5 Inntektsutviklingen for husholdningene

• Husholdningenes disponible realinntekt økte ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall med 4,8 prosent fra 2008 til 2009. Regnet per person over 18 år var oppgangen på 4,1 prosent. Både reallønnsvekst, offentlige stønader og særlig lavere netto renteutgifter, bidro til å trekke opp disponibel realinntekt.

• Reallønn etter skatt for lønnstakere i alt økte med 2,1 prosent fra 2008 til 2009, mot 2,3 prosent året før. Veksten var størst for kommuneansatte med 2,5 prosent. Ansatte i forretnings- og sparebanker og forsikring fikk en gjennomsnittlig nedgang i reallønn etter skatt på 0,7 prosent.

• Inntektsulikheten i yrkesbefolkningen var i hovedsak uendret fra 2007 til 2008 målt med Gini-koeffisienten.

• Inntektsulikheten har vært nokså stabil i perioden 2005 til 2008 når en ser bort fra utbytteutbetalinger. Svingningene i målt inntektsulikhet samlet sett i denne perioden skyldes i stor grad tilpasninger til endringer i skattesystemet.

• For yrkestilknyttede bidrar barnetrygden til en lavere inntektsulikhet målt med Gini-koeffisienten. Denne virkningen har vært relativt stabil i perioden 1998-2008, på tross av at tilsvarende tall for hele befolkningen viser at barnetrygden har fått redusert betydning. Det skyldes at andelen kvinner med barn blant yrkestilknyttede har økt i perioden.

5.1 Disponibel realinntekt i husholdningssektoren

Dette avsnittet fokuserer på husholdningenes samlede disponible realinntekt basert på foreløpige tall fra nasjonalregnskapet.

Nasjonalregnskapets inntektsregnskap inneholder en samlet oversikt over husholdningssektorens inntekter og utgifter, dvs. etter at en har summert alle økonomiske enheter hjemmehørende i husholdningssektoren. (For en nærmere redegjørelse for hva som inngår i husholdningssektoren, se boks 5.1)

Figur 5.1 viser husholdningenes disponible inntekt i prosent av disponibel inntekt for Norge, og i prosent av disponibel inntekt for Norge uten driftsresultatet i petroleumsnæringene. Det framgår at husholdningenes andel av den disponible inntekten utenom petroleumsnæringene var relativ stabil rundt 69 prosent i årene 2003-2005, mens den falt relativt kraftig fra 2005 til 2006. Fra 2006 til 2008 holdt andelen seg rundt 60 prosent, mens den økte til om lag 63 prosent i 2009. Husholdningenes disponible inntekt regnet som andel av total disponibel inntekt i Norge, økte fra 45 prosent i 2008 til nærmere 52 prosent i 2009. Denne oppgangen skyldes at driftsresultatet i petroleumsnæringene falt sterk fra 2008 på grunn av lavere oljepris og dermed trakk ned total disponibel inntekt.

* Foreløpige tall for 2008 og 2009.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

* Foreløpige tall for 2008 og 2009.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Disponibel realinntekt var i 2009 4,8 prosent høyere enn året før, mens den økte med 3,1 prosent fra 2007 til 2008. Tabell 5.1 viser hvordan de ulike inntekts- og utgiftskomponentene har bidratt til veksten i husholdningenes disponible realinntekter i perioden 2000-2009. Bidragene fra reallønn, som er den største inntektskomponenten, har jevnt over vært store i de siste årene med unntak av 2003, da vekstbidraget fra lønnsinntektene var negativt. Tall fra nasjonalregnskapet viser at vekstbidraget fra lønn var på 4,2 prosentpoeng i 2008 og 0,5 prosentpoeng i 2009.

Offentlige stønader , som er den viktigste inntektskilden for pensjonister og trygdede, har i hele perioden 2000-2009 gitt positive bidrag til veksten i husholdningenes disponible realinntekt. Utviklingen i offentlige stønader økte veksten i disponibel realinntekt med 2,0 prosentpoeng i 2009. Det er en økning i forhold til tilsvarende vekstbidraget fra 2008 som var 1,0 prosentpoeng. Nærmere halvparten av vekstbidraget kom fra økning i utbetalingene av sykepenger og arbeidsledighetstrygd.

