9 Ny opptjening og oppbygging av pensjonsbeholdning

9.1 Ny opptjening av alderspensjon for medlemmer

Grunnloven § 97 verner en arbeidstaker mot inngrep i allerede opptjent pensjonsytelse, men den verner ikke forventninger om å kunne fortsette framtidige opptjening av pensjon etter de samme regler som før en lovendring eller før en endring av en pensjonsordning, se ovenfor i avsnitt 7.4. Dette gjør at ny opptjening etter Banklovkommisjonens vurdering i hovedsak både kan og bør basere seg på bestemmelsene om opptjening i utkastet til tjenestepensjonslov. Gjennom endring av pensjonsplanen slik som beskrevet ovenfor i avsnitt 8.2, vil ny pensjonsopptjening kunne baseres på innbetaling av innskuddspremie fra foretaket etter standardmodellen eller grunnmodellen og gjennom dette en oppbygning av en pensjonsbeholdning som danner utgangspunkt for beregning av en alderspensjonsytelse på uttakstidspunktet, jf. lovutkastet § 7-5. Dette vil gjelde for samtlige aktive medlemmer av pensjonsordningen med mindre foretaket velger å benytte en adgang for å videreføre en ytelsesbasert opptjening for arbeidstakere med få år igjen til opptjeningsalder, se nedenfor i avsnitt 9.2.

Dette innebærer at ved ny opptjening etter tjenestepensjonsloven vil medlemmet få bygget opp en pensjonsbeholdning ved foretakets årlige innbetaling av innskuddspremie i henhold til den nye pensjonsplanen for pensjonsordningen. I tillegg til den årlige innskuddspremien kan det komme tillegg til pensjonsbeholdningen basert på særskilt innskuddspremie fra foretaket i samsvar med utkastet til tjenestepensjonslov § 4-6 første ledd annet punktum og § 4-12 første ledd annet punktum og tilskudd fra arbeidstaker i samsvar med § 4-25 (etter justering av lovutkastet i utredningen her blir dette § 4-24). Ut over dette skal pensjonsbeholdningen tilføres faktisk dødelighetsarv, oppnådd avkastning eller garantert regulering i samsvar med lovutkastet §§ 4-8 og 4-9 dersom pensjonsordningen er etablert etter reglene for standardmodellen. Avkastning på pensjonsbeholdningen knyttet til ny opptjening etter ny pensjonsplan for pensjonsordningen er trådt i kraft, vil ikke kunne brukes til regulering eller oppreservering av pensjonsbeholdningen som knytter seg til rett til pensjon opptjent før dette tidspunktet, se foran i avsnitt 8.2. Pensjonsbeholdningen vil være sikret mot en reduksjon ved pensjonsinnretningens nullgaranti, med mindre det er avtalt investeringsvalg etter lovutkastet § 5-5.

Ved uttak av alderspensjon vil årlig pensjons-ytelse beregnes på grunnlag av pensjonsbeholdningen på uttakstidspunktet og levealdersjustering. Avkastning på pensjonsbeholdningen i utbetalingstiden skal etter utkastet til tjenestepensjonslov § 4-21(etter justering av lovutkastet i utredningen her blir dette § 4-20), jf. § 7-5 annet ledd, brukes til oppregulering av den pensjonsytelsen som er opptjent etter ny pensjonsplan er trådt i kraft.

Det vises til NOU 2012: 13 når det gjelder den nærmere beskrivelse og utforming av bestemmelsene i utkastet til tjenestepensjonslov kapittel 4.

