4 Makroøkonomisk utvikling

Internasjonal økonomi

• Etter å ha falt i flere kvartaler var BNP-veksten i OECD-landene sett under ett igjen positiv i 2. kvartal i fjor. Veksten forsterket seg i 3. og 4. kvartal. Oppgangen anslås å fortsette, men mer gradvis enn det som har vært vanlig etter tidligere lavkonjunkturer. Arbeidsledigheten har økt kraftig i mange land. Utviklingen varierer betydelig mellom de enkelte OECD-landene.

• Veksten i framvoksende økonomier har holdt seg bedre oppe gjennom det siste halvannet året enn hos industrilandene, og veksten anslås å fortsette.

• IMF forventer en vekst i verdensøkonomien på 4 prosent i 2010, ¾ prosentpoeng høyere enn organisasjonens anslag fra oktober i fjor. Mye av oppjusteringen skyldes økt overheng fra 2009. For Norges handelspartnere anslår IMF at BNP vil øke med 2,3 prosent i 2010. Arbeidsledigheten anslås å fortsette å stige noe i 2010, før den flater ut og avtar svakt i 2011.

• Usikkerheten i utviklingen framover er stor, bl.a. knyttet til utviklingen i finansmarkedene, offentlige finanser i flere land og ubalansene i verdenshandelen. Det er også usikkerhet knyttet til når og hvordan myndighetene vil trekke tilbake politikkstimulansene, ettersom en for tidlig «exit» kan innebære en fare for at veksten ikke er tilstrekkelig selvdrevet.

Norsk økonomi

• I Norge har fastlandsøkonomien vært i en lavkonjunktur siden tidlig 2009. Den internasjonale finanskrisen forverret utviklingen i norsk økonomi og bidro til at sesongjustert BNP for Fastlands-Norge ble redusert med 2,1 prosent fra 3. kvartal 2008 til 1. kvartal 2009. I 2. kvartal 2009 stoppet fallet opp, og fastlandsøkonomien økte svakt gjennom andre halvår. Svært ekspansiv penge- og finanspolitikk bidro sterkt til å dempe nedgangen. Lave renter og økte boligformuer har bidratt til sterk konsumvekst siden 1. kvartal i fjor, etter nedgang siden høsten 2008. Lavere bruttoinvesteringer i fastlandsnæringene og i boliger, samt lavere eksport av tradisjonelle varer, bidro sterkt til nedgangen i fjor vinter. Mens nedgangen i næringsinvesteringene fortsatte gjennom andre halvår i fjor, økte den tradisjonelle vareeksporten relativt mye.

• Arbeidsmarkedet opplevde et markert omslag høsten 2008. På årsbasis økte sysselsettingen i 2008 med nesten 80 000 personer, men falt med 9000 sesongjustert fra 3. til 4. kvartal. Nedgangen fortsatte gjennom de tre første kvartalene av 2009, men stoppet opp i 4. kvartal. Fra 3. kvartal 2008 til 4. kvartal 2009 har sesongjustert sysselsetting blitt redusert med nesten 35 000 personer, eller 1,3 prosent. Antall timeverk er redusert med 0,7 prosentpoeng mer, i hovedsak som følge av økt sykefravær, redusert overtid og flere permitterte. Sysselsettingsnedgangen har ført til økt ledighet. Økningen kom i hovedsak fra 3. kvartal 2008 til 1. kvartal 2009, da sesongjustert ledighet ifølge Arbeidskraftsundersøkelsen økte fra 2,4 til 3,0 prosent. Etter dette har ledigheten økt svakt til 3,2 prosent i 4. kvartal 2009. Svakere vekst i ledigheten kan tilskrives at arbeidsinnvandringen trolig har blitt redusert, ungdom har gått inn i utdanning, eldre har gått over til ulike former for pensjon og sysselsettingsnedgangen er stoppet opp.

• Prognosene fra Finansdepartementet, Norges Bank og Statistisk sentralbyrå peker alle i retning av at lavkonjunkturen fortsetter inneværende år. Utsiktene for 2010 tyder likevel på at aktiviteten i økonomien er i ferd med å ta seg opp. Veksttakten i BNP for Fastlands-Norge antas å bli klart høyere enn i 2009. Årsaken er forventninger om vekst i husholdningenes konsum, mindre nedgang i fastlandsinvesteringene og ny vekst i tradisjonell vareeksport. Ledigheten antas å stige til 3½-3¾ prosent som årsgjennomsnitt for 2010.

4.1 Internasjonal økonomi

Etter å ha vært gjennom det sterkeste tilbakeslaget i verdensøkonomien i nyere tid, snudde utviklingen i 2. kvartal i fjor. Etter to kvartaler med nedgang i BNP i OECD-landene sett under ett, ble veksten igjen positiv i 2. kvartal. BNP vokste da med 0,1 prosent, opp fra henholdsvis -1,9 og -2,2 prosent i de to foregående kvartalene. Oppgangen forsterket seg i 3. og 4. kvartal med en vekst på hhv. 0,6 og 0,8 prosent. Veksten har i stor grad blitt drevet av sterke stimulanser fra myndighetenes økonomiske politikk og av at bedriftene har bygget opp lagerbeholdningene sine. Industrilandene har også fått drahjelp fra framvoksende økonomier (som bl.a. Kina, Brasil, India), der aktiviteten har holdt seg bedre oppe gjennom siste halvannet år. Veksten i disse landene har vært underbygget av kraftige tiltak fra myndighetene og en sterk innenlandsk etterspørsel, lageroppbygging blant bedriftene og en oppgang i verdenshandelen etter det kraftige fallet mot slutten av 2008 og inn i 2009.

Kilde: IMF.

