14 Likestillingsmessige, økonomiske og administrative konsekvenser

14.1 Hovedpunkter i lovutkastet

I NOU 2012: 13 Pensjonslovene og folketrygdreformen II, fremla Banklovkommisjonen utkast til en ny lov om kollektiv tjenestepensjonsforsikring (tjenestepensjonsloven). Lovutkastet etablerer en ny form for forsikringsbasert tjenestepensjonsordning basert på to ulike modeller, standardmodellen og grunnmodellen. Begge modellene er, på samme måte som alderspensjonssystemet i ny folketrygd, basert på et «hybrid»-opplegg, det vil si har egenskaper som forbindes med både innskudds- og ytelsesbaserte pensjonsordninger. Hver av modellene kan utformes med sikte på ulike tjenestepensjonsnivåer. Det kreves at det i pensjonsplanen for pensjonsordningen skal fastsettes hva foretaket skal innbetale i årlig innskuddspremie. Innskuddspremien skal fastsettes i prosent av lønn for den enkelte arbeidstaker. Lovutkastet fastsetter maksimalgrensene for den årlige innskuddspremien og er en rammelov for hvordan tjenestepensjonsforsikringene kan utformes.

Banklovkommisjonen framlegger i denne utredningen utkast til suppleringer til lovutkastet i forrige utredning som det ikke var tid til å behandle i forrige runde. Dette er elementer som er nødvendige for at tjenestepensjonsloven skal kunne være et fullstendig lovverk. Dette gjelder regler for hvordan pensjonsordningen skal håndteres ved endringer i foretaket i form av deling, sammenslåing, avvikling og lignende. Videre er det inntatt regler for hvordan omdanning av pensjonsordningen skal håndteres. Ved utarbeidelsen av disse reglene har Banklovkommisjonen bygget på systemet og strukturen i tilsvarende bestemmelser i foretakspensjonsloven og innskuddspensjonsloven. Utredningen inneholder også utkast til endringer i annen lovgivning som berøres av en ikrafttredelse av tjenestepensjonsloven. Dette dreier seg i all hovedsak om mer lovtekniske endringer.

Det sentrale elementet i utredningen er imidlertid forslag til overgangsregler for hvordan eksisterende ytelsesbaserte foretakspensjonsordninger kan endres slik at de blir i samsvar med utkastet til ny tjenestepensjonslov, og hvordan allerede opptjente pensjonsrettigheter for medlemmer av pensjonsordningen, fripoliseinnehavere og pensjonister som mottar alderspensjon ved tjenestepensjonslovens ikrafttredelse skal håndteres i denne sammenheng. Ved utarbeidelse av overgangsreglene har Banklovkommisjonen lagt vekt på at arbeidstakernes allerede opptjente pensjonsrettigheter skal sikres på en best mulig måte, særlig som følge av at disse rettighetene er vernet etter Grunnloven § 97. Dette er ivaretatt ved at de ikke skal kunne reduseres og ved at deres realverdi sikres best mulig fram til uttaket av pensjon. I tillegg er det viktig i denne sammenheng at pensjonsinnretningens soliditet både nå og på et framtidig tidspunkt ved innføring av nye kapitalkrav, er sikret på en slik måte at de kan møte alle framtidige pensjonsforpliktelser. Det er således viktig at opptjente pensjonsrettigheter er sikret ved avsetninger som reflekterer den levealders- og renterisiko som pensjonsinnretningen har påtatt seg.

