Regnskapspliktige skal for hvert regnskapsår utarbeide årsregnskap i samsvar med bestemmelsene i denne lov.

Årsregnskapet skal inneholde balanse, resultatregnskap og noteopplysninger. Resultatregnskapet skal være enten etter art, jf. § 5-2, eller etter funksjon, jf. § 5-3. Andre regnskapsoppstillinger skal utarbeides dersom dette følger av regnskapsstandard.

Regnskapsvaluta for årsregnskapet skal være norske kroner eller den valuta virksomheten i hovedsak er knyttet til (funksjonell valuta).

Årsregnskapet skal presenteres i regnskapsvalutaen.

Årsregnskapet skal være på norsk, svensk, dansk eller engelsk. Departementet kan ved forskrift eller enkeltvedtak bestemme at årsregnskapet kan være på et annet språk.

Alle perioder med regnskapsplikt tilordnes et regnskapsår som uten avbrudd følger etter hverandre og ikke overlapper hverandre. Regnskapsåret omfatter hele kalendermåneder unntatt i de tilfeller inntreden eller opphør av regnskapsplikt finner sted på annet tidspunkt enn et månedsskifte. Regnskapsåret er lik kalenderåret med mindre et annet regnskapsår følger av annet eller tredje ledd.

Varigheten på et regnskapsår er tolv måneder. Den regnskapspliktiges første regnskapsår og første regnskapsår etter endring i samsvar med tredje ledd kan likevel være kortere eller lengre enn tolv måneder. Siste regnskapsår kan være kortere enn tolv måneder, eller det kan forlenges ut over tolv måneder dersom regnskapsplikten opphører innen dets innsendingsfrist i henhold til § 10-2. Regnskapsåret kan ikke i noe tilfelle være lengre enn atten måneder.

Et gjeldende regnskapsår kan vedtas endret til et nytt regnskapsår som oppfyller kriteriene i første og annet ledd. Endring av et påbegynt gjeldende regnskapsår kan bare gjøres dersom Regnskapsregisteret innen regnskapsårets utgang har innvilget søknad om slik endring. Endring til nytt regnskapsår som begynner etter utgangen av gjeldende påbegynt regnskapsår, skal meldes til Regnskapsregisteret innen utgangen av gjeldende regnskapsår. Regnskapsåret kan ikke endres hyppigere enn hvert tredje år uten tillatelse fra Regnskapsregisteret. Regnskapsregisteret kan gi bestemmelser om søknad og melding om endring av regnskapsår.

Årsregnskapet skal fastsettes senest seks måneder etter regnskapsårets slutt.

For regnskapspliktige som har styre, skal årsregnskapet underskrives av samtlige styremedlemmer. For regnskapspliktige som har daglig leder, skal også daglig leder underskrive. For regnskapspliktige som verken har styre eller daglig leder, skal deltakerne eller medlemmene underskrive. For filialer som ikke har eget styre, skal daglig leder i filialen eller styret i hovedforetaket underskrive.

Har en som skal underskrive innvendinger mot årsregnskapet, skal vedkommende underskrive med påtegnet forbehold og gi nærmere redegjørelse i vedlegg til årsregnskapet.

Bestemmelsene i annet og tredje ledd er ikke til hinder for at undertegning skjer ved bruk av elektronisk signatur, forutsatt at det benyttes en betryggende metode for å autentisere de som undertegner.

Regnskapsstandard kan fastsette bestemmelser om utarbeidelse av årsregnskap i samsvar med forenklet IFRS. Slik regnskapsstandard kan unnta fra bestemmelsene i kapittel 2 til 6.

Morforetak, datterforetak, tilknyttet foretak og felleskontrollert virksomhet som inngår i konsernregnskap som utarbeides etter § 8-1 første eller fjerde ledd, kan utarbeide årsregnskap etter første ledd. Beslutning om å utarbeide årsregnskap etter første ledd må gjøres kjent for aksjeeierne før regnskapsåret begynner. Aksjeeiere som representerer minst 10 prosent av aksjekapitalen, kan kreve at den regnskapspliktige ikke benytter unntaket i første ledd. Slikt krav må fremsettes skriftlig senest to måneder før regnskapsårets utgang.

Regnskapsstandard kan fastsette at årsregnskapet for regnskapspliktige som nevnt i § 1-2 første ledd nr. 2 som oppfyller kriteriene for små foretak i § 1-5, kan bestå av et sammendrag av skattemessig resultatregnskap og balanse kombinert med tilleggsopplysninger. Slik regnskapsstandard kan unnta fra bestemmelsene i kapittel 2 til 6.

I årsregnskap utarbeidet etter første ledd, gjelder ikke adgangen i § 2-3 første ledd til å benytte funksjonell valuta som regnskapsvaluta.

Vedtak om å utarbeide årsregnskap etter første ledd må fattes enstemmig i den regnskapspliktiges styre og gjøres kjent for eiere eller medlemmer før regnskapsåret begynner.

Enhver som er eier, medlem eller styremedlem kan kreve at den regnskapspliktige ikke benytter unntaket i første ledd. Slikt krav må fremsettes skriftlig senest to måneder før regnskapsårets utgang.

Dersom den regnskapspliktige er morforetak, gjelder denne bestemmelsen bare dersom vilkårene for små konsern i § 1-11 er oppfylt.

Beløp som innregnes i resultatregnskap og balanse, skal være periodisert.

Innregning og måling skal foretas i samsvar med forsiktighetsprinsippet.

Inngående balanse for hvert regnskapsår skal tilsvare utgående balanse for foregående regnskapsår.

Virkning av endring av regnskapsprinsipp og korrigering av feil i tidligere årsregnskap skal innregnes direkte mot egenkapitalen, med mindre noe annet følger av regnskapsstandard.

