15 Merknader til de enkelte bestemmelser

15.1 Kapittel 7. Overgangsregler for eksisterende ytelsesbaserte pensjonsordninger mv.

Til § 7-1. Virkeområde

Paragrafen angir den overordnede ramme for overgangsordningen for eksisterende ytelsesbaserte pensjonsordninger ved ikrafttreden av lov om kollektiv tjenestepensjonsforsikring. Om utgangspunktene for overgangsreglene, vises det til avsnittene 5.3 og 6.3 foran.

Etter første ledd skal overgangsordningen i lovutkastet kapittel 7, for det første, gjelde for ytelsesbaserte pensjonsordninger etter foretakspensjonsloven som er opprettet før tjenestepensjonslovens ikrafttredelsesdato, og, for det andre, for medlemmene av slike pensjonsordninger, herunder pensjonister. Det vises for øvrig til avsnitt 12.1 foran om spørsmål knyttet til ikrafttredelse av utkastet til tjenestepensjonslov.

Bestemmelsene i tjenestepensjonsloven omhandler opptjening og uttak av alderspensjon. Gjeldende regler om uføre- og etterlatteytelser i eksisterende pensjonsordninger videreføres derfor inntil videre. Dette framgår av utkastet § 7-2 tredje ledd.

Etter annet ledd skal også fripoliser utstedt i henhold til ytelsesbasert pensjonsordninger opprettet før loven er trådt i kraft, omfattes av overgangsordningen. Lovutkastet kapittel 7 inneholder bare en paragraf (§ 7-10) som direkte omhandler fripoliser, men enkelte av de øvrige bestemmelser kommer også til anvendelse. Dette gjelder reglene i utkastet § 7-2, blant annet prinsippet om at tjenestepensjonsloven ikke medfører innskrenkninger i rett til pensjon opptjent før loven er trådt i kraft, og forskriftshjemmelen i utkastet § 7-13. Det vises for øvrig til avsnitt 10.2 foran.

I tredje ledd er det inntatt en definisjon av «ytelsesbaserte pensjonsordninger», noe som innebærer at det ikke skilles mellom åpne eller lukkede ordninger. Lukkede ordninger omfatter de pensjonsordninger som er videreført av foretak ved overgangen til innskuddspensjonsordning etter reglene i foretakspensjonsloven § 15-6. Bestemmelsen vil særlig ha betydning for rekkevidden av de særlige reglene om ny opptjening av pensjon for eldre medlemmer i utkastet §§ 7-6 og 7-7. Det vises til avsnitt 8.1 ovenfor.

Til § 7-2. Tjenestepensjonsloven

Paragrafen fastlegger prinsippene for en fleksibel overgangsordning for eksisterende ytelsesbaserte foretakspensjonsordninger som er opprettet før tjenestepensjonsloven er trådt i kraft. Overgangsordningen innebærer at reglene i utkastet til tjenestepensjonslov kan komme til anvendelse på og omfatte hele pensjonsordningen og gi grunnlag for ny opptjening til alderspensjon i samsvar med tjenestepensjonsloven. Formålet med bestemmelsen er således å legge til rette for at eksisterende pensjonsordninger videreføres for medlemmene i henhold til en pensjonsplan og annet regelverk som er tilpasset bestemmelsene i tjenestepensjonsloven og overgangsordningen i kapittel 7, og som i hovedsak vil gjelde for den samlede virksomhet i pensjonsordningen og gi grunnlag for ny opptjening av alderspensjon. Det vises til avsnitt 6.3 foran. Forholdet til gjeldende regler om uføre- og etterlattepensjoner er særskilt regulert i tredje ledd, se avsnitt 6.1 foran.

Etter første ledd er utgangspunktet at tjenestepensjonslovens regler om opptjening av alderspensjon også gjelder for pensjonsopptjening i eksisterende ytelsesbaserte pensjonsordninger – åpne eller lukkede. Dette gjelder imidlertid bare for så vidt annet ikke følger av bestemmelsene i lovutkastet kapittel 7 eller er bestemt av Kongen. Det vises til forskriftshjemmelen i utkastet § 7-13.

Innenfor overgangsordningen i lovutkastet kapittel 7 skilles det klart mellom spørsmål knyttet til ny pensjonsopptjening, og spørsmål som gjelder pensjon opptjent ved tjenestetid før ny pensjonsplan tilpasset tjenestepensjonsloven er trådt i kraft. Bestemmelsene i utkastet §§ 7-4 til 7-7 gir særlige regler om lovens anvendelse i forhold til ny pensjonsopptjening i pensjonsordningen, mens bestemmelsene i utkastet §§ 7-8 til 7-12 omhandler videreføring innenfor pensjonsordningen av rett til pensjon opptjent før tjenestepensjonsloven og ny pensjonsplan er trådt i kraft. Dette er også reflektert ved at de nevnte bestemmelsene inngår i to separate avsnitt, henholdsvis II Pensjonsopptjening etter ny pensjonsplan (utkast §§ 7-5 til 7-7) og avsnitt III Pensjonsopptjening etter tidligere regelverk (utkastet §§ 7-8 til 7-12). Sammenkoblingen av ny og tidligere pensjonsopptjening er regulert ved bestemmelsene i utkastet §§ 7-4 og 7-9, jf. utkastet § 7-8.

Annet ledd fastslår at lovutkastet ikke skal medføre innskrenkninger i grunnlovsvernet og rett til årlig pensjon opptjent etter pensjonsplanen for den ytelsesbaserte pensjonsordningen ut fra lønn og tjenestetid ved tjenestepensjonslovens ikrafttredelsesdato. Med lønn menes også eventuelt normert pensjonsgrunnlag dersom dette brukes ved beregningen av rett til pensjon etter pensjonsplanen i stedet for lønn.

Bestemmelsen i annet ledd er påkrevd fordi retten til uttak og utbetaling av den del av fulle ytelser etter reglene i pensjonsplanen for pensjonsordninger som er opptjent på det tidspunkt loven er trådt i kraft, er sikret grunnlovsvern, jf. Grunnloven § 97 og forbudet mot å gi lover tilbakevirkende kraft. Det er selve kravet på opptjent årlig pensjon som er grunnlovsikret etter Grunnloven § 97, jf. utkastet § 7-8. Grunnlovsvernet omfatter også retten til årlig pensjon etter allerede utstedte fripoliser og retten til pensjonsytelser som allerede er under utbetaling, jf. lovutkastet §§ 7-10 og 7-11. Grunnlovsvernet etter Grunnloven § 97 omfatter derimot ikke pensjonsinnretningens avsetning til premiereserve til sikring av rett til opptjent pensjon i samsvar med lovgivningens krav til pensjonsinnretningenes soliditet etter forsikringsvirksomhetsloven §§ 9-15 følgende. Utkastet § 7-8 tredje til femte ledd, jf. utkastet §§ 7-10 annet ledd og 7-11 tredje ledd inneholder imidlertid særlige bestemmelser som skal legge til rette for at opptjent pensjon vil være tilstrekkelig sikret ved avsetninger i pensjonsinnretningene. Det vises ellers til avsnittene 7.4 og 7.5 foran.

I tredje ledd er det foretatt en avgrensning mot uføre- og etterlattepensjoner. Her må gjeldende regelverk videreføres i påvente av endelig fastsettelse av regelverket i ny folketrygd på disse områdene. Hovedreglen er derfor at opptjente rettigheter til slike ytelser i ytelsesbasert pensjonsordning videreføres som del av pensjonsordningen, jf. første punktum. Det kan imidlertid gjøres unntak ved forskrift. Det samme gjelder for nyopptjening av slike rettigheter, jf. annet punktum. Her kan imidlertid også foretaket bestemme noe annet, ettersom dette dreier seg om en eventuell endring av pensjonsordningens videre løp hvor foretaket i utgangspunktet står fritt, med mindre det foreligger avtalerettslige bindinger. Gjeldende regler om uføre- og etterlattepensjon berøres for øvrig ikke. Det vises til avsnitt 9.3 ovenfor.

Til § 7-3. Tilpasning av pensjonsordningens pensjonsplan og regelverk

Paragrafen gjennomfører prinsippet om en fleksibel overgang fra ytelsesbasert foretakspensjonsordning til tjenestepensjonsforsikring ved en tilpasning av pensjonsordningens pensjonsplan i samsvar med bestemmelsene om opptjening av alderspensjon i tjenestepensjonsloven. Eksisterende pensjonsordning avvikles derfor ikke, men opptjeningen tilpasses til ny lov samtidig som bestemmelsene i lovutkastet §§ 7-8 til 7-12 ivaretar allerede opptjente rettigheter.

Etter første ledd første punktum, skal foretaket og pensjonsinnretningen så snart som mulig og senest tre år etter tjenestepensjonslovens ikrafttredelse, sørge for at det blir fastsatt ny pensjonsplan for pensjonsordningen. Pensjonsplanen skal utformes i samsvar med kravene i lovutkastet § 4-2 og omfatte alle medlemmene i pensjonsordningen, jf. annet punktum. Dette innebærer at pensjonsplanen kan utformes etter standardmodellen eller etter grunnmodellen, jf. også utkastet § 7-5 første ledd. Det er likevel åpnet for unntak for arbeidstakere som omfattes av lovutkastet § 7-7. Denne bestemmelsen angår særlige regler for mulig videreføring av ytelsesbasert pensjonsordning for arbeidstakere med få år igjen til opptjeningsalder. Prinsippet om at pensjonsplanen skal omfatte alle arbeidstakere i foretaket videreføres, jf. lovutkastet § 3-3. Det vises for øvrig til avsnitt 8.3 ovenfor.

I annet ledd er det inntatt nærmere regler for skillet mellom gammel og ny pensjonsplan og dermed skillet mellom gammel og ny pensjonsopptjening, samt virkningene av at ny pensjonsplan ikke settes i kraft innenfor overgangsperioden på tre år. Første punktum fastslår at den nye pensjonsplanen skal gjelde for pensjonsopptjening ved tjenestetid etter at pensjonsplanen er trådt i kraft. Slik pensjonsplan må settes i kraft senest innen tre år etter tjenestepensjonslovens ikrafttredelse. For pensjonsopptjening ved tjenestetid før tidspunktet for ikrafttredelse av ny pensjonsplan, gjelder pensjonsordningens tidligere pensjonsplan og øvrige regelverk, jf. annet punktum. For slik pensjonsopptjening forutsettes det for øvrig at beregningsgrunnlaget som legges til grunn i denne perioden bygger på ny og oppdatert dødelighetsstatistikk. Dersom foretaket ikke har fastsatt ny pensjonsplan med virkning for ny pensjonsopptjening ved tjenestetid fra og med tre år etter at tjenestepensjonsloven trådte i kraft, skal pensjonsordningen avvikles eller omdannes etter reglene i lovutkastet § 7-12, jf. tredje punktum.

Tredje ledd gjelder tilfelle hvor pensjonsplanen i den ytelsesbaserte foretakspensjonsordningen har opphørende og ikke livsvarige pensjonsytelser, jf. foretakspensjonsloven § 5-1 annet ledd. Den nye pensjonsplanen etter tjenestepensjonsloven kan i disse tilfellene ha en tidsavgrenset utbetalingsperiode i samsvar med lovutkastet § 4-23 for gammel opptjening. Siden minstetiden for utbetaling i lovutkastet § 4-23 er fylte 80 år, mens den i foretakspensjonsloven § 5-1 er fylte 77 år, kan dette innebære at det må skje en omregning av opptjent pensjonsytelse før tjenestepensjonsloven trådte i kraft på forsikringsteknisk grunnlag. Livsvarig alderspensjon kan ikke omdannes til opphørende ytelse. Om grunnlovsvernet knyttet til slik omregning og endring av tidsavgrenset utbetalingsperiode, vises det til avsnitt 10.1 foran.

Mens første ledd gjelder endring og etablering av ny pensjonsplan, er det i fjerde ledd inntatt krav til foretakets og pensjonsinnretningens tilpasning av pensjonsordningens øvrige regelverk til tjenestepensjonsloven. Fristen for gjennomføring av slik tilpasning er også satt til tre år etter tjenestepensjonslovens ikrafttredelse.

Til § 7-4. Opptjent pensjon

Paragrafen markerer, for det første, skillet mellom ny og gammel pensjonsopptjening, det vil si opptjening før og etter ikrafttredelse av tjenestepensjonsloven og ny pensjonsplan. Dette skillet legges således også til grunn for reglene om forvaltningen av midlene i pensjonsbeholdningen opptjent ved ny pensjonsopptjening, og de midler som knytter seg til tidligere pensjonsopptjening, jf. utkastet § 7-8 annet ledd. For det annet markeres det at den rett til årlig pensjon et medlem har opptjent i pensjonsordningen til enhver tid, er summen av pensjon opptjent før og etter det tidspunkt ny pensjonsplan er trådt i kraft. Dette er et vesentlig poeng for å motvirke diskontinuitet i pensjonsopptjeningen, og det vises her til avsnitt 6.3 og kapittel 8 foran.

Første ledd definerer opptjent pensjon ved uttak når opptjening er skjedd både før og etter ikrafttredelse av tjenestepensjonsloven og ikrafttredelse av ny pensjonsplan. Den årlige alderspensjonen skal i dette tilfellet tilsvare summen av to komponenter. For det første, årlig alderspensjon som er opptjent etter reglene i lovutkastet §§ 7-5 til 7-6 eller § 7-7 ved tjenestetid etter ny pensjonsplan har trådt i kraft og fram til uttak av pensjon, jf. bokstav a. Henvisningen til utkastet § 7-5 gjelder de alminnelige regler om ny pensjonsopptjening, mens henvisningene til utkastet §§ 7-6 og 7-7 gjelder mulige særlige regler for ny opptjening for eldre medlemmer. Det vises for øvrig til bemerkningene til disse paragrafene nedenfor. For det andre, den del av årlig pensjonsytelse – basert på lønn og tjenestetid – som var opptjent etter pensjonsplanen for den ytelsesbaserte pensjonsordningen før ikrafttredelse av tjenestepensjonsloven og den nye pensjonsplanen er på plass, jf. bokstav b. De nærmere regler om pensjon opptjent ved tjenestetid før loven og ny pensjonsplan er trådt i kraft, er inntatt i lovutkastet § 7-3 annet ledd.