9.2 Arbeidstakere med få år igjen til opptjeningsalder

1) Som det framgår ovenfor i avsnitt 5.1.1 er opptjeningen i ytelsesbaserte pensjonsordninger basert på et prinsipp om lineær opptjening av pensjon. Dette innebærer at beregningen av årlig opptjent pensjon bygges opp slik at den er i samsvar med lønn og tjenestetid til enhver tid. I de ytelsesbaserte foretakspensjonsordningene er rett til full pensjon etter pensjonsplanen betinget av at arbeidstakeren oppfyller kravet til tjenestetid ved nådd pensjonsalder og at vedkommende er medlem av pensjonsordningen ved uttak av alderspensjon. Ved beregningen tas det – i samsvar med prinsippet om lineær opptjening – utgangspunkt i lengden i år av den tjenestetid en arbeidstaker vil få dersom vedkommende arbeider i foretaket i tiden fra opptak som medlem i pensjonsordningen og helt fram til opptjeningsalderen (normalt 67 år). Poenget er at den enkelte arbeidstaker i løpet av de år denne tjenestetiden utgjør, til sammen skal ha opptjent rett til full pensjon i pensjonsordningen. Den årlige opptjeningen av pensjon vil derfor kunne bli forskjellig for den enkelte arbeidstaker, avhengig av alder ved opptak som medlem av pensjonsordningen.

Siden det i opptjeningstiden ikke er kjent hva arbeidstakerens lønn vil være ved opptjeningsalder, beregnes den årlige opptjeningen av pensjon ut fra lønnen til enhver tid og tjenestetiden fram til opptjeningsalder. Dersom lønnen øker i løpet av et år beregnes opptjent pensjon som om arbeidstakeren har hatt den nye og høyere lønnen i hele tjenestetiden. Dette medfører en tilsvarende oppregulering av samlet opptjent pensjon. Årets premie må derfor dekke den vanlige årlige opptjening av pensjon og i tillegg kostnadene knyttet til oppreguleringen av retten til pensjon opptjent tidligere år som følge av økningen i lønnsnivået i forhold til tidligere. Dette medfører at den del av årets premie som følger av lønnsøkning, gjennomgående stiger med tjenestetiden, og kan – målt i prosent av lønn – øke vesentlig særlig i den siste delen av en arbeidstakers yrkesaktive periode.

På bakgrunn av at opptjeningen av pensjon er basert på lønnen til enhver tid og at oppreguleringen av rett til pensjon som følge av endring i lønn skjer årlig i tjenestetiden fram til opptjeningsalder, vil virkningene for arbeidstakere av å slutte eller på annen måte avbryte opptjeningen av pensjon i den eksisterende pensjonsordningen før nådd opptjeningsalder, bli forholdsmessig større for arbeidstakere med få år igjen til opptjeningsalder enn for yngre. Dette innebærer at en tilpasning av pensjonsplanen i foretakspensjonsordningen til tjenestepensjonsloven, og dermed en avslutning av oppreguleringen av allerede opptjent pensjon før nådd opptjeningsalder, vil kunne få stor betydning for arbeidstakere med forholdsvis få år igjen til opptjeningsalderen. Opptjening etter ny pensjonsplan uten oppregulering av pensjon opptjent ved tjenestetid før tidspunktet for ikrafttredelse av ny pensjonsplan, vil ikke fullt ut motsvare den oppreguleringen som ville skjedd i de siste årene før nådd opptjeningsalder i en ytelsesbasert foretakspensjonsordning.

I tabellene 9.1 og 9.2 gjengis beregninger for ordinær premie og reguleringspremie for arbeidstakere med få år igjen til opptjeningsalder som illustrerer betydning av og kostnadene ved oppreguleringen av opptjent pensjon som følge av lønnsutviklingen fram til opptjeningsalderen. Tabellene bygger på følgende forutsetninger: Kvinne født i 1957 som har startet sin opptjening i den ytelsesbaserte pensjonsordningen ved 37 år og som vil ha full opptjening (30/30) ved 67 år. Pensjonsplanen sikrer en samlet alderspensjon på 66 prosent av sluttlønn. Beregnet lønn er henholdsvis 7 og 12 G (G=82 122 kroner). Årlig lønnsøkning er satt lik alminnelig lønnsvekst som er forutsatt å være på 4 prosent. Beregningene av premien er basert på dødelighetsberegningene som er foreslått i forbindelse med det pågående arbeidet med nytt beregningsgrunnlag (K2013). Beregningsrenten er satt til 2,5 prosent for ny opptjening.

