12 Utvalgets vurdering av lostjenestens organisering

12.1 Generelt om lostjenestens organisering

12.1.1 Innledning

Utvalget har vurdert dagens organisering av lostjenesten og om det kan være aktuelt med andre organisasjonsformer. Det er lagt vekt på at organiseringen må legge til rette for en solid operativ tjeneste med kostnadseffektiv drift, og et tydelig skille mellom tjenesteutøvelse og forvaltningsoppgaver. Organiseringen må også sikre tilstrekkelig beredskap og høyt sikkerhetsnivå.

12.1.2 Innspill vedrørende lostjenestens organisering

Utvalget har mottatt flere innspill fra sjøfartsnæringen og andre berørte interesser om lostjenestens organisering. De gir generelt uttrykk for at det organisatoriske skillet mellom drift og tjenesteutøvelse, forvaltningsoppgaver og tilsyn må bli tydeligere enn i dag. Utskillelse av drift og tjenesteutøvelse fra Kystverket og privatisering nevnes som mulige løsninger, særlig for de delene av tilbringertjenesten der man kan forvente lavere kostnad fra en ekstern tilbyder.

Norges Rederiforbund og Norsk Losforbund har levert notater med synspunkter på organiseringen. Rederiforbundet understreker at dagens organisering har ført til en uheldig sammenblanding av roller hvor det ikke skilles klart mellom utøvelsen av forvaltningsoppgaver og operative oppgaver. Manglende sentral styring og store lokale variasjoner i praktiseringen av regelverk og prosedyrer trekkes også fram. Norsk Losforbund gir uttrykk for at den største svakheten med dagens organisering er mange organisatoriske nivå og lange og til dels uklare styringslinjer. Dette resulterer i tidkrevende saksbehandling og dårlig styring. Losforbundet understreker også at skillet mellom forvaltning og driftsoppgaver er uklart, og at dette resulterer i manglende innsyn i hvilke oppgaver losavgiftene dekker. Utvalget merker seg at de innkomne innspillene i stor grad peker i samme retning.

12.1.3 Utredning av lostjenestens organisering

Fiskeri- og kystdepartementet har, etter initiativ fra utvalget, innhentet en utredning fra konsulentselskapet Agenda Kaupang AS om fordeler og ulemper med dagens organisering av lostjenesten og mulige alternativer til dagens organisering. Utredningen har vært et viktig innspill i utvalgets vurdering av lostjenestens organisering.

Alternativer til dagens organisering

I Agenda Kaupangs rapport er det skissert tre hovedalternativer til dagens modell.

Alternativ 1 organiserer lostjenesten som egen enhet i Kystverket. Modellen innebærer at lostjenesten trekkes ut av Kystverkets nåværende regioner og legges i linje direkte under Kystverkets hovedkontor, enten under dagens sjøsikkerhetsavdeling eller (fortrinnsvis) under en egen losavdeling som har spesifikt ansvar for lostjenesten. Senter for los og VTS organiseres direkte under hovedkontoret. Lostjenesten samles dermed under en felles ledelse, og et nivå i styringskjeden fjernes. Internasjonalt er det organiseringen av Sveriges lostjeneste som likner mest på dette alternativet.

Alternativ 2 er å organisere lostjenesten som statseid selskap (statsforetak), og dermed flytte den operative virksomheten ut av Kystverket. Foretaket kan eies av Fiskeri- og kystdepartementet eller et annet departement, og vil i prinsippet selv ha ansvar for å organisere seg mest mulig hensiktsmessig. Generelt vil forvaltningsoppgaver, tilsyn, kontroll og fastsettelse av priser fremdeles tilligge Kystverket, men enkelte veldefinerte forvaltningsoppgaver kan utføres av foretaket. Staten vil ha to roller i forhold til foretaket; på den ene siden regulator på sjøsikkerhetsområdet og tilsynsorgan, på den andre siden eier med ansvar for at driften av tjenesten er effektiv og holder nødvendig kvalitet.

Foretaket vil være underlagt eierstyring fra statens side, men vil være et selvstendig rettssubjekt med et selvstendig økonomisk ansvar. Foretaket finansieres gjennom egne inntekter, og vil ha betydelig større finansiell frihet enn et statlig forvaltningsorgan. De ansatte vil ikke være statstjenestemenn, med de lover og avtaler som gjelder for disse. Det må imidlertid forutsettes at arbeidsvilkårene vil holde samme nivå som i et forvaltningsorgan.