Vekst bidraget fra skatt av inntekt og formue vil, med denne type dekomponering, være negative så lenge realinntektene øker og skatten ikke reduseres. Skatt av inntekt og formue bidro til å redusere veksten i husholdningenes disponible realinntekt med 0,7 prosentpoeng i 2009. Til sammenligning reduserte skatt av inntekt og formue veksten i disponibel realinntekt med i gjennomsnitt 1,2 prosentpoeng i 10-årsperioden 2000-2009.

Husholdningenes formuesinntekter består av renter på bankinnskudd, aksjeutbytte, beregnet avkastning på forsikringskrav og leieinntekter fra landeiendom. Formuesutgiftene består i all hovedsak av gjeldsrenter. Gjentatte rentenedsettelser i 2009 resulterte i at formuesutgiftene ble vesentlig redusert sammenlignet med året før. Dette bidro til å øke disponibel realinntekt i 2009 med 4,9 prosentpoeng. Lavere renter bidro også til at renteinntektene ble reduserte selv om det var en liten vekst i husholdningenes rentebærende aktiva. Reduserte renteinntekter er hovedforklaringen på at formuesinntektene trakk ned disponibel realinntekt med 3,2 prosentpoeng. Siden husholdningenes renteutgifter er vesentlig høyere enn renteinntektene, bidro lavere rentenivå samlet sett til å øke den disponible realinntekten med 2,3 prosentpoeng.

Tall fra inntektsregnskapet for husholdningssektoren er summariske i den forstand at de ikke gjenspeiler endringer i husholdningenes antall og sammensetning. Disponibel inntekt regnet per person over 18 år kan for 2009 anslås til om lag 295 700 kroner.

I tabell 5.2 vises beregnet vekst i disponibel realinntekt per person over 18 år fra 2000 til 2009, både med og uten aksjeutbytte. I 10-årsperioden 2000-2009 var den gjennomsnittlige årlige veksten per person 2,8 prosent, mens veksten utenom aksjeutbytte var 2,9 prosent. I 2009 var disponibel realinntekt per person over 18 år 4,1 prosent høyere enn året før, mens veksten var på 1,7 prosent fra 2007 til 2008.

5.2 Vekst i reallønn etter skatt for utvalgte lønnstakerhusholdninger

I forrige avsnitt ble husholdningenes samlede disponible realinntekt omtalt, hvor alle typer inntekter inngår (jf. boks 5.1). I dette avsnittet er det utviklingen i reallønn etter skatt for ulike grupper som studeres. Utviklingen i reallønn etter skatt bestemmes av forløpene til lønn, skatt og prisstigning.

5.2.1 Reallønn etter skatt fra 2007 til 2009

Maksimal skatt på alminnelig inntekt har vært 28 prosent siden 1992. Maksimal marginalskatt på lønn i denne perioden er gjengitt i tabell 5.3. Inntektsgrenser mv. for inntektsårene fra 2004 til 2010 framgår i tabell 4.1 i vedlegg 4.

I tabell 5.4 legger Beregningsutvalget fram beregninger av utviklingen i reallønn etter skatt for hovedgrupper av lønnstakere fra 2007 til 2009. Det er tatt utgangspunkt i gjennomsnittlig nivå og vekst i årslønn som vist i tabell 1.1. Det er videre sett bort fra endringer i skattemessige fradrag den enkelte måtte ha hatt utover standardfradrag. Lønnsutviklingen i 2009 i enkelte områder er sterkt påvirket av andre forhold enn tillegg ved tariffoppgjørene, bl.a. gjelder dette i HSH-bedrifter i varehandel, jf. avsnitt 1.2.5 i kapittel 1.

Tabell 5.4 viser at lønnstakere som har hatt en årslønn og en lønnsvekst som tilsvarer gjennomsnittet for alle grupper, har fått en økning i reallønn etter skatt på 2,1 prosent fra 2008 til 2009. Dette er 0,2 prosentpoeng lavere enn veksten i reallønn etter skatt fra 2007 til 2008, selv om lønnsveksten er 2,2 prosentpoeng lavere. Dette skyldes lavere konsumprisvekst fra 2007 til 2008 (3,8 prosent) enn fra 2008 til 2009 (2,1 prosent). Ansatte i HSH-bedrifter i varehandel har i gjennomsnitt hatt uendret reallønn etter skatt fra 2008 til 2009. Ansatte i forretnings- og sparebanker og forsikring har i gjennomsnitt hatt en negativ vekst i reallønn etter skatt fra 2008 til 2009. Veksten var størst for kommuneansatte.

