel 87 nr. 3 bokstav a).
Når det gis støtte til generell opplæring, skal støtteintensiteten ikke overstige 50 % for store foretak og 70 % for små og mellomstore bedrifter. Intensiteten økes med 5 prosentpoeng for foretak i områder som er berettiget til regionstøtte etter traktatens artikkel 87 nr. 3 bokstav c), og med 10 prosentpoeng for foretak i områder som er berettiget til regionstøtte etter traktatens artikkel 87 nr. 3 bokstav a).
De høyeste støtteintensitetene omhandlet i nr. 2 og 3 økes med ti prosentpoeng dersom det dreier seg om opplæring av vanskeligstilte arbeidstakere.
I de tilfeller der støtteprosjektet omfatter elementer fra både særskilt og generell opplæring som ikke kan skilles fra hverandre for beregningen av støtteintensitet, og i tilfeller der det ikke kan fastslås om prosjektet til støtte for opplæring er av særskilt eller generell karakter, får de intensiteter anvendelse som gjelder for særskilt opplæring i henhold til nr. 2.
Når det gis støtte til sjøtransportsektoren, kan støtteintensiteten være på 100 %, uansett om støtten gjelder særskilt eller generell opplæring, såframt følgende vilkår er oppfylt:
den som mottar opplæring skal ikke være et aktivt medlem av besetningen, men skal være del av reservebesetningen om bord, og
opplæringen skal skje ombord på skip som er registrert i Fellesskapet.
Følgende kostnader er støtteberettiget ved et prosjekt for opplæringsstøtte:
kostnader til opplæringspersonale,
reisekostnader for opplæringspersonale og opplæringsdeltakere,
andre løpende utgifter, f eks. til materiell og utstyr,
avskrivning av verktøy og utstyr i den grad de er brukt utelukkende til opplæringsprosjektet,
kostnader for konsulenttjenester og rådgivning i forbindelse med opplæringsprosjektet,
personalkostnader for opplæringsdeltakere inntil et beløp som tilsvarer summen av de andre støtteberettigede kostnadene omhandlet i bokstav a)-e). Bare de timer da deltakerne faktisk deltar i opplæringen skal tas i betraktning, etter at eventuelle produksjonstimer eller tilsvarende er trukket fra.
Støtteberettigede kostnader skal dokumenteres, og dokumentasjonen skal være oversiktlig og ordnet i poster.
Artikkel 5
Større individuelle støttebeløp
Unntaket kommer ikke til anvendelse dersom støttebeløpet gitt et foretak for ett enkelt opplæringsprosjekt overstiger 1 000.000 euro.
Artikkel 6
Kumulering
De øvre grensene for støtte fastsatt i artikkel 4 og 5 får anvendelse uavhengig av om prosjektstøtten finansieres utelukkende med statsmidler eller delvis finansieres med fellesskapsmidler.
Støtte som er unntatt ved denne forordning skal ikke kumuleres med annen statsstøtte i henhold til traktatens artikkel 87 nr. 1, eller med annen fellesskapsfinansiering som gjelder de samme støtteberettigede kostnader, dersom slik kumulering ville føre til at støtteintensiteten overstiger det som er fastsatt i denne forordning.
Artikkel 7
Åpenhet og kontroll
Ved gjennomføring av en støtteordning eller tildeling av individuell støtte utenfor en ordning, og når støtteordningen eller den individuelle støtten er unntatt i henhold til denne forordning, skal medlemsstatene innen 20 virkedager oversende Kommisjonen et sammendrag av opplysningene om støtteordningen eller den individuelle støtten i den form som er fastsatt i vedlegg II, med sikte på offentliggjøring i De Europeiske Fellesskaps Tidende.
Medlemsstatene skal føre detaljerte registre over de støtteordninger som unntas ved denne forordning, over individuell støtte gitt etter disse ordningene og over individuell støtte unntatt ved denne forordning som gis uavhengig av eventuelle støtteordninger. Slike registre skal inneholde alle opplysninger som er nødvendige for å fastslå at vilkårene for unntak fastsatt i denne forordning er oppfylt. Medlemsstatene skal oppbevare opplys-ningene om individuell støtte i ti år fra den dato støtten ble gitt, og for støtteordninger i ti år fra den dato da det sist ble gitt individuell støtte etter ordningen. På skriftlig anmodning fra Kommisjonen skal den berørte medlemsstat innen 20 virkedager eller en lengre frist som fastsatt i anmodningen oversende den alle opplysninger som Kommisjonen finner nødvendige for å kunne vurdere om vilkårene i denne forordning er oppfylt.
Medlemsstatene skal utarbeide en rapport om anvendelsen av denne forordning for hele eller deler av hvert kalenderår forordningen anvendes, i den form som er fastsatt i vedlegg III, samt i elektronisk form. Medlemsstatene skal oversende Kommisjonen denne rapporten innen tre måneder etter utløpet av den perioden rapporten omhandler.
Artikkel 8
Ikrafttredelse og gyldighetstid
Denne forordning trer i kraft den 20. dag etter at den er kunngjort i De Europeiske Fellesskaps Tidende.
Den får anvendelse til 31. desember 2006.
Ved utløpet av denne forordnings gyldighetstid skal støtteordninger som er unntatt i henhold til denne forordning fortsatt være unntatt i en tilpasningsperiode på seks måneder.
Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater.
Utferdiget i Brussel, 12. januar 2001.
For Kommisjonen
Mario MONTI
Medlem av Kommisjonen
Vedlegg I
Definisjon av små og mellomstore bedrifter (utdrag fra kommisjonsrekommandasjon 96/280/EF av 3. april 1996 om definisjonen av små og mellomstore bedrifter (EFT L 107 av 30.4.1996, s. 4))
Artikkel 1
Med små og mellomstore bedrifter, heretter kalt «SMBer», menes foretak
som har under 250 ansatte, og
som enten har
en årsomsetning på høyst 40 millioner euro eller
en samlet årsbalanse på høyst 27 millioner euro,
som oppfyller kravet om uavhengighet som definert i nr. 3.
Når det er nødvendig å skille mellom «små» og «mellomstore» bedrifter, menes med «små» og «mellomstore»
bedrifter, foretak
som har under 50 ansatte, og
som enten har
en årsomsetning på høyst 7 millioner euro eller
en samlet årsbalanse på høyst 5 millioner euro,
som oppfyller kravet om uavhengighet som definert i nr. 3.
Et foretak anses som uavhengig med mindre 25 % eller mer av kapitalen eller stemmerettene eies av et foretak som ikke kommer inn under definisjonen av henholdsvis SMBer eller små bedrifter, eller av flere slike foretak i fellesskap. Denne øvre grensen kan overstiges i to tilfeller:
dersom foretaket eies av offentlige investeringsselskaper, venture-selskaper eller institusjonelle investorer, og disse verken enkeltvis eller i fellesskap utøver kontroll over foretaket,
dersom det på grunn av kapitalspredning ikke er mulig å fastslå hvem som eier det, og foretaket erklærer at det etter beste overbevisning kan gå ut fra at det ikke eies med 25 % eller mer av et foretak eller av flere foretak i fellesskap som ikke kommer inn under definisjonen av SMBer eller små bedrifter.
Ved beregning av terskelverdiene nevnt i nr. 1 og 2 er det derfor nødvendig å legge sammen de relevante tallene for mottakerforetaket og for alle foretak der det direkte eller indirekte eier 25 % eller mer av kapitalen eller stemmerettene.
Når det er nødvendig å skille mellom svært små bedrifter og andre små bedrifter, menes med svært små bedrifter foretak som har under ti ansatte.
Når et foretak på balansedagen ligger over eller under de finansielle grenseverdiene eller terskelen for antall ansatte, skal dette føre til at foretaket får eller mister status som « SMB », «mellomstor bedrift», «liten bedrift» eller «svært liten bedrift» først når forholdet gjentar seg over to regnskapsår på rad.
Antallet ansatte tilsvarer antallet arbeidsenheter per år (årsverk), dvs. antallet lønnstakere som arbeider heltid i et helt ar, idet deltidsarbeid og sesongarbeid regnes i deler av en enhet. Året som skal legges til grunn, er den siste avsluttede regnskapsperiode.
Terskelverdiene for omsetning eller samlet balanse skal være de for siste godkjente regnskapsperiode på tolv måneder. For nyetablerte foretak som ennå ikke har foretatt noen regnskapsavslutning, skal tersklene som benyttes være tall basert på et pålitelig overslag gjort i løpet av regnskapsåret.
Vedlegg II
Oversikt over sammendrag av opplysninger som skal gis ved iverksetting av en støtteordning unntatt etter denne forordning og ved tildeling av individuell støtte unntatt etter denne forordning som ikke omfattes av en støtteordning
Sammendrag av opplysninger om statsstøtte gitt i samsvar med kommisjonsforordning (EF) nr. 68/2001
Tabell 1.1
| Opplysninger som skal gis | Merknader |
|---|---|
| Medlemsstat | |
| Region | Angi regionens navn dersom støtten gis avregionale eller lokale myndigheter |
| Navnet på støtteordningen eller på bedriften som mottar individuell støtte | Angi støtteordningens navn eller, ved individuellstøtte, mottakerens navn.I sistnevnte tilfelle kreves det ingen årsrapportdet påfølgende år |
| Rettslig grunnlag | Angi teksten til det nasjonale rettslige grunnlagfor støtteordningen eller den individuelle støtten |
| Planlagte årlige utgifter i henhold til ordningen eller samlet individuell støtte gitt mottakerforetaket | Beløp oppgis i euro eller eventuelt i nasjonal valuta.For støtteordninger: oppgi den eller de samlede årlige budsjettbevilgninger eller et overslag over skattemessig underskudd per år for alle former for støtte som inngår i ordningen. For individuell støtte: oppgi det samlede støttebeløp/skattemessige underskudd. Om relevant oppgis også antallet år støtten vil utbetales i rater, eller i hvor mange år det vil påløpe skattemessig underskudd. For garantier oppgis i begge tilfeller de (høyeste) garanterte lånebeløpene |
| Høyeste støtteintensitet | Oppgi høyeste støtteintensitet eller høyeste støttebeløp per støtteberettiget enhet |
| Gjennomføringsdato | Oppgi datoen da støtte kan gis i henhold til støtteordningen eller datoen for tildeling av individuell støtte |
| Ordningens eller den individuelle støttens varighet | Oppgi inntil hvilken dato (år og måned) støtten kan ytes i henhold til ordningen eller ved individuell støtte, og eventuelt den forventede dato (år og måned) for utbetaling av siste rate |
| Støttens formål | For opplæringsstøtte oppgis hvorvidt det dreier seg om særskilt eller generell opplæring. For generell opplæring må det vedlegges dokumentasjon (f eks. beskrivelse av opplæringens innhold) som godtgjør at opplæringen er av generell karakter. |
Berørt(e) økonomisk(e) sektor(er)
Kryss av i listen dersom det er relevant
[] Alle sektorer
eller
[ ] Landbruk
[ ] Fiskeri og akvakultur
[ ] Kullgruvedrift
[ ] Alle produksjonssektorer
eller
[ ] Jern- og stålindustri
[ ] Skipsbygging
[ ] Syntetiske fibrer
[ ] Bilindustri
[ ] Annen produksjon
[ ] Alle tjenester
eller
[ ] Sjøtransporttjenester
[ ] Andre transporttjenester
[ ] Finansielle tjenester
[ ] Andre tjenester
Merknader:
Navn og adresse til den myndighet som gir støtten
Andre opplysninger
Vedlegg III
Utforming av rapporten som jevnlig skal oversendes Kommisjonen
Utforming av den årlige rapport om støtte-ordninger unntatt etter en forordning om gruppeunntak vedtatt i henhold til artikkel 1 i rådsforordning (EF) nr. 994/98
Medlemsstatene skal bruke utformingen nedenfor ved de rapporter de er pålagt å framlegge for Kommisjonen i henhold til forordninger om gruppeunntak vedtatt på grunnlag av rådsforordning (EF) nr. 994/98.
Rapportene bør også framlegges i elektronisk form.
Opplysninger som kreves for alle støtteordninger unntatt ved en forordning om gruppeunntak vedtatt i henhold til artikkel 1 i rådsforordning (EF) nr. 994/98
Støtteordningens navn
Kommisjonsforordning om gruppeunntak som får anvendelse
Utgifter
Det skal oppgis separate tall for alle støtteformer som inngår i ordningen eller for all individuell støtte (f eks. tilskudd, lån på gunstige vilkår osv.). Beløpene skal oppgis i euro eller eventuelt i nasjonal valuta. Ved skatteutgifter må årlige skattemessige underskudd rapporteres.
