9 Karriereveiledning i fagskolene og folkehøyskolene

9.1 Karriereveiledning i fagskolene

I følge fagskoleloven skal fagskolene gi nødvendig informasjon og veiledning til søkere og studenter om utdanningstilbudet ved fagskolen, altså det som kalles studieveiledning. Det finnes ikke samlet dokumentasjon om i hvilket omfang det eventuelt tilbys karriereveiledningstjenester om videre utdanning og arbeid i fagskolene.

Fagskoleutdanning er korte, yrkesrettede utdanninger som bygger på videregående utdanning. Fagskoleutdanning er attraktivt både som videreutdanning for personer som har en yrkesfaglig bakgrunn og som grunnutdanning. I 2014 ble 61 prosent tatt opp på bakgrunn av yrkesfaglig kompetanse, og 24 prosent med bakgrunn i studiekompetanse. De resterende ble i hovedsak tatt opp på bakgrunn av realkompetanse. Det er relativt stor aldersspredning blant fagskolestudentene. Halvparten er mellom 21 og 30 år, og 22 prosent er mellom 36 og 50 år. Mange fagskolestudenter har således vært flere år i arbeidslivet, og mange tar utdanning på deltid ved siden av jobb. Fagskolestudenter som tar utdanningen som grunnutdanning, vil oftest ha mindre yrkeserfaring. Mens andre igjen benytter fagskoleutdanning som en omskolering til et nytt yrke. Behovene for karriereveiledning vil derfor variere avhengig av bakgrunn. Det vil også prege fagskolenes innretting og prioritering når det gjelder karriereveiledning til studentene.1

Fagskoleutvalget, som leverte en utredning i 2014, går ikke inn i problemstillinger knyttet til karriereveiledning i fagskolen, selv om de slår fast at «God kvalitet involverer alle nivåer fra lærernes studentveiledning til de nasjonale rammene for utdanningen».2 Derimot peker Fagskoleutvalget på det de mener er for svak kunnskap om fagskolenes tilbud og muligheter både i rådgivningen i skolen og i karrieresentrene.3 Nasjonalt fagskoleråd legger i sitt innspill til utvalget vekt på det samme, og fremhever at informasjon om fagskoleutdanning må spres til karriereveiledere i alle sektorer og være synlig på utdanning.no. Det legges også vekt på at man i kompetansefremskrivninger og annen statistikk bør skille mellom fagutdanning og fagskoleutdanning. I dialog med Nasjonalt fagskoleråd har utvalget fått opplyst at fagskolene ikke har noen felles retningslinjer eller plattformer for karriereveiledningstjenester i fagskolene. De forskjellige fagskolene har til dels svært ulike utdanningstilbud og ulikt innrettede karrieretjenester, i den grad slike eksisterer. Nasjonalt fagskoleråd løfter videre frem tilgangen til karriereveiledning i fylkesvise karrieresentre som viktig for fagskolenes målgruppe.

En stor andel av de reelle og potensielle fagskolestudentene er etablerte voksne som har vært i arbeidslivet i flere år og som ønsker utdanning for å få nye muligheter i arbeidslivet. Disse vil ha et annet ståsted enn unge som skal starte sin førstegangsutdanning. Det medfører at de også kan ha andre behov for karriereveiledning. Et nettbasert tilbud om karriereveiledning vil øke tilgangen til karrieretjenestene, men for en del vil det også være behov for et fysisk møte med karriereveileder på et karrieresenter. Nasjonalt fagskoleråd mener det er viktig at et helhetlig system for karriereveiledning i et livslangt perspektiv også inkluderer fysiske karrieresentre, slik at de som har behov for det, har tilgang til det. Karrieresentrene må lokaliseres slik at alle vil ønske å komme dit, uavhengig av alder og bakgrunn. Det er avgjørende for at det reelt sett skal fungere som et livslangt tilbud.4

9.1.1 Vurdering og anbefaling

Innenfor utvalgets mandat og tiden til disposisjon har man ikke kunnet prioritere å kartlegge tilbudet i fagskolene. På bakgrunn av den kunnskap utvalget har innhentet er det likevel grunn til å peke på at fagskolene i større grad bør ha et etablert og mer likeverdig tilbud om karriereveiledning. Utvalget er kjent med at Kunnskapsdepartementet våren 2016 vil legge frem en stortingsmelding om fagskolene. Utvalget legger til grunn at også karriereveiledning i fagskolene vil få en plass i denne.

Fagskolenes utdanningstilbud er knyttet til arbeidsmarkedets behov. Ser man dette i sammenheng med at karriereveiledning skal bistå personer som skal ta valg knyttet til utdanning, opplæring og arbeid, er fagskolene svært relevant. Kunnskap om fagskolenes tilbud er derfor svært relevant for karriereveiledere.

