15 Utvalgets anbefalinger

15.1 Teknologisk utvikling og øvrige sjøsikkerhetstiltak

ECDIS (kapittel 9.1.3)

Utvalget mener at økt bruk av ECDIS styrker sjøsikkerheten, og at denne effekten må forventes å øke de kommende årene. Den risikoreduserende effekten ved bruk av ECDIS bør det allerede i dag tas hensyn til i losordningen. Det foreslås på denne bakgrunn at installert ECDIS og kompetanse i bruk av systemet blir ett av flere kriterier for å kunne søke om farledsbevis klasse 3, jf. kapittel 10.4.1. Dette vil gi rederi, som har installert ECDIS på sine fartøy og skaffet navigatørene nødvendig opplæring i bruk av systemet, uttelling i form av en enklere farledsbevisordning. Videre vil det gi et incitament til økt bruk av ECDIS.

Utvalget mener at forbedring av kartgrunnlaget har stor betydning for sjøsikkerheten. Den nærmere gjennomføringen av dette ligger utenfor utvalgets mandat å drøfte. Utvalget viser i denne sammenhengen til Kartverkets kartplan for perioden 2013–2017, hvor dette fremgår nærmere.

Landbasert losing (kapittel 9.1.4)

Det er usikkert om landbasert losing er en sikkerhetsmessig akseptabel erstatning for ordinær losing med los om bord. Det anbefales derfor å ikke innføre landbasert losing, slik ordningen er beskrevet i foreliggende utredninger.

Sjøtrafikksentraltjenester (kapittel 9.1.5)

Utvalget er av den oppfatning at en samlokalisering av Kystverkets fem sjøtrafikksentraler vil gi store økonomiske besparelser. Utvalget anbefaler videre at sjøtrafikksentralenes tjenestetilbud innrettes på ytterligere å styrke sjøsikkerheten.

15.2 Lospliktens saklige virkeområde

Den generelle grensen for losplikt (kapittel 9.2.1)

Utvalget mener at den generelle lospliktgrensen ikke bør heves. Behovet for en kostnadseffektiv lospliktordning for de mindre fartøyene bør i stedet ivaretas gjennom endringer i farledsbevisordningen slik det er skissert i kapittel 10.4. Dette vil sikre en enklere ordning for godt utrustede fartøy med kompetente og erfarne navigatører, uten at sannsynlighet for hendelser og miljørisiko antas å øke.

Utvalgets mindretall, representanten Avløyp, anbefaler at den generelle lospliktens grense heves fra 70 til 90 meter.

Lospliktgrensen for passasjerfartøy (kapittel 9.2.2)

Utvalget anbefaler at prinsippet om skjerpet losplikt for passasjerfartøy videreføres, men at grensen heves. Lospliktgrensen bør fortsatt knyttes til skipslengde. Dette gir et regelverk som er lett å forholde seg til for næringen og lett å håndheve. Utvalget mener at DNVs anbefaling om 50 meters lengdegrense bør legges til grunn. Fartøy som er lengre enn dette kan føre et betydelig antall passasjerer, samtidig som de er av en slik størrelse at det er rimelig å kreve utsjekk av kompetanse i form av en farledsbevisprøve. Eventuelt kan los benyttes.

Når passasjerfartøy går uten passasjerer, må de være underlagt den generelle lospliktgrensen.

Losplikt for fartøy som fører farlig og forurensende last (kapittel 9.2.3)

Utvalget anbefaler at prinsippet om skjerpet losplikt for fartøy som fører farlig og forurensende last videreføres, og at definisjonen av farlig og forurensende last tar utgangspunkt i internasjonale regler fastsatt av IMO. Det anbefales samtidig at departementet setter i gang en nærmere utredning av innslagspunktet for losplikt for de ulike kategoriene av farlig og forurensende stoffer i bulk som definert i MARPOL vedlegg II, kategori X, Y og Z. Både miljø- og sikkerhetshensyn bør tillegges vekt i utredningen.

Videre anbefaler utvalget at en ytterligere differensiering av restriksjoner på bruk av farledsbevis for fartøy som fører stoffer i MARPOL vedlegg II kategori X og Y utredes, med utgangspunkt i forslaget om en tredelt farledsbevisordning, jf. kapittel 10.4.

