1 Lønnsoppgjør i 2009

For de fleste tariffområder ble det i 2008 inngått toårige avtaler med bestemmelser som ga adgang til forhandlinger om eventuelle lønnsreguleringer ved vanlig revisjonstidspunkt i 2009.

I dette vedlegget gis en oversikt over avtalte lønnstillegg i en del store forhandlingsområder. For oversikt over lønnsoppgjørene i 2008 vises det til vedlegg 1 i NOU 2009:7.

1.1 Vedtak foran lønnsoppgjørene i 2009

Representantskapet i LO behandlet kravene foran mellomoppgjøret 17. februar. I vedtaket het det bl.a.:

«Et viktig prinsipp for LOs krav også i 2008 var at inntektsutviklingen måtte tilpasses utfordringene i konkurranseutsatt næringsliv og arbeidet for full sysselsetting. Som vedtatt av kongressen, må næringer utsatt for internasjonal konkurranse sette rammene for inntektsutviklingen (frontfagsmodellen). Ved sammenligning mellom sektorer må alle yrkesgrupper tas med. Frontfagsmodellen er ikke opprettholdbar over tid hvis enkelte områder/grupper systematisk får lavere lønnsvekst enn lønnsveksten i de internasjonalt konkurranseutsatte sektorene. Frontfagsmodellen gir således mulighet til kompensasjon til områder/grupper som systematisk over tid er blitt hengende etter i lønnsutviklingen.

Ut fra hensynet til å forsvare de sentrale oppgjørenes betydning for lønnsdannelsen, vil kravene til lønn for 2009 være:

• Generell bedring av kjøpekraften

• Likelønnsprofil på sentralt og lokalt avtalte tillegg, bl.a. ved mer enn forholdsmessig andel til kvinner der slik styring er mulig.  

• Garantiordninger, heving av overenskomstenes lønnssatser og særskilte tillegg til lavlønte.

I arbeidet for en samfunnsmessig fornuftig lønnsdannelse er det avgjørende at alle grupper omfattes. I nedgangstider er det særlig viktig å unngå at enkeltgrupper kommer svært godt ut, mens andre bærer ekstra byrder som følge av et svekket arbeidsmarked.»

Representantskapet ga sekretariatet/forhandlingsutvalgene fullmakt til å utforme de endelige kravene på basis av de ovennevnte retningslinjene.

Hovedstyret i NHO vedtok 10. februar følgende retningslinjer for mellomoppgjøret i 2009:

«Tariffoppgjøret 2009 representerer en særskilt utfordring. Samlet sett må lønnveksten ikke medføre at norsk næringslivs konkurranseevne over tid svekkes ytterligere ved at vi får en lønnsvekst som er høyere enn i våre konkurrentland. Det er også viktig at bedriftenes evne til å komme igjennom den økonomiske krisen verden nå opplever ikke svekkes grunnet kostnadsøkninger knyttet til årets tariffoppgjør. I dagens situasjon er det viktig å styrke konkurranseutsatt sektor slik at sysselsettingen kan opprettholdes. Det sterkeste bidraget fra partene i arbeidslivet i så måte vil være å få en lavere lønnsvekst. Eventuelle lønnstillegg både sentralt og lokalt må i den aktuelle økonomiske situasjonen begrenses. For den enkelte vil kjøpekraften bli opprettholdt i 2009 selv uten lønnstillegg.»

Styret i Unio vedtok 10. mars en tariffpolitisk uttalelse foran mellomoppgjøret 2009 der det ble lagt vekt på følgende:

• Mellomoppgjøret 2009 gjennomføres i en tid med stor usikkerhet og lav økonomisk vekst både internasjonalt og i Norge. Dette må ikke påvirke de langsiktige utfordringene som vil prege oppgjøret. Tilpasningen av de offentlige tjenestepensjonsordningene til ny folketrygd må gjøres uten at dette svekker de offentlige tjenestepensjonene. 2009-oppgjøret må ha fokus på likelønn og den negative utviklingen må snus. Videre må kompetanse- og rekrutteringspolitikken i arbeidslivet utnytte det rom som finanskrisa åpner for. Offentlige arbeidsgivere må satse på og verdsette kompetanse, kvalitet, ansvar og sikkerhet.