Dersom det ikke foreligger nøyaktige tall, kan det gis et overslag over slike underskudd.
Utgiftene skal føres på følgende måte:
For det aktuelle år skal følgende oppgis separat for alle støtteformer som inngår i ordningen (f eks. tilskudd, lån på gunstige vilkår, garantier osv.):
3.1. Bevilgede beløp, (antatte) skattemessige underskudd eller andre underskudd, opplysninger om garantier osv. for nye støtteprosjekter. Ved garantiordninger bør det samlede beløpet som de nye bevilgede garantiene utgjør, rapporteres.
3.2. Faktiske utbetalinger, (antatte) skattemessige underskudd eller andre underskudd, opplysninger om garantier osv. for nye og løpende prosjekter. Ved garantiordninger bør følgende oppgis: det samlede beløpet for utestående garantier, hovedinntekter, inndrevne beløp, utbetalte godtgjørelser, ordningens driftsresultat for vedkommende år.
3.3. Antallet nye støtteprosjekter.
3.4. Overslag over det samlede antall arbeids-plasser som er blitt skapt eller bevart som følge av nye prosjekter (eventuelt).
3.5. Overslag over det samlede investeringsbeløp som det gis støtte til gjennom nye prosjekter.
3.6. Regional fordeling av beløpene under punkt 3.1, etter regioner definert på NUTS" nivå 2 eller lavere eller etter regioner i henhold til artikkel 87 nr. 3 bokstav a), c) og ikkestøtteberettigede regioner.
3.7. Sektorfordeling for beløpene under punkt 3.1 etter mottakernes næringssektor (ved flere sektorer angis hver enkelt sektors andel):
landbruk
fiskeri og/eller akvakultur
kullgruvedrift
produksjonssektorer
herunder:
jern- og stålindustri
skipsbygging
syntetiske fibrer
bilindustri
andre produksjonssektorer (angis nærmere)
tjenester
herunder:
sjøtransporttjenester
andre transporttjenester
finansielle tjenester
andre tjenester (angis nærmere)
andre sektorer (angis nærmere)
Andre opplysninger og merknader
1 NUTS er nomenklaturen for regionale statistikkenheter i EF.
1.3 Kommisjonsforordning (EF) nr. 70/2001 av 12. januar 2001 om anvendelse av EF-traktatens artikkel 87 og 88 på statsstøtte til små og mellomstore bedrifter.
KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP HAR -
under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap,
under henvisning til rådsforordning (EF) nr. 994/98 av 7. mai 1998 om anvendelse av artikkel 92 og 93 i traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap på visse kategorier horisontal statsstøtte, 10 særlig artikkel 1 nr. 1 bokstav a) i) og bokstav b),
etter offentliggjøring av utkast til forordning, 11
etter samråd med Den rådgivende komite for statsstøtte og
ut fra følgende betraktninger:
Forordning (EF) nr. 994/98 gir Kommisjonen myndighet til å erklære, i samsvar med traktatens artikkel 87, at støtte til små og mellomstore bedrifter under visse omstendigheter er forenlig med det felles marked og ikke er underlagt meldeplikten omhandlet i traktatens artikkel 88 nr. 3.
Forordning (EF) nr. 994/98 gir dessuten Kommisjonen myndighet til å erklære, i samsvar med traktatens artikkel 87, at støtte som er i samsvar med kartet som er godkjent av Kommisjonen for hver medlemsstat for tildeling av regionstøtte, er forenlig med det felles marked og ikke omfattes av meldeplikten omhandlet i traktatens artikkel 88 nr. 3.
Kommisjonen har i en rekke vedtak anvendt traktatens artikkel 87 og 88 på små og mellomstore bedrifter innenfor og utenfor regioner som er gitt støtte, og har dessuten vist sin politikk på dette området, senest i Fellesskapets retningslinjer for statsstøtte til små og mellomstore bedrifter 12 i retningslinjene for nasjonal regionstøtte. 13 I lys av Kommisjonens betydelige erfaring med anvendelsen av disse artiklene på små og mellomstore bedrifter og i lys av de generelle bestemmelsene om små og mellomstore bedrifter og om regionstøtte som Kommisjonen har offentliggjort på bakgrunn av nevnte artikler, bør Kommisjonen for å sikre et effektivt tilsyn samt for å forenkle saksbehandlingen uten å svekke Kommisjonens kontroll, benytte myndigheten den er gitt i henhold til forordning (EF) nr. 994/98 .
Denne forordning berører ikke medlemsstatenes mulighet til å melde støtte til små og mellomstore bedrifter. Kommisjonen vil vurdere slike meldinger særlig i lys av kriteriene fastsatt i denne forordning. Fellesskapets retningslinjer for statsstøtte til små og mellomstore bedrifter bør oppheves fra og med datoen for denne forordnings ikrafttredelse, da innholdet erstattes med denne forordning.
Små og mellomstore bedrifter spiller en avgjørende rolle med hensyn til å skape arbeidsplasser, og på det generelle plan bidrar de til sosial stabilitet samtidig som de utgjør en økonomisk drivkraft. Deres utvikling kan likevel bli hemmet av markedets ufullkommenhet. De har ofte vansker med å skaffe kapital eller kreditt, da det er vanskelig å oppnå risikovillig kapital på visse finansmarkeder, og fordi de ofte kan stille bare begrensede garantier. Begrensede ressurser kan også bidra til å innskrenke deres tilgang til informasjon, særlig med hensyn til ny teknologi og potensielle markeder. På bakgrunn av disse betraktninger bør formålet med støtte som unntas ved denne forordning, være å lette utviklingen av små og mellomstore bedrifters økonomiske virksomhet, forutsatt at slik støtte ikke endrer vilkårene for handel i et omfang som strider mot felles interesser.
Denne forordning bør unnta alle former for individuell støtte som oppfyller alle relevante krav i denne forordning, og alle støtteordninger, forutsatt at støtte som kan gis etter ordningen, oppfyller alle relevante krav i denne forordning. Med henblikk på å sikre effektivt tilsyn og forenklet saksbehandling uten å svekke Kommisjonens gransking, bør støtteordninger og individuell støtte som ikke gis i henhold til en støtteordning, inneholde en uttrykkelig henvisning til denne forordning.
Denne forordning bør få anvendelse uten å berøre de særskilte regler fastsatt i visse forordninger og direktiver om statsstøtte i visse sektorer, som gjeldende regler for statsstøtte til skipsbygging, og bør ikke få anvendelse på landbruk, fiskeri og/eller akvakultur.
For å fjerne ulikheter som kan føre til konkurransevridning, og for å lette samordningen mellom ulike initiativer i Fellesskapet og på nasjonalt plan som gjelder små og mellomstore bedrifter, samt av hensyn til klarhet i saksbehandlingen og til rettssikkerheten, bør definisjonen av « små og mellomstore bedrifter » brukt i denne forordning være den samme som den i kommisjonsrekommandasjon 96/280/EF av 3. april 1996 om definisjonen av små og mellomstore bedrifter 14 . Denne definisjonen ble også brukt i Fellesskapets retningslinjer for statsstøtte til små og mellomstore bedrifter. 15
I samsvar med Kommisjonens faste praksis og for å sikre at støtte er forholdsmessig og ikke høyere enn nødvendig, bør grensene for støtte heller uttrykkes som støtteintensitet i forhold til en rekke støtteberettigede kostnader enn uttrykt som høyeste støttebeløp.
For å fastslå hvorvidt støtte er forenlig med det felles marked eller ikke i henhold til denne forordning, er det nødvendig å vurdere støttens intensitet og dermed støttebeløpet uttrykt som tilskuddsekvivalent. Ved beregning av tilskuddsekvi-valenten til støtte som utbetales i flere rater, og ved beregning av støtte gitt i form av lån på gunstige vilkår, er det nødvendig å benytte den markedsrente som gjaldt da støtten ble gitt. Med henblikk på en ensartet, åpen og enkel anvendelse av reglene for statsstøtte bør markedsrentesatsene for denne forordning være referansesatsene, forutsatt at eventuelle lån på gunstige vilkår sikres på vanlig måte og ikke innebærer noen unormalt stor risiko. Referansesatsene bør være de som jevnlig fastsettes av Kommisjonen på grunnlag av objektive kriterier og som offentliggjøres i De Europeiske Fellesskaps Tidende og på Internettet.
Tatt i betraktning forskjellene mellom små bedrifter og mellomstore bedrifter bør det fastsettes forskjellige øvre grenser for støtteintensitet for hver av de to kategoriene bedrifter.
På bakgrunn av Kommisjonens erfaring bør de øvre grenser for støtteintensitet fastsettes på et nivå som ivaretar behovet for på den ene side i størst mulig grad å begrense konkurransevridning i vedkommende sektor, og på den annen side å fremme utviklingen av små og mellomstore bedrifters økonomiske virksomhet.
Det er hensiktsmessig å fastsette ytterligere vilkår som bør oppfylles av alle støtteordninger eller all individuell støtte som unntas ved denne forordning. Under henvisning til traktatens artikkel 87 nr. 3 bokstav c) bør slik støtte normalt ikke bare føre til at driftskostnader som mottakeren normalt vil måtte bære, reduseres periodisk eller jevnlig, og støtten bør dessuten stå i forhold til de ulemper som må overvinnes for å sikre de sosioøkonomiske fordeler som anses å være i Fellesskapets interesse. Det er derfor hensiktsmessig å begrense denne forordnings virkeomrade til støtte gitt i tilknytning til visse materielle og immaterielle investeringer, visse tjenester som ytes mottakerne samt visse andre former for virksomhet. I lys av Fellesskapets overkapasitet innen transportsektoren, med unntak av rullende jernbanemateriell, bør støtteberettigede investeringskostnader for foretak som har sin viktigste økonomiske virksomhet i transportsektoren ikke omfatte transportmidler og -utstyr.
Denne forordning bør unnta støtte til små og mellomstore bedrifter uavhengig av bedriftenes geografiske beliggenhet. Investeringer i og opprettelse av arbeidsplasser kan bidra til økonomisk utvikling i vanskeligstilte regioner i Fellesskapet. Små og mellomstore bedrifter i disse regionene lider både under strukturelle problemer i tilknytning til sin beliggenhet og vansker som skriver seg fra bedriftenes størrelse. Det er derfor hensiktsmessig å fastsette høyere øvre grenser for små og mellomstore bedrifter i regioner som mottar støtte.
For at ikke en investerings kapitalfaktor skal bli begunstiget i forhold til sysselsettingsfaktoren, bør denne forordning fastsette mulighet for å måle investeringsstøtte på grunnlag enten av investeringskostnadene eller kostnadene ved nyansettelser knyttet til investeringsprosjektets gjennomføring.
I lys av Verdens handelsorganisasjons avtale (WTO) om subsidier og utjevningsavgifter 16 bør denne forordning ikke unnta eksportstøtte eller støtte som begunstiger innenlandske framfor importerte produkter. Støtte til dekning av kostnadene ved deltaking på handels-/varemesser eller til undersøkelser eller rådgivningstjenester som er nødvendige for lanseringen av et nytt eller eksisterende produkt på et nytt marked utgjør normalt ikke eksportstøtte.
Under hensyn til behovet for å oppnå likevekt mellom i størst mulig grad å begrense konkurransevridning i den sektor som mottar støtte og denne forordnings formål, bør individuell støtte som overstiger et fastsatt øvre beløp, ikke unntas ved denne forordning, uavhengig av om støtten gis etter en støtteordning som er unntatt ved denne forordning.
For å sikre at støtten er nødvendig og fungerer som en oppmuntring til å utvikle bestemte former for virksomhet, bør støtte til virksomhet som mottakeren uansett ville drive på grunnlag av markedsvilkårene alene, ikke unntas ved denne forordning.
Denne forordning bør ikke unnta støtte som kumulert med annen statsstøtte, herunder støtte gitt av nasjonale, regionale eller lokale myndigheter, eller med fellesskapsfinansiering som gjelder de samme støtteberettigede kostnader, fører til at grensebeløpene fastsatt i denne forordning overstiges.
For å sikre åpenhet og effektiv kontroll i samsvar med artikkel 3 i forordning (EF) nr. 994/98, bør det opprettes et standardskjema, som medlemsstatene kan bruke for å gi Kommisjonen opplysninger i sammendrags form når en støtteordning iverksettes, eller når individuell støtte som ikke omfattes av noen slik ordning, gis i henhold til denne forordning, med henblikk på offentliggjøring i De Europeiske Fellesskaps Tidende. Av samme årsak bør det fastsettes regler for hva slags registre medlemsstatene bør føre over støtte som er unntatt etter denne forordning. Kommisjonen bør selv fastsette presise krav når det gjelder de årlige rapportene som medlemsstatene skal framlegge for Kommisjonen, herunder krav om at informasjon foreligger i elektronisk form, da den nødvendige teknologi nå er allment tilgjengelig.
