10 Karriereveiledning i universiteter og høyskoler

10.1 Innledning

I dette kapittelet vurderer utvalget karriereveiledningens organisering og innhold i høyere utdanningssektor, og belyser hvordan studentene kan få bedre tilgang til karriereveiledning og hvordan kvaliteten i tilbudet kan økes.

I dagens system står høyere utdanningsinstitusjoner i Norge fritt til å velge om de vil tilby studentene karriereveiledning, og i hvilket omfang. En god del høyskoler og universiteter har i dag en form for karriereveiledningstjeneste, og ved de større utdanningsinstitusjonene er tjenestene godt etablert. Det finnes lite forskning på karriereveiledning i høyere utdanning i norsk sammenheng. Det er imidlertid gjennomført en rekke studier knyttet til årsaksforklaringer på frafall i høyere utdanning.1 Støtte i gjennomføring av utdanningsløp er et sentralt siktemål for karriereveiledning, og sistnevnte studier vil i stor grad være utgangspunkt for beskrivelsen av utfordringsbildet som tegnes opp i dette kapittelet.

Med bakgrunn i beskrivelsen av dagens situasjon, herunder utfordringsbildet og noen utvalgte eksempler på gjeldende praksis, gjør utvalget en vurdering av dagens tilbud, og kommer med anbefalinger for hvordan tilbudet kan styrkes og bli en del av et helhetlig system for livslang karriereveiledning.

10.2 Overganger i høyere utdanning

Studenter i høyere utdanning vil i løpet av studietiden oppleve flere overganger. I løpet av noen få år tar en student valg som får betydning for studiehverdagen der og da, men først og fremst for utdanning og arbeid i et lengre perspektiv. Studentene trenger kompetanse til å mestre overganger, ta gode valg og planlegge for egen fremtid gjennom hele studieløpet, men behovet er størst i noen situasjoner og overganger. For noen studenter oppleves overgangene og valgene som spesielt krevende og avgjørende. De fleste av dem som oppsøker veiledningstjenestene, gjør det i situasjoner der behovet for støtte eller kunnskap er større enn vanlig. Ofte er dette i overgangen inn i høyere utdanning og på vei ut av utdanningen. Underveis vil det for noen være utfordringer i studiesituasjonen, vanskelige valg eller manglende motivasjon som får studentene til å søke veiledning.

Tinto er sannsynligvis den som har hatt størst innflytelse på utviklingen av teorier om frafall i høyere utdanning de seneste tiårene.2 Han har utviklet en longitudinell modell for frafall som i tillegg til bakgrunnsvariabler også tar hensyn til det som skjer etter at studenten har kommet til lærestedet. Dermed tar modellen inn over seg samspillet mellom individ og institusjon.3

Kilde: Yorke, M. (1999). Leaving Early Undergraduate Non-completion in Higher Education, London: Falmer Press, etter Tinto 1993:114.

For å forklare frafall tar Tinto i sin modell (se neste side) hensyn til både bakgrunnsfaktorer, studentens intensjoner og mål med studiet før studiet begynner, studentens opplevelse ved lærestedet, effekten det har på intensjoner og mål, og hvorvidt det i sin tur resulterer i en frafallsbeslutning. Tintos modell understreker dermed viktigheten av karriereveiledning både på vei inn, underveis og ved avslutningen av et studieløp.

I det videre presenteres kjennetegn på de mest framtredende overgangsfasene i høyere utdanning som et grunnlag for våre vurderinger.

Ny student, veien inn i høyere studier

Det første året som student ved høyere utdanning representerer for mange en overgang som samtidig inneholder endringer i livssituasjon og tilpasning til studier.

I 2015 var det 102 000 nye studenter i norsk høyere utdanning.4 Basert på gjennomføringstall for tidligere studentkull, er sjansen stor for at flere av disse faller fra den utdanningen de startet. Årsakene og begrunnelsene som ligger bak det enkelte frafall er mange. Studier viser at i hvilken grad studentene opplever at de hører hjemme ved lærestedet og i hvilken grad de føler seg sosialt og akademisk integrert, vil ha stor betydning for frafall og fullføring.5

Når førsteårsstudenten erfarer feilvalg og dårlig studiemestring, er behovet for veiledning ofte tilstede. For de fleste som slutter, skjer det likevel med lite eller ingen veiledning eller involvering fra lærestedet.6

Valg og utfordringer underveis i høyere utdanning

Studentene i høyere utdanning kommer inn med varierende forutsetninger for å mestre og gjennomføre den utdanningen de har valgt.