I innledningskapitlet i denne rapporten refereres det til at OECD peker på at Norge i alt for liten grad utnytter og utvikler den kompetansen som ligger i befolkningen, og at norsk arbeidsliv etterlyser kompetente medarbeidere. Fagskolenes kobling til arbeidslivets behov gjør at de er særlig interessante som leverandør av nettopp kompetanse som etterspørres av arbeidslivet.

Informasjon om både private og offentlige fagskolers tilbud må være en del av utvalgets anbefalte karriereveiledningstilbud på nett. Inntil det er på plass, bør informasjon om fagskolene i større grad også inn på det eksisterende utdanning.no, både for å nå ut til utdanningsøkene, men også for å gjøre tilbudet kjent blant rådgivere og karriereveiledere på andre nivå. Det bør ikke bygges opp parallelle informasjonsløsninger for fagskolene.

Utvalget anbefaler at fagskolene bør inngå i et helhetlig system for karriereveiledning, at de som utøver karriereveiledning i fagskolene bør ha tilstrekkelig utdanning og kompetanse i tråd med utvalgets anbefalinger for nasjonale kompetansestandarder for ulike veilederroller. Utvalget mener videre at kunnskap om fagskolene skal være et sentralt element i alle karriereveilederes kompetanse.

Utvalget anbefaler at karriereveiledningstjenestene i fagskolene til enhver tid er i samsvar med behovet ved den enkelte fagskole og forholder seg til nasjonale kompetansestandarder for karriereveiledning.

9.2 Karriereveiledning i folkehøyskolene

Verken folkehøgskoleloven eller forskriften til denne sier noe om studentenes rett til veiledning. Likevel blir karriereveiledningstjenester en stadig viktigere del av folkehøyskolens tilbud, dette ifølge både Informasjonskontoret for folkehøgskolen og Informasjonskontor for kristen folkehøgskole. Utvalget er imidlertid ikke kjent med at det eksisterer samlet dokumentasjon om den karriereveiledningen som tilbys i folkehøyskolene.

9.2.1 Vurdering og anbefaling

Innenfor utvalgets mandat og tiden til disposisjon har man ikke kunnet prioritere å kartlegge tilbudet i folkehøyskolene. Folkehøyskolene framtrer som en alternativ utdanningsvei for mange elever som ikke fullfører videregående opplæring, eller som velger denne veien etter at de har fullført videregående opplæring.

Det er i dag 78 folkehøyskoler, den minste har ned mot 40 elever. Skolene er spredt rundt over hele landet, omlag 10 prosent av norsk ungdom går på folkehøyskole. Dette tilsvarer omlag ti tusen elever. Disse får enten kjennskap til skoleslaget gjennom venner og bekjente, eller de har hatt en rådgiver på videregående eller i ungdomsskolen som har gjort dem kjent med dette skoleslaget.

Det er ingen forskrift for folkehøyskolen om rådgivning eller veiledning av eleven slik som innenfor grunnopplæring. Folkehøyskoler er en helårs internatskole uten pensumkrav. Skolens innretning gir gode muligheter til å tilby en utstrakt og helhetlig veiledning av elevene.

Folkehøyskolene har gjennomført et utviklings- og veiledningsprosjekt kalt «3D-veiledning». Dette hadde som utgangspunkt å utvikle mer kunnskap om karriereveiledning hos lærerne og utvikle veiledning som tar vare på samspillet med de sosiale, karrieremessige og eksistensielle sidene ved livet til elevene. Prosjektet hentet inn forelesere i veiledning fra blant annet høyskolemiljøet og oppmuntret skolene til å finne kreative måter å veilede på. Rapporten «Veiledning av elever i norsk folkehøgskole» presenterer noen av verktøyene som ble brukt og noen av oppleggene som ble utviklet.5

Mange av ungdommene som velger å tilbringe et år på folkehøyskole, er i en overgangsfase der utdanningsvalg og valg knyttet til videre karriere er aktualisert. Utvalget ser at folkehøyskolene selv har fortolket sitt oppdrag i retning av å være rådgivende skoler.

Utvalget anerkjenner betydningen av karriereveiledning i løpet av folkehøyskoleåret og mener arbeidet folkehøyskolene gjør på dette området må videreføres og gjerne forsterkes.

Utvalget anbefaler at karriereveiledningstjenestene i folkehøyskolene til enhver tid er i samsvar med behovet ved den enkelte skole og forholder seg til nasjonale kompetansestandarder for karriereveiledning.

9.3 Økonomiske og administrative konsekvenser

Utvalget har, blant annet gitt sine tidsbegrensninger, ikke utredet økonomiske og administrative konsekvenser ved eventuelle tiltak i fagskolen eller folkehøyskolen.