Unio vil arbeide for:

• Gode offentlige tjenestepensjonsordninger og AFP.

• En lønnsmessig prioritering av utdanningsgruppene.

• At den samlede lønnsveksten for arbeidere og funksjonærer i konkurranseutsatt industri og andre sammenlignbare tariffområder legges til grunn når det forhandles om økonomisk ramme.

• En opptrappingsplan for likelønn gjennom særskilte lønnstiltak for kvinnedominerte utdanningsgrupper i offentlig sektor.

• At offentlig sektor er attraktiv og konkurransedyktig i kampen om kompetent arbeidskraft.

• At bruken av deltid reduseres, og at retten til heltid styrkes.

Representantskapet i Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) vedtok den 25. februar følgende retningslinjer/krav for mellomoppgjøret 2009:

• YS legger til grunn at den økonomiske veksten avtar både i Norge og internasjonalt som følge av finanskrisen.

• I privat sektor må det gjennomføres reelle forhandlinger etter overenskomstenes bestemmelser og gis lønnstillegg i virksomheter hvor det er rom for tillegg.

• YS legger til grunn at meklingsresultatet i KS-oppgjøret for 2008, som inneholdt tillegg per 1. mai 2009, får betydning for lønnsoppgjørene i andre offentlig relaterte tariffområder.

• YS vil prioritere å få videreført offentlig tjenestepensjon som en modifisert bruttoordning, som sikrer alle ansatte en pensjon på linje med dagens tjenestepensjon samtidig som arbeidslinjen understøttes.

Vedtakene i representantskapsmøtene i LO og YS foran mellomoppgjøret 2009 gjaldt også for offentlig sektor.

Akademikerne uttalte:

• Kunnskap, kompetanse, innsats og faglig og administrativt ansvar i større grad må legges til grunn for lønnsutvikling, både for grupper og individer.

• Offentlig sektor må ha mulighet til å bruke lønnssystemet på en slik måte at den kan rekruttere og beholde kvalifisert personell. Akademikerne går inn for at offentlige virksomheter gis større handlefrihet i lokale lønnsforhandlinger.

• I privat sektor må de sentrale avtaleparters rolle være begrenset til å fastsette retningsgivende kriterier for den lokale lønnsdannelsen. De lokale forhandlingene ved bedriftene skal ta utgangspunkt i den enkelte bedrifts situasjon; økonomi, produktivitet, framtidsutsikter og konkurranseevne.

• Akademikerne vil arbeide for at menn og kvinner skal kunne utnytte sine egenskaper og ressurser i arbeidslivet på en likeverdig måte. Det er viktig at rekrutteringen til de ulike sektorene blir mest mulig kjønnsmessig balansert. Det samme gjelder rekruttering til lederstillinger.

KS la følgende til grunn følgende hovedretningslinjer for mellomoppgjøret 2009:

«I hovedtariffoppgjøret 2008 ble det avtalt lønnstillegg for 2009 for stillinger som følger forhandlingsbestemmelsene i hovedtariffavtalens kapitel 4. Disse tilleggene, samt overheng til 2009 og anslått lønnsglidning i 2009, utgjør samlet sett en lønnsvekst på om lag 4,7 %. Kombinert med et anslag for prisvekst i 2009 på om lag 2 % innebærer dette en betydelig reallønnsvekst og kjøpekraftsforbedring uten at det gis ytterligere tillegg ved årets oppgjør. Det er derfor ikke grunnlag for ytterligere sentrale lønnsendringer ved årets oppgjør.

For stillingene som omfattes av hovedtariffavtalens kapitler 3, pkt 3.4 og Kap 5 føres lokale forhandlinger i 2009 i henhold til de respektive forhandlingsbestemmelsene.

Offentlige tjenestepensjoner er en viktig del av arbeidet med pensjonsreformen. De offentlige tjenestepensjonsordningene må tilpasses endringene i folketrygden og underbygge de overordnede målene for pensjonsreformen. KS vil arbeide for at det fortsatt skal være tilnærmet like tjenestepensjonsordninger i offentlig sektor.

Pensjonsordningen i offentlig sektor bør:

• Gi pensjonsbestemmelser i samsvar med pensjonsforliket og meklingsresultatet fra 2008

• Være enkel

• Være et godt personalpolitisk verktøy.

