1 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2013/34/EU av 26. juni 2013 om årsregnskaper, konsernregnskaper og tilhørende rapporter for visse typer foretak, om endring av europaparlaments- og rådsdirektiv 2006/43/EF og om oppheving av rådsdirektiv 78/660/EØF og 83/349/EØF

Regnskapsdirektivet, uoffisiell norsk oversettelse.

EUROPAPARLAMENTET OG RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR –

under henvisning til traktaten om Den europeiske unions virkemåte, særlig artikkel 50 nr. 1,

under henvisning til forslag fra Europakommisjonen,

etter oversending av utkast til regelverksakt til de nasjonale parlamentene,

under henvisning til uttalelse fra Den europeiske økonomiske og sosiale komité1,

i samsvar med den ordinære regelverksprosessen2 og

ut fra følgende betraktninger:

• 1) Dette direktiv tar hensyn til Kommisjonens program for bedre regelverksutforming, særlig kommisjonsmeldingen med tittelen «Et intelligent regelverk i Den europeiske union», som tar sikte på å utforme og innføre regelverk av høyeste kvalitet samtidig som nærhetsprinsippet og forholdsmessighetsprinsippet overholdes og det sikres at de administrative byrdene står i forhold til de fordeler de gir. Kommisjonsmeldingen med tittelen «Tenk smått først – en «Small Business Act» for Europa», som ble vedtatt i juni 2008 og revidert i februar 2011, erkjenner den sentrale rollen små og mellomstore bedrifter (SMB-er) spiller i Unionens økonomi, og tar sikte på å forbedre den generelle tilnærmingen til entreprenørskap og forankre «tenk smått først»-prinsippet i utformingen av politikk, fra regelverksarbeid til offentlig tjenesteyting. På sitt møte 24. og 25. mars 2011 uttrykte Det europeiske råd tilfredshet med Kommisjonens intensjon om å legge fram en «Akt for det indre marked» med tiltak som skaper vekst og arbeidsplasser og leder til konkrete resultater for borgerne og næringslivet.

  Kommisjonsmeldingen med tittelen «Akt for det indre marked», som ble vedtatt i april 2011, foreslår å forenkle det fjerde rådsdirektiv 78/660/EØF av 25. juli 1978 på grunnlag av traktatens artikkel 54 nr. 3 bokstav g) om årsregnskaper for visse selskapsformer3 og det sjuende rådsdirektiv 83/349/EØF av 13. juni 1983 på grunnlag av traktatens artikkel 54 nr. 3 bokstav g) om konsernregnskap4 (regnskapsdirektivene) hva angår forpliktelser knyttet til finansielle opplysninger, og å redusere de administrative byrdene, særlig for SMB-er. «Europa 2020-strategien» for intelligent, bærekraftig og inkluderende vekst tar sikte på å redusere de administrative byrdene og forbedre forretningsmiljøet, særlig for SMB-er, og fremme internasjonaliseringen av SMB-er. På sitt møte 24. og 25. mars 2011 anbefalte Det europeiske råd også å redusere den samlede regelverksbyrden, særlig for SMB-er, både på unionsplan og på nasjonalt plan, og foreslo tiltak for å øke produktiviteten, som fjerning av byråkratiske hindringer og forbedring av rammereglene for SMB-er.

• 2) Europaparlamentet vedtok 18. desember 2008 en resolusjon om regnskapskrav med hensyn til små og mellomstore selskaper, særlig svært små enheter5, som slo fast at regnskapsdirektivene ofte legger en stor byrde på små og mellomstore selskaper, og særlig på svært små enheter, og anmodet Kommisjonen om å fortsette sitt arbeid med å revidere de nevnte direktiver.

• 3) Samordningen av nasjonale bestemmelser for visse typer aksjeselskaper om oppstilling av og innhold i årsregnskaper og årsberetninger, målegrunnlagene som der benyttes, samt dokumentenes offentliggjøring, er spesielt viktig for å beskytte aksjeeiere, deltakere og tredjemann. For disse foretakstypene er det nødvendig at samordningen skjer samtidig på disse områdene, dels fordi visse foretak driver virksomhet i mer enn én medlemsstat, dels fordi slike foretak ikke gir tredjemann annen sikkerhet enn selskapsformuen.

• 4) Årsregnskapene tjener flere formål og er ikke bare en kilde til opplysninger for investorer i kapitalmarkedene, men gjør også rede for tidligere transaksjoner og forbedrer foretaksstyringen. Unionens regelverk på regnskapsområdet må sikre en rimelig balanse mellom interessene til mottakerne av finansregnskaper og foretakenes interesse av ikke å bli belemret med urimelige rapporteringskrav.

• 5) Dette direktivs virkeområde bør omfatte visse aksjeselskaper, som allmennaksjeselskaper og private aksjeselskaper. I tillegg finnes det et betydelig antall ansvarlige selskaper og kommandittselskaper der alle deltakere med ubegrenset ansvar er stiftet som allmennaksjeselskaper eller private aksjeselskaper, og slike ansvarlige selskaper og kommandittselskaper bør derfor være underlagt samordningstiltakene fastsatt i dette direktiv. Dette direktiv bør også sikre at ansvarlige selskaper og kommandittselskaper omfattes av dets virkeområde når deltakere i slike selskaper som ikke er stiftet som allmennaksjeselskaper eller private aksjeselskaper, faktisk har begrenset ansvar for selskapets forpliktelser fordi ansvaret er begrenset av andre foretak innenfor dette direktivs virkeområde. Utelukkelsen av ideelle organisasjoner fra dette direktivs virkeområde er forenlig med dets formål, i samsvar med artikkel 50 nr. 2 bokstav g) i traktaten om Den europeiske unions virkemåte (TEUV).

• 6) Virkeområdet for dette direktiv bør være prinsippbasert og sikre at det ikke er mulig for et foretak å utelukke seg selv fra virkeområdet ved å opprette en konsernstruktur som inneholder flere lag av foretak som er etablert i eller utenfor Unionen.

• 7) Bestemmelsene i dette direktiv bør få anvendelse bare i den utstrekning de ikke er uforenlige eller i strid med bestemmelser om finansiell rapportering for visse typer foretak eller bestemmelser vedrørende fordelingen av et foretaks kapital som er nedfelt i andre gjeldende rettsakter vedtatt av en eller flere unionsinstitusjoner.

• 8) Det bør dessuten fastsettes ensartede minstekrav på unionsplan med hensyn til hvilke finansielle opplysninger som bør gjøres tilgjengelig for offentligheten av konkurrerende foretak.

• 9) Årsregnskapene bør utarbeides på et forsiktig grunnlag og bør gi et pålitelig bilde av et foretaks eiendeler og forpliktelser, finansielle stilling og resultat. I unntakstilfeller kan det hende at et finansregnskap ikke gir et slikt pålitelig bilde når bestemmelser i dette direktiv anvendes. For å gi et pålitelig bilde bør foretaket i slike tilfeller fravike slike bestemmelser. Medlemsstatene bør kunne definere slike unntakstilfeller og fastsette de relevante særlige regler som skal få anvendelse i disse tilfellene. Slike unntakstilfeller bør bare forstås som svært uvanlige transaksjoner og uvanlige situasjoner og bør for eksempel ikke være forbundet med bestemte sektorer i sin helhet.

• 10) Direktivet bør sikre at kravene for små foretak i stor grad blir harmonisert i hele Unionen. Direktivet er basert på «tenk smått først»-prinsippet. For å unngå å legge uforholdsmessig store administrative byrder på slike foretak bør medlemsstatene bare ha adgang til å kreve et fåtall opplysninger i form av noter utover de obligatoriske notene. Dersom et felles rapporteringssystem benyttes, kan medlemsstatene imidlertid i visse tilfeller kreve et begrenset antall tilleggsopplysninger når disse er uttrykkelig påkrevd i henhold til nasjonal skattelovgivning og er strengt nødvendige for skatteinnkrevingsformål. Det bør være mulig for medlemsstatene å pålegge mellomstore og store foretak krav som går lenger enn minstekravene fastsatt i dette direktiv.

• 11) I de tilfeller der dette direktiv gir medlemsstatene mulighet til å pålegge for eksempel små foretak tilleggskrav, betyr dette at medlemsstatene kan benytte denne muligheten helt eller delvis ved å kreve mindre enn denne muligheten gir rom for. I de tilfeller der dette direktiv gir medlemsstatene mulighet til å benytte et slikt unntak i forhold til for eksempel små foretak, betyr dette på samme måte at medlemsstatene kan gi slike foretak helt eller delvis unntak.

• 12) Små, mellomstore og store foretak bør defineres og skilles fra hverandre på grunnlag av balansesum, nettoomsetning og gjennomsnittlig antall ansatte i løpet av regnskapsåret, ettersom disse kriteriene typisk gir en objektiv indikasjon på et foretaks størrelse. Dersom et morforetak ikke utarbeider et konsolidert finansregnskap for konsernet, bør medlemsstatene imidlertid kunne treffe de tiltak de anser som nødvendige for å kreve at foretaket klassifiseres som et større foretak, ved at foretakets størrelse og tilsvarende kategori fastsettes på konsolidert eller samlet grunnlag. Dersom en medlemsstat anvender ett eller flere av de mulige unntakene for svært små foretak, bør svært små foretak også være definert på grunnlag av balansesum, nettoomsetning og gjennomsnittlig antall ansatte i løpet av regnskapsåret. Medlemsstatene bør ikke være forpliktet til å definere atskilte kategorier for mellomstore og store foretak i sin nasjonale lovgivning dersom mellomstore foretak er underlagt de samme kravene som store foretak.

• 13) Svært små foretak har begrensede ressurser til å overholde strenge lovpålagte krav. Når det ikke finnes særskilte regler for svært små foretak, får reglene som gjelder for små foretak anvendelse på dem. Disse reglene pålegger dem administrative byrder som ikke står i forhold til deres størrelse, og som derfor er forholdsvis mer belastende for svært små foretak enn for andre små foretak. Det bør derfor være mulig for medlemsstatene å gi svært små foretak unntak fra visse forpliktelser som gjelder for små foretak, og som ville pålagt dem en urimelig stor administrativ byrde. Svært små foretak bør imidlertid fortsatt være underlagt eventuelle nasjonale krav om å føre registre som viser deres forretningstransaksjoner og finansielle stilling. Videre bør investeringsforetak og finansielle holdingforetak ikke få fordel av de forenklinger som får anvendelse på svært små foretak.

• 14) Medlemsstatene bør ta hensyn til særlige vilkår og behov på sine egne markeder når de treffer beslutning om hvorvidt eller hvordan de vil gjennomføre en særskilt ordning for svært små foretak innenfor rammen av dette direktiv.

• 15) Å offentliggjøre finansregnskaper kan være en byrde for svært små foretak. Samtidig er det nødvendig at medlemsstatene sikrer at dette direktiv følges. Medlemsstater som benytter unntakene for svært små foretak som fastsatt i dette direktiv, bør følgelig kunne gi svært små foretak unntak fra en alminnelig offentliggjøringsplikt, forutsatt at opplysningene om balansen er innsendt i henhold til nasjonal lovgivning til minst én utpekt vedkommende myndighet, og at opplysningene er sendt til foretaksregisteret slik at det på anmodning er mulig å få en kopi. I slike tilfeller bør forpliktelsen som er fastsatt i dette direktiv om å offentliggjøre ethvert regnskapsdokument i samsvar med artikkel 3 nr. 5 i europaparlaments- og rådsdirektiv 2009/101/EF av 16. september 2009 om samordning av de garantier som kreves i medlemsstatene av selskaper som nevnt i traktatens artikkel 48 annet ledd for å verne selskapsdeltakeres og tredjemanns interesser, med det formål å gjøre garantiene likeverdige6, ikke få anvendelse.

• 16) For å sikre offentliggjøring av sammenlignbare og tilsvarende opplysninger bør prinsippene for innregning og måling omfatte prinsippet om fortsatt drift, forsiktighetsprinsippet og periodiseringsprinsippet. Motregning mellom eiendeler og forpliktelser eller mellom inntekter og kostnader bør ikke være tillatt, og de enkelte komponenter av eiendeler og forpliktelser bør verdsettes særskilt. I bestemte tilfeller bør medlemsstatene imidlertid kunne tillate eller kreve at foretak foretar motregning mellom eiendeler og forpliktelser og mellom inntekter og kostnader. Presentasjonen av postene i finansregnskaper bør ta hensyn til den økonomiske virkeligheten eller det forretningsmessige innholdet i den underliggende transaksjonen eller avtalen. Medlemsstatene bør imidlertid kunne gi foretak unntak fra anvendelsen av dette prinsippet.

• 17) Vesentlighetsprinsippet bør ligge til grunn for innregning, måling, presentasjon, offentliggjøring av opplysninger og konsolidering i finansregnskaper. I henhold til vesentlighetsprinsippet kan opplysninger som betraktes som uvesentlige, for eksempel presenteres samlet i finansregnskapet. Selv om én enkelt regnskapspost kanskje kan betraktes som uvesentlig, kan imidlertid flere uvesentlige regnskapsposter av tilsvarende art samlet sett betraktes som vesentlige. Medlemsstatene bør kunne begrense den obligatoriske anvendelsen av vesentlighetsprinsippet til presentasjon og offentliggjøring av opplysninger. Vesentlighetsprinsippet bør ikke påvirke noen nasjonale krav om å føre fullstendige registre som viser forretningstransaksjoner og finansiell stilling.

• 18) Poster som innregnes i årsregnskapene, bør måles på grunnlag av prinsippet om anskaffelseskostnad eller tilvirkningskostnad for å sikre påliteligheten av opplysninger som gis i finansregnskaper. Medlemsstatene bør imidlertid kunne tillate eller kreve at foretak verdiregulerer sine anleggsmidler slik at brukerne av finansregnskaper kan få mer relevante opplysninger.

• 19) For at finansielle opplysninger fra hele Unionen skal kunne sammenlignes, må medlemsstatene innføre et nytt system for regnskapsføring til virkelig verdi for visse finansielle instrumenter. Systemer for regnskapsføring til virkelig verdi gir dessuten opplysninger som kan være mer relevante for brukerne av finansregnskaper enn opplysninger basert på anskaffelseskostnad eller tilvirkningskostnad. Følgelig bør medlemsstatene tillate at alle foretak eller visse kategorier av foretak, bortsett fra svært små foretak som benytter seg av unntakene fastsatt i dette direktiv, bruker et system for regnskapsføring til virkelig verdi både med hensyn til årsregnskaper og konsernregnskaper, eller dersom en medlemsstat ønsker det, bare med hensyn til konsernregnskaper. Videre bør medlemsstatene kunne tillate eller kreve regnskapsføring til virkelig verdi for eiendeler som ikke er finansielle instrumenter.

• 20) Fr at brukerne av finansregnskaper bedre skal kunne sammenligne den finansielle stilling for foretak i Unionen, bør antallet oppstillingsplaner for balansen være begrenset. Medlemsstatene bør kreve at det brukes en oppstillingsplan for balansen, og de bør ha mulighet til å la foretakene velge mellom flere tillatte oppstillingsplaner. Medlemsstatene bør imidlertid kunne tillate eller kreve at foretak endrer på oppstillingsplanen og framlegger en balanse som skiller mellom kortsiktige og langsiktige poster. En oppstillingsplan for resultatregnskapet som viser kostnadenes art, og en oppstillingsplan for resultatregnskapet som viser kostnadenes funksjon, bør tillates. Medlemsstatene bør kreve at det brukes en oppstillingsplan for resultatregnskapet, og de bør ha mulighet til å la foretakene velge mellom flere tillatte oppstillingsplaner. Medlemsstatene bør også kunne tillate at foretak framlegger en resultatrapport i stedet for et resultatregnskap, som er utarbeidet i samsvar med en av de tillatte oppstillingsplanene. Forenklede utgaver av de påkrevde oppstillingsplanene kan gjøres tilgjengelige for små og mellomstore foretak. Medlemsstatene bør imidlertid kunne begrense oppstillingsplanene for balansen og resultatregnskapet dersom dette er nødvendig med henblikk på elektronisk innsending av finansregnskapene.

• 21) Av hensyn til sammenlignbarheten bør det etableres en felles ramme for innregning, måling og presentasjon av blant annet verdireguleringer, goodwill, avsetninger, varebeholdninger, artsbestemte gjenstander og inntekter og utgifter av ekstraordinær størrelse eller betydning.

• 22) Innregningen og målingen av visse poster i finansregnskaper er basert på anslag, vurderinger og modeller snarere enn på nøyaktige beskrivelser. Ettersom forretningsvirksomhet er forbundet med usikkerhet, kan visse poster i finansregnskaper ikke måles nøyaktig men bare anslås. Anslag innebærer vurderinger som bygger på de seneste pålitelige opplysninger som er tilgjengelig. Bruk av anslag utgjør en vesentlig del av utarbeidingen av finansregnskaper. Dette er særlig tilfellet for avsetninger, som av natur er mer usikre enn de fleste andre poster i balansen. Anslag bør bygge på en forsiktig vurdering foretatt av foretaksledelsen, og bør beregnes på et objektivt grunnlag, supplert med erfaringer med lignende transaksjoner og i enkelte tilfeller også med rapporter fra uavhengige sakkyndige. Supplerende opplysninger som er framkommet som følge av hendelser etter balansedagen, bør også tas i betraktning.

• 23) Opplysningene som framlegges i balansen og resultatregnskapet, bør suppleres med opplysninger i form av noter til finansregnskapet. Brukerne av finansregnskaper har vanligvis et begrenset behov for supplerende opplysninger fra små foretak, og det kan være kostnadskrevende for små foretak å sammenstille slike supplerende opplysninger. En ordning med begrenset opplysningsplikt for små foretak er derfor berettiget. Dersom et svært lite eller lite foretak anser det som fordelaktig å gi supplerende opplysninger av de typer som kreves for mellomstore og store foretak, eller å gi andre opplysninger som ikke er omhandlet i dette direktiv, bør det imidlertid ikke hindres i å gjøre dette.

• 24) Opplysninger om regnskapsprinsipper er et av hovedelementene i notene til finansregnskapet. Slike opplysninger bør særlig omfatte målegrunnlagene som er anvendt på forskjellige poster, en erklæring om at regnskapsprinsippene er i samsvar med forutsetningen om fortsatt drift, og enhver vesentlig endring i regnskapsprinsippene som er benyttet.

• 25) Brukerne av finansregnskaper som er utarbeidet av mellomstore og store foretak, har vanligvis mer avanserte behov. Derfor bør det gis supplerende opplysninger på visse områder. Unntak fra visse opplysningskrav er berettiget når offentliggjøring av slike opplysninger ville være til skade for visse personer eller for foretaket.

• 26) Årsberetningen for selskapet og for konsernet er viktige deler av den finansielle rapporteringen. Den bør gi en pålitelig oversikt over virksomhetens utvikling og stilling i samsvar med virksomhetens størrelse og kompleksitet. Opplysningene bør ikke være begrenset til de finansielle aspektene ved foretakets virksomhet, og det bør framlegges en analyse av miljømessige og sosiale aspekter ved virksomheten som er nødvendige for å forstå selskapets utvikling, resultater og stilling. I tilfeller der årsberetningen for konsernet og årsberetningen for morforetaket framlegges som en samlet beretning, kan det være hensiktsmessig å legge større vekt på de forhold som er av betydning for foretakene som omfattes av konsolideringen som helhet. I betraktning av den byrden som kan bli pålagt små og mellomstore foretak, er det hensiktsmessig å fastsette at medlemsstatene kan velge ikke å kreve at det framlegges ikke-finansielle opplysninger i slike foretaks årsberetninger.

• 27) Medlemsstatene bør ha mulighet til å unnta små foretak fra plikten til å utarbeide en årsberetning under forutsetning av at slike foretak inntar i notene til finansregnskapet opplysninger vedrørende kjøp av egne aksjer som nevnt i artikkel 24 nr. 2 i europaparlaments- og rådsdirektiv 2012/30/EU av 25. oktober 2012 om samordning av de garantier som kreves i medlemsstatene av selskaper som definert i artikkel 54 annet ledd i traktaten om Den europeiske unions virkemåte, for å verne selskapsdeltakeres og tredjemanns interesser når det gjelder stiftelsen av allmennaksjeselskaper og sikring og endring av deres kapital, med henblikk på å gjøre slike garantier likeverdige7.

• 28) Ettersom børsnoterte foretak kan ha en framtredende rolle i økonomiene der de driver virksomhet, bør bestemmelsene i dette direktiv om erklæringen om foretaksstyring få anvendelse på foretak hvis omsettelige verdipapirer er opptatt til notering på et regulert marked.

• 29) Mange foretak eier andre foretak, og samordningen av lovgivningene om konsernregnskaper har til formål å verne interesser i aksjeselskaper. Det bør utarbeides konsernregnskaper slik at deltakerne og tredjemann kan få finansielle opplysninger om disse foretakene. For å oppnå målene om at opplysninger som offentliggjøres av foretak i Unionen, skal være sammenlignbare og likeverdige, bør de nasjonale lovgivningene om konsernregnskaper derfor samordnes. På grunn av mangelen på transaksjonspriser etter armlengdeprinsippet bør medlemsstatene imidlertid kunne tillate at overdragelser av eierinteresser innenfor samme konsern, eller transaksjoner mellom foretak under samme kontroll, redegjøres for ved bruk av kontinuitetsmetoden, der den bokførte verdien av aksjer som eies i et foretak som omfattes av konsolideringen, bare motregnes mot den tilsvarende prosentandelen av kapitalen.

• 30) Direktiv 83/349/EØF fastsatte krav om utarbeiding av konsernregnskap for konsern i tilfeller der enten morforetaket eller et eller flere av datterforetakene var stiftet som en av foretakstypene oppført i vedlegg I eller vedlegg II til dette direktiv. Medlemsstatene hadde muligheten til å unnta morforetak fra kravet om å utarbeide konsernregnskap i tilfeller der morforetaket ikke var av en type oppført i vedlegg I eller vedlegg II. I henhold til dette direktiv er det bare morforetak av typene oppført i vedlegg I eller under visse omstendigheter vedlegg II som må utarbeide konsernregnskap, men det hindrer ikke medlemsstatene i å utvide dette direktivs virkeområde til også å omfatte andre situasjoner. I det alt vesentlige er det derfor ingen endring, ettersom det fremdeles er opp til medlemsstatene å velge om de vil kreve at foretak som ikke faller inn under dette direktivs virkeområde, utarbeider konsernregnskaper.

• 31) Konsernregnskaper bør presentere virksomheten til et morforetak og dets datterforetak som en enkelt økonomisk enhet (et konsern). Foretak som kontrolleres av morforetaket, bør betraktes som datterforetak. Kontroll bør være basert på besittelse av et flertall av stemmerettene, men kontroll kan også foreligge når det er inngått avtaler med andre aksjeeiere eller deltakere i foretaket. Under visse omstendigheter kan morforetaket utøve faktisk kontroll selv om det eier et mindretall eller ikke eier noen av aksjene i datterforetaket. Medlemsstatene bør ha rett til å kreve at foretak som ikke er underlagt kontroll men som styres på et felles grunnlag eller har felles ledelse, administrasjon eller tilsynsorgan, skal tas med i konsernregnskaper.

