3 Ulike former for og utbredelsen av kreditt

3.1 Innledning

Utvalget er i mandatet bedt om å gjøre rede for omfanget av ulike former for kreditt og andre faktaopplysninger som er av betydning når man skal vurdere utformingen av regler om kredittavtaler. Det er presisert at utvalget i denne forbindelse skal gjøre rede for nye kredittformer som måtte være kommet til de senere år, og hvilket regelsett disse kredittformene kan anses underlagt.

Utvalget bemerker at utvalgets forslag om lovendringer i hovedsak består av bestemmelser som er nødvendige for å gjennomføre forbrukerkredittdirektivet. Direktivet er begrenset til å omfatte kreditt til forbrukere. På den annen side regulerer finansavtaleloven kapittel 3 både kreditt til forbrukere og kreditt til næringsdrivende. Dette foreslås videreført. Selv om de foreslåtte endringene av bestemmelser som omfatter både forbrukerkreditt og kreditt til næringsdrivende får konsekvenser også for kreditt til næringsdrivende, er betydningen av disse endringene begrenset, ettersom finansavtaleloven kapittel 3 på de fleste punkter kan fravikes ved avtale utenfor forbrukerforhold. Nye bestemmelser om plikt til å vurdere kundens kredittverdighet og forklaringsplikt foreslås begrenset til å omfatte forbrukerforhold.

Utvalget har av disse grunner i hovedsak valgt å nøye seg med å innta opplysninger om de senere års utvikling når det gjelder kreditt til forbrukere. Utvalget bygger her på redegjørelsen og viser til tallmaterialet inntatt i Kredittilsynets rapport av februar 2009, «Tilstanden i finansmarkedet 2008», for så vidt gjelder «husholdningssektoren», se særlig rapporten s. 29-30 og s. 55-62. Videre gjengis tall fra Finansieringsselskapenes Forening om utviklingen i kortbruk i årene 2002-2008.

3.2 Nærmere om de senere års utvikling innen forbrukerkreditt

Forbrukerkreditten har økt kraftig de senere årene, blant annet under gjensidig påvirkning av økning i boligpriser, se figur 3.1.

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Det har særlig vært en betydelig økning i rammekreditt med pant i kredittkundens bolig. Bankene tilbyr i stadig større grad slike kredittprodukter. Slike kreditter utgjorde om lag 24 prosent av boliglånene ved utgangen av 2008. Mens ordinære nedbetalingslån var 15 mrd. kroner lavere enn ved utgangen av 2007, økte rammekredittene med 97 mrd. kroner. Trekkene på rammekreditter i forhold til bevilget ramme har vært stabil over tid med i underkant av 70 prosent. Nær 95 prosent av bankenes (inkludert boligkredittforetak) utlån til personkunder er gitt som lån med pant i bolig, se figur 3.2.

Gjennomsnittlig løpetid på boliglån har økt de siste årene. Lengre løpetider gjør det mulig for kundene å ta opp større kreditter. Samtidig antar man at lengre løpetider kan bidra til å redusere fleksibiliteten dersom privatøkonomien skulle bli strammere. I undersøkelsen som ligger til grunn for Kredittilsynets rapport var omlag hvert sjette lån gitt med avdragsfrihet mot hvert femte lån året før. Denne utviklingen må ses i sammenheng med den sterke veksten i etterspørselen etter rammekreditter. Gjennomsnittlig avdragsfrihet var 3,9 år, noe lavere enn året før.

Av Kredittilsynets tall fremgår at kun 4,1 prosent av boliglånene var gitt med fastrente. Av totale lån gitt fra alle banker, finansieringsforetak og statlige låneinstitusjoner utgjorde lån med fastrente over ett år 3,7 prosent. Det har historisk sett være svært lite etterspørsel etter fastrentelån med unntak for perioder hvor fastrenten har vært lavere enn flytende rente. Lav andel fastrentelån gjør at norske lånekunders privatøkonomi raskt påvirkes av endringer i markedsrenten, se figur 3.3.

Kredittilsynets undersøkelser av bankenes informasjon til kredittkunder omfattet også spørsmål om formålet med kredittene. Kundene kunne oppgi flere formål per lån, se figur 3.4.

30 prosent av kundene i undersøkelsen av nedbetalingslån oppga at formålet med lånet var investering i bolig, herunder kjøp og/eller nybygg av egen bolig. Etter dette var refinansiering av bolig­lån det mest vanlige formålet, en andel som gradvis har økt fra 2005. Det var nedgang i andelen som oppga at lånet skulle benyttes til oppussing og kjøp av bil, båt eller hytte fra 2007. Rammekreditter blir i større grad brukt til oppussing av bolig og kjøp av bil, båt eller hytte. Bare en liten del av boliglånene benyttes til finansielle investeringer eller nedbetaling av annen gjeld.