Utvalget anbefaler også å forskriftsfeste de generelle dispensasjonskriteriene Kystverket i dag praktiserer etter lospliktforskriften § 12, med unntak av aldersbegrensningen.

15.3 Geografisk virkeområde

Lospliktens generelle geografiske virkeområde (kapittel 9.3.1)

Utvalget anbefaler, i tråd med utredningene som ble gjort i forbindelse med innføringen av dagens ordning i 1995 (St.meld. nr. 43, 1993–1994), evalueringen av losplikt- og losgebyrsystemet i 1999 (St.meld. nr. 47, 1998–1999) og loseffektiviseringsprosjektet i 2007, at dagens hovedregel med losplikt innenfor grunnlinjen beholdes.

Lospliktfrie områder og losbordingsfelt (kapittel 9.3.2)

Utvalget anbefaler at losbordingsfelt flyttes og lospliktfrie korridorer utvides der dette gir kostnadsbesparelser samlet sett og sjøsikkerheten opprettholdes på dagens nivå eller bedres. Losenes sikkerhet ved bording og kvitting må også ivaretas. Eventuell flytting av losbordingsfelt og utvidelse av lospliktfrie områder må utredes økonomisk og sikkerhetsmessig før de gjennomføres. Det må også gjennomføres en vurdering i tråd med naturmangfoldloven kapittel II. Flytting av losbordingsfelt der det kan oppnås betydelige reduksjoner i samlede kostnader bør prioriteres.

Losbordingsfelt i Oslofjorden (kapittel 9.3.3)

Utvalget anbefaler at det opprettes et nytt losbordingsfelt i området ved Bastøy for hoveddelen av trafikken inn Oslofjorden, og at bordingsfeltet ved Store Færder opprettholdes for fartøy med anløp lenger ut i fjorden og fartøy som ønsker los i hele ytre Oslofjord. Det nye losbordingsfeltet bør evalueres etter fire år.

Videre bør Kystverket vurdere nærmere hvordan trafikkovervåking og navigasjonsveiledning fra Horten VTS kan bidra til å styrke sikkerheten ved seilas i Oslofjorden og losbording ved Bastøy. Eventuelle konflikter med nåværende trafikkseparasjonssystem må løses. Organiseringen av tilbringertjenesten i Oslofjorden må også vurderes nærmere. Tilbringertjenesten må kunne betjene både det nye losbordingsfeltet og losbordingsfeltet ved Store Færder og være så kostnadseffektiv som mulig uten at dette går på bekostning av tjenestens kvalitet. Det bør i denne forbindelse vurderes om en ubemannet losbåtstasjon på Hvasser bør opprettholdes. Opprettelse av losbordingsfelt i området ved Bastøy forutsetter at dette er forsvarlig i henhold til de vurderinger som skal gjøres etter naturmangfoldloven.

Utvalgets mindretall, representanten Rusten, er uenig i flertallets anbefaling om å opprette et nytt bordingsfelt ved Bastøy for hoveddelen av skipstrafikken. Etter representantens oppfatning vil dette gi mindre kontroll med skipstrafikken i ytre del av Oslofjorden.

Losplikt ved forflytninger i havn (forhaling) (kapittel 9.3.4)

Utvalget anbefaler at korte og sikkerhetsmessig uproblematiske forflytninger i havn unntas fra losplikt. Spørsmålet om hva som vil være korte og uproblematiske forflytninger vil være en vurderingssak for kapteinen. Unntaket bør ikke gjelde for de største fartøyene og fartøy med farlig eller forurensende last.

Utvalgets mindretall, Jan Magne Fosse, er uenig i at store skip skal fritas fra losplikten ved forhalinger i havn, og at bare de største skipene fortsatt skal ha losplikt. Det er et betydelig antall av de større skipene hvor kapteinen ikke er vant til å manøvrere i havn selv. Et lospliktfritak vil legge et press på kapteinen for å gjennomføre forhalingen uten los for å spare utgifter.