• 32) Et datterforetak som selv er et morforetak, bør utarbeide konsernregnskap. Imidlertid bør medlemsstatene ha anledning til å unnta et slikt morforetak fra plikten til å utarbeide konsernregnskap under visse omstendigheter, forutsatt at foretakets deltakere og tredjemann har tilstrekkelig vern.

• 33) Små konsern bør være unntatt fra plikten til å utarbeide konsernregnskap ettersom brukerne av små foretaks finansregnskaper ikke har avanserte informasjonsbehov, og det kan være kostnadskrevende å utarbeide et konsernregnskap i tillegg til årsregnskapet for morforetaket og datterforetakene. Medlemsstatene bør kunne unnta også mellomstore konsern fra plikten til å utarbeide konsernregnskap med henvisning til samme nytte- og kostnadsvurdering, med mindre et eller flere av de tilknyttede foretakene er et foretak av allmenn interesse.

• 34) Konsolidering krever full inkorporering av konsernforetakenes eiendeler, forpliktelser, inntekter og utgifter, separat opplysning om ikke-kontrollerende eierinteresser i den konsoliderte balansen under egenkapital og andre reserver og separat opplysning om ikke-kontrollerende eierinteresser i resultatregnskapet for konsernet i det konsoliderte resultatregnskapet. De nødvendige korrigeringer bør imidlertid foretas for å eliminere virkningene av de økonomiske forbindelser mellom de konsoliderte foretakene.

• 35) Prinsippene for innregning og måling som anvendes ved utarbeiding av årsregnskap, bør også anvendes ved utarbeiding av konsernregnskaper. Medlemsstatene bør imidlertid kunne tillate at de generelle bestemmelsene og prinsippene i dette direktiv kan anvendes på forskjellig vis i årsregnskaper og konsernregnskaper.

• 36) Assosierte foretak bør tas med i konsernregnskaper ved egenkapitalmetoden. Bestemmelsene om måling av assosierte foretak bør i det alt vesentlige forbli uendret i forhold til direktiv 83/349/EØF, og metodene som er tillatt i henhold til nevnte direktiv, kan fremdeles anvendes. Medlemsstatene bør også kunne tillate eller kreve at et foretak med felles ledelse blir forholdsmessig konsolidert i konsernregnskapet.

• 37) Konsernregnskaper bør inneholde alle opplysninger i form av noter til finansregnskapet for de foretak som omfattes av konsolideringen som helhet. Med hensyn til datterforetak, assosierte foretak, foretak med felles ledelse og kapitalinteresser bør det også gis opplysninger om navn, forretningskontor og konsernets andel i foretakets kapital.

• 38) Årsregnskapene for alle foretak som omfattes av dette direktiv, bør offentliggjøres i samsvar med direktiv 2009/101/EF. Det er imidlertid hensiktsmessig å fastsette at det kan gjøres visse unntak på dette området for små og mellomstore foretak.

• 39) Medlemsstatene oppfordres på det sterkeste til å utvikle elektroniske systemer for offentliggjøring som gjør det mulig for foretak å sende inn regnskapsopplysninger, herunder lovpålagte finansregnskaper, bare én gang og i en form som gjør at flere brukere enkelt kan få tilgang til og bruke opplysningene. Når det gjelder rapportering av finansregnskaper, oppfordres Kommisjonen til å utforske mulighetene for å innføre et harmonisert elektronisk format. Slike systemer bør imidlertid ikke være en byrde for små og mellomstore foretak.

• 40) Medlemmene av et foretaks administrasjons-, ledelses- og kontrollorgan bør som et minstekrav være kollektivt ansvarlige overfor foretaket for utarbeiding og offentliggjøring av årsregnskaper og årsberetninger. Samme prinsipp bør også gjelde for medlemmer av administrasjons-, ledelses- og kontrollorganene i et foretak som utarbeider konsernregnskaper. Disse organene handler innenfor rammen av den myndighet de er tillagt ved nasjonal lovgivning. Dette bør ikke hindre medlemsstatene i å gå lenger og fastsette bestemmelser om direkte ansvar overfor aksjeeiere eller andre berørte parter.

• 41) Ansvaret for å utarbeide og offentliggjøre årsregnskaper og konsernregnskaper og årsberetninger og konsoliderte årsberetninger bygger på nasjonal lovgivning. Egnede ansvarsregler fastsatt av den enkelte medlemsstat i henhold til nasjonal lovgivning bør gjelde for medlemmene av et foretaks administrasjons-, ledelses- og kontrollorganer. Medlemsstatene bør fritt kunne fastsette ansvarets omfang.

• 42) For å fremme en troverdig finansiell rapportering i hele Unionen bør medlemmene av det organ i et foretak som har ansvar for å utarbeide foretakets finansregnskap, sørge for at de finansielle opplysningene i foretakets årsregnskap og konsernets konsernregnskap gir et pålitelig bilde.

• 43) Årsregnskaper og konsernregnskaper bør revideres. Kravet om at en revisoruttalelse skal fastslå om årsregnskapet eller konsernregnskapet gir et pålitelig bilde i samsvar med den relevante rammen for finansiell rapportering, bør ikke forstås som en begrensning av denne uttalelsens omfang, men som en klargjøring av i hvilken sammenheng den er gitt. Årsregnskapene til små foretak bør ikke omfattes av denne revisjonsplikten, ettersom revisjon kan utgjøre en betydelig administrativ byrde for denne kategorien foretak, for i mange små foretak er de samme personer gjerne både aksjeeiere og ledere, og følgelig er behovet for å gi tredjemann garantier vedrørende finansregnskapene begrenset. Dette direktiv bør imidlertid ikke være til hinder for at medlemsstatene kan pålegge sine små foretak revisjonsplikt, idet det tas hensyn til de særlige vilkår og behov små foretak og brukerne av deres finansregnskaper har. Videre er det mer hensiktsmessig at innholdet i revisjonsrapporten defineres i europaparlaments- og rådsdirektiv 2006/43/EF av 17. mai 2006 om lovfestet revisjon av årsregnskap og konsernregnskap8. Nevnte direktiv bør derfor endres.

• 44) For å sikre bedre innsyn i betalinger som foretas til offentlige myndigheter, bør store foretak og foretak av allmenn interesse som driver virksomhet innen utvinningsindustri eller skogsdrift i primærskoger9, årlig i en egen rapport gi opplysninger om vesentlige betalinger som er foretatt til offentlige myndigheter i landene der de driver virksomhet. Slike foretak driver virksomhet i land som er rike på naturressurser, særlig mineraler, olje, naturgass og primærskog. Rapporten bør omfatte de samme typer betaling som foretak som deltar i Extractive Industries Transparency Initiative (EITI), offentliggjør opplysninger om. Initiativet supplerer også Den europeiske unions handlingsplan for rettshåndheving, god forvaltningspraksis og handel i skogsektoren (FLEGT-initiativet) og bestemmelsene i europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 995/2010 av 20. oktober 2010 om fastsettelse av forpliktelser for markedsdeltakere som bringer tømmer og treprodukter i omsetning10, som krever at forhandlere av treprodukter utøver behørig aktsomhet for å hindre at ulovlig trevirke kommer inn på markedet i Unionen.

• 45) Rapporten bør hjelpe offentlige myndigheter i ressursrike land til å gjennomføre EITI-prinsippene og -kriteriene og gjøre rede overfor sine borgere for betalinger de mottar fra foretak som driver virksomhet innen utvinningsindustri eller skogsdrift i primærskoger i deres jurisdiksjon. Rapporten bør omfatte opplysninger på land- og prosjektnivå. Et prosjekt bør defineres som den virksomhet som reguleres av en enkelt kontrakt, lisens, leieavtale, konsesjon eller tilsvarende juridisk avtale, og som danner grunnlaget for betalingsforpliktelser overfor en statlig myndighet. Dersom flere slike avtaler i vesentlig grad er innbyrdes forbundet, bør de imidlertid anses å utgjøre et prosjekt. «Innbyrdes forbundne» juridiske avtaler bør forstås som et sett driftsmessig og geografisk integrerte kontrakter, lisenser, leieavtaler eller konsesjoner eller tilknyttede avtaler med stort sett samme vilkår som er inngått med en offentlig myndighet, og som medfører betalingsforpliktelser. Slike avtaler kan reguleres gjennom en enkelt kontrakt, en felleskontrollert virksomhet, en produksjonsdelingsavtale eller en annen overordnet juridisk avtale.

• 46) Betalingene, enten de foretas enkeltvis eller som en serie tilknyttede betalinger, trenger ikke tas med i rapporten hvis de ikke overskrider 100 000 euro i løpet av et regnskapsår. Dette innebærer at foretaket i forbindelse med enhver ordning som innebærer regelmessige betalinger eller avdrag (f.eks. leieavgifter), må vurdere det samlede beløp for de tilknyttede regelmessige betalingene eller avdragene for de tilknyttede betalingene for å avgjøre om terskelen er nådd for den berørte serien betalinger, og følgelig om det foreligger opplysningsplikt.

• 47) Det bør ikke kreves at foretak som driver virksomhet innen utvinningsindustri eller skogsdrift i primærskoger, deler opp og fordeler betalinger på prosjektbasis for betalinger knyttet til forpliktelser som foretakene er pålagt på enhetsnivå snarere enn på prosjektnivå. Dersom et foretak for eksempel har mer enn ett prosjekt i en vertsstat, og de offentlige myndigheter i nevnte stat beskatter foretakets inntekter i staten som helhet og ikke på grunnlag av et bestemt prosjekt eller en bestemt virksomhet i staten, vil det være tillatt for foretaket å opplyse om denne inntektsskatten uten å spesifisere hvilket prosjekt betalingen er knyttet til.

• 48) Et foretak som driver virksomhet innen utvinningsindustri eller skogsdrift i primærskoger, trenger generelt ikke opplyse om utbytte som utbetales til en offentlig myndighet som eier ordinære aksjer i foretaket, så lenge utbyttet utbetales på samme vilkår til den offentlige myndigheten som til andre aksjeeiere. Foretaket vil imidlertid måtte opplyse om eventuelt utbytte som utbetales i stedet for produksjonsrettigheter eller royalties.

• 49) For å begrense mulighetene for omgåelse av opplysningskravene bør dette direktiv fastsette at det skal legges fram opplysninger om betalinger med angivelse av innholdet i den berørte aktivitet eller betaling. Foretaket bør derfor ikke kunne unngå å gi opplysninger ved for eksempel å gi en ny betegnelse på en virksomhet som ellers ville vært omfattet av dette direktiv. I tillegg bør betalinger eller aktiviteter ikke kunstig deles opp eller slås sammen med sikte på å omgå slike opplysningskrav.

• 50) For å fastslå under hvilke omstendigheter foretak bør unntas fra rapporteringskravene fastsatt i kapittel 10, bør Kommisjonen delegeres myndighet til å vedta delegerte rettsakter i samsvar med TEUV artikkel 290 med hensyn til fastsettelsen av kriteriene som skal anvendes ved vurdering av hvorvidt tredjestaters rapporteringskrav er likeverdige med kravene fastsatt i nevnte kapittel. Det er særlig viktig at Kommisjonen gjennomfører egnede samråd under sitt forberedelsesarbeid, herunder på ekspertnivå. Når Kommisjonen forbereder og utarbeider delegerte rettsakter, bør den sikre at de relevante dokumentene sendes samtidig til Europaparlamentet og Rådet til rett tid og på egnet måte.

• 51) For å sikre ensartede vilkår for gjennomføringen av artikkel 46 nr. 1 bør Kommisjonen gis gjennomføringsmyndighet. Denne myndighet bør utøves i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 182/2011 av 16. februar 2011 om fastsettelse av generelle regler og prinsipper for medlemsstatenes kontroll med Kommisjonens utøvelse av gjennomføringsmyndighet11.

• 52) Rapporteringsordningen bør være gjenstand for en gjennomgåelse og en rapport fra Kommisjonen innen tre år etter utløpet av fristen for medlemsstatenes innarbeiding av dette direktiv. Gjennomgåelsen bør vurdere ordningens effektivitet og ta hensyn til den internasjonale utvikling, blant annet hva angår forhold som konkurranseevne og energisikkerhet. Gjennomgåelsen bør også vurdere om rapporteringskravene bør utvides til å omfatte andre industrisektorer, samt om rapporten bør revideres. I tillegg bør gjennomgåelsen ta hensyn til erfaringene til dem som utarbeider og bruker betalingsopplysningene, og vurdere om det vil være hensiktsmessig å ta med ytterligere betalingsopplysninger som effektive skattesatser og nærmere opplysninger om mottakeren, for eksempel bankkontoopplysninger.

• 53) I tråd med konklusjonene fra G8-møtet i Deauville i mai 2011 og for å fremme like konkurransevilkår på det internasjonale markedet bør Kommisjonen fortsette å oppmuntre alle internasjonale partnere til å innføre tilsvarende krav vedrørende rapportering om betalinger til offentlige myndigheter. I den forbindelse er det særlig viktig å fortsette arbeidet med relevante internasjonale regnskapsstandarder.

• 54) For å ta hensyn til framtidige endringer i medlemsstatenes lovgivning og Unionens regelverk om selskapsformer bør Kommisjonen delegeres myndighet til å vedta delegerte rettsakter i samsvar med TEUV artikkel 290 med henblikk på å oppdatere listene over foretak i vedlegg I og II. Bruken av delegerte rettsakter er også nødvendig for å tilpasse kriteriene knyttet til foretaksstørrelse, ettersom inflasjonen over tid vil redusere deres faktiske verdi. Det er særlig viktig at Kommisjonen gjennomfører egnede samråd under sitt forberedelsesarbeid, herunder på ekspertnivå. Når Kommisjonen forbereder og utarbeider delegerte rettsakter, bør den sikre at de relevante dokumentene sendes samtidig til Europaparlamentet og Rådet til rett tid og på egnet måte.

• 55) Ettersom målene for dette direktiv, som er å legge til rette for investeringer over landegrensene, bedre sammenlignbarheten innenfor Unionen og styrke offentlighetens tillit til finansregnskaper og rapporter gjennom forbedret og ensartet særskilt offentliggjøring, ikke kan nås i tilstrekkelig grad av medlemsstatene og derfor, på grunn av dette direktivs omfang og virkninger, bedre kan nås på unionsplan, kan Unionen treffe tiltak i samsvar med nærhetsprinsippet som fastsatt i artikkel 5 i traktaten om Den europeiske union. I samsvar med forholdsmessighetsprinsippet fastsatt i nevnte artikkel går dette direktiv ikke lenger enn det som er nødvendig for å nå disse målene.

• 56) Dette direktiv erstatter direktiv 78/660/EØF og 83/349/EØF. Nevnte direktiver bør følgelig oppheves.

• 57) Dette direktiv er forenlig med de grunnleggende rettigheter og de prinsipper som er anerkjent særlig i Den europeiske unions pakt om grunnleggende rettigheter.

• 58) I samsvar med medlemsstatenes og Kommisjonens felles politiske erklæring av 28. september 2011 om forklarende dokumenter har medlemsstatene forpliktet seg til i berettigede tilfeller å la underretningen om innarbeidingstiltak følges av et eller flere dokumenter som forklarer forholdet mellom et direktivs deler og de tilsvarende delene i de nasjonale dokumenter for innarbeiding. Med hensyn til dette direktiv anser regelgiveren at oversendingen av sammenligningstabeller er berettiget –

VEDTATT DETTE DIREKTIV:

Kapittel 1

Virkeområde, definisjoner og kategorier av foretak og konsern

Artikkel 1

Virkeområde

• 1. Samordningstiltakene fastsatt ved dette direktiv får anvendelse på medlemsstatenes lover og forskrifter som gjelder for de typene foretak som er oppført

  • a) i vedlegg I,

  • b) i vedlegg II, når alle foretakets direkte eller indirekte deltakere som ellers har ubegrenset ansvar, faktisk har begrenset ansvar som følge av at deltakerne er foretak som

    • i) er av en type oppført i vedlegg I, eller

    • ii) ikke hører inn under en medlemsstats lovgivning, men som har en selskapsform som rettslig kan sammenlignes med de som er oppført i vedlegg I.

• 2. Medlemsstatene skal underrette Kommisjonen innen rimelig tid om endringer i foretakstyper i deres nasjonale lovgivning som kan påvirke nøyaktigheten av vedlegg eller vedlegg II. I slike tilfeller skal Kommisjonen gis myndighet til å tilpasse, gjennom delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 49, listene over foretak i vedlegg I og II.

Artikkel 2

Definisjoner

I dette direktiv menes med:

• 1) «foretak av allmenn interesse» foretak som faller inn under virkeområdet for artikkel 1 som

  • a) er underlagt en medlemsstats lovgivning og hvis omsettelige verdipapirer er opptatt til notering på et regulert marked i en medlemsstat i henhold til artikkel 4 punkt 1 nr. 14 i europaparlaments- og rådsdirektiv 2004/39/EF av 21. april 2004 om markeder for finansielle instrumenter12,

  • b) kredittinstitusjoner som definert i artikkel 4 nr. 1 i europaparlaments- og rådsdirektiv 2006/48/EF av 14. juni 2006 om adgang til å starte og utøve virksomhet som kredittinstitusjon13, med unntak for dem som er nevnt i artikkel 2 i nevnte direktiv,

  • c) forsikringsforetak i henhold til artikkel 2 nr. 1 i rådsdirektiv 91/674/EØF av 19. desember 1991 om årsregnskapene for visse selskapsformer14, eller

  • d) utpekt av medlemsstatene som foretak av allmenn interesse, for eksempel foretak som er av betydelig allmenn interesse ut fra virksomhetens art, størrelse eller antall ansatte,

• 2) «kapitalinteresse» rettigheter i andre foretaks kapital, i form av verdipapirer eller annet, som ved å skape en varig tilknytning til foretakene er beregnet på å bidra til foretakets virksomhet. En eierandel i et annet foretaks kapital skal anses å utgjøre en kapitalinteresse når den overstiger en prosentandel fastsatt av medlemsstatene som er lavere enn eller lik 20 %,

• 3) «nærstående part» det samme som i de internasjonale regnskapsstandardene vedtatt i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1606/2002 av 19. juli 2002 om anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder15,

• 4) «anleggsmidler» de eiendeler som er beregnet på vedvarende bruk innen foretakets virksomhet,

• 5) «nettoomsetning» det beløp som framkommer ved salg av varer og tjenester med fradrag av salgsrabatter, merverdiavgift og andre avgifter som er direkte knyttet til omsetningen,

• 6) «anskaffelseskostnad» prisen som skal betales og eventuelle tilleggskostnader minus eventuelle fradrag fra kostprisen,

• 7) «tilvirkningskostnad» anskaffelseskostnaden for råvarer, forbruksvarer og andre kostnader som kan henføres direkte til det berørte produkt. Medlemsstatene skal tillate eller kreve at en rimelig del av de faste eller variable kostnadene som bare indirekte kan henføres til det aktuelle produkt, kan inngå i tilvirkningskostnaden, i den utstrekning de gjelder tilvirkningsperioden. Distribusjonskostnader skal ikke inngå i tilvirkningskostnaden,

• 8) «verdijustering» alle justeringer der hensikten er å ta hensyn til de enkelte eiendelers verdiendring fastsatt på balansedagen, enten verdiendringen er endelig eller ikke,

• 9) «morforetak» et foretak som kontrollerer ett eller flere datterforetak,

• 10) «datterforetak» et foretak som kontrolleres av et morforetak, herunder ethvert datterforetak av et overordnet morforetak,

• 11) «konsern» et morforetak og alle dets datterforetak,

• 12) «tilknyttede foretak» to eller flere foretak innenfor et konsern,

• 13) «assosiert foretak» et foretak som et annet foretak har en kapitalinteresse i, og der dette andre foretak utøver en betydelig innflytelse på driften og den finansielle politikk. Et foretak kan sies å utøve en betydelig innflytelse over et annet foretak når det sitter med 20 % eller mer av aksjeeiernes eller deltakernes stemmeretter i dette andre foretaket,

• 14) «investeringsforetak»

  • a) foretak som har som eneste formål å investere sine midler i forskjellige omsettelige verdipapirer, fast eiendom og andre eiendeler med det eneste mål å foreta risikospredning og gi sine aksjeeiere fordelen av resultatene av forvaltningen av deres eiendeler,

  • b) foretak som er tilknyttet investeringsforetak med fast kapital, dersom de tilknyttede foretaks eneste formål er å erverve fullt innbetalte aksjer utstedt av disse investeringsselskapene, med forbehold for bestemmelsene i artikkel 22 nr. 1 bokstav h) i direktiv 2012/30/EU,

• 15) «finansielle holdingforetak» foretak som har som eneste formål å erverve eierandeler i andre foretak og forvalte disse eierandelene slik at de gir avkastning, uten direkte eller indirekte å ta del i forvaltningen av disse foretakene, med forbehold for deres rettigheter som aksjeeiere,

• 16) «vesentlig» den status opplysninger har når utelatelse av eller feil i slike opplysninger med rimelighet kan forventes å påvirke avgjørelser som treffes av brukere på grunnlag av foretakets finansregnskap. Enkeltposters vesentlighet skal vurderes i sammenheng med andre tilsvarende poster.

Artikkel 3

Kategorier av foretak og konsern

• 1. Ved anvendelse av en eller flere av mulighetene i artikkel 36 skal medlemsstatene definere svært små foretak som foretak som på balansedagen ikke overskrider grensene for minst to av følgende tre kriterier:

  • a) balansesum: 350 000 euro,

  • b) nettoomsetning: 700 000 euro,

  • c) gjennomsnittlig antall ansatte i løpet av regnskapsåret: 10.

• 2. Små foretak skal være foretak som på balansedagen ikke overskrider grensene for minst to av følgende tre kriterier:

  • a) balansesum: 4 000 000 euro,

  • b) nettoomsetning: 8 000 000 euro,

  • c) gjennomsnittlig antall ansatte i løpet av regnskapsåret: 50.

  Medlemsstatene kan definere terskler som overstiger tersklene i første ledd bokstav a) og b). Tersklene skal imidlertid ikke overstige 6 000 000 euro for balansesummen og 12 000 000 euro for nettoomsetningen.

• 3. Mellomstore foretak skal være foretak som ikke er svært små eller små foretak, og som på balansedagen ikke overskrider grensene for minst to av følgende tre kriterier:

  • a) balansesum: 20 000 000 euro,

  • b) nettoomsetning: 40 000 000 euro,

  • c) gjennomsnittlig antall ansatte i løpet av regnskapsåret: 250.