Myndighetenes tiltak ble i første omgang rettet inn mot å stabilisere finansmarkedene, men de ble raskt etterfulgt av kraftige penge- og finanspolitiske tiltak for å dempe virkningen på realøkonomien. De finanspolitiske tiltakene bidrar ifølge anslag fra OECD til å øke offentlig sektors budsjettunderskudd fra 1,3 prosent av BNP i 2007 til 8,3 prosent i 2010 og 7,6 prosent i 2011 for OECD-landene sett under ett. Om lag ¾ av dette anslås å være strukturelt. I land som USA, Japan og Storbritannia er underskuddene enda høyere enn dette. Sentralbankene i de fleste land har redusert sine styringsrenter markert, og flere har tilført likviditet gjennom såkalte kvantitative lettelser for å stimulere den økonomiske aktiviteten. Styringsrentene er nå rekordlave i de fleste industrilandene og også i flere framvoksende økonomier. Selv om tiltakene ikke har hindret en konjunkturnedgang i industrilandene, ser det ut til at man har klart å unngå å havne i en negativ spiral der en svak utvikling i finansmarkedene og realøkonomien gjensidig forsterker hverandre.

Den økonomiske utviklingen har blitt understøttet av at forholdene i finansmarkedene har bedret seg betraktelig de siste månedene. Risikopåslagene i pengemarkedene har kommet ned til mer normale nivåer, jf. figur 4.2, og bankenes tilgang på både kortsiktig og langsiktig finansiering er ikke like anstrengt som for bare kort tid siden. Lysere vekstutsikter og økt risikovilje blant investorer har også bidratt til at utstedelse av foretaks­obligasjoner igjen er en kanal for langsiktig kreditt for større foretak. Bankers vilje til å yte lån har også blitt bedre, men i lys av at banker må bygge opp egenkapital og buffere mot mulige nedskrivinger, er bankenes kredittpraksis fortsatt mer restriktiv enn før finanskrisen. Husholdninger og mindre bedrifter som ikke har tilgang til obliga­sjonsmarkedet, kan derfor fortsatt stå overfor kredittrasjonering, og myndighetsprogrammer og garantier for kredittgiving vil derfor fortsatt være viktig for disse gruppene.

¹ Forventet styringsrente er avledet fra Overnight Index Swap (OIS) renter.

Kilde: EcowinReuters, Norges Bank.

Det er grunn til å tro på en fortsatt bedring i tilstanden i finansmarkedene framover. Usikkerheten er imidlertid betydelig. Hvis en stor og systemviktig institusjon skulle få store problemer, ville det igjen kunne oppstå en mistillit mellom markedsaktørene, slik vi opplevde høsten 2008 i kjølvannet av konkursen til den amerikanske investeringsbanken Lehman Brothers. Den økende statsgjelden i enkelte land er også kilde til økt usikkerhet i finansmarkedene. Finansmarkedene lener seg i en viss grad fortsatt på tiltak fra myndighetene, og det er usikkert hvor godt de vil klare seg på egenhånd.

For å rette opp de svakheter som er blitt avdekket av finanskrisen, arbeides det nå for å bedre reguleringene og tilsynsordningene i finansmarkedene internasjonalt, i fora som Basel-komiteen, IMF, G20 og EU. Enkeltland, som USA og flere land i EU, har dessuten lagt fram forslag om ny bankregulering og rammebetingelser for lederavlønning og bonus.

Etter å ha bunnet ut mot slutten av 2008 og i begynnelsen av 2009, har aksjekursene på verdens ledende børser tatt seg kraftig opp igjen; i USA og Kina med rundt 60-70 prosent og i Japan med over 50 prosent. Dette reflekterer trolig større grad av optimisme blant investorer om vekstutsiktene framover. Deler av stigningen i aksjeverdiene kan imidlertid også har sammenheng med de betydelige tilførslene av likviditet fra myndighetene det siste året. Emisjonsvolumene av egenkapital økte betydelig gjennom fjoråret.

Olje- og andre råvarepriser steg markert i første halvår 2009, bl.a. som følge av sterk vekst i flere asiatiske land. For oljemarkedet spilte trolig også OPECs produksjonskutt mot slutten av 2008 en viktig rolle. Siden juni 2009 har oljeprisen stort sett holdt seg i området 65 – 80 USD per fat. Oljeprisen (Brent blend) var i februar 2010 i gjennomsnitt ca 75 USD per fat. Gassprisene har imidlertid falt betydelig den siste tiden, både som følge av lavere etterspørsel i kjølvannet av finanskrisen, økt tilbud fra bl.a. Qatar og utvikling av ukonvensjonell gass i USA.

Tilbakeslaget i internasjonal økonomi har betydd at arbeidsledigheten har økt kraftig til et svært høyt nivå i mange land. I OECD-området sett under ett var arbeidsledigheten i gjennomsnitt 8,2 prosent i 2009, og OECD anslår at den vil øke til 9 prosent i 2010 før den flater ut og avtar svakt i 2011. Sysselsettingen har falt i alle OECD-landene i denne perioden, men det varierer hvilken form dette har funnet sted. I flere land har det blitt iverksatt tiltak for kortere arbeidstid for å begrense nedgangen i sysselsettingen. Slike tiltak har vært særlig utbredt i flere EU-land. Dette kan også tilsi at man vil se en raskere oppgang i sysselsettingen i bl.a. USA og Storbritannia når den økonomiske veksten tar seg opp, mens man i flere europeiske land i første omgang vil få en gjeninnhenting i timeverkene før sysselsettingen tar seg opp.

Veksten i konsumprisene anslås å bli lav i mange land framover bl.a. som følge av at kapasitetsutnyttelsen er lav i mange land. OECD anslår en vekst i konsumprisene hos våre handelspartnere på 1,3 prosent i 2010, opp fra 0,5 prosent i 2009.