Annet ledd definerer opptjent pensjon i opptjeningsperioden når opptjening har skjedd og skjer både før og etter ikrafttredelsestidspunktet for tjenestepensjonsloven og ny pensjonsplan tilpasset tjenestepensjonsloven. Bestemmelsen må derfor sees i sammenheng med reglene i utkastet § 7-9 om utstedelse av pensjonsbevis til fratrådte arbeidstakere. I opptjeningsperioden, tilsvarer summen av opptjent pensjon to komponenter. For det første, den pensjonsbeholdningen medlemmet har opptjent ved tjenestetid etter ikrafttreden av loven og ny pensjonsplan tilpasset tjenestepensjonsloven i henhold til reglene i utkastet §§ 7-5 til 7-6, eller den rett til pensjon med tilhørende premiereserve som er opptjent etter reglene i utkastet § 7-7 etter ny pensjonsplan trådte i kraft, jf. bokstav a. For det andre, den del av årlig pensjonsytelse – basert på lønn og tjenestetid – som var opptjent etter pensjonsplanen for den ytelsesbaserte pensjonsordningen før ikrafttredelse av tjenestepensjonsloven og den nye pensjonsplanen, jf. bokstav b. De nærmere regler om pensjon opptjent ved tjenestetid før loven og ny pensjonsplan er trådt i kraft, er inntatt i lovutkastet § 7-8, jf. også utkastet § 7-10 og 7-11.

Til § 7-5. Ny opptjening av alderspensjon

Paragrafen omhandler hovedreglene om ny opptjening av pensjon etter at tjenestepensjonsloven og ny pensjonsplan er trådt i kraft og senere uttak av slik pensjon. Ny opptjening vil som hovedregel skje etter de alminnelige opptjeningsreglene i tjenestepensjonsloven.

I samsvar med dette fastslår første ledd første punktum at medlemmene av pensjonsordningen erverver rett til alderspensjon basert på reglene om årlig pensjonsopptjening og oppbygging av pensjonsbeholdning for det enkelte medlem i henhold til reglene i pensjonsplanen fastsatt etter lovutkastet § 7-3 og reglene i lovutkastet kapittel 4 avsnittene II (standardmodell) eller III (grunnmodell) og i tilfelle avsnitt VI (tilskudd fra arbeidstakerne). For de eldre medlemmer er det for øvrig lagt opp til at en fastsatt tilleggspremie kan komme i tillegg til de ordinære premieinnskudd fastsatt i samsvar med maksimalgrensene i kapittel 4 avsnittene II og III. Dette innebærer at tilleggspremien etter utkastet § 7-6 tilføres medlemmets pensjonsbeholdning (på samme måte som den årlige innskuddspremien etter lovutkastet §§ 4-6 annet ledd og 4-12 annet ledd), jf. annet punktum.

I forlengelsen av dette, er det i annet ledd fastslått at det ved uttakstidspunktet for pensjon opptjent ved tjenestetid etter ikrafttredelse av tjenestepensjonsloven og den nye pensjonsplanen, skal beregnes årlig alderspensjon etter reglene i lovutkastet kapittel 4 avsnittene IV (ordinært uttak av alderspensjon) eller V (tidsavgrenset alderspensjon).

At ny opptjening skal skje i samsvar med tjenestepensjonsloven gjelder i utgangspunktet alle medlemmer av pensjonsordningen. Tredje ledd fastsetter imidlertid at første og annet ledd ikke skal gjelde dersom foretaket har fastsatt i pensjonsplanen at ny opptjening for arbeidstakere med få år igjen til opptjeningsalder skal skje på grunnlag av en ytelsesbasert modell etter reglene i lovutkastet § 7-7. Årlig pensjonsopptjening etter utkastet § 7-7 omfattes derfor ikke av reglene i utkastet § 7-5, jf. også utkastet §§ 7-7 første ledd annet punktum.

Til § 7-6. Tilleggspremie for eldre medlemmer

Paragrafen gjelder ny opptjening av rett til pensjon etter at tjenestepensjonsloven og ny pensjonsplan tilpasset denne loven er trådt i kraft og omhandler muligheten til å fastsette tilleggspremie i pensjonsplanen for eldre medlemmer. Denne tilleggspremien vil komme i tillegg til den rett til pensjon som erverves i samsvar med utkastet § 7-5 første ledd og det er opp til det enkelte foretak om de vil benytte denne adgangen eller ikke. Det vises for øvrig til avsnitt 9.2 foran hvor reglene om slik tilleggspremie er drøftet nærmere.

Første ledd fastsetter at muligheten for tilleggspremie bare gjelder for arbeidstakere med få år igjen til opptjeningsalder som var medlemmer av pensjonsordningen ved tjenestepensjonslovens ikrafttredelse. Dette omfatter de arbeidstakere som er født i 1962 eller tidligere, jf. folketrygdloven §§ 19-1 annet ledd og 20-1 annet ledd. Det forutsettes videre at arbeidstakeren enten ikke har nådd opptjeningsalderen eller ikke fortsatt har opptjening i foretakspensjonsordningen etter foretakspensjonsloven § 4-5 annet ledd som følge av at vedkommende ikke har full tjenestetid. Tilleggspremien skal, på samme måte som premien etter lovutkastet §§ 4-6 annet ledd og 4-12 annet ledd, innbetales som en premie i prosent av arbeidstakerens lønn opptil 12 G etter reglene i pensjonsplanen, jf. utkastet § 7-3.

Annet ledd fastsetter maksimalgrenser for hvor høyt tilleggspremien kan settes. Dette er en tilleggspremie som kommer i tillegg til de ordinære premiene etter lovutkastet §§ 4-6 og 4-12. Tilleggspremien er derfor heller ikke begrenset av de maksimalrammene som er fastsatt i utkastet §§ 4-10 og 4-13, jf. første punktum. Maksimalrammen for tilleggspremien i annet punktum er at summen av tilleggspremien og årlig premie etter pensjonsplanen i det enkelte år ikke kan overstige summen av årlig ordinær premie og reguleringspremie som foretaket skulle ha innbetalt for alderspensjon for medlemmet etter den pensjonsplan som gjaldt for pensjonsordningen ved tjenestepensjonslovens ikrafttredelse. Bestemmelsen er begrunnet i skatteprovenyhensyn. Som følge av prinsippene om lineær pensjonsopptjening og om premieberegning i foretakspensjonsloven §§ 4-2 og 9-2, vil bestemmelsen kunne medføre at grensen for premien for et medlem i det enkelte år vil kunne variere med medlemmets alder og tjenestetid på beregningstidspunktet. Imidlertid kan foretaket også velge å fastsette tilleggspremien i pensjonsplanen innenfor maksimalrammene på en mer sjablongmessig måte.

Til § 7-7. Ytelsesbasert pensjonsopptjening for eldre medlemmer

Paragrafen gjør unntak fra prinsippene om ny opptjening i lovutkastet § 7-5 og åpner for at foretaket av hensyn til den særlige stilling for arbeidstakere med få år igjen til opptjeningsalder, kan fastsette at disse skal fortsette å opptjene ny rett til pensjon basert på en ytelsesbasert opptjeningsmodell. Dette gjelder uavhengig av om den tidligere pensjonsplanen er basert på livsvarig eller tidsavgrenset pensjonsutbetaling. Paragrafen er et alternativ til å bruke tilleggspremie etter lovutkastet § 7-6. Det vises for øvrig til avsnitt 9.2 foran hvor reglene om slik ytelsesbasert pensjonsopptjening for arbeidstakere med få år igjen til opptjeningsalder er drøftet nærmere og til særmerknad fra enkelte medlemmer i Banklovkommisjonen inntatt der.

Første ledd fastsetter at ordningen med ny pensjonsopptjening etter bestemmelsene i paragrafen gjelder for arbeidstakere som var medlemmer av pensjonsordningen ved tjenestepensjonslovens ikrafttredelse og som er født i 1962 eller tidligere, og ikke har nådd opptjeningsalderen eller ikke har full tjenestetid ved nådd opptjeningsalder, jf. bemerkningene til utkastet § 7-6 første ledd. Ordningen med ny ytelsesbasert pensjonsopptjening forutsetter avtale mellom foretaket og pensjonsinnretningen om at ny pensjonsopptjening ved tjenestetid etter tjenestepensjonslovens ikrafttredelse, skal sikres i henhold til det tidligere regelverket for pensjonsordningen og de særlige bestemmelsene som er inntatt i annet ledd i paragrafen, jf. første punktum. Når ny pensjonsplan inneholder regler i samsvar med paragrafen, kommer ikke reglene om ny årlig pensjonsopptjening etter lovutkastet §§ 7-5 og 7-6 til anvendelse, jf. annet punktum.

Annet ledd fastsetter de særlige regler som skal gjelde for ny ytelsesbasert pensjonsopptjening for denne gruppen arbeidstakere, og som på enkelte punkter vil kunne innbære unntak fra, eller tillegg til, de opprinnelige reglene i pensjonsplanen og beregningsgrunnlaget for pensjonsordningen.

Bestemmelsen i annet ledd bokstav a er en konsekvens av skillet mellom ny og tidligere pensjonsopptjening, jf. utkastet § 7-4. Som «ny opptjening» regnes etter annet ledd bokstav a årlig pensjon beregnet etter medlemmets lønn til enhver tid og samlet tjenestetid på beregningstidspunktet, det vil si i det enkelte opptjeningsår, etter at det er gjort fradrag for den del av årlig pensjon etter pensjonsplanen for den ytelsesbaserte pensjonsordningen som allerede var opptjent ut fra lønnen og tjenestetiden før ikrafttredelse av tjenestepensjonsloven og den nye pensjonsplanen, jf. lovutkastet § 7-3 annet ledd. Nærmere regler om tidligere pensjonsopptjening er inntatt i lovutkastet § 7-8.

Bakgrunnen for skillet mellom gammel og ny opptjening er at tidligere opptjening er fullt betalt ved tidligere premier etter tidligere beregningsgrunnlag, og at ytterligere premie ikke kan kreves selv om tidligere års premier ikke har vært tilstrekkelige til oppbygging av premiereserve som fullt ut sikrer årlig pensjon opptjent etter lønn og tjenestetid før tjenestepensjonslovens ikrafttredelse, jf. lovutkastet § 7-8 tredje til femte ledd. For ny pensjonsopptjening derimot blir årlige premier beregnet ut fra lønn til enhver tid, og må således omfatte en reguleringspremie til dekning av økt opptjening som følge av lønnsstigning. Dessuten er det påkrevd at ny opptjening til enhver tid blir dekket ved premier tilpasset behovet for oppbygging av tilstrekkelig premiereserve hensett til økningen i forventet levealder og dermed i lengden av utbetalingsperioden og de samlede pensjonsutbetalinger som følge av ny opptjening, jf. annet ledd bokstavene e og g og bemerkningene til disse bestemmelser nedenfor. Ved uttak av pensjon vil således samlet opptjent årlig pensjon likevel utgjøre summen av ny og tidligere opptjening, det vil si tilsvare årlig pensjon beregnet etter lønn og samlet tjenestetid ved uttak av pensjon, jf. prinsippet i lovutkastet § 7-4 første ledd.

Ny pensjonsopptjening etter paragrafen her er en nettoytelse, uavhengig av folketrygd til enhver tid. Ved premieberegningen av ny opptjening skal imidlertid, som hittil, folketrygdens ytelser beregnes etter den midlertidige løsningen i foretakspensjonsloven § 5-5 og uten levealdersjustering etter folketrygdloven §§ 19-6 og 19-7, jf. bokstav b. Utkastet § 7-7 vil således medføre at de arbeidstakere med få år igjen til opptjeningsalder som omfattes, skjermes for virkningene av levealdersjusteringen i folketrygden. Denne løsningen betyr at reglene om beregnet folketrygd basert på gammel folketrygd i denne sammenheng kan bli videreført til ca. 2029, samtidig som det antall arbeidstakere dette får betydning for, vil reduseres med årene.

Ved beregningen av et medlems tjenestetid ved ny pensjonsopptjening, medregnes tjenestetid etter uttak av pensjon eller etter nådd opptjeningsalder. For opptjening etter nådd opptjeningsalder skal det imidlertid sees bort fra endringer i lønn og beregnet folketrygd, jf. bokstav c første punktum. De medlemmer som har oppnådd full samlet tjenestetid, vil deretter ha vanlig pensjonsopptjening etter reglene i pensjonsplanen, jf. annet punktum og lovutkastet § 7-5.

For at årlig premie for ny pensjonsopptjening ikke skal bli høyere enn nødvendig, forslås det at pensjonsinnretningen skal være ansvarlig for at premiereserven for ny opptjening tilføres en avkastning i samsvar med beregningsrenten til enhver tid, jf. bokstav d. En nullgaranti som i standardmodellen og grunnmodellen, ville i dagens rentemarked, gjort årlig premie for pensjonsopptjening svært høy.