På bakgrunn av Kommisjonens erfaring, og særlig tatt i betraktning behovet for stadig å revidere politikken på statsstøtteområdet, er det hensiktsmessig å begrense gyldighetstiden for denne forordning. Dersom denne forordning ikke forlenges ved gyldighetstidens utløp, bør støtteordninger som allerede er unntatt etter denne forordning, fortsatt være unntatt i seks måneder -
VEDTATT DENNE FORORDNING:
Artikkel 1
Virkeområde
Denne forordning får anvendelse på støtte til små og mellomstore bedrifter i alle sektorer, uten å berøre særlige fellesskapsforordninger eller -direktiver vedtatt i henhold til EF-traktaten og som gjelder tildeling av statsstøtte i visse sektorer, uansett om de er mer eller mindre restriktive enn denne forordning.
Denne forordning får ikke anvendelse på
virksomhet knyttet til produksjon, bearbeiding eller markedsføring av produkter oppført i vedlegg I til traktaten,
støtte til eksportrelatert virksomhet, det vil si støtte som er direkte knyttet til eksportvolum, opprettelse og drift av distribusjonsnett eller løpende utgifter knyttet til eksportvirksomhet,
støtte som forutsetter at det brukes innenlandske framfor importerte produkter.
Artikkel 2
Definisjoner
I denne forordning menes med
«støtte» , ethvert tiltak som oppfyller samtlige kriterier fastsatt i traktatens artikkel 87 nr. 1,
«små og mellomstore bedrifter», foretak som definert i vedlegg I,
«investering i materielle aktiva», investering i faste materielle anleggsmidler ved opprettelse av et nytt foretak, utvidelse av et eksisterende foretak eller igangsetting av virksomhet som innebærer en grunnleggende endring i et eksisterende foretaks produkt eller produksjonsprosess (særlig gjennom rasjonalisering, omstrukturering eller modernisering). En investering i anleggsmidler i form av overtakelse av et foretak som er nedlagt eller som ville blitt nedlagt dersom det ikke var blitt overtatt, skal også anses som en investering i materielle aktiva,
«investering i immaterielle aktiva», investering i overføring av teknologi ved erverv av patentrettigheter, lisenser, know-how eller ikke-patentert teknisk viten,
«brutto støtteintensitet», støttebeløpet uttrykt i prosent av prosjektets støtteberettigede kostnader. Alle tall som benyttes skal angi beløpene for eventuell direkte beskatning. Når støtten ikke gis som tilskudd, skal beløpet være støttens tilskuddsekvivalent. Støtte som utbetales i flere rater skal diskonteres til sin verdi på det tidspunktet støtten ble gitt. Rentesatsen som benyttes ved diskontering og ved beregning av støttebeløpet ved lån på gunstige vilkår, skal være den referansesatsen som gjaldt på det tidspunktet lånet ble gitt,
«netto støtteintensitet», støttebeløpet etter skatt uttrykt i prosent av prosjektets støtteberettigede kostnader,
«antall ansatte» , antallet arbeidsenheter per år (årsverk), dvs. antallet lønnstakere som arbeider heltid i et helt år, idet deltidsarbeid og sesongarbeid regnes i deler av en enhet.
Artikkel 3
Vilkår for unntak
Individuell støtte som gis uavhengig av støtteordninger og som oppfyller alle vilkår i denne forordning, skal være forenlig med det felles marked i henhold til traktatens artikkel 87 nr. 3 og skal unntas fra meldeplikten fastsatt i traktatens artikkel 88 nr. 3, forutsatt at det i støtten uttrykkelig vises til denne forordning ved angivelse av tittel og henvisning til publiseringen i De Europeiske Fellesskaps Tidende.
Støtteordninger som oppfyller alle vilkårene i denne forordning, skal være forenlige med det felles marked i henhold til traktatens artikkel 87 nr. 3 og unntas fra meldeplikten fastsatt i traktatens artikkel 88 nr. 3, forutsatt at
enhver støtte som kan gis etter støtteordningen, oppfyller alle vilkår i denne forordning,
ordningen inneholder en uttrykkelig henvisning til denne forordning ved angivelse av tittel og henvisning til publisering i De Europeiske Fellesskaps Tidende.
Støtte som gis etter ordningene omhandlet i nr. 2, skal være forenlig med det felles marked i henhold til traktatens artikkel 87 nr. 3 og unntas fra meldeplikten fastsatt i traktatens artikkel 88 nr. 3 dersom den umiddelbart oppfyller alle vilkår i denne forordning.
Artikkel 4
Investering
Støtte til investering i materielle og immaterielle aktiva innenfor eller utenfor Fellesskapet skal være forenlig med det felles marked i henhold til traktatens artikkel 87 nr. 3 og unntas fra meldeplikten fastsatt i traktatens artikke1 88 nr. 3 dersom den oppfyller vilkårene i nr. 2-6.
Brutto støtteintensitet skal ikke overstige:
15 % for små bedrifter,
7,5 % for mellomstore bedrifter.
Dersom investeringen gjøres i regioner som kvalifiserer til regionstøtte, skal støtteintensiteten ikke overstige den øvre grensen for regional investeringsstøtte fastsatt på kartet som Kommisjonen har godkjent for hver medlemsstat, med mer enn
10 prosentpoeng brutto i regioner som omfattes av traktatens artikkel 87 nr. 3 bokstav c), forutsatt at den samlede netto støtteintensiteten ikke overstiger 30 %, eller
15 prosentpoeng brutto i regioner som omfattes av traktatens artikkel 87 nr. 3 bokstav a), forutsatt at den samlede netto støtteintensiteten ikke overstiger 75 %.
De høyere øvre grensene for regionstøtte skal få anvendelse bare dersom støtten gis på det vilkår at investeringen opprettholdes i regionen i en periode på minst fem år, samt at mottakerens bidrag til finansieringen er på minst 25 %.
De øvre grensene fastsatt i nr. 2 og 3 får anvendelse på støtteintensitet beregnet enten som prosent av investeringens støtteberettigede kostnader eller som prosent av lønnskostnadene ved sysselsetting skapt ved gjennomføringen av investeringen (støtte til jobbskaping), eller en kombinasjon av de to, forutsatt at støtten ikke overstiger det høyeste av de beløp som framkommer ved anvendelse av begge beregningsmåter.
Når støtte beregnes på grunnlag av investeringens kostnader, skal de støtteberettigede kostnadene for materielle aktiva være kostnadene knyttet til investering i grunn, bygninger, maskiner og utstyr. Innen transportsektoren skal transportmidler og -utstyr ikke inngå i de støtteberettigede kostnadene, med unntak for rullende jernbanemateriell. De støtteberettigede kostnader ved immaterielle investeringer skal være kostnadene ved erverv av teknologi.
Når støtten beregnes på grunnlag av skapt sysselsetting, skal støttebeløpet uttrykkes i prosent av lønnskostnadene for den skapte sysselsetting i en periode på to år, på følgende vilkår:
jobbskapingen skal være knyttet til gjennomføringen av et prosjekt for investering i materielle eller immaterielle aktiva. Det skal skapes sysselsetting innen en periode på tre år etter at investeringen er gjennomført,
investeringsprosjektet skal føre til en netto økning i antall ansatte i det aktuelle foretaket i forhold til gjennomsnittet for de seneste 12 månedene, og
den skapte sysselsetting skal opprettholdes i en periode på minst 5 år.
Artikkel 5
Rådgivningstjenester og andre tjenester og annen virksomhet
Støtte til små og mellomstore bedrifter skal være forenlig med det felles marked i henhold til traktatens artikkel 87 nr. 3 og unntas fra meldeplikten fastsatt i traktatens artikkel 88 nr. 3 dersom den oppfyller følgende vilkår:
brutto støtte til rådgivningstjenester ytt av eksterne rådgivere skal ikke overstige 50 % av kostnadene for disse tjenestene. Det skal ikke dreie seg om tjenester som ytes løpende eller jevnlig og de skal ikke være knyttet til foretakets ordinære driftsutgifter, som rutinemessig skatterådgivning, rutinemessig juridisk bistand eller reklame,
brutto støtte til deltaking på handels-/varemesser og utstillinger skal ikke overstige 50 % av tilleggskostnadene til leie, montering og drift av standen. Unntaket får anvendelse bare for et foretaks første deltaking på en bestemt messe eller utstilling.
Artikkel 6
Større individuelle støttebeløp
Tildeling av individuelle støtte skal ikke unntas ved denne forordning dersom den overstiger en av følgende terskler:
de samlede støtteberettigede kostnadene for hele prosjektet er minst 25 000.000 euro og
i områder som ikke er berettiget til regionstøtte, er brutto støtteintensitet minst 50 % av de øvre grensene for støtteintensitet fastsatt i artikkel 4 nr. 2,
i områder som er berettiget til regionstøtte, er netto støtteintensitet minst 50 % av den øvre grensen for netto støtte som fastsatt i det regionale støttekartet for vedkommende region, eller
det samlede brutto støttebeløp er på minst 15 000.000 euro.
Artikkel 7
Behovet for støtte
Støtte unntas etter denne forordning bare i de tilfeller der en medlemsstat for støtteprosjektet iverksettes
har mottatt søknad om støtte fra mottakeren eller
har vedtatt lovbestemmelser som gir rett til støtte på grunnlag av objektive kriterier uten ytterligere skjønnsvurdering fra medlemsstatens side.
Artikkel 8
Kumulering
De øvre grensene for støtte fastsatt i artikkel 4, 5 og 6 får anvendelse uansett om prosjektstøtten finansieres utelukkende med statsmidler eller finansieres delvis med Fellesskapsmidler.
Støtte som er unntatt ved denne forordning skal ikke kumuleres med annen statsstøtte i henhold til traktatens artikkel 87 nr. 1, eller med annen fellesskapsfinansiering som gjelder de samme støtteberettigede kostnader, dersom slik kumulering ville føre til at støtteintensiteten overstiger det som er fastsatt i denne forordning.
Artikkel 9
Åpenhet og kontroll
Ved gjennomføring av en støtteordning eller tildeling av individuell støtte utenfor en ordning, og når støtteordningen eller den individuelle støtten er unntatt i henhold til denne forordning, skal medlemsstatene innen 20 virkedager oversende Kommisjonen et sammendrag av opplysningene om støtteordningen eller den individuelle støtten i den form som er fastsatt i vedlegg II, med sikte på offentliggjøring i De Europeiske Fellesskaps Tidende.
Medlemsstatene skal føre detaljerte registre over de støtteordninger som unntas ved denne forordning, over individuell støtte gitt etter disse ordningene og over individuell støtte unntatt ved denne forordning som gis uavhengig av eventuelle støtteordninger. Slike registre skal inneholde alle opplysninger som er nødvendige for å fastslå at vilkårene for unntak fastsatt i denne forordning er oppfylt, herunder opplysninger om foretakets status som SMB.
Medlemsstatene skal oppbevare opplysningene om individuell støtte i ti år fra den dato støtten ble gitt, og for støtteordninger i ti år fra den dato da det sist ble gitt individuell støtte etter ordningen. På skriftlig amnodning fra Kommisjonen skal den berørte medlemsstat innen 20 virkedager eller en lengre frist som fastsatt i anmodningen, oversende alle opplysninger som Kommisjonen finner nødvendig for å kunne vurdere om vilkårene i denne forordning er oppfylt.
Medlemsstatene skal utarbeide en rapport om anvendelsen av denne forordning for hele eller deler av hvert kalenderår som forordningen anvendes, i den form som er fastsatt i vedlegg III, samt i elektronisk form. Medlemsstatene skal oversende Kommisjonen denne rapporten innen tre måneder etter utløpet av den perioden rapporten omhandler.
Artikkel 10
Ikrafttredelse og gyldighetstid
Denne forordning trer i kraft den 20. dag etter at den er kunngjort i De Europeiske Fellesskaps Tidende. Den får anvendelse til 31. desember 2006.
Ved utløpet av denne forordnings gyldighetstid skal støtteordninger som er unntatt ved denne forordning fortsatt være unntatt i en tilpasningsperiode på seks måneder.
Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater.
Utferdiget i Brussel, 12. januar 2001.