Det foreslås som utgangspunkt at eksisterende ytelsesbaserte foretakspensjonsordninger så snart som mulig og senest innen tre år etter at loven trådte i kraft, skal tilpasses tjenestepensjonsloven ved at pensjonsordningens pensjonsplan endres i samsvar med tjenestepensjonsloven. Endringen av pensjonsplanen gjør ikke innhugg i arbeidstakernes opptjente rett til alderspensjonsytelse. Retten til opptjent pensjonsytelse består uinnskrenket. Når pensjonsplanen er endret skal midler knyttet til allerede opptjent rett til pensjon i form av premiereserve og en forholdsmessig andel av pensjonsordningens tilleggsavsetninger overføres til en egen pensjonsbeholdning i pensjonsordningen. Denne pensjonsbeholdningen skal hvert år tilføres faktisk dødelighetsarv og oppnådd avkastning knyttet til disse midlene. Avkastningen skal brukes til oppreservering av premiereserven (som minst skal tilsvare kapitalverdien av framtidige pensjonsforpliktelser beregnet etter beregningsrenten og dødelighetsforutsetningene i beregningsgrunnlaget) eller i samsvar med ellers gjeldende regler. Midlene skal holdes atskilt fra pensjonsbeholdning som bygges opp etter hvert som følge av arbeidstakers nye opptjening i pensjonsordningen etter tjenestepensjonslovens regler. Alderspensjonen som kommer til utbetaling ved uttak av pensjon for den enkelte arbeidstaker vil utgjøre summen av allerede opptjent pensjonsytelse før den nye pensjonsplanen trådte i kraft og pensjonsytelsen basert på opptjent pensjonsbeholdning etter den nye pensjonsplanen trådte i kraft.

I perioden fram til pensjonsplanen for den enkelte pensjonsordning endres i samsvar med tjenestepensjonsloven, vil ny opptjening av rett til pensjon skje i samsvar med eksisterende pensjonsplan og regelverk i den ytelsesbaserte pensjonsordningen. Det forutsettes at premien for ny opptjening beregnes etter den beregningsrente og oppdatert dødelighetsgrunnlag som følger av pensjonsinnretningens beregningsgrunnlag til enhver tid.

Banklovkommisjonen har i utredningen særlig vurdert hensynet til arbeidstakere med få år igjen til opptjeningsalder (normalt 67 år) som følge av at konsekvensene ved en endring av pensjonsordningen sent i karrieren kan bli særlig merkbare. Selv om ikke retten til framtidig pensjonsopptjening er vernet etter Grunnloven § 97, foreslår Banklovkommisjonen overgangsregler som åpner for at foretaket kan ta særlig hensyn til denne gruppen av medlemmer ved fastsettelse av reglene om ny pensjonsopptjening. For arbeidstakere som er født i 1962 eller tidligere, og som ikke har nådd opptjeningsalderen eller ikke har full tjenestetid ved nådd opptjeningsalder, kan foretaket i den nye pensjonsplanen bestemme at det skal innbetales tilleggspremie for disse i prosent av lønn. Denne tilleggspremien kommer i tillegg til innskuddspremien for alle medlemmer som framgår av den nye pensjonsplanen. Tilleggspremien må fastsettes slik at summen av tilleggspremie og årlig premie etter pensjonsplanen for et medlem ikke overstiger den premien som foretaket skulle ha innbetalt for alderspensjon etter den pensjonsplan som gjaldt for pensjonsordningen før pensjonsplanen ble endret og tilpasset tjenestepensjonsloven. Tilleggspremien skal inngå i arbeidstakers pensjonsbeholdning for ny opptjening, som danner grunnlaget for beregningen av pensjonsytelse ved utbetaling.

I stedet for tilleggspremie kan foretaket velge å ivareta arbeidstakere som nevnt ovenfor, ved å la dem opptjene rett til pensjon i henhold til en pensjonsplan som er i samsvar med tidligere ytelsesbasert regelverk for pensjonsordningen også for tjenestetid etter endringen til ny pensjonsplan i samsvar med tjenestepensjonsloven for øvrige arbeidstakere. Forutsetningen for en videreføring av ytelsesbasert opptjening for arbeidstakere med få år igjen til opptjeningsalder er at premie beregnes etter det dødelighetsgrunnlag som benyttes i pensjonsinnretningen til enhver tid. Oppnådd avkastning på midlene knyttet til premiereserve med tilhørende andel av tilleggsavsetningene, skal anvendes til eventuell styrking av premiereserven knyttet til ny opptjening dersom det er behov for dette. Deretter kan avkastningen anvendes i samsvar med ellers gjeldende regler.

