8 Lovforslag med kommentarer

8.1 Endringer i arbeidsmiljøloven

Arbeidsmiljøloven § 13-3 tredje ledd oppheves

Kommentarer til opphevingen

Forslaget innebærer at det særlige unntaket for religiøse trossamfunn oppheves. Krav til samlivsform ved ansettelser i stillinger med arbeidsoppgaver knyttet til trosutøvelsen eller den religiøse virksomheten til trossamfunn, må i stedet hjemles i den generelle saklighetsregelen i § 13-3 første ledd. Det er tale om en meget snever unntaks­adgang. Kravet til samlivsform må være religiøst begrunnet og nødvendig for utøvelse av arbeid eller yrke. Det er også et vilkår at forskjells­behandlingen ikke er uforholdsmessig inn­gripende. Ansettelse av religiøse ledere, prester og lærere i trossamfunn ligger i bestemmelsens kjerneområde. Unntakets anvendelse på andre stillinger eller ansettelse i stillinger i virksomheter som drives av religiøse trossamfunn eller som har et religiøst formål er mer usikkert. Det vises til kapittel 7.2.

Arbeidsmiljøloven § 13-4 andre ledd andre punktum erstattes med følgende bestemmelse:

Tilsvarende gjelder for opplysninger om søkerens seksuelle orientering.

Kommentarer til § 13-4

Bestemmelsen gjør unntak fra forbudet mot innhenting av opplysninger om søkeres seksuelle orientering ved ansettelser. Uttrykket «homofile legning eller samlivsform» endres til «seksuelle orientering» slik at terminologien samsvarer med øvrige bestemmelser i kapittel 13. Forslaget innebærer ingen materielle endringer. Arbeids­givere vil som nå bare kunne innhente opplysninger om seksuell orientering hvis det kan være saklig å legge vekt på dette etter § 13-3 første ledd. Trossamfunn vil dermed bare ha adgang til å innhente opplysninger om homofil samlivsform i de tilfeller der det kan være saklig å legge vekt på dette etter § 13-3 første ledd.

8.2 Endringer i likestillingsloven

Likestillingsloven § 2 første ledd erstattes med nytt første og andre ledd, som skal lyde slik:

§ 2 Lovens virkeområde

Loven gjelder på alle områder.

Loven gjelder likevel ikke religionsutøvelsen i trossamfunn eller ansettelser i trossamfunn i stillinger knyttet til utøvelsen av bestemte religiøse funksjoner, der kravet om et bestemt kjønn er forholdsmessig og nødvendig ut fra trossamfunnets religiøse lære.

Kommentarer til § 2

Bestemmelsen gjør unntak fra lovens virkeområde. Unntaket gjelder diskriminerings­forbudet i § 3. Dette omfatter som nå også særreglene for ansettelser og utdanning i §§ 4 og 6. Disse særreglene har ikke selvstendig betydning, men presiserer kun det som følger av generalklausulen i § 3. Unntaket gjelder i tillegg kravet til læremidler i § 7.

Regelen viderefører gjeldende unntaksadgang med de innskjerpinger som følger av EUs krav om forholdsmessighet (se kapittel 7.2.4.4 og 7.2.6). Unntaksregelen er imidlertid mer presist utformet for å gi et mer dekkende bilde av gjeldende rett og EU-rettslige krav.

Det er tale om en meget snever unntaksadgang. Unntaksregelen vil med hensyn til ansettelser i prestestillinger mv. måtte fortolkes i samsvar med EUs likestillings­direktiv artikkel 2 nr. 1 (artikkel 14 nr. 2 i 2006-direktivet) som tillater forskjells­behandling der kjønn er et vesentlig og avgjørende yrkesmessig krav. Det vises til kapittel 3.1.

Det er bare trossamfunn som kan påberope seg unntaket. For at det skal være tale om et trossamfunn, må utgangspunktet være en religiøs tro. Når denne troen er utformet i et tankemessig system, trosbekjennelse eller lære, som to eller flere personer slutter seg til, kan man snakke om et trossamfunn. Begrepet trossamfunn i lov om tros­samfunn kan gi noe veiledning i fortolkningen, men er ikke avgjørende. Frivillige organisasjoner og virksomheter som baserer sin etikk på religion eller tro, omfattes i utgangspunktet av lovens unntak.

Unntaket gjelder bare den delen av virksomheten som har nær sammenheng med selve religionsutøvelsen. Begrepet «religionsutøvelse» må fortolkes i samsvar med det tilsvarende begrepet og vernet av religionsfriheten etter EMK artikkel 9 og Grunnloven § 2. Det vises til kapittel 2.2.1 og kapittel 4.1. Fastsettelse av trossamfunnets lære, religiøse ritualer, religionsundervisning og valg av religiøse ledere, prester og lærere regnes som religions­utøvelse.

Forskjellsbehandlingen må være religiøst begrunnet, dvs. at handlingen må være begrunnet i en overbevisning som etter vanlig teologisk opp­fatning anses for å være såkalte lærespørsmål. Kravet om et bestemt kjønn må være nødvendig ut fra trossamfunnets lære. Med dette menes at forskjells­behandlingen må bygge på trossamfunnets lære, slik at likebehandling vil komme i konflikt med medlemmenes religiøse overbevisning. Forskjellsbehandlingen skal ikke være vilkårlig, men bygge på et regulært/vesentlig og avgjørende krav som følger av religionen (jf. ordlyden i likestillingsdirektivet). Kravet om nødvendighet gjelder både ansettelser og religionsutøvelsen for øvrig. Forskjellsbehandlingen skal ikke være uforholdsmessig inngripende overfor den eller de som forskjellsbehandles. Dette kravet er i samsvar med EUs likestillings­direktiv artikkel 2 nr. 1 (artikkel 14 nr. 2 i 2006-direktivet) og tilsvarer forholdsmessighetskravet i arbeidsmiljøloven § 13-3 første ledd.

Eksempler på praksis som faller innenfor unntaket vil være trossamfunn der menn og kvinner har ulike roller i religiøse ritualer. Det samme gjelder det å utelukke kvinner fra å delta i religiøse gudstjenester, seremonier og arrangementer. Videre gjelder unntaket ansettelser. Forskjellsbehandling ved ansettelser kan bare skje hvis utøvelse av bestemte religiøse funksjoner ligger til stillinger. Med «bestemte religiøse funksjoner» menes her at det må være tale om konkrete og definerte oppgaver med forkynnende, undervisende eller liturgiske funksjoner i tilknytning til religionsutøvelsen. Unntaket omfatter dermed bare ansettelser av prester, pastorer, imamer, «eldste», forstandere, ledere, religiøse lærere osv. Ansettelse av personer som ikke har typiske religiøse oppgaver, for eksempel sosionomer ved familievern­kontor eller vaktmestere, vil derimot være omfattet av loven. Unntaket gjelder også utnevnelser som ikke er ansettelsesforhold. Slike utnevnelser må vurderes på samme måte som ansettelser.

Religions­undervisning, inkludert søndagsskole eller konfirmant­undervisning, omfattes av unntaket. Unntaket gjelder derimot ikke grunnskoler og utdannings­tilbud som gir offentlig yrkeskompetanse.

Unntaket gjelder også kravet til utformingen av læremidler i § 7. Unntaket gjelder imidlertid bare læremidler brukt i religionsundervisningen. Hvis religions­undervisningen er integrert i øvrige fag, må like­behandlings­prinsippet også gjelde for læremidlene i disse fagene selv om læremidlene skal reflektere deres religiøse tro.

Det vises for øvrig til fremstillingen av saklighetsregelen i kapittel 7.2.