1 Utvalgets oppnevning, mandat og arbeid

1.1 Oppnevning og sammensetning

Ved kongelig resolusjon 24. oktober 2003 ble utvalg til revisjon av sjødyktighetsloven oppnevnt. Utvalget fikk følgende sammensetning:

• Professor dr juris Hans Jacob Bull, leder

• Direktør Roald A. Mørkesdal, Norsk Sjøoffisersforbund/Det norske maskinistforbund

• Advokat Birger Mordt, Norsk Sjømannsforbund

• Linjesjef Kirsti Been Tofte, Rederienes Landsforening/Fraktefartøyenes Rederiforening

• Advokat Karoline Bøhler, Norges Rederiforbund

• Fisker Kurt Karlsen, Norges Fiskarlag

• Fagkonsulent Marit Helleberg, Sjøassurandørernes Centralforening

• Juridisk direktør Amund W. Skou, Det Norske Veritas

• Seniorrådgiver Terje Hernes Pettersen, Sjøfartsdirektoratet

• Rådgiver Kristin Elise Frogg, Miljøverndepartementet

• Avdelingsdirektør Marianne Stein, Arbeids- og sosialdepartementet

• Rådgiver Tonje Sund, Nærings- og handelsdepartementet

• Direktør Sverre Quale

Følgende vararepresentanter ble oppnevnt:

• Generalsekretær Bjørn Degerud, Norsk Sjøoffisersforbund/Det norske maskinistforbund

• Forbundssekretær Jacqueline Smith, Norsk Sjømannsforbund

• Styreformann Einar Eidshaug, Rederienes Landsforening/Fraktefartøyenes Rederiforening

• Advokat Viggo Bondi, Norges Rederiforbund

• Daglig leder Trygve Bjørnerem, Norges Fiskarlag

• Advokat Viggo Ths. Kristensen, Sjøassurandørernes Centralforening

• Advokatfullmektig Torbjørn Bekken, Det Norske Veritas

• Rådgiver Bodil Rafner, Sjøfartsdirektoratet

• Rådgiver Andreas Mæland, Miljøverndepartementet

• Direktør for rammesetting Olaf Thuestad, ­Petroleumstilsynet

• Avdelingsdirektør Tom Hugo-Sørensen, ­Nærings- og handelsdepartementet

Sverre Quale ble oppnevnt som uavhengig medlem pga. sin varierte erfaring med moderne ­tilsynsmetodikk og internkontroll/sikkerhetsstyring fra ulike transportgrener og industri generelt. Fordi advokat Karoline Bøhler i Norges Rederiforbund skulle ut i permisjon, har advokat Viggo Bondi vært Norges Rederiforbunds møtende representant i utvalget. Ingeborg Fogt Bergby, som er tilknyttet Nærings- og handelsdepartementet og Nordisk institutt for sjørett, har vært utvalgets sekretær.

Roald A. Mørkesdal gikk dessverre bort i april 2005. Hans vararepresentant, generalsekretær Bjørn Degerud, har vært møtende representant for Norsk Sjøoffisersforbund/Det norske maskinistforbund i det avsluttende arbeidet med ny skipssikkerhetslov.

1.2 Utvalgets mandat

Utvalget fikk følgende mandat i forbindelse med oppnevningen:

«Utvalget skal foreta en fullstendig revisjon av sjødyktighetsloven og utarbeide utkast til en ny tidsriktig lov, tilpasset dagens forhold, herunder internasjonale forhold som utviklinger i andre land, EU m.v., og med fleksibilitet til å kunne ivareta endringer som følge av utviklingen innenfor skipsfart.

Utvalget bør legge til grunn at det for Norge er ønskelig å ha et regelverk som bygger på internkontrollmetodikken. Det skal gis muligheter for utvikling og endringer innenfor tilsynsordningene, herunder slik at rederi og skipsfører står for full kontroll av tilsynsobjektene mens tilsynet skal påse at det finnes systemer for dette. God internkontroll gir bedre måloppnåelse for virksomhetene og reduserer sannsynligheten for uventede hendelser. Den reviderte sjødyktighetslov bør ikke være til hinder for endringer i det internasjonale regelverk som i større grad bygger på internkontrollmetodikken.

