Loven gjelder regnskapspliktige som nevnt i § 1-2 første ledd nr. 1 til 4 som er hjemmehørende i Norge, samt regnskapspliktige som nevnt i § 1-2 første ledd nr. 2 bokstav g.

Regnskapspliktige etter denne loven er:

1. Foretak med begrenset ansvar som omfattes av direktiv 2013/34/EU:

   • a. aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper,

   • b. ansvarlig selskap, kommandittselskap og partrederi som har deltakere med begrenset ansvar,

   • c. SE-selskaper etter lov om europeiske selskaper.

2. Andre næringsdrivende foretak:

   • a. statsforetak,

   • b. selskap som definert i selskapsloven § 1-2 første ledd bokstav a, som ikke er omfattet av nr. 1 bokstav b, og som i løpet av regnskapsåret har hatt salgsinntekter over 40 millioner kroner, eiendeler med verdi over 20 millioner kroner eller et antall ansatte som tilsvarer mer enn 20 årsverk. Indre selskap er likevel ikke regnskapspliktig.

   • c. samvirkeforetak og økonomiske foreninger,

   • d. SCE-foretak etter lov om europeiske samvirkeforetak,

   • e. næringsdrivende stiftelser, jf. stiftelsesloven § 4 annet ledd,

   • f. enkeltpersonforetak som i løpet av regnskapsåret har hatt salgsinntekter over 40 millioner kroner, eiendeler med verdi over 20 millioner kroner eller et antall ansatte som tilsvarer mer enn 20 årsverk,

   • g. utenlandsk foretak som utøver eller deltar i virksomhet her i riket eller på norsk kontinentalsokkel, og som er skattepliktig til Norge etter norsk intern lovgivning,

   • h. boligbyggelag.

3. Finansielle foretak omfattet av særskilt lovgivning:

   • a. finansinstitusjoner og andre foretak som det føres tilsyn med etter lov 7. desember 1956 nr. 1 om tilsynet med finansinstitusjoner mv. (finanstilsynsloven) § 1,

   • b. verdipapirfond.

4. Følgende ikke-næringsdrivende juridiske personer:

   • a. ikke-økonomiske foreninger som på balansedagen har hatt eiendeler med verdi over 20 millioner kroner eller et antall ansatte i løpet av regnskapsåret som tilsvarer mer enn 20 årsverk,

   • b. alminnelige stiftelser, jf. stiftelsesloven § 4 fjerde ledd,

   • c. borettslag,

   • d. eierseksjonssameier som nevnt i eierseksjonsloven § 44 annet ledd.

Foretak som er omfattet av første ledd nr. 2 bokstav b og f, og som har drevet virksomhet i mer enn ett år, er regnskapspliktig først når terskelverdiene er overskredet to år på rad.

Foretak som har hatt regnskapsplikt etter første ledd nr. 2 bokstav b og f, men som ett år ikke overskrider terskelverdiene, har fortsatt regnskapsplikt frem til det har vært under terskelverdiene to år på rad.

Regnskapspliktige som nevnt i § 1-2 første ledd nr. 2 bokstav f og g regnes ikke som morforetak.

Konsern som oppfyller kriteriene for store foretak i § 1-6, regnes som store konsern.

Regnskapspliktige skal for hvert regnskapsår utarbeide årsregnskap i samsvar med bestemmelsene i denne lov.

Årsregnskapet skal inneholde balanse, resultatregnskap og noteopplysninger. Resultatregnskapet skal være enten etter art, jf. § 5-2, eller etter funksjon, jf. § 5-3. Andre regnskapsoppstillinger skal utarbeides dersom dette følger av regnskapsstandard.

Regnskapsvaluta for årsregnskapet skal være norske kroner eller den valuta virksomheten i hovedsak er knyttet til (funksjonell valuta).

Årsregnskapet skal presenteres i regnskapsvalutaen.

Årsregnskapet skal være på norsk, svensk, dansk eller engelsk. Departementet kan ved forskrift eller enkeltvedtak bestemme at årsregnskapet kan være på et annet språk.