Årsregnskapet skal utarbeides under forutsetning om fortsatt drift, med mindre oppløsning er besluttet. Dersom oppløsning er besluttet, skal eiendeler og forpliktelser vurderes til verdien ved oppløsning.

De enkelte eiendeler og forpliktelser skal innregnes og måles særskilt.

Eiendeler og forpliktelser, inntekter og kostnader skal presenteres brutto, med mindre annet følger av regnskapsstandard.

Årsregnskapet skal utarbeides etter ensartede regnskapsprinsipper, som skal anvendes konsistent over tid.

Årsregnskapet skal gi et rettvisende bilde av eiendeler og forpliktelser, finansiell stilling og resultat.

Hvis anvendelsen av en bestemmelse i kapittel 3 til 7 i særlige unntakstilfeller er uforenlig med plikten etter første ledd, skal bestemmelsen fravikes for å gi et rettvisende bilde som fastsatt i første ledd.

Bestemmelsene i kapittel 3 til 7 kan fravikes dersom virkningen av fravikelsen er uvesentlig.

Ved innregning, måling og presentasjon av poster i årsregnskapet skal det tas tilbørlig hensyn til det reelle innholdet i en transaksjon eller en disposisjon.

Anleggsmidler er eiendeler bestemt til varig eie eller bruk. Andre eiendeler er omløpsmidler.

Eiendeler og forpliktelser skal måles til anskaffelseskost i samsvar med historisk kost-prinsippet, med mindre bestemmelsene i § 4-8 og §§ 4-11 til 4-13 gjelder.

Omløpsmidler skal måles til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi.

Anleggsmidler som har begrenset økonomisk levetid, skal avskrives planmessig over deres økonomiske levetid. Dersom den økonomiske levetiden for goodwill og balanseførte utviklingsutgifter ikke kan anslås pålitelig, skal eiendelene avskrives over beste estimat på økonomisk levetid, maksimalt ti år.

Finansielle anleggsmidler skal nedskrives ved verdifall med mindre annet følger av regnskapsstandard. Andre anleggsmidler enn finansielle anleggsmidler skal nedskrives ved verdifall som forventes å være varig. Nedskrivningen skal reverseres i den utstrekning grunnlaget for nedskrivningen ikke lenger er til stede. Nedskrivning av goodwill skal ikke reverseres.

Anskaffelseskost ved kjøp er kjøpspris med tillegg av kjøpsutgifter.

Anskaffelseskost ved tilvirkning omfatter direkte og indirekte tilvirkningsutgifter. Indirekte tilvirkningsutgifter inngår likevel ikke i anskaffelseskost ved tilvirkning, dersom dette følger av regnskapsstandard. Distribusjonsutgifter inngår ikke i anskaffelseskost ved tilvirkning.

Finansieringsutgifter på kapital som kan knyttes til tilvirkning av en eiendel, skal innregnes som kostnad, med mindre det følger av regnskapsstandard at de innregnes i balansen.

Eiendeler skal tilordnes anskaffelseskost spesifikt. Varer og ombyttbare finansielle eiendeler kan tilordnes anskaffelseskost ved FIFO-metoden (først inn, først ut) eller gjennomsnittlig anskaffelseskost.

Utgifter til egen forskning og utvikling skal innregnes som kostnad. Utgifter til egen utvikling innregnes i balansen dersom dette følger av regnskapsstandard.

Når beløpet som skal tilbakebetales på et lån, er større enn det mottatte beløp, kan differansen innregnes som eiendel i balansen dersom dette følger av regnskapsstandard.

For forpliktelser som på balansedagen er sannsynlige eller sikre, men som har usikkert oppgjørstidspunkt eller beløp, skal det gjøres avsetning. Avsetning for forpliktelser skal måles til beste estimat for det beløp som er nødvendig for å oppfylle forpliktelsen.

Det kan også gjøres avsetning for utgifter som på balansedagen anses som sannsynlige eller sikre, men usikre med hensyn til beløp eller tidspunkt for når de vil påløpe, dersom dette følger av regnskapsstandard. Avsetning for utgifter skal måles til beste estimat.

Pengeposter i annen valuta enn regnskapsvalutaen måles etter kursen på balansedagen.

Finansielle instrumenter som nevnt i direktiv 2013/34/EU artikkel 8 nr.1 bokstav a, kan måles til virkelig verdi, med mindre annet følger av regnskapsstandard. Regnskapsstandard kan kreve måling til virkelig verdi og forby måling til virkelig verdi.

Regnskapsstandard kan fastsette at finansielle eiendeler og finansielle forpliktelser regnskapsføres og opplyses om i samsvar med internasjonale regnskapsstandarder vedtatt i samsvar med forordning (EF) nr. 1606/2002.

Andre eiendeler enn finansielle eiendeler måles til virkelig verdi dersom dette følger av regnskapsstandard.

Regnskapsstandard kan tillate eller kreve sikringsvurdering av sikring. Ved sikringsvurdering av sikring av innregnede eiendeler og forpliktelser (verdisikring) måles sikringsinstrumentet til virkelig verdi, og verdiendring knyttet til sikret risiko justerer balanseført verdi av sikringsobjektet.

Virkelig verdi for eiendeler og forpliktelser etter § 4-11 og § 4-13 er markedsverdi eller et pålitelig estimat for markedsverdi.

