6 Den samlede inntektsutviklingen

• Etter flere år med styrking i bytteforholdet overfor utlandet, ble det en svekkelse fra 2008 til 2009. Mesteparten av svekkelsen i bytteforholdet kan forklares med lavere gjennomsnittlig oljepris, og dette var hovedfaktoren bak en reduksjon i disponibel realinntekt for Norge på nærmere 9 prosent fra 2008 til 2009 Også nedgang i produksjonen bidro til å trekke ned disponibel realinntekt i 2009.

• Lønnskostnadsandelen – lønnskostnader i prosent av faktorinntekt – i markedsrettet virksomhet i Fastlands-Norge var som i 2008 på rundt 70 prosent. For industrien var lønnskostnadsandelen i 2009 også uendret fra året før, vel 79 prosent.

6.1 Disponibel inntekt for Norge

Foreløpige nasjonalregnskapstall viser at disponibel inntekt for Norge var nærmere 6 prosent lavere i 2009 enn i 2008. Det var særlig redusert olje- og gassproduksjon og lavere oljepriser, sammenlignet med 2008, som bidro til nedgangen. Disponibel inntekt for Norge anslås til vel 2065,6 milliarder kroner, som svarte til over 426 500 kroner per innbygger.

I 2009 lå disponibel realinntekt for Norge om lag 9 prosent lavere enn i samme periode i 2008, mot en vekst på 7,9 prosent året før. Tross nedgangen fra 2008 har disponibel realinntekt fra siste konjunkturnedgang i 2002 økt med om lag 33 prosent.

Nedgangen i disponibel realinntekt kan splittes i bidrag fra henholdsvis innenlandsk produksjonsvekst (nettonasjonalprodukt i faste priser), endring i rente- og stønadsbalansen overfor utlandet og endring i bytteforholdet overfor utlandet. Vekstbidragene er vist i tabell 6.2, og bidraget fra produksjonsvekst er splittet opp i vekst i henholdsvis petroleumsvirksomhet og øvrige næringer.

Bidraget fra produksjonsveksten i petroleumsvirksomheten for 2009 var på -0,4 prosentpoeng, mens det i 2008 var på -0,1 prosentpoeng. Produksjonsutviklingen i øvrige næringer trakk ned disponibel realinntekt med 1,7 prosentpoeng i 2009 mot et positivt bidrag på 0,8 prosentpoeng i 2008.

* Foreløpige tall.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Prisutviklingen på olje og gass er særlig viktig for utviklingen i bytteforholdet overfor utlandet. Prisen på olje og gass sett under ett økte jevnt gjennom hele 2009, men som årsgjennomsnitt var prisen vesentlig lavere enn i 2008. Oljeprisfallet trakk veksten i disponibel realinntekt ned med 7,5 prosentpoeng. Svekkelsen i bytteforholdet i 2009, kom etter flere år med klar styrking i bytteforholdet.

Prisutviklingen på eksport og import utenom olje og gass ga positive vekstbidrag til disponibel realinntekt i årene fra 2003 til 2006, mens den ikke påvirket disponibel realinntekt i 2007 og 2008. For 2009 viser foreløpige tall et negativt bidrag fra prisutviklingen på varer og tjenester utenom olje og gass på 0,5 prosentpoeng.Samlet sett bidro endringen i bytteforholdet med 8 prosentpoeng til nedgangen i disponibel realinntekt.

* Foreløpige tall.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Utviklingen i internasjonale finans- og valutamarkeder er viktig for avkastningen av de samlede formuesinntektene for Norge, blant annet gjennom plasseringen av midlene til Statens pensjonsfond - Utland. Endringen i rente- og stønadsbalansen trakk disponibel realinntekt opp med 0,7 prosentpoeng i 2008 og med 1,2 prosentpoeng i 2009.

6.2 Faktorinntekt og funksjonell inntektsfordeling

Faktorinntekten gir uttrykk for den inntekten som tilfaller produksjonsfaktorene arbeidskraft og kapital. Samlet faktorinntekt for Norge beregnes som nettonasjonalprodukt fratrukket netto produksjonsskatter. Det tilsvarer summen av lønnskostnader og driftsresultat.

Faktorinntekten for økonomien som helhet gikk ned med 7,6 prosent i 2009 mot en vekst på 13,6 prosent året før ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall.

De samlede lønnskostnadene i Norge økte med 3,1 prosent i 2009, mot en vekst på 9,6 prosent i 2008. Driftsresultatet for økonomien som helhet gikk ned og var vel 20 prosent lavere enn i 2008. Dette står i kontrast til året før, da veksten i driftsresultatet var på 18,8 prosent. Forløpet i denne størrelsen er sterkt påvirket av utviklingen i petroleumsvirksomheten. Driftsresultatet i petroleumsutvinning og rørtransport ble redusert i 2009 sammenlignet med 2008 da veksten var på nærmere 40 prosent. Driftsresultatet i de øvrige næringene viste nedgang både i 2008 og 2009, med henholdsvis 4,1 og 2,7 prosent.