I løpet av en bachelorutdanning vil studenten foreta flere valg av fag og kurs. Valg av fordypningsfag, spesialisering og profilering kommer ved noen studier allerede i første eller andre studieår. Hva valgene skal føre til, kan være uklart for studentene. Gode valg kan gi retning til fremtidig arbeidsdeltagelse og kan åpne muligheter for faglig fordypning. For å ta gode valg er det nødvendig med kunnskap både om fagene som skal velges og hvor retningsgivende de vil være for videre karriere.

Spørsmålet om mastergrad kommer ofte opp mot slutten av en bachelorgrad, eller når nyutdannede ikke får jobb i løpet av første året etter avsluttede studier. Det er uklart for mange hva det innebærer å ta en mastergrad og om det er nødvendig for videre karriere. Det er individuelt hvor nyttig det er å ta en mastergrad, det henger sammen med arbeidsmarkedets krav, hvilke jobber vedkommende ønsker seg og hvilke ambisjoner den nyutdannede har på lengre sikt. Studentenes kompetanse til å vurdere dette kan være mangelfull.

Hvert år blir noen studenter anmodet om å slutte, selv om de formelle kravene til studiepoeng og karakterer er bestått. Det kan være sykepleierstudenten eller barnehagelærerstudenten som blir oppfordret til å slutte av faglærere og praksisveiledere med begrunnelse i manglende egnethet, motivasjon eller fagkunnskap. Etter å ha investert i en utdanning over flere år, kan veien frem til nye løsninger virke lang, og behovet for hjelp til å se nye muligheter er stort.

Fra student til arbeid

Graden av oppmerksomhet som rettes mot arbeidsliv og jobbmuligheter varierer hos studenter. Studieprogrammene og utdanningsinstitusjonene legger ulik vekt på betydningen av å rette studentenes blikk fremover og bygge nærhet til praksisfeltet og til arbeidslivet generelt. Læringsmiljøer kan være mer eller mindre støttende for studentenes orientering mot arbeidslivet. For de fleste studenter skjer det en dreining i oppmerksomheten i løpet av det siste året av utdanningen. Frykten for ikke å komme i relevant jobb gjør seg gjeldende, og studentene oppdager ofte at de mangler kompetanse på jobbsøking. I de fleste rekrutteringsprosesser er det nødvendig å kunne beskrive egen kompetanse og utdanning, og se denne i sammenheng med kompetansen som arbeidsmarkedet etterspør. For en del studenter vil det være aktuelt å starte egen virksomhet, og de vil ha behov for karriereveiledning rettet mot entreprenørskap.

10.3 Dagens tilbudsstruktur

Karriereveiledningen som tilbys ved høyere utdanningsinstitusjoner i Norge er ulikt organisert, og lokalt definert.

Helheten i dette tilbudet har ikke vært kartlagt før Nasjonal enhet for karriereveiledning i Vox gjennomførte en kartlegging av karrieretjenestene i høyere utdanning i Norge i 2015.7 Denne undersøkelsen er sentral for den følgende beskrivelsen. I undersøkelsen rapporterte 27 av 47 institusjoner at de har karrieretjenester. 47 av totalt 70 institusjoner besvarte undersøkelsen. 17 ledere og 51 ansatte i karrieretjenester deltok i kartleggingen.

10.3.1 Formålet med karrieretjenester i universitets- og høyskolesektoren

Karrieretjenestene i høyere utdanning er preget av institusjonenes ulike prioriteringer og rammevilkår. Karrieretjenestene skal bidra til at studenter gjør gode valg, gjennomfører studier og finner seg relevant arbeid etter fullført utdanning. Tjenestene skal sette studentene i stand til å ta gode valg underveis i utdanningen, håndtere overgangene på vei inn og ut av utdanningen, og bidra til at den enkelte kommer i arbeid.