Når en eiendel eller forpliktelse har en observerbar markedspris i et velfungerende marked, er denne markedsprisen eiendelens eller forpliktelsens markedsverdi. Dersom det ikke foreligger noen slik markedspris for eiendelen eller forpliktelsen, men det finnes en observerbar markedspris i et velfungerende marked for en lignende eiendel eller forpliktelse eller for bestanddeler av eiendelen eller forpliktelsen, kan markedsverdi estimeres på grunnlag av denne markedsprisen. Dersom markedsverdi ikke lar seg fastsette eller estimere som beskrevet i første eller annet punktum, kan markedsverdi estimeres ved hjelp av allment aksepterte verdsettingsmetoder, forutsatt at disse gir en rimelig tilnærming til markedsverdi.

Endring i virkelig verdi ved måling etter § 4-11 og § 4-13 innregnes i resultat.

Endring i virkelig verdi på sikringsinstrument i sikring som ikke er verdisikring, og endring i virkelig verdi forårsaket av valutakursendring på pengepost som utgjør en del av nettoinvestering i utenlandsk foretak, føres direkte mot fond for ikke-resultatførte verdiendringer. Fondet skal løses opp når og i den grad grunnlaget for avsetningen ikke lenger er til stede.

Anleggsmidler måles til verdiregulert beløp dersom dette følger av regnskapsstandard. Avskrivninger og nedskrivninger skal foretas på grunnlag av det verdiregulerte beløp.

Investering i tilknyttet foretak og datterforetak regnskapsføres etter egenkapitalmetoden eller kostmetoden.

Regnskapsføring etter egenkapitalmetoden innebærer at:

• 1. Investeringen skal regnskapsføres til den regnskapspliktiges andel av egenkapitalen, og resultatandelen skal innregnes i resultat.

• 2. På kjøpstidspunktet skal investeringen innregnes i balansen til anskaffelseskost.

• 3. Resultatandelen fratrukket utdelingen fra foretaket skal tillegges investeringen i balansen. Ved beregning av resultatandelen skal det tas hensyn til mer- eller mindreverdier på kjøpstidspunktet og interngevinster.

Ved virksomhetssammenslutninger mellom foretak i samme konsern innregnes overtatte eiendeler og forpliktelser til balanseførte verdier, med mindre annet følger av regnskapsstandard. Konsernforholdet kan ikke være av forbigående art.

Balansen skal ha følgende oppstillingsplan:

EIENDELER

• A. Anleggsmidler

  • I. Immaterielle eiendeler

    • 1. Utvikling

    • 2. Konsesjoner, patenter, lisenser, varemerker og lignende rettigheter

    • 3. Goodwill

    • 4. Forskudd knyttet til immaterielle eiendeler

  • II. Varige driftsmidler

    • 1. Tomter, bygninger og annen fast eiendom

    • 2. Maskiner og produksjonsanlegg

    • 3. Andre anlegg, innretninger og utstyr

    • 4. Forskudd knyttet til varige driftsmidler og varige driftsmidler under oppføring

  • III. Finansielle anleggsmidler

    • 1. Investeringer i foretak i samme konsern

    • 2. Lån til foretak i samme konsern

    • 3. Investeringer i tilknyttet foretak

    • 4. Lån til tilknyttet foretak og felleskontrollert virksomhet

    • 5. Investeringer i aksjer, andeler og obligasjoner

    • 6. Andre fordringer

• B. Omløpsmidler

  • I. Varer

  • II. Fordringer

    • 1. Kundefordringer

    • 2. Fordringer på foretak i samme konsern

    • 3. Fordringer på tilknyttet foretak og felleskontrollert virksomhet

    • 4. Andre fordringer

    • 5. Krav på innbetaling av selskapskapital

    • 6. Forskuddsbetalte kostnader og opptjent inntekt

  • III. Investeringer

    • 1. Aksjer og andeler i foretak i samme konsern

    • 2. Andre finansielle instrumenter

  • IV. Bankinnskudd, kontanter og lignende

EGENKAPITAL OG FORPLIKTELSER

• C. Egenkapital

  • I. Selskapskapital

  • II. Overkurs

  • III. Fond for verdiregulering

  • IV. Andre fond

  • V. Resultat fra tidligere år

  • VI. Resultat for regnskapsåret

• D. Avsetninger

  • 1. Pensjonsforpliktelser

  • 2. Forpliktelse for utsatt skatt

  • 3. Andre avsetninger

• E. Gjeld

  • I. Annen langsiktig gjeld

    • 1. Konvertible lån

    • 2. Obligasjonslån

    • 3. Gjeld til kredittinstitusjoner

    • 4. Gjeld til foretak i samme konsern

    • 5. Gjeld til tilknyttet foretak og felleskontrollert virksomhet

    • 6. Øvrig langsiktig gjeld

  • II. Kortsiktig gjeld

    • 1. Konvertible lån

    • 2. Sertifikatlån

    • 3. Gjeld til kredittinstitusjoner

    • 4. Forskudd fra kunder

    • 5. Leverandørgjeld

    • 6. Vekselgjeld

    • 7. Gjeld til foretak i samme konsern

    • 8. Gjeld til tilknyttet foretak og felleskontrollert virksomhet

    • 9. Annen kortsiktig gjeld

    • 10. Påløpte kostnader og opptjent inntekt

I stedet for oppstillingsplanen etter første ledd kan den regnskapspliktige inndele eiendeler og forpliktelser etter likviditet dersom opplysningene er spesifisert på tilsvarende måte som etter første ledd, og dette gir mer relevante og pålitelige opplysninger.

Anskaffelseskost for egne aksjer skal redusere egenkapitalen.