Bokstav e fastsetter regler som skal sikre at det benyttes et grunnlag for premieberegning som innebærer at retten til årlig pensjon i henhold til ny opptjening til enhver tid skal være sikret fullt ut ved den avsetning til premiereserve som er bygget opp ved innbetalte premiemidler. For å sikre kjønnsnøytralitet, angis at beregningen skal bygge på gjennomsnittlig dødelighet for menn og kvinner etter det dødelighetsgrunnlag som til enhver tid benyttes av pensjonsinnretningene, jf. bokstav e første punktum. Det vises til avsnitt 9.2 ovenfor og særmerknad fra enkelte medlemmer i Banklovkommisjonen inntatt der. I opptjeningstiden skal pensjonsinnretningen også påse at årlig premie beregnes slik at den også omfatter en reguleringspremie til dekning av påkrevd oppregulering av premiereserven for ny pensjonsopptjening som følge av økning av forventet levealder i løpet av året, jf. annet punktum. Dette vil være levealdersrisiko knyttet til ny opptjening. Slik premie vil for øvrig ikke være nødvendig dersom det i pensjonsplanen fastsettes at ny pensjonsopptjening skal levealdersjusteres ved uttak av pensjon etter tjenestepensjonsloven § 4-17 i den grad dette ikke er hensyntatt i beregningsgrunnlaget, jf. bokstav f. Dette innebærer at for ny opptjening av pensjon etter § 7-7 vil risikoen for økningen i forventet levealder i opptjeningstiden enten bæres av foretaket ved at pensjonsinnretningen krever en tilleggspremie som følge av endringen i levealdersrisiko eller av arbeidstakerne gjennom levealdersjusteringen på utbetalingstidspunktet.

Bokstav f gir adgang til å fastsette i pensjonsplanen at årlig pensjon basert på ny pensjonsopptjening for arbeidstakere med få år igjen til opptjeningsalder etter paragrafen, skal levealdersjusteres etter reglene i lovutkastet § 4-17 annet til femte ledd, jf. første punktum. Dette vil i tilfelle innebære at økning i forventet levetid ved uttak av pensjon (og utbetalingsperioden) vil medføre at pensjonsytelsen skal reduseres ut fra prinsippene om levealdersjustering og nøytralt uttak i lys av utbetalingstid basert på forventet gjenstående levetid. I så fall vil dette kunne gi lavere årlig premie for ny opptjening, jf. merknadene til bokstav e. Dersom det skal foretas en levealdersjustering basert på nøytralitet i forhold til uttaksalder, skal omregning etter bokstav h (omregning av ytelsen ved uttak av pensjons før opptjeningsalderen) bare foretas for tidligere opptjent pensjon før tjenestepensjonslovens ikrafttredelse. Levealdersjustert alderspensjon er nøytral i forhold til uttaksalder.

Bokstav g fastsetter prinsippene for disponeringen av oppnådd avkastning på midler tilsvarende premiereserven for ny opptjening etter lovutkastet § 7-7 første ledd med tilhørende andel av tilleggsavsetninger. I avkastningen skal det gjøres fradrag for beregningsrenten som i beregningsgrunnlaget er forutsatt tilført premiereserven årlig. Dette er renterisikoen som allerede er knyttet til den opptjente pensjonen. Avkastning ut over dette skal i opptjenings- og utbetalingstiden, benyttes til nødvendig oppregulering av premiereserve for ny pensjonsopptjening og for øvrig til regulering av pensjon under utbetaling etter lovutkastet § 4-20. Beregnet dødelighetsarv inngår i beregningsgrunnlaget for premie etter reglene i bokstav e.

I bokstav h er prinsippene for uttak av pensjon etter paragrafen fastlagt. Pensjonsuttaket skal etter dette følge hovedregelen i lovutkastet § 7-4 første ledd, jf. første punktum. Dette innebærer en sammenkobling mellom gammel og ny opptjening, jf. også bokstav a. I tillegg kommer lovutkastet §§ 4-15 (alder ved uttak av alderspensjon), 4-16 (utbetalingstid) og 4-18 (uttak av alderspensjon) til anvendelse, og i tilfelle avtale etter bokstav f om levealdersjustering av årlig pensjon ved ny pensjonsopptjening. Ved uttak av pensjon før medlemmet har fylt 67 år (opptjeningsalderen), omregnes pensjonsytelsen på forsikringsteknisk grunnlag ut fra beregningsgrunnlaget og lengden av utbetalingsperioden på uttakstidspunktet, jf. annet punktum. Det vises til foretakspensjonsloven § 5-7c. Unntak er imidlertid oppstilt for det tilfelle hvor den del av opptjent pensjon som er beregnet levealdersjustert etter reglene i lovutkastet § 4-17 annet til fjerde ledd, jf. også bemerkningen til bokstav f ovenfor.

Til § 7-8. Tidligere pensjonsopptjening

Paragrafen omhandler spørsmål som knytter seg til rett til årlig pensjon opptjent ut fra lønn og tjenestetid etter tidligere regelverk for pensjonsordningen før ikrafttredelse av tjenestepensjonsloven og den nye pensjonsplanen, jf. lovutkastet § 7-3 annet ledd. Om sikring av slik pensjonsopptjening og dets grunnlovsvern, vises det generelt til avsnitt 7.5 foran. Bestemmelsen må sees i sammenheng med lovutkastet § 7-2 annet ledd hvor det er presisert at tjenestepensjonsloven ikke medfører noen innskrenkning i rett til årlig pensjon opptjent før lovens ikrafttredelse, jf. bemerkningene til denne bestemmelsen foran. Videre vil bestemmelsene i paragrafen ha betydning i forhold til alle bestemmelsene i lovutkastet som omhandler tidligere opptjent rett til pensjon, det vil si lovutkastet §§ 7-9, 7-10 og 7-11. Det vises for øvrig til kapittel 10 foran.

Etter første ledd er utgangspunktet at et medlems samlete pensjonsopptjening omfatter både tidligere og ny opptjening av pensjon, se utkastet § 7-4 første ledd. Uttak av pensjon gjelder derfor samlet opptjent pensjon og reglene om uttak i utkastet §§ 4-15, 4-16 og 4-18 vil gjelde samlet pensjon, jf. første punktum. Ved uttak av pensjon før opptjeningsalderen skal den tidligere pensjonsopptjening, jf. utkastet § 7-4 første ledd (bokstav b), undergis en forsikringsteknisk omregning, jf. annet punktum. Regelen er i samsvar med foretakspensjonsloven § 5-7c første ledd. Den del av samlet årlig pensjon som er opptjent ved ny pensjonsopptjening, beregnes etter reglene i utkastet § 7-5 annet ledd.

Annet leddførste punktum angir at midler knyttet til tidligere opptjent pensjon basert på tidligere regelverk for pensjonsordningen – det vil si premiereserve og en andel av tilleggsavsetningene – skal utgjøre en egen pensjonsbeholdning atskilt fra pensjonsbeholdning opptjent ved ny pensjonsopptjening, jf. bemerkningene til utkastet § 7-3. Denne pensjonsbeholdningen er knyttet til opptjente rettigheter før lovens og ny pensjonsplans ikrafttredelse og det er i annet punktum fastslått at pensjonsinnretningens nullgaranti skal gjelde denne, jf. lovutkastet § 5-1 annet ledd. Oppnådd avkastning av midlene i pensjonsbeholdningen og dødelighetsarv skal tilføres beholdningen, jf. tredje og fjerde punktum. Tilførte midler benyttes i nødvendig utstrekning til full oppreservering beregnet ut fra forventet levetid etter den til enhver tid gjeldende dødelighetsstatistikk, jf. tredje til femte ledd. Om forholdet til gjeldende regler om overskudd i forsikringsvirksomhetsloven, vises det for øvrig til avsnitt 7.5.5 foran, herunder særmerknad fra enkelte medlemmer i Banklovkommisjonen inntatt der. Pensjonsinnretningen kan for øvrig kreve dekket årlige kostnader og premie for blant annet avkastningsrisiko før og etter uttak av pensjon i samsvar med alminnelig regler i forsikringsvirksomhetsloven § 9-3 første ledd, jf. femte punktum. Vederlaget for avkastningsrisiko forutsettes beregnet ut fra at denne er basert på nullgaranti og ikke på en fast beregningsrente. Vederlaget er for den framtidige egenkapitalrisikoen. Renterisiko knyttet til tidligere opptjent pensjon vil inngå i beregning av oppreserveringsbehovet. Det vises for øvrig til avsnittene 8.2 og 10.1 foran, herunder særmerknader fra enkelte medlemmer i Banklovkommisjonen intatt i avsnitt 10.1.2.

En pensjonsbeholdning som omfatter premiereserve for tidligere opptjent pensjon med en andel av tilleggsavsetninger, kan ut fra soliditetsmessige vurderinger basert på oppdatert statistikk i forhold til anvendt beregningsgrunnlag for levealder og dødelighet, vise seg å være utilstrekkelig til å sikre opptjent pensjon, det vil si ved en avsetning tilsvarende nåverdien av de framtidige pensjonsforpliktelser. En vesentlig årsak til dette er at premier og avsetninger hittil har vært beregnet etter et beregningsgrunnlag basert på en statisk dødelighetsstatistikk som etter hvert er blitt foreldet som følge av den økning i levealder som har funnet sted i senere år og som ventes fortsatt å øke i kommende år. Dette gir for øvrig ikke grunnlag for tilleggspremie for tidligere pensjonsopptjening. For tiden arbeides det derfor med et nytt og dynamisk dødelighetsgrunnlag, som må ventes tatt i bruk i løpet av ett år eller to. Bestemmelsene i tredje til femte ledd er utformet ut fra dette.

I tredje ledd er det inntatt bestemmelser om beregningen av avsetningskravet knyttet til pensjon opptjent ut fra lønn og tjenestetid etter tidligere regelverk for pensjonsordningen som vil kunne gi holdepunkt for kvantifisering av slik underreservering. Bestemmelsen krever – i samsvar med prinsippet om fondsbasert livsforsikring – at avsetningene skal tilsvare nåverdien av framtidige pensjonsforpliktelser, beregnet etter gjeldende beregningsrente og det dødelighetsgrunnlag som gjelder til enhver tid. Gjennomføringen av et nytt dødelighetsgrunnlag vil dermed nødvendiggjøre en betydelig styrking av det nåværende avsetningsnivået. Pensjonsbeholdningen etter annet ledd kan ikke ventes å kunne dekke dette avsetningskravet. Det vises for øvrig til avsnitt 7.5.2 foran.

Bestemmelsen i tredje ledd suppleres derfor av fjerde ledd som for tilfelle av underreservering krever at pensjonsinnretningen utarbeider en plan for gradvis oppbygging av tilstrekkelige avsetninger. Tilført avkastning i tiden fram til uttak av pensjon og i utbetalingsperioden vil for øvrig føre til at en underreservering etter hvert blir gradvis redusert ved tilført avkastning. Om forholdet til gjeldende regler om overskudd i forsikringsvirksomhetsloven, vises det til avsnitt 7.5.4 foran. Tilgjengelige midler tilført fra pensjonsinnretningen må også tas i betraktning i denne sammenheng. Bestemmelsen forutsetter at departementet ved forskrift gir nærmere generelle regler om tidsrammer og andre forhold vedrørende oppbyggingen av avsetningene, for eksempel diskonteringsrente for nåverdiberegning av framtidige pensjonsforpliktelser, jf. første punktum. Dette vil sikre felles «spilleregler» og ensartet praksis på dette området, og at planen kan tilpasses endrede forhold. Det vises for øvrig til avsnittene 7.5.2 og 7.5.3 foran.

Et meget viktig punkt i forskriften vil være regler for tidsrammer for oppbygging av tilstrekkelige avsetninger i pensjonsinnretningene. Viktige forhold ved vurderingen vil her være blant annet det generelle soliditetsnivå i pensjonsinnretningene og hvilket avkastningsnivå som med rimelighet kan ventes oppnådd på mellomlang sikt. Det forutsettes at departementet vil kunne endre de fastsatte tidsrammene ved endringer av betydning i rente- og finansmarkedene. Avhengig av avkastningsnivå og lengden av perioden fram til opptjeningsalderen, vil pensjonsbeholdningen over tid kunne få tilført nødvendige midler til å dekke avsetningskravet i samsvar med planen, jf. tredje ledd, og i hvert fall til å redusere underdekningen vesentlig. Også avkastning tilført i utbetalingstiden vil kunne tas i betraktning i forhold til en opptrappingsplan, jf. femte ledd.

Uavhengig av forskriftsfastsatte regler, skal den planen som utarbeides av den enkelte pensjonsinnretning, godkjennes av departementet som kan sette vilkår, blant annet om tilførsel av andre midler enn avkastning, jf. fjerde ledd annet punktum.

Femte ledd fastslår at oppnådd avkastning i utbetalingstiden som overstiger den avkastning som etter beregningsgrunnlaget årlig forutsettes tilført pensjonsbeholdningen, tilføres pensjonsbeholdningen og benyttes til oppreserveringsformål, jf. tredje ledd. Avkastning i samsvar med beregningsrenten er allerede i beregningsgrunnlaget forutsatt tilført premiereserven hvert år under utbetalingstiden for at den skal være tilstrekkelig for å dekke de framtidige pensjonsforpliktelsene pensjonsinnretningen har påtatt seg. Denne delen av avkastningen kan derfor ikke være med å bidra til dekning av oppreserveringsformål. Når det er skjedd en tilstrekkelig oppreservering, skal avkastning på pensjonsbeholdningen i utbetalingstiden anvendes til regulering av årlig pensjon etter reglene i utkastet § 4-20.

