3 Kursutviklingen for norske kroner

Dette vedlegget gir en omtale av utviklingen i kronekursen de siste årene. En omtale av valutakursutviklingen lenger tilbake i tid gis i NOU-rapport 2003:10.

Kronekursindekser

Industriens effektive valutakurs er en nominell effektiv kronekurs beregnet på grunnlag av kursene på NOK mot valutaene for Norges 25 viktigste handelspartnere (geometrisk gjennomsnitt veid med OECDs løpende konkurransevekter, beregnet som en kjedet indeks). Indeksen er satt lik 100 i 1990. Stigende indeksverdi betyr depresierende kronekurs.

Den importveide valutakursindeksen (I44) er et geometrisk gjennomsnitt av 44 valutakurser. Vektene er beregnet på grunnlag av Norges import fra 44 land, som dekker 97 prosent av total import. Indeksen er satt lik 100 i 1995. Stigende indeksverdi betyr depresierende kronekurs. Indeksen er beregnet etter samme prinsipp som konkurransekursindeksen.

Utviklingen i de to valutakursindeksene de siste ti årene er illustrert i figur 3.1 nedenfor.

Utviklingen i kronekursen de siste årene

Målt ved industriens effektive kronekurs styrket kronen seg markert fra sommeren 2000 til vinteren 2002/2003, jf. figur 3.1. På sitt sterkeste i januar 2003 var kronen hele 17 prosent sterkere enn det svakeste nivået fra mai 2000. Den markerte kronestyrkingen i denne perioden må trolig ses i sammenheng med den betydelige positive rentedifferansen mellom Norge og handelspartnerne, jf. figur 3.2.

Kilde: Reuters EcoWin.

¹ Grunnet manglende datatilgjengelighet er Sør-Korea og Kina ikke med i beregningen. Tallgrunnlaget utgjør dermed drøyt 94 prosent av handelspartneraggregatet, jf. boks 3.2.

Kilde: Reuters EcoWin.

Gjennom 2003 falt rentedifferansen mellom Norge og handelspartnerne betydelig, noe som bidro til at kronekursen svekket seg markert. I januar 2004 var nivået på pengemarkedsrentene i Norge lavere enn nivået hos et vektet gjennomsnitt av handelspartnerne. Samtidig var kronekursen på sitt svakeste nivå siden februar 2001.

Kronen styrket seg klart fra starten av 2004 til sommeren 2008, perioden sett under ett. Målt ved industriens effektive valutakurs styrket kronen seg med 12 prosent fra februar 2004 til august 2008. I samme periode økte rentedifferansen mellom Norge og handelspartnerne, målt ved differansen mellom tremåneders pengemarkedsrenter, fra om lag -½ til 2 prosentpoeng.

Høsten 2008 bidro den internasjonale finanskrisen til store svingninger i både rente- og valutamarkedene. I andre halvår av 2008 svekket kronen seg med drøyt 18 prosent. Gjennom 2009 ble imidlertid mye av denne svekkelsen reversert, og ved utgangen av 2009 var kronen i overkant av 13 prosent sterkere enn ved starten av året. Hittil i år har kronen styrket seg ytterligere, og var i midten av mars om lag 1½ prosent sterkere enn ved begynnelsen av året.

I midten av mars i år var kronen 2 prosent sterkere mot euro og hele 30 prosent sterkere mot dollar enn for ti år siden, jf. figur 3.3. Det har vært betydelige svingninger i perioden.

Kilde: Reuters EcoWin.

Også målt mot den svenske kronen har den norske kronen styrket seg de siste ti årene, jf. figur 3.4. I midten av mars i år var den norske kronen 15 prosent sterkere enn for ti år siden. Det har imidlertid vært store svingninger gjennom perioden.

Kilde: Reuters EcoWin.