IMF anslår at BNP-veksten vil holde seg godt oppe i framvoksende økonomier framover. Også vekstutsiktene i industrilandene ventes å bli noe sterkere enn lagt til grunn for bare noen måneder siden, men oppgangen kan bli svakere enn det som har vært vanlig etter nedgangskonjunkturer. Det er flere grunner til det:

• Myndighetens finanspolitiske tiltak for å dempe tilbakeslaget medførte en sterk svekkelse av offentlige finanser i så godt som alle OECD-landene. Ifølge OECD anslås offentlig sektors nettogjeld til privat sektor og utlandet å gå opp fra 38,8 prosent av BNP ved utgangen av 2007 til 63,7 prosent av BNP ved utgangen av 2011 i OECD-landene sett under ett. Bruttogjelden vil overstige 100 prosent av BNP i 2011, 30 prosentpoeng høyere enn i 2007.

• Høy arbeidsledighet og nedbygging av gjeld hos husholdningene vil bidra til å bremse veksten i deres etterspørsel i tiden framover.

• Det er fortsatt store ubalanser i handelen mellom land. På sikt må disse bygges ned. Dette vil innebære at enkelte land (bl.a. USA) vil måtte erstatte innenlandsk etterspørsel med eksport. En utlikning av ubalansene vil kunne dempe veksten i internasjonal økonomi.

IMF forventer en vekst i verdensøkonomien på 4 prosent i 2010, ¾ prosentpoeng høyere enn organisasjonens anslag fra oktober i fjor. Mye av oppjusteringen skyldes den høye veksten i 4. kvartal i fjor og økt overheng inn i 2010. For Norges handelspartnere anslår IMF at BNP vil øke med om lag 2,3 prosent i 2010, mens Consensus Forecasts anslår en vekst på 2,6 prosent. I de fleste industrilandene ventes det fortsatt høy arbeidsledighet. For handelspartnerne samlet anslår OECD arbeidsledigheten til 9,2 prosent i 2010. Dette bidrar også til at inflasjonen ventes å holde seg lav gjennom 2010 og 2011 i de fleste OECD-landene, og i enkelte land ventes prisene å falle.

Usikkerheten til utviklingen framover er stor, bl.a. knyttet til utviklingen i finansmarkedene, offentlige finanser i flere land og ubalansene i verdenshandelen, jf. omtalt over. Det er også usikkerhet knyttet til når og hvordan myndighetene vil trekke tilbake politikkstimulansene, ettersom en for tidlig «exit» kan innebære en fare for at veksten ennå ikke er tilstrekkelig selvdrevet. En fortsatt ekspansiv finanspolitikk vil på den annen side kunne medføre ytterligere svekkelse av statsfinansene, mens en vedvarende lav rente vil kunne føre til oppbygging av nye ubalanser i økonomien.

Utviklingen har variert betydelig mellom land. Det er også variasjoner i vekstutsiktene framover:

I USA steg BNP med 0,6 prosent i 3. kvartal 2009, og 1,4 prosent i 4. kvartal. Oppgangen i amerikansk økonomi har i stor grad vært drevet av ekspansiv penge- og finanspolitikk og lageroppbygging. Også økt privat forbruk og økt nettoeksport har bidratt til å trekke veksten opp. Videre har boligmarkedet stabilisert seg og boliginvesteringene økt. Arbeidsledigheten økte kraftig i 2008 og 2009. Den siste tiden har ledigheten falt noe, og den var i februar 9,7 prosent. De siste tallene kan tyde på at ledighetstoppen er nådd. Høy ledighet og gjeldsnedbygging hos husholdningene vil, sammen med svekket handlingsrom i budsjettpolitikken, bidra til å bremse veksten framover. Overheng fra 2009 vil likevel trekke opp den gjennomsnittelige veksten i 2010. IMF anslår en vekst i BNP i USA på 2,7 prosent i 2010, mens Consensus Forecasts anslår en vekst på 3,1 prosent. Arbeidsledigheten forventes å ligge på rundt 10 prosent i 2010 av både OECD og Consensus Forecasts, mens konsumprisene anslås å stige med henholdsvis 1,7 og 2,2 prosent.

I euroområdet økte BNP i 3. kvartal i fjor med 0,4 prosent, mens veksten i 4. kvartal var på 0,1 prosent. Veksten er svak i de fleste landene i området. I land som Hellas, Irland, Finland og Spania var det nedgang i BNP også mot slutten av fjoråret, mens Frankrike hadde den høyeste veksten på 0,6 prosent i 4. kvartal. Stigende arbeidsledighet og nedbygging av privat og offentlig gjeld vil bidra til å dempe veksten også framover. En oppgang i eksporten som følge av økt handel internasjonalt vil kunne bidra til å trekke veksten opp. IMF anslår en vekst i BNP i euroområdet på 1,0 prosent i 2010, mens Consensus Forecasts anslår en vekst på 1,1 prosent. Arbeidsledigheten var i 2009 på 9,4 prosent, og forventes å stige til rundt 10½ prosent i 2010 av både OECD og Consensus Forecasts. Konsumprisene i euroområdet anslås å stige med henholdsvis 0,9 og 1,1 prosent i 2010 av OECD og Consensus Forecasts.

I Storbritannia falt BNP med 0,3 prosent i 3. kvartal 2009 og økte med 0,3 prosent i 4. kvartal. Storbritannia var blant de landene som ble hardest rammet av finanskrisen. Myndighetene satte inn omfattende tiltak for å stabilisere finansmarkedene, og gjennom finans- og pengepolitikken ble det satt i gang tiltak for å dempe effektene på realøkonomien. Tiltakene har bidratt til høye underskudd på offentlige budsjetter og en kraftig gjeldsoppbygging. Husholdningenes etterspørsel har falt og arbeidsledigheten har økt kraftig, til rundt 9 prosent i 4. kvartal 2009. IMF anslår en vekst i BNP i Storbritannia på 1,3 prosent i 2010, mens Consensus Forecasts anslår en vekst på 1,4 prosent. OECD forventer at arbeidsledigheten vil stige svakt, til 9,3 prosent, i 2010. Konsumprisene i Storbritannia steg med vel 2 prosent i 2009, og OECD anslår at de vil stige med 1,7 prosent i 2010.