Finlands lostjeneste er organisert på liknende måte som alternativ 2. Her er lostjenesten driftet gjennom et statlig aksjeselskap, Finpilot Pilotage Ab, med monopol på å tilby lostjenster. Lostjenesten er som i Norge finansiert gjennom losgebyrer, og gebyrene skal tilsvare de reelle utgiftene med tjenesten. Trafiksäkerhetsverket fører tilsyn med Finpilots virksomhet og ivaretar forvaltningsoppgaver som utstedelse av lossertifikater, samt dispensasjoner fra losplikten og farledsbevis.

Alternativ 3 er konkurranseutsetting av lostjenesten. Dette vil innebære at staten legger ned og selger dagens losvirksomhet og baserer lostjenesten på innkjøp av tjenester fra private aktører. Staten vil ha to roller; på den ene siden regulator på sjøsikkerhetsområdet og tilsyns- og kontrollorgan, på den andre siden innkjøper av lostjenester. Ulike geografiske losområder vil legges ut på anbud, med spesifiserte krav til lostjenestene med hensyn til kvalitet, tilgjengelighet osv. Staten vil videre fastsette prisnivået på tjenestene og kreve inn avgiftene. Modellen forutsetter at det er reell konkurranse mellom tilbydere av lostjenester, også over tid. Statens innkjøp av lostjenester må være konkurransenøytrale, og fordele seg på et visst antall leverandører som skifter over tid. Av de landene utvalget har innhentet informasjon fra, er det ingen som har konkurranseutsatt lostjenesten slik det er skissert i dette alternativet.

Agenda Kaupang har også vurdert en modell med full privatisering, der kjøp og salg av lostjenester skjer mellom private aktører i et marked med staten som regulator. Danmark har i enkelte geografiske områder gjennomført en liknende løsning, der private tilbydere og den statlige lostjenesten konkurrerer om oppdrag. En slik modell vurderes imidlertid ikke som gjennomførbar i Norge, blant annet på grunn av vansker med å etablere reell konkurranse mellom ulike tilbydere i hele landet.

12.1.4 Utvalgets vurdering

12.1.4.1 Vurdering av dagens organisering

Utvalget har vurdert dagens organisering av lostjenesten på grunnlag av innkomne innspill og utredningen fra Agenda Kaupang. Lostjenesten er i dag en del av Kystverket, og overordnet budsjett-, fag- og resultatansvar er lagt til Sjøsikkerhetsavdelingen ved Kystverkets hovedkontor. Den operative lostjenesten er organisert i sju sjøtrafikkavdelinger som er underlagt Kystverkets fem regioner. For en nærmere beskrivelse av dagens organisering, vises det til kapittel 4.4.

Utvalget merker seg at dagens organisering, der lostjenesten er samorganisert med Kystverkets øvrige ansvarsområder og tjenester, gir bredt perspektiv på feltet der ulike sjøsikkerhetstiltak ses i sammenheng. Dette gjør det mulig for Kystverket å gjøre nytte av losenes kompetanse på andre områder innen kystforvaltning, gir mindre behov for å bygge opp samme kompetanse flere steder og kan innebærer visse stordriftsfordeler. Svakhetene ved dagens organisering er likevel betydelige. Mangel på enhetlig ledelse og organisatorisk fellesskap, mange organisasjonsnivåer, lang vei fra den enkelte ansatte til ledelsen samt uklare grenser mellom drifts- og forvaltningsoppgaver fremstår som de viktigste utfordringene. Regionmodellen er et tilsynelatende unødvendig organisasjonsnivå og innebærer en uryddig styringslinje som svekker mulighetene for endring og utvikling.

12.1.4.2 Vurdering av alternativer til dagens organisering

Utvalget mener at dagens organisering har en rekke åpenbare svakheter, og at det er lite hensiktsmessig å videreføre denne. På denne bakgrunn er ulike alternative organiseringsmåter vurdert. Utvalget har, i tråd med Agenda Kaupangs utredning, tatt utgangspunkt i følgende kriterier:

• Kostnadseffektivitet, at ressursene utnyttes så effektivt som mulig.

• Transparens, at det mulig å se hvilke kostnader som er knyttet til de ulike oppgavene på losområdet.