• 4. Store foretak skal være foretak som på balansedagen overskrider grensene for minst to av følgende tre kriterier:

  • a) balansesum: 20 000 000 euro,

  • b) nettoomsetning: 40 000 000 euro,

  • c) gjennomsnittlig antall ansatte i løpet av regnskapsåret: 250.

• 5. Små konsern skal være konsern som består av morforetak og datterforetak som skal inngå i konsolideringen, og som på konsolidert grunnlag ikke overskrider grensene for minst to av følgende tre kriterier på balansedagen for morforetaket:

  • a) balansesum: 4 000 000 euro,

  • b) nettoomsetning: 8 000 000 euro,

  • c) gjennomsnittlig antall ansatte i løpet av regnskapsåret: 50.

  Medlemsstatene kan definere terskler som overstiger tersklene i første ledd bokstav a) og b). Tersklene skal imidlertid ikke overstige 6 000 000 euro for balansesummen og 12 000 000 euro for nettoomsetningen.

• 6. Mellomstore konsern skal være konsern som ikke er små konsern, som består av morforetak og datterforetak som skal inngå i konsolideringen, og som på konsolidert grunnlag ikke overskrider grensene for minst to av følgende tre kriterier på balansedagen for hovedforetaket:

  • a) balansesum: 20 000 000 euro,

  • b) nettoomsetning: 40 000 000 euro,

  • c) gjennomsnittlig antall ansatte i løpet av regnskapsåret: 250.

• 7. Store konsern skal være konsern som består av morforetak og datterforetak som skal inngå i konsolideringen, og som på konsolidert grunnlag overskrider grensene for minst to av følgende tre kriterier på balansedagen for morforetaket:

  • a) balansesum: 20 000 000 euro,

  • b) nettoomsetning: 40 000 000 euro,

  • c) gjennomsnittlig antall ansatte i løpet av regnskapsåret: 250.

• 8. Medlemsstatene skal tillate at det ved beregning av grensene i nr. 5–7 ikke foretas motregning som nevnt i artikkel 24 nr. 3 eller eliminering i henhold til artikkel 24 nr. 7. I slike tilfeller skal de numeriske grenser for kriteriene for den samlede balanse og nettoomsetningen økes med 20 %.

• 9. Når det gjelder de medlemsstater som ikke har innført euro, skal beløpene i nasjonal valuta som tilsvarer beløpene angitt i nr. 1–7, beregnes ved å anvende den valutakurs som er offentliggjort i Den europeiske unions tidende på ikrafttredelsesdatoen for ethvert direktiv som fastsetter disse beløp.

  Ved omregning til de nasjonale valutaene til de medlemsstater som ikke har innført euro, kan beløpene i euro angitt i nr. 1, 3, 4, 6 og 7 økes eller reduseres med høyst 5 % for å oppnå runde summer i nasjonal valuta.

• 10. Når et foretak eller et konsern på balansedagen overskrider eller ikke lenger overskrider grensene for to av de tre kriteriene angitt i nr. 1–7, skal dette forhold få virkning for anvendelsen av unntakene fastsatt i dette direktiv bare når forholdet gjentar seg i to påfølgende regnskapsår.

• 11. Balansesummen angitt i nr. 1–7 skal være den samlede verdien av eiendeler i A til E under «eiendeler» i oppstillingsplanen fastsatt i vedlegg III eller av eiendeler i A til E i oppstillingsplanen fastsatt i vedlegg IV.

• 12. Ved beregning av tersklene i nr. 1–7 kan medlemsstatene kreve at inntekter fra andre kilder regnes med for foretak for hvilke «nettoomsetning» ikke er relevant. Medlemsstatene kan kreve at morforetak beregner sine terskler på konsolidert grunnlag snarere enn på individuelt grunnlag. Medlemsstatene kan også kreve at tilknyttede foretak beregner sine terskler på konsolidert eller samlet grunnlag når slike foretak er stiftet utelukkende med henblikk på å unngå rapportering av visse opplysninger.

• 13. For å justere for virkningene av inflasjon skal Kommisjonen minst hvert femte år gjennomgå og dersom det er hensiktsmessig, endre, gjennom delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 49, tersklene nevnt i nr. 1–7 i denne artikkel, idet det tas hensyn til inflasjonsmål offentliggjort i Den europeiske unions tidende.

Kapittel 2

Alminnelige bestemmelser og prinsipper

Artikkel 4

Alminnelige bestemmelser

• 1. Årsregnskapet skal utgjøre et hele og skal for alle foretak minst omfatte balansen, resultatregnskapet og notene til finansregnskapet.

  Medlemsstatene kan kreve at foretak som ikke er små foretak, tar med andre erklæringer i årsregnskapet i tillegg til dokumentene nevnt i første ledd.

• 2. Årsregnskapet skal settes opp på en oversiktlig måte og i samsvar med bestemmelsene i dette direktiv.

• 3. Årsregnskapet skal gi et pålitelig bilde av foretakets eiendeler, forpliktelser, finansielle stilling og resultat. Når anvendelsen av dette direktiv ikke er tilstrekkelig til å gi et pålitelig bilde av foretakets eiendeler, forpliktelser, finansielle stilling og resultat, kan de tilleggsopplysninger som er nødvendige for å overholde dette krav, gis i notene til finansregnskapet.

• 4. Når det i unntakstilfeller viser seg at anvendelsen av en bestemmelse i dette direktiv er uforenlig med plikten fastsatt i nr. 3, skal bestemmelsen fravikes for å gi et pålitelig bilde av foretakets eiendeler, forpliktelser, finansielle stilling og resultat. Ethvert slikt fravik skal angis i notene til finansregnskapet og behørig begrunnes, med opplysning om fravikets innvirkning på foretakets eiendeler, forpliktelser, økonomiske stilling og resultat.

  Medlemsstatene kan angi unntakstilfellene nærmere og fastsette de særlige regler som skal få anvendelse på disse tilfellene.

• 5. Medlemsstatene kan kreve at foretak som ikke er små foretak, gir opplysninger i sitt årsregnskap som kommer i tillegg til dem som kreves i henhold til dette direktiv.

• 6. Som unntak fra nr. 5 kan medlemsstatene kreve at små foretak utarbeider, gir og offentliggjør opplysninger i finansregnskapet som går utover kravene i dette direktiv, forutsatt at slike opplysninger samles inn ved bruk av et felles rapporteringssystem, og at opplysningsplikten er nedfelt i nasjonal skattelovgivning utelukkende med henblikk på skatteinnkreving. Opplysningene som kreves i henhold til dette nummer, skal inntas i den relevante del av finansregnskapet.

• 7. Medlemsstatene skal underrette Kommisjonen om eventuelle tilleggsopplysninger de krever i samsvar med nr. 6 ved innarbeidingen av dette direktiv og når de innfører nye krav i samsvar med nr. 6 i sin nasjonale lovgivning.

• 8. Medlemsstater som benytter elektroniske løsninger for innsending og offentliggjøring av finansregnskaper, skal påse at små foretak, i samsvar med kapittel 7, ikke pålegges å offentliggjøre de tilleggsopplysninger som kreves i henhold til nasjonal skattelovgivning som nevnt i nr. 6.

Artikkel 5

Generelle opplysninger

Dokumentet som inneholder finansregnskapet, skal angi navnet på foretaket og opplysningene som kreves i artikkel 5 bokstav a) og b) i direktiv 2009/101/EF.

Artikkel 6

Generelle prinsipper for finansiell rapportering

• 1. Postene som presenteres i årsregnskapet og konsernregnskapet, skal innregnes og måles i samsvar med følgende generelle prinsipper:

  • a) foretaket skal antas å oppfylle forutsetningen om fortsatt drift,

  • b) regnskapsprinsippene og målegrunnlagene skal anvendes konsekvent fra et regnskapsår til et annet,

  • c) innregning og måling skal foretas i henhold til forsiktighetsprinsippet, noe som særlig innebærer at

    • i) bare overskudd fastsatt på balansedagen kan innregnes,

    • ii) det skal tas hensyn til alle forpliktelser som er oppstått i løpet av regnskapsåret eller i et tidligere regnskapsår, selv om forpliktelsene først blir kjent i tidsrommet mellom balansedagen og det tidspunkt da balansen settes opp, og

    • iii) det skal tas hensyn til alle verdijusteringer, enten resultatet for regnskapsåret blir underskudd eller overskudd,

  • d) beløp som innregnes i balansen og resultatregnskapet, skal beregnes ved bruk av periodiseringsprinsippet,

  • e) åpningsbalansen for hvert regnskapsår skal tilsvare sluttbalansen for det foregående regnskapsår,

  • f) de enkelte komponenter av postene for eiendeler og forpliktelser skal verdsettes særskilt,

  • g) enhver motregning mellom eiendeler og forpliktelser og mellom inntekter og utgifter skal være forbudt,

  • h) postene i resultatregnskapet og balansen skal føres og presenteres slik at det tas hensyn til innholdet i de berørte transaksjoner eller forhold,

  • i) poster som innregnes i årsregnskapet, skal måles på grunnlag av prinsippet om anskaffelseskostnad eller tilvirkningskostnad, og

  • j) kravene fastsatt i dette direktiv med hensyn til innregning, måling, presentasjon, offentliggjøring av opplysninger og konsolidering trenger ikke å oppfylles dersom virkningen av oppfyllelsen er uvesentlig.

• 2. Uten hensyn til nr. 1 bokstav g) kan medlemsstatene i særlige tilfeller tillate eller kreve at foretak foretar motregning mellom eiendeler og forpliktelser eller mellom inntekter og utgifter, forutsatt at beløpene som motregnes, angis som bruttobeløp i notene til finansregnskapet.

• 3. Medlemsstatene kan unnta foretak fra kravene i nr. 1 bokstav h).

• 4. Medlemsstatene kan begrense virkeområdet for nr. 1 bokstav j) til presentasjon og offentliggjøring av opplysninger.

• 5. I tillegg til beløpene som er innregnet i henhold til nr. 1 bokstav c) ii), kan medlemsstatene tillate eller kreve at alle forventede forpliktelser og mulige tap som oppstår i løpet av det berørte regnskapsår eller i et tidligere regnskapsår, innregnes selv om disse forpliktelsene eller tapene først blir kjent i tidsrommet mellom balansedagen og det tidspunkt da balansen settes opp.

Artikkel 7

Alternativt målegrunnlag for anleggsmidler til verdiregulerte beløp

• 1. Som unntak fra artikkel 6 nr. 1 i) kan medlemsstatene tillate eller kreve at alle foretak eller visse kategorier foretak måler anleggsmidlene til verdiregulerte beløp. Når nasjonal lovgivning fastsetter verdiregulering som målegrunnlag, skal den definere metodens innhold og begrensningene og reglene som gjelder for dens anvendelse.

• 2. Ved anvendelse av nr. 1 skal differansen mellom måling på grunnlag av anskaffelseskostnad eller tilvirkningskostnad og måling på grunnlag av verdiregulering føres i balansen, i fondet for verdsettingsdifferanser under «egenkapital og andre reserver».

  Fondet for verdsettingsdifferanser kan balanseføres helt eller delvis på ethvert tidspunkt.

  Fondet for verdsettingsdifferanser skal oppløses når beløpene som er overført til fondet, ikke lenger trengs for å benytte verdiregulering som målegrunnlag. Medlemsstatene kan fastsette regler for hvordan fondet for verdsettingsdifferanser kan anvendes, forutsatt at overføringer til resultatregnskapet fra fondet for verdsettingsdifferanser bare kan foretas når beløpene som er overført har blitt kostnadsført i resultatregnskapet eller gjenspeiler verdiøkning som faktisk er realisert. Ingen del av fondet for verdsettingsdifferanser kan deles ut, verken direkte eller indirekte, med mindre den tilsvarer en verdiøkning som faktisk er realisert.

  Bortsett fra i tilfellene fastsatt i annet og tredje ledd kan fondet for verdsettingsdifferanser ikke oppløses.

• 3. Verdijusteringene skal beregnes hvert år på grunnlag av det verdiregulerte beløpet. Som unntak fra artikkel 9 og 13 kan medlemsstatene imidlertid tillate eller kreve at bare det verdijusteringsbeløp som framkommer ved måling på grunnlag av anskaffelseskostnad eller tilvirkningskostnad, føres under de aktuelle poster i oppstillingsplanene fastsatt i vedlegg V og VI, og at differansen som framkommer ved måling på grunnlag av verdiregulering i henhold til denne artikkel, vises særskilt i oppstillingene.

Artikkel 8

Alternativt målegrunnlag for virkelig verdi

• 1. Som unntak fra artikkel 6 nr. 1 i) og med forbehold for vilkårene i denne artikkel

  • a) skal medlemsstatene tillate eller kreve at alle foretak eller visse kategorier av foretak måler finansielle instrumenter, herunder derivater, til virkelig verdi, og

  • b) kan medlemsstatene tillate eller kreve at alle foretak eller visse kategorier av foretak måler bestemte kategorier av eiendeler som ikke er finansielle instrumenter, til virkelig verdi.

  Slike tillatelser eller krav kan begrenses til konsernregnskaper.

• 2. I dette direktiv skal råvarebaserte avtaler som gir en av avtalepartene rett til kontant oppgjør eller oppgjør i et annet finansielt instrument, anses som finansielle derivater, unntatt avtaler som

  • a) er inngått for å oppfylle og fremdeles oppfyller foretakets forventede behov med hensyn til innkjøp, salg eller bruk, på og etter det tidspunkt de ble inngått,

  • b) ved inngåelsen ble betegnet som råvarebaserte avtaler og

  • c) forventes oppgjort ved levering av råvaren.

• 3. Nr. 1 bokstav a) skal få anvendelse bare på følgende forpliktelser:

  • a) forpliktelser som innehas som del av en handelsportefølje, og

  • b) finansielle derivater.

• 4. Målingen i henhold til nr. 1 bokstav a) skal ikke få anvendelse på følgende:

  • a) finansielle instrumenter som ikke er derivater, og som holdes til forfall,

  • b) lån og fordringer som er etablert av foretaket, og som ikke holdes for handelsformål, og

  • c) andeler i datterselskaper, assosierte foretak og felleskontrollerte virksomheter, egenkapitalinstrumenter utstedt av foretaket, avtaler om betinget vederlag ved en foretakssammenslåing samt andre finansielle instrumenter med slike særlige egenskaper at instrumentene, i samsvar med det som er allment akseptert, regnskapsføres på en annen måte enn andre finansielle instrumenter.

• 5. Som unntak fra artikkel 6 nr. 1 i) kan medlemsstatene med hensyn til alle eiendeler og forpliktelser som kan betegnes som sikringsobjekter i henhold til et system for sikringsbokføring til virkelig verdi, eller bestemte deler av slike eiendeler eller forpliktelser, tillate måling til det bestemte beløp som nevnte system krever.

• 6. Som unntak fra bestemmelsene i nr. 3 og 4 kan medlemsstatene tillate eller kreve at finansielle instrumenter innregnes, måles og presenteres i samsvar med internasjonale regnskapsstandarder vedtatt i samsvar med forordning (EF) nr. 1606/2002.

• 7. Virkelig verdi i henhold til denne artikkel skal fastsettes med henvisning til en av følgende verdier:

  • a) markedsverdien, for finansielle instrumenter som det er enkelt å identifisere et pålitelig marked for. Når det ikke er enkelt å identifisere markedsverdien for et instrument, men derimot for dets bestanddeler eller for et lignende instrument, kan markedsverdien utledes av bestanddelene eller det lignende instrumentet,

  • b) en verdi beregnet ut fra allment aksepterte verdsettingsmodeller og -metoder, forutsatt at slike verdsettingsmodeller og -metoder sikrer en rimelig tilnærming til markedsverdien, for finansielle instrumenter som det ikke er enkelt å identifisere et pålitelig marked for.

  Finansielle instrumenter som ikke kan måles på en pålitelig måte med noen av metodene beskrevet i første ledd bokstav a) og b), skal måles på grunnlag av prinsippet om anskaffelseskostnad eller tilvirkningskostnad, i den grad måling på dette grunnlag er mulig.

• 8. Uten hensyn til artikkel 6 nr. 1 bokstav c) skal en endring i verdien resultatføres når et finansielt instrument måles til virkelig verdi, bortsett fra i følgende tilfeller, der slike endringer skal føres direkte i et fond for virkelig verdi:

  • a) instrumentet som regnskapsføres, er et sikringsinstrument i et system for sikringsbokføring som tillater at en del av eller hele verdiendringen ikke resultatføres, eller

  • b) verdiendringen skyldes en kursforskjell i forbindelse med en pengepost som utgjør en del av et foretaks nettoinvestering i en utenlandsk enhet.

  Medlemsstatene kan tillate eller kreve at en endring i verdien av en finansiell eiendel som er tilgjengelig for salg, og som ikke er et finansielt derivat, skal føres direkte i et fond for virkelig verdi. Dette fondet for virkelig verdi skal justeres når beløpene ført under fondet ikke lenger er nødvendige for gjennomføringen av første ledd bokstav a) og b).

• 9. Uten hensyn til artikkel 6 nr. 1 bokstav c) kan medlemsstatene tillate eller kreve for alle foretak eller visse kategorier av foretak at endringen i verdien for eiendeler som ikke er finansielle instrumenter, og som måles til virkelig verdi, skal føres i resultatregnskapet.

Kapittel 3

Balanse og resultatregnskap

Artikkel 9

Alminnelige bestemmelser om balansen og resultatregnskapet

• 1. Oppstillingsplanen for balansen og resultatregnskapet skal ikke endres fra et regnskapsår til et annet. Det skal imidlertid i unntakstilfeller være tillatt å fravike dette prinsippet for å gi et pålitelig bilde av foretakets eiendeler, forpliktelser, finansielle stilling og resultat. Slike fravik skal angis i notene til finansregnskapet og behørig begrunnes.

• 2. Postene fastsatt i vedlegg III til VI skal angis særskilt i balansen og resultatregnskapet i den rekkefølge de her er nevnt. Medlemsstatene skal tillate en mer detaljert oppdeling av disse postene, under forutsetning av at de fastsatte oppstillingsplanene følges. Medlemsstatene skal tillate tilføyelse av delsummer og nye poster, under forutsetning av at innholdet i slike nye poster ikke dekkes av noen av postene i de fastsatte oppstillingsplanene. Medlemsstatene kan kreve slik oppdeling eller slike delsummer eller nye poster.

• 3. Oppstillingsplan, nomenklatur og betegnelser på poster i balansen og resultatregnskapet som innledes med arabiske tall, skal tilpasses når et foretaks særlige karakter krever det. Medlemsstatene kan kreve slike tilpasninger for foretak som utgjør er del av en bestemt økonomisk sektor.

  Medlemsstatene kan tillate eller kreve at poster i balansen og resultatregnskapet som innledes med arabiske tall, slås sammen når deres beløp er uvesentlige i forhold til formålet om å gi et pålitelig bilde av foretakets eiendeler, forpliktelser, finansielle stilling og resultat, eller når slik sammenslåing gir bedre oversikt, forutsatt at postene som slås sammen behandles særskilt i notene til årsregnskapet.

• 4. Som unntak fra nr. 2 og 3 kan medlemsstatene begrense foretakets mulighet til å fravike oppstillingsplanene fastsatt i vedlegg III til VI i den utstrekning det er nødvendig for at finansregnskapet skal kunne inngis elektronisk.

• 5. For hver post i balansen og resultatregnskapet skal tallet for det regnskapsår balansen og resultatregnskapet gjelder, og tallet for tilsvarende post i foregående regnskapsår angis. Medlemsstatene kan kreve at tall for foregående regnskapsår justeres når tallene ikke er sammenlignbare. Det skal redegjøres for alle tall som ikke er sammenlignbare og alle justeringer som er foretatt, i notene til finansregnskapet, med en behørig forklaring.

• 6. Medlemsstatene kan tillate eller kreve at oppstillingsplanene for balansen og resultatregnskapet tilpasses slik at de omfatter anvendelse av overskudd eller behandling av underskudd.

• 7. Når det gjelder behandlingen av kapitalinteresser i årsregnskaper

  • a) kan medlemsstatene tillate eller kreve at kapitalinteresser redegjøres for ved bruk av egenkapitalmetoden som fastsatt i artikkel 27, idet det tas hensyn til de nødvendige justeringer som følger av de særlige forhold som skiller et årsregnskap fra et konsernregnskap,

  • b) kan medlemsstatene tillate eller kreve at den andel av resultatet som kan henføres til kapitalinteressen, skal innregnes i resultatet bare i den grad den tilsvarer allerede mottatt eller forfalt utbytte,

  • c) når overskuddet som kan henføres til kapitalinteressen og som innregnes i resultatregnskapet er høyere enn beløpet for allerede mottatt eller forfalt utbytte, skal differansen overføres til en reserve som ikke kan utbetales til aksjeeierne.

Artikkel 10

Oppstilling av balansen

Ved oppstilling av balansen skal medlemsstatene fastsette at en av eller begge oppstillingsplanene fastsatt i vedlegg III og IV skal benyttes. Dersom en medlemsstat fastsetter at begge oppstillingsplanene kan benyttes, skal den tillate foretakene å velge mellom dem.

Artikkel 11

Alternativ oppstilling av balansen

Medlemsstatene kan tillate eller kreve at foretak eller visse kategorier av foretak fører opp poster på grunnlag av et skille mellom kortsiktige og langsiktige poster i en annen oppstillingsplan enn den som er fastsatt i vedlegg III og IV, forutsatt at innholdet i opplysningene som gis, minst tilsvarer det som ellers kreves i vedlegg III og IV.

Artikkel 12

Særlige bestemmelser for visse poster i balansen

• 1. Når en eiendel eller forpliktelse berører flere poster i oppstillingsplanen, skal det opplyses om forholdet til andre poster enten under posten der den føres, eller i notene til årsregnskapet.

• 2. Egne aksjer og andeler og aksjer og andeler i tilknyttede foretak skal bare føres under poster bestemt for dette formål.

• 3. Hvorvidt spesielle eiendeler skal føres som anleggsmidler eller omløpsmidler, skal avgjøres ut fra deres formål.

• 4. Rettigheter til fast eiendom og andre lignende rettigheter definert i nasjonal lovgivning skal føres under posten «bygninger og annen fast eiendom».

• 5. For anleggsmidler med begrenset økonomisk levetid skal anskaffelseskostnaden eller tilvirkningskostnaden, eller eventuelt det verdiregulerte beløpet dersom artikkel 7 nr. 1 kommer til anvendelse, reduseres gjennom verdijustering, beregnet slik at anleggsmidlene avskrives planmessig i løpet av deres økonomiske levetid.

• 6. For verdijusteringer av anleggsmidler skal følgende gjelde:

  • a) Medlemsstatene kan tillate eller kreve at finansielle anleggsmidler verdijusteres slik at de gis den lavest mulige verdi som de kan ha på balansedagen.