Tabellene viser at reguleringspremien de siste 11-12 årene før opptjeningsalder jevnt over vil være atskillig større enn den ordinære premien. For menn vil premiene være noe lavere som følge av antatt kortere levetid.

2) Tabellene 9.1 og 9.2 ovenfor viser at overgang til ny opptjening etter regelverket i tjenestepensjonsloven, i kombinasjon med pensjon opptjent ved tjenestetid før endring av pensjonsplanen i samsvar med tjenestepensjonsloven, ikke vil være noen god løsning for arbeidstakere med få år igjen til opptjeningsalderen. Samlet tidligere og ny opptjening vil være lavere enn om ny opptjening ble basert på videreføring av eksisterende ytelsesbaserte pensjonsplan. Dette gjelder uavhengig av at tidligere pensjonsopptjening er sikret grunnlovsvern etter Grunnloven § 97. Banklovkommisjonen fremmer forslag om en adgang for foretaket og pensjonsinnretningen til å avtale at ny pensjonsopptjening for arbeidstakere med få år igjen til opptjeningsalder på særlige vilkår skal bygge på tidligere pensjonsplan, jf. lovutkastet § 7-7. Av hensyn til premieberegningen og avkastnings- og risikofordelingen er det likevel nødvendig å skille klart mellom tidligere og ny pensjonsopptjening, jf. lovutkastet § 7-7 annet ledd bokstav a.

For å unngå videre akkumulering av levealdersrisiko og renterisiko i pensjonsinnretningene, er det for det første særlig viktig at premier for ny opptjening beregnes ut fra et nytt og fullt ut oppdatert dødelighetsgrunnlag. Premien må beregnes slik at foretaket til enhver tid betaler en premie som dekker de reelle kostnadene ved videreføringen. Dette er en forutsetning for at innbetalte premier skal gi grunnlag for oppbygging av avsetninger beregnet ut fra nåverdien av framtidige pensjonsforpliktelser. Likeledes er det viktig at etterfølgende endringer i levealder skal gi grunnlag for en reguleringspremie for levealdersrisikoen, jf. lovutkastet § 7-7 annet ledd bokstav e, i den grad disse ikke er reflektert i det anvendte dødelighetsgrunnlaget. Det er viktig at det i forhold til ny opptjening ikke oppstår etterslep og behov for oppreservering. Et av prinsippene i ny folketrygd og en av premissene ved ny opptjening i utkastet til tjenestepensjonslov, er at opptjening og utbetaling av pensjon skal skje på kjønnsnøytralt grunnlag. Banklovkommisjonen legger derfor til grunn at årlig premie for ny opptjening i en videreført ytelsesbasert pensjonsordning bør beregnes på grunnlag av gjennomsnittlig dødelighet for menn og kvinner, jf. lovutkastet § 7-7 annet ledd bokstav e første punktum.

For det annet er det viktig at årspremie og reguleringspremie som følge av lønnsendring, ikke kan beregnes på grunnlag av høyere rentesats enn maksimalberegningsrente til enhver tid, jf. lovutkastet § 7-7 annet ledd bokstav d. Foretakets pensjonsforpliktelser ved videreføring av den ytelsesbaserte pensjonsopptjeningen for denne gruppen arbeidstakere vil være underlagt plikt for balanseføring av framtidige pensjonsforpliktelser i samsvar med det som gjelder for ytelsesbaserte pensjonsordninger i dag.