Videre skal utvalget vurdere å gi mulighet for å modernisere deler av tilsynet. Utvalget skal også vurdere hvorvidt det er hensiktsmessig å opprettholde dagens grenser for tilsynsplikt og omfanget av denne. Gjeldende myndighetsfordeling etter loven skal imidlertid legges til grunn for utredningen. Videre skal det tas stilling til om fritidsfartøy bør være omfattet av sjødyktighetsloven slik tilfellet er i dag.

Utvalget skal også vurdere forslag til innføring av andre sanksjonsmidler som for eksempel tvangsmulkt i tillegg til dagens ordning med tilbakehold. I lys av Straffelovkommisjonens delutredning NOU 2002:4 Ny straffelov, og Sanksjonsutvalgets utredning NOU 2003:15 Fra bot til bedring, skal det også vurderes inkorporert særskilte straffebestemmelser i det nye lovutkastet.

Utvalget skal vurdere mulighetene for å klargjøre at de ansvarlige for skipsdriften, rederi og skipsfører, og ikke Sjøfartsdirektoratet, er ansvarssubjekt dersom fastsatt regelverk ikke følges.

Utvalget skal også vurdere om det er andre aktuelle lover som helt eller delvis bør vurderes innarbeidet i en ny sjødyktighetslov, og om enkelte bestemmelser i gjeldende sjødyktighetslov passer bedre inn i annen lovgivning. Det vises til Lovstrukturutvalgets utredning NOU 1992:32. Det forutsettes at utvalgets arbeid ikke berører det pågående arbeid med nye regler om undersøkelse av sjøulykker, jf. NOU 1999:30.

Det skal legges vekt på at detaljeringsgraden i den nye lov reduseres, men det bør på den annen side ikke legges opp til en rent fullmaktspreget rammelov. Bestemmelsene bør bli enklere å forholde seg til for brukerne og enklere å forvalte for samfunnets behov. Utvalget bør vie omtanke til fordelingen av regelverket på lov og forskrift. Innføring av internkontroll i tråd med mandatets andre avsnitt bør fortrinnsvis skje ved lov.

Utvalget skal vurdere problemstillinger vedrørende sjødyktighetslovens anvendelse på Svalbard, sett i sammenheng med oppfølgingsarbeidet etter rapport fra september 2002 om sjøsikkerhet i farvannene rundt Svalbard, som koordineres av Justisdepartementet.

Dersom utvalget ser det hensiktsmessig kan det innenfor særskilt avgrensede områder etablere undergrupper eller innhente spesielle utredninger.

Det skal redegjøres for de administrative og økonomiske konsekvenser av utvalgets forslag til ny lov.

Utvalgets utforming av nytt lovforslag skal skje med utgangspunkt i Justisdepartementets veiledning Lovteknikk og lovforberedelse (2000), jf. utredningsinstruksen pkt. 7.1.

Utvalget skal avgi sin innstilling senest 30.6.2005.»

1.3 Bakgrunn for revisjonen

Utvalget fikk følgende bakgrunn for mandatet:

«Sjødyktighetsloven passerte i juni 2003 hundre år, og er umoderne som tilsynslov. Loven, slik den er i dag, er bl.a. til hinder for effektiv bruk av overordnet tilsyn kombinert med internkontroll av tilsynsobjektene, sanksjonsmulighetene ved overtredelser av regelverket er for dårlige, og det synes uhensiktsmessig med kvalifikasjonskrav direkte i loven. Loven er lite fleksibel i forhold til tilsynsordninger- og omfang. Loven gir heller ikke mulighet for å modernisere deler av tilsynet, noe som begrenser det offentliges handlefrihet på en unødvendig måte.