  • b) Anleggsmidler skal verdijusteres slik at de, uten hensyn til om deres økonomiske levetid er begrenset eller ikke, gis den lavest mulige verdi som de kan ha på balansedagen, dersom det forventes at verdiforringelsen vil bli varig.

  • c) Verdijusteringene nevnt i bokstav a) og b) skal føres i resultatregnskapet og angis særskilt i notene til finansregnskapet dersom de ikke er ført særskilt i resultatregnskapet.

  • d) Måling til laveste verdi angitt i bokstav a) og b) kan ikke lenger foretas dersom begrunnelsen for verdijusteringene ikke lenger er til stede; denne bestemmelse får ikke anvendelse på verdijusteringer som foretas for goodwill.

• 7. Verdijustering for omløpsmidler skal foretas slik at de føres med laveste markedspris eller i særlige tilfeller med en annen lavere verdi som fastsettes for dem på balansedagen.

  Måling til laveste verdi i samsvar med første ledd kan ikke lenger foretas dersom begrunnelsen for verdijustering ikke lenger er til stede.

• 8. Medlemsstatene kan tillate eller kreve at renter på kapital som er lånt for å finansiere produksjonen av anleggsmidler eller omløpsmidler, kan medregnes i tilvirkningskostnaden i den utstrekning de gjelder tilvirkningsperioden. Anvendelsen av denne bestemmelse skal angis i notene til finansregnskapet.

• 9. Medlemsstatene kan tillate at anskaffelseskostnad eller tilvirkningskostnad for varebeholdninger i samme gruppe og alle artsbestemte gjenstander, herunder finansinvesteringer, beregnes enten på grunnlag av veide gjennomsnittspriser eller etter metodene «først inn, først ut» (FIFO) eller «sist inn, først ut» (LIFO) eller en metode som er alminnelig anerkjent som beste praksis.

• 10. Dersom beløpet som skal tilbakebetales på grunn av gjeld, er større enn det mottatte beløp, kan medlemsstatene tillate eller kreve at differansen føres som en eiendel. Dette skal angis særskilt i balansen eller i notene til finansregnskapet. Denne differansen skal avskrives med et rimelig beløp hvert år og være helt avskrevet senest på det tidspunkt da gjelden er tilbakebetalt.

• 11. Immaterielle eiendeler skal avskrives over deres økonomiske levetid.

  I unntakstilfeller der den utnyttbare levetiden for goodwill og utviklingskostnader ikke kan anslås på en pålitelig måte, skal slike eiendeler avskrives i løpet av en maksimumsperiode fastsatt av medlemsstaten. Denne maksimumsperioden skal være på minst fem år og høyst 10 år. Perioden som goodwill avskrives over, skal angis i notene til finansregnskapet.

  Dersom nasjonal lovgivning tillater at utviklingskostnader tas med under «eiendeler» og utviklingskostnadene ikke er avskrevet fullt ut, skal medlemsstatene kreve at det ikke finner sted noen utdeling av utbytte med mindre midlene som er tilgjengelige for utdeling og overføringer fra tidligere år minst tilsvarer ikke-avskrevne kostnader.

  Når nasjonal lovgivning tillater at stiftelseskostnader tas med under «eiendeler», skal de avskrives i løpet av en periode på høyst fem år. I slike tilfeller skal medlemsstatene kreve at tredje ledd får tilsvarende anvendelse på stiftelseskostnader.

  I unntakstilfeller kan medlemsstatene tillate unntak fra tredje og fjerde ledd. Slike unntak skal angis i notene til finansregnskapet og behørig begrunnes.

• 12. Avsetninger skal dekke forpliktelser som er klart definert etter sin art og som på balansedagen anses for sannsynlige eller sikre, men usikre med hensyn til beløpets størrelse eller på hvilket tidspunkt forpliktelsene vil oppstå.

  Medlemsstatene kan også tillate at det foretas avsetninger som har som formål å dekke kostnader hvis art er klart definert og som på balansedagen anses for sannsynlige eller sikre, men usikre med hensyn til beløpets størrelse eller på hvilket tidspunkt de vil påløpe.

  På balansedagen skal en avsetning representere det beste estimat for kostnadene som med sannsynlighet vil påløpe eller, dersom det gjelder en forpliktelse, for det beløp som trengs for å oppfylle forpliktelsen. Avsetninger skal ikke anvendes til å justere eiendelenes verdi.

Artikkel 13

Oppstilling av resultatregnskapet

• 1. Ved oppstilling av resultatregnskapet skal medlemsstatene fastsette at en av eller begge oppstillingsplanene fastsatt i vedlegg V og VI skal benyttes. Dersom en medlemsstat fastsetter at begge oppstillingsplanene kan benyttes, kan den tillate foretakene å velge mellom dem.

• 2. Som unntak fra artikkel 4 nr. 1 kan medlemsstatene tillate eller kreve at alle foretak eller visse kategorier av foretak framlegger en resultatrapport i stedet for å føre postene i resultatregnskapet i samsvar med vedlegg V og VI, forutsatt at innholdet i opplysningene som gis, minst tilsvarer det som ellers kreves i vedlegg V og VI.

Artikkel 14

Forenklinger for små og mellomstore foretak

• 1. Medlemsstatene kan tillate at små foretak setter opp sammendrag av balansen der bare de poster som innledes med bokstaver og romertall i vedlegg III og IV føres, med særskilt angivelse av

  • a) opplysningene som kreves i parentes i D II under «eiendeler» og C under «egenkapital, andre reserver og forpliktelser» i vedlegg III, men samlet for hver av de berørte poster, eller

  • b) opplysningene som kreves i parentes i D II i vedlegg IV.

• 2. Medlemsstatene kan tillate at små og mellomstore foretak utarbeider et sammendrag av resultatregnskapet, innenfor følgende grenser:

  • a) i vedlegg V kan post 1–5 slås sammen til en post betegnet «bruttoresultat»,

  • b) i vedlegg VI kan post 1, 2, 3 og 6 slås sammen til en post betegnet «bruttoresultat».

Kapittel 4

Noter til finansregnskapet

Artikkel 15

Alminnelige bestemmelser om notene til finansregnskapet

Når notene til balansen og resultatregnskapet framlegges i samsvar med dette kapittel, skal notene framlegges i samme rekkefølge som postene er framlagt i balansen og resultatregnskapet.

Artikkel 16

Innhold i notene til finansregnskapet for alle foretak

• 1. I tillegg til de opplysninger som kreves i henhold til andre bestemmelser i dette direktiv, skal notene til finansregnskapet for alle foretak inneholde opplysninger om

  • a) regnskapsprinsippene som er benyttet,

  • b) når anleggsmidler måles til verdiregulerte beløp, en tabell som viser

    • i) bevegelser i fondet for verdsettingsdifferanser i regnskapsåret, med en forklaring på den skattemessige behandling av postene, og

    • ii) den balanseførte verdi som ville blitt innregnet dersom anleggsmidlene ikke var blitt verdiregulert,

  • c) finansielle instrumenter og/eller eiendeler som ikke er finansielle instrumenter, som er målt til virkelig verdi:

    • i) de viktigste forutsetningene som ligger til grunn for verdsettingsmodellene og -metodene når virkelige verdier er fastsatt i samsvar med artikkel 8 nr. 7 bokstav b),

    • ii) for hver kategori av finansielle instrumenter eller eiendeler som ikke er finansielle instrumenter, den virkelige verdien, verdiendringer som resultatføres, samt de endringer som føres i fond for virkelig verdi,

    • iii) for hver kategori av finansielle derivater, opplysninger om instrumentenes omfang og art, herunder viktige vilkår som kan påvirke beløpet, tidspunktet og sikkerheten med hensyn til framtidige kontantstrømmer, og

    • iv) en tabell som viser endringer i fond for virkelig verdi i løpet av regnskapsåret,

  • d) det samlede beløp for de økonomiske forpliktelser, garantier eller betingede utfall som ikke er balanseført, og en angivelse av arten og formen av enhver pantesikkerhet som er stilt; pensjonsforpliktelser og forpliktelser overfor tilknyttede eller assosierte foretak skal føres særskilt,

  • e) forskudd og kreditter som er gitt til medlemmer av administrasjons-, ledelses- eller kontrollorganer, med angivelse av rentesats, hovedvilkår og eventuelt tilbakebetalte, avskrevne eller frafalte beløp samt forpliktelser inngått på deres vegne i form av en eller annen garanti, med samlet angivelse for hver kategori,

  • f) beløpet for og arten av individuelle inntekts- eller utgiftsposter som er av ekstraordinær størrelse eller betydning,

  • g) foretakets gjeld som forfaller etter mer enn fem år, samt foretakets samlede gjeld som er pantsikret fra foretakets side, med angivelse av sikkerhetens art og form, og

  • h) gjennomsnittlig antall ansatte i løpet av regnskapsåret.

• 2. Medlemsstatene kan tilsvarende kreve at små foretak framlegger opplysningene som kreves i artikkel 17 nr. 1 bokstav a), m), p), q) og r).

  Ved anvendelse av første ledd skal opplysningene som kreves i artikkel 17 nr. 1 bokstav p) være begrenset til arten av og det forretningsmessige formålet ved forretningene som der er nevnt.

  Ved anvendelse av første ledd skal framleggelsen av opplysningene som kreves i artikkel 17 nr. 1 bokstav r), være begrenset til transaksjoner som foretaket har inngått med partene oppført i fjerde ledd i nevnte bokstav.

• 3. Medlemsstatene skal ikke kreve at små foretak framlegger opplysninger utover det som kreves eller tillates i denne artikkel.

Artikkel 17

Tilleggsopplysninger for mellomstore og store foretak og foretak av allmenn interesse

• 1. I tillegg til de opplysninger som kreves i henhold til artikkel 16 og andre bestemmelser i dette direktiv, skal notene til finansregnskapet for mellomstore og store foretak og foretak av allmenn interesse inneholde opplysninger om følgende forhold:

  • a) for de forskjellige poster for anleggsmidler:

    • i) anskaffelseskostnaden eller tilvirkningskostnaden eller, dersom et alternativt målegrunnlag er benyttet, den virkelige verdien eller det verdiregulerte beløpet ved inngangen og utgangen av regnskapsåret,

    • ii) tilgang, avgang og reklassifiseringer i løpet av regnskapsåret,

    • iii) akkumulerte verdijusteringer ved inngangen og utgangen av regnskapsåret,

    • iv) verdijusteringer som er belastet i løpet av regnskapsåret,

    • v) bevegelser i akkumulerte verdijusteringer med hensyn til tilgang, avgang og reklassifiseringer i løpet av regnskapsåret, og

    • vi) når renter balanseføres i samsvar med artikkel 12 nr. 8, det beløp som er balanseført i løpet av regnskapsåret.

  • b) dersom anleggsmidler eller omløpsmidler gjøres til gjenstand for verdijustering utelukkende av skattemessige grunner, justeringsbeløpet og begrunnelsen for justeringen,

  • c) for finansielle instrumenter som er målt til anskaffelseskostnad eller tilvirkningskostnad:

    • i) for hver kategori av finansielle derivater:

      • – instrumentenes virkelige verdi, dersom denne kan fastsettes ved hjelp av en av metodene fastsatt i artikkel 8 nr. 7 bokstav a), og

      • – opplysninger om instrumentenes omfang og art,

    • ii) for finansielle anleggsmidler som regnskapsføres til en verdi som overstiger den virkelige verdi:

      • – bokført verdi og virkelig verdi for enten de enkelte eiendeler eller for en hensiktsmessig gruppering av de enkelte eiendeler, og

      • – årsakene til at den bokførte verdien ikke er nedsatt, herunder holdepunktene for å anta at den bokførte verdien vil bli oppnådd,

  • d) honorarer som i regnskapsåret er tilstått medlemmene av administrasjons-, ledelses- eller kontrollorganer for deres verv, og alle forpliktelser som er oppstått eller inngått om alderspensjon for tidligere medlemmer av slike organer, med samlet angivelse for hver kategori.

    Medlemsstatene kan unnlate å kreve at slike opplysninger framlegges i tilfeller der slik framlegging ville gjøre det mulig å identifisere den finansielle stilling til et bestemt medlem av et slikt organ,

  • e) det gjennomsnittlige antall ansatte i løpet av regnskapsåret, fordelt på grupper, og personalkostnadene for regnskapsåret fordelt på lønn, kostnader til trygd og pensjonskostnader, dersom kostnadene ikke er angitt særskilt i resultatregnskapet,

  • f) når avsetninger for utsatt skatt er innregnet i balansen, beløp ved utsatt skatt ved utgangen av regnskapsåret og endringer i disse beløpene i løpet av regnskapsåret,

  • g) navn og forretningskontor for alle foretak der foretaket enten selv eller gjennom en person som handler i eget navn men for foretakets regning, eier en kapitalinteresse, med angivelse av kapitalandelens størrelse, størrelsen på egenkapital og andre reserver samt det berørte foretaks resultat for siste regnskapsår regnskapet er vedtatt; opplysninger om egenkapital og andre reserver og resultat kan utelates dersom vedkommende foretak ikke offentliggjør sin balanse og ikke er kontrollert av foretaket.

    Medlemsstatene kan tillate at opplysningene som kreves framlagt etter første ledd, gis i form av en erklæring innsendt i samsvar med artikkel 3 nr. 1 og 3 i direktiv 2009/101/EF. Dersom en slik erklæring er sendt inn, skal det opplyses om dette i notene til finansregnskapet. Medlemsstatene kan også tillate at opplysninger utelates når de kan være til alvorlig skade for noen av foretakene de gjelder. Medlemsstatene kan gjøre denne utelatelsen avhengig av at en forvaltnings- eller rettsmyndighet på forhånd har gitt sin tillatelse til dette. Det skal angis i notene til finansregnskapet at disse opplysningene er utelatt,

  • h) antall og pålydende verdi, eller bokført pariverdi når det ikke er pålydende verdi, av aksjer tegnet i løpet av regnskapsåret innenfor rammene av den autoriserte kapital, med forbehold for artikkel 2 bokstav e) i direktiv 2009/101/EF eller artikkel 2 bokstav c) og d) i direktiv 2012/30/EF i den utstrekning de gjelder kapitalbeløpets størrelse,

  • i) antall og pålydende verdi, eller bokført pariverdi når det ikke er pålydende verdi, for hver aksjeklasse når det er flere aksjeklasser,

  • j) opplysninger om eventuelle stifteraksjer, konvertible obligasjoner, verdipapirer med kjøpsrett, opsjoner eller lignende verdipapirer eller rettigheter, med angivelse av antall og hvilke rettigheter som er knyttet til dem,

  • k) navn, hoved- eller forretningskontor og juridisk form for alle foretak der foretaket er deltaker med ubegrenset ansvar,

  • l) navn og forretningskontor for det foretak som setter opp det konsoliderte finansregnskap for den foretaksgruppe som er størst av de foretaksgrupper der dette foretaket inngår som datterforetak,

  • m) navn og forretningskontor for det foretak som setter opp det konsoliderte finansregnskapet for den foretaksgruppe som er minst av de foretaksgrupper der foretaket inngår som datterforetak og som også inngår i foretaksgruppen nevnt i bokstav l),

  • n) stedet der det konsoliderte finansregnskapet nevnt i bokstav l) og m) kan utleveres, dersom det foreligger,

  • o) forslag til anvendelse av overskudd eller behandling av underskudd eller, der det er relevant, anvendelsen av overskuddet eller behandlingen av underskuddet,

  • p) arten av og det forretningsmessige formålet ved forretninger som foretaket ikke har balanseført, og disse forretningenes økonomiske innvirkning på foretaket, forutsatt at risikoene og fordelene ved slike forretninger er vesentlige, og i den grad offentliggjøring av slike risikoer og fordeler er nødvendig for å vurdere foretakets finansielle stilling,

  • q) arten og den finansielle virkningen av vesentlige hendelser som har inntruffet etter balansedagen og som ikke gjenspeiles i resultatregnskapet eller balansen, og

  • r) transaksjoner som foretaket har inngått med nærstående parter, herunder beløpet for slike transaksjoner, arten av forholdet mellom de nærstående partene samt andre opplysninger om transaksjonene som er nødvendige for å forstå foretakets finansielle stilling. Opplysninger om enkeltstående transaksjoner kan grupperes etter art, med mindre særskilte opplysninger er nødvendige for å forstå hvilken innvirkning transaksjonene med nærstående parter har på foretakets finansielle stilling.

    Medlemsstatene kan tillate eller kreve at det bare gis opplysninger om transaksjoner som ikke er inngått på normale markedsvilkår.

    Medlemsstatene kan tillate at det ikke gis opplysninger om transaksjoner som er inngått mellom et eller flere medlemmer av et konsern, forutsatt at datterforetak som er part i transaksjonen, er heleid av et slikt medlem.

    Medlemsstatene kan tillate at opplysningene om transaksjoner med nærstående parter som gis av mellomstore foretak, begrenses til bare å gjelde transaksjoner med

    • i) eiere som har en kapitalinteresse i foretaket,

    • ii) foretak der foretaket selv har en kapitalinteresse, og

    • iii) medlemmer av foretakets administrasjons-, ledelses- eller kontrollorgan.

• 2. Medlemsstatene skal ikke være pålagt å anvende nr. 1 bokstav g) på et foretak som er et morforetak underlagt deres nasjonale lovgivning, i følgende tilfeller:

  • a) når foretaket der morforetaket har en kapitalinteresse i henhold til nr. 1 bokstav g) inngår i konsernregnskapet utarbeidet av dette morforetaket eller i konsernregnskapet til en større foretaksgruppe som nevnt i artikkel 23 nr. 4,

  • b) når denne kapitalinteressen er behandlet av morforetaket i dets årsregnskap i samsvar med artikkel 9 nr. 7, eller i konsernregnskapet som morforetaket har utarbeidet i samsvar med artikkel 27 nr. 1–8.

Artikkel 18

Tilleggsopplysninger for store foretak og foretak av allmenn interesse

• 1. I tillegg til de opplysninger som kreves i henhold til artikkel 16 og 17 og andre bestemmelser i dette direktiv, skal notene til finansregnskapet for store foretak og foretak av allmenn interesse inneholde opplysninger om følgende forhold:

  • a) nettoomsetning, fordelt på aktivitetstyper og geografiske markeder, i den utstrekning disse aktivitetstyper og markeder er vesensforskjellige når det gjelder måten varesalget og tjenesteytelsene er organisert på, og

  • b) størrelsen på det samlede honorar som revisoren eller revisjonsselskapet i løpet av regnskapsåret innkrever for lovfestet revisjon av årsregnskapet, og det samlede honorar innkrevd for andre attestasjonstjenester, skatterådgivning og andre tjenester enn revisjon.

• 2. Medlemsstatene kan tillate at opplysningene nevnt i nr. 1 bokstav a) utelates når offentliggjøring av slike opplysninger ville være til alvorlig skade for foretaket. Medlemsstatene kan gjøre denne utelatelsen avhengig av at en forvaltnings- eller rettsmyndighet på forhånd har gitt sin tillatelse til dette. Det skal angis i notene til finansregnskapet at disse opplysningene er utelatt.

• 3. Medlemsstatene kan fastsette at nr. 1 bokstav b) ikke skal gjelde for årsregnskapet til et foretak dersom dette foretaket er omfattet av konsernregnskapet som skal utarbeides i henhold til artikkel 22, forutsatt at disse opplysningene gis i notene til konsernregnskapet.

Kapittel 5

Årsberetning

Artikkel 19

Årsberetningens innhold

• 1. Årsberetningen skal inneholde en pålitelig oversikt over foretakets forretningsmessige utvikling og resultat og av dets stilling, sammen med en beskrivelse av de vesentlige risikoer og usikkerhetsfaktorer det står overfor.

  Oversikten skal være en balansert og fyllestgjørende analyse av foretakets forretningsmessige utvikling og resultat og av dets stilling, i samsvar med virksomhetens størrelse og kompleksitet.

  I den grad det er nødvendig for å forstå foretakets utvikling, resultat eller stilling, skal analysen inneholde både finansielle og eventuelt ikke-finansielle resultatnøkkeltall som er relevante for vedkommende virksomhet, herunder relevante opplysninger om miljø- og personalspørsmål. Analysen i årsberetningen skal eventuelt inneholde henvisninger og tilleggsforklaringer til beløp oppført i årsregnskapet.

• 2. Årsberetningen skal også inneholde opplysninger om

  • a) foretakets forventede utvikling,

  • b) virksomhet på området forskning og utvikling,

  • c) erverv av egne aksjer i samsvar med artikkel 24 nr. 2 i direktiv 2012/30/EU,

  • d) eventuelle filialer av foretaket, og

  • e) i forbindelse med foretakets bruk av finansielle instrumenter og dersom det er viktig for vurderingen av dets eiendeler, forpliktelser, finansielle stilling og resultat:

    • i) foretakets mål og politikk for finansiell risikostyring, herunder dets sikringspolitikk for alle vesentlige typer planlagte transaksjoner der sikringsbokføring benyttes, og

    • ii) foretakets eksponering for prisrisiko, kredittrisiko, likviditetsrisiko og kontantstrømrisiko.

• 3. Medlemsstatene kan unnta små foretak fra plikten til å utarbeide årsberetning, forutsatt at de krever at opplysningene nevnt i artikkel 24 nr. 2 i direktiv 2012/30/EU om et selskaps erverv av egne aksjer gis i notene til årsregnskapet.

• 4. Medlemsstatene kan unnta små og mellomstore foretak fra kravet i nr. 1 tredje ledd i den utstrekning det gjelder ikke-finansielle opplysninger.

Artikkel 20

Erklæring om foretaksstyring

• 1. Foretak nevnt i artikkel 2 nr. 1 bokstav a) skal ta med en erklæring om foretaksstyring i sin årsberetning. Denne erklæringen skal tas med i en egen del av årsberetningen og skal minst inneholde følgende opplysninger:

  • a) der det er relevant, en henvisning til følgende:

    • i) det regelverk for foretaksstyring som foretaket er underlagt,

    • ii) det regelverk for foretaksstyring som foretaket har besluttet å anvende frivillig,

    • iii) alle relevante opplysninger om foretaksstyringsmetodene som anvendes utover kravene i nasjonal lovgivning.

    Når det vises til et regelverk for foretaksstyring nevnt under i) eller ii), skal foretaket også angi om de relevante tekstene er offentlig tilgjengelige. Når det vises til opplysningene nevnt under iii), skal foretaket gjøre opplysninger om sine foretaksstyringsmetoder offentlig tilgjengelige,

  • b) dersom et foretak i samsvar med nasjonal lovgivning fraviker det regelverk for foretaksstyring som er nevnt i bokstav a) i) eller ii), skal foretaket redegjøre for hvilke deler av regelverket for foretaksstyring fraviket gjelder, og begrunnelsen for fraviket. Dersom foretaket har besluttet ikke å vise til noen av bestemmelsene i et regelverk for foretaksstyring nevnt i bokstav a) i) eller ii), skal det begrunne dette,

  • c) en beskrivelse av hovedtrekkene ved foretakets internkontrollordninger og risikohåndteringssystemer i forbindelse med den finansielle rapporteringen,

  • d) de opplysninger som kreves i henhold til artikkel 10 nr. 1 bokstav c), d), f), h) og i) i europaparlaments- og rådsdirektiv 2004/25/EF av 21. april 2004 om overtakelsestilbud16, dersom foretaket er omfattet av nevnte direktiv,

  • e) en beskrivelse av hvordan generalforsamlingen gjennomføres og dens viktigste myndighetsområder samt en beskrivelse av aksjeeiernes rettigheter og hvordan de kan utøves, med mindre disse opplysningene allerede i sin helhet finnes i nasjonal lovgivning, og

  • f) sammensetningen av administrasjons-, ledelses- og kontrollorganene og deres komiteer og hvordan de fungerer.