Alle perioder med regnskapsplikt tilordnes et regnskapsår som uten avbrudd følger etter hverandre og ikke overlapper hverandre. Regnskapsåret omfatter hele kalendermåneder unntatt i de tilfeller inntreden eller opphør av regnskapsplikt finner sted på annet tidspunkt enn et månedsskifte. Regnskapsåret er lik kalenderåret med mindre et annet regnskapsår følger av annet eller tredje ledd.

Varigheten på et regnskapsår er tolv måneder. Den regnskapspliktiges første regnskapsår og første regnskapsår etter endring i samsvar med tredje ledd kan likevel være kortere eller lengre enn tolv måneder. Siste regnskapsår kan være kortere enn tolv måneder, eller det kan forlenges ut over tolv måneder dersom regnskapsplikten opphører innen dets innsendingsfrist i henhold til § 10-2. Regnskapsåret kan ikke i noe tilfelle være lengre enn atten måneder.

Et gjeldende regnskapsår kan vedtas endret til et nytt regnskapsår som oppfyller kriteriene i første og annet ledd. Endring av et påbegynt gjeldende regnskapsår kan bare gjøres dersom Regnskapsregisteret innen regnskapsårets utgang har innvilget søknad om slik endring. Endring til nytt regnskapsår som begynner etter utgangen av gjeldende påbegynt regnskapsår, skal meldes til Regnskapsregisteret innen utgangen av gjeldende regnskapsår. Regnskapsåret kan ikke endres hyppigere enn hvert tredje år uten tillatelse fra Regnskapsregisteret. Regnskapsregisteret kan gi bestemmelser om søknad og melding om endring av regnskapsår.

For regnskapspliktige som har styre, skal årsregnskapet underskrives av samtlige styremedlemmer. For regnskapspliktige som har daglig leder, skal også daglig leder underskrive. For regnskapspliktige som verken har styre eller daglig leder, skal deltakerne eller medlemmene underskrive. For filialer som ikke har eget styre, skal daglig leder i filialen eller styret i hovedforetaket underskrive.

Bestemmelsene i annet og tredje ledd er ikke til hinder for at undertegning skjer ved bruk av elektronisk signatur, forutsatt at det benyttes en betryggende metode for å autentisere de som undertegner.

Regnskapsstandard kan fastsette bestemmelser om utarbeidelse av årsregnskap i samsvar med forenklet IFRS. Slik regnskapsstandard kan unnta fra bestemmelsene i kapittel 2 til 6.

Morforetak, datterforetak, tilknyttet foretak og felleskontrollert virksomhet som inngår i konsernregnskap som utarbeides etter § 8-1 første eller fjerde ledd, kan utarbeide årsregnskap etter første ledd. Beslutning om å utarbeide årsregnskap etter første ledd må gjøres kjent for aksjeeierne før regnskapsåret begynner. Aksjeeiere som representerer minst 10 prosent av aksjekapitalen, kan kreve at den regnskapspliktige ikke benytter unntaket i første ledd. Slikt krav må fremsettes skriftlig senest to måneder før regnskapsårets utgang.

Regnskapsstandard kan fastsette at årsregnskapet for regnskapspliktige som nevnt i § 1-2 første ledd nr. 2 som oppfyller kriteriene for små foretak i § 1-5, kan bestå av et sammendrag av skattemessig resultatregnskap og balanse kombinert med tilleggsopplysninger. Slik regnskapsstandard kan unnta fra bestemmelsene i kapittel 2 til 6.

I årsregnskap utarbeidet etter første ledd, gjelder ikke adgangen i § 2-3 første ledd til å benytte funksjonell valuta som regnskapsvaluta.

Vedtak om å utarbeide årsregnskap etter første ledd må fattes enstemmig i den regnskapspliktiges styre og gjøres kjent for eiere eller medlemmer før regnskapsåret begynner.

