NOU 2016: 7

Norge i omstilling – karriereveiledning for individ og samfunn

Til innholdsfortegnelse

3 Utvalgets forståelse av mandatet

OECD Skills Strategy er et utgangspunkt for utvalgets arbeid. OECD lister i Skills Strategy Diagnostic Report Norway opp 12 utfordringer, hvor av én er direkte relevant for utvalgets arbeid:

«3. Informing educational choices: Across the OECD there are shrinking numbers of jobs in elementary occupations and production, a trend which is also seen in Norway. Better public data on current and projected labour market needs and professional career guidance services for young people in education and for adults seeking to reskill can help people make better choices. Yet to date, only 14 out of 19 counties have opened career centres. Meeting Norway’s projected skills shortages in areas such as nursing, care-giving, technical and scientific fields will require renewed efforts to better inform students’ educational choices and provide appropriate incentives.»1

I rapporten anbefaler OECD at Norge utvikler kvalitetsstandarder for tjenestene og sikrer at karriereveilederne har den nødvendige kompetansen.

I Norge har vi per i dag ingen felles, tverrsektoriell definisjon av hva karriereveiledning er, og begrepsbruken i de ulike sektorene er ikke enhetlig. Også internasjonalt vil definisjonene variere, avhengig av hvem som definerer innholdet og hva begrepet skal benyttes til. Karriereveiledning kan for eksempel være noe ulikt definert av karriereteoretikere og av politisk-økonomiske organisasjoner som EU, OECD og av European Lifelong Guidance Policy Network (ELGPN). En mye brukt definisjon av karriereveiledning er OECDs definisjon fra 2004. Utvalget legger denne definisjonen til grunn:

Karriereveiledning viser til tjenester og aktiviteter som skal hjelpe personer, uavhengig av alder og tidspunkt i livet, til å ta valg når det gjelder utdanning, opplæring og arbeid, og til å håndtere egen karriere.
Tjenestene kan finnes i skoler, på universiteter og høgskoler, i opplæringsinstitusjoner og i arbeidsmarkedstjenester, på arbeidsplassen, i frivillig eller i privat sektor.
Aktivitetene kan foregå på individuell basis eller i grupper, og i samme rom eller over avstand (inkludert telefon og nettbaserte tjenester). Disse kan inkludere informasjon (i trykket form, på nett eller annet), tester, veiledningssamtaler, karriereutviklingskurs og -programmer (for å hjelpe personer til å utvikle selvbevissthet, bevissthet om muligheter og karrierehåndteringsferdigheter), smakebitkurs (for å sammenligne alternativer før valg), jobbsøkerkurs og hjelp i overgangsfaser.2

Utvalget legger vekt på at karriereveiledning handler om å sette individer i stand til å gjøre valg og til å håndtere egen karriere. ELGPN har videreutviklet dette perspektivet i sin oppdaterte definisjon av begrepet:

Livslang karriereveiledning omfatter en rekke aktiviteter som setter mennesker i alle aldre og stadier i livet i stand til å bli kjent med sine styrker, kompetanser og interesser, gjøre meningsfulle valg knyttet til utdanning, opplæring og arbeid, og gjennom hele livsløpet håndtere læring, arbeid og andre situasjoner der styrker og kompetanser utvikles og brukes.3

Karriereveiledningsbegrepet er altså et relativt nytt begrep i norsk sammenheng.4 Innholdsmessig er karriereveiledning en oversettelse av elementer fra begrepet «career guidance» og «career counseling». I tillegg brukes også begrepet «career education», som kan oversettes med karriereundervisning.5 I definisjoner skilles det ofte mellom en bred eller smal forståelse av begrepet karriereveiledning.6 Den smale forståelsen er begrenset til det som skjer i møtet mellom veiledningssøker og veileder, mens den brede omhandler karriereveiledning som et helhetlig tjenestetilbud, inkludert veiledningsmøtet. I denne utredningen legger utvalget den brede forståelsen av karriereveiledning til grunn. Dette utdypes i kapittel 4.

Når det gjelder rådgivning i skolen, vil utvalget først og fremst fokusere på utdannings- og yrkesrådgivningen, selv om utvalget anerkjenner at sosialpedagogisk rådgivning samvirker med denne. Anbefalingene som gis er primært knyttet til utdannings- og yrkesrådgivningen.

Med livslang karriereveiledning forstår utvalget i denne utredningen en rekke aktiviteter som støtter hele befolkningen gjennom hele livet i å identifisere sine kapasiteter, kompetanser og interesser relatert til utdanning og arbeid. Det vil si at karriereveiledningen gjelder fra ungdomsalder til ut over pensjonsalder.

Utvalget legger til grunn at delrapporten leses som en del av utvalgets arbeid, og viderefører sin tolkning av begrepet ‘helhetlig’. Med helhetlig forstår utvalget både at tilbudet om karriereveiledning skal være omfattet av et felles innholdsmessig rammeverk, være av høy kvalitet, at det for den enkelte skal oppleves å gjelde gjennom hele livet, og ikke avgrenses til bestemte grupper, og at en slik helhet best finnes gjennom at de ulike tilbudene til sammen dekker hele befolkningen. Utvalget legger vekt på at et helhetlig tilbud også innebærer en helhetlig forvaltning av systemet, fra topp til bunn. Derfor vil utvalget beskrive grep som vi mener er nødvendige for at systemet skal oppleves helhetlig både for brukerne og de som driver veiledning.