Resultatregnskapet etter art skal ha følgende oppstillingsplan:

• 1. Salgsinntekt

• 2. Annen driftsinntekt

• 3. Endring i beholdning av varer under tilvirkning og ferdig tilvirkede varer

• 4. Endring i beholdning av egentilvirkede anleggsmidler

• 5. Varekostnad

• 6. Lønnskostnad

• 7. Verdijustering av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler mv

• 8. Verdijustering av omløpsmidler utover normale verdijusteringer

• 9. Andre driftskostnader

• 10. Inntekt fra investering i foretak i samme konsern

• 11. Inntekt fra investering i tilknyttet foretak

• 12. Inntekt fra andre finansinvesteringer

• 13. Inntekt fra lån til foretak i samme konsern som tilhører anleggsmidlene

• 14. Inntekt fra andre lån som tilhører anleggsmidlene

• 15. Annen renteinntekt og lignende inntekt fra lån til foretak i samme konsern

• 16. Annen renteinntekt og lignende inntekt

• 17. Verdijustering av finansielle eiendeler som er anleggsmidler og finansinvesteringer som er omløpsmidler

• 18. Rentekostnad og lignende kostnad ved lån fra foretak i samme konsern

• 19. Annen rentekostnad og lignende kostnad

• 20. Resultat før skattekostnad

• 21. Skattekostnad

• 22. Årsresultat

Resultatregnskapet etter funksjon skal ha følgende oppstillingsplan:

• 1. Salgsinntekt

• 2. Kostnad solgte varer

• 3. Brutto resultat

• 4. Distribusjonskostnad

• 5. Administrasjonskostnad

• 6. Annen driftsinntekt

• 7. Inntekt fra investering i foretak i samme konsern

• 8. Inntekt fra investering i tilknyttet foretak

• 9. Inntekt fra andre finansinvesteringer

• 10. Inntekt fra lån til foretak i samme konsern som tilhører anleggsmidlene

• 11. Inntekt fra andre lån som tilhører anleggsmidlene

• 12. Annen renteinntekt og lignende inntekt fra lån til foretak i samme konsern

• 13. Annen renteinntekt og lignende inntekt

• 14. Verdijustering av finansielle eiendeler som er anleggsmidler og finansinvesteringer som er omløpsmidler

• 15. Rentekostnad og lignende kostnad ved lån fra foretak i samme konsern

• 16. Annen rentekostnad og lignende kostnad

• 17. Resultat før skattekostnad

• 18. Skattekostnad

• 19. Årsresultat

Salgsinntekt er det beløp som fremkommer ved salg av varer og tjenester, med fradrag for salgsrabatter, merverdiavgift og andre avgifter direkte knyttet til salget.

I tilknytning til resultatregnskapet skal det opplyses om disponering av årsresultatet, med mindre det følger av regnskapsstandard at slike opplysninger gis på annen måte.

Oppstillingsplanen for balansen og resultatregnskapet skal ikke endres fra et regnskapsår til et annet. Endringer er likevel tillatt for å gi et rettvisende bilde, jf. § 3-8.

Postene i balansen og resultatregnskapet skal oppføres særskilt i den rekkefølge de er nevnt i oppstillingsplanene i §§ 5-1 til 5-3. Når den regnskapspliktiges forhold tilsier det, skal det i balansen og resultatregnskapet foretas en ytterligere oppdeling av poster, tilføyelser av poster og tilføyelse av delsummer som ikke inngår i oppstillingsplanene.

Oppstilling av og betegnelser på poster i balansen og resultatregnskapet som innledes med arabiske tall, skal tilpasses når et foretaks særlige karakter krever det. Poster som innledes med arabiske tall, skal slås sammen hvis sammenslåingen fører til et mer oversiktlig årsregnskap.

For hver post i balansen og resultatregnskapet skal det vises tilsvarende tall fra foregående årsregnskap. Tallene skal om nødvendig omarbeides for å bli sammenlignbare, med mindre annet følger av regnskapsstandard. Regnskapsstandard kan kreve sammenligningstall for andre regnskapsoppstillinger.

I noter til årsregnskapet skal det gis opplysninger som nevnt i dette kapitlet. Små foretak skal gi de opplysninger som følger av avsnitt I og II. Foretak med alminnelig regnskapsplikt skal gi de opplysninger som følger av avsnitt I og III, mens store foretak og foretak av allmenn interesse skal gi de opplysninger som følger av avsnitt I, III og IV.

EØS-avtalen vedlegg XXII punkt 10b (forordning (EF) nr. 1606/2002 om anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder med tilpasninger til EØS-avtalen) gjelder som lov med de endringer og tillegg som følger av protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

Departementet fastsetter forskrifter som svarer til kommisjonsforordninger fastsatt i medhold av forordning (EF) nr. 1606/2002 artikkel 3.

Regnskapspliktig som omfattes av forordning (EF) nr. 1606/2002 artikkel 4, har anledning til også å utarbeide årsregnskap i samsvar med de internasjonale regnskapsstandardene som er vedtatt etter annet ledd, jf. forordningen artikkel 5 bokstav a. Regnskapspliktig som omfattes av forordning (EF) nr. 1606/2002 artikkel 4, men som ikke har konsernregnskapsplikt etter IFRS, skal utarbeide årsregnskap i samsvar med de internasjonale regnskapsstandardene som er vedtatt etter annet ledd, jf. forordningen artikkel 5 bokstav a.

Regnskapspliktig som ikke omfattes av forordning (EF) nr. 1606/2002 artikkel 4, har anledning til å utarbeide konsernregnskap i samsvar med de internasjonale regnskapsstandardene som er vedtatt etter annet ledd, jf. forordningen artikkel 5 bokstav b. Slik regnskapspliktig har anledning til å utarbeide årsregnskap på samme måte, jf. forordningen artikkel 5 bokstav b.