Medlemmene Dalsøren, Orskaug og Storrødvann støtter at det åpnes for at foretak som velger å omdanne sin ytelsesordning til en pensjonsordning etter tjenestepensjonsloven kan utforme ordningen slik at de eldste ikke kommer for negativt ut av omdanningen. Disse medlemmene mener at en åpning for at de eldste skal kunne fortsette en ytelsesbasert ordning burde vært gjort ved at foretakspensjonslovens system for lukking ved overgang til innskuddspensjon ble gjort gjeldende tilsvarende ved omdanning av pensjonsordningen til tjenestepensjonsloven for de som har 15 år eller mindre igjen til opptjeningsalderen. Disse medlemmene mener derfor at lovutkastet § 7-7 bør endres slik at foretakspensjonsloven gjelder videre for arbeidstakere med få år igjen til opptjeningsalder.

Dissemedlemmene er bekymret for innføring av kjønnsnøytrale premier i bestemmelsen fordi konsekvensene ikke er utredet. Banklovkommisjonen antar at arbeidsgivere vil få en vesentlig premieøkning fordi man må oppdatere premietariffen for å ta hensyn til lenger levealder. For kvinnedominerte arbeidsplasser vil premieøkningen i en viss grad motvirkes av innføringen av kjønnsnøytrale premier. For mannsdominerte virksomheter vil innføringen av kjønnsnøytrale premier føre til ytterligere premieøkning. Dette vil etter disse medlemmenes mening medføre en risiko for at det er flere kvinnedominerte enn mannsdominerte virksomheter som velger å videreføre ytelsesbaserte ordninger etter lovutkastet § 7-7. Siden premietariffen er bygget på en annen kjønnsfordeling kan dette medføre ytterligere underreservering.

Disse medlemmene viser videre til at det ikke er utredet om kjønnsnøytrale premier i ytelsesbaserte pensjonsordninger kan medføre forskjeller i pensjonsinnretningenes levealdersrisiko. Ved innføring av kjønnsnøytrale premier i tjenestepensjonsloven ble dette drøftet og det ble tatt inn en egen bestemmelse (lovutkastet § 4-17 femte ledd i utredningen her) for å løse problemet. Disse medlemmene antar at samme problemstilling kan gjøre seg gjeldende ved innføring av kjønnsnøytrale premier i ytelsesbaserte pensjonsordninger. Pensjonsinnretninger med overvekt av kvinner i sin portefølje vil kunne få behov for å ta ekstra risikopremie, noe som ikke er hjemlet i loven.

MedlemmeneMildal og Skomsvold finner når det gjelder lovutkastet § 7-7, det naturlig at ny pensjonsopptjening omfattes av levealdersjustering på lik linje med annen ny pensjonsopptjening. Ved å innføre en obligatorisk levealdersjustering vil det da uansett ikke bli aktuelt med reguleringspremie for forventet økning i levealder (ny opptjening) i løpet av året, jf. lovutkastet § 7-7 annet ledd bokstav e.

Når det gjelder levealdersjustering av ny ytelsesbasert opptjening for eldre etter lovutkastet § 7-7 vil disse medlemmene også påpeke at når det gjelder levealdersjustering i folketrygden er dette en korreksjonsfaktor som innføres i forhold til levealder for årskullet 1943. Når det gjelder levealdersjustering av ytelsesbasert opptjening i henhold lovutkastet § 7-7 må det spesielt vurderes hvordan dette kan gjennomføres slik at den reelle effekten blir at den enkelte bærer utviklingen av levealder i forhold til et referansepunkt, og ikke bare i forhold til en korreksjon av de løpende benyttede tariffene. Ellers vil det bli slik at foretaket må bære kostnaden for utvikling av levealder framover når det gjelder ny opptjening. Disse medlemmene regner med at Finanstilsynet i sitt høringsnotat knyttet til lovutkastet §§ 4-17 og 4-18 i NOU 2012: 13 vil berøre denne problemstillingen. Det vises til særmerknad fra disse medlemmene inntatt i avsnitt 12.2 nedenfor.

