5 Utenlandsk rett

5.1 Sverige

Den svenske «regeringsformen» (en av flere grunnlover) verner religionsfriheten i kapittel 2 § 1. Vern mot diskriminering på grunn av kjønn, rase, hudfarge eller tilhørighet til en etnisk minoritet er grunnlovsfestet i § 15 og § 16. Grunnloven har ikke et tilsvarende vern mot diskriminering på grunn av seksuell orientering.

Den svenske diskrimineringslovgivningen har forbud mot kjønnsdiskriminering og mot diskriminering på grunn av «sexuell läggning» (lov 1991: 433 og 1999: 133). Reglene gjelder i arbeidslivet. For arbeidslivet i vid forstand, jf. EUs rammedirektiv, er det også diskrimineringsforbud på grunn av kjønn og seksuell legning i lov om forbud mot diskriminering (lov 2003: 307).

Diskrimineringsforbudene gjelder ikke «verkliga och avgörande yrkeskrav» ved ansettelser, forfremmelse eller opplæring med sikte på forfremmelse. Unntakene gjelder der et bestemt kjønn eller en viss seksuell legning er nødvendig på grunn av arbeidets natur eller den sammen­heng arbeidet utføres i. Unntakene bygger på EUs rammedirektiv artikkel 4 nr. 1 og likestillingsdirektiv artikkel 14 nr. 2 (2006-direktivet), se kapittel 3.

Unntakene omfatter blant annet trossamfunn og virksomheter som drives av religiøse trossamfunn. Unntaks­reglene skal tolkes restriktivt og omfatter bare de yrkeskvalifikasjoner som er absolutt nødvendige for å utøve arbeidsoppgavene. Trossamfunnene kan ifølge forarbeidene stille krav om at arbeidstakere

«vars funktion eller arbetsuppgifter har nära samband med verksamhetens kärna, delar organisationens eller verksamhetenens åskådning eller grundläggande värderingar» (prop. nr. 2002: 103 side 186).

Unntakene tar sikte på de stillinger der arbeidstakeren representerer virksomheten eller er synlige overfor medlemmer eller overfor allmennheten. Unntakene kan ikke på­beropes overfor alle arbeidstakere i en virksomhet uansett arbeidsoppgaver. Og det må være klart at det virkelig er de kravene som arbeidet stiller og den sammenhengen som arbeidet utføres i, som har vært avgjørende i hvert konkrete tilfelle. 1

Unntaket fra forbudet mot kjønnsdiskriminering må på linje med EUs like­stillingsdirektiv artikkel 14 nr. 2 (2006-direktivet) også antas å omfatte rett til forskjells­behandling av kvinner som er religiøst begrunnet, for eksempel ved ansettelser av prester i Den katolske kirke. Unntaket antas imidlertid ikke å gjelde Svenska kyrkan, der det er adgang for kvinner å bli prester. 2 JämO har ført to diskrimineringstvister for Arbetsdomstolen som gjaldt ansettelse av prester i Svenska kyrkan (AD 69/05 og AD 16/97). I begge tilfeller var en kvinnelig søker blitt forbigått av en mann ved ansettelsen. Domstolen kom til at det ikke var tale om kjønnsdiskriminering. Forbigåelsen var imidlertid ikke religiøst begrunnet. I AD 16/97 uttalte Arbetsdomstolen at hvis forbigåelsen av den kvinnelige søkeren hadde vært religiøst begrunnet, ville lovens diskrimineringsforbud kunne komme i konflikt med religions­friheten.

Unntaket fra forbudet mot diskriminering på grunn av seksuell orientering tar først og fremst sikte på interesseorganisasjoner, for eksempel en organisasjon for homofile som ønsker en person som selv er homofil til å være leder. Unntaket har derimot ikke som formål å gi tros­samfunn adgang til å forskjellsbehandle homofile på grunn av deres seksuelle orientering. Forarbeidene tyder på at forholdene i kirken eller andre religiøse sammenhenger ikke skal kunne tillegges vekt ved vurderingen av homofile søkere:

«Utredningen [SOU 1997:175] utesluter (...) inte att det någon gång även kan behöva tas särskilda hänsyn t.ex. när det gäller förhållandena i kyrkan eller annars i religiösa sammanhang där även trosuppfattningar måste vägas in i bedömningen. RFSL har dock invänt att ingen politisk ideologi eller trosuppfattning skall få legitimera diskriminering genom att berättiga till undantag i lagen om förbud mot diskriminering av homo- och bisexuella. Enligt Folkhälsoinstitutet bör det inte finnas något undantag från diskriminerings­förbudet i lagen. Svenska kyrkans centralstyrelse anser att undantaget inte behövs för att möjliggöra för kyrkan att ge uttryck för sin tro, bekännelse och lära. Syftet med den föreslagna lagen är att schablon­uppfattningar och fördomar mot arbetssökande och arbetstagare på grund av deras sexuella läggning inte skall tillåtas motivera otillbörlig diskriminering. Regeringen delar därför inte utredningens uppfattning att förhållandena i kyrkan eller i andra religiösa sammanhang skall kunna vägas in i bedömningen» (prop. 1997/98: 180 side 31).

Den svenske diskrimineringslovgivningen har ikke implementert EUs rammedirektiv artikkel 4 nr. 2 som åpner for å kreve at de ansatte er lojale mot etikken i religiøse tros­samfunn der de er ansatt.

Det er dermed antakelig ikke adgang for trossamfunn å forskjellsbehandle homofile arbeids­takere. 3 Spørsmålet har imidlertid ikke vært prøvet for domstolene.

I SOU 2006: 22 om en samlet diskrimineringslov foreslås det at unntaksreglene videreføres med samme innhold og med følgende ordlyd:

«Diskrimineringsförbudet i arbetslivet gäller inte vid anställning, befordran eller utbildning för befordran om det på grund av arbetets natur eller det sammanhang där det utförs är nödvendigt att en arbetsgivare tar hänsyn til kön, könsidentitet, etnisk tilhörighet, religion eller annan trosuppfatning, funktionshinder, sexuell läggning eller ålder.» (SOU 2006: 22 punkt 6.3.1 side 412)

Det er også lovfestede forbud mot diskriminering på grunn av kjønn, seksuell legning mv. på andre bestemte samfunnsområder som offentlige høyskoler, arbeidsmarkeds­politisk virksomhet, næringsvirksomhet, medlemskap i arbeidstakerorganisasjoner, helsetjenester, barneskoler mv. (lov 2001: 1286, 2003: 307 og 2006: 67). Lovene har ikke unntak for virksomheter som drives av religiøse trossamfunn. Loven gjelder derfor religiøse friskoler, Teologiska högskolan mv.

I Svenska kyrkan har kvinner blitt ordinert fra 1958. Kirkemøtet har besluttet å ikke innstille proster som er motstandere av kvinnelige prester. Kvinneprestmotstandere kan ikke nekte å samarbeide, jobbe e.l. med kvinnelige prester. Svenska kyrkans teologiska komité uttalte i 2002 at kirken ikke vil fordømme samkjønnet kjærlighet, men at det samtidig må finnes plass i kirken for de som ikke kan akseptere homo­seksualitet. I Svenska kyrkan ble det i 2007 vedtatt å etablere en velsignelses­handling for registrerte homofile partnerskap. Det har lenge vært adgang for personer som lever i homofilt samliv å inneha vigslede kirkelige stillinger.

5.2 Danmark

Danmarks grunnlov har i kapittel VII flere regler som verner religionsfriheten, jf. særlig § 67 som slår fast at

«Borgerne har ret til at forene sig i samfund for at dyrke Gud på den måde, der stemmer med deres overbevisning, dog at intet læres eller foretages, som strider mod sædeligheden eller den offentlige orden.»

Grunnloven har derimot ingen generell likhetsgrunnsetning eller spesifikk anti-diskrimineringsbestemmelse.

Likebehandlingsloven har forbud mot kjønnsdiskriminering i arbeidsforhold (lov om lige­behandling af mænd og kvinder med hensyn til beskæftigelse, lovbekendtgørelse nr. 734 af 28. juni 2006, § 2 og § 13 stk. 1). Det kan dispenseres hvis det for visse yrkesgrupper eller utdannelser er avgjørende at utøveren er av et bestemt kjønn. Kravet må stå i et rimelig forhold til den aktuelle ervervsaktiviteten. Kompetansen til å gi dispensasjon er lagt til det departement som den aktuelle virksomheten hører under. Dispensasjoner rapporteres til likestillingsministeren. Dispensasjonene gis til bestemte virksomheter eller myndigheter, med sikte på bestemte situasjoner. Dispensasjonene har en generell karakter, dvs. at det ikke er nødvendig å søke dispensasjon for hvert tilfelle av forskjellsbehandling. Kirkeministeren har gitt dispensasjon til å fravike loven når det gjelder prestestillinger:

«Præstestillinger i folkekirken og dertil svarende stillinger inden for trossamfund untages fra lovens område» (Bekendtgørelse nr. 350 af 10. juli 1978).