• Styrbarhet, mulighetene til å styre lostjenesten i et samlet perspektiv.

• Service og brukerorientering.

• Ivaretakelse av ulike roller, at ulike roller ivaretas på en tydelig og troverdig måte, der en skiller i tilstrekkelig grad mellom roller som potensielt kan komme i konflikt (operativ virksomhet, faglig rådgivning, tilsyn).

Det er videre lagt til grunn at de alternative organisasjonsmodellene ikke må svekke sjøsikkerheten eller øke miljørisikoen langs kysten, og at tjenestetilbudet skal være likeartet kysten rundt.

Konkurranseutsetting av lostjenesten (Agenda Kaupangs alternativ 3) er etter utvalgets mening den alternative modellen som er minst aktuell. Modellen forutsetter at det utvikler seg reell konkurranse mellom tilbydere av lostjenester i hele landet, og at et velfungerende marked opprettholdes over tid. Dette er svært krevende forutsetninger, og utvalget stiller seg tvilende til om det vil være mulig å oppnå reell konkurranse mellom tilbydere over tid. Videre vil transaksjonskostnader knyttet blant annet til innkjøp av tjenester kunne bli betydelige, og det er usikkert om kostnadsbesparelser vil oppnås. Modellen gir bare mulighet for indirekte styring av lostjenesten gjennom avtaler og kontrakter, og kvaliteten på tjenestetilbudet vil derfor kunne variere. Endelig skiller modellen seg sterkt fra dagens ordning, og er dermed forbundet med stor usikkerhet og høy risiko.

Å organisere lostjenesten som egen enhet i Kystverket (alternativ 1) eller å organisere lostjenesten som statseid selskap (alternativ 2), peker seg etter utvalgets mening ut som gode alternativer. I Agenda Kaupangs utredning blir disse to modellene vurdert tilnærmet likt ut fra de aktuelle vurderingskriteriene. Begge modeller gir en tydeligere styringslinje enn i dag ved å samle lostjenesten under en felles ledelse og å fjerne (minst) ett nivå i styringskjeden. Dette gir bedre styringsmuligheter innad i organisasjonen, mulighet for mer effektiv drift og bedre ressursutnyttelse, økt gjennomsiktighet når det gjelder hvilke oppgaver losavgiftene finansierer, og et prinsipielt sett klarere skille mellom forvaltningsoppgaver og drift og tjenesteyting.

En vesentlig positiv effekt av å skille drift og forvaltning, er at det hindrer at brukerfinansieringen brukes til offentlige forvaltningsoppgaver.

Utvalget vil peke på at i tillegg til alternativene skissert av Agenda Kaupang, kan det være aktuelt å organisere lostjenesten som et eget statlig forvaltningsorgan underlagt Fiskeri- og kystdepartementet. I en slik modell vil forvaltningsorganet få ansvar for lostjenestens operative drift, og være uavhengig av Kystverket. De forvaltningsmessige oppgavene blir liggende i Kystverket. Dette alternativet likner Agenda Kaupangs alternativ 2, og kalles i det følgende for alternativ 2b. Til forskjell fra alternativ 2, vil imidlertid de ansatte i lostjenesten forbli statstjenestemenn. Forvaltningsorganet vil heller ikke ha den samme økonomiske friheten som et statseid selskap. Alternativ 2b vil ha de samme fordelene som alternativ 1 og 2 med tanke på tydelig styringslinje, styringsmuligheter innad i organisasjonen, effektiv drift, gjennomsiktighet (transparens) og skille mellom forvaltningsoppgaver og drift og tjenesteyting.

Både alternativ 1, 2 og 2b vil kunne få store konsekvenser for Kystverkets øvrige organisasjon, da regionene vil miste en del av sin portefølje som er viktig og ressurskrevende. Konsekvensene for Kystverkets øvrige organisasjon antas likevel å bli langt større med alternativ 2 og 2b, som innebærer at den operative delen av lostjenesten i sin helhet flyttes ut av Kystverket og at stabs- og støttefunksjoner knyttet til lostjenesten må bygges ned. Det må også vurderes om deler at Kystverkets stabs- og støttefunksjoner skal overføres til foretaket eller forvaltningsorganet.