For Kommisjonen
Mario MONTI
Medlem av Kommisjonen
Vedlegg I
Definisjon av små og mellomstore bedrifter (utdrag fra kommisjonsrekommandasjon 96/280/EF av 3. april 1996 om definisjonen av små og mellomstore bedrifter (EFT L 107 av 30.4.1996, s. 4))
Artikkel 1
Med små og mellomstore bedrifter, heretter kalt «SMBer», menes foretak
som har under 250 ansatte, og
som enten har
en årsomsetning på høyst 40 millioner euro eller
en samlet årsbalanse på høyst 27 millioner euro,
som oppfyller kravet om uavhengighet som definert i nr. 3.
Når det er nødvendig å skille mellom «små» og «mellomstore» bedrifter, menes med «små» bedrifter, foretak
som har under 50 ansatte, og
som enten har
en årsomsetning på høyst 7 millioner euro, eller
en samlet årsbalanse på høyst 5 millioner euro,
som oppfyller kravet om uavhengighet som definert i nr. 3.
Et foretak anses som uavhengig med mindre 25 % eller mer av kapitalen eller stemmerettene eies av et foretak som ikke kommer inn under definisjonen av henholdsvis SMBer eller små bedrifter, eller av flere slike foretak i fellesskap. Denne øvre grensen kan overstiges i to tilfeller:
dersom foretaket eies av offentlige investeringsselskaper, venture-selskaper eller institusjonelle investorer, og disse verken enkeltvis eller i fellesskap utøver kontroll over foretaket,
dersom det på grunn av kapitalspredning ikke er mulig å fastslå hvem som eier det, og foretaket erklærer at det etter beste overbevisning kan gå ut fra at det ikke eies med 25 % eller mer av et foretak eller av flere foretak i fellesskap som ikke kommer inn under definisjonen av SMBer eller små bedrifter.
Ved beregning av terskelverdiene nevnt i nr. 1 og 2 er det derfor nødvendig å legge sammen de relevante tallene for mottakerforetaket og for alle foretak der det direkte eller indirekte eier 25% eller mer av kapitalen eller stemmerettene.
Når det er nødvendig å skille mellom svært små bedrifter og andre små bedrifter, menes med svært små bedrifter foretak som har under ti ansatte.
Når et foretak på balansedagen ligger over eller under de finansielle grenseverdiene eller terskelen for antall ansatte, skal dette føre til at foretaket får eller mister status som «SMB», «mellomstor bedrift» , «liten bedrift» eller «svært liten bedrift » først når forholdet gjentar seg over to regnskapsår på rad.
Antallet ansatte tilsvarer antallet arbeidsenheter per år (årsverk), dvs. antallet lønnstakere som arbeider heltid i et helt år, idet deltidsarbeid og sesongarbeid regnes i deler av en enhet. Året som skal legges til grunn, er den siste avsluttede regnskapsperiode.
Terskelverdiene for omsetning eller balanse skal være de for siste godkjente regnskapsperiode på tolv måneder. For nyetablerte foretak som ennå ikke har foretatt noen regnskapsavslutning, skal tersklene som benyttes være tall basert på et pålitelig overslag gjort i løpet av regnskapsåret. »
Vedlegg II
Oversikt over sammendrag av opplysninger som skal gis ved iverksetting av en støtteordning unntatt etter denne forordning og ved tildeling av individuell støtte unntatt etter denne forordning som ikke omfattes av en støtteordning
Sammendrag av opplysninger om statsstøtte gitt i samsvar med kommisjonsforordning (EF) nr. 70/2001
| Opplysninger som skal gis | Merknader | ||
|---|---|---|---|
| Medlemsstat | |||
| Region | Angi regionens navn dersom støtten gis av regionale eller lokale myndigheter | ||
| Navnet på støtteordningen eller på bedriften som mottar individuell støtte | Angi støtteordningens navn eller, ved individuell støtte, mottakerens navn. I sistnevnte tilfelle kreves det ingen årsrapport det påfølgende år | ||
| Rettslig grunnlag | Angi teksten til det nasjonale rettslige grunnlag for støtteordningen eller den individuelle støtten | ||
| Planlagte årlige utgifter i henhold til ordningen eller samlet individuell støtte gittmottakerforetaket | Beløp oppgis i euro eller eventuelt i nasjonal valuta.For støtteordninger: oppgi den eller de samlede årlige budsjettbevilgninger eller et overslag over skattemessig underskudd per år for alle former for støtte som inngår i ordningen. For individuell støtte: oppgi det samlede støttebeløp/skattemessige underskudd. Om relevant oppgis også antallet år støtten vil utbetales i rater, eller i hvor mange år det vil påløpe skattemessig underskudd. For garantier oppgis i begge tilfeller de (høyeste) garanterte lånebeløpene | ||
| Høyeste støtteintensitet | Oppgi høyeste støtteintensitet eller høyeste støttebeløp per støtteberettiget enhet | ||
| Gjennomføringsdato | Oppgi datoen da støtte kan gis i henhold til støtteordningen eller datoen for tildeling av individuell støtte | ||
| Ordningens eller den individuelle støttens varighet | Oppgi inntil hvilken dato (år og måned) støtten kan ytes i henhold til ordningen eller ved individuell støtte, og eventuelt den forventede dato (år og måned) for utbetaling av siste rate | ||
| Støttens formål | Det er underforstått at hovedformålet er å gi støtte til SMBer. Dette feltet gir anledning til nærmere å angi (sekundære) formål (f eks. bare små bedrifter eller SMBer, investeringsstøtte/støtte til rådgivningstjenester) | ||
Opplysninger som skal gis Merknader
Berørt(e) økonomisk(e) sektor (er). Kryss av i listen dersom det er relevant
[ ] Alle sektorer
eller
[ ] Kullgruvedrift
[ ] Alle produksjonssektorer
eller
[ ] Jern- og stålindustri [ ] Skipsbygging [ ] Syntetiske fibrer
[ ] Bilindustri
[ ] Annen produksjon
[ ] Alle tjenester
eller
[ ] Transporttjenester
[ ] Finansielle tjenester
[ ] Andre tjenester
Merknader: ^1 Navn og adresse til den myndighet som gir støtten ^2 ^1 Andre opplysninger ^2
Vedlegg III
Utforming av rapporten som jevnlig skal over-sendes Kommisjonen. Utforming av den årlige rapport om støtteordninger unntatt etter en forordning om gruppeunntak vedtatt i henhold til artikkel 1. i rådsforordning (EF) nr. 994/98
Medlemsstatene skal bruke utformingen nedenfor ved de rapporter de er pålagt å framlegge for Kommisjonen i henhold til forordninger om gruppeunntak vedtatt på grunnlag av rådsforordning (EF) nr. 994/98.
Rapportene bør også framlegges i elektronisk form.
Opplysninger som kreves for alle støtteordninger unntatt ved en forordning om gruppeunntak vedtatt i henhold til artikkel 1 i rådsforordning (EF) nr. 994/98
Støtteordningens navn
Kommisjonsforordning om gruppeunntak som får anvendelse
Det skal oppgis separate tall for alle støtteformer som inngår i ordningen eller for all individuell støtte (feks. tilskudd, lån på gunstige vilkår osv.). Beløpene skal oppgis i euro eller eventuelt i nasjonal valuta. Ved skatteutgifter må årlige skattemessige underskudd rapporteres. Dersom det ikke foreligger nøyaktige tall, kan det oppgis et overslag over slike underskudd.
Utgiftene skal føres på følgende måte:
For det rapportår som skal revideres, skal følgende oppgis separat for alle støtteformer som inngår i støtteordningen (f eks. tilskudd, lån på gunstige vilkår, garantier osv.)
3.1 Bevilgede beløp, (antatte) skattemessige underskudd eller andre underskudd, opplysninger om garantier, osv., for nye støtteprosjekter. Ved garantiordninger bør det samlede beløpet som de nye bevilgede garantiene utgjør, rapporteres.
3.2 Faktiske utbetalinger, (antatte) skattemessige underskudd eller andre underskudd, opplysninger om garantier osv. for nye og løpende prosjekter. Ved garantiordninger bør følgende oppgis: det samlede beløpet for utestående garantier, hovedinntekter, inndrevne beløp, utbetalte godtgjørelser, ordningens driftsresultat for vedkommende år.
3.3 Antallet nye støtteprosjekter.
3.4 Overslag over det samlede antall arbeidsplasser som er blitt skapt eller bevart som følge av nye prosjekter (eventuelt).
3.5 Overslag over det samlede investeringsbeløp som det gis støtte til gjennom nye prosjekter.
3.6 Regional fordeling av beløpene under punkt 3.1, etter regioner definert på NUTS 17 -nivå 2 eller lavere eller etter regioner i henhold til artikkel 87 nr. 3 bokstav a), c) og ikkestøtteberettigede regioner.
3.7 Sektorfordeling for beløpene under punkt 3.1 etter mottakernes næringssektor (ved flere sektorer angis hver enkelt sektors andel):
kullgruvedrift
produksjonssektorer
herunder:
jern- og stålindustri
skipsbygging
syntetiske fibrer
bilindustri
andre produksjonssektorer (angis nærmere)
tjenester
herunder:
transporttjenester
finansielle tjenester
andre tjenester (angis nærmere)
andre sektorer (angis nærmere)
Andre opplysninger og merknader
1.4 Kommissionens forordning (EF) nr. 2204/2002 af 12. december 2002 om anvendelse af EF-traktatens artikel 87 og 88 på statsstøtte til beskæftigelse 18
KOMMISSIONEN FOR DE EUROPÆISKE FÆLLESSKABER HAR -
under henvisning til traktaten om oprettelse af Det Europæiske Fællesskab, under henvisning til Rådets forordning (EF) nr. 994/98 af 7. maj 1998 om anvendelse af artikel 92 og 93 i traktaten om oprettelse af Det Europæiske Fællesskab på visse former for horisontal statsstøtte 19 , særlig artikel 1, stk. 1, litra a), nr. iv), og litra b), under henvisning til det offentliggjorte udkast til nærværende forordning 20 , efter høring af Det Rådgivende Udvalg for Statsstøtte, og ud fra følgende betragtninger:
I henhold til forordning (EF) nr. 994/98 kan Kommissionen i medfør af traktatens artikel 87 erklære, at støtte til beskæftigelse under visse betingelser er forenelig med fællesmarkedet og ikke omfattet af anmeldelsespligten i traktatens artikel 88, stk. 3.
I henhold til forordning (EF) nr. 994/98 kan Kommissionen også i medfør af traktatens artikel 87 erklære, at støtte, der er tildelt i overensstemmelse med det kort, Kommissionen har godkendt for tildeling af regionalstøtte i hver medlemsstat, er forenelig med fællesmarkedet og ikke omfattet af anmeldelsespligten i traktatens artikel 88, stk. 3.
Kommissionen har i mange beslutninger anvendt traktatens artikel 87 og 88 på beskæftigelsesstøtte i og uden for støtteberettigede områder og har desuden bekendtgjort sin politik på området i retningslinjerne for beskæftigelsesstøtte 21 , i meddelelsen om kontrol med statsstøtte og nedsættelse af arbejdskraftomkostningerne 22 , i retningslinjerne for statsstøtte med regionalt sigte 23 og i Kommissionens forordning (EF) nr. 70/2001 af 12. januar 2001 om anvendelse af EF-traktatens artikel 87 og 88 på statsstøtte til små og mellemstore virksomheder 24 . På baggrund af Kommissionens erfaringer med anvendelsen af de nævnte bestemmelser synes det hensigtsmæssigt, at Kommissionen gør brug af sine beføjelser i henhold til forordning (EF) nr. 994/98 for at sikre et effektivt tilsyn og forenkle administrationen, uden derved at svække sin kontrol.
Nærværende forordning påvirker ikke medlemsstaternes mulighed for at anmelde beskæftigelsesstøtte. Kommissionen vil især vurdere disse anmeldelser efter de kriterier, der er fastsat i nærværende forordning, i forordning (EF) nr. 70/2001 eller i Fællesskabets eventuelle retningslinjer og rammebestemmelser. Sådanne gælder for øjeblikket for søtransportsektoren. Retningslinjerne for beskæftigelsesstøtte 25 finder ikke anvendelse fra tidspunktet for nærværende forordnings ikrafttræden, hvilket tilsvarende gælder meddelelsen om kontrol med statsstøtte og nedsættelse af arbejdskraftomkostningerne samt meddelelsen om en hurtig procedure til behandling af anmeldelser af beskæftigelsesstøtte 26 . Anmeldelser, der verserer på tidspunktet for denne forordnings ikrafttræden, vurderes i overensstemmelse med forordningens bestemmelser. Det er hensigtsmæssigt at fastlægge overgangsbestemmelser for anvendelsen af denne forordning på beskæftigelsesstøtte ydet før tidspunktet for forordningens ikrafttræden og under overtrædelse af forpligtelsen omhandlet i traktatens artikel 88, stk. 3.