• Ha akseptable og forutsigbare kostnader som sikrer en økonomisk bærekraftig ordning.

• Bidra til effektiv bruk av samfunnets ressurser; understøtte arbeidslinjen.»

1.2 Oppgjørene i privat sektor

1.2.1 LO-NHO-oppgjøret

Forhandlingene mellom LO og NHO ble gjennomført som et samordnet oppgjør. Forhandlingene startet opp 20. mars. Den 31. mars kom partene fram til et anbefalt forhandlingsresultat som senere er vedtatt.

Fra 1. april ble det gitt et generelt tillegg på kr 1,- per time. I tillegg ble det gitt ytterligere kr 1,- per time, dvs. totalt kr 2,- per time, til arbeidstakere på overenskomster med gjennomsnittslønn under 90 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn i 2008 (ca. 319 000 kroner).

På bakgrunn av bedriftenes økonomiske situasjon kan partene lokalt avtale at tillegg helt eller delvis skal bortfalle eller utsettes til et senere tidspunkt. Det er en forutsetning at eventuell enighet ikke skal medføre avlønning i strid med overenskomstens lønnsbestemmelser.

Om lokale forhandlinger heter det at de skal føres på basis av de enkelte overenskomster og slik at tillegg skal gis på grunnlag av den enkelte bedrifts økonomiske virkelighet, dvs. bedriftens økonomi, produktivitet, framtidsutsikter og konkurranseevne. De lokale forhandlingene skal være reelle.

Partene forutsatte at den samlede lønnsveksten som avtales sentralt og lokalt skal være normgivende både for ledere og andre grupper av arbeidstakere i bedriftene, og for hele arbeidsmarkedet for øvrig.

1.2.2 Oppgjørene i privat sektor utenom LO-NHO-området

Den 31. mars kom også YS og NHO fram til et anbefalt forhandlingsresultat som senere er vedtatt av partene. Det ble gitt de samme lønnstilleggene som i oppgjøret mellom LO og NHO.

Mellom HSH og LO og mellom HSH og YS foreligger det vedtatte forhandlingsresultater som blant annet omfatter varehandel, transport, reiseliv, renhold, IT, apoteker og begravelsesbyråer med flere. Mellom LO og HSH ble det på Landsoverenskomsten (Handel og Kontor (HK)) gitt et generelt tillegg fra 1. april på kr 1,- per time og et ytterligere tillegg fra samme dato på kr 1,- per time på minstelønnssatsene i trinn 1-6. På Grossistoverenskomsten (Norsk Transportarbeiderforbund) ble det også gitt kr 1,- per time i generelt tillegg fra 1. april og et ytterligere tillegg på kr 1,- på minstelønnssatsene. Andre avtaler fulgte modellen fra LO-NHO-oppgjøret med hensyn til tillegg.

På bakgrunn av bedriftenes økonomiske situasjon kan partene lokalt avtale at tillegg helt eller delvis skal bortfalle eller utsettes til et senere tidspunkt. Det er en forutsetning at eventuell enighet ikke skal medføre avlønning i strid med overenskomstens lønnsbestemmelser.

Mellom YS og HSH ble det på Funksjonæravtalene og på Kontoroverenskomsten gitt et generelt tillegg fra 1. april på kr 1,- per time, og ytterligere et tillegg på kr 1,- fra samme dato til arbeidstakere på minstelønnssatsene i trinn 1-6. På Grossistoverenskomsten (Parat og Yrkestrafikkforbundet) ble det også fra 1. april gitt kr 1,- per time i generelt tillegg og ytterligere et tillegg på kr 1,- på minstelønnssatsene. Andre avtaler fulgte modellen fra YS-NHO-oppgjøret med hensyn til tillegg.

På bakgrunn av bedriftenes økonomiske situasjon kan partene lokalt avtale at tillegg helt eller delvis skal bortfalle eller utsettes til et senere tidspunkt. Det er en forutsetning at eventuell enighet ikke skal medføre avlønning i strid med overenskomstens lønnsbestemmelser.

