2 Utvalgets mandat, sammensetning og arbeidsform
2.1 Utvalgets mandat
Ekspertutvalget for utredning av det faglige grunnlaget for en eventuell statlig dekning av de ideelle organisasjoners historiske pensjonskostnader ble oppnevnt ved kongelig resolusjon 10. april 2015. Utvalget ble gitt følgende mandat:
«Ekspertutvalg for utredning av det faglige grunnlaget for en eventuell statlig dekning av de ideelle organisasjoners historiske pensjonskostnader
Mange ideelle organisasjoner utøver et svært viktig samfunnsarbeid for offentlige myndigheter. Regjeringen ønsker å videreføre og videreutvikle samarbeidet med ideell sektor om leveranser av helse- og sosialtjenester. På denne bakgrunn har regjeringen utarbeidet en tiltaksplan som tar sikte på å bedre rammevilkårene for de ideelle tjenesteleverandørene på helse- og sosialområdet.
Mange ideelle virksomheter har eller har hatt offentlige tjenestepensjonsordninger for sine ansatte. I den forbindelse er det reist spørsmål om avtalene som er inngått med de ideelle virksomhetene er utformet slik at staten har, eller kan oppfattes å ha, et ansvar for å dekke pensjonskostnader som påløp i avtaleperioden og som forfaller til betaling etter at avtaleperioden utløp.
De historiske pensjonskostnadene består i hovedsak av utgifter knyttet til regulering av pensjonsrettigheter og utbetalt pensjon fra offentlig tjenestepensjonsordning inngått med tilbydere av offentlig tjenestepensjon, i første rekke KLP, og i noen grad SPK. Disse kostnadene vil også kunne påløpe etter overgang til annen pensjonsordning og det er vist til at kostnadene medfører en ulempe i konkurransen med aktører som ikke har slike kostnader.
Ekspertutvalget skal på faglig grunnlag avgrense i hvilke tilfeller det vil kunne være aktuelt å dekke slike pensjonskostnader, om dette er mulig gitt det juridiske regelverket knyttet til anskaffelser og statsstøtte, og de økonomiske og administrative konsekvensene av en eventuell statlig dekning. Utvalget skal på faglig grunnlag vurdere hvorvidt en eventuell dekning av historiske pensjonskostnader vil kunne bidra til mer likeverdige vilkår for tilbydere av helse- og sosialtjenester:
Utvalget skal kartlegge ulike typer avtaler ideelle organisasjoner har eller har hatt om leveranser av helse- og sosialtjenester for staten, og avklare i hvilken grad det fra myndighetenes side er forutsatt hva slags pensjonsordning de ansatte i organisasjonene skal ha. Ut fra dette skal utvalget vurdere ved hvilke typer avtaler (kontraktsforhold) det kan reises spørsmål om kompensasjon.
Utvalget skal foreslå kriterier for å avgrense hvilke type tjenester som hører inn under «helse- og sosialtjenester».
Utvalget skal foreslå kriterier for å avgrense hvilke organisasjoner og virksomheter som er aktuelle for en eventuell statlig dekning av historiske pensjonskostnader. Kriteriene må dekke tilfeller der tidligere ideelle organisasjoner har endret karakter, for eksempel til å bli private foretak.
Utvalget skal foreslå kriterier for å avgrense hvilken del av pensjonskostnadene det eventuelt vil være aktuelt å dekke, herunder vurdere avgrensninger framover i tid. En må her blant annet vurdere pensjonskostnadene i forhold til det andre aktører uansett må dekke.
I enkelte tilfeller er avtaler overdratt fra kommuner eller fylkeskommuner til staten. Utvalget skal foreslå kriterier for å avgrense i hvilke av disse tilfellene det kan være aktuelt å dekke pensjonskostnader.
Utvalget skal i den grad det skal kompenseres for historiske pensjonskostnader, vurdere rimeligheten av en eventuell kompensasjon i lys av eventuelle fordeler som organisasjonene har fått gjennom avtalene med det offentlige.
Utvalget skal redegjøre for det juridiske handlingsrommet knyttet til anskaffelser og statsstøtte ved en eventuell statlig dekning av ideelle organisasjoners historiske pensjonskostnader. Utvalget skal bygge på de utredninger som foreligger. Utvalget skal også se hen til rettspraksis på området, nasjonalt og i EU/EØS.
Utvalget skal med utgangspunkt i kriteriene for avgrensing utrede hvilke økonomiske konsekvenser en eventuell kompensasjon vil ha for staten. Slike kostnader skal anslås i ulike alternativer for avgrensing av statens ansvar overfor historiske pensjonsforpliktelser.