For årsregnskap utarbeidet i samsvar med § 8-1 tredje ledd eller fjerde ledd annet punktum, gjelder ikke bestemmelsene i denne lov § 2-2, § 2-3 første og annet ledd, kapittel 3, 4 og 5. Kapittel 6 gjelder ikke, med unntak av § 6-20, § 6-24, § 6-27, § 6-37 første og annet ledd, § 6-40, § 6-41, §§ 6-43 til 6-45 og §§ 6-48 til 6-50.

For regnskapspliktige som utarbeider konsernregnskap etter § 8-1 første ledd eller fjerde ledd første punktum, gjelder ikke kapittel 7, med unntak av § 7-1 første ledd, § 7-2 sjette ledd, § 7-2 åttende ledd første punktum, § 7-12, § 7-20 og § 7-21.

Regnskapspliktig som ikke omfattes av definisjonen av små foretak i § 1-5, og som ikke er nevnt i § 1-2 første ledd nr. 4, skal for hvert regnskapsår utarbeide årsberetning i samsvar med bestemmelsene i dette kapittelet. Standardsettende organ som nevnt i § 1-3 kan fastsette at regnskapspliktig som nevnt i § 1-2 første ledd nr. 4 skal utarbeide årsberetning.

Årsberetningen skal ha følgende innhold:

• 1. Årsberetninger etter dette kapittel skal inneholde en generell redegjørelse for virksomheten som nevnt i § 9-2 og særskilte foretaksspesifikke opplysninger som nevnt i § 9-3.

• 2. Årsberetning for regnskapspliktig som er utsteder med Norge som hjemstat etter verdipapirhandelloven § 5-4 og med verdipapirer notert på regulert marked, skal inneholde en redegjørelse om foretaksstyring som nevnt i § 9-4 og opplysninger om aksjeeierforhold som nevnt i § 9-5.

• 3. Årsberetning for regnskapspliktig som både er stort foretak, jf. § 1-6, og foretak av allmenn interesse, jf. § 1-7, og som har et antall årsverk i løpet av regnskapsåret på over 500, skal inneholde annen forklarende og beskrivende informasjon som nevnt i § 9-6. Regnskapspliktig som er datterforetak og har morforetak som utarbeider konsernberetning i samsvar med dette kapittel eller tilsvarende EØS-direktiv, kan likevel unnlate å gi opplysninger som nevnt i § 9-6.

Årsberetningen skal være på norsk, svensk, dansk eller engelsk. Departementet kan ved forskrift eller enkeltvedtak bestemme at årsberetningen kan være på et annet språk.

Det skal gis opplysninger om arten av virksomheten og hvor virksomheten drives, inkludert opplysning om eventuelle filialer.

Det skal gis en rettvisende oversikt over utviklingen og resultatet av den regnskapspliktiges virksomhet og av dens stilling, sammen med en beskrivelse av de mest sentrale risikoer og usikkerhetsfaktorer den regnskapspliktige står overfor. Oversikten skal være en balansert og fyllestgjørende analyse av den regnskapspliktige virksomhetens utvikling, prestasjonsoppnåelse og stilling, hensyntatt virksomhetens størrelse og kompleksitet. I den grad det er nødvendig for å forstå den regnskapspliktiges utvikling, prestasjonsoppnåelse og stilling, skal analysen inneholde mål på prestasjonsoppnåelse og opplysninger om miljø- og personalmessige forhold. Der det passer, skal analysen inneholde henvisning og forklaring til størrelser i årsregnskapet.

Dersom det er usikkerhet om fortsatt drift, skal det opplyses om usikkerheten og om det er besluttet eller satt i verk tiltak for å sikre fortsatt drift.

Det skal gis opplysninger som gir grunnlag for å vurdere den regnskapspliktiges fremtidige utvikling.

Det skal gis opplysninger om forsknings- og utviklingsaktiviteter.

Det skal henvises til opplysninger om egne aksjer i note, jf. § 6-20.

Det skal gis opplysninger om finansiell risiko som er av betydning for å bedømme foretakets eiendeler, forpliktelser, finansiell stilling og resultat. Opplysningene skal omfatte mål og retningslinjer som er fastsatt for styring av finansiell risiko, herunder retningslinjer for sikring av hver hovedtype av planlagte transaksjoner der sikringsvurdering anvendes. Det skal gjøres rede for foretakets eksponering mot markedsrisiko, kredittrisiko og likviditetsrisiko.

Det skal redegjøres for arbeidsmiljøet og gis en oversikt over iverksatte tiltak som har betydning for det. Det skal opplyses om skader og ulykker. Regnskapspliktige som i regnskapsåret har sysselsatt minst 5 årsverk skal i tillegg opplyse om sykefravær.

Det skal redegjøres for likestilling i virksomheten, samt for tiltak som er eller planlegges iverksatt for å fremme likestilling og for å forhindre forskjellsbehandling i strid med lov om likestilling mellom kjønnene.

Regnskapspliktige som jevnlig sysselsetter mer enn 50 ansatte skal redegjøre for tiltak som er eller planlegges iverksatt for å fremme formålene i diskrimineringsloven om etnisitet, diskriminerings- og tilgjengelighetsloven og diskrimineringsloven om seksuell orientering.

Det skal gis opplysninger om forhold ved virksomheten, herunder dens innsatsfaktorer og produkter, som kan medføre en ikke ubetydelig påvirkning av det ytre miljø. Det skal opplyses hvilke miljøvirkninger de enkelte forhold ved virksomheten gir eller kan gi, samt hvilke tiltak som er eller planlegges iverksatt for å forhindre eller redusere negative miljøvirkninger.

Redegjørelse om foretaksstyring skal inneholde følgende opplysninger:

• 1. En angivelse av anbefalinger og regelverk om foretaksstyring som foretaket er omfattet av eller for øvrig velger å følge, samt opplysning om hvor disse er offentlig tilgjengelige.