Garantiordningen på Landsoverenskomsten mellom LO/Handel og Kontor og HSH som vanligvis gir et tillegg per 1. februar, ble i år omregnet og flyttet til 1. april. Dette ga et tillegg på kr 3,- på minstelønnssatsene. På Grossistoverenskomsten (LO/NTF) ble garantitillegget kr 0,42 fra 1. april.

Også innen YS-HSH-området ble tillegg etter garantiordningen fra 1. februar omregnet og flyttet til 1. april.

I HUK 1 -området ble forhandlingene avsluttet 16. juni med enighet mellom HSH og arbeidstakerorganisasjoner for private virksomheter innen helse, utdanning, kultur og frivillig sektor. Området omfattet syv landsomfattende overenskomster inngått som parallelle avtaler med til sammen 33 arbeidstakerorganisasjoner for 800 virksomheter med ca. 30 000 arbeidstakere. Tilleggene på de ulike overenskomstene fulgte resultater i korresponderende områder (staten, KS-området og helseforetakene).

I tillegg ble det avtalt at det skulle nedsettes et utvalg som skulle beskrive om det kan være mulig å være tilknyttet AFP-ordningen i privat sektor i kombinasjon med pensjonsbestemmelser i de ulike HUK-avtalene. Frist for dette arbeidet ble satt til 31. januar 2010.

Når det gjelder pensjon for HUK-virksomheter som i dag har en offentlig lik tjenestepensjon, avtalte partene å forholde seg til resultatet av meklingen i offentlig sektor, og forutsetter at tilpasninger for virksomheter på HUK-området vil skje tilsvarende det som framkommer av Riksmeklingsmannens møtebok.

Mellom LO/HK og Samfo (samvirkeforetak) foreligger det et godkjent forhandlingsresultat for Landsoverenskomsten som ga tilsvarende tillegg som for Landsoverenskomsten (HK) i LO-HSH-oppgjøret. På andre overenskomster med et lønnsnivå under 90 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, ble det gitt et lavlønnstillegg på kr 1,- per time i tillegg til det generelle tillegget på kr 1,- per time fra 1. april 2009.

På bakgrunn av bedriftenes økonomiske situasjon kan partene lokalt avtale at tillegg helt eller delvis skal bortfalle eller utsettes til et senere tidspunkt. Det er en forutsetning at eventuell enighet ikke skal medføre avlønning i strid med overenskomstens lønnsbestemmelser.

For ansatte i forretnings- og sparebanker og forsikringsvirksomhet foreligger det vedtatte forhandlingsresultat mellom Finansforbundet og Finansnæringen Arbeidsgiverforening og mellom LO/ HK og Norsk Post- og Kommunikasjonsforbund og Finansnæringen Arbeidsgiverforening. Med virkning fra 1. mai 2009 ble det på lønnsregulativet gitt et generelt tillegg på kr 1 950 per år. Det ble gitt et ytterligere tillegg på kr 1 950 per år til arbeidstakere med lavere lønnsnivå enn kr 373 567.

På bakgrunn av bedriftenes økonomiske situasjon kan partene lokalt avtale at tillegg helt eller delvis skal bortfalle eller utsettes til et senere tidspunkt. I en ensidig protokolltilførsel fra LO heter det at LO reagerer meget sterkt på og beklager at det i årets oppgjør mellom Finansnæringens Arbeidsgiverforening og Finansforbundet er enighet om å kunne lønne under tariffavtalens lønnsregulativ. Mellom LO og Finansnæringen Arbeidsgiverforening er det enighet om i fellesskap å gjennomgå systemet for lønnsdannelse i finanssektoren før hovedoppgjøret i 2010.

1.3 Oppgjørene i offentlig sektor

I det statlige tariffområdet startet forhandlingene 3. april. Den 30. april ble det brudd i forhandlingene mellom staten v/Fornyings- og administrasjonsdepartementet og LO Stat, YS Stat, Unio Stat og Akademikerne. Norges Farmaceutiske Forenig brøt også forhandlingene 30. april. Oppgjørene gikk så til mekling. Den 4. juni ble partene enige om et meklingsforslag. Fornyings- og administrasjonsdepartementet godtok forslaget, mens arbeidstakerorganisasjonene anbefalte forslaget. Svarfrist ble satt til 25. juni. Forslaget hadde følgende økonomiske hovedpunkter:

• Det ble gitt et kombinert krone- og prosenttillegg på hovedlønnstabellen med virkning fra 1. mai 2009. Tillegget var på kr 2 400 opp til og med lønnstrinn (ltr) 45, og et prosentvis tillegg på 0,68 prosent fra og med ltr 46 til og med ltr 80, og et kronetillegg fra ltr 81 og oppover på kr 4 800.