Sjette ledd gir et medlem reservasjonsrett i forhold til fortsatt forvaltning innenfor pensjonsordningen av rett til opptjent pensjon ved tjenestepensjonslovens og ny pensjonsplans ikrafttredelse. I så fall vil medlemmets nye pensjonsopptjening foregå i samsvar med reglene i lovutkastet §§ 7-5 til 7-6, eller eventuelt utkastet § 7-7. Fristen for å utøve reservasjonsretten er satt til tre år fra lovens ikrafttredelsesdato.

Bakgrunnen for reservasjonsretten er først og fremst at det i lovutkastet § 5-5 er åpnet for etablering av tjenestepensjonsordninger med investeringsvalg for det enkelte medlem. Reelt er det foretaket som bestemmer om pensjonsordningens midler skal forvaltes på denne måten med egne investeringsporteføljer for hvert medlems pensjonsbeholdning. All avkastning vil i så fall bli tilført pensjonsbeholdningen. Det er imidlertid medlemmet som har risikoen for at pensjonsbeholdningens verdi ikke reduseres, men medlemmet kan endre sammensetningen av tilordnet investeringsportefølje. Det enkelte medlem bør derfor gis reservasjonsrett slik at det framgår klart at dette regelverket bare gjelder medlemmets pensjonsopptjening ved tjenestetid etter tjenestepensjonslovens ikrafttredelse. Ny pensjonsopptjening for disse medlemmene vil foregå i samsvar med reglene i lovutkastet § 7-5.

Til § 7-9. Pensjonsbevis til fratrådte arbeidstakere

Paragrafen gjelder arbeidstakere som var medlem av pensjonsordningen ved tjenestepensjonslovens ikrafttredelse, men som senere har fratrådt sin stilling i foretaket og dermed opphørt å være medlem av pensjonsordningen, jf. lovutkastet § 6-1 første ledd. Det vises til avsnitt 10.1 ovenfor.

Etter første ledd skal slike arbeidstakere sikres sin samlede opptjente pensjon ved utstedelse av pensjonsbevis. Pensjonsbeviset skal i samsvar med utkastet § 7-4 annet ledd omfatte både tidligere og ny pensjonsopptjening. Ved ny opptjening etter utkastet § 7-7 (ytelsesbasert pensjonsopptjening for eldre medlemmer), må rett til årlig pensjon ervervet ved ny pensjonsopptjening knyttes til pensjonsbeviset sammen med premiereserven som skal sikre denne nye pensjonsopptjeningen. Dette følger av utkastet § 7-4 annet ledd bokstav a annet alternativ.

I tillegg til pensjonsopptjening ved tjenestetid etter tjenestepensjonslovens og ny pensjonsplans ikrafttredelse, må pensjonsbeviset også omfatte retten til årlig pensjon opptjent før dette tidspunkt, jf. utkastet § 7-4 annet ledd bokstav b. Tilhørende pensjonsbeholdning som nevnt i utkastet § 7-8 annet ledd skal derfor også knyttes til pensjonsbeviset, jf. annet ledd første punktum. Dersom pensjonsbeholdningen etter utkastet § 7-8 annet ledd ikke er tilstrekkelig til å dekke avsetningskravet, skal reglene om oppreservering i utkastet § 7-8 tredje til femte ledd gjelde tilsvarende, jf. annet punktum. Det vises for øvrig til bemerkningene til utkastet § 7-8.

I samsvar med utgangspunktet i lovutkastet § 7-2 tredje ledd, er det i tredje ledd fastslått at opptjente rettigheter knyttet til uførepensjon og pensjon til etterlatte skal videreføres inntil videre, og at de skal omfattes av pensjonsbeviset. Det vises til bemerkningene til utkastet § 7-2 tredje ledd ovenfor.

Til § 7-10. Fripoliser utstedt før tjenestepensjonsloven trådte i kraft

Paragrafen er utformet i samsvar med de prinsipper som framgår av utkastet § 7-8 om pensjon opptjent etter tidligere regelverk for pensjonsordningen. Rett til årlig pensjon i henhold til fripolise er for øvrig en grunnlovsvernet rett etter Grunnloven § 97, jf. utkastet § 7-2 annet ledd. Det vises ellers til avsnittene 7.5 og 10.2 foran.

Utgangspunktet er at tjenestepensjonsloven også kommer til anvendelse på allerede utstedte fripoliser. Etter første ledd skal midler knyttet til utstedt fripolise før tjenestepensjonslovens ikrafttredelse, overføres til en egen pensjonsbeholdning og sikres ved utstedelse av pensjonsbevis. Dette innebærer at fripoliser omdannes til pensjonsbevis. Pensjonsbeviset skal utstedes etter utkastet § 6-2 første ledd. Utstedes pensjonsbeviset etter utkastet § 6-2 første ledd, skal pensjonsbeviset forvaltes i samsvar med § 6-8, blant annet basert på nullgaranti, jf. annet ledd første punktum. Overgangen fra fripolise til pensjonsbevis vil kunne legge forholdene bedre til rette for sammenslåing av pensjonsrettigheter etter utkastet § 6-5.

Reglene i lovutkastet §§ 6-4 første, tredje og fjerde ledd (forsikringsforholdet etter pensjonsbevis), 6-5 (sammenslåing av pensjonsbevis) og 6-7 (registrering av pensjonsbevis) vil gjelde tilsvarende, jf. første ledd annet punktum. I samsvar med utgangspunktet i lovutkastet § 7-2 tredje ledd, er det i tredje punktum fastslått at opptjente rettigheter knyttet til uførepensjon og pensjon til etterlatte skal videreføres inntil videre, og at de skal omfattes av pensjonsbeviset. Det vises til bemerkningene til utkastet § 7-2 ovenfor.

Ved utstedelse av pensjonsbevis etter lovutkastet § 6-2 første ledd skal som nevnt pensjonsbeholdningen etter annet ledd første punktum knyttet til pensjonsbeviset forvaltes etter reglene i lovutkastet § 6-8. All oppnådd avkastning og dødelighetsarv skal årlig tilføres denne pensjonsbeholdningen.

Pensjonsbeholdningen kan være utilstrekkelig til å sikre opptjent pensjon tilsvarende nåverdien av de framtidige pensjonsforpliktelser selv om en underreservering etter hvert blir redusert ved tilført avkastning. Det vises til bemerkningene til utkastet § 7-8 tredje til femte ledd som er gitt tilsvarende anvendelse. Kravet til avsetning til premiereserve for opptjent pensjon skal derfor beregnes etter reglene i utkastet § 7-8 tredje ledd, jf. annet ledd annet punktum. Dette innebærer at avsetningen skal tilsvare kapitalverdien av framtidige forpliktelser til utbetaling av årlig pensjon (beregnet etter beregningsrenten og dødelighetsgrunnlag som gjelder til enhver tid). Dersom pensjonsbeholdningen ikke er tilstrekkelig til å dekke avsetningskravet, skal de øvrige reglene i utkastet § 7-8 fjerde og femte ledd komme til anvendelse, jf. tredje punktum. For det første skal det utarbeides plan for oppbygging av avsetningene etter reglene i § 7-8 fjerde ledd. Avhengig av avkastningsnivå og lengden av perioden fram til opptjeningsalderen, vil pensjonsbeholdningen kunne få tilført nødvendige midler til å dekke avsetningskravet. For det andre vil avkastning som skal tilføres pensjonsbeholdningen i utbetalingstiden kunne tas i betraktning i forhold til en opptrappingsplan, jf. utkastet § 7-8 femte ledd. Avkastning som ikke trengs til oppreserveringsformål (styrking av premiereserven), benyttes til regulering av pensjon under utbetaling (lovutkastet § 4-20), jf. også utkastet § 7-8 femte ledd.

Etter tredje ledd første punktum skal årlig pensjon ved uttak av pensjon (basert på pensjonsbevis utstedt etter utkastet § 6-2 første ledd) etter lovutkastet §§ 4-15, 4-16 og 4-18 minst tilsvare den årlige pensjon som fripolisen ga rett til etter tidligere regelverk for pensjonsordningen. Dette følger også forutsetningsvis av utkastet § 7-2 annet ledd. Gradert uttak av pensjon kan bare gjennomføres dersom pensjonsinnretningen samtykker til dette, jf. annet punktum. Det vises her til lovutkastet § 6-9 annet ledd og tilsvarende bestemmelse i foretakspensjonsloven § 4-9 annet ledd. Ved uttak før opptjeningsalderen skal pensjonsytelsen undergis en forsikringsteknisk omregning, jf. tredje punktum. Regelen er i samsvar med foretakspensjonsloven § 5-7c første ledd.

Fjerde ledd fastslår at oppnådd avkastning som overstiger den avkastning som etter beregningsgrunnlaget årlig forutsettes tilført pensjonsbeholdningen, skal tilføres pensjonsbeholdning og benyttes til oppreserveringsformål, jf. utkastet § 7-8 tredje ledd. Avkastning i samsvar med beregningsrenten er allerede i beregningsgrunnlaget forutsatt tilført premiereserven hvert år under utbetalingstiden for at den skal være tilstrekkelig for å dekke de framtidige pensjonsforpliktelsene pensjonsinnretningen har påtatt seg. Denne delen av avkastningen kan derfor ikke være med å bidra til dekning av oppreserveringsformål. Når det er skjedd en tilstrekkelig oppreservering, skal avkastning på pensjonsbeholdningen i utbetalingstiden anvendes til regulering av årlig pensjon etter reglene i utkastet § 4-20.

Femte ledd åpner for at rettighetshaveren og pensjonsinnretningen kan avtale at pensjonsbeholdningen knyttet til pensjonsbeviset skal forvaltes som egen investeringsportefølje med rett til investeringsvalg i samsvar med nærmere regler i hovedsak bygget på reglene i utkastet til tjenestepensjonslov § 6-10. Som følge av at lovutkastet § 6-10 bare gjelder pensjonsbevis som sikrer pensjonsbeholdning opparbeidet ved ny opptjening etter tjenestepensjonslovens ikrafttredelse, er imidlertid forhold vedrørende avtalens virkninger når det gjelder overføring av levealdersrisikoen ikke særskilt omhandlet. Dette er ikke tilfellet i forhold til pensjon opptjent før tjenestepensjonslovens ikrafttredelse. Det er derfor nødvendig å ta inn bestemmelser som dekker disse forholdene, slik at opplysningsplikten om forhold av betydning for levealdersrisikoen ved avtale om investeringsvalg særskilt innskjerpes. Det vises for øvrig til avsnitt 10.2 foran.

I samsvar med dette er det i femte ledd bokstav a fastslått at bestemmelsene i lovutkastet § 6-10 første til tredje og femte til syvende ledd gjelder tilsvarende. I bokstav b er det inntatt en del opplysningskrav til pensjonsinnretningen før avtale om individuelt investeringsvalg inngås. Dette er opplysninger som skal komme i tillegg til de krav som følger av lovutkastet § 6-10 femte ledd (justert versjon) og som vil stille innehaveren i en bedre posisjon til å kunne ta et vel gjennomtenkt valg. Det stilles etter dette krav om at pensjonsinnretningen skriftlig skal underrette innehaveren om tre særskilte forhold. For det første at avtalen innebærer at pensjonsinnretningens garanti av den årlige pensjonsytelse som pensjonsbeviset gir rett til, bortfaller, jf. bokstav b nr. 1. For det andre skal det – med særlig tanke på eventuell underreservering – underrettes om i hvilken utstrekning pensjonsbeholdningen på avtaletidspunktet motsvarer kapitalverdien av framtidige pensjonsforpliktelser beregnet etter annet ledd i paragrafen her, jf. bokstav b nr. 2. For det tredje skal det gis opplysninger om hvilken gjennomsnittlig årlig avkastning av pensjonsbeholdningen som trengs fram til opptjeningsalderen (67 år), for at årlig pensjon skal tilsvare den pensjonsytelse som pensjonsbeviset gir rett til, jf. bokstav b nr. 3.

Femte ledd bokstav c om beregning av årlig alderspensjon og eventuell fortsatt individuelt investeringsvalg i utbetalingstiden, tilsvarer lovutkastet § 6-10 fjerde ledd. Årlig alderspensjon beregnes etter dette med utgangspunkt i investeringsporteføljens verdi på uttakstidspunktet, jf. første punktum. Midlene skal, når pensjonsbevis kommer til utbetaling, normalt undergis alminnelig forvaltning i kollektivporteføljen. Det legges til grunn at slik alminnelig forvaltning minst må sikre at investeringsporteføljen ikke reduseres i verdi, det vil si at det minst må være knyttet en nullgaranti til midlene. Innehaveren skal likevel kunne velge at midlene knyttet til pensjonsbeviset fortsatt skal forvaltes som egen investeringsportefølje, jf. annet punktum. Alderspensjonsytelsen kan da ikke beregnes med utgangspunkt i verdien på uttakstidspunktet, det vil si tidspunktet for første uttak av pensjon, men må beregnes på grunnlag av investeringsporteføljens verdi og forventet gjenstående levetid ved hver utbetaling, jf. tredje punktum. Etter fjerde punktum kan Kongen i forskrift gi nærmere regler om beregningen og utbetalingen av årlig alderspensjon fra pensjonsbeviset. Denne hjemmelen vil blant annet kunne benyttes dersom det skulle være behov for å fastsette nærmere regler om adgang til å avtale en utbetalingsprofil som sikrer en jevnere utbetaling av alderspensjonsytelser enn det investeringsporteføljens verdi på utbetalingstidspunktet gir grunnlag for. Det vises for øvrig til bemerkningene til utkastet § 6-10 fjerde ledd i avsnitt 15.7.2 nedenfor.