• 2. En begrunnelse for eventuelle avvik fra anbefalinger og regelverk som nevnt i nr. 1.

• 3. En beskrivelse av hovedtrekkene ved internkontroll og risikostyring knyttet til regnskapsrapporteringen.

• 4. Vedtektsbestemmelser som helt eller delvis utvider eller fraviker bestemmelser i allmennaksjeloven kapittel 5.

• 5. Sammensetningen av styre, ledelses- og kontrollorganer og deres eventuelle underutvalg, samt en beskrivelse av hovedelementene i gjeldende instrukser og retningslinjer for deres arbeid.

• 6. Vedtektsbestemmelser som regulerer oppnevning og utskifting av styremedlemmer.

• 7. Vedtektsbestemmelser og fullmakter som gir styret adgang til å beslutte at foretaket skal kjøpe tilbake eller utstede egne aksjer eller egenkapitalbevis.

• 8. En beskrivelse av foretakets retningslinjer for likestilling og mangfold med hensyn til for eksempel alder, kjønn og utdannings- og yrkesbakgrunn for sammensetning av styre, ledelses- og kontrollorganer og deres eventuelle underutvalg. Mål for retningslinjene, hvordan de har blitt gjennomført og virkningen av dem i rapporteringsperioden skal opplyses. Hvis foretaket ikke har slike retningslinjer, skal dette begrunnes.

Første ledd nr. 1, 2, 4 og 5 gjelder bare for regnskapspliktige som har utstedt aksjer eller egenkapitalbevis som er notert på et regulert marked eller på en multilateral handelsfasilitet, jf. verdipapirhandelloven § 2-3 fjerde ledd.

Redegjørelsen om foretaksstyring kan alternativt publiseres som et separat dokument som det henvises til i årsberetningen.

Det skal gis følgende opplysninger om aksjeeierforhold i selskapet:

• 1. En beskrivelse av vedtektsbestemmelser som begrenser retten til å omsette selskapets aksjer.

• 2. En beskrivelse av hvem som utøver rettighetene til aksjer i eventuelle ansatteaksjeordninger, når myndigheten ikke utøves direkte av de ansatte som er omfattet av ordningen.

• 3. Avtaler mellom aksjeeiere som begrenser mulighetene til å omsette eller utøve stemmerett for aksjer, forutsatt at selskapet er kjent med slike avtaler.

• 4. Vesentlige avtaler selskapet er part i hvis vilkår trer i kraft, endres eller opphører som følge av et overtakelsestilbud, samt en redegjørelse for vilkårene. I den grad det vil medføre urimelig forretningsmessig ulempe at en avtale blir kjent, kan foretaket la være å opplyse om avtalen. Unntaket kommer ikke til anvendelse dersom selskapet er forpliktet til å offentliggjøre opplysninger om avtalen i henhold til annen lovgivning.

Det skal gis annen forklarende og beskrivende informasjon som er nødvendig for forståelsen av foretakets utvikling, stilling, prestasjon og konsekvensene av dets virksomhet, herunder opplysninger i spørsmål som gjelder miljø, sosiale forhold, arbeidsmiljø, overholdelse av menneskerettigheter og bekjempelse av korrupsjon. Informasjonen skal omfatte:

• 1. En beskrivelse av foretakets forretningsmodell.

• 2. Foretakets retningslinjer for håndtering av de overnevnte spørsmålene, herunder de kontroller som er iverksatt.

• 3. Virkninger av retningslinjene.

• 4. De vesentligste risikoene knyttet til foretakets virksomhet som gjelder de ovennevnte spørsmålene. Der det er relevant og vesentlig, skal det opplyses om forretningsforbindelser, produkter eller tjenester som kan forventes å ha negative konsekvenser, og om hvordan foretaket håndterer disse risikoene.

• 5. Andre mål på prestasjonsoppnåelse som er relevante for virksomheten.

Dersom foretaket ikke har retningslinjer for håndtering av spørsmål som gjelder miljø, sosiale forhold, arbeidsmiljø, overholdelse av menneskerettigheter og bekjempelse av korrupsjon, skal dette begrunnes.

Der det passer, skal informasjonen inneholde henvisning og forklaring til størrelser i årsregnskapet.

Opplysninger om fremtidig utvikling eller saker som det forhandles om, kan utelates hvis styret mener at slik offentliggjøring vil være til alvorlig skade for foretakets forretningsmessige situasjon, og forutsatt at en slik utelatelse ikke vil være til hinder for å forstå foretakets utvikling, prestasjonsoppnåelse, stilling og konsekvensene av dets virksomhet.

Annen forklarende og beskrivende informasjon som nevnt i denne paragraf kan utarbeides i samsvar med et rammeverk for slik rapportering fastsatt av standardsettende organ som nevnt i § 1-3, av den Europeiske Union eller av et annet organ dersom dette følger av forskrift. Dersom utarbeidelsen er i samsvar med et slikt rammeverk, skal det opplyses om hvilket rammeverk som er fulgt.

Informasjon som nevnt i denne paragraf kan alternativt publiseres som et separat dokument som det henvises til i årsberetningen.

Regnskapspliktig som har plikt til å utarbeide konsernregnskap i henhold til § 7-1, skal for hvert regnskapsår utarbeide en årsberetning for konsernet (konsernberetning). Konsernberetningen skal inneholde de opplysninger som kreves etter §§ 9-2, 9-3, 9-4 og 9-6 for konsernet som helhet. Den kan være integrert i morforetakets årsberetning eller et separat dokument.