Det ble åpnet opp for lokale forhandlinger. Det ble imidlertid ikke avsatt midler sentralt til slike forhandlinger.

Om likelønn i staten ble partene enige om følgende protokolltilførsel:

«Det nedsettes en partsammensatt arbeidsgruppe med representanter fra Fornyings- og administrasjonsdepartementet og hovedsammenslutningene som skal utarbeide konkrete forslag til tiltak for å sikre likelønn i staten. Arbeidsgruppen skal gjøre nødvendige undersøkelser og vurderinger for å fremme forslag til tiltak. Tiltakene skal gi grunnlag for et likelønnsløft i tilknytning hovedoppgjøret 2010. Tiltakene må tilpasses statens særpreg og blant annet bygge på likelønnskommisjonens rapport. Arbeidsgruppas rapport skal senest foreligge 1. februar 2010».

Under oppgjøret i 2008 ble partene enige om å sette ned et partssammensatt utvalg som skulle forberede behandling av offentlig tjenestepensjon, og vurdere den endelige tilpassing og utforming av AFP i offentlig sektor i lønnsoppgjøret i 2009. Utvalget skulle også vurdere særaldersgrensene. Tilsvarende formuleringer lå også i avtalen for kommunene.

I det kommunale tariffområdet startet forhandlingene i KS-området 15. april. Den 30. april ble det brudd i forhandlingene mellom KS og LO Kommune, Unio Kommune, YS Kommune og Akademikerne Kommune. Oppgjørene gikk så til mekling. Den 4. juni ble partene enige om et meklingsforslag.

Det ble ikke avtalt nye tillegg i 2009 utover de som ble avtalt i 2008-oppgjøret. I 2008-oppgjøret ble det avtalt at det fra 1. mai 2009 skulle gis et generelt tillegg på 3,1 prosent på den enkeltes grunnlønn eller minimum kr 9 000. Minstelønnssatser ble også økt fra samme dato. Videre ble det enighet om at minstelønnsnivået ved 20 års ansiennitet på kr 300 000 fra 1. mai 2009 for stillinger uten særskilt krav om utdanning, i framtida skal reguleres med den prosentvise endringen per 1. mai i folketrygdens grunnbeløp.

I Oslo kommune gikk også oppgjøret til mekling. Den 4. juni ble partene enige om et meklingsforslag som gir et tillegg fra 1. mai på 1,95 prosent eller minimum kr 6 000 per år.

Pensjon i offentlig sektor

Under meklingen i offentlig sektor (staten, KS-området og Oslo kommune) ble partene enige om å sette ned en partsammensatt gruppe for å arbeide videre med løsningen av spørsmålene knyttet til tjenestepensjon og AFP. Gruppen kom 4. juni fram til et enighetsdokument kalt avtale om offentlig tjenestepensjon og AFP i offentlig sektor. Der heter det:

«Dagens regler for offentlig tjenestepensjon (bruttoordningen) og AFP i offentlig sektor videreføres med nødvendige tilpasninger til innføring av fleksibel alderspensjon i folketrygden fra 2011, og med de tilpasninger som følger av Stortingets vedtak fra mai 2005. 

I tråd med Stortingets vedtak skal alderspensjon fra offentlige tjenestepensjonsordninger levealdersjusteres og reguleres etter nye regler på samme måte og fra samme tidspunkt som alderspensjon fra folketrygden. 

Levealdersjustering i dagens offentlige tjenestepensjon gjennomføres slik at grunnlovsvernet ivaretas. Det gis en individuell garanti for opptjente rettigheter i tjenestepensjonsordningene pr. 1. januar 2011 som sikrer at medlemmer av offentlige tjenestepensjonsordninger med 15 år eller mindre igjen til 67 år er sikret 66 prosent av pensjonsgrunnlaget ved 67 år etter 30 års opptjening. 