Beregningsutvalget har også sett på kjøpekrafts­utviklingen for ulike familietyper. I tabell 5.5 har en beregnet utvikling i reallønn etter skatt for lønnstakere med en lønnsinntekt i 2009 på henholdsvis 300 000 kroner, 550 000 kroner og 750 000 kroner. Beregningene er utført for enslige lønnstakere hhv. uten barn og med ett barn, for lønns­takere som forsørger ektefelle og to barn, og for ektepar der begge ektefeller arbeider og har to barn.

De generelle forutsetningene for beregningene er nærmere omtalt i boks 5.2. Utvalget har i beregningene i tabell 5.5 lagt til grunn en lønnsvekst på 6,3 prosent fra 2007 til 2008 og 4,1 prosent fra 2008 til 2009.

Tabell 5.5 illustrerer hvordan kjøpekraften for noen utvalgte husholdningstyper, med og uten barn, påvirkes av skatteendringene de to siste årene. Med de forutsetningene som er valgt varierer økningen i reallønnen etter skatt fra 2008 til 2009 for de utvalgte typehusholdningene fra 1,7 prosent til 2,1 prosent. Veksten i reallønn etter skatt er gjennomgående minst for husholdningstyper med barn. Det skyldes at barnetrygden ble videreført nominelt fra 2008 til 2009.

5.2.2 Endringer i skatteregler for lønns­takere fra 2009 til 2010

Lønnsbeskatningen blir langt på vei videreført på 2009-nivå i 2010, dvs. innslagspunktene for toppskatt, minstefradraget og personfradraget er oppjustert i tråd med anslått lønnsvekst fra 2009 til 2010. Det er imidlertid vedtatt andre endringer i skattereglene for 2010 som berører lønnstakere. Blant annet er:

• fradraget for fagforeningskontingent økt til 3 660 kroner

• innslagspunkene i formuesskatten økt til 700 000 kroner (1 400 000 kroner for ektepar)

• ligningsverdiene for fritidseiendom hevet med 10 prosent

• innført nytt system for å fastsette ligningsverdier på bolig

• barnetrygden holdt nominelt uendret fra 2009 til 2010

5.3 Utviklingen i pensjonsytelser fra folketrygden

Hovedkomponentene i pensjonsytelsene fra folketrygden er grunnpensjon, særtillegg og tilleggspensjon. Grunnpensjonen for enslige pensjonister tilsvarer ett grunnbeløp i folketrygden (G).

5.3.1 Utviklingen i pensjonsytelser fra folketrygden fra 2007

Minstepensjon består av grunnpensjon og særtillegg. Særtillegg gis til pensjonister som ikke har opptjent tilleggspensjon, eller som har tilleggspensjon lavere enn særtillegget. Fram til 30. april 2008 var særtillegget 0,7933 G for enslige minstepensjonister og 1,5866 for et ektepar der begge har minstepensjon. Fra 1. mai 2008 ble særtilleggene økt til 0,94 G og 1,88 G for hhv. enslige og ektepar. Fra 1. mai 2009 ble særtilleggene økt videre til 0,97 G og 1,94 G for hhv. enslige og ektepar.

Trygdeoppgjøret 2008 innebar en stor økning i minstepensjonen fra 1. mai 2008. Regjeringen og partene har blitt enig om en gradvis økning i minstepensjonen slik at den fra 1. mai 2010 blir 2 G for enslige og 3,70 G for minstepensjonistektepar. For 2009 sett under ett øker minstepensjonsnivået til 141 144 kroner for enslige og til 260 680 kroner for minstepensjonistektepar.