Beskæftigelsesfremme er en central målsætning for Fællesskabets og medlemsstaternes økonomiske og sociale politikker. Fællesskabet har udarbejdet en europæisk beskæftigelsesstrategi for at understøtte denne målsætning. Arbejdsløshed er fortsat et stort problem mange steder i Fællesskabet, og visse kategorier af arbejdstagere har stadigt svært ved at skaffe sig adgang til arbejdsmarkedet. Det er derfor berettiget, at de offentlige myndigheder anvender beskæftigelsesfremmende foranstaltninger for at anspore virksomhederne til at øge deres beskæftigelse, navnlig af arbejdstagere fra disse dårligere stillede kategorier.
Denne forordning finder kun anvendelse på beskæftigelsesforanstaltninger, der opfylder samtlige betingelser i traktatens artikel 87, stk. 1, og som derfor udgør statsstøtte. En række beskæftigelsesfremmende foranstaltninger udgør ikke statsstøtte som omhandlet i artikel 87, stk. 1, fordi de støtter fysiske personer og ikke begunstiger visse virksomheder eller produktion af visse varer, eller fordi de ikke påvirker samhandelen mellem medlemsstaterne, eller fordi de består i generelle foranstaltninger til fremme af beskæftigelsen, som ikke fordrejer eller truer med at fordreje konkurrencevilkårene ved at begunstige visse virksomheder eller produktion af visse varer. Sådanne generelle foranstaltninger, som f.eks. kan være en generel lempelse af beskatningen af arbejdskraften og af de sociale udgifter, en styrkelse af investeringerne i almen undervisning og uddannelse, sikring af vejledning og rådgivning, almindelig bistand og uddannelse af arbejdsløse samt forbedringer af arbejdsmarkedslovgivningerne, er således ikke berørt af denne forordning. Dette gælder ligeledes foranstaltninger, som anses for ikke at opfylde kriterierne i traktatens artikel 87, stk. 1, og som derfor ikke er omfattet af anmeldelsespligten i traktatens artikel 88, stk. 3, i medfør af Kommissionens forordning (EF) nr. 69/2001 af 12. januar 2001 om anvendelse af EF-traktatens artikel 87 og 88 på de minimis-støtte 27 .
På denne baggrund skal den støtte, der fritages ved denne forordning, tage sigte på og have til virkning at fremme beskæftigelsen i overensstemmelse med den europæiske beskæftigelsesstrategi, navnlig for arbejdstagere fra dårligt stillede kategorier, uden at ændre samhandelsvilkårene på en måde, der strider mod den fælles interesse. Beskæftigelsesstøtte til fordel for en individuel virksomhed kan have stor indvirkning på konkurrencen på det relevante marked, idet en sådan støtte begunstiger denne virksomhed i forhold til andre, som ikke modtager samme støtte. Når støtten kun tildeles en enkelt virksomhed, vil den sandsynligvis kun have begrænset virkning for beskæftigelsen. Individuelle tildelinger af beskæftigelsesstøtte bør derfor fortsat anmeldes til Kommissionen, og denne forordning bør kun fritage støtte, hvis den tildeles under en støtteordning.
Denne forordning bør fritage enhver støtte, der ydes under en støtteordning, som opfylder samtlige relevante betingelser i henhold til denne forordning. For at sikre et effektivt tilsyn og forenkle administrationen uden derved at svække Kommissionens kontrol bør der i støtteordningerne udtrykkeligt henvises til denne forordning.
Denne forordning bør ikke fritage statsstøtte inden for skibsbygnings- og kulmineindustrien fra anmeldelsespligten, da der for sådan støtte er fastlagt særlige regler i henholdsvis Rådets forordning (EF) nr. 1540/98 28 og (EF) nr. 1407/2002 29 .
Denne forordning finder anvendelse på transportsektoren. I betragtning af de særlige konkurrencevilkår i denne sektor er det imidlertid ikke hensigtsmæssigt at fritage støtte til jobskabelse.
Kommissionen har til stadighed udvist en negativ holdning til støtte, der er rettet til bestemte sektorer, herunder, men ikke begrænset til, følsomme sektorer, der befinder sig i en overkapacitetssituation eller en krise. Støtteordninger rettet til specifikke sektorer bør derfor ikke være omfattet af fritagelsen fra anmeldelse efter denne forordning.
I overensstemmelse med Kommissionens faste praksis og for bedre at kunne sikre, at støtten er rimelig, og at den begrænses til det nødvendige beløb, bør støttelofterne udtrykkes ved støtteintensitet i forhold til en række støtteberettigede omkostninger og ikke ved maksimale støttebeløb.
For at fastslå, om støtte er forenelig med fællesmarkedet i henhold til denne forordning, er det nødvendigt at tage hensyn til støtteintensiteten og dermed støttebeløbet udtrykt i subventionsækvivalent. Subventionsækvivalenten i forbindelse med støtte, der udbetales i flere rater, og støtte i form af lån på lempelige vilkår beregnes på grundlag af markedsrenterne på støttetidspunktet. Med henblik på en ensartet, gennemsigtig og forenklet anvendelse af statsstøttereglerne bør markedsrenterne i denne forordning anses for at være referencesatserne, forudsat at lånet, når der er tale om lån på lempelige vilkår, garanteres af en normal sikkerhedsstillelse og ikke indebærer unormalt store risici. Referencesatserne bør være de satser, der med regelmæssige mellemrum fastsættes af Kommissionen på grundlag af objektive kriterier og offentliggøres i De Europæiske Fællesskabers Tidende og på internet.
I betragtning af store forskelle i virksomhedsstørrelse bør der fastsættes forskellige lofter for intensiteten for jobskabelsesstøtte til små og mellemstore samt store virksomheder. For at undgå forskelle, der kunne medføre konkurrence-fordrejninger, og lette samordningen mellem Fællesskabets og medlemsstaternes forskellige initiativer samt af hensyn til den administrative klarhed og retssikkerheden bør den definition af "små og mellemstore virksomheder" (SMV), der anvendes i denne forordning, svare til den, der er fastlagt i Kommissionens henstilling 96/280/EF af 3. april 1996 vedrørende definitionen af små og mellemstore virksomheder 30 . Denne definition blev også valgt med henblik på forordning (EF) nr. 70/2001.
På grundlag af Kommissionens erfaringer bør lofterne for støtteintensiteten fastsættes på et niveau, der skaber en rimelig balance mellem mindst mulig konkurrencefordrejning og størst mulig fremme af beskæftigelsen. Af hensyn til den overordnede sammenhæng bør lofterne harmoniseres med de fastsatte lofter i retningslinjerne for statsstøtte med regionalt sigte og i forordning (EF) nr. 70/2001, som tillader, at støtte beregnes i forhold til jobskabelsen forbundet med investeringsprojekter.
Lønomkostninger udgør en del af de normale driftsomkostninger for enhver virksomhed. Det er derfor så meget mere vigtigt, at støtte bør have en positiv virkning på beskæftigelsen, og ikke blot sætte virksomhederne i stand til at reducere omkostninger, som de ellers skulle afholde.
Uden streng kontrol og strenge begrænsninger kan beskæftigelsesstøtte have skadelige virkninger, der ophæver dens umiddelbare virkninger på jobskabelsen. Anvendes den til at beskytte de virksomheder, der er udsat for konkurrence internt i Fællesskabet, kan den bevirke, at nødvendige tilpasninger af Fællesskabets industris konkurrenceevne forsinkes. Uden streng kontrol vil den sandsynligvis koncentreres i de mest velstående regioner, hvilket går imod den økonomiske og sociale samhørighed. I det indre marked kan støtte, der bevilges med henblik på nedsættelse af lønomkostninger, medføre konkurrencefordrejninger inden for Fællesskabet og føre til, at ressourcetildelingerne får en forkert retning, at de bevægelige investeringer flyttes til forkerte steder, at arbejdsløsheden flyttes fra det ene land til det andet, og at virksomhederne flytter hen, hvor støtten er størst.
Støtte til jobskabelse bør være betinget af, at det skabte job bevares over en vis minimumsperiode. Den periode, der fastlægges i denne forordning, har forrang i forhold til den femårsregel, der er fastlagt i punkt 4.14 i retningslinjerne for statsstøtte med regionalt sigte.
Støtte til jobbevarelse, hvorved forstås økonomisk støtte, der skal tilskynde en virksomhed til ikke at afskedige sine ansatte, ligner driftsstøtte. Med forbehold for sektorspecifikke regler, såsom reglerne for søtransportsektoren, bør støtte derfor kun godkendes i særlige tilfælde og for et begrænset tidsrum. Den bør fortsat anmeldes til Kommissionen og bør ikke være omfattet af fritagelse fra sådan anmeldelse i henhold til denne forordning. De begrænsede omstændigheder, hvor sådan støtte vil kunne tillades, vil bl.a. være, når den i overensstemmelse med bestemmelserne i traktatens artikel 87, stk. 2, litra b), tager sigte på at afbøde skader som følge af naturkatastrofer eller andre usædvanlige begivenheder; et andet tilfælde vil være, hvor betingelserne i retningslinjerne for statsstøtte med regionalt sigte for at yde driftsstøtte i regioner, der omfattes af den i traktatens artikel 87, stk. 3, litra a), fastsatte undtagelsesbestemmelse om støtte til fremme af den økonomiske udvikling i områder, hvor levestandarden er usædvanlig lav, eller hvor der hersker en alvorlig underbeskæftigelse, herunder områder i den yderste periferi, er opfyldt. Et tredje tilfælde kan være, hvor sådan støtte tildeles inden for rammerne af redning eller omstrukturering af kriseramte virksomheder i overensstemmelse med Fællesskabets relevante retningslinjer 31 .
En særlig form for støtte gives til arbejdsgivere med henblik på at omdanne midlertidige eller tidsbegrænsede ansættelseskontrakter til kontrakter uden tidsbegrænsning. Sådanne foranstaltninger bør ikke være omfattet af fritagelsen fra anmeldelseskravet i denne forordning, men skal anmeldes, for at Kommissionen kan afgøre, om de har positive virkninger for beskæftigelsen. Man skal især sikre, at sådanne foranstaltninger ikke kan modtage støtte både til oprettelse af arbejdspladserne og til omlægning af kontrakterne, hvorved loftet for støtte til initialinvesteringer eller til jobskabelse overskrides.
Små og mellemstore virksomheder spiller en afgørende rolle i jobskabelsen. Samtidig kan deres størrelse udgøre et handicap, når der skal skabes nye arbejdspladser, på grund af de risici og de administrative byrder, der er forbundet med ansættelse af nye medarbejdere. På lignende vis kan jobskabelse bidrage til den økonomiske udvikling af ugunstigt stillede områder i Fællesskabet og dermed forbedre den økonomiske og sociale samhørighed. Virksomheder i disse regioner lider under de strukturelle handicap som følge af deres beliggenhed. Det er derfor hensigtsmæssigt, at små og mellemstore virksomheder samt virksomheder i støtteberettigede områder får adgang til støtte til jobskabelse.
Større virksomheder i områder, der ikke er støtteberettigede, lider ikke under særlige vanskeligheder, og lønomkostninger er en del af deres normale driftsomkostninger. Af denne årsag og for at optimere incitamentet til jobskabelsesstøtte for SMV og i støtteberettigede regioner under undtagelsesbestemmelsen i traktatens artikel 87, stk. 3, litra a) og c), bør større virksomheder i regioner, der ikke er støtteberettigede i henhold til disse undtagelsesbestemmelser, heller ikke være berettiget til jobskabelsesstøtte.
Visse kategorier af arbejdstagere har særligt svært ved at finde arbejde, fordi arbejdsgiverne anser dem for mindre produktive. Denne opfattelse af lavere produktivitet kan skyldes enten manglende nyere joberfaringer (f.eks. unge og langtidsledige) eller et permanent handicap. Beskæftigelsesstøtte, der skal tilskynde virksomheder til at ansætte sådanne personer, er berettiget, fordi den økonomiske fordel for virksomheden mindskes som følge af den pågældende arbejdstagerkategoris lavere produktivitet, og fordi disse arbejdstagere ligeledes nyder godt af foranstaltningen, og ellers sandsynligvis forbliver uden for arbejdsmarkedet, hvis der ikke træffes sådanne foranstaltninger, der kan anspore arbejdsgiverne. Det er derfor hensigtsmæssigt at tillade ordninger, der omfatter sådan støtte, uanset støttemodtagerens størrelse eller hjemsted.