3) Som et alternativ til en videreføring av eksisterende pensjonsplan for arbeidstakere med få år igjen til opptjeningsalder, foreslår Banklovkommisjonen i lovutkastet § 7-6 at foretaket i pensjonsplanen kan bestemme at det for arbeidstakere som er født i 1962 eller tidligere hvert år skal innbetales en ekstra premie i tillegg til den innskuddspremie som er fastsatt i pensjonsplanen i medhold av utkastet til tjenestepensjonslov §§ 4-6 og 4-12.

Dette alternativet innebærer at pensjonsplanen tilpasses tjenestepensjonsloven for samtlige ansatte i samsvar med lovutkastet § 7-3 og at ny opptjening av pensjon etter ny pensjonsplan er trådt i kraft skjer i samsvar med tjenestepensjonsloven enten etter reglene for standardmodellen eller grunnmodellen. For arbeidstakere med få år igjen til opptjeningsalder tas det i tillegg inn bestemmelser i pensjonsplanen der foretaket forplikter seg til å foreta en innbetaling av årlig premie i tillegg til hovedpremien fastsatt i pensjonsplanen. Det vil være opp til foretaket å fastsette størrelsen på tilleggspremien. Den skal imidlertid fastsettes i prosent av lønn for å opprettholde strukturen for hovedpremien i lovutkastet §§ 4-6 og 4-12. Det kan derfor heller ikke tas hensyn til lønn over 12 G, jf. lovutkastet §§ 4-10 og 4-13.

Når det gjelder spørsmålet om hvilke maksimalrammer som bør gjelde for tilleggspremien etter lovutkastet § 7-6 er det flere forhold som kommer inn. Gruppen av arbeidstakere med få år igjen til opptjeningsalder vil rammes ulikt av overgangen til tjenestepensjonsforsikring avhengig av hvor mange år de har igjen til opptjeningsalder, tjenestetid fram til opptjeningsalder og lønnsnivå, jf. tabellene foran i avsnitt 9.2 punkt 1). I hovedsak vil arbeidstakerne med færrest år til opptjeningsalder bli hardest rammet av overgangen til ny pensjonsplan sett i forhold til yngre arbeidstakere i denne gruppen. For å ta hensyn til disse forholdene, har Banklovkommisjonen valgt ikke å fastsette maksimalprosenten til en fast prosentsats, men å knytte grensen for samlet årlig premietilskudd for en arbeidstaker til den årlige premien som ville ha påløpt om pensjonsordningens pensjonsplan ikke var blitt tilpasset reglene i tjenestepensjonsloven. Det vil si at den premien, ordinær årlige premie og reguleringspremie som følge av lønnsutvikling, som skulle ha påløpt for et medlem om det hadde skjedd en videreføring av den tidligere ytelsesbaserte pensjonsordningen (etter pensjonsinnretningens beregningsgrunnlag til enhver tid), vil være maksimalrammen for den årlige samlede innskuddspremien i tjenestepensjonsordningen. Samlet premie for arbeidstakere med få år igjen til opptjeningsalder, ved ordinær innskuddspremie og tilleggspremie etter lovutkastet i § 7-6 kan således overskride maksimalrammene for årlig innskuddspremie fastsatt i lovutkastet §§ 4-10 og 4-13.

Tilleggspremien skal på samme måte som hovedpremien inngå i arbeidstakers pensjonsbeholdning for opptjening etter endring av pensjonsplanen og ikrafttredelse av denne.