• 2. Medlemsstatene kan tillate at opplysningene som kreves i nr. 1 i denne artikkel, framlegges i

  • a) en særskilt rapport som offentliggjøres sammen med årsberetningen på den måten som er angitt i artikkel 30, eller

  • b) et dokument som er offentlig tilgjengelig på foretakets nettsted, og som det vises til i årsberetningen.

  Den særskilte rapporten eller dokumentet nevnt i henholdsvis bokstav a) og b), kan inneholde en krysshenvisning til årsberetningen når opplysningene som kreves i nr. 1 bokstav d) er gjort tilgjengelige i nevnte årsberetning.

• 3. Revisoren eller revisjonsselskapet skal avgi en uttalelse i samsvar med artikkel 34 nr. 1 annet ledd om opplysningene nevnt i nr. 1 bokstav c) og d), og skal kontrollere at opplysningene nevnt i nr. 1 bokstav a), b), e) og f) er framlagt.

• 4. Medlemsstatene kan unnta foretak nevnt i nr. 1 som bare har utstedt andre verdipapirer enn aksjer som er opptatt til notering på et regulert marked i henhold til artikkel 4 nr. 1 punkt 14 i direktiv 2004/39/EF, fra anvendelsen av nr. 1 bokstav a), b), e) og f), med mindre slike foretak har utstedt aksjer som det handles med i et multilateralt handelssystem som definert i artikkel 4 punkt 1 nr. 15 i direktiv 2004/39/EF.

Kapittel 6

Konsernregnskaper og konsoliderte årsberetninger

Artikkel 21

Virkeområde for konsernregnskapet og den konsoliderte årsberetningen

I henhold til dette kapittel skal et morforetak og alle dets datterforetak utgjøre foretak som skal inngå i konsolideringen når morforetaket er et foretak som samordningstiltakene fastsatt ved dette direktiv får anvendelse på i henhold til artikkel 1 nr. 1.

Artikkel 22

Kravet om utarbeiding av konsernregnskap

• 1. Medlemsstatene skal kreve at ethvert foretak som hører inn under nasjonal lovgivning, utarbeider et konsernregnskap og en konsolidert årsberetning dersom foretaket (morforetaket)

  • a) sitter med flertallet av aksjeeiernes eller deltakernes stemmeretter i et annet foretak (datterforetak),

  • b) har rett til å oppnevne eller avsette et flertall av medlemmene i et annet foretaks (datterforetaks) administrasjons-, ledelses- eller kontrollorgan og samtidig er aksjeeier eller deltaker i dette foretaket,

  • c) har rett til å utøve en bestemmende innflytelse på et foretak (datterforetak) der det er aksjeeier eller deltaker, i henhold til en avtale med dette foretaket eller i henhold til en bestemmelse i foretakets vedtekter, når den lovgivning dette datterforetaket hører inn under, tillater at det er underlagt slike avtaler eller vedtektsbestemmelser.

    Medlemsstatene kan unnlate å bestemme at morforetaket skal være aksjeeier eller deltaker i datterforetaket. Medlemsstater hvis lovgivning ikke inneholder bestemmelser om slike avtaler eller vedtektsbestemmelser, skal ikke pålegges å anvende denne bestemmelse, eller

  • d) er aksjeeier eller deltaker i et foretak, og

    • i) flertallet av medlemmene i dette foretakets (datterforetakets) administrasjons-, ledelses- eller kontrollorgan som har fungert i løpet av regnskapsåret og i det foregående regnskapsår og fram til tidspunktet for utarbeiding av konsernregnskapet, er blitt oppnevnt bare fordi morforetaket har utøvd sine stemmeretter, eller

    • ii) foretaket, i henhold til en avtale med andre aksjeeiere eller deltakere i dette foretaket (datterforetaket), alene kontrollerer et flertall av aksjeeiernes eller deltakernes stemmeretter i dette foretaket. Medlemsstatene kan fastsette nærmere bestemmelser om avtalens form og innhold.

  Medlemsstatene skal minst pålegge de ordninger som er nevnt under ii). De kan gjøre anvendelsen av i) avhengig av at stemmerettene må utgjøre minst 20 % av det samlede antall stemmeretter.

  Dersom tredjemann har de rettigheter overfor foretaket som er nevnt i bokstav a), b) eller c), kommer i) imidlertid ikke til anvendelse.

• 2. I tillegg til tilfellene nevnt i nr. 1 kan medlemsstatene pålegge ethvert foretak som hører inn under nasjonal lovgivning, å utarbeide et konsernregnskap og en konsolidert årsberetning når

  • a) foretaket (morforetaket) har rett til å utøve eller faktisk utøver bestemmende innflytelse eller kontroll over et annet foretak (datterforetaket), eller

  • b) foretaket (morforetaket) og et annet foretak (datterforetaket) står under morforetakets felles ledelse.

• 3. Ved anvendelse av nr. 1 bokstav a), b) og d) skal ethvert annet datterforetaks stemmeretter og rett til oppnevnelse og avsettelse og rettighetene til en person som handler i eget navn men for hovedforetakets eller et annet datterforetaks regning, komme i tillegg til morforetakets rettigheter.

• 4. Ved anvendelse av nr. 1 bokstav a), b) og d) skal det fra de rettigheter som er nevnt i nr. 3, trekkes de rettigheter som

  • a) er knyttet til aksjer eller andeler som eies for en persons regning som ikke er morforetaket eller et datterforetak av dette, eller

  • b) er knyttet til aksjer

    • i) som holdes som sikkerhet, forutsatt at disse rettighetene utøves i samsvar med de instrukser som er mottatt, eller

    • ii) som holdes i forbindelse med utlån som et ledd i vanlig forretningsvirksomhet, forutsatt at stemmeretten utøves i garantistens interesse.

• 5. Ved anvendelse av nr. 1 bokstav a) og d) skal det fra det samlede antall stemmeretter som disponeres av datterforetakets aksjeeiere eller deltakere, trekkes de stemmeretter som er knyttet til aksjer eller andeler som eies av foretaket selv, av dets datterforetak eller av en person som handler i eget navn men for disse foretakenes regning.

• 6. Med forbehold for artikkel 23 nr. 9 skal et morforetak og alle dets datterforetak inngå i konsolideringen uansett hvor datterforetakene har sitt forretningskontor.

• 7. Med forbehold for denne artikkel og artikkel 21 og 23 kan medlemsstatene kreve at ethvert foretak som hører inn under nasjonal lovgivning, utarbeider et konsernregnskap og en konsolidert årsberetning dersom

  • a) foretaket og et eller flere andre foretak som ikke har en tilknytning som beskrevet i nr. 1 og 2, er underlagt en felles ledelse i henhold til

    • i) en avtale med dette foretaket eller

    • ii) vedtektene for disse andre foretakene eller

  • b) administrasjons-, ledelses- eller kontrollorganene til foretaket og ett eller flere andre foretak som ikke har en tilknytning som beskrevet i nr. 1 eller 2, for flertallets vedkommende består av de samme personer som har fungert i løpet av regnskapsåret og fram til konsernregnskapet utarbeides.

• 8. Når medlemsstatene benytter seg av muligheten nevnt i nr. 7, skal foretakene beskrevet i dette nr. og alle deres datterforetak inngå i konsolideringen når et eller flere av disse foretakene er stiftet som en av foretakstypene oppført i vedlegg I eller vedlegg II.

• 9. Nr. 6 i denne artikkel, artikkel 23 nr. 1, 2, 9 og 10 og artikkel 24–29 skal få anvendelse på konsernregnskapet og den konsoliderte årsberetningen nevnt i nr. 7 i denne artikkel, men med følgende endringer:

  • a) henvisningene til morforetaket skal anses som henvisninger til alle foretak nevnt i nr. 1 i denne artikkel, og

  • b) med forbehold for artikkel 24 nr. 3 skal postene «kapital», «overkurs ved emisjon», «fond for verdsettingsdifferanser», «reserver», «resultat overført fra tidligere år» og «regnskapsårets resultat» i konsernregnskapet omfatte de samlede beløp som kan henføres til hvert av foretakene angitt i nr. 7.

Artikkel 23

Unntak fra konsolidering

• 1. Små konsern skal unntas fra plikten til å utarbeide et konsernregnskap og en konsolidert årsberetning, med mindre et eller flere av de tilknyttede foretakene er et foretak av allmenn interesse.

• 2. Medlemsstatene kan unnta mellomstore konsern fra plikten til å utarbeide et konsernregnskap og en konsolidert årsberetning, med mindre et eller flere av de tilknyttede foretakene er et foretak av allmenn interesse.

• 3. Uten hensyn til nr. 1 og 2 skal medlemsstatene i følgende tilfeller unnta fra plikten til å utarbeide et konsernregnskap og en konsolidert årsberetning ethvert morforetak (foretaket med fritak) som hører inn under nasjonal lovgivning og som også er et datterforetak, herunder et foretak av allmenn interesse med mindre nevnte foretak av allmenn interesse omfattes av artikkel 2 nr. 1 bokstav a), hvis eget morforetak hører inn under en medlemsstats lovgivning, og

  • a) morforetaket til foretaket med fritak eier alle andelene eller aksjene i foretaket med fritak. Andelene og aksjene i foretaket med fritak som eies av medlemmer av dets administrasjons-, ledelses- eller kontrollorganer i henhold til lovfestet eller vedtektsfestet plikt, skal ikke medregnes, eller

  • b) morforetaket til foretaket med fritak eier 90 % eller mer av andelene eller aksjene i foretaket med fritak, og de andre aksjeeierne eller deltakerne i foretaket med fritak har godkjent unntaket.

• 4. Unntakene nevnt i nr. 3 skal oppfylle følgende vilkår:

  • a) foretaket med fritak og, med forbehold for artikkel 9, alle dets datterforetak skal inngå i konsernregnskapet til en større foretaksgruppe dersom morforetaket hører inn under en medlemsstats lovgivning,

  • b) konsernregnskapet nevnt i bokstav a) og konsernregnskapet til den større foretaksgruppen utarbeides av morforetaket til denne foretaksgruppen, i samsvar med lovgivningen i medlemsstaten som morforetaket hører inn under, i samsvar med dette direktiv eller internasjonale regnskapsstandarder vedtatt i samsvar med forordning (EF) nr. 1616/2002,

  • c) i forbindelse med foretaket med fritak offentliggjøres følgende dokumenter på den måten som er bestemt i lovgivningen i medlemsstaten som dette foretaket hører inn under, i samsvar med artikkel 30:

    • i) konsernregnskapet nevnt i bokstav a) og den konsoliderte årsberetningen nevnt i bokstav b),

    • ii) revisjonsberetningen, og

    • iii) der det er relevant, tillegget nevnt i nr. 6.

    Medlemsstaten kan kreve at dokumentene nevnt under i), ii) og iii) offentliggjøres på medlemsstatens offisielle språk, og at oversettelsen av dokumentene blir bekreftet,

  • d) notene til årsregnskapet til foretaket med fritak inneholder følgende opplysninger:

    • i) navn og forretningskontor for det morforetak som utarbeider konsernregnskapet nevnt i bokstav a), og

    • ii) unntaket fra plikten til å utarbeide et konsernregnskap og en konsolidert årsberetning.

• 5. I tilfeller som ikke omfattes av nr. 3, kan medlemsstatene, med forbehold for nr. 1, 2 og 3, unnta fra plikten til å utarbeide et konsernregnskap og en konsolidert årsberetning ethvert morforetak (foretak med fritak) som hører inn under nasjonal lovgivning og som også er et datterforetak, herunder et foretak av allmenn interesse med mindre foretaket av allmenn interesse omfattes av artikkel 2 nr. 1 bokstav a), hvis eget morforetak hører inn under en medlemsstats lovgivning, forutsatt at vilkårene i nr. 4 er oppfylt, og videre forutsatt at

  • a) aksjeeierne eller deltakerne i foretaket med fritak som eier aksjer eller andeler som utgjør en minsteprosent av foretakets tegnede kapital, senest seks måneder før regnskapsårets utgang ikke har krevd at det skal utarbeides et konsernregnskap,

  • b) minsteprosenten nevnt i bokstav a) ikke overstiger følgende grenser:

    • i) for allmennaksjeselskaper og kommandittaksjeselskaper, 10 % av den tegnede kapitalen, og

    • ii) for andre foretakstyper, 20 % av den tegnede kapitalen,

  • c) medlemsstaten ikke gjør unntaket betinget av

    • i) at morforetaket som utarbeidet konsernregnskapet nevnt i nr. 4 bokstav a), er underlagt den nasjonale lovgivningen i medlemsstaten som innvilger unntaket, eller

    • ii) krav knyttet til utarbeidingen og revisjonen av dette finansregnskapet.

• 6. Medlemsstatene kan gjøre unntakene fastsatt i nr. 3 og 5 betinget av at det gis tilleggsopplysninger i samsvar med dette direktiv i konsernregnskapet nevnt i nr. 4 bokstav a) eller i et vedlegg, dersom slike opplysninger kreves for de foretak som hører inn under vedkommende medlemsstats nasjonale lovgivning og som under tilsvarende omstendigheter har plikt til å utarbeide konsernregnskaper.

• 7. Artikkel 3–6 skal ikke berøre medlemsstatenes lovgivning om utarbeiding av konsernregnskaper eller konsoliderte årsberetninger dersom

  • a) disse dokumentene er nødvendige som informasjon for ansatte eller deres representanter, eller

  • b) de utarbeides etter anmodning fra en forvaltnings- eller rettsmyndighet for dennes eget bruk.

• 8. Med forbehold for nr. 1, 2, 3 og 5 kan medlemsstater som gir unntak i henhold til nr. 3 og 5, også unnta fra plikten til å utarbeide et konsernregnskap og en konsolidert årsberetning ethvert morforetak (foretaket med fritak) som hører inn under nasjonal lovgivning og som også er et datterforetak, herunder et foretak av allmenn interesse med mindre foretaket av allmenn interesse omfattes av artikkel 2 nr. 1 bokstav a), hvis morforetak ikke hører inn under en medlemsstats lovgivning, når følgende vilkår er oppfylt:

  • a) foretaket med fritak og, med forbehold for artikkel 9, alle dets datterforetak inngår i konsernregnskapet til en større foretaksgruppe,

  • b) konsernregnskapet nevnt i bokstav a) og, der det er relevant, den konsoliderte årsberetningen utarbeides

    • i) i samsvar med dette direktiv,

    • ii) i samsvar med internasjonale regnskapsstandarder vedtatt i samsvar med forordning (EF) nr. 1606/2002,

    • iii) på tilsvarende måte som konsernregnskaper og konsoliderte årsberetninger som er utarbeidet i samsvar med dette direktiv, eller

    • iv) på en måte som er likeverdig med internasjonale regnskapsstandarder som fastsatt i samsvar med kommisjonsforordning (EF) nr.1569/2007 av 21. desember 2007 om innføring av en ordning for fastsettelse av likeverdighet for regnskapsstandarder som anvendes av utstedere av verdipapirer i tredjestater i henhold til europaparlaments- og rådsdirektiv 2003/71/EF og 2004/109/EF17,

  • c) konsernregnskapet nevnt i bokstav a) er revidert av en eller flere revisorer eller revisjonsselskaper som har tillatelse til å revidere finansregnskaper i henhold til den nasjonale lovgivning som det foretak som har utarbeidet regnskapet, hører inn under.

  Nr. 4 bokstav c) og d) og nr. 5, 6 og 7 kommer til anvendelse.

• 9. Det er ikke nødvendig at et foretak, herunder et foretak av allmenn interesse, inngår i konsernregnskapet når minst ett av følgende vilkår er oppfylt:

  • a) i de ytterst sjeldne tilfeller der opplysningene som er nødvendige for å utarbeide konsernregnskaper i samsvar med dette direktiv, ikke kan innhentes uten uforholdsmessig store kostnader og innen en rimelig frist,

  • b) dette foretakets aksjer eller andeler utelukkende eies med sikte på senere avhendelse, eller

  • c) alvorlige og langvarige begrensninger i vesentlig grad er til hinder for

    • i) morforetakets utøvelse av sine rettigheter over dette foretakets eiendeler eller ledelse, eller

    • ii) utøvelsen av dette foretakets felles ledelse når det har en slik tilknytning som nevnt i artikkel 22 nr. 7.

• 10. Med forbehold for artikkel 6 nr. 1 bokstav b), artikkel 21 og nr. 1 og 2 i denne artikkel skal ethvert morforetak, herunder et foretak av allmenn interesse, unntas fra plikten fastsatt i artikkel 22 dersom

  • a) det bare har datterforetak som både enkeltvis og samlet sett er uvesentlige, eller

  • b) alle datterforetakene kan unntas fra konsolideringsplikten i henhold til nr. 9 i denne artikkel.

Artikkel 24

Utarbeiding av konsernregnskaper

• 1. Kapittel 2 og 3 får anvendelse på konsernregnskaper, idet det tas hensyn til de nødvendige justeringer som følger av de særlige forhold som skiller konsernregnskaper fra årsregnskaper.

• 2. Eiendeler og forpliktelser til foretak som inngår i konsolideringen, skal i sin helhet tas med i den konsoliderte balanse.

• 3. Den bokførte verdi av aksjene eller andelene i kapitalen til foretakene som inngår i konsolideringen, skal regnes mot den andel denne verdien representerer i vedkommende foretaks egenkapital og andre fond, i samsvar med følgende:

  • a) Unntatt for aksjer eller andeler i morforetakets kapital som eies av morforetaket selv eller av et annet foretak som inngår i konsolideringen, som skal behandles som egne aksjer i samsvar med kapittel 3, skal slik motregning foretas på grunnlag av bokført verdi på det tidspunkt foretaket for første gang inngikk i konsolideringen. De differanser som framkommer ved motregning, skal så langt det er mulig fordeles direkte på de poster i den konsoliderte balanse som har en høyere eller lavere verdi enn den bokførte verdi.

  • b) Medlemsstatene kan tillate eller kreve at motregningen foretas på grunnlag av verdien av identifiserbare eiendeler og forpliktelser på det tidspunkt aksjene eller andelene ble ervervet, eventuelt dersom de ble ervervet på forskjellig tidspunkt, på det tidspunkt da foretaket ble et datterforetak.

  • c) Eventuelle differanser som gjenstår etter anvendelsen av bokstav a) eller som fremkommer ved anvendelse av bokstav b), skal føres i den konsoliderte balanse.

  • d) De metoder som anvendes for å beregne verdien av goodwill og eventuelle større endringer i verdi i forhold til foregående regnskapsår, skal forklares i notene til finansregnskapet.

  • e) Dersom en medlemsstat tillater motregning mellom positiv og negativ goodwill, skal goodwill analyseres i notene til finansregnskapet.

  • f) Negativ goodwill kan overføres til det konsoliderte resultatregnskapet når slik behandling er i samsvar med prinsippene fastsatt i kapittel 2.

• 4. Dersom aksjer eller andeler i datterforetak som inngår i konsolideringen eies av andre enn disse foretakene, skal beløpet som kan henføres til disse aksjene eller andelene føres særskilt i den konsoliderte balanse som ikke-kontrollerende eierinteresser.

• 5. Inntektene og utgiftene til de foretak som inngår i konsolideringen, skal i sin helhet tas med i det konsoliderte resultatregnskap.

• 6. Det resultat som kan henføres til aksjene eller andelene nevnt i nr. 4, skal føres særskilt i det konsoliderte resultatregnskap som resultat som kan henføres til ikke-kontrollerende eierinteresser.

• 7. Konsoliderte finansregnskaper skal vise eiendeler, forpliktelser, den finansielle stilling og resultatet for de foretak som inngår i konsolideringen, som om disse foretakene var et enkelt foretak. Særlig skal følgende elimineres fra konsernregnskapet:

  • a) fordringer mellom foretakene,

  • b) inntekter og utgifter i forbindelse med transaksjoner mellom foretakene,

  • c) overskudd og tap etter transaksjoner mellom foretakene, når de er medregnet i eiendelenes bokførte verdi.

• 8. Konsernregnskapet skal settes opp på samme dag som morforetakets årsregnskap.

  Medlemsstatene kan likevel tillate eller kreve at konsernregnskapet utarbeides på en annen dag, for å ta hensyn til den dag da balansen avsluttes for de fleste eller de mest betydningsfulle foretak som inngår i konsolideringen, forutsatt at

  • a) dette angis i notene til konsernregnskapet og behørig begrunnes,

  • b) det tas hensyn til eller gis opplysning om viktige hendelser som berører eiendeler og forpliktelser, den finansielle stilling og resultatet til et foretak som inngår i konsolideringen og som har funnet sted mellom den dag da foretakets balanse ble avsluttet og den dag konsernregnskapet ble avsluttet, og

  • c) dersom balansen til et foretak som inngår i konsolideringen, er avsluttet mer enn tre måneder før eller mer enn tre måneder etter dagen for avslutningen av konsernregnskapet, inngår dette foretaket i konsolideringen på grunnlag av et delårsregnskap som er utarbeidet på den dag konsernregnskapet ble avsluttet.

• 9. Dersom sammensetningen av gruppen av foretak som inngår i konsolideringen, har endret seg vesentlig i løpet av regnskapsåret, skal konsernregnskapet inneholde opplysninger som gjør det mulig å foreta en meningsfylt sammenligning av de på hverandre følgende konsernregnskaper. Denne plikten kan oppfylles ved at det utarbeides en justert sammenlignbar balanse og et justert sammenlignbart resultatregnskap.

• 10. Eiendeler og forpliktelser som inngår i konsernregnskapet, skal måles på et ensartet grunnlag og i samsvar med kapittel 2.

• 11. Et foretak som utarbeider et konsernregnskap, skal anvende de samme målegrunnlag som dem som anvendes i foretakets årsregnskap. Medlemsstatene kan imidlertid tillate eller kreve at det i konsernregnskaper benyttes andre målegrunnlag i samsvar med kapittel 2. Eventuell anvendelse av dette unntak skal angis i notene til konsernregnskapet og behørig begrunnes.