Når det gjelder fripoliser utstedt før tjenestepensjonslovens ikrafttredelse vil disse i sin helhet knytte seg til allerede opptjent pensjonsytelse ut fra lønn og tjenestetid på det tidspunkt fripolisen ble utstedt. Fripolisene er slik sett heller ikke en del av pensjonsordningene de har sitt utgangspunkt i. Banklovkommisjonen har likevel funnet grunn til å la de omfattes av overgangsreglene som følge av at dette vil gi fripolisene best mulig forutsetninger for en sikring av realverdien av fripolisen på sikt. Det foreslås derfor at midlene knyttet til fripolisen skal overføres til en pensjonsbeholdning for rettighetshaveren og at det skal utstedes et pensjonsbevis for dette i samsvar med utkastet til tjenestepensjonslov. All avkastning på midlene skal anvendes til styrking av premiereserven eller til oppregulering av pensjonsytelsen. Den pensjonsytelsen som kommer til utbetaling skal minst tilsvare den årlige pensjon som fripolisen ga rett til da tjenestepensjonsloven trådte i kraft.

For pensjonistene som allerede ved tjenestepensjonslovens ikrafttredelse mottok alderspensjonsutbetaling, vil det ikke skje endringer i den pensjonsytelsen som kommer til utbetaling. Premiereserven og en forholdsmessig andel av tilleggsavsetningene skal overføres til en pensjonsbeholdning for medlemmet. Avkastning på disse midlene ut over beregningsrenten som er forutsatt å bli tilført premiereserven ved premieberegning, skal brukes til styrking av premiereserven eller til oppregulering av pensjonsytelsen.

Selv om utkastet til tjenestepensjonslov ved denne utredningen, vil være komplett og kan tre i kraft når Kongen bestemmer, vil det fortsatt være enkelte spørsmål igjen knyttet til tilpasning av pensjonslovene i privat sektor til ny folketrygd. Dette gjelder særlig bestemmelsene om uføre- og etterlatteytelser i foretakspensjonsloven. Folketrygdens nye system for uføretrygd er vedtatt, men ennå ikke trådt i kraft. Ordning for etterlattedekninger er ikke ferdig utredet. Gjeldende regler om uføre- og etterlattepensjon vil derfor måtte videreføres inntil videre, og tilpasning av disse vil først kunne skje i neste runde. Et spørsmål om en eventuell ny form for ytelsesbasert alderspensjon tilpasset ny folketrygd i framtiden, er det også naturlig å se på i en slik sammenheng om det ønskes at Banklovkommisjonen skal gjøre dette. Det vises til særmerknader fra enkelte medlemmer i Banklovkommisjonen inntatt ovenfor i avsnitt 6.1.

14.2 Likestillingsmessige konsekvenser i forhold til kjønn og alder

Utkastet til tjenestepensjonslov i NOU 2012: 13 var basert på at pensjonsordningene skal være kjønns- og aldersnøytrale både i opptjenings- og utbetalingsperioden. Banklovkommisjonen har forsøkt å følge opp disse prinsippene så langt der er mulig ved utarbeidelse av overgangsreglene som berører ny opptjening. Dette innebærer at det ved videreføring av tidligere ytelsesbasert pensjonsplan for arbeidstakere med få år igjen til opptjeningsalder forutsettes at premieberegningen for ny opptjening av pensjon skal skje på grunnlag av gjennomsnittlig dødelighet for menn og kvinner etter det dødelighetsgrunnlag som benyttes av pensjonsinnretningene til enhver tid. All annen ny opptjening av pensjon vil skje etter de kjønns- og aldersnøytrale prinsippene i utkastet til tjenestepensjon. For allerede opptjente pensjonsrettigheter skjer det ingen ny premiebetaling. Disse er således basert på eksisterende prinsipper for beregning av premier og ytelser i forhold til kjønn og alder.