Pensjonistenes inntekter fra folketrygden blir normalt regulert 1. mai hvert år. Dersom det ikke er vedtatt endringer i grunnpensjon eller særtillegg, endrer pensjonene fra folketrygden seg i takt med grunnbeløpet (G). Tallene i tabell 5.6 refererer til utbetalt minstepensjon i løpet av året.

Tabell 5.6 viser beregnet vekst og realvekst i minstepensjon for enslige og ektepar fra 2007 til 2008 og fra 2008 til 2009. Minstepensjon er skattefri under forutsetning av at det ikke påløper skatt som følge av kapitalinntekter eller nettoformue utover 200 000 kroner (se 5.3.2.).

Beregningene ovenfor gjelder pensjonsytelser fra folketrygden. Pensjonistenes inntektsforhold bestemmes også av andre pensjonsordninger og andre inntekts- og formuesforhold.

Utviklingen i grunnbeløpet i folketrygden, minstepensjonene for enslige og ektepar og i pensjonene til enslige som er født uføre eller blir uføre i ung alder, i perioden 1.5 1993 til 30.4 2010 framgår av tabell 4.2 i vedlegg 4.

Tabell 5.7 viser veksten i overføringer fra 1993 til 2008 for pensjonistene som samlet gruppe. Det har vært en reell vekst i overføringene fra 1993 til 2008 på om lag 63 prosent. Overføringer utgjør 86,8 prosent av pensjonistenes samlede inntekt i 2008. Overføringenes andel av samlet inntekt har ikke endret seg vesentlig siden 1993.

5.3.2 Endringer i skattereglene for pensjonister fra 2008 til 2010

Uførepensjonister og alderspensjonister med pensjon fra folketrygden har rett på særfradrag for alder og uførhet mv. Alle pensjonister betaler lav trygdeavgift på inntekter som ikke gir opptjening av pensjonspoeng. I tillegg sikrer en særskilt skattereduksjonsregel at pensjonister uten særlig formue eller inntekter utover minstepensjonsnivå ikke betaler skatt. Denne fordelen avkortes gradvis med økende inntekt.

Øvre grense i minstefradraget for pensjonsinntekt ble økt i tråd med den forventede lønnsveksten i statsbudsjettet for 2010. Særfradraget for alder og uførhet mv. ble nominelt videreført. Formuestillegget i skattebegrensningsregelen på 1,5 prosent av nettoformue over 200 000 kroner, ble også videreført nominelt. Nytt fra 2010 er imidlertid at primærbolig ikke inngår i beregningen av formuestillegget.

Som en oppfølging av trygdeoppgjøret 2008, ble minstepensjonen også økt fra 1. mai 2009. Tilsvarende som i 2008 og 2009 ble grensen for skattefri nettoinntekt i skattebegrensningsregelen for ektepar i 2010 økt utover anslått lønnsvekst til 206 700 kroner for å sikre at grensen for å betale skatt også i 2010 blir høyere enn minstepensjonsnivået for minstepensjonistektepar. For enslige minstepensjonister er den skattefrie nettoinntekten oppjustert med den anslåtte lønnsveksten til 113 700 kroner.

Endringene i skattereglene for pensjonister innebærer at en enslig pensjonist i 2010 vil begynne å betale skatt når pensjonsinntekten overstiger om lag 153 600 kroner. Tilsvarende vil et pensjonistektepar med lik pensjon begynne å betale skatt på en samlet inntekt over om lag 279 300 kroner. I disse beregningene er det lagt til grunn at pensjonistene kun har pensjonsinntekt og standardfradrag og at nettoformuen ikke overstiger 200 000 kroner.

5.4 Fordeling av inntekt

Beregningsutvalget legger i dette avsnittet fram en del statistikk som kaster lys over fordelingen av inntekt for individer. Det er spesielt lagt vekt på å redegjøre for enkelte trekk ved fordelingen av arbeids- og kapitalinntekter. Det er gjort nærmere rede for inntektsbegrepet som er lagt til grunn i boks 5.4.

