5 Lønnskostnadsandeler i Norge og andre land

I kapittel 6 omtales utviklingen i lønnskostnader som andel av faktorinntekt for markedsrettet virksomhet i Norge. Som bakgrunn og supplement for de norske tallene, er det i dette vedlegget gjort en sammenligning av lønnskostnadsandeler i Norge og noen andre land.

Figur 5.1 viser totale lønnskostnader som andel av faktorinntekten i de nordiske landene. Samlet lønnskostnadsandel i Norge blir sterkt påvirket av lav lønnskostnadsandel i petroleumsvirksomheten. Derfor er lønnskostnadsandelen for Fastlands-Norge brukt i sammenligningen med de andre landene. Det framgår at lønnskostnadsandelen i Fastlands-Norge fra slutten av 1980-tallet har vært lavere enn både i Sverige og Danmark med unntak av noen år på slutten av 1990-tallet da andelen i Sverige og Fastlands-Norge var relativ lik. I Fastlands-Norge falt lønnskostnadsandelen gradvis fra et nivå på 75 prosent i 2000 til 71 prosent i 2005. Fram til 2008 økte igjen andelen og er foreløpig beregnet til 75 prosent for 2008. Til sammenligning han nevnes av den totale lønnskostnadsandelen i Norge (inklusive petroleumsvirksomheten) var på 55 prosent dette året. I Danmark økte lønnskostnads­andelen til 79 prosent i 2003, falt deretter svakt før den igjen økte og er beregnet til nærmere 82 prosent i 2008. I Sverige har lønnskostnadsandelen variert noe mer enn i Danmark og Norge. Fra 1995 til 2001 økte den fra 68 prosent til 79 prosent, men falt deretter til om lag 74 prosent i 2006. I 2008 var andelen 77 prosent. I Finland som hadde om lag samme lønnskostnadsandel som Norge på slutten av 1980-tallet, gikk andelen gradvis ned fra 1991 til 2000. På 2000-tallet har finske lønnskostnader utgjort rundt 65-66 prosent av faktorinntekten.

I tabell 5.1 vises lønnskostnader i industrien som andel av brutto faktorinntekt for 10-årsperioden 1998-2007. Lønnskostnadsandelene for norsk industri som er presentert i figur 6.3 i kapittel 6, er regnet av netto faktorinntekt og avviker derfor fra tallene i tabell 5.1.

I 1998 var industriens lønnskostnadsandel i Norge nærmere 73 prosent, og av landene det er sammenlignet med var det bare Tyskland som hadde høyere andel. Etter 1998 falt norsk industris lønnskostnadsandel gradvis og var rundt 64 prosent i 2006 og 2007. Dette avviker noe fra utviklingen i flere av de andre landene, der lønnskostnadsandelene har vært mer stabile eller økt noe. I Tyskland holdt industriens lønnskostnadsandel seg mellom 73 og 75 prosent helt fram til 2004, men falt deretter gradvis til 65 prosent i 2007. I Danmark var tilsvarende lønnskostnadsandel stabil i 10-årsperioden og er beregnet til i underkant av 68 prosent i 2007. Svensk industris lønnskostnadsandel var 64 prosent i 1998 og økte til 67 prosent fram mot 2001. Deretter har andelen falt og var 61 prosent i 2006. Til tross for at industriens lønnskostnadsandel i Norge har blitt lavere enn i både Danmark, Frankrike og Tyskland i løpet av 10-årsperioden, og også har nærmet seg de andre landene, er andelen fortsatt klart høyere enn i land som Finland og Nederland.

Kilde: OECD og Statistisk sentralbyrå