• 12. Når eiendeler og forpliktelser som inngår i konsernregnskapet er målt av foretak som inngår i konsolideringen ved bruk av grunnlag som avviker fra dem som brukes ved konsolideringen, skal slike eiendeler og forpliktelser måles på nytt i samsvar med grunnlaget som anvendes ved konsolideringen. Det kan i særskilte tilfeller være tillatt å fravike dette kravet. Slike fravik skal angis i notene til konsernregnskapet og behørig begrunnes.

• 13. Saldoer for utsatt skatt skal innregnes ved konsolidering dersom det er sannsynlig at et av foretakene som inngår i konsolideringen får en slik faktisk utgift i overskuelig fremtid.

• 14. Dersom eiendeler som inngår i konsernregnskapet er gjort til gjenstand for verdijustering utelukkende av skattemessige grunner, skal de ikke medregnes i konsernregnskapet før disse justeringene er eliminert.

Artikkel 25

Virksomhetssammenslutninger innenfor et konsern

• 1. Medlemsstatene kan tillate eller kreve at den bokførte verdi av aksjene eller andelene i kapitalen til et foretak som inngår i konsolideringen, bare skal regnes mot den tilsvarende andel i kapitalen, forutsatt at foretakene i virksomhetssammenslutningen i siste hånd kontrolleres av den samme part både før og etter virksomhetssammenslutningen, og at denne kontrollen ikke er av forbigående art.

• 2. Enhver differanse som framkommer ved anvendelse av bestemmelsene i nr. 1, skal henholdsvis legges til eller trekkes fra de konsoliderte reserver.

• 3. Anvendelse av metoden beskrevet i nr. 1, endringene i reservene dette medfører og navn og forretningskontor for de foretak det gjelder, skal angis i notene til konsernregnskapet.

Artikkel 26

Forholdsmessig konsolidering

• 1. Dersom et foretak som inngår i konsolideringen leder et annet foretak sammen med ett eller flere foretak som ikke inngår i konsolideringen, kan medlemsstatene tillate eller kreve at dette andre foretaket tas forholdsmessig med i konsernregnskapet i forhold til de rettigheter foretaket som inngår i konsolideringen, har i dets kapital.

• 2. Artikkel 23 nr. 9 og 10 og artikkel 24 får tilsvarende anvendelse på den forholdsmessige konsolidering nevnt i nr. 1.

Artikkel 27

Anvendelse av egenkapitalmetoden for assosierte foretak

• 1. Dersom et foretak som inngår i konsolideringen har et assosiert foretak, skal det assosierte foretaket føres i den konsoliderte balansen som egen post med tilsvarende betegnelse.

• 2. Når denne artikkel anvendes første gang på et assosiert foretak, skal det assosierte foretaket føres i den konsoliderte balanse enten med

  • a) sin bokførte verdi beregnet i samsvar med reglene for måling i kapittel 2 og 3. Differansen mellom denne verdien og den del av egenkapitalen og andre reserver som kapitalinteressen i det assosierte foretaket representerer, skal angis særskilt i den konsoliderte balansen eller i notene til konsernregnskapet. Differansen skal beregnes på den dag da metoden ble anvendt for første gang, eller med

  • b) den del av det assosierte foretakets egenkapital og andre reserver som kapitalinteressen i det assosierte foretaket representerer. Differansen mellom dette beløpet og den bokførte verdien beregnet i samsvar med reglene for måling i kapittel 2 og 3 skal angis særskilt i den konsoliderte balansen eller i notene til konsernregnskapet. Differansen skal beregnes på den dag da metoden ble anvendt for første gang.

  Medlemsstatene kan fastsette at enten bokstav a) eller b) skal anvendes. I slike tilfeller skal det angis i den konsoliderte balansen eller i notene til konsernregnskapet hvilken av dem som er anvendt.

  Ved anvendelse av bokstav a) eller b) kan medlemsstatene dessuten tillate eller kreve at differansen beregnes på den dag aksjene eller andelene ble ervervet, eller dersom de er ervervet på forskjellig tidspunkt, på den dag foretaket ble et assosiert foretak.

• 3. Når et assosiert foretaks eiendeler eller forpliktelser verdsettes etter andre metoder enn dem som ble anvendt ved konsolideringen i samsvar med artikkel 24 nr. 11, kan det ved beregning av differansen nevnt i nr. 2 bokstav a) eller b), foretas en ny verdsetting etter de metoder som ble anvendt ved konsolideringen. Dersom slik ny verdsetting ikke er foretatt, skal dette angis i notene til konsernregnskapet. Medlemsstatene kan kreve at slik ny verdsetting foretas.

• 4. Den bokførte verdi nevnt i nr. 2 bokstav a) eller andelen av det assosierte foretakets egenkapital og andre reserver nevnt i nr. 2 bokstav b), skal økes eller reduseres med et beløp tilsvarende den endring som har funnet sted i løpet av regnskapsåret, i den andel av det assosierte foretakets egenkapital og andre reserver som kapitalinteressen representerer; verdien skal reduseres med kapitalinteressens andel i utbyttet.

• 5. I den utstrekning en positiv differanse nevnt i nr. 2 bokstav a) og b) ikke kan knyttes til noen kategori av eiendeler eller forpliktelser, skal differansen behandles i samsvar med reglene som får anvendelse på posten «goodwill» som fastsatt i artikkel 12 nr. 6 bokstav d), artikkel 12 nr. 11 første ledd, artikkel 24 nr. 3 bokstav c) og vedlegg III og vedlegg IV.

• 6. Den andel i det assosierte foretaks resultat som kan henføres til kapitalinteressen i slike assosierte foretak, skal føres i det konsoliderte resultatregnskapet som egen post med tilsvarende betegnelse.

• 7. Elimineringene nevnt i artikkel 24 nr. 7, skal gjøres i den utstrekning de aktuelle opplysninger er kjent eller tilgjengelige.

• 8. Når et assosiert foretak utarbeider konsernregnskaper, får bestemmelsene i nr. 1–7 anvendelse på egenkapitalen og andre reserver som er ført i slike konsernregnskaper.

• 9. Det er ikke nødvendig å anvende denne artikkel når kapitalinteressen i det assosierte foretak er uvesentlig.

Artikkel 28

Noter til konsernregnskapet

• 1. Notene til konsernregnskapet skal inneholde opplysningene som kreves i artikkel 16, 17 og 18, i tillegg til eventuelle opplysninger som kreves i henhold til andre bestemmelser i dette direktiv, på en måte som letter vurderingen av den finansielle stilling til de foretak som inngår i konsolideringen som helhet, idet det tas hensyn til de nødvendige justeringer som følger av de særlige forhold som skiller konsernregnskaper fra årsregnskaper, herunder de følgende:

  • a) ved opplysning om transaksjoner mellom nærstående parter skal transaksjoner mellom nærstående parter som inngår i konsolideringen, som elimineres ved konsolidering, ikke tas med,

  • b) ved opplysning om det gjennomsnittlige antall ansatte i løpet av regnskapsåret skal det gjennomsnittlige antall ansatte angis særskilt for foretak som er forholdsmessig konsolidert, og

  • c) ved opplysning om honorarer, forskudd og kreditter som er gitt til medlemmer av administrasjons-, ledelses- eller kontrollorganer, skal det bare opplyses om beløp som er gitt av morforetaket og dets datterforetak til medlemmer av morforetakets administrasjons-, ledelses- eller kontrollorganer.

• 2. Notene til konsernregnskapet skal, i tillegg til opplysningene som kreves i nr. 1, inneholde følgende opplysninger:

  • a) for foretak som inngår i konsolideringen:

    • i) navn og forretningskontor for disse foretakene,

    • ii) den kapitalandel i disse foretakene, bortsett fra morforetaket, som eies av foretakene som inngår i konsolideringen eller av en person som handler i eget navn men for disse foretakenes regning, og

    • iii) opplysning om hvilke av vilkårene nevnt i artikkel 22 nr. 1, 2 og 7 som etter anvendelse av artikkel 22 nr. 3, 4 og 5 har ligget til grunn for konsolideringen. Denne opplysningen kan imidlertid utelates dersom konsolideringen er foretatt på grunnlag av artikkel 22 nr. 1 bokstav a) og andelen av kapitalen og andelen av stemmerettene er den samme.

    De samme opplysninger skal gis for foretak som holdes utenfor konsolideringen fordi de er uvesentlige i henhold til artikkel 6 nr. 1 og artikkel 23 nr. 10, og det skal redegjøres for hvorfor foretakene nevnt i artikkel 23 nr. 9 holdes utenfor,

  • b) navn og forretningskontor for assosierte foretak som inngår i konsolideringen som beskrevet i artikkel 27 nr. 1, samt opplysninger om den kapitalandel i disse foretakene som eies av foretakene som inngår i konsolideringen eller av en person som handler i eget navn men for disse foretakenes regning,

  • c) navn og forretningskontor for foretak som er forholdsmessig konsolidert i henhold til artikkel 26, de forhold som ligger til grunn for den felles ledelse av disse foretakene og opplysninger om den kapitalandel som eies av foretakene som inngår i konsolideringen eller av en person som handler i eget navn men for disse foretakenes regning, og

  • d) for hvert foretak, bortsett fra foretakene nevnt i bokstav a), b) og c), der foretakene som inngår i konsolideringen eier en kapitalinteresse, enten selv eller ved en person som handler i eget navn men for disse foretakenes regning:

    • i) navn og forretningskontor for foretakene,

    • ii) hvor stor del av kapitalen de eier,

    • iii) størrelsen på egenkapital og andre reserver samt det berørte foretaks resultat for siste regnskapsår regnskapet er vedtatt.

  Opplysningene om egenkapital og andre reserver og om resultatet kan også utelates når foretaket ikke offentliggjør balansen.

• 3. Medlemsstatene kan tillate at opplysningene som kreves i nr. 2 bokstav a)–d) gis i form av en erklæring innsendt i samsvar med artikkel 3 nr. 3 i direktiv 2009/101/EF. Dersom en slik erklæring er sendt inn, skal det opplyses om dette i notene til konsernregnskapet. Medlemsstatene kan også tillate at opplysninger utelates når offentliggjøring av slike opplysninger kan være til alvorlig skade for noen av foretakene de gjelder. Medlemsstatene kan gjøre denne utelatelsen avhengig av at en forvaltnings- eller rettsmyndighet på forhånd har gitt sin tillatelse til dette. Det skal angis i notene til konsernregnskapet at disse opplysningene er utelatt.

Artikkel 29

Konsolidert årsberetning

• 1. Den konsoliderte årsberetningen skal minst inneholde opplysningene som kreves i artikkel 19 og 20, i tillegg til eventuelle opplysninger som kreves i henhold til andre bestemmelser i dette direktiv, idet det tas hensyn til de nødvendige justeringer som følger av de særlige forhold som skiller konsoliderte årsberetninger fra årsberetninger for foretak, på en måte som letter vurderingen av den finansielle stilling til de foretak som inngår i konsolideringen som helhet.

• 2. Følgende justeringer skal gjøres med hensyn til opplysningene som kreves i artikkel 19 og 20:

  • a) ved rapportering av opplysninger om egne aksjer som er ervervet, skal den konsoliderte årsberetningen angi antall og pålydende verdi eller, i mangel av pålydende verdi, bokført pariverdi av alle aksjer eller andeler i morforetaket som eies av morforetaket selv, av datterforetak av dette morforetaket eller av en person som handler i eget navn men for disse foretakenes regning. Medlemsstatene kan tillate eller kreve at disse opplysningene legges fram i notene til konsernregnskapet,

  • b) ved rapportering om internkontrollordninger og risikohåndteringssystemer skal erklæringen om foretaksstyring vise til hovedtrekkene ved internkontrollordningene og risikohåndteringssystemene for foretakene som inngår i konsolideringen som helhet.

• 3. Når det kreves en konsolidert årsberetning i tillegg til en årsberetning for foretaket, kan de to beretningene framlegges som en samlet beretning.

Kapittel 7

Offentliggjøring

Artikkel 30

Generelt krav om offentliggjøring

• 1. Medlemsstatene skal sikre at foretakene offentliggjør, innen et rimelig tidsrom som ikke skal overstige 12 måneder etter balansedagen, det behørig godkjente årsregnskapet og årsberetningen, sammen med uttalelsen avgitt av revisoren eller revisjonsselskapet nevnt i artikkel 34, som fastsatt i den enkelte medlemsstats lovgivning i samsvar med kapittel 2 i direktiv 2009/101/EF.

  Medlemsstatene kan imidlertid unnta foretak fra plikten til å offentliggjøre årsberetningen når en kopi av hele eller deler av årsberetningen enkelt kan fås utlevert på forespørsel til en pris som ikke overstiger de tilknyttede administrative kostnader.

• 2. Medlemsstatene kan unnta et foretak nevnt i vedlegg II som samordningstiltakene fastsatt i dette direktiv får anvendelse på i henhold til artikkel 1 nr. 1 bokstav b) fra plikten til å offentliggjøre sitt finansregnskap i samsvar med artikkel 3 i direktiv 2009/101/EF, forutsatt at foretaket gjør finansregnskapet tilgjengelig for offentligheten på hovedkontoret, i følgende tilfeller:

  • a) alle deltakere med ubegrenset ansvar i det berørte foretak er foretak nevnt i vedlegg I som hører inn under lovgivningen til andre medlemsstater enn den medlemsstat hvis lovgivning det berørte foretak hører inn under, og ingen av disse foretakene offentliggjør det berørte foretaks finansregnskap sammen med sitt eget finansregnskap,

  • b) alle deltakere med ubegrenset ansvar i det berørte foretak er foretak som ikke hører inn under en medlemsstats lovgivning, men har en juridisk form som kan sammenlignes med de som er nevnt i direktiv 2009/101/EF.

  Kopier av finansregnskapet skal utleveres på forespørsel. Prisen for en slik kopi må ikke overstige de tilknyttede administrative kostnader.

• 3. Nr. 1 skal få anvendelse på konsernregnskaper og konsoliderte årsberetninger.

  Når foretaket som utarbeider konsernregnskapet er stiftet som en av foretakstypene oppført i vedlegg II og ikke er pålagt ved nasjonal lovgivning å offentliggjøre dokumentene nevnt i nr. 1 på samme måte som fastsatt i artikkel 3 i direktiv 2009/101/EF, skal det som et minimum gjøre disse dokumentene tilgjengelig for offentligheten på sitt hovedkontor og på forespørsel utlevere en kopi til en pris som ikke overstiger de tilknyttede administrative kostnader.

Artikkel 31

Forenklinger for små og mellomstore foretak

• 1. Medlemsstatene kan unnta små foretak fra plikten til å offentliggjøre resultatregnskaper og årsberetninger.

• 2. Medlemsstatene kan tillate at mellomstore foretak offentliggjør

  • a) sammendrag av balansen som viser bare de poster i vedlegg III og IV som innledes med bokstaver og romertall, med særskilt angivelse i balansen eller i notene til finansregnskapet av

    • i) C I post 3, C II post 1, 2, 3 og 4, C III post 1, 2, 3 og 4, D II post 2, 3 og 6 og D III post 1 og 2 under «eiendeler» og C, post 1, 2, 6, 7 og 9 under «egenkapital, andre reserver og forpliktelser» i vedlegg III,

    • ii) C I post 3, C II post 1, 2, 3 og 4, C III post 1, 2, 3 og 4, D II post 2, 3 og 6 og D III post 1 og 2, F post 1, 2, 6, 7 og 9 og I post 1, 2, 6, 7 og 9 i vedlegg IV,

    • iii) opplysningene som kreves som angitt i parentes i D II under «eiendeler» og C under «egenkapital, andre reserver og forpliktelser» i vedlegg III, samlet for alle berørte poster og særskilt for D II post 2 og 3 under «eiendeler» og C post 1, 2, 6, 7 og 9 under «egenkapital, andre reserver og forpliktelser»,

    • iv) opplysningene som kreves som angitt i parentes i D II i vedlegg IV, samlet for alle berørte poster og særskilt for D II post 2 og 3,

  • b) sammendrag av notene til finansregnskapet, uten de opplysninger som kreves i artikkel 17 nr. 1 bokstav f) og j).

  Bestemmelsene i dette nummer skal ikke berøre artikkel 30 nr. 1 i den utstrekning nevnte artikkel gjelder resultatregnskapet, årsberetningen og uttalelsen fra revisoren eller revisjonsselskapet.

Artikkel 32

Andre krav om offentliggjøring

• 1. Når årsregnskapet og årsberetningen offentliggjøres i sin helhet, skal de gjengis i den form og med den tekst som ligger til grunn for uttalelsen utarbeidet av revisoren eller revisjonsselskapet. De skal være ledsaget av den fullstendige revisjonsberetningen.

• 2. Når årsregnskapet ikke offentliggjøres i sin helhet, skal sammendraget av finansregnskapet, som ikke skal være ledsaget av revisjonsberetningen,

  • a) opplyse om at den offentliggjorte versjon er et sammendrag,

  • b) vise til det register finansregnskapet er innsendt til i samsvar med artikkel 3 i direktiv 2009/101/EF; dersom finansregnskapet ikke ennå er inngitt, skal sammendraget opplyse om dette,

  • c) opplyse om revisoruttalelsen ble avgitt med eller uten forbehold eller om den ble nektet avgitt, eller om revisoren eller revisjonsselskapet ikke var i stand til å avgi en slik uttalelse,

  • d) opplyse om revisjonsberetningen inneholdt en henvisning til forhold som revisoren eller revisjonsselskapet særlig har påpekt uten å ta forbehold i revisoruttalelsen.

Artikkel 33

Ansvar og forpliktelse med hensyn til utarbeiding og offentliggjøring av finansregnskapet og årsberetningen

• 1. Medlemsstatene skal sørge for at medlemmene av administrasjons-, ledelses- og kontrollorganene til et foretak, som handler innenfor rammen av den myndighet de er tillagt ved nasjonal lovgivning, har kollektivt ansvar for å sikre at

  • a) årsregnskapet, årsberetningen og, når den framlegges for seg, erklæringen om foretaksstyring, og

  • b) konsernregnskapet, den konsoliderte årsberetningen og, når den framlegges for seg, den konsoliderte erklæringen om foretaksstyring,

  utarbeides og offentliggjøres i samsvar med kravene i dette direktiv og eventuelt i samsvar med internasjonale regnskapsstandarder vedtatt i samsvar med forordning (EF) nr. 1606/2002.

• 2. Medlemsstatene skal sørge for at deres lover og forskrifter om ansvar, i det minste overfor foretaket, får anvendelse på medlemmene av administrasjons-, ledelses- og kontrollorganene ved manglende overholdelse av forpliktelsene nevnt i nr. 1.

Kapittel 8

Revisjon

Artikkel 34

Generelt krav

• 1. Medlemsstatene skal sikre at finansregnskapet til foretak av allmenn interesse, mellomstore foretak og store foretak blir revidert av en eller flere revisorer eller revisjonsselskaper som er godkjent av medlemsstatene til å foreta lovfestet revisjon i henhold til direktiv 2006/43/EF.

  Revisoren(e) eller revisjonsselskapet(ene) som foretar revisjonen, skal også

  • a) avgi en uttalelse om

    • i) hvorvidt årsberetningen er i samsvar med finansregnskapet for samme regnskapsår, og

    • ii) hvorvidt årsberetningen er utarbeidet i samsvar med gjeldende lovfestede krav, og

  • b) angi hvorvidt han, hun eller det, i lys av den kunnskap om og forståelse av foretaket og dets miljø som er ervervet i løpet av revisjonen, har avdekket vesentlige feil i årsberetningen, og skal opplyse om arten av eventuelle slike feil.

• 2. Første ledd i nr. 1 skal få tilsvarende anvendelse på konsernregnskaper. Annet ledd i nr. 1 skal få tilsvarende anvendelse på konsernregnskaper og konsoliderte årsberetninger.

Artikkel 35

Endring av direktiv 2006/43/EF med hensyn til revisjonsberetningen

I direktiv 2006/43/EF skal artikkel 28 lyde:

«Artikkel 28

Revisjonsberetning

• 1. Revisjonsberetningen skal omfatte

  • a) en innledning som minst skal opplyse om hvilket finansregnskap den lovfestede revisjonen omfatter, samt hvilken ramme for finansiell rapportering som er brukt ved utarbeidingen av det,

  • b) en beskrivelse av omfanget av den lovfestede revisjonen, som minst skal opplyse om hvilke revisjonsstandarder som er anvendt ved den lovfestede revisjonen,

  • c) en revisoruttalelse, som skal være enten uten forbehold, med forbehold eller negativ, og som skal gi klart uttrykk for revisorenes oppfatning av

    • i) hvorvidt årsregnskapet gir et pålitelig bilde i samsvar med den relevante rammen for finansiell rapportering, og

    • ii) eventuelt hvorvidt årsregnskapet oppfyller lovfestede krav.

    Dersom revisoren ikke er i stand til å avgi en revisoruttalelse, skal revisjonsberetningen inneholde en erklæring om at en uttalelse ikke kunne avgis,

  • d) en henvisning til eventuelle forhold som revisoren særlig har påpekt uten å ta forbehold i revisoruttalelsen,

  • e) uttalelsen og erklæringen nevnt i artikkel 34 nr. 1 annet ledd i europaparlaments- og rådsdirektiv 2013/34/EU av 26. juni 2013 om årsregnskaper, konsernregnskaper og tilhørende rapporter for visse typer foretak, om endring av europaparlaments- og rådsdirektiv 2006/43/EF og om oppheving av rådsdirektiv 78/660/EØF og 83/349/EØF18.

• 2. Revisjonsberetningen skal undertegnes og dateres av revisoren. Dersom den lovfestede revisjonen foretas av et revisjonsselskap, skal revisjonsberetningen minst være undertegnet av den eller de revisorer som foretar lovfestet revisjon på vegne av revisjonsselskapet. I unntakstilfeller kan medlemsstatene bestemme at det ikke er nødvendig å offentliggjøre denne eller disse underskriftene dersom slik offentliggjøring kan innebære en overhengende og vesentlig trussel mot en persons sikkerhet. Under alle omstendigheter skal navnet eller navnene på berørte personer være kjent for vedkommende myndigheter.

• 3. Revisjonsberetningen og konsernregnskapet skal oppfylle kravene fastsatt i nr. 1 og 2. Ved rapportering om samsvaret mellom revisjonsberetningen og finansregnskapet som kreves i nr. 1 bokstav e), skal revisoren eller revisjonsselskapet ta i betraktning konsernregnskapet og den konsoliderte årsberetningen. Dersom morforetakets årsregnskap er knyttet til konsernregnskapet, kan revisjonsberetningene som kreves i denne artikkel, kombineres.