Ved uttak av pensjon fra pensjonsbevis utstedt etter første ledd som har vært tilknyttet egen investeringsportefølje, gjelder lovutkastet §§ 4-15, 4-16 og 4-18, jf. femte ledd bokstav d første punktum. Gradert uttak kan foretas bare dersom pensjonsinnretningen samtykker til dette, jf. annet punktum. For øvrig gjelder lovutkastet §§ 4-20 tredje og fjerde ledd, 4-21 og 4-22, jf. tredje punktum.

Til § 7-11. Pensjonister

Paragrafen omhandler overgangsordningen i forhold til pensjonister som allerede mottar alderspensjonsytelse ved tjenestepensjonslovens ikrafttredelse. Også denne gruppen vil være medlemmer av pensjonsordningen på tidspunktet for endringen av pensjonsplanen og vil således omfattes av endringen av regulering til tjenestepensjonsloven, selv om dette ikke medfører noen endring i den alderspensjonsytelsen som kommer til utbetaling.

Dette er tydelig markert i første ledd første punktum ved at det der fastslås at pensjonsinnretningen fortsatt er ansvarlig for utbetaling av den årlige pensjonsytelse til slike medlemmer. Bestemmelsene i lovutkastet § 4-18 annet til fjerde ledd om uttaksgrad gjelder tilsvarende, jf. annet punktum. Når det gjelder videre pensjonsopptjening etter lovens ikrafttredelse, er det i tredje punktum fastslått at reglene i lovutkastet §§ 3-9 annet ledd og 4-19 gjelder tilsvarende. Dette innebærer at de medlemmer som omfattes av paragrafen her også etter pensjonsuttak (helt eller gradert), fortsatt har rett til pensjonsopptjening i pensjonsordningen fram til fylte 75 år dersom vedkommende har fulltids- eller deltidsstilling i foretaket (lovutkastet § 3-9 annet ledd). Slik opptjening skal tilføres pensjonsbeholdningen (ved tilføring av premiemidler) og omregnes til årlig pensjon (lovutkastet § 4-19).

Annet ledd angir hvilke midler som vil utgjøre pensjonsbeholdningen for pensjonistene på tidspunktet for tjenestepensjonslovens ikrafttredelse og hvilke midler som skal tilføres pensjonsbeholdningen på et senere tidspunkt. Premiereserve og tilleggsavsetninger overføres til en egen pensjonsbeholdning for pensjonisten, jf. første punktum. For pensjonsbeholdningen er det i annet punktum fastslått at det skal gjelde en nullgaranti, jf. utkastet § 5-1 annet ledd. Oppnådd avkastning skal deretter tilføres beholdningen, jf. tredje punktum. Pensjonsinnretningen kan for øvrig kreve dekket årlige kostnader og premie for blant annet avkastningsrisiko i den videre utbetalingsperioden, samt for levealdersrisiko (lovutkastet § 4-11 annet ledd bokstav b). Vederlaget for avkastningsrisiko forutsettes beregnet ut fra at denne er basert på nullgaranti og ikke på en fast beregningsrente. Dette er vederlag for framtidig egenkapitalrisiko. Renterisiko knyttet til allerede opptjent pensjon vil inngå i beregningen av oppreserveringsbehovet. Det vises for øvrig til avsnitt 10.1 foran og bemerkningen til utkastet § 7-8 femte ledd. Om forholdet til gjeldende regler om overskudd i forsikringsvirksomhetsloven, vises det for øvrig til avsnitt 7.5.4 foran.

Pensjonsbeholdningen kan være utilstrekkelig til å sikre opptjent pensjon tilsvarende nåverdien av de framtidige pensjonsforpliktelser selv om en underreservering etter hvert blir redusert ved tilført avkastning. Avsetningskravet for framtidig pensjonsutbetaling skal i samsvar med forsikringsvirksomhetsreglene, for å anses som fullt fondert, beregnes ut fra det dødelighetsgrunnlag som gjelder til enhver tid, blant annet for å fange opp endringer i forventet levetid og utbetalingsperiode. Kravet til avsetning til premiereserve for opptjent pensjon skal derfor beregnes etter reglene i utkastet § 7-8 tredje ledd, jf. tredje ledd første punktum, sml. utkastet § 7-10 annet ledd (allerede utstedte fripoliser). Dette innebærer at avsetningen skal tilsvare kapitalverdien av framtidige forpliktelser til videre utbetaling av årlig pensjon (beregnet etter beregningsrenten og dødelighetsgrunnlag som gjelder til enhver tid). Det vises til bemerkningene til utkastet § 7-8 tredje ledd og til avsnitt 10.3 foran.

Dersom pensjonsbeholdningen ikke er tilstrekkelig til å dekke avsetningskravet, skal reglene i utkastet § 7-8 fjerde og femte ledd komme til anvendelse, jf. tredje ledd annet punktum. For det første skal det utarbeides plan for oppbygging av avsetningene etter reglene i § 7-8 fjerde ledd. Avhengig av avkastningsnivå og lengden av den videre utbetalingsperiode, vil pensjonsbeholdningen kunne få tilført nødvendige midler til å dekke avsetningskravet. For det andre vil avkastning tilført i utbetalingstiden kunne tas i betraktning i forhold til en opptrappingsplan, jf. utkastet § 7-8 femte ledd. Avkastning som ikke trengs til oppreserveringsformål (styrking av premiereserven), benyttes for øvrig til regulering av pensjon under utbetaling (lovutkastet § 4-20), jf. også utkastet § 7-8 femte ledd.

Fjerde ledd fastslår at oppnådd avkastning som overstiger den avkastning som etter beregningsgrunnlaget årlig forutsettes tilført pensjonsbeholdningen, benyttes til oppreserveringsformål, jf. utkastet § 7-8 tredje ledd. Avkastning i samsvar med beregningsrenten er allerede i beregningsgrunnlaget forutsatt tilført premiereserven hvert år under utbetalingstiden for at den skal være tilstrekkelig for å dekke de framtidige pensjonsforpliktelsene pensjonsinnretningen har påtatt seg. Denne delen av avkastningen kan derfor ikke være med å bidra til dekning av oppreserveringsformål. Når det er skjedd en tilstrekkelig oppreservering, skal avkastning på pensjonsbeholdningen i utbetalingstiden anvendes til regulering av årlig pensjon etter reglene i utkastet § 4-20.

Til § 7-12. Avvikling av ytelsesbasert pensjonsordning mv.

Paragrafen gir foretaket en reservasjonsrett i forhold til prinsippet om fleksibel overgang for eksisterende pensjonsordninger. Reglene her angir således et unntak fra hovedregelen om fleksibel overgang til ny tjenestepensjonslovgivning. Det vises i den forbindelse til avsnittene 6.2 og 6.3 foran. Paragrafen må for øvrig sees i sammenheng med generelle regler i tjenestepensjonsloven om omdanning og avvikling av pensjonsordning som tjenestepensjonsloven gjelder for (lovutkastet kapittel 13). Disse reglene omhandler blant annet overgang til innskuddspensjonsordning på et senere tidspunkt. Endringer i innskuddspensjonsloven vil også åpne for overgang til pensjonsordning etter tjenestepensjonsloven, se utkast til endringer i innskuddspensjonsloven § 14-3.

I samsvar med dette er det i første ledd første punktum fastslått at overgangsordningen (lovutkastet § 7-2 til 7-11) ikke er til hinder for at et foretak bestemmer at de vil gå over til innskuddspensjonsordning i stedet for å tilpasse pensjonsplanen i sin ytelsesbaserte foretakspensjonsordning til tjenestepensjonsloven. En slik avgjørelse må foretaket ta innen tre år etter tjenestepensjonslovens ikrafttredelse. Omdanning og avvikling av ytelsesordningen skal i så fall skje etter reglene i foretakspensjonsloven § 15-6 første ledd. Pensjonsordningens midler skal i slike tilfelle fordeles mellom medlemmene på opphørstidspunktet etter reglene i foretakspensjonsloven § 15-3 annet og tredje ledd første punktum, jf. annet punktum. Dette innebærer for det første at forut for slik fordeling, skal overskudd fordeles etter reglene i foretakspensjonsloven §§ 5-10, 5-12 og 8-5. For det andre, at fordelingsgrunnlaget baseres på premiereserven for hvert medlem. Premiefondet kan for øvrig unntas og overføres til innskuddsfond, jf. tredje punktum. Dette er i samsvar med foretakspensjonsloven § 15-6 første ledd annet punktum. Det vises til avsnitt 8.3 foran.

Ved avvikling av den eksisterende pensjonsordningen etter foretakspensjonsloven §§ 15-3 og 15-6, skal den andel av pensjonsordningens midler som tilordnes det enkelte medlem, overføres til en pensjonsbeholdning for medlemmet og sikres ved pensjonsbevis utstedt etter reglene i lovutkastet kapittel 6, jf. annet ledd første punktum. Det skal etter annet punktum knyttes administrasjonsreserve til pensjonsbeviset, jf. foretakspensjonsloven § 15-6 femte ledd. Henvisningen innebærer at dersom pensjonsordningens administrasjonsreserve ikke er tilstrekkelig til å dekke kostnadene knyttet til utstedelse av slike pensjonsbevis, skal de resterende kostnadene først dekkes av midler i premiefondet og deretter ved innbetaling fra foretaket dersom midlene i premiefondet ikke er tilstrekkelig. For øvrig skal reglene i lovutkastet §§ 7-9, 7-10 og 7-11 gjelde tilsvarende for pensjonsbevis utstedt til henholdsvis arbeidstakere som fratrer (utkastet § 7-9) eller har fratrådt tidligere (utkastet § 7-10) eller til pensjonister (utkastet § 7-11).

Etter tredje ledd gis foretaket adgang til å videreføre pensjonsordningen etter reglene i utkastet § 7-7 om ny pensjonsopptjening for arbeidstakere som er født i 1962 eller tidligere og som ikke har nådd opptjeningsalder eller ikke har full tjenestetid ved nådd opptjeningsalder, og som var medlemmer ved tjenestepensjonslovens ikrafttredelse. Bestemmelsen ivaretar de hensyn som ligger bak lovutkastet § 7-7. Det vises her også til avsnitt 9.2 foran.

I fjerde ledd omhandles de avviklingstilfeller hvor arbeidstakerne som er medlemmer av eksisterende ytelsesbasert pensjonsordning (ved tjenestepensjonslovens ikrafttredelse), senere overføres til foretak med innskuddspensjonsordning. Det vil si at det skjer slike endringer før det er foretatt en endring av pensjonsplanen i pensjonsordningen i samsvar med utkastet § 7-3. Så lenge det her dreier seg om en sammenslåing eller deling av foretak som nevnt i foretakspensjonsloven kapitlene 13 og 14, jf. loven § 15-2, vil reglene i første til tredje ledd komme til anvendelse på arbeidstakere som følge av at foretaksendringene blir overført til et foretak med innskuddspensjonsordning, jf. første punktum. For arbeidstakere som ikke overføres, men som må slutte i sin stilling, gjelder utkastet §§ 7-9 og 7-10, jf. annet punktum.

Til § 7-13. Forskrifter

Paragrafen gir de nødvendig forskriftshjemler til supplering av bestemmelsene i lovutkastet kapittel 7.

Etter første ledd kan Kongen fastsette nærmere regler til utfylling, gjennomføring og avgrensing av bestemmelsene i lovutkastet kapittel 7.

I annet ledd er det inntatt en spesifikk forskriftshjemmel i forhold til uførepensjon og pensjon til etterlatte, slik at forskriftshjemmelen i første ledd gjelder tilsvarende. Dette omfatter, for det første, adgang til å gi nærmere regler om videreføring av opptjente rettigheter knyttet til slike pensjonsytelser. For det andre, regler om fortsatt opptjening av slike pensjonsrettigheter, herunder om tilpasning av pensjonsrettighetene til endringer i og gjennomføring av folketrygdlovgivningen. Det vises også til avsnitt 9.2 foran.

15.2 Kapitlene 8 og 9. Uføreytelser og ytelser til etterlatte

Det forutsettes at tjenestepensjonsloven skal ha regler om ytelser til uføre og etterlatte tilpasset regelverkene i ny folketrygd om slike ytelser. Utkast til slike regler kan først utarbeides når arbeidet med folketrygdreformen er sluttført. Av systematiske grunner er det i kapitlene 8 og 9 i lovutkastet reservert nødvendig plass til inkorporering av regler om slike ytelser.

15.3 Kapittel 10. Konsernforhold

Det er behov for regler om felles pensjonsordning i konsernforhold. Lovutkastet kapittel 10 er basert på foretakspensjonsloven kapittel 12. Det er kun gjort lovtekniske og redaksjonelle endringer, blant annet for å ta hensyn til at pensjonsplanen etter utkastet § 4-2 kan være basert på standardmodellen eller grunnmodellen. Av den grunn er det ikke ansett som nødvendig å innta fullstendige bemerkninger til hver av de enkelte bestemmelsene i lovutkastet kapittel 10. Det vises for øvrig til Ot.prp. nr. 47 (1998-1999) avsnitt 22.12. Det vises også til avsnitt 11.1 foran.

Til § 10-1. Felles pensjonsordning for konsernforetak

En felles pensjonsplan for konsernforetakene må være utformet enten etter standardmodellen eller grunnmodellen.

Til § 10-2. Gruppeinndeling

Se bemerkningen til utkastet § 10-1.

Til § 10-4. Fellesfond

Det er inntatt en ny bestemmelse i første ledd som gir hjemmel for felles reguleringsfond etter standardmodellen.

Til § 10-6. Tilordning av midler til det utskilte foretaket

Fordelingsnøkkelen er redaksjonelt tilpasset.