5.4.1 Fordelingen av samlet inntekt etter skatt for yrkestilknyttede

I dette avsnittet ses det på sammensetningen og fordelingen av samlet inntekt for individer som er yrkestilknyttet. For å få en best mulig oversikt over utviklingen og sammensetningen av samlet inntekt for de personene som antas å være yrkestilknyttet på «fulltid», er det nødvendig skille ut de personene som har reduserte stillingsbrøker (blant annet jobber mange studenter ved siden av studiene). Utvalget har valgt å definere yrkestilknyttede som de personene som har en sum av lønnsinntekt og næringsinntekt som minst utgjør 60 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn. Samlet sett utgjør denne gruppen vel 1,9 mill. personer i 2008. Til sammenligning var det samlet sett vel 2,5 mill. sysselsatte personer i 2008.

Tabell 5.8 viser sammensetningen av de ulike inntektskomponentene for yrkestilknyttede i 1997 og 2008 etter at individene er sortert etter stigende inntekt etter skatt (desiler), jf. boks 5.3. Tabellen viser at lønnsinntekt er den viktigste inntektskilden i alle desiler. Kapital- og næringsinntekt betyr mye mer i desil 10 enn i de øvrige inntektsgruppene og det reduserer betydningen av lønn kraftig. Lønnsandelen er økt for alle desiler fra 1997 til 2008.

Det har vært store svingninger i både lønnsandelen og andelen kapitalinntekter for desil 10 i de senere år. Dette skyldes først og fremst tilpasninger til innføringen av utbytteskatten fra 2006. Innføringen av utbytteskatt på avkastning ut over en normalavkastning (skjermingsmetoden for aksjonærer), var kjent i god tid før den ble iverksatt. Aksjeutbytte ble tatt ut for deretter å bli skutt inn igjen som ny egenkapital fordi dette økte aksjonærens skjermingsgrunnlag, samt at innskutt kapital senere kan tas ut fra selskapene uten ekstra beskatning. 1 Nivået på aksjeutbytte i 2005, samt reduksjonen i aksjeutbytte i 2006 - 2008, viser da også at en slik tilpasning har foregått i stor stil. Økningen i utbyttene etter 2006 kan imidlertid gi en indikasjon på at utbyttenivåene er i ferd med å komme opp på et mer normalt nivå. 2

Andelen som næringsinntekt utgjorde for gruppene samlet falt fra 8,6 prosent i 1997 til 6,8 prosent i 2008. Andelen er relativt høy for desil 1 og faller så til og med desil 5 i 1997 og til og med desil 3 i 2008. Deretter stiger næringsinntekts­andelen.

Tabell 5.8 viser også at andelen av samlet inntekt som betales i skatt i alle desiler med unntak av desil 1 og 10 var lavere i 2008 enn i 1997. Redusert toppskatt og økte bunnfradrag i beskatningen av lønn i denne perioden, er en medvirkende årsak til at skatteandelene er redusert i de fleste desiler. Også endringer i renter og dermed rentefradrag vil kunne påvirke skatteandelene i tabellen. At skatteandelen i desil 1 har økt fra 1997 til 2008 kan i stor grad tilskrives et betydelig fall i kapitalinntekten i 2008. Den viktigste forklaringen er at en god del personer med tap på aksjer har havnet i desil 1 i 2008, noe som illustrerer at desil 1 er en svært sammensatt gruppe.

Tabell 5.9 viser hvordan de samlede inntektene fra de ulike inntektskomponenter fordeler seg på de ulike inntektsdesiler (etter skatt) i 1997 og 2008. Desilenes andeler av lønnsinntekt, næringsinntekt og overføringer endret seg relativt lite fra 1997 til 2008. Det er en svak tendens til at de med høyest samlet inntekt mottar en økende andel av den samlede lønnsinntekten.

I 2005 utgjorde desil 10 sin andel av samlede inntekter etter skatt hele 30,5 prosent, jf. NOU 2009:7 Om grunnlaget for inntektsoppgjørene 2009. Som nevnt må dette høye nivået ses i sammenheng med innføringen av utbytteskatten fra 2006. Fra 2005 til 2006 ble desil 10 sin andel av samlede inntekt etter skatt redusert til 21,4 prosent. Fra 2006 til 2007 økte andelen noe, til 22,4 prosent, mens den falt noe igjen fra 2007 til 2008 til 22,0 prosent. Det siste har sammenheng med at andelen samlet kapitalinntekt falt fra 5,3 prosent til 4,7 prosent.