Kapittel 9

Bestemmelser om unntak og begrensninger i unntak

Artikkel 36

Unntak for svært små foretak

• 1. Medlemsstatene kan unnta svært små foretak fra noen av eller alle følgende forpliktelser:

  • a) forpliktelsen til å presentere «forskuddsbetalinger og påløpt inntekt» og «påløpte kostnader og forskuddsbetalte inntekter». Dersom en medlemsstat benytter denne muligheten, kan den tillate disse foretakene å fravike artikkel 6 nr. 1 bokstav d) når det gjelder kravet om å ta hensyn til «forskuddsbetalinger og påløpt inntekt» og «påløpte kostnader og forskuddsbetalte inntekter», men bare for andre kostnader nevnt i nr. 2 bokstav b) vi), forutsatt at dette er angitt i notene til finansregnskapet eller i samsvar med bokstav b) i dette nummer, under balansen,

  • b) forpliktelsen til å utarbeide noter til finansregnskapet i samsvar med artikkel 16, forutsatt at opplysningene som kreves i artikkel 16 nr. 1 bokstav d) og e) i dette direktiv og artikkel 24 nr. 2 i direktiv 2012/30/EU, er gitt under balansen,

  • c) forpliktelsen til å utarbeide en årsberetning i samsvar med kapittel 5, forutsatt at opplysningene som kreves i artikkel 24 nr. 2 i direktiv 2012/30/EU, er gitt i notene til finansregnskapet eller, i samsvar med bokstav b) i dette nummer, under balansen,

  • d) forpliktelsen til å offentliggjøre årsregnskapet i samsvar med artikkel 7 i dette direktiv, forutsatt at opplysningene om balansen som det inneholder, er innsendt i henhold til nasjonal lovgivning til minst én vedkommende myndighet som den berørte medlemsstat har utpekt. Når vedkommende myndighet ikke er det sentrale registeret eller et handels- eller selskapsregister som nevnt i artikkel 3 nr. 1 i direktiv 2009/101/EF, skal vedkommende myndighet gi de innsendte opplysningene til registeret.

• 2. Medlemsstatene kan tillate svært små foretak

  • a) å utarbeide bare et sammendrag av balansen, der minst de postene som innledes med bokstaver i vedlegg III eller IV, om relevant, føres særskilt. I tilfeller der nr. 1 bokstav a) får anvendelse, skal post E under «eiendeler» og post D under «forpliktelser» i vedlegg III eller post E og K i vedlegg IV holdes utenfor balansen,

  • b) å utarbeide bare et sammendrag av resultatregnskapet der minst følgende poster, om relevant, føres særskilt:

    • i) nettoomsetning,

    • ii) andre inntekter,

    • iii) råvarer og forbruksvarer,

    • iv) personalkostnader,

    • v) verdijusteringer,

    • vi) andre kostnader,

    • vii) skatt,

    • viii) resultat.

• 3. Medlemsstatene skal ikke tillate eller kreve at artikkel 8 får anvendelse på svært små foretak som benytter et av unntakene i nr. 1 og 2 i denne artikkel.

• 4. Når det gjelder svært små foretak, skal årsregnskaper som er utarbeidet i samsvar med nr. 1, 2 og 3, anses å gi et pålitelig bilde i henhold til artikkel 4 nr. 3, og artikkel 4 nr. 4 får dermed ikke anvendelse på slike finansregnskaper.

• 5. Dersom nr. 1 bokstav a) får anvendelse, skal balansesummen nevnt i artikkel 3 nr. 1 bokstav a) utgjøres av eiendelene nevnt i post A–D under «eiendeler» i vedlegg III eller post A–D i vedlegg IV.

• 6. Uten at denne artikkel berøres, skal medlemsstatene sikre at svært små foretak ellers betraktes som små foretak.

• 7. Medlemsstatene skal ikke la fritakene fastsatt i nr. 1, 2 og 3 gjelde for investeringsforetak og finansielle holdingforetak.

• 8. Medlemsstater som per 19. juli 2013 har satt i kraft lover eller forskrifter i samsvar med europaparlaments- og rådsdirektiv 2012/6/EU av 14. mars 2012 om endring av rådsdirektiv 78/660/EØF om årsregnskapene for visse selskapsformer hva angår svært små foretak19, kan unntas fra kravene fastsatt i artikkel 3 nr. 9 med hensyn til omregning til nasjonal valuta av tersklene fastsatt i artikkel 3 nr. 1 ved anvendelse av første punktum i artikkel 53 nr. 1.

• 9. Senest 20. juli 2018 skal Kommisjonen framlegge for Europaparlamentet, Rådet og Den europeiske økonomiske og sosiale komité en rapport om situasjonen for svært små foretak, der det særlig tas hensyn til situasjonen på nasjonalt plan når det gjelder antall foretak som omfattes av størrelseskriteriene, og reduksjonen av administrative byrder som følge av unntaket fra offentliggjøringskravet.

Artikkel 37

Unntak for datterforetak

Med forbehold for bestemmelsene i direktiv 2009/101/EF og 2012/30/EF skal medlemsstatene ikke være pålagt å anvende bestemmelsene i dette direktiv vedrørende innhold, revisjon og offentliggjøring av årsregnskaper og årsberetninger på foretak som hører inn under nasjonal lovgivning og som er datterforetak, dersom følgende vilkår er oppfylt:

• 1) morforetaket er underlagt en medlemsstats lovgivning,

• 2) alle aksjeeiere eller deltakere i datterforetaket har, for hvert regnskapsår der unntaket anvendes, erklært at de samtykker til unntaket fra denne forpliktelsen,

• 3) morforetaket har erklært at det garanterer for de forpliktelser som datterforetaket har inngått,

• 4) erklæringene nevnt i nr. 2 og 3 i denne artikkel er offentliggjort av datterforetaket etter de bestemmelser som er fastsatt i medlemsstatens lovgivning, i samsvar med artikkel 2 i direktiv 2009/101/EF,

• 5) datterforetaket inngår i konsernregnskapet som er utarbeidet av morforetaket i samsvar med dette direktiv,

• 6) det er gitt opplysning om unntaket i notene til konsernregnskapet utarbeidet av morforetaket, og

• 7) konsernregnskapet nevnt i nr. 5 i denne artikkel, den konsoliderte årsberetningen og revisjonsberetningen er offentliggjort for datterforetaket etter bestemmelsene fastsatt i medlemsstatens lovgivning, i samsvar med artikkel 2 i direktiv 2009/101/EF.

Artikkel 38

Foretak som er deltakere med ubegrenset ansvar i andre foretak

• 1. Medlemsstatene kan kreve at foretakene nevnt i artikkel 1 nr. 1 bokstav a) som hører inn under deres lovgivning og som er deltakere med ubegrenset ansvar i et foretak nevnt i artikkel 1 nr. 1 bokstav b) («det berørte foretak»), utarbeider, får revidert og offentliggjør finansregnskapet til det berørte foretak sammen med sitt eget finansregnskap i samsvar med dette direktiv; i slike tilfeller skal kravene i dette direktiv ikke få anvendelse på det berørte foretak.

• 2. Medlemsstatene skal ikke være pålagt å anvende kravene i dette direktiv på det berørte foretak når

  • a) finansregnskapet til det berørte foretak er utarbeidet, revidert og offentliggjort i samsvar med bestemmelsene i dette direktiv av et foretak som

    • i) er en deltaker med ubegrenset ansvar i det berørte foretak, og

    • ii) hører inn under en annen medlemsstats lovgivning,

  • b) det berørte foretak inngår i et konsernregnskap som er utarbeidet, revidert og offentliggjort i samsvar med dette direktiv av

    • i) en deltaker med ubegrenset ansvar, eller

    • ii) dersom det berørte foretak inngår i konsernregnskapet til en større foretaksgruppe som er utarbeidet, revidert og offentliggjort i samsvar med dette direktiv, et morforetak som hører inn under en medlemsstats lovgivning. Det skal gis opplysninger om unntaket i notene til konsernregnskapet.

• 3. I tilfellene nevnt i nr. 2 skal det berørte foretak på anmodning oppgi navnet på foretaket som offentliggjør finansregnskapet.

Artikkel 39

Unntak med hensyn til resultatregnskap for morforetak som utarbeider konsernregnskaper

Medlemsstatene skal ikke være pålagt å anvende bestemmelsene i dette direktiv om revisjon og offentliggjøring av resultatregnskapet på foretak som hører inn under nasjonal lovgivning og som er morforetak, dersom følgende vilkår er oppfylt:

• 1) morforetaket utarbeider et konsernregnskap i samsvar med dette direktiv og inngår i dette konsernregnskapet,

• 2) det er gitt opplysninger om unntaket i notene til morforetakets årsregnskap,

• 3) det er gitt opplysninger om unntaket i notene til konsernregnskapet utarbeidet av morforetaket, og

• 4) morforetakets resultat beregnet i samsvar med dette direktiv er ført i morforetakets balanse.

Artikkel 40

Begrensning av unntak for foretak av allmenn interesse

Med mindre det er uttrykkelig fastsatt i dette direktiv, skal medlemsstatene ikke la forenklingene og unntakene fastsatt i dette direktiv gjelde for foretak av allmenn interesse. Et foretak av allmenn interesse skal behandles som et stort foretak uavhengig av dets nettoomsetning, balansesum og gjennomsnittlige antall ansatte i løpet av regnskapsåret.

Kapittel 10

Rapportering om betalinger til offentlige myndigheter

Artikkel 41

Definisjoner vedrørende rapportering om betalinger til offentlige myndigheter

I dette kapittel menes med

• 1) «foretak som driver virksomhet innen utvinningsindustri» et foretak som driver enhver virksomhet som innebærer undersøkelse, leting, utbygging og utvinning av mineraler, olje, naturgass eller andre materialer, innenfor næringsvirksomhetene oppført i næringshovedområde B hovedgruppe 05 til 08 i vedlegg I til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1893/2006 av 20. desember 2006 om innføring av en standard for næringsgruppering NACE Revisjon 220,

• 2) «foretak som driver skogsdrift i primærskoger» et foretak som driver virksomhet som nevnt i næringshovedområde A hovedgruppe 02 gruppe 02.2 i vedlegg I til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1893/2006, i primærskoger,

• 3) «offentlig myndighet» enhver nasjonal, regional eller lokal myndighet i en medlemsstat eller en tredjestat. Det omfatter en avdeling, et byrå eller et foretak som kontrolleres av denne myndigheten som fastsatt i artikkel 22 nr. 1–6,

• 4) «prosjekt» den virksomhet som reguleres av en enkelt kontrakt, lisens, leieavtale, konsesjon eller tilsvarende juridisk avtale, og som danner grunnlaget for betalingsforpliktelser overfor en offentlig myndighet. Dersom flere slike avtaler i vesentlig grad er innbyrdes forbundet, skal de imidlertid anses å utgjøre et prosjekt,

• 5) «betaling» et beløp som betales, i form av penger eller naturalytelser, for virksomhet som beskrevet i nr. 1 og 2, av følgende typer:

  • a) produksjonsrettigheter,

  • b) skatter og avgifter på selskapers inntekter, produksjon eller overskudd, unntatt skatter og avgifter på forbruk, som merverdiavgift, skatt på fysiske personers inntekt og omsetningsavgift,

  • c) royalties,

  • d) utbytte,

  • e) signatur-, funn- og produksjonsbonuser,

  • f) lisensgebyrer, leieavgifter, inngangsgebyrer og andre godtgjørelser knyttet til lisenser og/eller konsesjoner, og

  • g) betalinger for infrastrukturforbedringer.

Artikkel 42

Foretak som er pålagt å rapportere om betalinger til offentlige myndigheter

• 1. Medlemsstatene skal kreve at store foretak og alle foretak av allmenn interesse som driver virksomhet innen utvinningsindustri eller skogsdrift i primærskoger årlig utarbeider og offentliggjør en rapport om betalinger som er foretatt til offentlige myndigheter.

• 2. Denne plikten skal ikke gjelde for foretak som hører inn under medlemsstats lovgivning og som er datterforetak eller morforetak, forutsatt at begge følgende vilkår er oppfylt:

  • a) morforetaket er underlagt en medlemsstats lovgivning, og

  • b) betalingene foretaket har foretatt til offentlige myndigheter, inngår i den konsoliderte rapporten om betalinger foretatt til offentlige myndigheter som morforetaket har utarbeidet i samsvar med artikkel 44.

Artikkel 43

Rapportens innhold

• 1. Betalingene, enten de foretas enkeltvis eller som en serie tilknyttede betalinger, trenger ikke medtas i rapporten hvis de ikke overskrider 100 000 euro i løpet av et regnskapsår.

• 2. Rapporten skal gi følgende opplysninger om virksomheten beskrevet i artikkel 41 nr. 1 og 2 med hensyn til det berørte regnskapsår:

  • a) det samlede beløp av betalinger som er gjort til hver offentlige myndighet,

  • b) det samlede beløp for hver type betaling som angitt i artikkel 41 nr. 5 bokstav a)–g) som er foretatt til hver offentlige myndighet,

  • c) når disse betalingene er knyttet til et bestemt prosjekt, det samlede beløp for hver type betaling som angitt i artikkel 41 nr. 5 bokstav a)–g) som er foretatt for hvert prosjekt, og det samlede beløp for betalinger foretatt for hvert prosjekt.

  Betalinger foretatt av foretaket som er knyttet til forpliktelser som er pålagt på enhetsnivå, kan angis på enhetsnivå i stedet for på prosjektnivå.

• 3. Når betalinger foretas til en offentlig myndighet i form av naturalytelser, skal disse rapporteres til deres verdi og eventuelt omfang. Det skal opplyses i noter hvordan verdien av betalingene er fastsatt.

• 4. Opplysninger om betalingene nevnt i denne artikkel skal gjenspeile innholdet i, snarere enn formen på, den berørte betalingen eller aktiviteten. Betalinger og aktiviteter kan ikke deles opp eller slås sammen på en kunstig måte for å unngå anvendelse av dette direktiv.

• 5. Når det gjelder medlemsstater som ikke har innført euro, skal terskelen i euro angitt i nr. 1 omregnes til nasjonal valuta ved å

  • a) anvende den valutakurs som er offentliggjort i Den europeiske unions tidende på ikrafttredelsesdatoen for ethvert direktiv om fastsettelse av denne terskelen, og

  • b) avrunde til nærmeste hundretall.

Artikkel 44

Konsolidert rapport om betalinger til offentlige myndigheter

• 1. Medlemsstatene skal kreve at ethvert stort foretak og ethvert foretak av allmenn interesse som driver virksomhet innen utvinningsindustri eller skogsdrift i primærskoger og som hører inn under deres nasjonale lovgivning, utarbeider en konsolidert rapport om betalinger foretatt til offentlige myndigheter i samsvar med artikkel 42 og 43 når morforetaket er pålagt å utarbeide konsernregnskaper som fastsatt i artikkel 22 nr. 1–6.

  Et morforetak anses å drive virksomhet innen utvinningsindustri eller skogsdrift i primærskoger dersom et av dets datterforetak driver virksomhet innen utvinningsindustri eller skogsdrift i primærskoger.

  Den konsoliderte rapporten skal bare inneholde opplysninger om betalinger i tilknytning til utvinningsaktiviteter og/eller aktiviteter knyttet til skogsdrift i primærskoger.

• 2. Kravet om å utarbeide den konsoliderte rapporten nevnt i nr. 1 skal ikke få anvendelse på

  • a) morforetaket i et lite konsern som definert i artikkel 3 nr. 5, med mindre et av de tilknyttede foretakene er et foretak av allmenn interesse,

  • b) morforetaket i et mellomstort konsern som definert i artikkel 3 nr. 6, med mindre et av de tilknyttede foretakene er et foretak av allmenn interesse, og

  • c) et morforetak som hører inn under en medlemsstats lovgivning og som samtidig er et datterforetak, når dets eget morforetak hører inn under en medlemsstats lovgivning.

• 3. Et foretak, herunder et foretak av allmenn interesse, trenger ikke inngå i en konsolidert rapport om betalinger til offentlige myndigheter dersom minst ett av følgende vilkår er oppfylt:

  • a) alvorlige og langvarige begrensninger i vesentlig grad hindrer morforetakets utøvelse av sine rettigheter over dette foretakets eiendeler eller ledelse,

  • b) ytterst sjeldne tilfeller der opplysningene som er nødvendige for å utarbeide den konsoliderte rapporten om betalinger til offentlige myndigheter i samsvar med dette direktiv, ikke kan innhentes uten uforholdsmessig store kostnader og innen en rimelig frist,

  • c) dette foretakets aksjer eller andeler eies utelukkende med sikte på senere avhendelse.

  Unntakene over skal bare få anvendelse når de også benyttes for konsernregnskapet.

Artikkel 45

Offentliggjøring

• 1. Rapporten nevnt i artikkel 42 og den konsoliderte rapporten nevnt i artikkel 44 om betalinger foretatt til offentlige myndigheter skal offentliggjøres i samsvar med kapittel 2 i direktiv 2009/101/EF, som fastsatt i den enkelte medlemsstats lovgivning.

• 2. Medlemsstatene skal sørge for at medlemmene av et foretaks ansvarlige organer, som handler innenfor rammen av den myndighet de er tillagt ved nasjonal lovgivning, har ansvar for å sikre at rapporten om betalinger til offentlige myndigheter så vidt de vet, er utarbeidet og offentliggjort i samsvar med kravene i dette direktiv.

Artikkel 46

Likeverdighetskriterier

• 1. Foretak nevnt i artikkel 42 og 44 som utarbeider og offentliggjør en rapport som oppfyller tredjestaters rapporteringskrav som i samsvar med artikkel 47 vurderes som likeverdige med kravene i dette kapittel, er unntatt fra kravene i dette kapittel, bortsett fra plikten til å offentliggjøre denne rapporten som fastsatt i den enkelte medlemsstats lovgivning, i samsvar med artikkel 2 i direktiv 2009/101/EF.

• 2. Kommisjonen skal gis myndighet til å vedta, i samsvar med artikkel 49, delegerte rettsakter som fastsetter kriteriene som skal anvendes ved vurdering for formålene i nr. 1 av hvorvidt tredjestaters rapporteringskrav er likeverdige med kravene i dette kapittel.

• 3. Kriteriene som fastsettes av Kommisjonen i samsvar med nr. 2, skal

  • a) omfatte følgende:

    • i) målforetak,

    • ii) betalingsmottakere,

    • iii) registrerte betalinger,

    • iv) registrerte betalingers anvendelse,

    • v) spesifikasjon av registrerte betalinger,

    • vi) forhold som utløser rapportering på konsolidert grunnlag,

    • vii) rapporteringsmedium,

    • viii) rapporteringshyppighet og

    • ix) tiltak for å hindre skatteunndragelse,

  • b) og ellers være begrenset til kriterier som gjør det lettere å foreta en direkte sammenligning mellom tredjestaters rapporteringskrav og kravene i dette kapittel.

Artikkel 47

Anvendelse av likeverdighetskriterier

Kommisjonen skal gis myndighet til å vedta gjennomføringsrettsakter som fastsetter hvilke av tredjestaters rapporteringskrav den, etter anvendelse av likeverdighetskriteriene fastsatt i samsvar med artikkel 46, anser som likeverdige med kravene i dette kapittel. Disse gjennomføringsrettsakter skal vedtas etter framgangsmåten med undersøkelseskomité nevnt i artikkel 50 nr. 2.

Artikkel 48

Revisjon

Kommisjonen skal gjennomgå og rapportere om gjennomføringen og effektiviteten av dette kapittel, særlig med hensyn til omfanget og overholdelsen av rapporteringspliktene og reglene for rapportering på prosjektbasis.

Gjennomgåelsen skal ta hensyn til den internasjonale utvikling, særlig med hensyn til økt innsyn i betalinger til offentlige myndigheter, vurdere innvirkningen av andre internasjonale ordninger og ta hensyn til virkningene med hensyn til konkurranseevne og sikker energiforsyning. Den skal ferdigstilles senest 21. juli 2018.

Rapporten skal framlegges for Europaparlamentet og Rådet, sammen med et eventuelt forslag til regelverk. Rapporten skal vurdere om rapporteringskravene bør utvides til å omfatte andre industrisektorer, samt om rapporten om betalinger til offentlige myndigheter bør revideres. Rapporten skal også vurdere hvorvidt det bør kreves tilleggsopplysninger om gjennomsnittlig antall ansatte, bruk av underleverandører og eventuelle økonomiske sanksjoner som er ilagt av en stat.

I tillegg skal rapporten analysere muligheten for å innføre en plikt for alle utstedere fra Unionen til å gjennomføre en aktsomhetsvurdering når de anskaffer mineraler, for å sikre at forsyningskjeden ikke har noen tilknytning til parter i en konflikt og følger EITI- og OECD-anbefalingene om ansvarlig forvaltning av forsyningskjeden.

Kapittel 11

Sluttbestemmelser

Artikkel 49

Utøvelse av delegert myndighet

• 1. Kommisjonen er gitt myndighet til å vedta delegerte rettsakter på vilkårene fastsatt i denne artikkel.

• 2. Myndigheten til å vedta delegerte rettsakter nevnt i artikkel 1 nr. 2, artikkel 3 nr. 13 og artikkel 46 nr. 2, skal tildeles Kommisjonen på ubestemt tid fra datoen nevnt i artikkel 54.

• 3. Delegeringen av myndighet nevnt i artikkel 1 nr. 2, artikkel 3 nr. 13 og artikkel 46 nr. 2 kan når som helst tilbakekalles av Europaparlamentet eller Rådet. Beslutningen om tilbakekalling innebærer at delegeringen av myndighet angitt i beslutningen, opphører. Den får virkning dagen etter offentliggjøring av beslutningen i Den europeiske unions tidende eller på slik senere dato som angitt i beslutningen. Tilbakekallingen berører ikke gyldigheten av delegerte rettsakter som allerede har trådt i kraft.

• 4. Så snart Kommisjonen har vedtatt en delegert rettsakt, skal den samtidig underrette Europaparlamentet og Rådet om dette.

• 5. En delegert rettsakt vedtatt i henhold til artikkel 1 nr. 2, artikkel 3 nr. 13 eller artikkel 46 nr. 2, trer i kraft bare dersom verken Europaparlamentet eller Rådet har gjort innsigelse innen en frist på to måneder etter at rettsakten ble meddelt Europaparlamentet og Rådet, eller dersom Europaparlamentet og Rådet innen utløpet av denne fristen begge har underrettet Kommisjonen om at de ikke kommer til å gjøre innsigelse. Fristen skal forlenges med to måneder på Europaparlamentets eller Rådets initiativ.

Artikkel 50

Komitéframgangsmåte

• 1. Kommisjonen skal bistås av en komité. Nevnte komité skal være en komité i henhold til forordning (EU) nr. 182/2011.

• 2. Når det vises til dette nummer, får artikkel 5 i forordning (EU) nr. 182/2011 anvendelse.

Artikkel 51

Sanksjoner

Medlemsstatene skal fastsette sanksjoner som skal få anvendelse ved overtredelse av nasjonale bestemmelser vedtatt i henhold til dette direktiv, og treffe alle nødvendige tiltak for å sikre at disse sanksjonene håndheves. De fastsatte sanksjonene skal være virkningsfulle, stå i forhold til overtredelsen og virke avskrekkende.