Det bør afgrænses, hvilke kategorier af arbejdstagere der skal betragtes som dårligt stillede, men medlemsstaterne bør have mulighed for med behørig begrundelse at anmelde støtte til at fremme ansættelse af andre kategorier, som de måtte anse for dårligt stillede.
Handicappede arbejdstagere kan have behov for permanent støtte for at hjælpe dem til at forblive på arbejdsmarkedet, og sådan støtte går videre end støtte til ansættelsen og kan muligvis omfatte deltagelse i beskyttede værksteder. Ordninger med støtte til sådanne formål bør fritages fra anmeldelse, hvis det kan påvises, at støtten ikke går videre end, hvad der er nødvendigt for at kompensere de pågældende arbejdstageres lavere produktivitet, ekstraomkostninger i forbindelse med deres beskæftigelse eller omkostninger i tilknytning til oprettelse eller vedligeholdelse af beskyttede værksteder. Denne betingelse skal hindre virksomheder, der modtager sådan støtte, fra at sælge til priser under konkurrenternes på markeder, hvor andre virksomheder også er til stede.
Denne forordning bør ikke forhindre kumulering af støtte til ansættelse af dårligt stillede arbejdstagere eller ansættelse eller beskæftigelse af handicappede arbejdstagere med anden støtte beregnet til beskæftigelsesomkostninger, da det i så tilfælde er legitimt at tilskynde til beskæftigelse af arbejdstagere fra disse kategorier frem for andre.
For at sikre, at støtten er nødvendig og virker beskæftigelsesfremmende, bør denne forordning ikke fritage støtte til jobskabelse eller ansættelse, som støttemodtageren i forvejen ville gennemføre på grund af markedsforholdene alene.
Denne forordning bør ikke fritage støtte til jobskabelse, der kumuleres med anden statsstøtte, herunder støtte, der ydes af nationale, regionale og lokale myndigheder, eller med fællesskabsstøtte til de samme støtteberettigede omkostninger eller til omkostninger til de investeringer, som beskæftigelse er forbundet med, når en sådan kumuleret støtte overstiger de i denne forordning fastsatte lofter eller lofterne i fællesskabsreglerne for investeringsstøtte, navnlig retningslinjerne for statsstøtte med regionalt sigte og forordning (EF) nr. 70/2001. Eneste undtagelse fra dette princip bør være støtte til ansættelse af dårligt stillede arbejdstagere eller til ansættelse eller beskæftigelse af handicappede arbejdstagere.
Det er hensigtsmæssigt, at store støttebeløb gøres til genstand for en individuel vurdering af Kommissionen, før de kommer til udbetaling. Således er støttebeløb, der overstiger et fast beløb over en vis periode til en enkelt virksomhed eller et enkelt foretagende, ikke omfattet af den fritagelse, der er omhandlet i denne forordning, og er således fortsat omfattet af betingelserne i traktatens artikel 88, stk. 3.
Støtteforanstaltninger til fremme af beskæftigelse eller anden støtte med formål i tilknytning til beskæftigelse og arbejdsmarkedet kan være af en anden art end de foranstaltninger, der er fritaget ved denne forordning. Sådanne foranstaltninger bør anmeldes efter artikel 88, stk. 3.
På baggrund af aftalen om subsidier og udligningsforanstaltninger inden for Verdenshandelsorganisationen (WTO) bør denne forordning ikke omfatte fritagelse for eksportstøtte eller støtte, der fremmer indenlandske produkter på bekostning af importerede produkter. Sådan støtte ville være uforenelig med Fællesskabets internationale forpligtelser under nævnte WTO-aftale og bør derfor ikke fritages fra anmeldelse og heller ikke godkendes i tilfælde af anmeldelse.
For at sikre gennemsigtighed og effektivt tilsyn i overensstemmelse med artikel 3 i forordning (EF) nr. 994/98 bør der udarbejdes en standardformular, hvori medlemsstaterne kan give Kommissionen kortfattede oplysninger om en støtteordning, der gennemføres i henhold til nærværende forordning, med henblik på offentliggørelse i De Europæiske Fællesskabers Tidende. Af samme årsager bør der udarbejdes regler om de registre, medlemsstaterne skal føre over støtteordninger, der fritages ved nærværende forordning. Med hensyn til den årsrapport, som medlemsstaterne skal forelægge Kommissionen, bør Kommissionen opstille de særlige krav, den vil stille til den. For at lette den administrative behandling og i betragtning af, at den nødvendige teknologi må anses for at være tilstrækkeligt udbredt, bør de kortfattede oplysninger og årsrapporten tilvejebringes i elektronisk form.
På baggrund af Kommissionens erfaringer på dette område, især den hyppighed, hvormed det generelt er nødvendigt at revidere statsstøttepolitikken, bør anvendelsesperioden for nærværende forordning begrænses. I medfør af artikel 4, stk. 2, i forordning (EF) nr. 994/98 er det nødvendigt at fastsætte overgangsordninger, hvorefter støtteordninger, der er fritaget ved nærværende forordning, efter forordningens ophør fortsat vil være fritaget i yderligere seks måneder -
UDSTEDT FØLGENDE FORORDNING:
Artikel 1
Anvendelsesområde
Denne forordning finder anvendelse på ordninger, som udgør statsstøtte som omhandlet i traktatens artikel 87, stk. 1, og hvorunder der ydes støtte til jobskabelse, støtte til ansættelse af dårligt stillede eller handicappede arbejdstagere, eller støtte til dækning af ekstraomkostninger ved beskæftigelse af handicappede arbejdstagere.
Denne forordning finder anvendelse på støtte til samtlige sektorer, herunder aktiviteter vedrørende produktion, forarbejdning eller markedsføring af de produkter, der er opført i bilag I til traktaten. Den finder ikke anvendelse på støtte, der tildeles kulmine- eller skibsbygningsindustrien, og heller ikke på støtte til jobskabelse, som omhandlet i artikel 4, i transportsektoren. Sådan støtte skal fortsat forhåndsanmeldes til Kommissionen i overensstemmelse med traktatens artikel 88, stk. 3.
Denne forordning finder ikke anvendelse på:
støtte til eksportrelaterede aktiviteter, navnlig støtte, der er direkte knyttet til de eksporterede mængder, til etablering og drift af et distributionsnet eller til andre løbende udgifter i forbindelse med eksportvirksomhed støtte, som er betinget af, at der anvendes indenlandske produkter i stedet for importerede.
Artikel 2
Definitioner
I denne forordning forstås ved:
"støtte": enhver foranstaltning, der opfylder alle kriterierne i traktatens artikel 87, stk. 1.
"små og mellemstore virksomheder": virksomheder som defineret i bilag I til forordning (EF) nr. 70/2001
"bruttostøtteintensitet": støttebeløb udtrykt i procent af de relevante omkostninger. Alle tal, der benyttes, skal angive beløbene før direkte beskatning. Hvis støtten ydes som andet end tilskud, skal støttebeløbet være støttens subventionsækvivalent. Støtte, der udbetales i flere rater, tilbagediskonteres til sin værdi på det tidspunkt, hvor den blev ydet. Den rentesats, der anvendes til tilbagediskonteringsformål og til beregning af støttebeløbet i forbindelse med lån på lempelige vilkår, er den gældende referencesats på støttetidspunktet
"nettostøtteintensitet": støttebeløb efter skat udtrykt i procent af de relevante omkostninger
"antal ansatte": antallet af årsarbejdsenheder (ÅAE), dvs. antallet af fuldtidsansatte i løbet af et år, idet deltidsansatte og sæsonansatte indgår som brøkdele af ÅAE
"dårligt stillede arbejdstagere": alle personer, der tilhører en kategori, som har problemer med uden støtte at komme ind på arbejdsmarkedet, navnlig personer, der opfylder mindst et af følgende kriterier:
personer, som er under 25 eller inden for de seneste to år har afsluttet en fuldtidsuddannelse, og som ikke tidligere har haft fast, lønnet beskæftigelse
vandrende arbejdstagere, der flytter eller er flyttet inden for Fællesskabet eller bosætter sig i Fællesskabet for at arbejde
personer, der tilhører et etnisk mindretal i en medlemsstat, og som har behov for at udbygge sin sproglige, erhvervsuddannelsesmæssige eller arbejdserfaringsmæssige profil for at forbedre chancerne for at få adgang til stabil beskæftigelse
alle, der ønsker at indtræde eller genindtræde på arbejdsmarkedet, og som ikke har været hverken i arbejde eller under uddannelse i mindst to år, og især personer, der opgav arbejdet på grund af vanskeligheder med at forene deres arbejds- og familieliv
en voksen, der lever alene med ansvar for et eller flere børn
personer, der kun har grundskoleuddannelse, og som ikke er i arbejde eller er ved at miste deres arbejde
personer over 50, som ikke er i arbejde eller er ved at miste deres arbejde.
langtidsledige personer, der har været ledige i 12 af de seneste 16 måneder eller seks af de seneste otte måneder for personer under
personer, der efter national ret opfattes eller er blevet opfattet som stofmisbrugere
personer, der ikke har haft deres første faste, lønnede beskæftigelse efter påbegyndt afsoning af fængselsstraf eller anden strafferetlig foranstaltning
kvinder i et geografisk NUTS II-område, hvor den gennemsnitlige arbejdsløshed i mindst to kalenderår har overskredet 100 % af fællesskabsgennemsnittet, og hvor arbejdsløsheden blandt kvinder i mindst to af de seneste tre kalenderår har overskredet 150 % af arbejdsløsheden blandt mænd i området
"handicappede arbejdstagere": enhver person, der
enten anses for handicappet efter national ret
eller lider af anerkendte, alvorlige, fysiske, mentale eller psykologiske lidelser
"beskyttet beskæftigelse": beskæftigelse i et foretagende, hvor mindst 50 % af de ansatte er handicappede arbejdstagere, der ikke er i stand til at tage beskæftigelse på det åbne arbejdsmarked
"lønomkostninger": udgøres af følgende poster, som modtageren af statsstøtte er forpligtet til at erlægge i tilknytning til den pågældende beskæftigelse:
bruttolønnen, dvs. før skat, og
obligatoriske socialsikringsbidrag
"job forbundet med gennemførelse af et investeringsprojekt": Jobbet vedrører den aktivitet, hvori der investeres, og jobbet skabes i de første tre år efter gennemførelsen af investeringen. I denne periode er de job, der skabes som følge af en øget anvendelse af den kapacitet, som skabes af investeringen, også forbundet med en investering
"investering i materielle aktiver": investering i materielle anlægsaktiver i forbindelse med etablering af et nyt anlæg, udvidelse af et eksisterende anlæg eller påbegyndelse af en aktivitet, der indebærer en gennemgribende ændring i et eksisterende anlægs produkt eller produktionsproces (især gennem rationalisering, diversificering eller modernisering). En investering i anlægsaktiver i form af overtagelse af et anlæg, der er blevet lukket eller ville blive lukket, hvis ikke en sådan overtagelse havde fundet sted, betragtes også som en materiel investering
"investering i immaterielle aktiver": investering i teknologioverførsel ved erhvervelse af patentrettigheder, licenser, knowhow eller teknisk viden, der ikke er patenteret.
Artikel 3
Betingelser for fritagelse
Med forbehold af artikel 9 er støtteordninger, der opfylder betingelserne i denne forordning, forenelige med fællesmarkedet som omhandlet i traktatens artikel 87, stk. 3, og fritaget for anmeldelsespligten i artikel 88, stk. 3, hvis:
enhver støtte, som kan ydes i henhold til en sådan ordning, opfylder alle forordningens betingelser
ordningen indeholder en udtrykkelig henvisning til denne forordning med angivelse af dens titel og en henvisning til dens offentliggørelse i De Europæiske Fællesskabers Tidende.
Støtte, der ydes i henhold til de ordninger, der omhandles i stk. 1, er forenelig med fællesmarkedet, jf. traktatens artikel 87, stk. 3, og fritaget for anmeldelsespligten i artikel 88, stk. 3, hvis støtten opfylder alle denne forordnings betingelser.
Artikel 4
Jobskabelse
Støtteordninger med henblik på jobskabelse og enhver støtte, som kan ydes i henhold til en sådan ordning, skal opfylde betingelserne i stk. 2, 3 og 4.