Familie- og forbrukerministeren har gitt dispensasjon til at halalslaktning kan utføres av en mannlig halalslakter. Justisministeren har gitt dispensasjon til at Kriminalforsorgen kan ta hensyn til de ansattes kjønn med hensyn til kroppsvisitering. Socialministeren har gitt dispensasjon til at det kan annonseres etter kvinnelig personale til et krisesenter og til annonsering etter mannlig personale til en sikret avdeling.

Forskjellsbehandlingsloven setter forbud mot diskriminering på grunn av en rekke kriterier, blant annet seksuell orientering (lov om forbud mod forskelsbehandling på arbejdsmarkedet mv., lovbekendtgørelse nr. 31 av 12. januar 2005, § 1, jf. § 2). Loven gjelder i arbeidslivet.

Ifølge lovens § 6 stk. 1 gjelder forbudet mot forskjellsbehandling på grunn av politisk oppfatning, religion eller tro ikke for arbeidsgivere, hvis virksomhet har som sitt uttrykkelige formål å fremme et bestemt politisk eller religiøst standpunkt eller bestemt trosretning, og hvor arbeidstakerens politiske syn, overbevisning eller trosretning må anses å være av betydning for virksomheten. Denne unntaksregelen implementerer EUs rammedirektiv artikkel 4 nr. 2 første ledd. Danmark har ikke implementert artikkel 4 nr. 2 andre ledd.

Unntaksbestemmelsen i den danske loven gjelder ikke seksuell orientering. Undervisnings­ministeriet har uttalt følgende om adgangen til å legge vekt på homofil orientering:

«En kristen friskoles frihed til at bygge på eget holdningsmæssige og/eller religiøse grundlag kan ikke lovligt anvendes til at krænke beskyttelsen af andres menneskerettigheder. Derfor vil det være i strid med loven, hvis en kristen friskole nægter at ansætte en ansøger til en lærerstilling med henvisning til, at vedkommende er homoseksuel – også selv om arbejdsgiveren er en kristen friskole, og således kan siges at have til formål at fremme en bestemt trosretning.

Det vil være i strid med loven, hvis en kristen friskole nægter at ansætte en ansøger til en lærerstilling med henvisning til, at vedkommende er homoseksuel, uanset om den pågældende er praktiserende – dvs. lever sammen med en person af samme køn – eller ej. 4 »

Det kan i utgangspunktet dispenseres fra diskrimineringsforbudet blant annet hvis seksuell orientering har avgjørende betydning for visse yrkesgrupper («ervhervs­udøvelse») eller ut­dannelse, jf. § 6 nr. 2. Kravet må stå i et rimelig forhold til den aktuelle ervervsaktiviteten. Kompetansen til å gi dispensasjon er lagt til det departement som den aktuelle virksomheten hører under. Det må innhentes uttalelse fra arbeidsministeren. Formålet med bestemmelsen er at det skal være administrativ adgang til å gjøre unntak der arbeidet eller utdannelsens karakter betyr at det ikke vil være hensiktsmessig å gjennomføre likebehandlingsprinsippet. 5 Det er imidlertid ikke søkt om, og dermed heller ikke gitt, dispensasjon for forskjells­behandling på grunn av seksuell orientering, verken for trossamfunn eller på andre områder. Beskæftigelsesministeriet har i brev til utvalget 3. oktober 2007 uttalt at det «er ministeriets umiddelbare oppfattelse, at en sådan dispensation ikke vil blive givet». Generelt er det en meget restriktiv praksis for å gi dispensasjon etter lovens § 6 stk. 2.

I den danske folkekirken har de ikke den samme diskusjon om homofili som i de andre nordiske landene, selv om det også der er uenighet innen kirken. Å leve i et homofilt samliv anses ikke som en avgjørende hindring for å bli vigslet til prest i den danske folkekirke. Det er flertall blant biskopene for å utarbeide en liturgi for velsignelse av registrerte homofile par.

