11 Administrative og økonomiske konsekvenser

Utvalgets forslag vil ha administrative og økonomiske konsekvenser for skatte- og avgiftsmyndighetene og for de private aktørene som pålegges plikter etter forslagene, i hovedsak næringsdrivende personer og selskaper.

For skatte- og avgiftsmyndighetene vil forslagene samlet gi bedre muligheter til bekjempelse av skatteunndragelser gjennom bedre kontrollmuligheter og økt frivillig etterlevelse. Disse effektene er beskrevet under drøftelsene av de ulike forslag i kapitlene 7, 8, 9 og 10.

Utvalget har også fremmet enkelte forslag som forutsetter økt informasjonsflyt mellom forskjellige myndigheter, noe som isolert sett vil kreve økt ressursbruk, men som samlet sett vil gi en mer effektiv utnyttelse av opplysningene. Som eksempel kan nevnes forslaget under punkt 9.5.2.3 om adgang for Økokrim til å videreformidle informasjon mottatt gjennom rapportering etter hvitvaskingsloven til skatteetaten og toll- og avgiftsetaten.

I den utstrekning forslagene gir større etterlevelse hos de skatte- og avgiftspliktige, og bedrer mulighetene for å bekjempe skatteunndragelser for skatte- og avgiftsmyndighetene, vil forslagene bidra til at skatter, avgifter og toll i større grad enn i dag blir beregnet og betalt i henhold til regelverket. Dette vil gi økte skatte- og avgiftsinntekter for det offentlige. Den samlede effekten av dette vil avhenge også av andre forhold, som ressursbruken hos skatte- og avgiftsetatene og politiet og hvordan disse ressursene utnyttes, jf. punkt 10.10. Det framgår av undersøkelsene som er omtalt i kapittel 3 at det er vanskelig å tallfeste hvor mye skatter og avgifter som unndras. Desto vanskeligere er det å anslå konkret hvor stor effekt de foreslåtte tiltakene kan få på unndragelsene, dersom alle forslagene gjennomføres fullt ut. Det vil også kunne ta tid før effekten av en del av forslagene viser seg. Utvalget har derfor ikke funnet grunnlag for å foreta beregninger av virkningene på skatte- og avgiftsprovenyet.

Hovedtyngden av utvalgets forslag vil ikke ha vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser for de skatte- og avgiftspliktige eller opplysningspliktige tredjeparter. Det forslås ikke innført nye generelle opplysningsplikter, det vil si plikt til ukrevd å gi opplysninger til skatte- eller avgiftsmyndighetene, som vil påføre de skatte- og avgiftspliktige eller tredjeparter vesentlige ekstra byrder. Når det gjelder flertallets forslag om oppgaveplikt for utbetalinger til næringsdrivende som ikke er revisjonspliktige, vises det til drøftelsen i punkt 7.3.3.

Forslagene om nye kontrollhjemler i kapittel 8 vil gi skatte- og avgiftsmyndighetene mulighet til å gjennomføre mer målrettede kontroller, og et bedre rettslig grunnlag for å sikre seg de opplysninger, dokumenter mv. som er nødvendige for å utøve en effektiv og målrettet kontrollvirksomhet. Utvalget legger imidlertid til grunn at forslagene om forbedrede kontrollhjemler i seg selv ikke vil medføre vesentlige økte administrative byrder hos de kontrollerte.

Under kapittel 9 og 10 behandles en rekke ulike tiltak. Av de tiltakene som er nevnt der, er det først og fremst forslagene om å innføre et krav om umiddelbar journalføring av personale (punkt 10.2.4), et eventuelt krav om plomberte og sertifiserte kassaapparater (punkt 10.2.5) og flertallets forslag om selgers registrering som vilkår for kjøperens fradragsrett for inngående merverdiavgift (punkt 10.6.3.3) som vil medføre økte byrder for næringslivet av vesentlig betydning. Det vises i den forbindelse til den nærmere vurderingen og drøftelsen av disse tiltakene i kapittel 10.

I punkt 10.4 foreslår utvalget en vesentlig innstramming i muligheten for å opprette norsk registrerte utenlandske foretak (NUF) dersom selskapet er stiftet i et land utenfor EØS-området og det ikke driver virksomhet i stiftelseslandet. For en del foretak vil dette medføre at virksomheten i stedet vil drives i et norsk aksjeselskap, opprettet etter norsk aksjelovgivning, med strengere krav til aksjekapital, selskapsorganer mv. De økte byrdene som dette medfører, er en nødvendig og tilsiktet konsekvens av at det stilles krav om at disse selskapene – hvor eierne normalt er hjemmehørende i Norge - må følge norsk selskapslovgivning fordi de driver virksomhet utelukkende i Norge.