14 Økonomiske og administrative konsekvenser

Utvalget har, i tråd med mandatet og Utredningsinstruksen, vurdert de økonomiske og administrative konsekvensene av utvalgets anbefalinger om losplikt- og losavgiftssystemet, lostjenestens organisering og nye lovbestemmelser.

14.1 Utvalgets anbefalinger

Utvalget har kommet med anbefalinger om følgende:

• Lospliktens saklige virkeområde (kapittel 9.2)

• Lospliktens geografiske virkeområde (kapittel 9.3)

• Farledsbevisordningen (kapittel 10)

• Losavgiftssystemet (kapittel 11)

• Lostjenestens organisering, medregnet tilbringertjenesten og losformidlingen (kapittel 12).

Forslag til nye lovbestemmelser og merknader til de enkelte bestemmelsene finnes i kapittel 13. For en nærmere redegjørelse for utvalgets anbefalinger, vises det til hvert enkelt kapittel.

14.2 Økonomiske og administrative konsekvenser av utvalgets anbefalinger

14.2.1 Utvalgets anbefalinger om sjøtrafikksentraler

Utvalget anbefaler en samlokalisering av Kystverkets fem sjøtrafikksentraler. Utvalget anbefaler videre at sjøtrafikksentralenes tjenestetilbud innrettes på ytterligere å styrke sjøsikkerheten. Dette antas å gi en betydelig reduksjon i kostnadene.

14.2.2 Utvalgets anbefalinger om losplikt- og losavgiftssystemet

14.2.2.1 Endringer i lospliktens saklige virkeområde

Utvalget anbefaler at lospliktgrensen for passasjerfartøy heves fra 24 meter til 50 meter. Tilrådingen er i tråd med anbefalingene i DNVs rapport «Evaluering av reglene om bruk av los» (2006). Anbefalingen innebærer en vesentlig økonomisk og administrativ lettelse for turistbåt- og charterbåtnæringen. Næringen behøver ikke lenger anskaffe farledsbevis for navigatører på fartøy under 50 meter. De vil også slippe plikten til å betale losberedskapsavgift og farledsbevisavgift. Da dette er en relativt liten fartøysgruppe, vil ikke utvalgets anbefaling ha vesentlige økonomiske og administrative konsekvenser for Kystverket.

14.2.2.2 Endringer i lospliktens geografiske virkeområde

Utvalget anbefaler at bordingsfeltet i Oslofjorden flyttes fra området utenfor Store Færder til Bastøy, under forutsetning av at det opprettholdes et bordingsalternativ i ytre Oslofjord (blant annet av hensyn til skipstrafikken inn til Slagentangen). Flytting av bordingsfelt i Oslofjorden er utredet tidligere av Kystverket (1999 og 2002). Utvalgets anbefaling er basert på Kystverkets konklusjoner fra 2002.

Tiltaket er beregnet til å ha en kostnadsbesparelse på 5,5 millioner kroner, når loskorpset er tilpasset de anbefalte endringene. Kystverkets inntekter vil reduseres med 7,5 millioner kroner. Nettobalansen for Kystverket er dermed anslått til minus to millioner kroner. Tallene er basert på Kystverkets beregninger fra 2002, som er justert til 2013-kroner. Den anslåtte underdekningen i nettobalansen må dekkes inn gjennom andre kostnadsreduserende tiltak (jf. utvalgets anbefalinger), eller ved en omfordeling av avgiftsbelastningen på lospliktige fartøy. Anslaget er konservativt, særlig fordi tallene beregningene er basert på er fra 1999 til 2002, og ikke tar opp i seg den senere lønns- og kostnadsutvikling. Det er grunn til å tro at utviklingen i lønnskostnader gjør at de kostnadsreduserende effektene er større enn hva tallene ovenfor gir inntrykk av.

Utvalget anbefaler videre at korte og sikkerhetsmessig uproblematiske forflytninger i havn unntas fra losplikt. Anbefalingen antas å gi administrativ forenkling både for Kystverket og skipsfartsnæringen, ved at dagens praksis med vurdering av enkeltsøknader om dispensasjon bortfaller. Det er ikke foretatt beregninger av de økonomiske konsekvensene av tiltaket. Tiltaket vil medføre noe redusert bruk av los.

14.2.2.3 Endringer i farledsbevisordningen

Utvalget anbefaler en ny farledsbevisordning inndelt i 3 klasser:

• farledsbevis klasse 3 for fartøy mellom 70 og 100 meter

• farledsbevis klasse 2 for fartøy mellom 70 og 150 meter

• farledsbevis klasse 1 for særlig erfarne navigatører.