Utvalget er også bedt om å «vurdere omfanget og prioriterte målgrupper ut fra en kost/nytte betraktning». Utvalgets vurderinger av prioriterte målgrupper synliggjøres gjennom hvilke hovedgrep utvalget anbefaler. Etter utvalgets mening reflekterer anbefalingene også hvilke grupper man anser det for å være mest effektivt å prioritere også ut fra en kost/nytte vurdering. Tidlig innsats gjennom rådgivningen i skolen og et tilbud om karriereveiledning på nett vil treffe mange unge som gjennom god veiledning kan unngå å gjøre valg som leder til frafall, omvalg og utenforskap, som igjen sparer både den enkelte og samfunnet for store kostnader. Et bredere, mer likeverdig og kvalitativt bedre tilbud til alle voksne over 19 år, vil bidra til at negative effektene av økonomisk omstilling blir mindre, til bedre integrering og til flere veier ut av utenforskap. Utvalget legger derfor spesielt vekt på tiltak og anbefalinger på disse to områdene. Innenfor målgruppen ungdom i opplæring gjøres også en prioritering i at utvalget foreslår konkrete grep knyttet til karriereveiledningsfagene i skolen. Dette er basert på utvalgets vurdering av at det å lære å håndtere valg og omstilling i ung alder er spesielt samfunnsøkonomisk lønnsomt, i tillegg til å være verdifullt for individet.

Felles forståelse av, og rammeverk for, kvalitet er avgjørende for et helhetlig system.

Summen av utvalgets anbefalinger representerer et helhetlig system for livslang karriereveiledning, som vil gi større deler av befolkningen tilgang til karriereveiledning i tråd med egne behov. Utvalgets mandat legger til grunn at dagens ansvarfordeling mellom utdannings- og arbeids- og velferdsmyndighetene skal legges til grunn. Utvalget har ikke foreslått radikale endringer i tilbudsstrukturen og ansvarfordelingen på karriereveiledningsfeltet. Men utvalget blir bedt om å se på grenseflater for samhandling. Et helhetlig system innebærer etter utvalgets mening en tilbudsstruktur som er uten «huller» og gir tilgang til hele befolkningen, uavhengig av alder, livssituasjon og geografisk tilhørighet, og hvor ansvarsforhold og grenseflater så langt mulig er avklart. Samtidig er det nødvendig å sikre at tjenestene er koordinert, av tilfredsstillende kvalitet og profesjonalitet.

Utvalget vil gi utdypende betraktninger om innhold og definisjoner av kvalitet og profesjonalitet i kapittel 5.

3.1 Definisjoner av øvrige sentrale begreper som benyttes

Under følger definisjoner knyttet direkte til karriereveiledning. Dette er ikke en uttømmende liste over begreper som er brukt i utredningen.

Karrierekompetanse7 refererer til en rekke kompetanser som setter mennesker i stand til å kunne planlegge, utvikle og styre sin egen karriere på en strukturert måte. Dette inkluderer ferdigheter i å kunne samle, analysere og anvende informasjon både om utdanning, arbeid og seg selv, ferdigheter i å håndtere overgangsfaser i livet og ferdigheter i å ta valg.8

Karrierelæring9er den læringen som knytter seg til utvikling av karrierekompetanse, altså selve læringsprosessen.

Karriereundervisning er undervisning i karrierekompetanse.

Karriereveilederutdanning er utdanningstilbud for karriereveiledere. Omfatter både formell utdanning på universitets- og høyskolenivå og annen opplæring.

Studieveiledning er primært veiledning om studietilbudet ved en institusjon og har dermed et snevrere formål enn karriereveiledning.

Karriereorientert veiledning er et begrep utviklet av NAV i forbindelse med Veiledningsplattformen.10 Begrepet karakteriserer en veiledning som har elementer av karriereveiledning, men som er orientert mot å legge til rette for raskeste vei til passende arbeid, i tråd med arbeidslinja. En NAV-veileder vil måtte ha delt lojalitet, både til brukeren og til NAVs samfunnsoppdrag. Veiledningen vil ha et mindre omfang enn karriereveiledning for eksempel på et karrieresenter. Se nærmere utdyping i 5.2 6 og 11.1.2.

Nettsted med portalfunksjon og e-veiledningstjeneste brukes for å beskrive løsningen utvalget anbefaler for et helhetlig karriereveiledningstilbud på nett. Dette fordrer noen begrepsavklaringer: En nettside er et enkelt dokument på et nettsted som kan vises i en nettleser. Det kan bestå av tekst, bildefiler, lydfiler, videoer med mer. Et nettsted er en betegnelse for alle nettsidene under et domene på internett. Ordet portal kan brukes for å beskrive nettsteder som syndikerer innhold fra andre organisasjoner og har som mål å være en mellomstasjon for å hjelpe brukerne å finne fram til det de leter etter på andre nettsteder. Begrepet nettsted med portalfunksjon er et nettsted som både har (store mengder) eget innhold og samtidig lenker brukeren videre til andre nettsteder. Samtidig kan dette fremstå som et litt kunstig skille. Utvalget vil i denne rapporten bruke begrepet nettsted i betydningen nettsted med portalfunksjon.