Enhver som er eier, medlem eller styremedlem kan kreve at den regnskapspliktige ikke benytter unntaket i første ledd. Slikt krav må fremsettes skriftlig senest to måneder før regnskapsårets utgang.

Dersom den regnskapspliktige er morforetak, gjelder denne bestemmelsen bare dersom vilkårene for små konsern i § 1-11 er oppfylt.

Endring i virkelig verdi ved måling etter § 4-11 og § 4-13 innregnes i resultat.

Endring i virkelig verdi på sikringsinstrument i sikring som ikke er verdisikring, og endring i virkelig verdi forårsaket av valutakursendring på pengepost som utgjør en del av nettoinvestering i utenlandsk foretak, føres direkte mot fond for ikke-resultatførte verdiendringer. Fondet skal løses opp når og i den grad grunnlaget for avsetningen ikke lenger er til stede.

III. Fond for verdiregulering

Det skal gis følgende opplysninger om finansielle instrumenter målt til virkelig verdi:

1. de viktigste forutsetningene som ligger til grunn for beregningen av virkelig verdi, i de tilfeller hvor virkelig verdi ikke er fastsatt med referanse til en markedsverdi,

2. for hver kategori av finansielle instrumenter, virkelig verdi, verdiendringer som resultatføres, og de endringer som føres i fond for ikke-resultatførte verdiendringer,

3. for hver kategori av finansielle derivater, opplysninger om instrumentenes omfang og art, herunder viktige vilkår som kan påvirke beløpet, tidspunktet og sikkerheten med hensyn til fremtidige kontantstrømmer,

4. en oversikt over endringer i fond for ikke-resultatførte verdiendringer.

Dersom eiendeler er målt til virkelig verdi etter § 4-13, skal det gis følgende opplysninger:

1. de viktigste forutsetningene som ligger til grunn for beregningen av virkelig verdi i de tilfeller hvor virkelig verdi ikke er fastsatt med referanse til en markedsverdi,

2. for hver kategori av eiendeler målt til virkelig verdi, den virkelige verdien, verdiendringer som resultatføres, og de endringer som føres i fond for ikke-resultatførte verdiendringer,

3. en oversikt over endringer i fond for ikke-resultatførte verdiendringer.

Dersom anleggsmidler er målt til verdiregulert beløp etter § 4-17, skal det gis en oversikt over endringer i fond for verdiregulering i regnskapsåret. Den balanseførte verdi som ville vært innregnet hvis anleggsmidlene ikke var målt til verdiregulert beløp, skal opplyses. Det skal gis en forklaring på hvordan regnskapsført skatt påvirkes av verdireguleringen.

Andre fond skal spesifiseres på vedtektsbestemte fond, fond for måling etter egenkapitalmetoden og fond for ikke-resultatførte verdiendringer.

Det skal opplyses om samlede lån til og samlet sikkerhetsstillelse til fordel for medlemmer av styre, ledelses- og kontrollorgan med angivelse av rentesats, hovedvilkår og eventuelle tilbakebetalte, avskrevne eller frafalte beløp.

Det skal opplyses om vesentlige transaksjoner som den regnskapspliktige har hatt med morforetak, eiere som eier mer enn 50 prosent og medlemmer av styre, ledelses- og kontrollorgan.

Det skal opplyses om vesentlige transaksjoner med nærstående parter. Opplysningene skal omfatte transaksjonenes beløp, en beskrivelse av hva slags forhold det er mellom foretaket og den nærstående part, samt andre opplysninger om transaksjonene som er nødvendige for å forstå den regnskapspliktiges stilling. Opplysningene kan grupperes etter typen transaksjoner, med mindre noe annet er nødvendig for å forstå virkningene av transaksjonene for den regnskapspliktiges stilling.

Det skal opplyses om samlede kostnader til henholdsvis lønn, pensjonsforpliktelser og annen godtgjørelse til medlem av styre, ledelses- og kontrollorgan.