Personer som velger å ta ut alderspensjon fra folketrygden før 67 år kan ikke i tillegg ta ut folketrygd- eller tjenestepensjonsberegnet AFP.

Beregning av tjenestepensjon – herunder samordning med alderspensjon i folketrygden – skal skje slik at tjenestepensjonen ikke påvirkes av når den nye fleksible alderspensjonen fra folketrygden tas ut. Det gis anledning til å kompensere for levealdersjusteringen av tjenestepensjonen ved å stå i stilling ut over 67 år.

Det vises til at Fornyings- og administrasjonsdepartementet har en pågående prosess i samarbeid med partene i arbeidslivet for vurdering av særaldersgrenser og fratreden ved disse. Det avtales ikke endringer i gjeldende særaldersgrenser i forbindelse med lønnsoppgjøret 2009.»

I Oslo kommune skal det ikke gjøres endringer i pensjonsvedtektenes formelle status, jf. fellesbestemmelsenes §7.1 annet ledd som garanterer 70 prosent av sluttlønn.

Brev av 3. juni 2009 fra statsministeren til Riksmeklingsmannen (jf. undervedlegg 1) ble vedlagt Riksmeklingsmannens møtebok.

I den partsammensatte arbeidsgruppen under meklingen ble det også lagt fram et kombinasjonsalternativ som ble vedlagt Riksmeklingsmannens møtebok.

1.4 Oppgjørene i Spekter-området

Forhandlingsordningen er hjemlet i fem hovedavtaler som er inngått mellom Spekter og hhv. hovedorganisasjonene LO, YS, Unio, Akademikerne og mellom Spekter og Sammenslutningen av akademikerorganisasjoner i Spekter, SAN.

I tråd med forhandlingsmodellen i Spekter forhandles det først på nasjonalt nivå (A-nivå) om overenskomstens generelle del mellom Spekter og den enkelte hovedorganisasjon. Denne delen er felles for alle virksomheter innenfor et overenskomstområde og forplikter arbeidsgiver og den aktuelle hovedorganisasjonens medlemmer. Deretter forhandles overenskomstens spesielle del (B-delen) mellom den enkelte virksomhet på den ene siden og på den andre siden hovedorganisasjonenes forbund eller forhandlingsgrupper. Det kan avtales avvikende ordninger.

På A-nivå ble det mellom Spekter og LO Stat og mellom Spekter og YS Spekter enighet om et generelt tillegg fra 1. april 2009 på kr 1 950 per år. Det ble gitt ytterligere et tillegg på kr 1 950 per år til arbeidstakere med en årslønn lavere enn kr ca. 319 000 i 2008. Også i dette oppgjøret kunne de lokale parter avtale at tilleggene kunne bortfalle helt eller delvis eller utsettes til et senere tidspunkt. Det ble ført forhandlinger i de enkelte virksomheter (B-nivå) om ytterligere lønnstillegg. I disse forhandlingene ble det gitt noe varierende tillegg.

For akademikergruppene i Spekter (ekskl. Legeforeningen) gis det ikke sentrale generelle tillegg. Lønnstilleggene for disse gruppene avtales lokalt.

For helseforetakene samt Lovisenberg Diakonale sykehus kom Spekter og forbundene i LO og YS til enighet i de sentrale forbundsvise forhandlingene (A2). Avtalen innebar at det ble gitt et generelt tillegg på kr 9 000, og at minstelønnssatsene ble hevet fra 1. september 2009. Tilleggene inkluderer tillegg gitt i de innledende sentrale forhandlingene. Avtalen innebar også at minstelønnen i stillingsgruppe l for ansatte med 20 års ansiennitet (stillinger hvor det ikke kreves særskilt utdanning), skal være minimum kr 300 000 fra 1. september 2009. Det skal ikke gjennomføres lokale forhandlinger i 2009.

For helseforetakene samt Lovisenberg Diakonale sykehus kom Spekter og forbundene i Unio med sentral forbundsvis avtaledel (Norsk Sykepleierforbund, Norsk Fysioterapeutforbund, Norsk Ergoterapeutforbund og Utdanningsforbundet) til enighet i de sentrale forbundsvise forhandlingene (A2). For medlemmer av Norsk Sykepleierforbund ble det gitt et generelt tillegg på 2 prosent til spesialsykepleiere/jordmødre og på 1,5 prosent til øvrige medlemmer fra 1. november 2009. Dessuten ble minstelønnssatser hevet fra 1. november. Det ble ikke gjennomført lokale forhandlinger i 2009. For de øvrige forbundene ble det inngått avtaler med tilsvarende økonomiske tillegg.