E-veiledning er et begrep som benyttes for å beskrive veiledning som foregår via telefon, chat, e-post, sms eller andre plattformer, men ikke ansikt-til-ansikt. Veiledningen foregår i tilknytning til et nettsted. Dette er i tråd med hvordan begrepet brukes for eksempel i Danmark.

For ytterligere avklaringer av begreper og definisjoner se kapitlene 4 og 5.

3.2 Vurderinger knyttet til rettigheter

Hvem som i dag har individuelle rettigheter til karriereveiledning er beskrevet i utvalgets delrapport og i kapitlene 6 til 14.11 Utvalget vil ikke gå inn på en gjennomgang av alle grupper som kunne ha hatt individuelle rettigheter til karriereveiledning, på tross av at en del innspill trekker frem dette. Det kan være mange andre faktorer som avgjør om den enkelte får et godt tilbud. Det er ikke nødvendigvis slik at individuelle rettigheter utløser et kvalitativt godt tilbud. Voksnes rett til tilpasset grunnskoleopplæring er et eksempel på en rettighet som ikke nødvendigvis har utløst et tilbud der alle voksne med behov for grunnskoleopplæring får det tilbudet de har behov for.12

I kapittel 8 fremgår det at voksne ikke har reell tilgang til karriereveiledning selv om de har rett til grunnopplæring og rådgivning knyttet til valg av opplæring. Dette kunne vært et argument for at voksne elever burde ha samme rettigheter som barn og unge. Individuelle rettigheter er kostnadskrevende å få gjennomslag for, uten at man vet at man får tilsvarende igjen for midlene som benyttes. Men det kanskje viktigste argumentet når det gjelder gruppen som benytter seg av grunnskole og videregående opplæring for voksne, er at de med utvalgets forslag til styrking av karrieresentrene, kan få tilgang til karriereveiledning gjennom karrieresenteret som også vil være mer egnet for karriereveiledning til voksne. Utvalget foreslår derfor heller at det etableres et solid karrieresentertilbud i alle fylker, enn at voksne i grunnopplæringen får en individuell rett under opplæringsloven.

Det finnes tilbud til befolkningen som det offentlige plikter å tilby, uten at det eksisterer individuelle rettigheter knyttet til tilbudet. De offentlige bibliotekene er ett eksempel på dette. Dette gir lokalt større handlingsrom for prioritering og kan etter utvalgets mening være et mer effektivt grep for økt tilgang til karriereveiledning i Norge for befolkningen som helhet. Det er spesielt relevant fordi, som det fremgår av kapittel 6, er det store lokale forskjeller i behov, og også store individuelle forskjeller. Dermed vil det være vanskelig å lovfeste en rettighet som favner akkurat disse behovene. Det fremstår derfor som mer hensiktsmessig å innføre en rettighet om at fylkeskommunen skal sørge for et tilstrekkelig tilbud om karriereveiledning til alle voksne over 19 år. Hva dette innebærer i ulike regioner og for ulike individer vil altså være forskjellig, selv om lovfestingen innebærer noen minimumskrav.

Utvalget ønsker likevel å foreslå at det gis rettigheter til lærlinger. Det er en gruppe utvalget mener det er riktig å gi en individuell rett til rådgivning, på linje med andre elever i grunnopplæringen. Mange av innspillene utvalget har fått peker også på denne gruppen. Dette beskrives nærmere i kapittel 8.

Fotnoter

1.

OECD (2014a), side 12

2.

OECD (2004b): Career Guidance: A Handbook for Policy Makers. Paris: OECD, side 10, Vox sin oversettelse

3.

ELGPN – European Lifelong Guidance Policy Network (2012): Lifelong Guidance Policy Development: A European Resource Kit. ELGPN Tools No. 1.Jyväskylä: ELGPN. Side 17 (Utvalgets oversettelse.)

4.

Gaarder, I. E. og T. F. Gravås (2011): Karriereveiledning. Oslo: Universitetsforlaget

5.

Guichard, J. (2001): A Century of Career Education: Review and Perspectives. International Journal for Educational and Vocational Guidance 1, side 155–176.

6.

Lindh, G. (1990): Indføring i vejledning. København: Forlaget studie og erverv

7.

På engelsk: Career Management Skills (CMS)

8.

ELGPN (2012) Vox sin oversettelse

9.

Thomsen, R. (2014): Karrierekompetanser og vejledning i et nordisk perspektiv. Vox-rapport

10.

Arbeids- og velferdsdirektoratet: Veiledningsplattformen

11.

Karriereveiledningsutvalget (2015)

12.

Dæhlen, M, K. Danielsen, Å. Strandbu og Ø. Seipel (2013): Voksne i grunnskole og videregående opplæring. Rapport 7/13. NOVA

Til forsiden