I Sverige falt BNP med 0,1 og 0,6 prosent i 3. og 4. kvartal i fjor. Svensk eksport ble kraftig rammet av nedgangen i internasjonal økonomi og husholdningenes etterspørsel falt. Arbeidsledigheten økte kraftig og var i 4. kvartal 2009 på hele 10 prosent. Den siste tiden har utenrikshandelen økt, og utviklingen i arbeidsmarkedet er ikke så svak som fryktet for en tid tilbake. Inflasjonen har økt den siste tiden og situasjonen i finansmarkedene har bedret seg. Ekspansiv penge- og finanspolitikk har bidratt til å øke etterspørselen fra husholdningene. Sentralbankens styringsrente er satt ned til 0,25 prosent, og ifølge banken vil renteoppgangen i Sverige ikke starter før i begynnelsen av 2011. Svensk industri har opplevd en sterk nedgang, men det kan se ut til at nivået nå har stabilisert seg. Det forventes at etterspørselen etter svenske produkter tar seg opp når veksten internasjonalt øker. IMF anslår en vekst i BNP i Sverige på 2,0 prosent i 2010, mens Consensus Forecasts anslår en vekst på 2,1 prosent. Arbeidsledigheten var i 2009 på 8,2 prosent, og forventes å stige til rundt 10¼ prosent i 2010 av OECD. Konsumprisene i Sverige anslås å stige i området 1 – 1½ prosent i 2010 av OECD og Consensus Forecasts.

I flere framvoksende økonomier har aktiviteten økt gjennom 2009, herunder i Kina, India og Brasil. I Kina har aktiviteten tatt seg kraftig opp, med en vekst på 10,7 prosent i 4. kvartal 2009 fra 4. kvartal 2008. Kinesiske myndigheter har bidratt til veksten gjennom kraftige politikktiltak, særlig i form av infrastrukturprosjekter og andre realinvesteringer. Disse investeringene har vært delvis finansiert gjennom låneopptak i innenlandske banker, og det var en svært sterk kredittvekst i 2009. I januar 2010 har myndighetene innført ulike tiltak for å bremse kredittveksten, bl.a. for å unngå overoppheting og utvikling av bobler i eiendomsmarkedet. Prisstigningen i Kina er generelt på et lavt nivå. Myndighetenes tiltak den senere tiden løser imidlertid ikke et grunnleggende makroøkonomisk strukturelt problem i Kina, der privat og offentlig forbruk som andel av BNP bør økes på bekostning av et svært høyt eksportoverskudd og høye realinvesteringer. Dette vil bl.a. kunne skje dersom sparingen i husholdninger og bedrifter faller. Den høye sparingen til husholdningene skyldes bl.a. lite utbygde offentlige utdannings-, helse-, pensjonsordninger. Kinesiske myndigheter arbeider med ulike reformer innen disse områdene. En eventuell styrking av den kinesiske valutaen ville bidra til å redusere handelsoverskuddet. Både Consensus Forecasts og IMF anslår at veksten i Kina vil bli på rundt 10 prosent i 2010. Prisstigningen anslås til 0,6 prosent. Usikkerheten i utviklingen framover er imidlertid betydelig, bl.a. knyttet til kvaliteten på de omfattende utlånene fra banksystemet den senere tiden.

4.2 Norsk økonomi

4.2.1 Konjunktursituasjonen

Norsk økonomi ble negativt påvirket av finanskrisen. Konjunkturnedgangen ble dempet av svært ekspansiv finans- og pengepolitikk i mange land. Ekspansiviteten var særlig sterk i Norge, der hovedtyngden av den finanspolitiske stimulansen kom gjennom økte offentlige utgifter. I Meld.St. 1 (2009-2010) Nasjonalbudsjettet 2010 anslås den finanspolitiske stimulansen i 2009 til 3 prosent av trend-BNP for Fastlands-Norge. Sammen med markert fall i rentenivået og en svak kronekurs i perioden, har dette bidratt til at finanskrisen har hatt begrenset virkning på den norske økonomien samlet sett i 2009.

Utviklingen i fastlandsøkonomien snudde til nedgang rundt årsskiftet 2007/2008 og virkningene av finanskrisen forsterket nedgangen og BNP falt mot slutten av 2008. I 2009 fortsatte nedgangskonjunkturen, men fallet i BNP for Fastlands-Norge som man så siden høsten 2008 stoppet opp i 2. kvartal i fjor. På grunn av den markerte nedgangen i 4. kvartal 2008 og 1. kvartal 2009 viser foreløpige nasjonalregnskapstall at BNP for Fastlands-Norge lå 1,5 prosent lavere i 2009 sammenliknet med 2008. Fra 2007 til 2008 var veksten 2,2 prosent. En svak utvikling i oljeproduksjonen har bidratt til at veksten i BNP-totalt har vært lavere enn for Fastlands-Norge i flere år. I 2009 ble imidlertid veksten i BNP-totalt lik veksten i Fastlands-Norge, -1,5 prosent mot 1,8 prosent året før.

* Foreløpige tall

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Konjunkturoppgangen 2003-2007 var drevet av en markert vekst i petroleumsinvesteringene og en nedgang i realrentenivået. I 2007 steg imidlertid realrenta, og konjunkturnedgangen gjennom 2008 kom først og fremst som følge av en nedgang i husholdningenes boliginvesteringer og utflating i konsumet. I 2009 er det i første rekke eksporten og næringslivsinvesteringene som har bidratt til en svak utvikling i fastlandsøkonomien. I tillegg har den negative utviklingen i boliginvesteringene fortsatt. Den svært sterke veksten i offentlig etterspørsel har sammen med et relativt høyt nivå på petroleumsinvesteringene dempet nedgangen i norsk økonomi.

I forskriften for pengepolitikken heter det at pengepolitikken skal sikte mot stabilitet i den norske krones nasjonale og internasjonale verdi, herunder også bidra til stabile forventninger om valutakursutviklingen. Samtidig skal pengepolitikken understøtte finanspolitikken ved å bidra til å stabilisere utviklingen i produksjon og sysselsetting. Det operative målet for Norges Banks rentesetting er en vekst i konsumprisene som over tid er nær 2,5 prosent. Norges Bank skal i sin rentesetting se bort fra de direkte effektene på konsumprisene som skyldes endringer i skatter, avgifter og særskilte, midlertidige forstyrrelser.