Det skal opplyses om samlede lån til og samlet sikkerhetsstillelse til fordel for ansatte, aksjeeiere og medlemmer av styre, ledelses- og kontrollorgan, med angivelse av rentesats, hovedvilkår og eventuelle tilbakebetalte, avskrevne eller frafalte beløp.

Salgsinntekter skal spesifiseres på virksomhetsområde og geografisk marked.

Det skal opplyses om lån, forskuddsbetalinger og sikkerhetsstillelser foretaket eller andre foretak i konsernet har gitt til personer som er omfattet av § 6-48 første ledd, herunder hvilke vilkår som gjelder, avdragsplan, utestående beløp og rentesatsen.

Regnskapspliktig som er morforetak, skal for hvert regnskapsår utarbeide konsernregnskap i samsvar med bestemmelsene i denne lov.

Plikten til å utarbeide konsernregnskap etter første ledd gjelder ikke dersom ett av vilkårene for unntak fra konsernregnskapsplikt i § 7-4, § 7-5 eller § 7-6 er oppfylt.

Konsernregnskapet skal utarbeides i norske kroner eller den valuta virksomheten i morforetaket i hovedsak er knyttet til (funksjonell valuta). Konsernregnskapet skal presenteres i den valuta det er utarbeidet i.

Bestemmelsene i § 2-3 tredje ledd, § 2-4 og § 2-5 gjelder også for konsernregnskapet med de tillegg og unntak som følger av dette kapitlet. Det samme gjelder bestemmelsene i kapittel 3, 4, 5 og 6.

Ved beregningen av stemmeretter og rettigheter til å velge eller avsette medlemmer til styret skal rettigheter som morforetaket og morforetakets datterforetak innehar, medregnes. Det samme gjelder rettigheter som innehas av noen som handler i eget navn, men for morforetakets eller et datterforetaks regning. Likt med oppnevnelse eller avsettelse av medlemmer til et foretaks styre etter første ledd regnes oppnevnelse eller avsettelse til et foretaks ledelses- og kontrollorgan.

Transaksjoner med datterforetak som ikke konsolideres skal opplyses om i samsvar med § 6-42.

Opplysningskrav om ytelser, lån og sikkerhetsstillelse mv. til medlemmer av styre, ledelses- og kontrollorgan, jf. § 6-43, § 6-45, § 6-49 og § 6-50, gjelder bare ledende personer i morforetaket.

For årsregnskap utarbeidet i samsvar med § 8-1 tredje ledd eller fjerde ledd annet punktum, gjelder ikke bestemmelsene i denne lov § 2-2, § 2-3 første og annet ledd, kapittel 3, 4 og 5. Kapittel 6 gjelder ikke, med unntak av § 6-20, § 6-24, § 6-27, § 6-37 første og annet ledd, § 6-40, § 6-41, §§ 6-43 til 6-45 og §§ 6-48 til 6-50.

For regnskapspliktige som utarbeider konsernregnskap etter § 8-1 første ledd eller fjerde ledd første punktum, gjelder ikke kapittel 7, med unntak av § 7-1 første ledd, § 7-2 sjette ledd, § 7-2 åttende ledd første punktum, § 7-12, § 7-20 og § 7-21.

Bestemmelsene i § 10-2 første ledd, § 10-4 og § 10-5 gjelder tilsvarende for balanse- og resultatoppstilling som skal utarbeides etter denne paragraf. Regnskapsregisteret kan ikke gjøre innholdet kjent for andre enn kontrollmyndigheter og myndigheter som utarbeider offisiell statistikk.

Departementet kan ved forskrift bestemme at forvaltningsorgan skal gi opplysninger til Regnskapsregisteret som er egnet til å fastslå regnskapsplikt etter § 1-2. Forskriftene kan fastsette at opplysningene skal gis uten hinder av taushetsplikt.

(1) Selskapet skal ha et fond for verdiregulering. Dersom selskapet vurderer anleggsmidler til verdiregulert beløp, skal det settes av til fondet en positiv differanse mellom balanseført verdi av hvert enkelt anleggsmiddel og anleggsmidlet målt til anskaffelseskost.