Utvalget skal komme med forslag til hvordan en eventuell kompensasjonsordning konkret skal gjennomføres og administreres. Utvalget skal foreslå prosedyrer som sikrer at en eventuell dekning er innenfor det juridiske handlingsrommet.
Utvalget skal legge fram sin utredning innen 30. juni 2016.»
Etter anmodning fra utvalget om justert frist for framleggelse av utredningen på grunn av ferietid, satte Kulturdepartementet i e-post av 25. april 2016 til utvalgsleder ny frist for avgivelse av utredningen til 15. august 2016.
2.2 Utvalgets sammensetning
Utvalget har hatt fem medlemmer:
Jon M. Hippe, forsker I ved forskningsstiftelsen Fafo (utvalgets leder)
Per Andreas Bjørgan, partner i Advokatfirmaet Lund & Co DA
Anne Marie Due, partner i Advokatfirmaet Hjort DA
Ivar Eriksen, eierdirektør i Helse-Vest RHF
Hilde Olsen, seniorrådgiver i Arbeids- og velferdsdirektoratet
Sekretariatet har bestått av seniorrådgiver Knut Lorentsen i Arbeids- og sosialdepartementet, seniorrådgiver Therese Koppang i Kulturdepartementet, seniorrådgiver Christine Scharff i Arbeids- og sosialdepartementet og fagdirektør Marie Wiersholm i Nærings- og fiskeridepartementet.
2.3 Utvalgets arbeid
Utvalget har hatt ni møter. Fire av møtene ble holdt i 2015, hvorav ett møte var over to dager. Fem møter ble holdt i 2016.
Utvalget har hatt kontakt med flere leverandører av helse- og sosialtjenester, offentlige myndigheter, pensjonsleverandører, arbeidsgiverorganisasjoner, arbeidstakerorganisasjoner, forskere og enkeltpersoner. Formålet har vært å sikre data- og kunnskapsinnhenting. I møtene som utvalget har hatt, har følgende eksterne aktører deltatt:
Roar Engen og Gunnar Erik Børjesson, Kommunal Landspensjonskasse (KLP). Om arbeidet med å kartlegge hvilke virksomheter innen helse- og sosialområdet som har tjenestepensjonsordning i KLP.
Gerhard Salicath, Virke. Om ideelle organisasjoner på helse- og sosialtjenesteområdet.
Are Seierstad, tidligere ansatt i Blå Kors, Private Helseinstitusjoners Landsforbund (PHL), Arbeidsgiverforening for private virksomheter i offentlig sektor (APO) og Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon (HSH). Om erfaringer knyttet til ideelle organisasjoners arbeid innenfor helse- og sosialtjenesteområdet i perioden fra 1970 til 2002.
Karl Henrik Sivesind, Institutt for samfunnsforskning. Om ideell sektor på helse- og sosialtjenestefeltet i Norge og i Europa.
Arbeidsutvalget i Ideelt Nettverk (Mette Kalve i N.K.S. Kløverinstitusjonene, Terje Kaupang i Kirkens Bymisjon, Lindis Evja og Vegard Thorsen i Frelsesarmeen og Are Helseth i Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL)). Om ideelle organisasjoners historiske pensjonskostnader sett fra leverandørenes side.
Steinar Marthinsen i Helse Sør-Øst RHF, Reidun Kværnum og Ane Riiber Bergene i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og Kirsten Nieuwejaar i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Om ideelle organisasjoners historiske pensjonskostnader sett fra oppdragsgivernes side.
Trine-Lise Wefald tidligere i Virke, nå Martina Hansens Hospital, Per Kristian Sundnes i KS, Klemet Rønning-Aaby tidligere i Fagforbundet, nå Unio, Kari Tangen i Norsk Sykepleierforbund. Om ideelle organisasjoners historiske pensjonskostnader sett fra arbeidsgiverorganisasjoners og arbeidstakerorganisasjoners perspektiv.
Henrik Bjørge i NHO Service, Kristin Diserud Mildal i NHO og Rolv Nicolaysen i Incita AS. Om NHO Service sine medlemsvirksomheter innen helse- og sosialtjenestefeltet.
Trond Nystad og Kåre Dobloug, KLP. Om beregninger av historiske pensjonskostnader.
Utvalget har bestilt en rapport fra aktuarfirmaet Lillevold & Partners AS der det er redegjort for historiske pensjonskostnader. I rapporten gjennomgås kjennetegn ved de historiske pensjonskostnadene, konkretisering av historiske pensjonskostnader og beskrivelse av forholdet mellom historiske pensjonskostnader og regnskapsregler. Firmaet har også deltatt i to utvalgsmøter. Materialet som utvalget har mottatt er innarbeidet i utredningen.