Den norske legeforening og Spekter kom til enighet i de sentrale forbundsvise forhandlingene (A2). Det ble fra 1. januar 2009 gitt tillegg til turnusleger og leger i spesialisering som varierte fra kr 14 000 til kr 23 000. For leger i spesialisering ble lønnsoppgjøret avsluttet ved de sentrale tilleggene, mens forhandlingene fortsatte lokalt for de øvrige legene. De øvrige foreningene i Akademikerne Helse og Spekter har gjennomført lokale forhandlinger.

I tariffområdet Spekter ble partene i 2008 enige om at de endringene som blir gjort i de offentlige tjenestepensjonsordningene (med tilknyttet AFP-ordning) i kommunal sektor og i staten, skal gjøres gjeldende også i de av Spekters medlemsvirksomheter, herunder helseforetakene og Lovisenberg Diakonale Sykehus AS, som har slik ordning når endringen vedtas.

1.5 Konflikter i 2009-oppgjøret

Meklingen mellom NHO Luftfart og Norsk Flygerforbund ble avsluttet uten resultat 1. oktober 2009. Det var varslet streik blant flygerne som var omfattet av meklingen. Regjeringen besluttet samme dag som meklingen ble brutt å foreslå tvungen lønnsnemnd, og streik ble ikke iverksatt.

Undervedlegg 1

Brev av 3. juni 2009 til Riksmeklingsmannen fra statsminister Jens Stoltenberg

Jeg viser til årets lønnsoppgjør i offentlig sektor der det også forhandles om tilpasninger i offentlig tjenestepensjon. Disse forhandlingene bygger på avtalen om AFP i offentlig sektor i lønnsoppgjøret 2008. Jeg viser også til arbeidet i den partssammensatte arbeidsgruppen under ledelse av arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen som har resultert i at partene er enig om videreføring av dagens regler for offentlig tjenestepensjon og AFP i offentlig sektor. Dette er nedfelt i et dokument av 3. juni 2009.

Partene har blitt enige om at dagens regler for offentlig tjenestepensjon (bruttoordningen) og AFP i offentlig sektor videreføres med nødvendige tilpasninger til innføring av fleksibel alderspensjon i folketrygden fra 2011, og med de tilpasninger som følger av Stortingets vedtak fra mai 2005.

I tråd med Stortingets vedtak skal alderspensjon fra offentlige tjenestepensjonsordninger levealdersjusteres og reguleres etter nye regler på samme måte og fra samme tidspunkt som alderspensjon fra folketrygden.

Levealdersjustering i dagens offentlige tjenestepensjon gjennomføres slik at grunnlovsvernet ivaretas. Det gis en individuell garanti for opptjente rettigheter i tjenestepensjonsordningene pr. 1. januar 2011. Denne sikrer at medlemmer av offentlige tjenestepensjonsordninger med 15 år eller mindre igjen til 67 år er sikret 66 prosent av pensjonsgrunnlaget ved 67 år etter 30 års opptjening. 

Personer som velger å ta ut alderspensjon fra folketrygden før 67 år kan ikke i tillegg ta ut folketrygd- eller tjenestepensjonsberegnet AFP.

Beregning av tjenestepensjon – herunder samordning med alderspensjon i folketrygden – skal skje slik at tjenestepensjonen ikke påvirkes av når den nye fleksible alderspensjonen fra folketrygden tas ut. Det gis anledning til å kompensere for levealdersjusteringen av tjenestepensjonen ved å stå i stilling ut over 67 år.

Regjeringen er innstilt på å fremme forslag for Stortinget om endringer i de lovbestemte offentlige tjenestepensjonsordningene i tråd med innholdet i enighetsdokumentet. Regjeringen legger til grunn at hovedtrekkene i endringene i reglene for tjenestepensjon i staten også gis virkning for øvrige offentlige tjenestepensjonsordninger.

Med vennlig hilsen

Jens Stoltenberg