Til § 10-7. Anvendelsen av midler tilordnet det utskilte foretakets gruppe

Av hensyn til mulig underreservering er tilbakeføring til premiefond og egenkapital begrenset til midler som ikke trengs til oppreservering. Det legges til grunn at pensjon opptjent av foretakets gruppe ikke er blitt oppreservert før utskillelsen og at midlene således var en risiko også før utskillelsen av foretakets gruppe fra konsernpensjonsordningen.

15.4 Kapittel 11. Sammenslåing av foretak mv.

Kapitlet bygger i alt vesentlig på foretakspensjonsloven kapittel 13. Det er foretatt enkelte redaksjonelle endringer og presiseringer. Det vises til Ot.prp. nr. 47 (1998-1999) avsnitt 22.13. For øvrig vises det til avsnittene 11.1 og 11.2 foran.

Til § 11-1. Virkeområde

Paragrafen bygger på foretakspensjonsloven § 13-1.

Første ledd omfatter alle tilfelle av sammenslåing hvor ett av foretakene har pensjonsordning etter tjenestepensjonsloven. Dette er en nokså uensartet gruppe av tilfeller og det er behov for presiseringer.

Annet ledd er nytt og gjør klart at det overtakende (sammenslåtte) foretaket kan være enten et nystiftet foretak eller ett av de foretak som omfattes av sammenslåingen. Aksjelovgivningen har et tilsvarende skille, jf. aksjeloven § 13-2 om samlet overtakelse av virksomheten (eiendeler, rettigheter og forpliktelser). Foretakspensjonsloven kapittel 13 omhandler ikke tilfelle av sammenslåing hvor foretak som omfattes har eller skal ha innskuddspensjonsordning, det vil si:

1. Det overtakende foretaket skal ha tjenestepensjonsordning, men ett av de foretakene som omfattes av sammenslåingen har innskuddsordning. Dette spørsmål er i dag ikke regulert i foretakspensjonsloven, men i innskuddspensjonsloven § 11-3, jf. loven § 14-1. Utkastet § 11-2 fjerde ledd er utformet i samsvar med bestemmelsene der.

2. Det overtakende foretaket skal ha innskuddsordning, men et annet foretak har tjenestepensjonsordning. Denne situasjonen er i dag regulert i innskuddspensjonsloven § 11-2 tredje ledd. Utkastet § 11-6 er utformet i samsvar med bestemmelsen der.

Det er lagt vekt på at tjenestepensjonsloven inneholder klare regler om disse tilfellene fordi det er lett å overse at innskuddspensjonsloven §§ 11-2 og 11-3 har bestemmelser som gjelder i tilfelle av sammenslåing som omfattes av foretakspensjonsloven kapittel 13 og nå utkastet kapittel 11.

Tredje ledd viser til utkastet § 11-5 om overtagelse av virksomhet uten selskapsrettslig sammenslåing. Bestemmelsen svarer til foretakspensjonsloven § 15-2, men er noe utbygget.

Til § 11-2. Fastsettelse av pensjonsplan og regelverk

Første ledd er redaksjonelt endret. Foretakspensjonsloven § 13-1 krever at det overtakende foretak skal ha ny pensjonsordning. Dette skaper uklarhet når det overtakende (sammenslåtte) foretaket kan være enten et nystiftet foretak eller ett av de foretak som omfattes av sammenslåingen, jf. utkastet § 11-1 annet ledd. Et nystiftet foretak må selvsagt ha ny pensjonsordning, men et overtakende foretak som ikke er nystiftet, vil kunne bygge videre på og utvide sin egen pensjonsordning til å omfatte medlemmer fra de andre foretakene. Kravet om ny pensjonsordning er derfor misvisende. Det vesentlige er at det ved sammenslåingen lages ny/endret pensjonsplan og regelverk tilpasset situasjonen etter sammenslåingen, og at alle arbeidstakere i foretaket omfattes.

Annet ledd omhandler tilfelle hvor den nye pensjonsplanen vil gi lavere pensjonsopptjening enn den tidligere pensjonsplanen for et av de øvrige foretak som omfattes av sammenslåingen. Bestemmelsen svarer til foretakspensjonsloven §§ 13-2 tredje ledd og 13-3 første ledd.

Tredje ledd svarer til foretakspensjonsloven § 13-3 annet ledd. Foretakspensjonsloven § 13-3 tredje ledd er utelatt som overflødig. Foretakspensjonsloven § 11-2 tredje ledd annet punktum og fjerde ledd er dekket i lovutkastet § 11-3 annet ledd.

Fjerde ledd omhandler tilfelle hvor et foretak har innskuddspensjonsordning, men hvor det overtakende foretak skal ha tjenestepensjonsordning. Som nevnt i bemerkningene til utkastet § 11-1, er denne situasjonen nå regulert i innskuddspensjonsloven § 11-3, jf. loven § 14-1. Av hensyn til klarhet er tilsvarende bestemmelser inntatt i fjerde ledd. De fleste innskuddspensjonsordninger er opprettet med investeringsvalg, og avvikling blir derfor fortsatt hovedregelen.

Til § 11-3. Overtagelse av pensjonsforpliktelser

Bestemmelsene om overtagelse av pensjonsforpliktelser er viktige, og er utskilt i egen paragraf.

Første ledd svarer til foretakspensjonsloven § 13-2 annet ledd. Tillegget i ordlyden i første ledd første punktum presiserer at pensjonsforpliktelser opptjent etter pensjonsplaner som ikke blir videreført, også skal videreføres innenfor pensjonsordningen. Om en tidligere pensjonsplan blir videreført eller ikke, har bare betydning for ny opptjening for arbeidstakerne i det sammenslåtte foretaket. Planer som ikke blir videreført, blir avløst av den nye planen i det overtakende foretaket.

I forhold til de arbeidstakere som overtas av det overtakende foretak i forbindelse med sammenslåingen, er det imidlertid ikke nødvendig av hensyn til den nye pensjonsplanen å avvikle tidligere pensjonsordninger og dermed utstede pensjonsbevis (fripolise) for den rett til pensjon arbeidstakerne har opptjent før sammenslåingen. Regelen i foretakspensjonsloven § 13-2 annet ledd tredje punktum og tredje ledd er derfor at det skal utstedes fripolise bare for differansen mellom opptjent pensjon etter ikke videreført pensjonsplan og ny opptjening etter den nye pensjonsplanen, jf. foretakspensjonsloven §§ 5-8 og 5-9 som det henvises til i foretakspensjonsloven § 13-2 annet og tredje ledd. Dette er imidlertid en unødvendig komplikasjon som kan gi mange nye og mindre pensjonsbevis (fripoliser). Disse arbeidstakere blir medlemmer i det overtakende foretaks pensjonsordning, og tidligere opptjent pensjon kan videreføres innenfor pensjonsordningen samtidig som arbeidstakerne har pensjonsopptjening etter den nye pensjonsplanen. Opptjent pensjon til enhver tid vil da være summen av tidligere og ny opptjening. Hvis derimot de foretak som omfattes av sammenslåingen, bestemmer seg for å avvikle alle sine pensjonsordninger i forbindelse med sammenslåingen, vil dette kunne skje med hjemmel i foretakspensjonsloven § 15-1 som videreføres i utkastet § 13-1.

Arbeidstakere som må slutte som følge av sammenslåingen fordi de ikke blir overført til det overtakende foretak, står imidlertid i en annen stilling. Disse fortsetter ikke som medlemmer av pensjonsordningen, og deres tidligere opptjente pensjon må derfor som hovedregel sikres ved pensjonsbevis, jf. annet ledd. Hvis det i forbindelse med sammenslåingen blir utskilt virksomhet fra et foretak til et nytt foretak, eller en del av virksomheten blir avviklet, vil imidlertid reglene i foretakspensjonsloven §§ 14-2 og 14-3 komme til anvendelse, og dette er markert ved et tillegg til annet ledd (som viser til lovutkastet §§ 12-2 og 12-3).

Til § 11-4. Midler knyttet til tidligere pensjonsordning

Paragrafen viderefører prinsippene i foretakspensjonsloven § 13-4.

Første ledd er redaksjonelt tilpasset reglene om pensjonsordningens midler i tjenestepensjonsloven kapitlene 5 og 7.

Annet ledd inneholder særlige regler om fordeling av reguleringsfond og pensjonsreguleringsfond dersom tidligere pensjonsordning er opprettet etter standardmodellen. Reglene har samme begrunnelse som foretakspensjonsloven § 13-4 første ledd tredje punktum.

Reglene i foretakspensjonsloven § 13-4 annet og tredje ledd om atskilt forvaltning av midlene fra de ulike pensjonsordningene i en periode på tre år etter sammenslåingen er utelatt. Disse reglene er utelatt som en unødvendig komplikasjon, og er visstnok heller ikke brukt i praksis.

Tredje ledd er i samsvar med foretakspensjonsloven § 13-4 første ledd.

Fjerde og femte ledd svarer til foretakspensjonsloven § 13-4 fjerde og femte ledd.

Til § 11-5. Virksomhetsoverdragelse

Paragrafen viderefører foretakspensjonsloven § 15-2 som gir reglene om sammenslåing tilsvarende anvendelse ved overtagelse av virksomhet. Bestemmelsen er noe bygget ut for å begrense antallet av pensjonsbevis (fripoliser) som må utstedes ved opphør av pensjonsordningen i det foretak som må avvikles. Utgangspunktet er at pensjon opptjent av arbeidstakere som overføres sammen med virksomheten til det overtakende foretaket, skal sikres i det overtakende foretakets pensjonsordning og ha ny opptjening etter pensjonsplanen i denne ordningen. Arbeidstakere som ikke blir overført, skal sikres opptjent pensjon ved pensjonsbevis.

Første ledd viderefører foretakspensjonsloven § 15-2 første ledd.

Annet ledd viderefører ikke foretakspensjonsloven § 15-2 annet ledd om utstedelse av fripoliser i tilfeller som ikke omfattes av foretakspensjonsloven § 15-2 første ledd. I stedet foreslås en løsning som bygger på reglene om utskillelse av virksomhet i foretakspensjonsloven §§ 14-1 til 14-3 og lovutkastet §§ 12-1 til 12-3, og som skiller mellom de arbeidstakere som blir overført til det overtakende foretaket og de som ikke blir overført. Midlene i pensjonsordningen for det foretak som avvikles, skal derfor fordeles mellom de to gruppene av arbeidstakere etter delingsreglene i utkastet § 12-1 annet og tredje ledd som viderefører prinsippene i foretakspensjonsloven § 14-1 annet og tredje ledd.

Etter tredje ledd skal midler tilordnet den gruppe av arbeidstakere som overføres til det overtakende foretaket og blir medlemmer av dets pensjonsordning, overføres til pensjonsordningen og benyttes til å sikre opptjent pensjon innenfor pensjonsordningen. Ny opptjening følger reglene i pensjonsplanen for denne ordningen.

Etter fjerde ledd skal midler tilordnet den gruppe av arbeidstakere som må slutte fordi de ikke overføres til det overtakende foretaket, fordeles mellom de enkelte arbeidstakere etter reglene om avvikling i utkastet § 13-3 og sikres ved utstedelse av pensjonsbevis i henhold til reglene i lovutkastet kapittel 6 og § 7-9.

Til § 11-6. Det overtakende foretak skal ha innskuddspensjonsordning

Paragrafen er ny, men bygger på reglene i utkastet § 13-5 (foretakspensjonsloven § 15-6) om omdanning til innskuddspensjonsordning og reglene om videreføring av pensjonsordning etter loven her inntatt i innskuddspensjonsloven § 11-2 tredje ledd. Det vises til bemerkningene til utkastet § 11-1 ovenfor.

15.5 Kapittel 12. Deling av foretak mv.

Kapitlet svarer til foretakspensjonsloven kapittel 14. Det vises til Ot.prp. nr. 47 (1998-1999) avsnitt 22.14. For øvrig vises det til avsnittene 11.1 og 11.3 foran.

Til § 12-1. Deling av foretaket

Paragrafen viderefører foretakspensjonsloven § 14-1, men er redaksjonelt en del omarbeidet.

Første ledd svarer til foretakspensjonsloven § 14-1 første ledd første punktum.

Annet ledd første punktum svarer til foretakspensjonsloven § 14-1 første ledd annet punktum. Annet og tredje punktum svarer til foretakspensjonsloven § 14-1 fjerde ledd annet og tredje punktum. Arbeidstakere som ikke overføres til noen av de nye foretakene, må sikres opptjent pensjon ved midler knyttet til pensjonsbevis før resten av pensjonsordningens midler fordeles mellom de gruppene som skal overføres til de nye foretakene. Ved avvikling av en del av virksomheten i foretaket, gjelder utkastet § 12-3 som svarer til foretakspensjonsloven § 14-3.

Tredje ledd gjelder fordelingen av midler mellom de grupper av arbeidstakere som skal overføres til de nye foretakene, og svarer til foretakspensjonsloven § 14-1 annet ledd. Fordelingsgrunnlag er tilpasset bestemmelsene i tjenestepensjonsloven, og det foreslås at fordelingsreglene i utkastet § 11-4 første og annet ledd gjelder tilsvarende.

Fjerde ledd svarer til foretakspensjonsloven § 14-1 tredje ledd.

Femte ledd svarer til foretakspensjonsloven § 14-1 fjerde ledd første punktum. Foretakspensjonsloven § 14-1 fjerde ledd annet og tredje punktum er inntatt i annet ledd annet og tredje punktum, se ovenfor.

Sjette ledd svarer til foretakspensjonsloven § 14-1 femte ledd.