I vedleggstabell 4.11 er det gitt en nærmere oversikt over fordelingen av de ulike kategorier kapitalinntekter for yrkestilknyttede.

5.4.2 Fordelingen av samlet inntekt etter skatt for pensjonister og trygdede

Tabell 5.10 viser desilenes andel av de ulike inntektskomponentene for pensjonister og trygdede. Samlet inntekt etter skatt har økt mer enn gjennomsnittet for desil 2 til 7 fra 1997 til 2008, mens de øvrige desilene har hatt en noe lavere vekst. Dette er hovedsakelig på grunn av en utjevning i over­føringene hvor desil 1 til 5 har fått økt andel over­føringer. Dette skyldes først og fremst at samordningsfradraget for ektefeller er redusert i perioden, og økningen i særtillegget, særlig i 2008. Et betydelig fall i nærings- og kapitalinntekt i 2008 reduserer inntektsveksten for desil 1. Den viktigste forklaringen er at en god del personer med tap på aksjer har havnet i desil 1 i 2008, noe som illustrerer at desil 1 er en svært sammensatt gruppe. Sammensetningen av inntekten innfor de ulike inntektsgruppene for pensjonister framgår av vedleggstabell 4.12.

I gjennomsnitt utgjør overføringer 86,8 prosent av pensjonistenes samlede inntekt i 2008, jf. tabell 5.11. Tabell 5.11 viser utviklingen i overføringer for pensjonister fra 1997 til 2008 for de ulike inntektsdesilene. Det har vært en reell vekst i overføringene for alle desilene i gjennomsnitt. For desil 1 har veksten vært størst (68,4 prosent), mens desil 10 har hatt den laveste veksten (38,9 prosent). Veksten i overføringer skyldes først og fremst økningen i grunnbeløpet og at nye pensjonister har opptjent høyere tilleggspensjon. I tillegg har særtillegget blitt økt flere ganger i perioden, spesielt ble særtillegget økt mye i 1998 og 2008. Det har også vært en opptrapping av ektefellepensjonene i denne perioden.

Overføringenes andel av samlet inntekt er redusert siden 1997 for alle desilene unntatt for desil 1, som har fått økt andelen av samlet inntekt siden 1997. For årene 2005, 2006 og 2008 har desil 1 i gjennomsnitt en overføringsandel som overstiger 100 prosent, noe som skyldes negative kapitalinntekter.

5.4.3 Utviklingen i inntektsfordelingen i perioden 1993 – 2008

Den vanligste metoden for å sammenlikne inntektsfordelingen over tid, og mellom land, er å benytte Gini-koeffisienter, se boks 5.3 for definisjon. En Gini-koeffisient på 0 innebærer at inntekten er helt likt fordelt, mens en Gini-koeffisient lik 1 betyr at én person mottar all inntekt.

Figur 5.3 viser utviklingen i Gini-koeffisienten, i perioden 1993 – 2008 for personer med yrkesinntekt over 60 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn og for pensjonister. I tillegg viser figuren fordelingen av lønnsinntekt, jf. vedleggstabell 4.13. For de to individgruppene ser vi på inntektene etter skatt, mens fordelingen av lønnsinntekt er før skatt. Figuren viser at fordelingen av samlet inntekt i disse to gruppene er sterkt preget av de store svingningene i utbytteinntektene de senere år, jf. tabell 5.12. Figuren viser også at fordelingen av lønnsinntekt før skatt har blitt noe skjevere siden midten av 1990-tallet.

¹ Lønn er definert som i selvangivelsen, dvs. kontant lønn, naturalytelser og sykepenger.

Kilde: Inntektsstatistikk for husholdningene (1993 – 2008). Statistisk sentralbyrå.