Dagens tilsynsplikt inntrer på 50 tonn, noe som ikke fremstår som riktig med tanke på fremtidig ressurstilgang og risikovurderinger. Denne tilsynsplikten gjelder for øvrig også for fritidsfartøy, til tross for at det nå er utarbeidet en egen lov for denne fartøygruppe.

Sjødyktighetsloven er meget detaljert på en rekke områder hvor det med fordel kunne vært generelle bestemmelser, bl.a. med hensyn til det offentliges plikter. Også på andre områder er detaljeringsgraden i enkelte bestemmelser til hinder for fastsettelse av ønskelige forskriftskrav, for eksempel fastsettelse av generelle krav til lasting og stuing.

Bortsett fra ved overtredelse av bestemmelsene om forurensning er tilbakehold av skip det eneste forvaltningsmessige sanksjonsmidlet som finnes i loven. Tilbakehold kan kun foretas ved manglende sjødyktighet eller ugyldige sertifikater. For mindre alvorlige overtredelser har Sjøfartsdirektoratet ingen sanksjonsmuligheter utover å anmelde forholdet.

Straffebudene for overtredelse av sjøfartslovgivningen, herunder sjødyktighetsloven, er inntatt i straffelovens kapitler 30 og 42. Straffebestemmelsene fremstår i dag som lite oppdatert i forhold til de endringer som har vært i skipsfarten siden straffeloven ble vedtatt. I tilknytning til revisjon av sjødyktighetsloven bør også relevante straffebestemmelser vurderes. Dette bør ses i sammenheng med straffelovkommisjonens delutredning VII NOU 2002:4 Ny straffelov, der det foreslås nedsatt et eget utvalg som skal ta for seg straffelovgivningen for sjøfartsforhold.

Etter hurtigbåten Sleipners forlis ble det påpekt at Sjøfartsdirektoratet ikke var ansvarssubjekt i det aktuelle regelverk, og at det således ikke kunne sanksjoneres overfor direktoratet. I utarbeidelsen av en moderne tilsynslov med Sjøfartsdirektoratet som overordnet tilsynsorgan, bør det klargjøres at de ansvarlige for skipsdriften, rederi og skipsfører, og ikke direktoratet, er ansvarssubjekt dersom fastsatt regelverk ikke følges.

Internasjonale regelverk og de kontrollmetoder disse impliserer anses ikke i tilstrekkelig grad tilpasset internkontrollmetodikken. Fra norsk side søker man å påvirke endringer i internasjonale regelverk som er tilpasset denne metodikk. Det er viktig at den reviderte lov er tilpasset fremtidige endringer i internasjonale regler som bygger på internkontrollmetodikk.»

1.4 Utvalgets arbeid

Utvalget avholdt sitt første møte 1. desember 2003. Utvalget har siden den gang avholdt 18 hovedmøter hvor hele utvalget har vært samlet, og ett todagers seminar. Utvalget har videre avholdt seks undermøter, dvs. møter hvor de møtende representantene har variert avhengig av hvilket tema som ble behandlet.

I tillegg har utvalgets leder og sekretær samt representanten Tonje Sund hatt møte med ORAKEL-gruppen i Nærings- og handelsdepartementet. ORAKEL står for Offentlige Reformer, Administrative Konsekvenser, Enklere Lover. Utvalgets leder og sekretær har også hatt et møte med representanten Pettersen og assisterende sjøfartsdirektør Sigurd Gude om konsekvenser ved omleggingen av tilsynet.

Flere av utvalgets representanter har holdt innlegg for utvalget. Av personer utenfor utvalget har assisterende sjøfartsdirektør Sigurd Gude holdt et innlegg om styringssystemer til bruk i skipsfarten, og da særlig om ISM-koden. Direktør Terje Staalstrøm i Det Norske Veritas holdt et innlegg om konseptet med klassifikasjonsselskaper. Sjøfartsinspektøren i Oslo, Finn Paulsrud, holdt et innlegg om straffelovens bestemmelser om overtredelse i sjøfartsforhold.