Karriereveiledning og studieveiledning kan ha en utydelig grenseflate. Der karriereveiledere forventes å ha bred kompetanse på utdanningsmuligheter og helhetlig veiledningskompetanse, er studieveiledere ansatt ved fakulteter med ansvar for å følge opp og gi studiespesifikk informasjon til studenter innenfor gitte studieprogram. I tillegg til førstehåndsinformasjon om studieprogrammene, vil studieveilederen kunne hjelpe til med valg av emner og oppbyggingen av en grad. Studieveilederne kan også ha administrative oppgaver knyttet til studieprogrammene. I det følgende beskrives karriereveiledningen og ikke studieveiledningen.

10.3.2 Tilgang og innhold

Institusjonene i universitets- og høyskolesektoren tilbyr karrieretjenester etter ulike mandat og ressursfordelinger. Vox sin kartlegging viser at det likevel er en overenstemmelse i tilbudet som gis ved universiteter og høyskoler i Norge.8 Samtlige karrieretjenester tilbyr individuell veiledning, og de fleste tilbyr kurs og informasjon relatert til utdanning og arbeid. Kontakt med arbeidslivet er også en sentral oppgave for karrieretjenestene i høyere utdanning. Dette tilbys i varierende grad.

Tilgang og målgrupper

Karriereveiledningen i universitet og høyskoler er ikke et rettighetsfestet tilbud. Studentene velger selv om de ønsker å benytte seg av karrieretjenester. Det er opp til hver enkelt institusjon og hver enkelt karrieretjeneste å bestemme en praksis for hvem som skal ha tilgang til tjenestene. For å få tilgang til tjenester som kurs og veiledning må man som regel være registrert student og betale semesteravgift. Potensielle søkere til høyere utdanning får som regel ikke veiledning ved karrieretjenestene.9 Uteksaminerte studenter får tilgang til tjenestene i en begrenset periode. Ved noen læresteder har internasjonale studenter tilgang til tjenestene. Det er ulikt hvorvidt fjernstudenter har tilgang til veiledning. Ingen av de undersøkte karrieretjenestene har egne veiledningstilbud innrettet spesielt for minoriteter. Én tjeneste har eget tilbud for studenter med funksjonshemminger. Figuren under viser at institusjonene definerer flere ulike målgrupper for sine karrieretjenester.

Kilde: Thorbjørnsrud m.fl. (2015)

Kompetanse hos veiledere

De aller fleste ansatte i karrieretjenestene har mer enn fire års utdanning fra universitet eller høyskole. Litt under halvparten har gjennomført eller er i ferd med å gjennomføre utdanning i karriereveiledning eller rådgivning. Når det gjelder tidligere arbeidserfaring har veilederne bakgrunn fra mange sektorer, men med en overvekt på universiteter, høyskoler og skolesektoren.10

10.3.3 Organisering

Karrieretjenestene i universitets- og høyskolesektoren er preget av ulikt eierskap og organisering. Noen karrieretjenester drives av lokal studentsamskipnad,11 mens andre eies og drives av institusjonene selv. Der hvor karrieretjenestene drives av lærestedet, er tjenestene plassert på ulike steder i organisasjonen, med til dels ulike mandat og samarbeidsflater. Også samskipnadene har valgt ulike organiseringsformer for sine karrieretjenester, og gir til dels ulike tilbud for studentene.

Lærestedenes organisering av karrieretjenester er bestemt ut i fra institusjonenes vurderinger av behov og ressursbruk. Det vanlige er at karriereveiledningen knyttes til andre veiledningstjenester, eller tilbys innenfor rammen av selvstendige karrieresentre.

I Vox sin undersøkelse deltok 17 karrieretjenester i høyere utdanning. Av disse hadde nær halvparten egne lokaler. De fleste av disse er organisert som avgrensede karrieresentre, mens andre er lagt under seksjoner som har ansvar for flere andre oppgaver, som oftest studieadministrasjon eller veiledningstjenester. Antallet ansatte varierer fra en til 12 personer. Ved noen mindre læresteder er det ingen definert karrieretjeneste, men i praksis gir studieveiledere og/eller rådgivere karriereveiledningssamtaler.