Artikkel 52

Oppheving av direktiv 78/660/EØF og 83/349/EØF

Direktiv 78/660/EØF og 83/349/EØF oppheves.

Henvisninger til de opphevede direktivene skal forstås som henvisninger til dette direktiv og leses som angitt i sammenligningstabellen i vedlegg VII.

Artikkel 53

Innarbeiding i nasjonal lovgivning

• 1. Medlemsstatene skal innen 20. juli 2015 sette i kraft de lover og forskrifter som er nødvendige for å etterkomme dette direktiv. De skal umiddelbart underrette Kommisjonen om dette.

  Medlemsstatene kan fastsette at bestemmelsene nevnt i nr. 1 første gang får anvendelse på finansregnskap for det regnskapsår som begynner 1. januar 2016 eller i løpet av 2016.

  Disse bestemmelsene skal, når de vedtas av medlemsstatene, inneholde en henvisning til dette direktiv, eller det skal vises til direktivet når de kunngjøres. Nærmere regler for henvisningen fastsettes av medlemsstatene.

• 2. Medlemsstatene skal oversende Kommisjonen teksten til de viktigste internrettslige bestemmelser som de vedtar på det området dette direktiv omhandler.

Artikkel 54

Ikrafttredelse

Dette direktiv trer i kraft den 20. dag etter at det er kunngjort i Den europeiske unions tidende.

Artikkel 55

Adressater

Dette direktiv er rettet til medlemsstatene.

Utferdiget i Brussel, 26. juni 2013.

Vedlegg I

Foretakstyper nevnt i artikkel 1 nr. 1 bokstav a)

• Belgia:

  la société anonyme/de naamloze vennootschap, la société en commandite par actions/de commanditaire vennootschap op aandelen, la société privée à responsabilité limitée/de besloten vennootschap met beperkte aansprakelijkheid, la société coopérative à responsabilité limitée/de coöperatieve vennootschap met beperkte aansprakelijkheid,

• Bulgaria:

  акционерно дружество, дружество с ограничена отговорност, командитно дружество с акции,

• Tsjekkia:

  společnost s ručením omezeným, akciová společnost,

• Danmark:

  aktieselskaber, kommanditaktieselskaber, anpartsselskaber,

• Tyskland:

  die Aktiengesellschaft, die Kommanditgesellschaft auf Aktien, die Gesellschaft mit beschränkter Haftung,

• Estland:

  aktsiaselts, osaühing,

• Irland:

  public companies limited by shares or by guarantee, private companies limited by shares or by guarantee,

• Hellas:

  η ανώνυμη εταιρία, η εταιρία περιορισμένης ευθύνης, η ετερόρρυθμη κατά μετοχές εταιρία,

• Spania:

  la sociedad anónima, la sociedad comanditaria por acciones, la sociedad de responsabilidad limitada,

• Frankrike:

  la société anonyme, la société en commandite par actions, la société à responsabilité limitée, la société par actions simplifiée,

• Italia:

  la società per azioni, la società in accomandita per azioni, la società a responsabilità limitata,

• Kypros:

  Δημόσιες εταιρείες περιορισμένης ευθύνης με μετοχές ή με εγγύηση, ιδιωτικές εταιρείες περιορισμένης ευθύνης με μετοχές ή με εγγύηση,

• Latvia:

  akciju sabiedrība, sabiedrība ar ierobežotu atbildību,

• Litauen:

  akcinės bendrovės, uždarosios akcinės bendrovės,

• Luxembourg:

  la société anonyme, la société en commandite par actions, la société à responsabilité limitée,

• Ungarn:

  részvénytársaság, korlátolt felelősségű társaság,

• Malta:

  kumpanija pubblika —public limited liability company, kumpannija privata —private limited liability company,

  soċjeta in akkomandita bil-kapital maqsum f’azzjonijiet —partnership en commandite with the capital divided into shares,

• Nederland:

  de naamloze vennootschap, de besloten vennootschap met beperkte aansprakelijkheid,

• Østerrike:

  die Aktiengesellschaft, die Gesellschaft mit beschränkter Haftung,

• Polen:

  spółka akcyjna, spółka z ograniczoną odpowiedzialnością, spółka komandytowo-akcyjna,

• Portugal:

  a sociedade anónima, de responsabilidade limitada, a sociedade em comandita por ações, a sociedade por quotas de responsabilidade limitada,

• Romania:

  societate pe acțiuni, societate cu răspundere limitată, societate în comandită pe acțiuni,

• Slovenia:

  delniška družba, družba z omejeno odgovornostjo, komanditna delniška družba,

• Slovakia:

  akciová spoločnosť, spoločnosť s ručením obmedzeným,

• Finland:

  yksityinen osakeyhtiö/privat aktiebolag, julkinen osakeyhtiö/publikt aktiebolag,

• Sverige:

  aktiebolag,

• Det forente kongerike:

  public companies limited by shares or by guarantee, private companies limited by shares or by guarantee

Vedlegg II

Foretakstyper nevnt i artikkel 1 nr. 1 bokstav b)

• Belgia:

  la société en nom collectif/de vennootschap onder firma, la société en commandite simple/de gewone commanditaire vennootschap, la société coopérative à responsabilité illimitée/de coöperatieve vennootschap met onbeperkte aansprakelijkheid,

• Bulgaria:

  събирателно дружество, командитно дружество;

• Tsjekkia:

  veřejná obchodní společnost, komanditní společnost;

• Danmark:

  interessentskaber, kommanditselskaber;

• Tyskland:

  die offene Handelsgesellschaft, die Kommanditgesellschaft;

• Estland:

  täisühing, usaldusühing,

• Irland:

  partnerships, limited partnerships, unlimited companies,

• Hellas:

  η ομόρρυθμος εταιρία, η ετερόρρυθμος εταιρία,

• Spania:

  sociedad colectiva, sociedad en comandita simple,

• Frankrike:

  la société en nom collectif, la société en commandite simple,

• Italia:

  la società in nome collettivo, la società in accomandita semplice,

• Kypros:

  Ομόρρυθμες και ετερόρρυθμες εταιρείες (συνεταιρισμοί),

• Latvia:

  pilnsabiedrība, komandītsabiedrība,

• Litauen:

  tikrosios ūkinės bendrijos, komanditinės ūkinės bendrijos,

• Luxembourg:

  la société en nom collectif, la société en commandite simple,

• Ungarn:

  közkereseti társaság, betéti társaság, közös vállalat, egyesülés, egyéni cég,

• Malta:

  soċjeta f’isem kollettiv jew soċjeta in akkomandita, bil-kapital li mhux maqsum f’azzjonijiet meta s-soċji kollha li għandhom responsabbilita’ llimitata huma soċjetajiet in akkomandita bil-kapital maqsum f’azzjonijiet — partnership en nom collectif or partnership en commandite with capital that is not divided into shares, when all the partners with unlimited liability are partnership en commandite with the capital divided into shares,

• Nederland:

  de vennootschap onder firma, de commanditaire vennootschap,

• Østerrike:

  die offene Gesellschaft, die Kommanditgesellschaft,

• Polen:

  spółka jawna, spółka komandytowa,

• Portugal:

  sociedade em nome colectivo, sociedade em comandita simples,

• Romania:

  societate în nume colectiv, societate în comandită simplă,

• Slovenia:

  družba z neomejeno odgovornostjo, komanditna družba,

• Slovakia:

  verejná obchodná spoločnosť, komanditná spoločnosť,

• Finland:

  avoin yhtiö/ öppet bolag, kommandiittiyhtiö/kommanditbolag,

• Sverige:

  handelsbolag, kommanditbolag,

• Det forente kongerike:

  partnerships, limited partnerships, unlimited companies.

Vedlegg III

Horisontal oppstillingsplan for balansen i samsvar med artikkel 10

Eiendeler

• A. Tegnet, ikke innbetalt kapital

  som er innkalt

  (med mindre nasjonal lovgivning fastsetter at innkalt kapital skal føres under «egenkapital og andre reserver». I så fall skal den del av kapitalen som er innkalt men ennå ikke innbetalt, føres som en eiendel enten under A eller under D II post 5).

• B. Stiftelseskostnader

  som definert i nasjonal lovgivning og i den utstrekning nasjonal lovgivning tillater at de føres som en eiendel. Nasjonal lovgivning kan også fastsette at stiftelseskostnader føres som første post under «immaterielle eiendeler».

• C. Anleggsmidler

  • I. Immaterielle eiendeler

    • 1. Utviklingskostnader, i den utstrekning nasjonal lovgivning tillater at de føres som eiendeler.

    • 2. Konsesjoner, patenter, lisenser, varemerker samt lignende rettigheter og verdier, dersom de er

      • a) ervervet mot vederlag og ikke skal føres under C I post 3, eller

      • b) er skapt eller innehas av foretaket selv, i den utstrekning nasjonal lovgivning tillater at de føres som eiendeler.

    • 3. Goodwill, i den utstrekning den er ervervet mot vederlag.

    • 4. A konto-betalinger.

  • II. Materielle eiendeler

    • 1. Bygninger og annen fast eiendom.

    • 2. Produksjonsanlegg og maskiner.

    • 3. Andre anlegg, innretninger og utstyr.

    • 4. A konto-betalinger og materielle eiendeler under utføring.

  • III. Finansielle eiendeler

    • 1. Aksjer i tilknyttede foretak.

    • 2. Lån til tilknyttede foretak.

    • 3. Kapitalinteresser.

    • 4. Lån til foretak som foretaket er tilknyttet gjennom kapitalinteresser.

    • 5. Investeringer som har karakter av anleggsmidler.

    • 6. Andre lån.

• D. Omløpsmidler

  • I. Varelager og andre beholdninger

    • 1. Råvarer og forbruksvarer.

    • 2. Arbeid under utføring.

    • 3. Ferdig tilvirkede varer og varer beregnet for videresalg.

    • 4. A konto-betalinger.

  • II. Fordringer

    (Beløp som forfaller etter mer enn ett år, skal angis særskilt for hver post.)

    • 1. Kundefordringer.

    • 2. Fordringer i tilknyttede foretak.

    • 3. Fordringer i foretak som selskapet er tilknyttet gjennom kapitalinteresser.

    • 4. Andre fordringer.

    • 5. Tegnet kapital, innkalt men ikke innbetalt (med mindre nasjonal lovgivning fastsetter at innkalt kapital skal føres som eiendel under A).

    • 6. Forskuddsbetalinger og påløpt inntekt (med mindre nasjonal lovgivning fastsetter at slike poster skal føres som eiendeler under E).

  • III. Investeringer

    • 1. Aksjer i tilknyttede foretak.

    • 2. Egne aksjer eller egne andeler (med angivelse av deres pålydende verdi, eller bokført pariverdi når de er uten pålydende verdi), i den utstrekning nasjonal lovgivning tillater at de føres i balansen.

    • 3. Andre finansinvesteringer.

  • IV. Bankinnskudd, innestående på postgiro, sjekker og kontanter

• E. Forskuddsbetalinger og påløpt inntekt

  (med mindre nasjonal lovgivning fastsetter at slike poster skal føres som eiendeler under D II post 6).

Egenkapital, andre reserver og forpliktelser

• A. Egenkapital og andre reserver

  • I. Tegnet kapital

    (med mindre nasjonal lovgivning fastsetter at innkalt kapital skal føres under denne posten. I så fall skal beløpene for tegnet kapital og innbetalt kapital føres særskilt.)

  • II. Overkurs ved emisjon

  • III. Fond for verdsettingsdifferanser

  • IV. Reserver

    • 1. Reservefond, i den utstrekning nasjonal lovgivning krever slik reserve.

    • 2. Fond for egne aksjer eller andeler, i den utstrekning nasjonal lovgivning krever slikt fond, med forbehold for direktiv 2012/30/EU artikkel 24 nr. 1 bokstav b).

    • 3. Vedtektsbestemte fond.

    • 4. Andre reserver, herunder fondet for virkelig verdi.

  • V. Overføringer fra tidligere år

  • VI. Resultat for regnskapsåret

• B. Avsetninger

  • 1. Avsetninger til pensjoner og lignende forpliktelser.

  • 2. Avsetninger til påløpt, ikke utlignet skatt.

  • 3. Andre avsetninger.

• C. Gjeld

  (Beløp som forfaller før ett år, og beløp som forfaller etter mer enn ett år, skal føres særskilt for hver post og samlet for disse postene.)

  • 1. Obligasjonslån, hvorav konvertible lån føres særskilt.

  • 2. Gjeld til kredittinstitusjoner.

  • 3. Mottatte a konto-betalinger på ordrer, i den utstrekning de ikke er ført særskilt som fradrag i varelager og andre beholdninger.

  • 4. Leverandørgjeld og varekreditorer.

  • 5. Vekselgjeld.

  • 6. Gjeld til tilknyttede foretak.

  • 7. Gjeld til foretak som selskapet er tilknyttet gjennom kapitalinteresser.

  • 8. Annen gjeld, herunder utlignet skatt og skyldige trygdeavgifter.

  • 9. Påløpte kostnader og forskuddsbetalte inntekter (med mindre nasjonal lovgivning fastsetter at slike poster skal føres under D).

• D. Påløpte kostnader og forskuddsbetalte inntekter

  (med mindre nasjonal lovgivning fastsetter at slike poster skal føres under C post 9 under «gjeld»).

Vedlegg IV

Vertikal oppstillingsplan for balansen i samsvar med artikkel 10

• A. Tegnet, ikke innbetalt kapital

  som er innkalt

  (med mindre nasjonal lovgivning fastsetter at innkalt kapital skal føres under L. I så fall skal den del av kapitalen som er innkalt, men ennå ikke innbetalt, føres enten under A eller under D II post 5).

• B. Stiftelseskostnader

  som definert i nasjonal lovgivning og i den utstrekning nasjonal lovgivning tillater at de føres som en eiendel. Nasjonal lovgivning kan også fastsette at stiftelseskostnader føres som første post under «immaterielle eiendeler».

• C. Anleggsmidler

  • I. Immaterielle eiendeler

    • 1. Utviklingskostnader, i den utstrekning nasjonal lovgivning tillater at de føres som eiendeler.

    • 2. Konsesjoner, patenter, lisenser, varemerker samt lignende rettigheter og verdier, dersom de er

      • a) ervervet mot vederlag og ikke skal føres under C I post 3, eller

      • b) er skapt eller innehas av foretaket selv, i den utstrekning nasjonal lovgivning tillater at de føres som eiendeler.

    • 3. Goodwill, i den utstrekning den er ervervet mot vederlag.

    • 4. A konto-betalinger.

  • II. Materielle eiendeler

    • 1. Bygninger og annen fast eiendom.

    • 2. Produksjonsanlegg og maskiner.

    • 3. Andre anlegg, innretninger og utstyr.

    • 4. A konto-betalinger og materielle eiendeler under utføring.

  • III. Finansielle eiendeler

    • 1. Aksjer i tilknyttede foretak.

    • 2. Lån til tilknyttede foretak.

    • 3. Kapitalinteresser.

    • 4. Lån til foretak som foretaket er tilknyttet gjennom kapitalinteresser.

    • 5. Investeringer som har karakter av anleggsmidler.

    • 6. Andre lån.

• D. Omløpsmidler

  • I. Varelager og andre beholdninger

    • 1. Råvarer og forbruksvarer.

    • 2. Arbeid under utføring.

    • 3. Ferdig tilvirkede varer og varer beregnet for videresalg.

    • 4. A konto-betalinger.

  • II. Fordringer

    (Beløp som forfaller etter mer enn ett år, skal angis særskilt for hver post.)

    • 1. Kundefordringer.

    • 2. Fordringer i tilknyttede foretak.

    • 3. Fordringer i foretak som foretaket er tilknyttet gjennom kapitalinteresser.

    • 4. Andre fordringer.

    • 5. Tegnet kapital, innkalt men ikke innbetalt (med mindre nasjonal lovgivning fastsetter at innkalt kapital skal føres som eiendeler under A).

    • 6. Forskuddsbetalinger og påløpt inntekt (med mindre nasjonal lovgivning fastsetter at slike poster skal føres som eiendeler under E).

  • III. Investeringer

    • 1. Aksjer i tilknyttede foretak.

    • 2. Egne aksjer eller egne andeler (med angivelse av deres pålydende verdi, eller bokført pariverdi når de er uten pålydende verdi), i den utstrekning nasjonal lovgivning tillater at de føres i balansen.

    • 3. Andre finansinvesteringer.

  • IV. Bankinnskudd, innestående på postgiro, sjekker og kontanter

• E. Forskuddsbetalinger og påløpt inntekt

  (med mindre nasjonal lovgivning fastsetter at slike poster skal føres under D II post 6).

• F. Gjeld: Beløp som forfaller til betaling innen ett år

  • 1. Obligasjonslån, hvorav konvertible lån føres særskilt.

  • 2. Gjeld til kredittinstitusjoner.

  • 3. Mottatte a konto-betalinger på ordrer, i den utstrekning de ikke er ført særskilt som fradrag i varelager og andre beholdninger.

  • 4. Leverandørgjeld og varekreditorer.

  • 5. Vekselgjeld.

  • 6. Gjeld til tilknyttede foretak.

  • 7. Gjeld til foretak som foretaket er tilknyttet gjennom kapitalinteresser.

  • 8. Annen gjeld, herunder utlignet skatt og skyldige trygdeavgifter.

  • 9. Påløpte kostnader og forskuddsbetalte inntekter (med mindre nasjonal lovgivning fastsetter at slike poster skal føres under K).

• G. Netto omløpsmidler og kortsiktige forpliktelser

  (medregnet forskuddsbetalinger og påløpt inntekt når de føres under E, og medregnet påløpte kostnader og forskuddsbetalte inntekter når de føres under K).

• H. Sum eiendeler fratrukket kortsiktige forpliktelser

  • I. Gjeld: Beløp som forfaller til betaling etter mer enn ett år

    • 1. Obligasjonslån, hvorav konvertible lån føres særskilt.

    • 2. Gjeld til kredittinstitusjoner.

    • 3. Mottatte a konto-betalinger på ordrer, i den utstrekning de ikke er ført særskilt som fradrag i varelager og andre beholdninger.

    • 4. Leverandørgjeld og varekreditorer.

    • 5. Vekselgjeld.

    • 6. Gjeld til tilknyttede foretak.

    • 7. Gjeld til foretak som foretaket er tilknyttet gjennom kapitalinteresser.

    • 8. Annen gjeld, herunder utlignet skatt og skyldige trygdeavgifter.

    • 9. Påløpte kostnader og forskuddsbetalte inntekter (med mindre nasjonal lovgivning fastsetter at slike poster skal føres under K).

• J. Avsetninger

  • 1. Avsetninger til pensjoner og lignende forpliktelser.

  • 2. Avsetninger til påløpt, ikke utlignet skatt.

  • 3. Andre avsetninger.

• K. Påløpte kostnader og forskuddsbetalte inntekter

  (med mindre nasjonal lovgivning fastsetter at slike poster skal føres under F post 9 eller I post 9 eller begge steder).

• L. Egenkapital og andre reserver

  • I. Tegnet kapital

    (med mindre nasjonal lovgivning fastsetter at innkalt kapital skal føres under denne posten. I så fall skal beløpene for tegnet kapital og innbetalt kapital føres særskilt.)

  • II. Overkurs ved emisjon

  • III. Fond for verdsettingsdifferanser

  • IV. Reserver

    • 1. Reservefond, i den utstrekning nasjonal lovgivning krever slik reserve.

    • 2. Fond for egne aksjer eller andeler, i den utstrekning nasjonal lovgivning krever slikt fond, med forbehold for direktiv 2012/30/EU artikkel 24 nr. 1 bokstav b).

    • 3. Vedtektsbestemte fond.

    • 4. Andre reserver, herunder fondet for virkelig verdi.

  • V. Overføringer fra tidligere år

  • VI. Resultat for regnskapsåret

Vedlegg V

Oppstillingsplan for resultatregnskapet – etter kostnadenes art, som fastsatt i artikkel 13

• 1. Nettoomsetning.

• 2. Endringer i beholdninger av ferdig tilvirkede varer og arbeid under utføring.

• 3. Arbeid utført av foretaket for egne formål som er balanseført.

• 4. Andre driftsinntekter.

• 5.

  • a) Råvarer og forbruksvarer.

  • b) Andre eksterne kostnader.

• 6. Personalkostnader:

  • a) lønninger,

  • b) kostnader til trygd, herunder trygdeavgifter, med særskilt angivelse av dem som gjelder pensjoner.

• 7.

  • a) Verdijusteringer av stiftelseskostnader og av materielle og immaterielle anleggsmidler.

  • b) Verdijusteringer av omløpsmidler, i den utstrekning de overstiger det vanlige beløp for verdijusteringer i det berørte foretak.

• 8. Andre driftskostnader.

• 9. Inntekter fra kapitalinteresser, med særskilt angivelse av dem som kommer fra tilknyttede foretak.

• 10. Inntekter fra andre finansinvesteringer og lån som tilhører anleggsmidlene, med særskilt angivelse av dem som kommer fra tilknyttede foretak.

• 11. Andre renteinntekter og lignende inntekter, med særskilt angivelse av dem som kommer fra tilknyttede foretak.

• 12. Verdijusteringer av finansielle eiendeler og finansinvesteringer som tilhører omløpsmidlene.

• 13. Rentekostnader og lignende kostnader, med særskilt angivelse av beløp som skal betales til tilknyttede foretak.

• 14. Skatt på resultat.

• 15. Resultat etter skatt.

• 16. Andre skatter og avgifter til det offentlige som ikke framkommer under post 1–15.

• 17. Resultat for regnskapsåret.

Vedlegg VI

Oppstillingsplan for resultatregnskapet – etter kostnadenes funksjon, som fastsatt i artikkel 13

• 1. Nettoomsetning.

• 2. Salgskostnader (inkludert verdijusteringer).

• 3. Bruttoresultat.

• 4. Distribusjonskostnader (inkludert verdijusteringer).

• 5. Administrasjonskostnader (inkludert verdijusteringer).

• 6. Andre driftsinntekter.

• 7. Inntekter fra kapitalinteresser, med særskilt angivelse av dem som kommer fra tilknyttede foretak.

• 8. Inntekter fra andre finansinvesteringer og lån som tilhører anleggsmidlene, med særskilt angivelse av dem som kommer fra tilknyttede foretak.

• 9. Andre renteinntekter og lignende inntekter, med særskilt angivelse av dem som kommer fra tilknyttede foretak.

• 10. Verdijusteringer av finansielle eiendeler og finansinvesteringer som tilhører omløpsmidlene.

• 11. Rentekostnader og lignende kostnader, med særskilt angivelse av beløp som skal betales til tilknyttede foretak.

• 12. Skatt på resultat.

• 13. Resultat etter skatt.

• 14. Andre skatter og avgifter til det offentlige som ikke framkommer under post 1–13.

• 15. Resultat for regnskapsåret.

Vedlegg VII

Sammenligningstabell