Siden høsten 2008 og gjennom store deler av 2009 har rente- og valutakursutviklingen bidratt klart ekspansivt til utviklingen i norsk økonomi. Pengemarkedsrentene i Norge hadde fram til da økt klart, fra en bunn på 1¾ prosent i mars 2004. Internasjonal finansuro bidro til at pengemarkedsrentene var unormalt høye sett i forhold til styringsrenta i 2007 og 2008. Påslaget på styringsrentene ble ekstra stort etter Lehman Brothers-konkursen 15. september 2008. Det samme har vært tilfellet i de fleste andre OECD-land. Pengemarkedsrenta nådde en topp i Norge med 7,9 prosent i oktober 2008. Etter dette ble styringsrentene i Norge og internasjonalt satt kraftig ned, og pengemarkedsrentene gikk enda mer ned. Rentepåslaget ble altså gradvis mindre. I Norge kom den siste nedgangen i styringsrenten 17. juni 2009. Renten ble da satt ned til 1,25 prosent. Utsikter til ny oppgang i norsk økonomi gjennom 2009 bidro til at Norges Bank økte styringsrenten med 0,25 prosentpoeng i oktober 2009, og ytterligere 0,25 prosentpoeng 16. desember 2009. Norges Bank har varslet videre oppgang i styringsrenten. Ved midten av mars 2010 lå den norske pengemarkedsrenten om lag ½ prosentpoeng over styringsrenten. Påslaget var med det omtrent ¼ prosentpoeng høyere enn før den internasjonale finansuroen.

Kilde: Norges Bank.

Kronekursen har beveget seg mye i perioden med uro i de internasjonale finansmarkedene. I gjennomsnitt kostet euroen 8,73 kroner i 2009 mot 8,22 kroner i 2008, en økning på 6,2 prosent. Norske kroner svekket seg enda mer mot amerikanske dollar i den samme perioden, men styrket seg mot blant andre britiske pund og svenske kroner. Målt mot den importveide kronekursen var krona 3,3 prosent svakere i 2009 sammenliknet med 2008. Fra januar 2008 og fram til og med august 2008 lå kronekursen målt mot euro for det meste mellom 7,9 og 8,0, men etter dette svekket krona seg kraftig, til rundt 10 kroner ved utgangen av 2008. I gjennomsnitt kostet en euro 9,40 kroner i desember 2008, 14,7 prosent svakere enn gjennomsnittlig 2007-nivå. Også mot den amerikanske dollaren svekket krona seg markert høsten 2008. I løpet av første kvartal 2009 styrket imidlertid krona seg kraftig, og styrkingen har fortsatt gjennom 2009. I 2010 har styrkingen fortsatt mot euroen, men krona har svekket seg noe mot amerikanske dollar. Ved midten av mars 2010 kostet euroen om lag 8,0 kroner og den amerikanske dollaren kostet omtrent 5,9 kroner. Dette er henholdsvis 8,3 og 6,1 prosent sterkere enn gjennomsnittlige kurser i 2009. I vedlegg 3 er det redegjort nærmere for valutakursutviklingen.

Disponibel realinntekt i husholdningene steg med 4,8 prosent fra 2008 til 2009. På årsbasis var veksten fra 2007 til 2008 på 3,1 prosent. Den høyere inntektsveksten i 2009 kan i stor grad føres tilbake til reduserte renteutgifter og lavere konsumprisvekst. Den nominelle lønnsveksten var imidlertid lavere enn på flere år. Inntektsutviklingen i husholdningene er nærmere beskrevet i kapittel 5.

Fra 2003 til 2007 har forbruket i husholdninger og ideelle organisasjoner økt med 22 prosent, eller i gjennomsnitt 5½ prosent årlig. I 2008 falt forbruksveksten til 1,3, og var uendret fra 2008 til 2009. At forbruket var uforandret fra 2008 til 2009 må ses på bakgrunn av en markert nedgang i forbruket gjennom 2008. Nedgangen skyldes trolig at fallet i eiendoms- og aksjeprisene i 2008 gjorde at husholdningene ønsket å øke forholdet mellom inntekter og gjeld gjennom å øke sparingen. Dessuten kan mangelen på likviditet ha begrenset forbruksveksten i denne perioden. Først andre halvår 2009 tok forbruket seg opp. Fra 4. kvartal 2008 til 4. kvartal 2009 steg forbruket i husholdningene med 3,2 prosent.

Investeringene i fast kapital har økt rundt 12 prosent årlig i perioden 2003-2007. I 2008 ble veksten redusert til vel 1 prosent, og i 2009 var det en nedgang på 7,9 prosent. Det var spesielt sterk nedgang i boliginvesteringene i 2008 og 2009, som samlet sett ble redusert med om lag 30 prosent i disse to årene. Også investeringene i næringslivet i fastlandsøkonomien hadde lavere vekst i denne perioden. Veksten var likevel positiv i 2008, men næringslivsinvesteringene falt 14,5 prosent i 2009. I offentlig forvaltning steg investeringene med 2,7 prosent i fjor, mot en vekst på 4,7 prosent året før. Hovedårsaken til den moderate investeringsveksten i fjor er at det ble importert og investert en fregatt mindre. Fregatten ble planlagt levert i 4. kvartal 2009, men kommer i stedet i 1. kvartal 2010.