Når der skabes job i områder eller erhvervsgrene, der ikke er berettigede til regionalstøtte efter artikel 87, stk. 3, litra a) og c), på tidspunktet for støttetildelingen, må bruttostøtteintensiteten ikke overstige:
15 % for små virksomheder
7,5 % for mellemstore virksomheder.
Når der skabes job i områder eller erhvervsgrene, der er berettigede til regionalstøtte efter artikel 87, stk. 3, litra a) og c), på tidspunktet for støttetildelingen, må nettostøtteintensiteten ikke overstige det tilsvarende loft for regional investeringsstøtte som fastlagt i det af Kommissionen godkendte kort for hver enkelt medlemsstat og gældende på tidspunktet for tildelingen; i den forbindelse skal der blandt andet tages hensyn til de multisektorale rammebestemmelser for regionalstøtte til store investeringsprojekter 32 . For så vidt angår små og mellemstore virksomheder, og medmindre andet er anført i kortet for sådanne virksomheder, forhøjes dette loft med:
10 bruttoprocentpoint i områder, der er omfattet af artikel 87, stk. 3, litra c), forudsat at den samlede nettostøtteintensitet ikke overstiger 30 %, eller
15 bruttoprocentpoint i områder, der er omfattet af artikel 87, stk. 3, litra a), forudsat at den samlede nettostøtteintensitet ikke overstiger 75 %.
De højeste regionalstøttelofter finder kun anvendelse, hvis støttemodtageren bidrager til finansieringen deraf med mindst 25 %, og hvis beskæftigelsen bevares inden for den støtteberettigede region.
Når der skabes job i forbindelse med produktion, forarbejdning og markedsføring af produkter nævnt i traktatens bilag I i områder, der kan betragtes som ugunstigt stillede i henhold til Rådets forordning (EF) nr. 1257/1999 33 , gælder disse højere støttelofter eller eventuelle højere støttelofter i forordning (EF) nr. 1257/1999.
De i stk. 2 og 3 fastsatte lofter finder anvendelse på støtteintensiteten beregnet som en procentdel af lønomkostningerne ved de nyoprettede job i en toårig periode på følgende betingelser:
Jobskabelsen skal medføre en nettoforøgelse af antallet af ansatte både ved det pågældende anlæg og i den pågældende virksomhed i forhold til gennemsnittet for de sidste 12 måneder.
De nyoprettede job skal bevares i mindst tre år eller for SMV to år.
De nye arbejdstagere i disse jobs har aldrig haft et job, har mistet et tidligere job eller er ved at miste deres job.
Når der gives støtte til jobskabelse som led i en ordning, der er fritaget i medfør af denne artikel, kan der gives supplerende støtte til ansættelse af dårligt stillede og handicappede arbejdstagere som beskrevet i artikel 5 eller 6
Artikel 5
Ansættelse af dårligt stillede og handicappede arbejdstagere
Støtteordninger til ansættelse i enhver form for virksomhed af dårligt stillede og handicappede arbejdstagere og enhver støtte, der tildeles under sådanne ordninger, skal opfylde betingelserne i stk. 2 og 3.
Bruttostøtteintensiteten for al støtte i tilknytning til beskæftigelse af dårligt stillede eller handicappede arbejdstagere, beregnet som en procentdel af lønomkostningerne, kan over en periode på et år efter ansættelsen ikke overstige 50 % for dårligt stillede arbejdstagere eller 60 % for handicappede arbejdstagere.
Følgende betingelser finder anvendelse:
hvis ansættelsen ikke udgør en nettoforøgelse af antallet af beskæftigede i det pågældende anlæg, skal stillingen eller stillingerne være blevet ledige som følge af frivillig afgang, afgang på grund af alder, frivillig reduktion af arbejdstiden eller lovlig afskedigelse på grund af forseelse og ikke som følge af almindelig afskedigelse, og
arbejdstageren eller arbejdstagerne skal være berettiget til beskæftigelse i en sammenhængende periode på mindst 12 måneder, bortset fra tilfælde af lovlig afskedigelse på grund af forseelse.
Artikel 6
Yderligere omkostninger ved beskæftigelse af handicappede arbejdstagere
Støtteordninger til beskæftigelse af handicappede arbejdstagere og enhver støtte, der tildeles under sådanne ordninger, skal opfylde betingelserne i stk. 2 og 3.
Støtten kan sammen med eventuel støtte efter artikel 5 ikke overstige niveauet for, hvad der er nødvendigt for at kompensere for lavere produktivitet som følge af arbejdstagerens eller arbejdstagernes handicap og for følgende omkostninger i forbindelse med:
tilpasning af lokaler
beskæftigelse af personale for den tid, der udelukkende anvendes til at hjælpe den eller de handicappede arbejdstagere
tilpasning eller erhvervelse af udstyr til deres brug, som går ud over, hvad støttemodtageren skulle have afholdt i forbindelse med beskæftigelse af ikke-handicappede arbejdstagere i den periode, hvor den eller de handicappede arbejdstagere reelt beskæftiges. Når støttemodtageren giver adgang til beskyttet beskæftigelse, kan støtten yderligere omfatte, men ikke overstige, omkostninger til opførelse, montering eller udvidelse af det pågældende foretagende samt eventuelle administrations- og transportomkostninger, som kan tilskrives beskæftigelsen af handicappede arbejdstagere.
Ordninger fritaget efter denne artikel skal indeholde en forpligtelse for støttemodtageren til at opbevare oplysninger, hvorved det kan efterprøves, at støtten opfylder bestemmelserne i denne artikel og i artikel 8, stk. 4.
Artikel 7
Forudsætning for støtten
Fritagelse i henhold til denne forordnings artikel 4 indrømmes kun, hvis der, inden beskæftigelsen skabes,
enten er indgivet en støtteansøgning til medlemsstaten fra støttemodtageren
eller er vedtaget retsforskrifter i medlemsstaten, der berettiger til støtte, som ydes efter objektive kriterier, og uden at medlemsstaten udøver et skøn.
Støtte kan fritages efter artikel 4 i tilfælde, hvor
jobskabelsen er forbundet med gennemførelsen af en investering i materielle eller immaterielle aktiver, og
jobskabelsen sker inden tre år efter, at investeringen er gennemført, forudsat at den i stk. 1, litra a), nævnte indgivelse af en støtteansøgning eller den i stk. 1, litra b), nævnte vedtagelse af retsforskrifter finder sted, før projektarbejdet iværksættes.
Artikel 8
Kumulering
De i artikel 4, 5 og 6 fastsatte støttelofter gælder, uanset om den støttede beskæftigelse eller ansættelse finansieres udelukkende over statsmidler eller finansieres delvis af Fællesskabet.
Støtte under ordninger, der fritages ved denne forordnings artikel 4, må ikke kumuleres med nogen anden form for statsstøtte som omhandlet i traktatens artikel 87, stk. 1, eller med anden fællesskabsfinansiering til de samme lønomkostninger, hvis en sådan kumulering medfører en støtteintensitet, der er højere end den i denne forordning fastsatte.
Støtte under ordninger, der fritages ved denne forordnings artikel 4, må ikke kumuleres
med nogen anden form for statsstøtte som omhandlet i traktatens artikel 87, stk. 1, eller med anden fællesskabsfinansiering til omkostninger til investeringer, hvormed jobskabelsen er forbundet, og som endnu ikke er gennemført på tidspunktet for jobskabelsen, eller som er gennemført i de tre foregående år forud for jobskabelsen, eller
med sådan støtte eller finansiering til de samme lønomkostninger eller til anden beskæftigelse forbundet med samme investering, hvis en sådan kumulering medfører en støtteintensitet, der er højere end det relevante loft for regional investeringsstøtte som fastsat i retningslinjerne for statsstøtte med regionalt sigte og i det kort, som Kommissionen har godkendt for hver medlemsstat, eller loftet i forordning (EF) nr. 70/2001. Når det relevante loft er blevet justeret i et særligt tilfælde, navnlig under anvendelse af statsstøttereglerne for en specifik sektor eller ved en retsakt, der finder anvendelse på store investeringsprojekter, såsom de gældende multisektorale rammebestemmelser for regionalstøtte til store investeringsprojekter, finder det justerede loft anvendelse for så vidt angår dette stykke.
Uanset stk. 2 og 3 kan støtte under ordninger, der fritages efter forordningens artikel 5 og 6, kumuleres med andre former for statsstøtte som omhandlet i traktatens artikel 87, stk. 1, eller med anden fællesskabsfinansiering til de samme omkostninger, herunder med støtte under ordninger fritaget efter denne forordnings artikel 4, og som er i overensstemmelse med stk. 2 og 3, hvis en sådan kumulering ikke medfører en bruttostøtteintensitet, der overstiger 100 % af lønomkostningerne i et givet tidsrum, hvor arbejdstageren eller arbejdstagerne beskæftiges.
Første afsnit berører ikke eventuelle lavere lofter, som måtte være fastlagt i henhold til rammebestemmelserne for statsstøtte til forskning og udvikling 34 .
Artikel 9
Støtte, der skal forhåndsanmeldes til Kommissionen
Støtteordninger, der er målrettet mod bestemte sektorer, er ikke fritaget fra anmeldelse i medfør af denne forordning og er således fortsat omfattet af anmeldelseskravet i traktatens artikel 88, stk. 3.
Denne forordning fritager ikke støttetildeling til en enkelt virksomhed eller et enkelt foretagende for anmeldelse, når bruttostøttebeløbet overstiger 15 mio. EUR over en given treårig periode. Hvis støtten er givet som led i en ordning, der ellers er fritaget ved denne forordning, vurderer Kommissionen den blot på baggrund af kriterierne i denne forordning.
Denne forordning berører ikke medlemsstaternes eventuelle forpligtelse til at anmelde individuelle støttetildelinger i medfør af bestemmelser på statsstøtteområdet, navnlig forpligtelsen til at anmelde eller oplyse Kommissionen om støtte tildelt en virksomhed, der modtager omstruktureringsstøtte som omhandlet i Fællesskabets rammebestemmelser for statsstøtte til redning og omstrukturering af kriseramte virksomheder, og forpligtelsen til at anmelde regionalstøtte til større investeringsprojekter i overensstemmelse med de gældende multisektorale rammebestemmelser.
Støtteordninger til fremme af ansættelse af kategorier af arbejdstagere, som ikke er dårligt stillede ifølge artikel 2, litra f), forbliver omfattet af anmeldelseskravet i traktatens artikel 88, stk. 3, medmindre de er fritaget under artikel 4. Ved anmeldelsen begrunder medlemsstaterne, med henblik på Kommissionens vurdering, hvorfor de pågældende arbejdstagere er dårligt stillede. I den forbindelse finder artikel 5 anvendelse.
Støtte til jobbevarelse, navnlig økonomisk støtte til en virksomhed for at beholde arbejdstagere, der ellers ville skulle afskediges, er fortsat omfattet af anmeldelseskravet i traktatens artikel 88, stk. 3. Med forbehold for eventuelle sektorspecifikke regler kan sådan støtte kun godkendes af Kommissionen, når den i overensstemmelse med bestemmelserne i traktatens artikel 87, stk. 2, litra b), tager sigte på at afbøde skader som følge af naturkatastrofer eller andre usædvanlige begivenheder, eller når den opfylder betingelserne i retningslinjerne for statsstøtte med regionalt sigte for at yde driftsstøtte i regioner, der omfattes af den i artikel 87, stk. 3, litra a), fastsatte undtagelsesbestemmelse om støtte til fremme af den økonomiske udvikling i områder, hvor levestandarden er usædvanlig lav, eller hvor der hersker en alvorlig underbeskæftigelse.
Støtte til omlægning af midlertidige eller tidsbegrænsede ansættelseskontrakter til kontrakter uden tidsbegrænsning skal forsat anmeldes i henhold til traktatens artikel 88, stk. 3.
Støtteordninger for arbejdstidsdeling, for ydelse af støtte til arbejdende forældre og lignende beskæftigelsesforanstaltninger, som fremmer beskæftigelsen, men ikke fører til en nettostigning i beskæftigelsen, ansættelse af dårligt stillede arbejdstagere eller ansættelse eller beskæftigelse af handicappede arbejdstagere er fortsat omfattet af anmeldelseskravet i traktatens artikel 88, stk. 3, og vil blive vurderet af Kommissionen i overensstemmelse med artikel 87.
Andre støtteforanstaltninger med formål i tilknytning til beskæftigelse og arbejdsmarkedet, såsom foranstaltninger, der tilskynder til førtidspensionering, er ligeledes fortsat omfattet af anmeldelseskravet i traktatens artikel 88, stk. 3, og vil blive vurderet af Kommissionen i overensstemmelse med artikel 87.