Mindretallet mener også at konsekvensen av feilhandling ved manøvrering og fortøyning i verste fall kan føre til tap av liv. Det vil også kunne resultere i materielle skader og forurensning. Ved bruk av taubåt vil det også kunne representere en fare for taubåtene og deres besetning hvis ikke kapteinen på skipet har den nødvendige kompetanse i bruk av taubåt.

Mindretallet er enig i at skip ved korte og enkle forhalinger i havn kan fritas for losplikt, men det må begrenses til skip som kan forventes å ha nødvendig kompetanse til å gjennomføre forhalingen på en sikker måte. Det bør derfor settes en grense for hvor store skip som kan få et generelt fritak. Det må også defineres hva som menes med korte enkle forhalinger. Mindretallet anbefaler lospliktfritak for skip under 120 meter ved korte og enkle forhalinger i havn. Skip over 120 meter kan også innvilges lospliktfritak, men da etter en individuell vurdering. Skip som trenger taubåtassistanse må benytte los, det samme gjelder skip med farlig eller forurensende last. Korte og enkle forhalinger bør defineres til forhaling langs samme kai, eller ved enkel forhaling til annen kai i umiddelbar nærhet.

15.4 Farledsbevisordningen

Ny farledsbevisordning (kapittel 10.4.4)

Utvalget anbefaler at farledsbevisordningen endres og gjøres langt enklere for næringen. Utvalget foreslår en differensiert farledsbevisordning med tre ulike farledsbevisklasser.

Farledsbevis klasse 3 vil gjelde for fartøy opp til 100 meter. Utsjekk av kompetanse gjøres gjennom en assessorordning i stedet for farledsbevisprøver. Ordningen vil innebære en klar forenkling for godt utrustede fartøy med kompetente navigatører, sammenlignet med dagens farledsbevisordning.

Farledsbevisordning klasse 2 er ment å gjelde for fartøy som ikke kvalifiserer for farledsbevisordning klasse 3, samt for fartøy mellom 100 meter og 150 meter. Farledsbevisprøveregimet forenkles ved å innføre representative prøver.

Farledsbevisordning klasse 1 skal gi navigatører med særskilt lang erfaring eller særskilt god kjennskap til leden mulighet til å få farledsbevis med utvidede rettigheter. Navigatører med slikt farledsbevis vil få adgang til å føre større fartøy enn maksgrensen for farledsbevis klasse 2. Dessuten kan farledsbeviset benyttes i farvann med lokale begrensninger på bruk av ordinært farledsbevis.

Utvalgets mindretall viser til sin innstilling i forhold til lospliktens generelle grense som mindretallet anbefaler hevet fra 70 til 90 meter. Behovet for en forenklet farledsbevisordning fram til fartøyslengde på 90 meter bortfaller dermed.

Lokale begrensninger (kapittel 10.5.3)

Utvalget mener at de navigatører som før ny forskrift hadde adgang til å seile på farledsbevis i de berørte farvann må gis denne rettigheten tilbake, under forutsetning av at de har opprettholdt sin farvannskunnskap.

Rapporten fra DNV om lokale begrensninger er ikke ferdigstilt, og utvalget har dermed ikke hatt mulighet til å vurdere rapportens endelige konklusjoner. Utvalget mener at arbeidet med fastsettelse av lokale begrensninger må prioriteres. Utvalget anbefaler at det snarest nedsettes en arbeidsgruppe som vurderer behovet for lokale begrensninger, der næringen er representert. Vurderingene må baseres på objektive kriterier. Utvalget anbefaler at den ferdigstilte DNV-rapporten tas med som vurderingsgrunnlag ved fastsettelse av de lokale begrensningene.

15.5 Losavgiftssystemet

Fordeling av avgiftsproveny mellom losingsavgift, losberedskapsavgift og farledsbevisavgift (kapittel 11.2.4)

Utvalget anbefaler at Fiskeri- og kystdepartementet vurderer endringer i fordelingen av avgiftsprovenyet mellom losingsavgift og losberedskapsavgift.

Utvalget mener videre at farledsbevisavgiftens andel av de samlede losavgifter ikke bør økes, da dette vil virke i motsatt retning av utvalgets øvrige forslag om å stimulere til økt bruk av farledsbevis.