14.3 Økonomiske og administrative konsekvenser

14.3.1 Økonomiske og administrative konsekvenser for det offentlige

I NOU 2012: 13 avsnitt 11.3 la Banklovkommisjonen til grunn at tjenestepensjonsloven ikke bør utløse behov for ytterligere ressurser for Finansdepartementet eller Finanstilsynet som skal forvalte loven. Det ble videre lagt opp til at loven kunne tre i kraft uten at det var nødvendig å fastsette forskrifter før dette kunne skje. Etter Banklovkommisjonens vurdering endrer ikke utkastet til overgangsregler på dette forholdet. Overgangsreglene og suppleringene til lovutkastet i form av kapittel 10 til 13 gjør lovutkastet fullstendig.

Fordi en god del av de allerede opptjente pensjonsrettighetene knyttet til ytelsesbaserte pensjonsordninger har en premiereserve som er underreservert i forhold til den levealdersrisiko som pensjonsinnretningene har påtatt seg, inneholder overgangsreglene særlige regler knyttet til dette. Det er lagt til grunn at avsetningskravet minst skal tilsvare kapitalverdien av framtidige pensjonsforpliktelser beregnet etter beregningsrenten i beregningsgrunnlaget og dødelighetsgrunnlaget som gjelder i pensjonsinnretningen til enhver tid. Dersom avsetningskravet for gammel opptjening ikke er av en slik størrelse, skal det utarbeides en opptrappingsplan etter regler om tidsrammer og andre forhold fastsatt ved forskrift av Finansdepartementet. Opptrappingsplanen skal godkjennes av departementet. Dette innebærer at departementet vil måtte utarbeide forskrift med retningslinjer for opptrappingsplaner innen forholdsvis kort tid. De må også beregne bruk av ressurser i forbindelse med søknader om godkjennelse av opptrappingsplaner. Banklovkommisjonen vil imidlertid bemerke at dette er et arbeid som uansett utkastet til tjenestepensjonslov eller ikke, ville krevd ressurser i Finansdepartementet og hos tilsynsmyndighetene. Dette fordi problemet hadde vært nødvendig å adressere fra myndighetens side uansett. De hadde ikke kunnet akseptere at pensjonsinnretningene skulle kunne fortsette sin virksomhet med avsetninger som over tid er blitt så underreserverte i forhold til de faktiske pensjonsforpliktelser pensjonsinnretningene har påtatt seg.

For Banklovkommisjonen har det vært nødvendig og viktig å adressere disse problemene i sammenheng med overgangsreglene for endring fra ytelsesbaserte foretakspensjonsordninger til tjenestepensjonsforsikringer. Reglene om opptrappingsplaner og bruk av avkastning til styrking av premiereserve for gammel opptjening gir myndighetene et verktøy for å håndtere og adressere disse problemene på en, etter Banklovkommisjonens vurdering, effektiv måte. Det forholdet at opptrappingsplanen skal baseres på regler gitt i forskrift sikrer en likebehandling av alle pensjonsinnretningene på en mer gjennomsiktig måte enn det en ordning med godkjenning av enkeltsøknader om opptrapping hadde gjort. Alt i alt mener Banklovkommisjonen at dette problemet vil kunne løses gjennom overgangsreglene med mindre administrative ressurser hos myndighetene enn hva som hadde vært nødvendig for å håndtere disse problemene uten at overgangsreglene hadde vært på plass.