Individuel beskæftigelsesstøtte tildelt uafhængigt af en ordning er fortsat omfattet af anmeldelseskravet i traktatens artikel 88, stk. 3. Sådan støtte vil blive vurderet i lyset af denne forordning og vil kun kunne godkendes af Kommissionen, hvis den er forenelig med eventuelle specifikke regler vedtaget for den pågældende sektor, hvor støttemodtageren er aktiv, og kun hvis det kan påvises, at virkningerne af beskæftigelsesstøtten opvejer virkningerne for konkurrencen på det relevante marked.
Artikel 10
Gennemsigtighed og kontrol
Ved gennemførelse af en ved denne forordning fritaget støtteordning sender medlemsstaterne inden 20 arbejdsdage Kommissionen en kortfattet oversigt over støtteordningen i den i bilag I omhandlede form med henblik på offentliggørelse i De Europæiske Fællesskabers Tidende. Oversigten indsendes i elektronisk form.
Medlemsstaterne fører detaljerede registre over de støtteordninger, der er fritaget ved denne forordning, og individuel støtte, der ydes i henhold til disse ordninger. Disse registre skal omfatte alle de oplysninger, der er nødvendige for, at det kan fastslås, at de betingelser for fritagelse, der er fastsat i denne forordning, er opfyldt, herunder i givet fald oplysninger om et selskabs status som SMV. Medlemsstaterne opbevarer oplysningerne om en støtteordning i ti år fra det tidspunkt, hvor der sidst blev udbetalt individuel støtte i henhold til ordningen. På Kommissionens skriftlige anmodning skal den pågældende medlemsstat inden 20 arbejdsdage eller inden for en længere frist, der måtte være fastsat i anmodningen, give Kommissionen alle de oplysninger, denne finder nødvendige for at kunne vurdere, om betingelserne i denne forordning er opfyldt.
Medlemsstaterne udarbejder en rapport om anvendelsen af denne forordning for hvert hele kalenderår eller den del af et kalenderår, hvor den anvendes, i elektronisk form efter den model, der er fastlagt i bilag II. Medlemsstaterne forelægger Kommissionen denne rapport senest tre måneder efter udløbet af den periode, som rapporten vedrører.
Artikel 11
Ikrafttræden, gyldighedsperiode og overgangsordninger
Denne forordning træder i kraft på tyvendedagen efter offentliggørelsen i De Europæiske Fællesskabers Tidende. Den anvendes indtil den 31. december 2006.
Indgåede anmeldelser på tidspunktet for denne forordnings ikrafttræden vurderes i overensstemmelse med forordningens bestemmelser. Støtteordninger iværksat før tidspunktet for denne forordnings ikrafttræden og støtte tildelt under sådanne ordninger uden Kommissionens godkendelse og under overtrædelse af forpligtelsen efter traktatens artikel 88, stk. 3, anses for forenelige med fællesmarkedet som defineret i traktatens artikel 87, stk. 3, og fritages efter denne forordning, såfremt betingelserne i artikel 3, stk. 1, litra a), og artikel 3, stk. 2, er opfyldt. Støtte, der ikke opfylder nævnte betingelser, vurderes af Kommissionen i overensstemmelse med de gældende rammebestemmelser, retningslinjer og meddelelser.
Ved udløbet af denne forordnings gyldighedsperiode vil støtteordninger, der er fritaget ved forordningen, fortsat være fritaget i en seksmåneders tilpasningsperiode.
Denne forordning er bindende i alle enkeltheder og gælder umiddelbart i hver medlemsstat.
Udfærdiget i Bruxelles, den 12. december 2002.
På Kommissionens vegne
Mario Monti
Medlem af Kommissionen
Bilag I
Oplysninger meddelt af medlemsstaterne vedrørende statsstøtte tildelt under forordning (EF) nr. 2204/2002 om anvendelse af EF-traktatens artikel 87 og 88 på statsstøtte til beskæftigelse (Tilvejebringes i elektronisk form pr. e-post til stateaidgreffe@cec.eu.int)
Sag nr.:
Forklarende bemærkning: Dette nummer anføres af Generaldirektoratet for Konkurrence.
Medlemsstat:
Region:
Forklarende bemærkning: Regionens navn angives, hvis støtten ydes af andre end de centrale myndigheder.
Støtteordningens betegnelse:
Forklarende bemærkning: Angiv navnet på støtteordningen.
Retsgrundlag:
Forklarende bemærkning: Angiv det nøjagtige nationale retsgrundlag for støtteordningen samt en publikationsreference.
De planlagte årlige udgifter i henhold til ordningen:
Forklarende bemærkning: Beløbene angives i euro eller, i givet fald, i national valuta. Angiv de samlede årlige budgettildelinger eller de anslåede årlige skattemæssige tab for alle de støtteinstrumenter, ordningen omfatter.
For garantier angives de garanterede låns maksimumsbeløb.
Maksimal støtteintensitet under:
artikel 4: jobskabelse
artikel 5: ansættelse af dårligt stillede og handicappede arbejdstagere
artikel 6: yderligere omkostninger i tilknytning til beskæftigelse af handicappede arbejdstagere
Forklarende bemærkning: Angiv den maksimale støtteintensitet, idet der sondres mellem støtte efter artikel 4, 5 og 6 i forordningen.
Gennemførelsestidspunkt:
Forklarende bemærkning: Angiv, fra hvilket tidspunkt støtten kan ydes i henhold til ordningen.
Ordningens varighed:
Forklarende bemærkning: Angiv, indtil hvilket tidspunkt (år og måned) støtten kan ydes i henhold til ordningen.
Støttens formål:
artikel 4: jobskabelse
artikel 5: ansættelse af dårligt stillede og handicappede arbejdstagere
artikel 6: beskæftigelse af handicappede arbejdstagere
Forklarende bemærkning: Foranstaltningens vigtigste formål blandt de tre valgmuligheder angives. Dette felt giver også mulighed for at angive yderligere (sekundære) formål.
Berørte erhvervssektorer:
Forklarende bemærkning: Vælg fra listen, hvor det er relevant. Støtteordninger rettet til specifikke sektorer er ikke omfattet af fritagelsen fra anmeldelse efter denne forordning.
Navn og adresse på den myndighed, der yder støtten:
Forklarende bemærkning: Angiv venligst også telefonnummer og om muligt e-post-adresse.
Øvrige oplysninger:
Hvis ordningen samfinansieres med fællesskabsmidler, angives følgende sætning:
"Støtteordningen samfinansieres under [reference]".
Hvis ordningens varighed er længere end denne forordnings gyldighedsperiode, angives følgende sætning:
"Fritagelsesforordningen udløber den 31. december 2006 efterfulgt af en overgangsperiode på seks måneder".
Bilag II
Udformning afden periodiske rapport til Kommissionen Udformning af årsrapporten om støtteordninger, der er fritaget ved en gruppefritagelsesforordning udstedt i henhold til artikel 1 i forordning (EF) nr. 994/98
Medlemsstaterne skal benytte nedenstående standardudformning i forbindelse med deres rapporter til Kommissionen efter de gruppefritagelsesforordninger, der udstedes i henhold til forordning (EF) nr. 994/98.
Rapporterne bør forelægges i elektronisk form til stateaidgreffe@cec.eu.int.
Oplysninger, der kræves om alle støtteordninger, som er fritaget ved gruppefritagelsesforordninger udstedt i henhold til artikel 1 i forordning (EF) nr. 994/98
Støtteordningens betegnelse og nummer
Kommissionens relevante gruppefritagelsesforordning
Udgifter
Der anføres særskilte tal for hvert støtte-instrument under ordningen (f.eks. tilskud, lavt forrentede lån osv.). Tallene angives i euro eller, i givet fald, i national valuta. I tilfælde af skatteudgifter indberettes de årlige skattemæssige tab. Hvis ikke der foreligger nøjagtige tal, kan der angives skøn over disse tab.
Disse udgifter bør anføres således: For det pågældende år angives særskilt for hvert støtteinstrument under ordningen (f.eks. tilskud, lån på lempelige vilkår, garantier osv.):
3.1. Udgiftsforpligtelser, (anslåede) skattemæs-sige tab eller andre indtægtstab, oplysninger om garantier osv. for nye beslutninger om at tildele støtte. I forbindelse med garanti-ordninger angives det samlede beløb, som nye garantistillelser andrager
3.2. Faktiske udbetalinger, (anslåede) skattemæs-sige tab eller andre indtægtstab, oplysninger om garantier osv. for nye og igangværende støttetildelinger. I forbindelse med garanti-ordninger angives følgende: de samlede ude-stående garantier, præmieindtægter, inddrev-ne beløb, udbetalte garantibeløb, ordningens driftsresultat i det pågældende år
3.3. Antal nye beslutninger om tildeling af støtte
3.4. Skøn over det samlede antal nyoprettede job eller nyansatte/beskæftigede dårligt stillede eller handicappede arbejdstagere som følge af de nye beslutninger om tildeling af støtte (eventuelt). Støtte til ansættelse af dårligt stillede arbejdstagere skal fordeles på de forskellige kategorier i artikel 2, litra f)
3.5.
3.6. Regional fordeling af beløbene i punkt 3.1 enten efter NUTS-regioner 38 på niveau 2 eller derunder eller efter artikel 87, stk. 3, litra a)-regioner, artikel 87, stk. 3, litra c)-regioner og regioner, der ikke er støtteberettigede
3.7. Sektorfordeling af beløbene i punkt 3.1 efter støttemodtagernes erhvervssektorer (hvis der er tale om mere end en sektor, angives beløbet for den enkelte sektor):
Kulmineindustri
Fremstillingsvirksomhed, heraf:
Stålindustrien
Skibsbygningsindustri
Kunstfiberindustrien
Motorkøretøjsindustrien
Anden fremstillingsvirksomhed
Tjenester, heraf:
Transporttjenester
Finansielle tjenester
Andre tjenester
Andre sektorer (angiv nærmere)
Andre oplysninger og bemærkninger
Fotnoter
EFT L 142 av 14.5.1998, s. 1.
EFT C 89 av 28.3.2000, s. 6.
EFT C 68 av 6.3.1996, s. 9.
EFT L 336 av 23.12.1994, s. 156.
EFT L 142 av 14.5.1998, s. 1.
EFT C 89 av 28.3.2000, s. 8.
EFT C 343 av 11.11. 1998, s. 10.
EFT L 160 av 26.6.1999, s. 80.
EFT L 107 av 30.4.1996, s. 4.
EFT L 142 av 14.5.1998, s. 1.
EFT C 89 av 28.3.2000, s. 15.
EFT C 213 av 23.7.1996, s. 4.
EFT C 74 av 10.3.1998, s. 9.
EFT L 107 av 30.4.1996, s. 4.
EFT C 213 av 23.7.1996, s. 4.
EFT L 336 av 23.12.1994, s. 156.
NUTS er nomenklaturen for regionale statistikkenheter i Det europeiske fellesskap.
Gruppefritak om støtte til sysselsetjing har ikkje ei offisiell norsk oversetjing enda.
EFT L 142 af 14.5.1998, s. 1.
EFT C 88 af 12.4.2002, s. 2.
EFT C 334 af 12.12.1995, s. 4.
EFT C 1 af 3.1.1997, s. 10.
EFT C 74 af 10.3.1998, s. 9.
EFT L 10 af 13.1.2001, s. 33.
EFT C 371 af 23.12.2000, s. 12.
EFT C 218 af 27.7.1996, s. 4.
EFT L 10 af 13.1.2001, s. 30.
EFT L 202 af 18.7.1998, s. 1.
EFT L 205 af 2.8.2002, s. 1.
EFT L 107 af 30.4.1996, s. 4.
EFT C 288 af 9.10.1999, s. 2.
EFT C 70 af 19.3.2002, s. 8.
EFT L 160 af 26.6.1999, s. 80.
EFT C 45 af 17.2.1996, s. 5.
Bortset fra skibsbygningsindustrien og andre sektorer, der er omfattet af særregler i forordninger og direktiver, der regulerer al statsstøtte inden for den pågældende sektor.
Bortset fra skibsbygningsindustrien og andre sektorer, der er omfattet af særregler i forordninger og direktiver, der regulerer al statsstøtte inden for den pågældende sektor.
Bortset fra skibsbygningsindustrien og andre sektorer, der er omfattet af særregler i forordninger og direktiver, der regulerer al statsstøtte inden for den pågældende sektor.
NUTS er nomenklaturen for statistiske territoriale enheder i Fællesskabet.