Fritak fra losberedskapsavgift for fartøy med farledsbevis klasse 3 (kapittel 11.3.2)

Utvalget anbefaler at fartøy som kvalifiserer til ordningen med farledsbevis klasse 3 fritas fra plikten til å betale losberedskapsavgift. Dette er fartøy som i mindre grad enn andre fartøysgrupper vil være avhengige av å ha tilgang til lostjenester. De medfører dermed også et mindre ressursbehov knyttet til opprettholdelse av en tilstrekkelig beredskap for lostjenester.

Utvalget mener videre at bortfallet av proveny fra denne gruppen i størst mulig utstrekning bør tas gjennom de utgiftsreduksjoner som ventelig vil følge av utvalgets øvrige forslag og anbefalinger, jf. kapittel 14.

Kryssubsidiering i avgiftssystemet (kapittel 11. 4.2)

Utvalget mener at avgiftssystemet må være minst mulig konkurransevridende og bidra til god sikkerhet på kysten. I oppbyggingen av avgiftssystemet er det også viktig å ta hensyn til risikoen forbundet med det enkelte fartøy. Avgiftssystemet er et spørsmål som løpende må vurderes av Fiskeri- og kystdepartementet og Kystverket.

15.6 Lostjenestens organisering

Generelt om lostjenestens organisering (kapittel 12.1.5)

Dagens organisering av lostjenesten har flere åpenbare svakheter, og innebærer en sammenblanding av forvaltningsoppgaver og operativ drift. Utvalget mener derfor at lostjenesten må omorganiseres for å sikre tjenesten nødvendig legitimitet blant brukerne.

Utvalget anbefaler at lostjenesten enten organiseres som en egen enhet i Kystverket, som et eget forvaltningsorgan eller som et eget statsforetak. I valg av modell må det legges vekt på kostnadseffektivitet. Organiseringen må videre sikre et tydelig skille mellom forvaltningsoppgaver, medregnet myndighetsutøvelse, tilsyn og kontroll, og operativ drift. Forvaltningsoppgavene vil, uavhengig av valg av organisasjonsmodell, ivaretas av Kystverket, og disse oppgavene bør ikke finansieres av brukerne.

Utvalget legger til grunn at brukermedvirkning vil bli vektlagt uavhengig av fremtidig organisering.

Utvalget vil bemerke at forholdene synes å ligge til rette for at en omorganisering der lostjenestens operative del skilles ut som egen enhet i Kystverket (alternativ 1) kan gjennomføres raskt og uten ytterligere utredninger.

Uavhengig av hvilken organisering som velges, bør losenes vernelovgivning gjennomgås og vurderes. For en nærmere omtale av disse spørsmålene, se kapittel 13.2.2.

Tilbringertjenesten (kapittel 12.2.4)

Tilbringertjenesten er en ren støttefunksjon for lostjenesten, og under forutsetning av at sikkerheten for losene ivaretas, bør den mest kostnadseffektive organisasjonsformen velges. Dette fordrer en fleksibel kontraktsstrategi for de ulike områdene med hensyn til eierskaps- og driftsformer. Etter utvalgets oppfatning innebærer det at tilbringertjenesten i mye større grad enn i dag bør kjøpes inn fra andre aktører etter anbud.

Losformidlingen (kapittel 12.3)

Utvalget anbefaler at dagens tre losformidlingskontor vurderes slått sammen, for derved å sikre en mest mulig effektiv utnyttelse av personellressursene og en enhetlig praktisering av formidlingstjenester langs kysten. Losformidlingen bør, uavhengig av lokalisering, underlegges en felles ledelse.

15.7 Lovbestemmelser

Utvalget har utarbeidet forslag til nye lovbestemmelser om lostjenesten for å sikre at regelverket er brukervennlig og legger til rette for en effektiv lostjeneste som bidrar til trygg ferdsel på sjøen. I forbindelse med dette har utvalget identifisert enkelte problemområder som det anbefales å utrede nærmere. Det gjelder erstatningsansvar for tjenestefeil begått av loser under losing, jf. kapittel 13.2.1, og manglende lovregulering av losenes arbeidstid, vern av helse, velferd og sikkerhet i arbeidslivet, jf. kapittel 13.2.2.