Syvende ledd er ny og omhandler tilfelle hvor foretak som etableres ved delingen skal ha innskuddspensjonsordning. Midler tilordnet den gruppe av arbeidstakere som overføres til foretaket kan benyttes til å sikre pensjon opptjent av arbeidstakerne i denne gruppen innenfor pensjonsordningen. Foretaket kan også videreføre tidligere pensjonsplan for denne gruppen etter reglene om omdanning i utkastet 13-5 (foretakspensjonsloven § 15-6) eller i innskuddspensjonsloven § 11-2 tredje ledd. For øvrig sikres arbeidstakernes rett til opptjent pensjon ved utstedelse av pensjonsbevis.

Til § 12-2. Utskilling av en del av foretaket

Første og annet ledd svarer til foretakspensjonsloven § 14-2.

Tredje ledd er ny og omhandler tilfelle hvor den utskilte virksomheten med arbeidstakere blir overført til et foretak som har innskuddpensjonsordning. Bestemmelsen gir reglene i utkastet § 12-1 syvende ledd tilsvarende anvendelse, se bemerkningene til denne bestemmelsen ovenfor.

Til § 12-3. Avvikling av virksomhet i foretaket

Paragrafen svarer til foretakspensjonsloven § 14-3.

15.6 Kapittel 13. Opphør, avvikling og omdanning

Kapitlet viderefører foretakspensjonsloven kapittel 15, likevel slik at foretakspensjonsloven § 15-2 er flyttet til utkastet § 11-5 og foretakspensjonsloven § 15-5 er utelatt som overflødig. Det vises for øvrig til Ot.prp. nr. 47 (1998-1999) avsnitt 22.15. I forhold til videreføringen av bestemmelsen i foretakspensjonsloven § 15-6 i lovutkastet § 13-5, vises det til Ot.prp. nr. 78 (2000-2001) side 42 til 43, samt Ot.prp. nr. 32 (2006-2007) side 31. For øvrig vises det til avsnittene 11.1 og 11.4 foran.

Til § 13-1. Opphør av pensjonsordningen

Paragrafen viderefører foretakspensjonsloven § 15-1 første ledd, annet ledd annet punktum og tredje ledd, og gjengir lovens egne bestemmelser om opphør av pensjonsordningen. Foretakspensjonsloven § 15-1 annet ledd første punktum om foretakets vedtak om opphør er flyttet til utkastet § 13-2 første ledd.

Til § 13-2. Vedtak om avvikling av foretakets virksomhet

Første ledd viderefører foretakspensjonsloven § 15-1 annet ledd første punktum.

Annet og tredje ledd gjør det klart at særlige regler om avvikling er inntatt i lovutkastet kapittel 11 om sammenslåing av foretak mv. og kapittel 12 om deling av foretak mv.

Til § 13-3. Avvikling av pensjonsordningen

Paragrafen viderefører reglene i foretakspensjonsloven § 15-3.

Første ledd tilsvarer foretakspensjonsloven § 15-3 første ledd, men det er tilføyet en bestemmelse om avviklingsoppgjør.

Annet ledd første punktum svarer til foretakspensjonsloven § 15-3 annet ledd første punktum. Annet punktum om grunnlaget for fordelingen av pensjonsordningens midler er tilpasset tjenestepensjonsloven, og gir bestemmelsene i lovutkastet § 11-4 første og annet ledd tilsvarende anvendelse. Bestemmelsen erstatter foretakspensjonsloven § 15-3 annet ledd annet punktum og tredje ledd første punktum.

Tredje ledd inneholder reglene om fordeling av premiefondet, og svarer til foretakspensjonsloven § 15-3 tredje ledd annet til fjerde punktum. Det er imidlertid foreslått at den del av premiefondet som ikke trengs til oppreservering og sikring av opptjent pensjon for medlemmene, herunder pensjonister, skal overføres til foretaket.

Fjerde ledd svarer til foretakspensjonsloven § 15-3 fjerde ledd.

Til § 13-4. Særregler for pensjonskasser

Paragrafen svarer til foretakspensjonsloven § 15-4. Det forutsettes at egenkapitalen er beregnet i sluttregnskapet for pensjonskassen etter at det er gjort fradrag for nødvendig oppreservering og sikring av opptjent pensjon for medlemmene, og at Finanstilsynet påser dette ved vurderingen av om samtykke skal gis til utbetaling av egenkapital.

Til § 13-5. Omdanning til innskuddspensjonsordning og lukking

Paragrafen svarer til foretakspensjonsloven § 15-6, men teksten er presisert på enkelte punkter.

I første ledd, som svarer til foretakspensjonsloven § 15-6 første ledd, er det presisert at pensjonsordningen ikke skal avvikles for så vidt den videreføres som lukket ordning etter reglene i annet til fjerde ledd. Videre er det fastsatt at midler i premiefondet kan overføres til innskuddsfond for den nye pensjonsordningen.

Annet ledd svarer til foretakspensjonsloven § 15-6 annet ledd, men henvisningen til foretakspensjonsloven § 15-5 femte ledd tredje punktum er erstattet med teksten i den bestemmelse det henvises til.

Tredje ledd svarer til foretakspensjonsloven § 15-6 tredje ledd med redaksjonelle endringer. Henvisningen til foretakspensjonsloven § 15-5 femte ledd tredje punktum er erstattet med henvisning til annet ledd tredje punktum.

Fjerde ledd svarer til foretakspensjonsloven § 15-6 fjerde ledd. Henvisningen til foretakspensjonsloven § 15-5 femte ledd tredje punktum er erstattet med henvisning til annet ledd tredje punktum.

Femte ledd svarer til foretakspensjonsloven § 15-6 femte ledd.

15.7 Kapittel 14. Ikrafttreden. Overgangsregler

15.7.1 Til ikrafttredelsesbestemmelser og overgangsregler

Til § 14-1. Ikrafttredelse

Det vises til de bemerkninger som er knyttet til spørsmålet om tjenestepensjonslovens ikrafttredelse i avsnitt 12.1 foran.

Til § 14-2. Overgangsregler

Paragrafen er kun redaksjonelt endret i forhold til det opprinnelige utkastet (§ 7-2) i NOU 2012: 13. Det vises således til NOU 2012: 13 kapittel 12 side 176.

15.7.2 Til endringer i utkast til lov om kollektiv tjenestepensjonsforsikring (tjenestepensjonsloven) i NOU 2012: 13

Til § 4-17. Årlig alderspensjon. Levealdersjustering

Bestemmelsene om levealdersjustering og nøytralt uttak i utkastet til tjenestepensjonslov §§ 4-17 og 4-18 bygger på systemet i ny folketrygd. Dette er nært knyttet til «pensjonsbeholdningsordningen» og folketrygdens «delingstall». Denne ordningen passer ikke når medlemmet har ny pensjonsopptjening etter ytelsesmodellen i utkastet § 7-7, og den opptjente pensjonsytelsen skal levealdersjusteres ved uttak av pensjon i samsvar med økningen i levealder og i utbetalingstid, se avsnitt 9.2. ovenfor. For øvrig framgår det også av Finansdepartementets brev til Finanstilsynet av 31. oktober 2012 at ordningen i §§ 4-17 og 4-18 har fått kritikk fra en del hold. Det vises til avsnitt 12.2 foran og særmerknader inntatt der.

Disse forhold har medført en revurdering av lovutkastets bestemmelser på dette området med sikte på å utforme prinsipper som er felles for levealdersjustering etter reglene i tjenestepensjonsloven. Banklovkommisjonen har særlig lagt vekt på at det vil være en fordel om en i denne sammenheng kan bygge på prinsippet om forventet gjenstående levetid ved uttak av pensjon beregnet i et antall år på grunnlag av en kombinasjon av levealdersjustering basert på endringer i ulike årskulls levealder, og nøytralt uttak i forhold til medlemmets uttaksalder. Utgangspunktet vil derfor være endringer i forsikringspopulasjonens forventede gjenstående levetid beregnet ut fra forventet dødelighet etter det dødelighetsgrunnlag som benyttes av pensjonsinnretningene til enhver tid.

I samsvar med dette er det i første ledd første punktum fastsatt at årlig alderspensjon skal beregnes på grunnlag av medlemmets pensjonsbeholdning og forventet levetid på uttakstidspunktet. Annet punktum er ikke endret i forhold til tidligere forslag, og det vises til NOU 2012: 13 Pensjonslovene og folketrygdreformen II side 161.

Annet leddførste punktum angir det overordnede prinsippet for beregning av forventet gjenstående levetid, og fastsetter at slik forventning skal baseres på det antall år som beregnes etter reglene om levealdersjustering og nøytralt uttak i tredje ledd. I annet punktum er det presisert at årlig pensjonsytelse beregnes ut fra forventet gjenstående levetid i den måned uttaket av alderspensjon foretas. Dette sikrer at det legges til grunn et dynamisk dødelighetsgrunnlag.

Ytelsesbaserte pensjonsordninger gir kjønnsnøytrale ytelser fordi ytelsen er beregnet ut fra lønn og tjenestetid. Premien er imidlertid forskjellig for menn og kvinner som følge av lengre forventet levetid for kvinner. For å sikre kjønnsnøytralitet etter levealdersjustering i tjenestepensjonsordninger der innbetalingen er lik for menn og kvinner må levealdersjusteringen bygges på gjennomsnittlig dødelighet for menn og kvinner på uttakstidspunktet. Dette er reflektert i tredje ledd første punktum. Videre er det i annet punktum fastslått at alderspensjonen skal være nøytral i forhold til medlemmets uttaksalder ved at forskjeller i forventet gjenstående levetid ved ulike uttaksaldre innen hvert årskull legges til grunn ved beregningen. Dette sikrer et dynamisk dødelighetsgrunnlag også innenfor hvert enkelt årskull. Årlig pensjonsytelse skal beregnes slik at forventet nåverdi av den enkeltes samlede pensjonsutbetalinger er uavhengig av uttaksalderen, jf. tredje punktum. Bestemmelsen må sees i sammenheng med prinsippet i annet ledd annet punktum om forventet gjenstående levetid ved uttakstidspunktet. Regler om diskonteringsrente kan etter fjerde punktum fastsettes av departementet.

I fjerde ledd første punktum er det klargjort at pensjonsinnretningen bærer risikoen for avvik mellom forventet og faktisk utbetalingsperiode, herunder endring i levealder i utbetalingsperioden. Årlig premie for avkastningsrisiko og levealdersrisiko i utbetalingsperioden, dekkes årlig etter reglene i utkastet §§ 4-11 annet ledd eller 4-14 annet ledd.

I femte ledd er det tatt hensyn til de pensjonsinnretninger som opererer med annen levealdersrisiko i sin portefølje enn det som framgår av annet og tredje ledd. Første punktum fastslår da at pensjonsinnretningen kan ta hensyn til dette avviket ved beregning av årlig premie for levealdersrisiko som nevnt i utkastet §§ 4-11 og 4-14. Departementet kan fastsette nærmere regler om beregningen, jf. annet punktum.

Som følge av at utkastet § 4-18 utgår, må det foretas en lovteknisk endring slik §§ 4-19 til 4-25 blir til §§ 4-18 til 4-24. Dette medfører at det må foretas en del tekniske justeringer i utkastet til tjenestepensjonslov kapitlene 4 til 6. Det vises i den forbindelse til kapittel 16 avsnitt II hvor disse redaksjonelle endringene framgår, jf. også vedlegg 2. Andre nødvendige redaksjonelle endringer som følge av det lovutkast som framlegges her, framgår også i det nevnte avsnitt og vedlegg.

Til § 6-10. Pensjonsbevis med investeringsvalg

Pensjonsbevis vil forvaltes ved alminnelig forvaltning, med mindre innehaveren ved utstedelse eller senere velger investeringsvalg. Bestemmelsen i utkastet til tjenestepensjonslov § 6-10 om investeringsvalg, jf. NOU 2012: 13 Pensjonslovene og folketrygdreformen II, var basert på utkastet til ny §§ 4-7a og 4-7b i foretakspensjonsloven i NOU 2012: 3 Fripoliser og kapitalkrav. Utkastet til endringer i foretakspensjonsloven innebar en åpning for omdanning av vanlige fripoliser til fripoliser med egne investeringsporteføljer og investeringsvalg. Som nevnt i avsnitt 3.5 ovenfor, ble imidlertid disse bestemmelsene noe omarbeidet i det videre lovgivningsarbeidet, se Prop. 11 L (2012-2013) side 49 til 50. Forslaget fikk enstemmig tilslutning i Finanskomiteen, se Innst. 113 L (2012-2013)), og ble vedtatt i Stortinget 10. desember 2012. I lys av de endringer som er gjort i foretakspensjonsloven §§ 4-7a og 4-7b i forhold til Banklovkommisjonens opprinnelige forslag, er det derfor i denne utredningen foreslått visse endringer i utkastet til tjenestepensjonslov § 6-10 som i stor grad vil likestille regler om investeringsvalg enten det dreier seg om fripoliser eller pensjonsbevis. Det vises derfor til bemerkningene til bestemmelsene i foretakspensjonsloven §§ 4-7a og 4-7b som framgår i Prop. 11 L (2012-2013) side 46 til 47, jf. også NOU 2012: 3 side 61 til 64. For ordens skyld er det her inntatt fullstendige bemerkninger til utkastet til tjenestepensjonslov § 6-10 med endringer, hvor ord- og begrepsbruken er tilpasset de øvrige regler og prinsipper som følger av utkastet til tjenestepensjonslov. Det vises for øvrig også til avsnitt 12.2 foran.