4) Når det gjelder hvem som skal omfattes av gruppen arbeidstakere med få år igjen til opptjeningsalder i lovutkastet §§ 7-7 og 7-6 vises det til at foretakspensjonsloven §§ 15-5 og 15-6 tar særskilt hensyn til arbeidstakere som har 15 år eller mindre igjen til opptjeningsalderen. Også innføringen av ny alderspensjon i folketrygden har skjedd slik at det er tatt særskilt hensyn til eldre aldersgrupper i form av gradvis innfasning av ny folketrygd og overgangsregler. For de som er født i 1963 og senere trådte de nye opptjeningsreglene i kraft med en gang, det vil si fra 1. januar 2010. Personer født i 1953 eller tidligere får beregnet hele sin pensjon etter de gamle opptjeningsreglene. For personer født mellom 1954 og 1962 skjer det en gradvis innfasing av de nye opptjeningsreglene i folketrygden. I forhold til levealdersjusteringen som ble innført for nye alderspensjonister fra 1. januar 2011 er det lagt inn en viss skjerming av virkningene av levealdersjusteringen for årskullene 1943 til 1949 og en gradvis reduksjon av skjermingen for årskullene 1950 til 1958. Det vises til den nærmere redegjørelsen av dette som er inntatt i NOU 2010: 6 side 23-24.

Ved opprettelsen av ny AFP-ordning ble det utarbeidet særskilte regler om utfasingen av gammel ordning og innfasingen av den nye. Det følger av lov 19. februar 2010 nr. 5 om tilskott til arbeidstakere som tar ut avtalefestet pensjon i privat sektor (AFP-tilskottsloven) at alle som er født i 1944 eller senere og som tilstås AFP med virkningstidspunkt fra og med 1. januar 2011, skal omfattes av den nye AFP-ordningen. Arbeidstakere født i 1948 eller tidligere, og som tar ut AFP med virkningstidspunkt senest 1. desember 2010, omfattes av den gamle ordningen. I AFP-tilskottsloven ligger det også en skjermingseffekt for virkningen av innføringen av levealdersjustering for en del årskull. For de som er født i årene 1944-1962 ytes det derfor et kompensasjonstillegg som varierer for de ulike årskullene.

I samsvar med dette legger Banklovkommisjonen til grunn at behovet for særlige overgangsregler ved utformingen av ny pensjonslovgivning er knyttet først og fremst til gruppen av arbeidstakere som er født i 1962 eller tidligere, jf. lovutkastet §§ 7-6 og 7-7. Dette synspunktet ligger til grunn for folketrygdens regler, og har derfor særlig overføringsverdi i forhold til regelverket i en ny tjenestepensjonslov.

9.3 Uførepensjon og etterlatteytelser

Utkastet til tjenestepensjonslov gjelder alderspensjon og er en tilpasning til alderspensjonssystemet i ny folketrygd. Lovutkastet omhandler ikke uføre- og etterlattedekninger fordi folketrygdens uføre- og etterlatteordninger ikke er trådt i kraft eller arbeidet med dette ikke er ferdigstilt. Det vises til avsnitt 6.1 ovenfor.

Gjeldende regelverk om uføre- og etterlattepensjon må videreføres inntil det er mulig å foreta en tilpasning av pensjonslovene til ny folketrygd på dette punkt. Lovbestemmelsene om uføre- og etterlattedekninger i pensjonsordninger er i dag inntatt i foretakspensjonsloven kapittel 6 og 7. Trenden de senere år har imidlertid vært at uføre- og etterlatteytelsene har vært kuttet som en del av de ytelsesbaserte pensjonsordningene, og at slike ytelser i stedet er blitt sikret ved at foretaket har tegnet risikoprodukter uten fripoliseopptjening, særlig gjelder dette etterlattedekninger. I påvente av at arbeidet med folketrygdens ytelser på dette området ferdigstilles og pensjonslovgivningen kan gjennomgås på bakgrunn av endringene i folketrygdloven, foreslår Banklovkommisjonen at regelverket for uføre- og etterlatteytelser i de ytelsesbaserte pensjonsordningene videreføres, jf. lovutkastet § 7-2 tredje ledd. Dette gjelder uavhengig av hvilken modell man velger for ny opptjening av pensjon etter lovutkastet §§ 7-5 til 7-7.