For å belyse hovedtrekk ved utviklingen i den funksjonelle inntektsfordelingen vises tall for driftsresultat i tabell 6.4 og lønnskostnader i figur 6.3. Det understrekes at tallene for driftsresultat for årene 2008 og 2009 er foreløpige og usikre.

De foreløpige tallene for lønnskostnadene i 2009 viser at de samlede lønnskostnadene var på nærmere 1112 milliarder kroner mot om lag 1180 milliarder kroner i 2008. I markedsrettet virksomhet var lønnskostnadene om lag 758 milliarder kroner mot 750 milliarder kroner året før. Forskjellen mellom totale lønnskostnader og lønnskostnader i markedsrettet virksomhet utgjøres av lønnskostnadene i offentlig forvaltning 1 og ideelle organisasjoner. Lønnskostnadene i markedsrettet virksomhet som andel av totale lønnskostnader har økt gradvis over flere år og er foreløpig anslått til å være i overkant av 68 prosent i 2009.

Driftsresultat påvirkes av den generelle konjunktursituasjonen i norsk og internasjonal økonomi, og kan derfor vise betydelige svingninger fra år til år. Prisene på en del norske eksportprodukter er spesielt konjunkturfølsomme, noe som fører til store fluktuasjoner i driftsresultatet for enkelte næringsgrupper. Bevegelsene i oljeprisen er av særlig betydning ettersom overskuddene i oljevirksomheten i perioder har utgjort en betydelig del av samlet driftsresultat i Norge. I 2009 var petroleumsvirksomhetens andel av det samlede driftsresultatet nærmere 53 prosent, som er om lag 8 prosentpoeng lavere enn i 2008.

Driftsresultatet i markedsrettet virksomhet i Fastlands-Norge gikk ifølge de foreløpige tallene ned med 184 milliarder kroner fra 2008 til i 2009. Industriens driftsresultat var rundt 38 milliarder kroner i 2009, noe som er en økning fra 2008 på i underkant av 1 prosent.

Utviklingen i driftsresultatet etter 2003 kan forklares med en relativ sterk prisoppgang på eksportmarkedet for en rekke råvarer, mens prisene på innsatsfaktorer viste klart lavere vekst. Prisutviklingen på eksportmarkedet var særlig gunstig for Norge i årene 2006 og 2007, mens det var fall i råvareprisene både i 2008 og 2009. Industriens andel av det samlede driftsresultatet i markedsrettet virksomhet i Fastlands-Norge utgjorde 13 prosent i 2009, om lag som i 2008.

* Foreløpige tall.

¹ Bygg og anlegg og div. tjenesteytende næringer omfatter markedsrettet virksomhet i næringene: bygg- og anleggsvirksomhet, varehandel og reparasjon av kjøretøyer mv., hotell og restaurantvirksomhet, transport ellers (omfatter all transportvirksomhet med unntak av utenriks sjøfart og transport av petroleum i rørledninger), post og telekommunikasjon og forretningsmessig tjenesteyting.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

* Foreløpige tall.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Figur 6.3 viser utviklingen i lønnskostnadsandelen for markedsrettet virksomhet i Fastlands-Norge, industrien og et aggregat som omfatter et utvalg av øvrige markedsrettede næringer i Fastlands-Norge.

I markedsrettet virksomhet i Fastlands-Norge falt lønnskostnadsandelen fra nærmere 72 prosent i 2000 til underkant av 65 prosent i 2005. Etter dette har lønnskostnadsandelen økt og utgjorde 70 prosent i 2009. I industrien lå lønnskostnadsandelen i 2000 på 80 prosent. Ifølge nasjonalregnskapet falt andelen gradvis fram til 2006, da den var på 72 prosent. I 2007 lå lønnskostnadsandelen i industrien på samme nivå som året før, mens for 2008 og 2009 antas andelen å ha økt til om lag 79 prosent. Bak denne utviklingen ligger fall i lønnskostnadandelen for verkstedindustri og skipsbygging, mens andelen i råvarebasert og øvrig industri økte fra året før, se figur 6.4.

I andre markedsrettede næringer, var det også en reduksjon i lønnskostnadsandelen fram til og med 2005. Andelen var i 2005 på 73 prosent. De foreløpige nasjonalregnskapstallene viser at lønnskostnadsandelen for disse næringne var 79 prosent i 2009. Det er en økning på 2 prosentpoeng fra 2008.