Etter første ledd første punktum, jf. tredje punktum, kan innehaveren og pensjonsinnretningen ved utstedelse av pensjonsbevis avtale at midler tilsvarende pensjonsbeholdningen og i tilfelle administrasjonsreserven knyttet til pensjonsbeviset, skal forvaltes som egen investeringsportefølje tilordnet pensjonsbeviset. Det følger av annet punktum at avtalen skal angi hvordan porteføljen skal settes sammen. Det vil for eksempel være aktuelt å avtale hvor stor andel av porteføljen som skal investeres i aksjemarkedet og hvor stor del som skal investeres i rentemarkedet. Innenfor den rammen som trekkes opp i avtalen, vil det kunne foretas konkrete investeringsvalg. I praksis antas det at pensjonsinnretningene vil gi vanlige kunder valg mellom porteføljer med henholdsvis lav, middels og høy risiko. Avtalen skal også ha regler om hvilken adgang innehaveren skal ha til å endre sammensetningen av investeringsporteføljen.

Det følger av annet ledd første punktum at avkastningen ved forvaltningen av investeringsporteføljen skal tilføres pensjonsbeviskontoen. Motsvarende skal innehaveren også bære risikoen for at verdien av porteføljen blir redusert. Risikoen for verdiutviklingen av investeringsporteføljen ligger derfor hos innehaveren alene, når ikke annet er fastsatt ved særskilt avkastningsgaranti etter reglene i lovutkastet § 5-8, jf. tredje punktum. En slik avtale vil gå ut på at pensjonsinnretningen påtar seg et nærmere bestemt ansvar for verdiutviklingen av porteføljen, for eksempel at porteføljen ikke skal reduseres i verdi (nullgaranti). Pensjonsinnretningen vil måtte kreve særskilt vederlag for en slik eventuell avkastningsgaranti, jf. tredje ledd. Pensjonsbeviset skal for øvrig hvert år tilføres en forholdsmessig del av de midler som frigjøres i pensjonsinnretningen ved bortfall av pensjonsforpliktelser overfor medlemmer som før uttak av pensjon er død i løpet av året, jf. annet punktum.

Tredje ledd første punktum fastsetter at pensjonsinnretningen kan kreve vederlag for administrasjon og forvaltning av pensjonsbeviset, vederlag for innehaverens utøvelse av rett til å endre investeringsporteføljen, samt vederlag for eventuell avkastningsgaranti knyttet til pensjonsbeviset, jf. også annet ledd tredje punktum. Vederlaget kan for øvrig dekkes ved belastning av pensjonsbeviskontoen, jf. annet punktum. I tredje punktum er det fastslått at Kongen kan gi nærmere regler i forskrift om vederlag knyttet til pensjonsbeviset, og om dekning av vederlag ved belastning av pensjonsbeviskontoen. I forsikringsvirksomhetsloven § 9-3 er det gitt generelle regler om pristariffer for de produkter og produktkombinasjoner som livsforsikringsselskaper tilbyr, og denne bestemmelsen vil gjelde også for avtale om pensjonsbevis med investeringsvalg etter paragrafen her. Videre vises det til at det er gitt nærmere bestemmelser om selskapenes pristariffer og vederlag for fripoliser i forskrift 30. juni 2006 nr. 869 til forsikringsvirksomhetsloven § 2-7. Banklovkommisjonen forutsetter at forskriften vil endres til også å omfatte pensjonsbevis.

Fjerde ledd gir bestemmelser om uttak av alderspensjon fra et pensjonsbevis som har vært tilknyttet egen investeringsportefølje, og fastslår i første punktum at reglene i lovutkastet §§ 4-15 til 4-18, 4-20 tredje og fjerde ledd, 4-21 og 4-22, samt § 4-14 annet ledd, skal gjelde tilsvarende. Årlig alderspensjon beregnes med utgangspunkt i investeringsporteføljens verdi på uttakstidspunktet, jf. annet punktum. Midlene skal, når pensjonsbevis kommer til utbetaling, normalt undergis alminnelig forvaltning i kollektivporteføljen. Det legges til grunn at slik alminnelig forvaltning minst må sikre at investeringsporteføljen ikke reduseres i verdi, det vil si at det minst må være knyttet en nullgaranti til midlene. Innehaveren skal likevel kunne velge at midlene knyttet til pensjonsbeviset fortsatt skal forvaltes som egen investeringsportefølje, jf. tredje punktum. Alderspensjonsytelsen kan da ikke beregnes med utgangspunkt i verdien på uttakstidspunktet, det vil si tidspunktet for første uttak av pensjon, men må beregnes på grunnlag av investeringsporteføljens verdi og forventet gjenstående levetid ved hver utbetaling, jf. fjerde punktum. Etter femte punktum kan Kongen i forskrift gi nærmere regler om beregningen og utbetalingen av årlig alderspensjon fra pensjonsbeviset. Denne hjemmelen vil blant annet kunne benyttes dersom det skulle være behov for å fastsette nærmere regler om adgang til å avtale en utbetalingsprofil som sikrer en jevnere utbetaling av alderspensjonsytelser enn det investeringsporteføljens verdi på utbetalingstidspunktet gir grunnlag for, sml. også lovutkastet § 7-10 fente ledd bokstav c og merknader til denne bestemmelsen foran i avsnitt 15.1.

I femte leddførste punktum gis det regler om pensjonsinnretningens opplysningsplikt overfor innehaveren av pensjonsbeviset. Det kreves at pensjonsinnretningen skriftlig opplyser innehaveren om flere forhold. Formålet med reglene er at innehaveren skal settes i stand til å foreta et informert valg. Kravet til skriftlighet skal videre gjøre det mulig å kontrollere i ettertid om plikten er oppfylt på en aktsom god måte. Opplysningsplikten omfatter flere viktige forhold. For det første, at investeringsporteføljen tilordnet pensjonsbeviset vil bli forvaltet for innehaverens regning og risiko, jf. bokstav a. For det andre, at pensjonsytelsene vil bli beregnet ut fra verdien av porteføljen på tidspunktet for uttak av pensjon, jf. bokstav b. For det tredje, at det ansvar pensjonsinnretningen tidligere har hatt for avkastningsresultat og verdiutvikling over tid, bortfaller med mindre annet er avtalt, jf. bokstav c. Det er viktig at pensjonsinnretningen gir nøktern informasjon om hva investeringsvalg innebærer. Pensjonsinnretningen må ikke ensidig fokusere på muligheten for høyere avkastning enn det som ville fulgt av forvaltning uten investeringsvalg, men også påpeke risikoen for at pensjonsytelsene kan bli lavere. For det fjerde, at pensjonsinnretningen har rett til årlig vederlag som nevnt i tredje ledd, jf. bokstav d.

For at innehaveren skal kunne sammenligne vilkårene for et pensjonsbevis med investeringsvalg med et pensjonsbevis underlagt alminnelig forvaltning i kollektivporteføljen, stilles det krav om at pensjonsinnretningene på hvert punkt de gir informasjon om i oppregningen i bokstavene a til d, skal gi informasjon om hvilke vilkår som vil gjelde for et pensjonsbevis som undergis alminnelig forvaltning i kollektivporteføljen, jf. femte ledd annet punktum.

Sjette ledd fastsetter regler om pensjonsinnretningens rådgivningsplikt overfor innehaveren. Etter første punktum har pensjonsinnretningen plikt til å kartlegge innehaverens behov og ønske om risiko, og til å opplyse om eventuelle forhold som tilsier at en avtale om forvaltning av pensjonsbeviset i egen investeringsportefølje ikke vil være i innehaverens interesse. Etter annet punktum skal pensjonsinnretningen gi råd om sammensetningen av investeringsporteføljen, blant annet ut fra hvor lang tid det er igjen før innehaveren vil ta ut alderspensjon. Det skal også tas hensyn til størrelsen av midlene knyttet til pensjonsbeviset. Etter tredje punktum skal pensjonsinnretningen gi råd til fripoliseinnehaveren på nytt når denne har nådd en alder med få år igjen til uttak av pensjon. Rådene skal da knytte seg til risikoreduserende tiltak, ettersom det på dette tidspunktet bør vurderes om risikoen i investeringsporteføljen bør opprettholdes på samme nivå som tidligere. Det følger videre av fjerde punktum at pensjonsinnretningen skal sende innehaveren en skriftlig sammenfatning av de rådene som er gitt. I dette ligger at selve rådgivningen bør være muntlig. Dette gir mulighet til å tilpasse formen på rådgivningen til den enkelte kundes behov, bakgrunn og erfaring. En skriftlig sammenfatning gir imidlertid mulighet til å dokumentere i ettertid kjernen i de rådene som er gitt. Hvis innehaveren ikke ønsker å følge rådene til pensjonsinnretningen, bør pensjonsinnretningen også gi skriftlig uttrykk for dette. Reglene om informasjons- og rådgivningsplikt i paragrafen her vil måtte suppleres av forsikringsavtaleloven § 11-1 som gir nærmere regler om forsikringsselskapets informasjonsplikt i forbindelse med tegning av en forsikring. Etter femte punktum kan for øvrig Kongen gi nærmere regler om pliktig informasjon og rådgivning i forskrift.

Syvende ledd fastslår endelig at lovutkastet § 6-5 om sammenslåing av pensjonsbevis gjelder tilsvarende for pensjonsbevis med investeringsvalg.

Til kapittel 7. Ikrafttredelse. Overgangsregler

Som følge av utkastet til regler om overgangsordning for eksisterende ytelsesbaserte pensjonsordninger, samt regler om uføreytelser (utsatt), ytelser til etterlatte (utsatt), konsernforhold, sammenslåing, deling, opphør, avvikling og omdanning, er lovutkastet kapittel 7 i NOU 2012: 13 foreslått flyttet til nytt kapittel 14. Når det gjelder spørsmål knyttet til de bestemmelser i lovutkastet kapittel 7 (nå 14), vises det til avsnitt 15.7.1, jf. avsnitt 12.1, foran.

15.7.3 Til endringer i lov 2005-12-21 nr. 124 om obligatorisk tjenestepensjon (OTP-loven)

Det vises til de bemerkninger som er knyttet til de foreslåtte endringene i lov om obligatorisk tjenestepensjon i avsnitt 12.3 foran.

15.7.4 Til endringer i lov 1999-03-26 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)

Det vises til de bemerkninger som er knyttet til de foreslåtte endringene i skatteloven i avsnitt 12.4 foran.

15.7.5 Til endringer i lov 2000-11-24 nr. 81 om innskuddspensjon i arbeidsforhold

1) I utkastet til tjenestepensjonslov § 2-9 er det foreslått en mulighet til å etablere kombinerte pensjonsordninger med tjenestepensjonsordning i bunn og en innskuddspensjonsordning på toppen, jf. også foretakspensjonsloven § 2-12. Dette nødvendiggjør en lovteknisk endring i innskuddpensjonsloven § 2-13, se også bemerkningene i avsnitt 12.5.6 punkt 1) foran.

2) Maksimalgrenser for innskuddspensjonsordninger, jf. innskuddspensjonsloven kapittel 5, har også vært gjenstand for behandling og vurdering av Banklovkommisjonen. Blant annet for å sørge for en bedre tilpasning av lovens regler på dette området til ny folketrygd, har Banklovkommisjonen fremmet forslag til endringer som innebærer at det fastsettes én maksimalprosentsats for lønn inntil 12 G og én maksimalsats for en tilleggsprosent for lønn mellom 7,1 G og 12 G. En direkte regulering av maksimalrammene i loven kan oppleves som mer forutberegnlig. Samtidig vil avkastningsnivået skifte med markedsforholdene, og det vil derfor være behov for senere å kunne tilpasse maksimalgrensene til slik utvikling. Dette er tatt hensyn til ved at Kongen i forskrift kan fastsette nærmere regler med andre maksimalrammer. I samsvar med dette er det foreslått endringer i innskuddspensjonsloven §§ 5-1 til 5-4, jf. kapittel 16 avsnitt V. Det vises for øvrig også til de nærmere vurderinger og bemerkninger som er knyttet til dette spørsmålet i avsnitt 12.5.5 foran.

3) I utkastet til tjenestepensjonslov § 4-25 (§ 4-24 dersom lovutkastet §§ 4-17 og 4-18 endres i samsvar med forslaget i utredningen her), ble det foreslått en tilskuddsordning for arbeidstakerne som avviker fra någjeldende innskuddspensjonslov § 5-6, se også foretakspensjonsloven § 9-4. Bakgrunnen for dette var at bestemmelsen i innskuddspensjonsloven krever enighet blant alle arbeidstakere i foretaket, og således bare ville ha betydning i svært få tilfeller. Dessuten er tilskuddet i innskuddspensjonsloven begrenset til fire prosent av lønn og kan ikke overstige foretakets innskudd til pensjonsordningen for den enkelte arbeidstaker. Dette vil i sin tur medføre at foretakets eventuelle manglende evne eller mulighet til å sikre arbeidstakerne en høyest mulig pensjonssparing, påvirker arbeidstakernes mulighet til å utnytte de skattemessige mulighetene til pensjonssparing som ligger i en slik tilskuddsordning.

Ut fra dette mener Banklovkommisjonen at det bør foretas en endring i innskuddspensjonsloven med utgangspunkt i utkastet til tjenestepensjonslov § 4-25 (§ 4-24 etter endringene i utredningen her). Det blir dermed likhet mellom de to lovene på dette punktet. Som følge av forskjellig terminologi i de to lovene avviker utkastene på enkelte områder, uten at dette har noen realitetsmessig betydning. Det vises derfor til bemerkningene til bestemmelsen i utkastet til tjenestepensjonslov § 4-25 i NOU 2012: 13, Pensjonslovene og folketrygdreformen II side 165 til 166. For øvrig vises det til avsnitt 12.5.6 punkt 2) foran og særmerknad fra enkelte medlemmer i Banklovkommisjonen inntatt der.

4) Når det gjelder de øvrige endringer i innskuddspensjonsloven (§§ 11-2, 11-3 og 14-3), vises det til avsnitt 12.5.6 punkt 3) foran.