5.3 Finland

Den finske grunnloven har vern av religionsfriheten, jf. kapittel 2 § 11. Grunnloven har i § 6 et alminnelig forbud mot diskriminering på grunn av kjønn, alder, opphav, språk, religion, overbevisning, anskuelse, helsetilstand, funksjonshemming eller «någon annan orsak som gäller hans eller hennes person».

Den finske likestillingsloven 609/1986 setter forbud mot kjønnsdiskriminering. Loven gjelder på alle samfunnsområder. Likebehandlingsloven 21/2004 setter forbud mot blant annet diskriminering på grunn av «sexuell läggning» mv, eller «av någon annan orsak som gäller hans eller hennes person». Loven gjelder innen arbeidsliv, nærings­virksomhet og utdanning (§ 2 og § 6). Det gjøres unntak for «verkligt och avgörande krav som hänför sig till arbets­uppgifternas art och deras utförande» (§ 6 nr. 2). Straffeloven 39/1889 kapittel 47 § 3 har forbud mot blant annet usaklig («utan vägande och godtagbart skäl») forskjells­behandling på grunn av kjønn, seksuell orientering mv. i arbeidslivet. Det er også lovfestet et forbud mot diskriminering på grunn av seksuell legning mv. i lov om ansettelsesavtaler 55/2001 kapittel 2 § 2. Til tross for annen ordlyd enn straffeloven («utan godtagbart skäl»), er det antakelig ingen realitets­forskjell med hensyn til terskelen for legitim forskjellsbehandling. Forarbeidenes for­klaring av unntaksadgangen ligger tett opp mot rammedirektivet artikkel 4 nr. 1. Unntaket i EUs rammedirektiv artikkel 4 nr. 2 er ikke implementert.

Eksempler i forarbeidene på legitime grunner for forskjellsbehandling er å ansette en kvinne i en ledende posisjon i en kvinnepolitisk organisasjon eller å kreve at en som ansettes i en stilling med religiøse oppgaver deler organisasjonens religiøse overbevisning. Reglene gir derimot antakelig ikke adgang for trossamfunn til å forskjells­behandle homofile på grunn av deres seksuelle orientering. 6

Likestillingsloven gjelder ikke virksomheter som tilhører den evangelisk-lutherske kirken, ortodokse kirkesamfunn eller andre religiøse samfunns religionsutøvelse, jf. § 2 nr. 1. I en dom fra 2001 kom imidlertid Finlands høyesterett til at ansettelse av en prest i en evangelisk-luthersk menighet måtte følge likestillingslovens regler, til tross for lovens unntaksregel (Høgsta Domstolen 2001: 88). Domstolen slo fast at religionsfriheten innebærer en rett til å praktisere religionen, inkludert en rett for menighetene til fritt å velge sine egne prester. Ved praktiseringen av religionen må kirken likevel følge grunnloven og respektere likestillingen mellom kjønnene. Domstolen viste til at det fremgår av likestillingslovens forarbeider at formålet med unntaksregelen var å ta hensyn til religionsfriheten og den evangelisk-lutherske kirkens selvstendige stilling. Lovens formål var ikke å blande seg inn i spørsmål som anses som kirkens interne forhold, som for eksempel spørsmålet om kvinnelige prester. Spørsmålet om tillempning av likestillingsloven ved valg av prest i den evangelisk-lutherske kirken har ikke vært mulig før etter at kirkeloven ble endret slik at den åpnet for kvinnelige prester. Domstolen la til grunn at valget av prest ikke var religionsutøvelse i lovens forstand fordi likebehandlings­prinsippet er godkjent i kirken.

Spørsmålet om kvinnelige prester kan altså ikke avgjøres alene ut fra likestillingsloven. Det er trossamfunnet (gjennom sine egne regler, i dette tilfellet kirkeloven) som må avgjøre dette spørsmålet. Hvis trossamfunnet selv åpner for kvinnelige prester vil forskjellsbehandlingen imidlertid være diskriminering på grunn av kjønn i strid med likestillingsloven.