(2) Fondet kan løses opp når og i den grad grunnlaget for avsetningen ikke lenger er til stede.

(3) Departementet kan i forskrift gi regler om beregning av differansen etter første ledd.

Selskapet skal ha et fond for måling etter egenkapitalmetoden. Dersom selskapet regnskapsfører aksjeinvesteringer i datterselskap eller tilknyttet selskap etter egenkapitalmetoden, skal selskapet sette av til fondet en positiv differanse mellom investeringenes balanseførte verdi og deres anskaffelseskost.

Ved aksjeinvesteringer i datterselskap kan avsetning til fondet reduseres med utbytte fra datterselskap vedtatt etter balansedagen, men før morselskapet vedtar sitt årsregnskap.

Selskapet kan unnlate å sette av til fondet en forskjell som skyldes gevinst ved transaksjon mellom investor og et selskap regnskapsført etter egenkapitalmetoden. En slik forskjell skal til enhver tid ikke være større enn investors gjenværende urealiserte gevinst.

Det skal også gjøres fradrag for balanseførte egne utviklingsutgifter, jf. regnskapsloven § 4-7.

Allmennaksjelovens regler om redegjørelse i § 2-6 gjelder tilsvarende, likevel slik at tidspunktet for verdsettelsen tidligst kan være åtte uker før generalforsamlingens beslutning.

(1) Selskapet skal ha et fond for verdiregulering. Dersom selskapet vurderer anleggsmidler til verdiregulert beløp, skal det settes av til fondet en positiv differanse mellom balanseført verdi av hvert enkelt anleggsmiddel og anleggsmidlet målt til anskaffelseskost.

(2) Fondet kan løses opp når og i den grad grunnlaget for avsetningen ikke lenger er til stede.

(3) Departementet kan i forskrift gi regler om beregning av differansen etter første ledd.

Selskapet skal ha et fond for måling etter egenkapitalmetoden. Dersom selskapet regnskapsfører aksjeinvesteringer i datterselskap eller tilknyttet selskap etter egenkapitalmetoden, skal selskapet sette av til fondet en positiv differanse mellom investeringenes balanseførte verdi og deres anskaffelseskost.

Ved aksjeinvesteringer i datterselskap kan avsetning til fondet reduseres med utbytte fra datterselskap vedtatt etter balansedagen, men før morselskapet vedtar sitt årsregnskap.

Selskapet kan unnlate å sette av til fondet en forskjell som skyldes gevinst ved transaksjon mellom investor og et selskap regnskapsført etter egenkapitalmetoden. En slik forskjell skal til enhver tid ikke være større enn investors gjenværende urealiserte gevinst.

Det skal også gjøres fradrag for balanseførte egne utviklingsutgifter, jf. regnskapsloven § 4-7.

Kravet i første punktum gjelder ikke dersom samtlige aksjeeiere i selskapene som deltar i fusjonen, samtykker til dette.

Allmennaksjelovens regler om redegjørelse i § 2-6 gjelder tilsvarende, likevel slik at tidspunktet for verdsettelsen tidligst kan være åtte uker før generalforsamlingens beslutning.

Dersom selskapet vurderer anleggsmidler til verdiregulert beløp, skal selskapet ha et fond for verdiregulering som ikke kan deles ut. Det skal settes av til fondet en positiv differanse mellom balanseført verdi av hvert enkelt anleggsmiddel og anleggsmidlet vurdert til anskaffelseskost. Fondet kan løses opp når og i den grad grunnlaget for avsetningen ikke lenger er til stede. Departementet kan i forskrift gi regler om beregning av differansen etter annet punktum. Har selskapet balanseførte egne utviklingsutgifter, skal utdeling ikke foretas uten at netto eiendeler etter utdeling er minst like store som de balanseførte egne utviklingsutgiftene.

Dersom den bokføringspliktiges funksjonelle valuta etter regnskapsloven er en annen enn norske kroner, kan bokføringen skje i denne valutaen.