I mandatet ble det lagt til grunn av Finansdepartementet at Banklovkommisjonens forslag i utgangspunktet bør være provenynøytrale for det offentlige. I NOU 2012: 13 avsnitt 11.3 la Banklovkommisjonen til grunn at spørsmålet om lovutkastet blir provenynøytralt eller ikke, i stor grad beror på hvordan foretakene vil reagere på at det etableres et nytt forsikringsbasert tjenestepensjonsalternativ. Overgangsreglene vil nok ikke endre på dette forholdet. I overgangsreglene legges det til grunn at det kan brukes inntil tre år fra tjenestepensjonslovens ikrafttredelse på å tilpasse pensjonsordningens pensjonsplan og regelverk for øvrig til tjenestepensjonsloven. Ytelsesbasert pensjonsopptjening kan ut over denne tre års perioden videreføres for arbeidstakere født i 1962 eller tidligere. For denne gruppen kan foretaket også velge å endre pensjonsordningen i samsvar med tjenestepensjonsloven, og eventuelt betale en tilleggspremie for disse arbeidstakerne. Hvilke konsekvenser dette vil kunne få i skattemessig sammenheng vil bero på hvor lang tid arbeidsgivere med eksisterende ytelsesbaserte pensjonsordninger eventuelt vil bruke på å endre pensjonsordningens pensjonsplan, og eventuelt hvor mange som vil videreføre en ytelsesbasert pensjonsopptjening for arbeidstakere med få år igjen til opptjeningsalder. Å gi noe tall for dette er ikke mulig da dette beror på vurderinger i de enkelte foretak og drøftelser med de ansatte i det enkelte tilfelle.

Banklovkommisjonen har foran i avsnitt 12.5.6 gjort en vurdering av og utarbeidet utkast til endring i innskuddspensjonsloven som innebærer en heving av de maksimale innskuddsrammene for innskuddspensjonsordninger. En heving av disse grensene vil høyst sannsynlig kunne få provenymessige virkninger som følge av at foretak som i dag har en innskuddsplan som er i samsvar med forskriftens maksimalrammer, vil heve innskuddene dersom det åpnes for dette. Hvor stor betydning en slik heving av maksimalrammene vil få rent skattemessig, vil igjen bero på hvilke valg de ulike foretak gjør. Dette er det ikke mulig å si noe om nå. Det bemerkes at en opprettholdelse av maksimalrammene for innskuddspensjon på dagens nivå, neppe vil hindre de provenymessige virkningene uansett, som følge av at foretak med innskuddspensjonsordning som ønsker et bedre pensjonsnivå for sine ansatte kan velge å omdanne innskuddspensjonsordningen til en tjenestepensjonsforsikring med et langt høyere premieinnskuddsnivå etter tjenestepensjonslovens ikrafttredelse.

14.3.2 Økonomiske og administrative konsekvenser for pensjonsinnretningene

En vurdering av konsekvensene for pensjonsinnretningene hva gjelder utkastet til tjenestepensjonsloven som sådan, ble gjort i NOU 2012: 13 avsnitt 11.3.2. I den foreslåtte løsning vil pensjonsinnretningene kunne videreføre systemer og kontrakter for eksisterende pensjonsordninger fram til foretakene endrer pensjonsordningens pensjonsplan slik at denne tilpasses tjenestepensjonsloven innenfor en tidsperiode på tre år. Ved overgang til ny pensjonsplan vil pensjonsinnretningen måtte kunne tilby foretakene endrede kontrakter og ha systemer som er tilpasset pensjonsloven, samt eventuelle løsninger for tilleggspremie for arbeidstakere med få år igjen til opptjeningsalder og muligheter for videreføring av ytelsesbasert pensjonsopptjening for denne gruppen av arbeidstakere. De alternative mulighetene for ivaretakelse av de arbeidstakere med få år igjen til opptjeningsalder vil kunne komplisere pensjonsinnretningens arbeid med å utarbeide systemer og kontrakter tilpasset tjenestepensjonsloven noe.

Banklovkommisjonen har forutsatt at før eksisterende pensjonsordnings pensjonsplan endres i samsvar med tjenestepensjonslovens regler, skal premie for ny pensjonsopptjening beregnes på grunnlag av den beregningsrente som gjelder til enhver tid og på grunnlag av det dødelighetsgrunnlag som gjelder for pensjonsinnretningen til enhver tid. For foretakene vil det være viktig å få informasjon fra pensjonsinnretningene om størrelsen på den premie som vil påløpe fram til pensjonsplanen for pensjonsordningen endres sammenlignet med de kostnader som en endret pensjonsplan vil kunne medføre. Dette vil kunne ha betydning for hvilke tidsrammer foretaket ønsker å bruke før pensjonsplanen tilpasses tjenestepensjonsloven.