Etter utvalgets vurdering vil det bli enklere å anskaffe farledsbevis for fartøy som kvalifiserer til farledsbevis klasse 3. Kostnadsbesparelsen for Kystverket, som følge av færre farledsbevisprøver, er anslått til tre millioner kroner. Videre vil denne ordningen gi kostnadsbesparelser for skipsfartsnæringen, da den vil gjøre det enklere og presumptivt rimeligere å anskaffe farledsbevis.

Ordningene med farledsbevis klasse 2 og 1 er ventet å gi en begrenset reduksjon i lostjenestens kostnader, som følge av en reduksjon i antall farledsbevisprøver (knyttet til farledsbevis klasse 2) og en økning i antall seilaser med farledsbevis (knyttet til farledsbevis klasse 1). Den forventede kostnadsreduksjonen er ikke tallfestet. Tilsvarende vil omleggingen medføre en reduksjon i inntektene fra losavgiftene. Nettoeffekten på budsjettbalanse er vanskelig å anslå, men det antas at effekten vil være liten. En eventuell negativ budsjettbalanse må dekkes inn gjennom andre kostnadsreduserende tiltak (jf. utvalgets anbefalinger), eller ved en omfordeling av avgiftsbelastningen på de lospliktige fartøy.

14.2.2.4 Endringer i losavgiftsstrukturen

Utvalget anbefaler at fartøy som kvalifiserer til farledsbevis klasse 3 blir fritatt fra plikten til å betale losberedskapsavgift. Anbefalingen er beregnet til maksimalt å medføre en reduksjon i inntektene fra losberedskapsavgiften på 32 millioner kroner. Det faktiske resultatet vil sannsynligvis bli lavere, da det antas at ikke alle fartøy som har mulighet til å kvalifisere til farledsbevis klasse 3 vil oppnå dette i praksis. Nettobalansen for Kystverket er anslått til maksimalt minus 32 millioner kroner. Dette må dekkes inn gjennom andre kostnadsreduserende tiltak (jf. utvalgets anbefalinger)eller ved en omfordeling av avgiftsbelastningen på de øvrige lospliktige fartøy.

Utvalget anbefaler videre at en større andel av avgiftene bør legges på faktisk bruk av los. Konsekvensen vil være en omfordeling, der en større andel av avgiftsprovenyet legges på losingsavgiften mot en tilsvarende reduksjon i losberedskapsavgiften. Utvalget har ikke konkretisert hvor stor denne omfordelingen bør være.

14.2.3 Utvalgets anbefalinger om lostjenestens organisering

14.2.3.1 Den operative delen av lostjenesten

Utvalget anbefaler at den operative delen av lostjenesten omorganiseres, enten som egen enhet i Kystverket, eget forvaltningsorgan eller eget statsforetak. Forvaltningsoppgavene knyttet til lostjenesten vil, uavhengig av hvilket alternativ som velges, ivaretas av Kystverket.

Det foreligger ikke beregninger for de økonomiske konsekvensene av de ulike alternativene. Det vil være kostnader knyttet til gjennomføring av en eventuell omorganisering, og i alle omorganiseringsprosesser er det en viss risiko og usikkerhet knyttet til disse kostnadene.

Av de ulike skisserte alternativene, vil organisering av lostjenesten som egen enhet i Kystverket være den endringen som er minst omfattende. Dette vil derfor også være det alternativet som har lavest prosessrisiko. Motsatt vil organisering av lostjenesten som eget statsforetak medføre størst risiko. Dette alternativet vil imidlertid også ha et større effektiviseringspotensial, da et selvstendig selskap står friere til å organisere virksomheten på en optimal måte. Det er imidlertid ikke mulig å tallfeste dette effektiviseringspotensialet uten nærmere utredninger.

14.2.3.2 Tilbringertjenesten

Utvalget mener at tilbringertjenesten i mye større grad enn i dag bør kjøpes inn fra andre aktører etter en anbudsprosess. Tiltaket bør gjennomføres så langt det er kostnadsbesparende. Det foreligger ikke beregninger av de økonomiske konsekvensene. Dette er noe som vil måtte fremkomme gjennom de aktuelle anbudsprosesser. Kystverket har imidlertid allerede oppnådd betydelige kostnadsbesparelser gjennom å sette ut tilbringertjenesten til andre aktører ved enkelte stasjoner. Økt bruk av anbud vil også medføre administrative kostnader, som må veies opp i mot effektiviseringsgevinster innen den operative virksomhet.