Konsernberetning for regnskapspliktig som nevnt i § 9-1 annet ledd nr. 2 skal inneholde en redegjørelse om foretaksstyring i samsvar med § 9-4. Konsernberetning for regnskapspliktig som både er foretak av allmenn interesse, jf. § 1-6, og morforetak i stort konsern, jf. § 1-12, og der konsernet har mer enn 500 årsverk i løpet av regnskapsåret, skal inneholde annen forklarende og beskrivende informasjon i samsvar med § 9-6.

Når bestemmelsene i §§ 9-2, 9-3, 9-4 og 9-6 henviser til årsregnskapet eller størrelser i dette, skal dette for konsernberetningen gjelde konsernregnskapet.

Regnskapspliktig som er unntatt fra konsernregnskapsplikt etter § 7-5, og som av den grunn ikke utarbeider konsernberetning, skal i sin årsberetning gi opplysninger tilsvarende de som kreves etter § 6-39.

Konsernberetningen skal være på norsk, svensk, dansk eller engelsk. Departementet kan ved forskrift eller enkeltvedtak bestemme at konsernberetningen kan være på et annet språk.

Årsberetning og konsernberetning skal fastsettes senest seks måneder etter regnskapsårets slutt.

For regnskapspliktige som har styre, skal beretningen underskrives av samtlige styremedlemmer. For regnskapspliktige som har daglig leder, skal også daglig leder underskrive. For regnskapspliktige som verken har styre eller daglig leder, skal deltakerne eller medlemmene underskrive. For filialer som ikke har eget styre, skal daglig leder i filialen eller styret i hovedforetaket underskrive.

Har en som skal underskrive innvendinger mot beretningen, skal vedkommende underskrive med påtegnet forbehold og gi nærmere redegjørelse i vedlegg til beretningen.

Underskrift etter bestemmelsens annet ledd og påtegnet forbehold etter bestemmelsens tredje ledd skal anses å omfatte redegjørelsen om foretaksstyring, annen forklarende og beskrivende informasjon samt rapport om betaling til myndigheter mv., jf. §§ 9-4, 9-6 og 11-1, når det er henvist til slike redegjørelser eller slik rapport i beretningen.

Bestemmelsene i annet og tredje ledd er ikke til hinder for at undertegning skjer ved bruk av elektronisk signatur, forutsatt at det benyttes en betryggende metode for å autentisere de som undertegner.

Årsregnskapet, konsernregnskapet, årsberetningen, konsernberetningen og revisjonsberetningen (regnskapsdokumenter) er offentlige dokumenter. Enhver har rett til å gjøre seg kjent med innholdet av dokumentene hos den regnskapspliktige eller hos Regnskapsregisteret. Innsynsretten gjelder regnskapsdokumenter for fem regnskapsår forut for tidspunktet for begjæring om innsyn. Begjæring om innsyn i regnskapsdokumentene hos den regnskapspliktige kan avvises dersom de er tilgjengelige i Regnskapsregisteret.

Regnskapsdokumenter utarbeidet på grunnlag av regnskapsplikt etter § 1-2 første ledd nr. 2 bokstav g (filialregnskapsdokumenter) er ikke offentlige dersom den regnskapspliktige har oppfylt innsendingsplikten etter § 10-2 tredje ledd og de innsendte regnskapsdokumentene er utarbeidet, revidert og offentliggjort i samsvar med lovgivningen i hjemstaten og med reglene i direktiv 2013/34/EU eller tilsvarende bestemmelser. Regnskapsregisteret kan likevel gjøre filialregnskapsdokumenter kjent for offentlige myndigheter.

Den som gjør dokumenter tilgjengelige etter begjæring i samsvar med første ledd, kan kreve et gebyr til dekning av administrative kostnader ved dette. Departementet kan gi nærmere bestemmelser om slikt gebyr.

Senest seks måneder etter balansedagen skal den regnskapspliktige sende regnskapsdokumenter som nevnt i § 10-1 til Regnskapsregisteret, på slik måte som Regnskapsregisteret bestemmer. Det samme gjelder rapport om betalinger til myndigheter mv.

Plikt til innsending etter første ledd gjelder ikke redegjørelse om foretaksstyring og annen beskrivende og forklarende informasjon som er publisert som separate dokumenter, jf. § 9-4 tredje ledd og § 9-6 sjette ledd.

Regnskapspliktig som nevnt i § 1-2 første ledd nr. 2 bokstav g skal i tillegg til filialregnskapsdokumenter som nevnt i § 10-1 annet ledd sende inn til Regnskapsregisteret regnskapsdokumenter som nevnt i § 10-1 første ledd for det foretaket filialen er en del av på slik måte som Regnskapsregisteret bestemmer. Disse regnskapsdokumentene skal være utarbeidet, revidert og offentliggjort i henhold til lovgivningen i hjemstaten, og de skal senest sendes til Regnskapsregisteret på tidsfristen for deres offentliggjøring etter lovgivningen i hjemstaten. Den regnskapspliktige filialen skal innen regnskapsåret begynner ha meldt denne tidsfristen til Regnskapsregisteret. Regnskapsdokumentene skal være utarbeidet på eller oversatt til norsk, dansk, svensk eller engelsk.

Lov 2. juni 1985 nr. 78 om registrering av foretak § 6-3 om registrering og kunngjøring av selskapsopplysninger og dokumenter på Fellesskapets offisielle språk gjelder tilsvarende for innsending av oversettelser av årsregnskapet, konsernregnskapet, årsberetningen og revisjonsberetningen.

Regnskapsregisteret føres av den Kongen bestemmer.

Regnskapsregisteret skal avvise registering av regnskapsdokumenter som det hefter mangler ved.