Alternativ 1 vil generelt innebære mindre endringer i organiseringen av lostjenesten sammenlignet med alternativ 2 og 2b. Det gir mindre usikkerhet og risiko. Samtidig innebærer dette alternativet at den operative driften av lostjenesten blir knyttet nærmere til Kystverkets hovedkontor, og det kan derfor bli mer krevende å skille organisatorisk mellom forvaltningsoppgaver og drift og tjenesteyting. Det antas imidlertid at dette kan håndteres gjennom å opprette tydelige skillelinjer mellom ulike organisasjonsnivåer og enheter. Alternativ 2 og 2b gir i utgangspunktet mulighet for et klarere skille mellom forvaltningsoppgaver og operativ drift. Dette kan imidlertid føre med seg behov for å bygge opp en viss parallell kompetanse i henholdsvis Kystverket og statsforetaket/ forvaltningsorganet for å sikre en faglig solid håndtering av forvaltningsoppgavene i Kystverket.

Videre gir alternativ 2 og 2b teoretisk sett noe større muligheter for effektivisering av driften og bedre ressursutnyttelse enn alternativ 1. Bakgrunnen er at et statlig foretak vil ha større frihet og handlingsrom enn en avdeling underlagt Kystverket til å utforme og drive virksomheten på den måten foretaket finner mest mulig effektiv. Organisasjonens interne styrbarhet vil med andre ord være god, og den vil ha god dynamikk med tanke på videreutvikling og effektivisering.

Et statlig foretak (alternativ 2) har også større finansiell frihet enn de andre organisasjonsformene. Statens muligheter for styring av lostjenesten blir imidlertid svakere enn med alternativ 1 og 2b. Eierstyring, som følger av alternativ 2, innebærer en mer indirekte styringsform som skiller seg vesentlig fra instruksjonsretten staten har overfor forvaltningsorganer. Utvalget vil imidlertid peke på at legitimiteten overfor brukerne av lostjenesten vil kunne styrkes dersom lostjenesten organiseres i et statlig foretak. Brukerne kan være representert i foretakets styre, og dette vil sikre at brukernes behov og synspunkter blir tatt hensyn til.

Å organisere lostjenesten som egen enhet i Kystverket (alternativ 1), et statseid selskap (alternativ 2)og som et eget forvaltningsorgan (alternativ 2b) fremstår som gode organisatoriske alternativer med stort potensial til å rette opp mange av svakhetene ved dagens organisering av lostjenesten. De tre modellene har noe ulike styrker og svakheter, og hvilken modell som velges, vil avhenge av hva som vektlegges. Utvalget merker seg at Norsk Losforbund går inn for at lostjenesten organiseres som egen enhet i Kystverket, mens Norges Rederiforbund ønsker et statseid selskap.

Uavhengig av hvilken av modellene som velges, legger utvalget til grunn at forvaltningsoppgaver og drift og tjenesteyting skilles tydelig. Oppgavene knyttet til drift og tjenesteyting finansieres av brukerne. Forvaltningsoppgavene vil, uavhengig av modell, bli liggende i Kystverket.

12.1.4.3 Nærmere om konsekvenser for de ansatte ved omorganisering

Utvalget vil peke på at omorganisering av lostjenesten vil ha konsekvenser for de ansatte. Omfanget av endringene blir størst med omorganisering til et statlig foretak eller ved privatisering.

Som statstjenestemenn er lostjenestens ansatte underlagt lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m. (tjenestemannsloven), med de reglene denne gir for tilsetting og opphør av arbeidsforhold. De er også omfattet av Hovedtariffavtalen i staten. Ved en omorganisering til foretak, faller denne tilknytningen bort.

Utvalget har forstått at losene faller utenfor virkeområdet til lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) med bakgrunn i en langvarig praktisering av å tolke losing inn under unntaket om «sjøfart» i § 1-2, samtidig som de er unntatt fra lov 16. februar 2007 nr. 9 om skipssikkerhet (skipssikkerhetsloven). Losene er heller ikke omfattet av forslag til ny skipsarbeiderlov. Losene synes dermed ikke å være omfattet av en helhetlig vernelovgivning. I dag er losene vernet gjennom summen av tjenestemannslovens bestemmelser om tilsetting og stillingsvern, Hovedtariffavtalens bestemmelser om lønn, arbeidstid, fritid og permisjoner, samt fremforhandlede særavtaler som justerer og supplerer Hovedtariffavtalens bestemmelser. Dersom lostjenesten blir skilt i et statlig foretak, vil dette vernet falle bort, og det vil da være helt nødvendig å få sikret losenes grunnleggende rettigheter på en annen måte.