14.2.3.3 Samordning av losformidlingskontorer

Utvalget anbefaler at dagens tre losformidlingskontor slås sammen under en ledelse for å sikre en mest mulig effektiv utnyttelse av personellressursene og en enhetlig praktisering av formidlingstjenester langs kysten. Det foreligger ikke beregninger av de økonomiske konsekvensene, men det antas at slik sammenslåing vil kunne redusere utgiftene til losformidling noe.

14.2.4 Utvalgets gjennomgang av losloven

14.2.4.1 Anbefaling om nye lovbestemmelser

Utvalget har gått gjennom gjeldende loslov og foreslått nye lovbestemmelser.

Det er ikke ventet vesentlige økonomiske og administrative konsekvenser av utvalgets anbefalinger om nye lovbestemmelser, ut over de som følger av utvalgets anbefalinger om losplikt- og losavgiftssystemet (kapittel 9, 10 og 11) og lostjenestens organisering (kapittel 12).

14.2.4.2 Utredninger

For enkelte problemstillinger anbefaler utvalget at det foretas nærmere utredninger. Utvalget anbefaler at det foretas en gjennomgang av statens erstatningsansvar ved tjenestefeil begått av statsloser. Utvalget legger til grunn at en slik gjennomgang kan finansieres innenfor gjeldende budsjettrammer for Kystverket. Spørsmålet om erstatningsansvar har en betydelig økonomisk side, som etter gjeldende regler i hovedsak faller på rederiet. Fremtidige økonomiske konsekvenser for henholdsvis staten og andre aktører vil avhenge av resultatene av gjennomgangen og hvilken oppfølging denne får.

Utvalget anbefaler videre at det settes i gang et arbeid med sikte på lovregulering av losenes arbeidstid og arbeidsforhold. Utvalget legger til grunn at en slik gjennomgang kan finansieres innenfor gjeldende budsjettrammer for Kystverket. Fremtidige økonomiske konsekvenser vil avhenge av resultatet av arbeidet og videre prosess deretter.

14.3 Oppsummering av økonomiske og administrative konsekvenser

Utvalgets anbefalinger vurderes samlet sett å gi en administrativ forenkling både for staten og skipsfartsnæringen.

Når det gjelder de økonomiske konsekvensene, legger utvalget til grunn at forslagene fører til redusert behov for los-, formidlings- og tilbringertjenester. Antall årsverk vil dermed bli redusert, og dette vil gi reduserte kostnader. Denne effekten vil måtte tas ut over tid. Utvalgets forslag medfører også reduserte avgiftsinntekter, særlig på grunn av forslagene om endringer i farledsbevisordningen. Denne effekten vil komme før den fulle effekten av besparelsene nevnt ovenfor, men utvalget antar at man over tid vil kunne balansere inntekter og utgifter.

Samlokalisering av sjøtrafikksentralene antas også å gi kostnadsbesparelser for næringen.

Det vises til boks 14.1, som gir en oversikt over prissatte og ikke-prissatte konsekvenser av utvalgets anbefalinger. Anslaget for de tallfestede kostnadsreduksjonene beløper seg til 8,5 millioner kroner. I tillegg kommer de ikke-prisfastsatte konsekvensene som samlet anslås å gi en reduksjon i kostnadene.

Når det gjelder bortfall av inntekter fra losavgiftene, utgjør det tallfestede anslaget 41 millioner kroner. Nettoeffekten blir isolert sett minus 32,5 millioner kroner. Det er også en del andre konsekvenser som ikke er tallfestet, og som kan slå ut i både positiv og negativ retning på nettobalansen.

I mandatet er utvalget bedt om å legge til grunn at lostjenesten skal være 100 prosent brukerfinansiert. Inntektsreduksjoner som ikke svarer mot tilsvarende kostnadsreduksjoner må ut i fra dette omfordeles på de gjenstående lospliktige fartøy.

Utvalgets anbefalinger medfører netto kostnadsreduksjoner for lostjenesten og skipsfartsnæringen.

Utvalget har også anbefalt at det igangsettes enkelte utredninger:

• Utredning av innslagpunktet for losplikt for de ulike kategoriene av farlig og forurensende stoffer i bulk.

• Utredning av endret fordeling mellom losberedskapsavgift og losingsavgift.

• Utredning av erstatningsansvar.

• Gjennomgang av losenes arbeidstidsregulering og vernebestemmelser.

Utvalget legger til grunn at arbeidet med utredningene kan finansieres innenfor Kystverkets rammer. Fremtidige administrative og økonomiske konsekvenser ut over dette vil avhenge av resultatene fra utredningene og hvilken oppfølging dette får.