At mye av endringen i ulikhet i perioden 2000 til 2008 er knyttet til endringer i utbytte illustreres også i tabell 5.12. Tabell 5.12 viser hhv. utviklingen i Gini-koeffisienten med og uten utbytte i inntektsbegrepet. Når utbytte holdes utenfor, var inntektsulikhetene om lag uendret i perioden 1999 til 2004. Men selv når utbytte holdes utenfor inntektsbegrepet, var det likevel en viss økning i Gini-koeffisienten fra 2004 til 2005. En viktig forklaring på dette er at det fra 2004 til 2005 også var en betydelig økning i aksjegevinster, som er inkludert i inntektsbegrepet. Gevinstene var også betydelige i 2006 og 2007 og bidro til en noe større ulikhet enn i årene før 2005. Gevinstene falt deretter betydelig i 2008, noe som reduserte ulikheten noe når en ser bort fra utbytte. Med utbytte økte ulikheten noe på grunn av en betydelig vekst i utbyttene i 2008.

Tabell 5.12 viser også hvilket bidrag barnetrygden har hatt på utviklingen i fordelingen av samlet inntekt etter skatt for yrkestilknyttede. Hvis en tar ut barnetrygden i beregningen av Gini-koeffisienten, viser tabellen at fordelingen blir mer ulik. Denne differansen i Gini-koeffisienten ligger mellom 0,005 og 0,006 etter 1998, dvs. at den utjevnende effekten av barnetrygden har blitt opprettholdt i perioden for yrkestilknyttede. Dette er i kontrast til tall for hele populasjonen (regnet ut fra inntekt etter skatt pr. forbruksenhet) som viser at barnetrygden over tid har hatt et fallende bidrag til utjevning. I 1997 bidro barnetrygden med å redusere Gini-koeffisienten med 0,014. I 2008 er bidraget redusert til 0,006. Dette har sammenheng med at barnetrygden i store deler av perioden har blitt holdt nominelt uendret. Forklaringen på at bidraget er relativt konstant over tid for yrkestilknyttede kan i stor grad tilskrives at andelen kvinner med barn blant de yrkestilknyttede har økt gjennom perioden, og at dette derfor har økt barnetrygdens betydning for denne gruppen.

Ulikheter i fordelingen av inntekt målt ved Gini-koeffisienter varierer mellom europeiske land. Figur 5.4 viser Gini-koeffisienten i EU-25 og for enkelte land i Europa for årene 2007 og 2008. Telleenheten i utregningene av Gini-koeffisientene i figuren er den enkelte person, og hver person (også barn) har blitt tilordnet sin husholdnings disponible inntekt per forbruksenhet. Gini-koeffisientene for yrkestilknyttede og pensjonister mv. som presenteres i tabellene og figurene for øvrig i avsnitt 5.4, er derimot kun basert på inntekt per person.

Figur 5.4 viser at inntektsfordelingen er relativt jevn i Norge og de andre skandinaviske landene sammenlignet med øvrige land i Europa. Figuren viser en Gini-koeffisient for Norge på om lag 0,25 i 2008, noe som er litt høyere enn nivået i 2007. Gini-koeffisienten i 2008 er på samme nivå som i 2004, men lavere enn i 2005 og 2006. Det høyere nivået i disse årene skyldes særlig tilpasninger til nye utbytteskatteregler i 2006. Eurostat har estimert Gini-koeffisienten for EU-25 til 0,30 for 2008.

¹ Gini-koeffisienten for EU-25 er beregnet av Eurostat.

Kilde: Eurostat.

5.4.4 Fordelingen av kapitalinntekter mellom kvinner og menn

Som vist i tabell 5.9 er fordelingen av kapitalinntekter mellom de ulike inntektsgruppene relativt skjev, men fordelingen av kapitalinntekter er også skjev mellom kvinner og menn. Figur 5.5 viser at denne forskjellen økte betydelig mellom 1993 og 1997, ble redusert fram til 2001, men økte igjen fra 2001 til 2004. 3 Fra 2004 til 2005 var det ingen nevneverdig endring i fordelingen av kapitalinntekter mellom kvinner og menn. Fra 2005 til 2008 har kvinners andel av kapitalinntektene økt igjen med om lag 11 prosentpoeng. En betydelig økning i tap ved salg av aksjer i 2008 bidrar til en noe jevnere fordeling av kapitalinntektene i 2008. Kvinners andel av kapitalinntektene økte fra 28 prosent i 2007 til 32 prosent i 2008.

¹ Kapitalinntekter er her definert som brutto renteinntekter, utbytter og netto gevinster ved salg av aksjer.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.