Å angi størrelsesorden på hvilke ressurser informasjon og arbeidet med endringer av pensjonsplanene vil kreve hos pensjonsinnretningene, er det vanskelig å si noe om.

En fordel ved overgangsreglene er at pensjonsinnretningene får muligheter og løsninger for å håndtere eksisterende underreservering knyttet til levealdersrisiko for pensjonsrettigheter opptjent før tjenestepensjonslovens ikrafttredelse. Dette er et forhold som det hadde vært nødvendig å gjøre noe med uavhengig av en ikrafttredelse av tjenestepensjonsloven. Overgangsreglene stanser videre akkumulering av levealdersrisiko og fastsetter hvordan og med hvilket omfang som avsetninger til premiereserve for allerede opptjente pensjonsrettigheter skal styrkes både for løpende pensjonsordninger og fripoliser. Overgangsreglene sørger for at det unngås at ytelsesbaserte foretakspensjonsordninger må avvikles som følge av en overgang til tjenestepensjonsforsikring og dermed unngås en masseutstedelse av fripoliser. Sammen med et opplegg for å styrke avsetningene til premiereserve er dette viktig for å sikre pensjonsinnretningenes soliditet i framtiden.

Arbeidet med utarbeidelse av opptrappingsplaner der dette er nødvendig, vil kreve ressurser i pensjonsinnretningene. Banklovkommisjonen legger imidlertid til grunn at den faktiske situasjon med underreservering uansett ville krevd betydelig arbeid fra pensjonsinnretningenes side. De vil nå få bestemmelser i forskrift for hvordan disse opptrappingsplanene skal legges opp, og det sikres en viktig likebehandling av pensjonsinnretningene i denne sammenheng.

Medlemmene Heldal, Søyland og Kierulf Prytz vil peke på at utredningen av overgangsregler har reist mange og komplekse forsikringstekniske spørsmål, og vil ta forbehold om at det kan være tekniske spørsmål som er uavklart. Disse medlemmene vil også peke på at forholdet til Solvens II ikke har vært et sentralt spørsmål i dette utredningsarbeidet, og at det trolig vil bli nødvendig med ytterligere lovtilpasninger raskt og før Solvens II trer i kraft, se også ovenfor i avsnitt 5.3.2.

14.3.3 Økonomiske og administrative konsekvenser for foretakene

Foretak med ytelsesbaserte foretakspensjonsordninger vil nå måtte gjøre en vurdering av hvilken pensjonsløsning de ønsker å velge for framtiden. Innenfor en periode på tre år etter tjenestepensjonslovens ikrafttredelse, vil de måtte velge enten å tilpasse sin pensjonsordning til tjenestepensjonsloven ved endring av pensjonsplanen, eventuelt med tilleggspremie for arbeidstakere med få år igjen til opptjeningsalder eller en videreføring av den ytelsesbaserte pensjonsopptjeningen for arbeidstakere med få år igjen til opptjeningsalder, eller velge ny innskuddspensjonsordning og en avvikling av den ytelsesbaserte foretakspensjonsordningen. For enkelte foretak kan dette bli et mer aktuelt alternativ dersom Banklovkommisjonens anbefaling i utredningen her, om å heve de maksimale innskuddsgrensene, følges. Disse vurderingene vil kreve en god del ressurser i foretakene. Gjennom treårsfristen for en tilpasning av pensjonsplanen til tjenestepensjonsloven vil de ha tid til å områ seg. Det er imidlertid viktig for foretakene å være klar over at premien for ny opptjening i foretakspensjonsordningen fram til fristen for endring vil måtte beregnes på grunnlag av et til enhver tid oppdatert dødelighetsgrunnlag og beregningsrente. Premien knyttet til opptjening i henhold til eksisterende pensjonsplan i den ytelsesbaserte pensjonsordningen vil derfor sannsynligvis bli høyere enn det premien har vært i de senere år som følge av at det arbeides med et oppdatert tarifferingsgrunnlag for pensjonsinnretningene. Dette vil være et moment ved foretakets vurdering av hvor lang tid de eventuelt vil bruke på tilpasningen av pensjonsplanen til tjenestepensjonsloven eller eventuelt på en omdanning til innskuddspensjonsordning.