Internasjonal konjunkturnedgang har bidratt til at den tradisjonelle vareeksporten har falt markert i 2009, etter flere år med sterk eksportvekst. Eksporten av tradisjonelle varer ble redusert med 7,8 prosent fra 2008 til 2009. Eksporten falt spesielt mye 4. kvartal 2008 og 1. kvartal 2009. Av de store eksportvaregruppene var det særlig eksporten av metaller og treforedlingsprodukter som falt mye i denne perioden. Det var stor nedgang også for andre varegrupper. Etter mange år med vekst, var det i tillegg nedgang i tjenesteeksporten i fjor. Bruttofrakter i utenriks sjøfart og reiselivstrafikken falt spesielt mye, men også eksporten av finans- og forretningstjenester ble redusert. I andre halvår 2009 kom en markert oppgang i den tradisjonelle vareeksporten, etter eksportvekt av viktige produkter som metaller, verkstedsprodukter, kjemiske råvarer og kjemiske og mineralske produkter. Det har dessuten vært sterk vekst i eksporten av oppdrettsfisk og fiskeprodukter gjennom hele 2009. I takt med en avdemping i konsumet og i investeringsaktiviteten, har importen også vist nedgang i 2009. Sett i forhold til 2008 var importen 9,7 prosent lavere. Året før var det en vekst på 2,2 prosent.

Høye oljepriser har bidratt til at overskuddet på driftsbalansen overfor utlandet har vært meget høyt i flere år. Gjennomsnittsprisen på Brent Blend har økt fra 205 kroner per fat i 2003 til 536 kroner per fat i 2008. Gjennom 2008 falt imidlertid oljeprisen betydelig. Fallet stoppet opp tidlig i 2009, og oljeprisen steg gjennom året. Gjennomsnittsprisen i 2009 ble 388 kroner per fat. I januar 2010 har oljeprisen ligget på rundt 440 kroner per fat. I takt med økende oljepris, kom overskuddet på driftsbalansen overfor utlandet opp i vel 470 milliarder kroner i 2008. I 2009 falt overskuddet til om lag 360 milliarder kroner. 2009 var første året siden 1953 Norge opplevde overskudd på rente- og stønadsbalansen overfor utlandet. I etterkrigsårene og fram til og med 1953 bidro Marshallhjelpen til store overskudd på stønadsbalansen. I 2009 var det rentebalansen som gikk med et betydelig overskudd.

Fra og med statsbudsjettet for 2002 har finanspolitikken vært utformet med utgangspunkt i handlingsregelen for finanspolitikken. Ifølge denne skal innretningen av finanspolitikken sikte mot en jevn og opprettholdbar innfasing av petroleumsinntektene, i tillegg til at den skal virke stabiliserende på økonomien. Regelen er konkretisert ved at det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet over tid skal tilsvare den forventede realavkastningen av Statens pensjonsfond utland (Petroleumsfondet) ved inngangen til budsjettåret, der forventet realavkastning er satt til 4 prosent.

I Meld.St. 1 (2009-2010) Nasjonalbudsjettet 2010 ble det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet i 2003 anslått til 37,8 milliarder kroner. Målt i faste 2010-priser var dette knapt 18 milliarder kroner mer enn det 4-prosentregelen isolert sett skulle tilsi, og målt i forhold til trend-BNP for Fastlands-Norge utgjorde dette 2,9 prosent. Underskuddet økte så moderat fram til og med 2007, og klart mindre enn den forventede realavkastningen fra Statens pensjonsfond – Utland. I 2007 ble det anslått at underskuddet var vel 14 milliarder kroner lavere enn 4-prosentregelen skulle tilsi. Selv om underskuddet økte i 2008, var den fortsatt under 4-prosentregelen det året. I meldingen anslås det at underskuddet i 2009 økte kraftig fra 72,2 milliarder kroner i 2008 til nær 130 milliarder kroner, en økning fra 4,2 til 7,2 prosent av anslått trend-BNP for Fastlands-Norge. For 2010 anslås det en videre økning i budsjettunderskuddet til 148,5 milliarder kroner. Økningen var anslått til å være like stor som økningen i pensjonsfondets verdi, slik at avstanden til 4-prosentsregelen opprettholdes. Budsjettunderskuddet for 2009 og 2010 ble med dette anslått til å tilsvare 5,7 prosent av pensjonsfondets verdi ved inngangen til budsjettårene.

4.2.2 Arbeidsmarkedet

Ifølge nasjonalregnskapet har sysselsettingen økt sterkt siden begynnelsen av 2006 til og med 3. kvartal 2008. Fra 2005 til 2006 økte sysselsettingen med 85 000 personer, en vekst på 3,6 prosent. I 2007 var sysselsettingsveksten enda sterkere med 100 000 personer, eller 4,1 prosent. Dette er den høyeste årlige sysselsettingsveksten som er registrert på mer enn 40 år. I konjunkturoppgangene på 1970, -80, og -90 tallet var årsveksten på det meste om lag 60 000 personer. Den gjennomsnittlige sysselsettingsveksten fra 2007 til 2008 var 3,2 prosent. Den lavere vekstraten skyldes en nedgang i den sesongjusterte sysselsettingen i 4. kvartal 2008, og samlet sett var sysselsettingen 0,4 prosent lavere i 2009 sammenliknet med 2008. Som følge av økt sykefravær, redusert overtid og flere permitteringer var nedgangen i timeverkene i 2009 1,1 prosentpoeng kraftigere enn nedgangen i antall sysselsatte personer.

Veksten i sysselsettingen fram til utgangen av 2008 skriver seg i hovedsak fra offentlig forvaltning og private tjenesteytende næringer. Også bygge- og anleggsvirksomheten har hatt sterk sysselsettingsvekst fram til og med 2007. Etter en vekst på vel 2 prosent i 2008, falt sysselsettingen innen bygge- og anleggsvirksomheten med vel 4 prosent i 2009. Nasjonalregnskapstallene viser at det på årsbasis også var sysselsettingsvekst i industrien i perioden 2005-2008, etter nedgang i hvert av årene i perioden 1998-2004. I 2009 falt industrisysselsettingen også med vel 4 prosent. I perioden 2001-2005 var sysselsettingen i offentlig forvaltning nær uendret. I perioden 2006-2009 har det imidlertid vært en klar sysselsettingsvekst, med særlig sterk sysselsettingsvekst i kommuneforvaltningen.