Dersom innsendingsplikten etter § 10-2 ikke er oppfylt innen tidsfristen, eller dersom det etter denne fristen hefter mangler ved innsendte dokumenter, skal den regnskapspliktige betale forsinkelsesgebyr inntil innsendingsplikten er oppfylt eller mangler er rettet. Ved manglende oppfyllelse av innsendingsplikt etter § 10-2 tredje ledd begynner forsinkelsesgebyr å påløpe en måned etter at det utenlandske foretaket skal offentliggjøre årsregnskapet i henhold til reglene for dette i hjemstaten. Manglende oppfyllelse av innsendingsplikten kan ikke gebyrlegges for mer enn 26 uker hvert regnskapsår. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om forsinkelsesgebyr.

Dersom påløpt forsinkelsesgebyr ikke betales innen tre uker etter påkrav fra Regnskapsregisteret, svarer den regnskapspliktiges styremedlemmer solidarisk for påløpt gebyr. Har ikke den regnskapspliktige styre, svarer deltakerne eller medlemmene og daglig leder solidarisk for gebyret. Solidarskyldners ansvar etter dette ledd er begrenset til gebyr påløpt frem til vedkommende fratrådte sitt verv.

Regnskapsregisteret kan helt eller delvis ettergi forsinkelsesgebyret dersom det blir gjort sannsynlig at innsendingsplikten ikke er overholdt som følge av forhold utenfor den regnskapspliktiges kontroll eller dersom særlige rimelighetsgrunner tilsier det. Regnskapsregisteret kan helt eller delvis frita personer fra solidaransvar etter annet ledd i samsvar med reglene for ettergivelse av gebyr.

Ilagt gebyr er tvangsgrunnlag for utlegg. Ileggelse av forsinkelsesgebyr regnes ikke som et enkeltvedtak etter forvaltningsloven.

Krav som nevnt i § 10-4 innkreves av Statens innkrevingssentral med mindre departementet bestemmer annet.

Regnskapspliktige som driver virksomhet innen utvinningsindustrien, skal utarbeide og offentliggjøre en årlig rapport med opplysninger om sine betalinger til myndigheter på land- og prosjektnivå. Det samme gjelder regnskapspliktige som driver skogsdrift innen ikke-beplantet skog. Det skal i årsberetningen opplyses om hvor rapporten er offentliggjort.

Plikten til å utarbeide en årlig rapport etter første ledd første og annet punktum gjelder ikke for regnskapspliktige som utarbeider en årlig rapport etter tilsvarende utenlandsk regelverk. Det samme unntaket gjelder dersom opplysninger etter første ledd første punktum er tatt inn i morforetakets årlige rapport om konsernets betalinger til myndigheter utarbeidet som konsernrapportering etter reglene i denne paragraf med tilhørende forskrift eller etter tilsvarende utenlandsk regelverk.

Departementet kan i forskrift fastsette at rapporteringsplikten etter første ledd bare skal gjelde for regnskapspliktige over en gitt størrelse og betalinger over gitte terskelverdier, samt fastsette andre unntak fra første ledd. Departementet kan i forskrift også fastsette at rapporten skal inneholde andre opplysninger enn betalinger til myndigheter, hva som anses som tilsvarende utenlandsk regelverk, samt gi nærmere regler om definisjoner, offentliggjøring og konsernrapportering.

Den som betydelig overtrer bestemmelser om bokføring eller regnskap, straffes etter straffeloven §§ 392-394.

For å bidra til kontroll med at bestemmelsene i EØS-avtalen artikkel 59 blir overholdt, kan Kongen fastsette i forskrift at foretak som offentlige myndigheter har gitt særlige eller eksklusive rettigheter eller som er tillagt oppgaven å utføre tjenester av allmenn økonomisk betydning og mottar statsstøtte uansett form, herunder subsidier, stønad eller kompensasjon, knyttet til denne tjenesten og som dessuten driver andre former for virksomhet, for hvert regnskapsår skal utarbeide en oppgave med resultatoppstilling for de forskjellige deler av virksomheten. Kongen kan gi nærmere regler om utforming, revisjon, registrering, dokumentasjon og oppbevaring av slike oppgaver. Kongen kan også gi regler om innsendingsplikt til offentlige myndigheter av oppgaver som nevnt i første punktum og om innsyn for offentlige myndigheter og andre i registrerte regnskapsopplysninger og regnskapsmateriale.

Plikten etter første ledd gjelder uavhengig av om foretaket er regnskapspliktig etter denne lov.

Regnskapspliktig som i henhold til § 8-1 tredje eller fjerde ledd utarbeider årsregnskap i samsvar med internasjonale regnskapsstandarder fastsatt i medhold av § 8-1 annet ledd, skal utarbeide en egen balanseoppstilling og resultatoppstilling utenfor årsregnskapet i samsvar med kapittel 5 og i tilfelle spesifikasjon av driftskostnadene i samsvar med § 6-30.

Kravet etter første ledd gjelder ikke dersom den regnskapspliktige i årsregnskapet har stilt opp balansen og resultatregnskapet i samsvar med bestemmelsene i kapittel 5 og i tilfelle i samsvar med § 6-30.

Bestemmelsene i § 10-2 første ledd, § 10-4 og § 10-5 gjelder tilsvarende for balanse- og resultatoppstilling som skal utarbeides etter denne paragraf. Regnskapsregisteret kan ikke gjøre innholdet kjent for andre enn kontrollmyndigheter og myndigheter som utarbeider offisiell statistikk.

Departementet kan ved forskrift bestemme at forvaltningsorgan skal gi opplysninger til Regnskapsregisteret som er egnet til å fastslå regnskapsplikt etter § 1-2. Forskriftene kan fastsette at opplysningene skal gis uten hinder av taushetsplikt.