Ved en overgang til tjenestepensjonsforsikring i samsvar med overgangsreglene i utredningen her vil foretakene kunne holde pensjonsordningen samlet. Dette vil holde foretakenes kostnader knyttet til administrasjon av pensjonsordningen nede og foretaket vil slippe kostnader knyttet til administrasjonsreserve ved utstedelse av fripoliser.

14.3.4 Økonomiske konsekvenser for arbeidstakerne

Utkastet til overgangsregler i utredningen sørger for at allerede opptjent rett til pensjon sikres i pensjonsordningen. Det skjer ingen reduksjon i den rett til alderspensjonsytelse som den enkelte arbeidstaker er sikret på grunnlag av lønn og tjenestetid ved tjenestepensjonslovens ikrafttredelse.

Dersom foretaket velger å endre pensjonsplanen i samsvar med utkastet til tjenestepensjonslov, vil gammel opptjening og ny opptjening skilles i to forskjellige pensjonsbeholdninger. Dette vil sikre gjennomsiktighet med hensyn til sikring av allerede opptjent rett til pensjon, og at avkastning på midler knyttet til pensjonsbeholdning for ny opptjening ikke kan anvendes til styrking av premiereserve for allerede opptjent rett til pensjon før tjenestepensjonslovens ikrafttredelse. Den foreslåtte løsning for sikring av allerede opptjent rett til pensjon ved endring av pensjonsplanen, har også den fordel for arbeidstakerne at man unngår utstedelse av fripolise og at de samlede rettigheter til alderspensjon kan videreføres i samme pensjonsordning. Etter Banklovkommisjonens vurdering er det også en fordel for arbeidstakerne at overgangsreglene inneholder klare krav til oppreservering og retningslinjer for hvordan dette skal skje.

Etter overgangsreglene skal eksisterende fripoliser erstattes med pensjonsbevis. På lang sikt vil dette etter Banklovkommisjonens vurdering gi fripolisene best mulige forutsetninger for en sikring av realverdien av fripolisene på sikt. På kort sikt vil avkastningen på midlene knyttet til pensjonsbevisene basert på opptjening skjedd før tjenestepensjonslovens ikrafttredelse, brukes til styrking av avsetningene som følge av endret dødelighet. Når slik styrking har skjedd, vil all avkastning ut over beregningsrenten kunne gå til å oppregulere pensjonsytelsen knyttet til pensjonsbeviset.

Det vises til særmerknad inntatt ovenfor i avsnitt 10.1.2 fra medlemmene Dalsøren, Gjelsvik, Mildal, Orskaug og Storrødvann som ser behov for synliggjøring av effekter og konsekvenser av de forslag som fremmes, og at dette ville bidratt til å synliggjøre i hvilken grad forslagene har positive konsekvenser for foretak, arbeidstakere og fripoliseinnehavere og ikke bare positive effekter for pensjonsinnretningenes soliditet.

Når det gjelder valget av løsning for opptjening av pensjon etter tjenestepensjonslovens ikrafttredelse, legger Banklovkommisjonen til grunn at dette vil være gjenstand for drøftelser med foretaket, eventuelt tarifforhandlinger. En frist på tre år for å foreta en endring av pensjonsplanen for pensjonsordningen til tjenestepensjonsloven i samsvar med overgangsreglene her med muligheter for å ta hensyn til arbeidstakere med få år igjen til opptjeningsalder, vil gi muligheter for tilpasning til arbeidstakernes eller grupper av arbeidstakeres behov for fleksible løsninger.

Når det gjelder arbeidstakere som allerede i dag omfattes av innskuddspensjonsordninger, vises det til at Banklovkommisjonen har foreslått en endring av tilskuddsordningen for arbeidstakerne og heving av dagens maksimale rammer for innskudd. Dette vil øke pensjonssparingspotensialet i innskuddspensjonsordningene.