Utvidelsen av EU med nye medlemsland fra Øst-Europa 1. mai 2004 har ført til økt arbeidsinnvandring til Norge. Mye tyder på at utviklingen har snudd i 2009. Det er imidlertid vanskelig å måle omfanget av arbeidsinnvandringen, blant annet som følge av et økt omfang av kortvarig arbeidsinnvandring. I nasjonalregnskapet blir deler av denne arbeidsinnsatsen registrert som import av tjenester. Dette omfatter personer fra utlandet som jobber i utenlandske bedrifter på oppdrag i Norge under ett år. Etter å ha økt med nesten 7 prosent i 2007 og 5 prosent i 2008, falt importen av tjenester med 1,8 prosent i fjor. Blant annet tall fra UDI kan tyde på at arbeidsinnvandringen er redusert. Nedgangen må i så fall sees i sammenheng med konjunkturnedgangen og et mindre stramt arbeidsmarked i Norge. Se boks 4.1 for en oversikt over hvordan arbeidsinnvandringen fanges opp i ulike statistikker.

Som følge av den sterke veksten i arbeidsinnvandringen og familiegjenforeninger, har det de siste årene vært en rekordhøy vekst i antall innvandrere som har bosatt seg i Norge. Statistisk sentralbyrå har beregnet at folketilveksten for 2009 ble på knapt 59 000 personer, eller 1,2 prosent, hvorav 2/3 skyldtes innflyttingsoverskudd fra utlandet. Befolkningsveksten var i fjor litt lavere enn i 2008, men bortsett fra det den høyeste i norsk historie. Nettoinnvandringen var i fjor på 38 600 personer, 4 700 færre enn i 2008. Utvandringen økte med nesten 3000 personer, og innvandringen var knapt 2000 lavere.

Arbeidsstyrken defineres som summen av sysselsatte og arbeidsledige. Utviklingen i arbeidsstyrken påvirkes av utviklingen i demografiske forhold, som endringer i befolkningens størrelse og sammensetning (inkludert innvandring), men også av atferdsendringer (endringer i yrkesaktiviteten for ulike grupper). Gitt konstante yrkesfrekvenser etter kjønn, alder, utdanningsnivå og utdannings- og pensjonsmottakerstatus er befolkningsutviklingen med null nettoinnvandring beregnet å bidra til å øke arbeidsstyrken med om lag 5 500 i 2009 og 3 000 de neste to årene. Innvandringen kommer i tillegg. Tilsvarende beregninger viser en samlet vekst i arbeidsstyrken fra 2004 til 2008 på 30 000 personer. Ifølge Arbeidskraftsundersøkelsen (AKU) økte arbeidstyrken med nær 200 000 personer i denne perioden. Selv om det er usikkert hvor mye av dette som skyldes økt innvandring, tyder tallene på at det også har vært en klar økning i yrkesfrekvensene gjennom disse årene. Det svakere arbeidsmarkedet fra og med 2. halvår 2008 har bidratt til å redusere veksten i arbeidsstyrken. Fra 4. kvartal 2008 til 4. kvartal 2009 ble arbeidsstyrken ifølge AKU redusert med 19 000 personer, mot en vekst på hele 53 000 personer i samme tidsrom året før. Det siste året var nedgangen særlig stor blant menn mellom 15-24 år, mens kvinner i samme aldersgruppe opplevde en mindre nedgang. Nedgangen i arbeidsstyrken har spesielt kommet ved økt tilstrømming til høyere utdanning og at flere eldre har gått over i pensjon. Det er usikkert i hvilken grad mindre arbeidsinnvandring kan ha bidratt. Andelen av befolkningen i aldersgruppen 15-74 år som var sysselsatt, har økt fra 72,0 prosent i 2006 til 73,9 prosent i 2008. I 2009 falt andelen til 72,8 prosent.

Ifølge AKU lå arbeidsledighetsraten relativt stabilt rund 2,5 prosent gjennom hele 2007 og fram til høsten 2008. Etter dette tok ledigheten til å øke. AKU publiserer sesongjusterte tall som tre måneders glidende gjennomsnitt, og i perioden desember 2008-februar 2009 var den sesongjusterte ledigheten kommet opp i 3,0 prosent. Deretter har ledighetsraten kun økt svakt. Gjennomsnittlig ledighet i oktober-desember 2009 var 3,2 prosent. Antall deltidssysselsatte som ønsker lengre arbeidstid (undersysselsatte) viser en relativt flat utvikling det siste året, etter en lengre periode med nedgang. I 2009 var 60 000 personer undersysselsatte, mot 59 000 i fjor og 66 000 i 2007. Ved å summere tilbudet av arbeidstimer fra de arbeidsledige og de undersysselsatte, får vi at disse to gruppene i 4. kvartal 2009 tilbød et antall arbeidstimer som svarer til 83 000 heltidsjobber, en økning på 10 000 fra året før.

Personer på tiltak og registrerte ledige hos Arbeids- og velferdsetaten har hatt en noe sterkere økning enn AKU-ledigheten. Summen av personer på tiltak og registrerte ledige har gått ned fra et årsgjennomsnitt på 108 500 personer i 2004 til knapt 52 000 sesongjustert ved utgangen av august 2008. Etter dette har det vært et omslag i arbeidsmarkedet. Ved utgangen av april 2009 var summen av personer på tiltak og registrerte ledige økt til vel 84 000 personer, en økning på noe over 32 000 personer på åtte måneder. Deretter avtok økningen. Ved utgangen av februar 2010 var det nesten 97 700 personer på tiltak og registrerte ledige. Antall personer på arbeidsmarkedstiltak har økt i perioden med økende ledighet, fra vel 10 000 personer ved utgangen av august 2008 til vel 20 000 personer ved utgangen av februar 2010. Den svakere utviklingen i arbeidsmarkedet illustreres også ved at antall ledige stillinger annonsert i media eller meldt til Arbeids- og velferdsetaten har blitt redusert markert.