Utvalget mener at dagens ordning heller ikke er god nok, særlig ettersom grunnleggende rettigheter i arbeidslivet ikke bør hvile på en fremforhandlet tidsbegrenset avtale. Dette spørsmålet bør derfor, uavhengig av konklusjonene om lostjenestens organisering, vurderes nærmere.

12.1.4.4 Brukermedvirkning

Lostjenesten er fullfinansiert av brukerne. Det har vært spilt inn fra næringens organisasjoner et ønske om brukermedvirkning. For å optimalisere tjenesten, må brukermedvirkning vektlegges uavhengig av fremtidig organisering.

12.1.5 Utvalgets anbefaling

Dagens organisering av lostjenesten har flere åpenbare svakheter, og innebærer en sammenblanding av forvaltningsoppgaver og operativ drift. Utvalget mener derfor at lostjenesten må omorganiseres for å sikre tjenesten nødvendig legitimitet blant brukerne.

Utvalget anbefaler at lostjenesten enten organiseres som en egen enhet i Kystverket, som et eget forvaltningsorgan eller som et eget statsforetak. I valg av modell må det legges vekt på kostnadseffektivitet. Organiseringen må videre sikre et tydelig skille mellom forvaltningsoppgaver, medregnet myndighetsutøvelse, tilsyn og kontroll, og operativ drift. Forvaltningsoppgavene vil, uavhengig av valg av organisasjonsmodell, ivaretas av Kystverket, og disse oppgavene bør ikke finansieres av brukerne.

Utvalget legger til grunn at brukermedvirkning vil bli vektlagt uavhengig av fremtidig organisering.

Utvalget vil bemerke at forholdene synes å ligge til rette for at en omorganisering der lostjenestens operative del skilles ut som egen enhet i Kystverket (alternativ 1) kan gjennomføres raskt og uten ytterligere utredninger.

Uavhengig av hvilken organisering som velges, bør losenes vernelovgivning gjennomgås og vurderes. For en nærmere omtale av disse spørsmålene, se kapittel 13.2.2.

12.2 Nærmere om tilbringertjenesten

12.2.1 Innledning

Utvalget har vurdert dagens organisering av tilbringertjenesten, og om en annen organisering kan være mer hensiktsmessig. Uavhengig av hvilken organisasjonsform som velges for lostjenesten, kan organiseringen av tilbringertjenesten vurderes separat. Med utgifter tilsvarende om lag 30 prosent av lostjenestens samlede kostnader, utgjør tilbringertjenesten en betydelig del av kostnadsbildet.

Kilde: Foto: Kystverket

12.2.2 Innspill og utredninger

Utvalget har fått flere innspill der det foreslås å konkurranseutsette tilbringertjenesten. Utvalget har også fått tilgang på en rapport fra Kystverket (2012) der tilbringertjenesten blir analysert. Rapporten påviser store forskjeller i kostnader mellom de forskjellige losbåtstasjonene, og anbefaler å lyse ut tjenesten på anbud ved de stasjonene som har høyest timepris. Rapporten viser imidlertid at innleid tilbringertjeneste har betydelig lavere totalkostnader også ved stasjoner med lavere timepris.

I rapporten er det en analyse av hva det ville koste Kystverket å drifte tilbringertjenesten selv ved et utvalg stasjoner som i dag har leid drift. Analysen er basert på kostnader ved stasjoner som i dag er i Kystverkets drift og har tilsvarende aktivitetsnivå som stasjonene med leid drift. Tabellen under, som fremstiller analyseresultatene, viser at det har vært lønnsomt for lostjenesten å ha leid drift ved de stasjonene som er gjennomgått. Kostnadene ved leid drift har variert fra 3,2 til 5,0 millioner kroner, mens stipulert kostnad ved egen drift varierer fra 6,4 til 8,9 millioner kroner. Gjennomsnittskostnaden per oppdrag blir høyere for stasjoner med få kjøretimer, fordi de faste kostnadene blir dominerende.

12.2.3 Utvalgets vurdering

Tilbringertjenesten er en ren støttefunksjon til lostjenesten. Dagens ordning fremstår som svært kostnadskrevende. Utvalget vil fremheve viktigheten av at tjenesten drives så kostnadseffektivt som mulig.