Kredittilsynet konkluderer med at en vesentlig del av lån som benyttes til forbruk, særlig kjøp av varige forbruksvarer, trolig gis som lån med pant i bolig. I tillegg yter både banker og finansieringsselskaper rene forbrukslån. Slike lån gis i stor grad uten sikkerhet, og innebærer høy kredittrisiko. Kredittilsynet har i flere år kartlagt omfanget av slike lån i et utvalg selskaper som driver med forbruksfinansiering. Forbrukslån omfatter her både kortbaserte kreditter og andre forbrukslån uten sikkerhet. Selskapene i utvalget tilbyr ulike produkter, bl.a. kredittkort med inntil 100 000 kroner i kreditt, samt kreditter uten sikkerhet i størrelsesorden 10 000 til 350 000 kroner. Det kan også forekomme høyere lånebeløp. Den effektive renten på disse lånene er avhengig av lånets størrelse og tilbakebetalingstid vil kunne variere mye. I 2008 bestod utvalget av 15 selskaper, hvorav 6 finansieringsselskaper som i hovedsak driver med forbrukslån. Utlån fra disse selskapene utgjorde 27 prosent av finansieringsselskapenes totale utlån til personkunder. I tillegg inngår 9 banker samt enheter i banker og finansieringsselskaper i utvalget.

Omfanget av rene forbrukslån har økt hvert år fra 2003 og til 2008. Det var en klar økning i tap og mislighold fra 2007 til 2008, ifølge Kredittilsynet spesielt i siste kvartal av 2008. Nivået på bokførte tap og mislighold knyttet til forbrukslån lå på et høyere nivå enn for banker og finansieringsselskaper generelt, se tabell 3.1. Utvalget understreker at Kredittilsynets tall baserer seg på et utvalg av foretak som driver med forbruksfinansiering.

Om finansiell sårbarhet i husholdningssektoren uttaler Kredittilsynet at husholdningenes brutto gjeld – som også påpekt innledningsvis under dette punktet - har økt kraftig de siste årene, drevet av sterk vekst i boligprisene, gunstige konjunkturer og lav rente. Gjeldsveksten har vært betydelig høyere enn inntekstveksten. Dette har ført til en kraftig oppgang i gjeldsbelastningen. Veksten har avtatt siden midten av 2007, fra et høyt nivå. Husholdningenes gjeld, målt som andel av disponibel inntekt, utgjorde nær 200 prosent ved utgangen av 2008 i følge tall fra Norges Bank. Norges Bank har også laget fremskrivinger av utviklingen i gjeldsbelastning. Forutsetninger om at økonomien utvikler seg som i Pengepolitisk rapport 3/2008, der styringsrenten er antatt å ligge i overkant av 4 prosent ved utgangen av 2011, er lagt til grunn. Beregningene viser at gjeldsbelastningen forventes å avta svakt i samme periode, og vil ligge på rundt 190 prosent ved utgangen av 2011. Referansebanen for styringsrenten ble imidlertid nedjustert i desember 2008 som følge av den internasjonale finanskrisens negative impulser på den norske økonomien, og rentebelastningen antas å falle sterkere enn gjeldsbelastningen

Det er store forskjeller mellom ulike grupper av husholdninger. Både gjelden og renteutgiftene er høyest i de yngste aldersgruppene som etablerer seg i boligmarkedet. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at gjennomsnittsgjelden for personer mellom 25 og 34 år som eier egen bolig var over 1 mill. kroner i 2007, mens tilsvarende tall for samme aldersgruppe som ikke eier bolig var i underkant av 400 000 kroner. Dersom en sammenligner gjeldsveksten i perioden 2001–2007 for de to grupperingene, er de nær 70 prosent for begge.

Utvalget viser videre til tall fra Finansieringsselskapenes Forening om utviklingen i kortbruk i årene 2002-2008. Utvalget bemerker at de gjengitte tallene er bruttotall som også omfatter kort i bedriftsmarkedet. Ytterligere tallmateriale, med nærmere spesfikasjoner, er tilgjengelig fra foreningens hjemmeside på internett: www.finfo.no

Statistikken viser kort for perioden 2002-2008 og omfatter kort fra følgende foretak: DnB NOR Kort, Diners, Entercard, Europay, GE Money Bank, Ikano, Nordea, SEB Kort, Handelsbanken, Terra Kort og Teller.

Tallene viser en omfattende økning i antall utstedte kort, antall transaksjoner og omsetning, og da slik at økningen særlig gjelder internasjonale kredittkort.