Arbeidsledige med en varighet på 26 uker eller lenger regnes som langtidsledige. I årene 2005-2008 sank både korttidsledigheten og langtids­ledigheten. I 2009 har det vært motsatt. I 2009 utgjorde de langtidsledige 24 prosent av de helt arbeidsledige, mot 18 prosent i 2008.

I 2009 gikk den registrerte ledigheten opp i alle fylker. Den største prosentvise oppgangen kom i Rogaland med 95 prosent høyere ledighet og Akershus med en økning på 89 prosent. Ledighetsraten var ved utgangen av februar i år lavest i Sogn og Fjordane med 2,5 prosent, og Akershus, Oppland og Møre og Romsdal med 2,7 prosent. Den høyeste ledigheten hadde Oslo med 4 prosent.

I 2009 har det på årsbasis vært økning i arbeidsledigheten for alle yrkesgrupper. Størst var økningen blant personer med bygg- og anleggsfag, med en økning på 137 prosent, og industrifag, med 96 prosent. Med 12 prosent flere ledige i 2009 enn året før var økningen minst for undervisningspersonell. Nivået på ledigheten var ved utgangen av februar 2010 høyest i yrker innen bygg og anlegg med 7,2 prosent, industri med 5,1 prosent og reiseliv og transport på 4,6 prosent. Med bare 0,7 prosent ledige var det færrest ledige blant undervisningsarbeidere. Blant ingeniør- og ikt-arbeidere, ledere, akademikere og helse, pleie- og omsorgsarbeidere var ledigheten 1,2-1,4 prosent.

4.2.3 Utsiktene framover

Det ligger an til at lavkonjunkturen i den norske økonomien fortsetter i inneværende år. Veksttakten antas likevel å bli klart høyere enn i 2009, da nivået på BNP for Fastlands-Norge ble redusert. Årsaken til at veksten antas å ta seg opp er forventninger om klar vekst i husholdningenes konsum, mindre nedgang i fastlandsinvesteringene og ny vekst i eksporten.

Nedenfor følger en kort gjennomgang av de siste publiserte prognosene for utviklingen i norsk økonomi framover fra Finansdepartementet (oktober 2009), Norges Bank (mars 2010) og Statistisk sentralbyrå (SSB) (februar 2010). Prognosene er basert på en en pengemarkedsrente på om lag 2½ prosent i 2010. Finansdepartementet legger til grunn som teknisk forutsetning at kronekursen holder seg om lag uendret fra 2009 til 2010. Norges Bank antar at krona styrkes med vel 5 prosent, mens SSB antar en styrking på knapt 6 prosent.

SSB og Norges Bank antar at husholdningenes forbruk øker med henholdsvis 5,5 og 5 prosent fra 2009 til 2010. Finansdepartementet forventer at forbruket øker med 4 prosent. Litt lavere lønnsvekst og lavere vekst i husholdningenes netto renteinntekter bidrar til å redusere veksten i husholdningenes disponible realinntekt i 2010 sammenliknet med 2009. En litt lavere konsumprisvekst i SSBs og Finansdepartementets prognoser trekker imidlertid realinntektsveksten opp. SSB forventer 3,5 prosent vekst i husholdningenes disponible realinntekt i 2010, 1,3 prosentpoeng lavere enn i 2009. Konsumet i offentlig forvaltning ventes å øke med 2-3 prosent i år.

Endringer i bruttoinvesteringer i fast kapital har tradisjonelt vært viktige for konjunkturutviklingen, og det er ofte knyttet spesielt stor usikkerhet til anslag på investeringsveksten. Norges Bank legger til grunn en nedgang i petroleumsinvesteringene på 4½ prosent i år. Finansdepartementet og SSB antar at petroleumsinvesteringene øker med henholdsvis 3 og 3,7 prosent i 2010. Investeringene i Fastlands-Norge er antatt å bli redusert med om lag 2 prosent. Det er en klart mindre nedgang enn i fjor, da investeringene falt med vel 12 prosent. Både negativ vekst i boliginvesteringene og i næringslivsinvesteringene bidrar til nedgangen begge disse årene. Investeringene i offentlig forvaltning antas imidlertid å øke med 2-3 prosent i 2010.

Som årsgjennomsnitt ventes den økonomiske veksten hos våre handelspartnere å ta seg opp gjennom 2010 etter den kraftige nedgangen i fjor. Dette innebærer at nedgangen i tradisjonell vareeksport på 7,8 prosent fra 2008 til 2009 snur til en oppgang på 1,6 prosent i Finansdepartementets analyser, og hele 5¼ og 6,7 prosent ifølge henholdsvis Norges Bank og SSB.

Økt etterspørselsvekst ventes å bidra til en klar økning i aktivitetsveksten i norsk økonomi i år. Anslagene på veksten i BNP Fastlands-Norge ligger mellom 2-2¼ prosent. Alle prognosemakerne venter at BNP i alt øker mindre på grunn av redusert oljeproduksjon. SSB og Finansdepartementet anslår at oljeprisene som årsgjennomsnitt blir henholdsvis 458 og 425 kroner per fat i 2010. I 2009 var gjennomsnittlig oljepris 388 kroner per fat. Overskuddet på driftsbalansen ventes å øke fra nesten 360 milliarder kroner i 2009 til knapt 390 milliarder kroner i 2010.

Prognosene viser at det ventes enten uendret eller nedgang på opptil 0,4 prosent i antall sysselsatte i 2010. Ifølge prognosene vil arbeidsledigheten målt ved AKU stige fra 3,1 prosent i 2009 til 3½-3¾ prosent i 2010.

SSBs og Finansdepartementets anslag for lønnsveksten i 2010 er om lag 3½ prosent, og Norges Banks anslag er 3¾ prosent. Anslagene på prisveksten målt ved KPI i 2010 er 1¾ hos SSB og Finansdepartementet. Norges Bank forventer en prisvekst på 2½ prosent.