Spørsmålet om forskjellsbehandling på grunn av homofil orientering var oppe i en sak som gjaldt den evangelisk lutherske kirke og forbigåelsen av en sogneprest fordi hun levde sammen med en kvinne i et homofilt forhold og hadde gått ut med at de skulle registrere offentlig partnerskap (Vaasa forvaltningsdomstol, dom 27. august 2004, ref. nr. 04/0253/3). Kirken viste til at for å kunne virke som prest må en leve på en måte som er i samsvar med kirkens lære. Domstolen kom til at forbigåelsen var i strid med Grunnlovens diskrimineringsvern og likebehandlingsloven fordi den var diskriminerende på grunn av seksuell legning eller «någon annan orsak som gäller ens person». Domstolen uttalte imidlertid at forbigåelsen kunne vært lovlig hvis det hadde vært et lovhjemlet unntak, for eksempel i loven som regulerer kirkens virke. Domstolen vurderte ikke spørsmålet ut fra unntaket for «verkligt och avgörande krav som hänför sig till arbetsuppgifternas art och deras utförande». Domstolen viste for øvrig også til at homofile har en lovfestet rett til å registrere sitt partnerskap.

Det følger av dette at det i finsk diskrimineringsrett ikke trekkes et skille mellom homofil legning og homofil samlivsform, slik det gjøres i norsk rett. Spørsmålet om det å forskjellsbehandle fordi arbeidstakeren inngår partnerskap eller på andre måter er åpen om sin legning, skal regnes som forskjellsbehandling på grunn av seksuell legning, kommer ikke på spissen fordi diskrimineringsforbudet er åpent og omfatter ulike forhold som gjelder ens person. 7

I den finske evangelisk-lutherske kirken er det ikke vedtatt noen generelle retningslinjer vedrørende ordinasjon av homoseksuelle prester. Kirken kan nekte homoseksuelle ordinasjon. Det er opp til biskopen å bestemme om en person skal ordineres. Det er motstand mot homofile prester, og det skjer at personer ikke ansettes på grunn av homoseksualitet. 8

5.4 Storbritannia

I Storbritannia er det lovfestet et forbud mot kjønnsdiskriminering i arbeidslivet (Sex Discrimination Act 1975). Det er gjort unntak i section 19 fra forbudet mot diskriminering når det gjelder

«employment for purposes of an organised religion where the employment is limited to one sex so as to comply with the doctrines of the religion or avoid offending the religious susceptibilities of a significant number of its followers.»

Unntaket tar særlig sikte på trossamfunn som ikke har kvinnelige prester.

Det er også lovfestet et forbud mot diskriminering i arbeidsforhold på grunn av seksuell orientering (Employment Equality (Sexual Orientation) regulations 26. June 2003). Lovens reg. 7 (2) tilsvarer EUs rammedirektiv artikkel 4 nr. 1. Etter denne bestemmelsen kan alle arbeidsgivere (inkludert trossamfunn) la være å ansette eller de kan si opp en person på grunn av seksuell orientering, hvis

«(a) being of a particular sexual orientation is a genuine and determining occupational requirement; b) it is proportionate to apply that requirement (...).

Loven har ikke en regel om lojalitet til organisasjonens etikk som tilsvarer rammedirektivet artikkel 4 nr. 2. Skolelovgivningen 9 tillater imidlertid at skoler med religiøs karakter (private skoler basert på offentlige midler) ved ansettelser og oppsigelser av en lærer legger vekt på

«any conduct on his part which is incompatible with the precepts, or with the upholding of the tenets, of the [schools specified] religion or religious denomination»

Reg. 7 (3) tillater at religiøse trossamfunn lar være å ansette eller sier opp homofile på grunn av deres seksuelle orientering, hvis

«(a) the employment is for purposes of an organised religion; [and]

(b) the employer applies a requirement related to sexual orientation – (i) so as to comply with the doctrines of the religion, or (ii) (...)…to avoid conflicting with the strongly held religious convictions of a significant number of the religion’s followers (...).»

Reg. 16 (3) har en tilsvarende unntaksregel for «a professional or trade qualification for purposes of an organised religion», for eksempel prester eller menighets­forstandere.

Ordlyden i reg. 7 (3) er blitt kritisert for å være for vidtrekkende i forhold til rammedirektivet, først og fremst fordi den ikke angir et krav om forholdsmessighet. 10 Engelsk Høyesterett har imidlertid lagt til grunn at uttrykket «for the purposes of a religion» skal fortolkes innskrenkende slik at unntaket bare gjelder «appointment of religious leaders and teachers such as priests and imams». 11