Et viktig kvalitetsparameter for tjenesten er sikker transport av losene til rett tid, til eller fra fartøy.

Figuren under er hentet fra Kystverkets gjennomgang av tilbringertjenesten, og synliggjør at det er store forskjeller i kostnad per driftstime mellom stasjonene.

Kilde: Kystverket

Utvalget mener at det bør innhentes anbud på drift av flere losbåtstasjoner enn de Kystverket selv har foreslått i sin rapport. Rapporten sannsynliggjør at det foreligger et innsparingspotensial i å leie inn tilbringertjeneste også på stasjoner som har mellomstor trafikk. En slik innhenting kan også gi bakgrunn for å vurdere om de øvrige delene av tilbringertjenesten drives kostnadseffektivt, og om alternative tilbydere kan bidra til å redusere de samlede kostnadene til tjenesten. Fordi markedet for tilbringertjenester enkelte steder vil kunne være begrenset, kan drift i egen regi på slike steder bli det mest kostnadseffektive.

Økt grad av innleie i tilbringertjenesten vil medføre overtallighet blant losbåtførere i lostjenesten. Det vil bli visse merkostnader med håndteringen av overtallige ansatte. En mindre tilbringertjeneste innad i lostjenesten vil også innebære noe mindre behov for administrasjon i lostjenesten. Økt bruk av innleide tjenester vil medføre økt administrasjon for å utforme anbud og følge opp kontrakter for de stasjonene som blir drevet av eksterne tilbydere.

12.2.4 Utvalgets anbefaling

Tilbringertjenesten er en ren støttefunksjon for lostjenesten, og under forutsetning av at sikkerheten for losene ivaretas, bør den mest kostnadseffektive organisasjonsformen velges. Dette fordrer en fleksibel kontraktsstrategi for de ulike områdene med hensyn til eierskaps- og driftsformer. Etter utvalgets oppfatning innebærer det at tilbringertjenesten i mye større grad enn i dag bør kjøpes inn fra andre aktører etter anbud.

12.3 Nærmere om losformidlingen

12.3.1 Innledning

Som del av vurderingen av lostjenestens organisering, har utvalget vurdert om losformidlingen er organisert på en hensiktsmessig og kostnadseffektiv måte.

12.3.2 Utvalgets vurdering

Losformidlingen utgjør om lag fem prosent av de totale kostnadene til lostjenesten, og er lokalisert på losformidlingskontorer i Lødingen, Kvitsøy og Horten. Utvalget mener det er viktig for den øvrige lostjenesten at formidlingen av losoppdrag skjer på en mest mulig effektiv måte. Dette forutsetter at losformidlingen kan holde oversikt over tilgjengelige loser og deres sertifikater og bruke denne kunnskapen til å koble riktig los til riktig fartøy, både med tanke på det aktuelle fartøyets seilas og for de neste oppdragene som venter. En effektiv losformidling bidrar til høy utnyttelsesgrad av loskorpset og reduserer ventetiden for fartøy som søker los.

Ved å ha en oppsplittet losformidlingstjeneste bestående av tre selvstendige enheter, har man mindre muligheter for å tilpasse bemanningen etter aktivitetsnivå. Dette begrenser tjenestens effektivitet. Videre gjør en slik organisering det vanskeligere å holde en enhetlig praksis for tjenesten. En fordeling på tre kontorer med geografisk inndelte ansvarsområder har imidlertid medført at losformidlerne kjenner sine områder svært godt. Dette gjør dem bedre i stand til å planlegge losoppdrag ut fra hvordan losene kan reise rundt i området.

Selv om innsparingspotensialet må anses begrenset, fremstår det ikke for utvalget som hensiktsmessig å dele denne tjenesten på tre enheter. Det er særlig hensynet til en effektiv utnyttelse av personell på vakt og hensynet til enhetlig formidlingspraksis som taler for å slå sammen formidlingskontorene.

12.3.3 Utvalgets anbefaling

Utvalget anbefaler at dagens tre losformidlingskontor vurderes slått sammen, for derved å sikre en mest mulig effektiv utnyttelse av personellressursene og en enhetlig praktisering av formidlingstjenester langs kysten. Losformidlingen bør, uavhengig av lokalisering, underlegges en felles ledelse.