Av karrieretjenestene som eies av lærestedet, er det kun Universitetet i Tromsø som har knyttet karriertjenestene sammen med seksjon for arbeidslivsnærhet gjennom opprettelsen av Senter for karriere- og arbeidsliv (SKA). Ved BI er karrieresenteret eid av lærestedet og organisert som en selvstendig enhet, med ulike samarbeidsflater inn mot institusjonen og samarbeidsflater mot arbeidslivet. NTNU har organisert karrieretjenestene som en del av Studentservice. Studentservice yter administrative tjenester som semesterregistrering og karakterutskrifter i tillegg til karrieretjenester.

Av institusjonene som i dag har karrieretjenester som en del av studentsamskipnadens velferdstilbud, har bare HiNT karrieretjenestene knyttet til studieveiledningstjenester, mens de andre tre er organisert som selvstendige karriersentre som er plassert på eller i tilknytning til lærestedets hovedcampus. For store samskipnader med mange medlemsinstitusjoner (som UiO) vil dette innebære at studentene som ikke er tilknyttet hovedcampus har dårligere tilgang til karrieretjenestene enn de studentene som har undervisning der hvor karrieretjenestene er lokalisert.

Karrieretjenestene ved en del institusjoner har organisert seg i Karriereforum for høyere utdanning (KFH). Det er et faglig nettverk for enheter som driver karriereveiledning og andre karrieretjenester ved universiteter og høyskoler i Norge. KFH jobber for å utvikle gode og helhetlige karrieretjenester for studentene i høyere utdanning.

10.3.4 Aktiviteter og tilbud

I høyere utdanning møter studentene karrieretjenesten hovedsakelig gjennom individuelle veiledningssamtaler og gjennom kurs knyttet til utdanning og arbeid. Karrieretjenestene tilbyr også informasjonstjenester, og noen legger til rette for kontakt med arbeidslivet gjennom karrieremesser og ulike møtepunkter med arbeidsgivere. Studentene som oppsøker karrieretjenestens tilbud, er ofte ved avslutningen av en grad eller de vurderer å endre utdanningsløp.12

Karrieretjenestene har ulik ressurstilgang og er ulikt organisert. Ved en del institusjoner er karrieretjenestene godt etablert, men de står svakere, eller er fraværende ved andre. Ved de større institusjonene tilbys det en rekke karrieretjenester. Noen av disse beskrives under.

Veiledningssamtalen

Karriereveiledningssamtalene kan bestå både av kunnskapsdeling og refleksjon. En student kan komme til veiledning med ønske om konkret informasjon, men i tillegg ha behov for støtte ved valg og planlegging av utdanning og arbeid. Utforsking av områder som motivasjon, mestringsproblematikk, selvtillit og valgkompetanse, er vanlige temaer for en veiledningssamtale innenfor en høyere utdanningsinstitusjon. Både studieveiledere og karriereveiledere skal henvise studenter videre til rådgiver med terapeutisk kompetanse dersom det er behov for det.

I tillegg til individuell veiledning tilbyr flere av institusjonene gruppeveiledning. Disse kan ha definerte tema eller være rettet mot grupper der veiledningssøkerne har samme fagbakgrunn og samsvarende behov for veiledning om arbeidsmarked og jobbønsker.

Kurs

Karrieresentrene tilbyr et bredt spekter av kurs. Det mest vanlige er jobbsøkerkurs, intervjutrening og karriereplanleggingskurs. I tillegg arrangeres det arbeidslivsdager og møter med representanter for bedrifter og arbeidsliv.

Nettbasert veiledning og digitale verktøy

Med unntak av én tjeneste suppleres ansikt-til-ansikt-veiledningen med veiledning over telefon. Tretten karrieretjenester tilbyr veiledning via e-post, mens fire tilbyr veiledning i sosiale medier og via skype eller videokonferanseutstyr. To tjenester tilbyr veiledning via chat, men ingen benytter spørsmål-svartjeneste på nettsted. Undersøkelsen forteller ikke hvorvidt dette er prosessorienterte veiledninger eller informasjonsbaserte veiledningssamtaler, der studentene ønsker svar på konkrete spørsmål. Når det gjelder markedsføring og tilgjengelighet, oppgir et flertall av karrieretjenestene at de møter studentene online og at de benytter sosiale medier til informasjon. De fleste karrieresenterne har egne nettsteder, eventuelt egne nettsider på institusjonenes nettsted. Noen av de største lærestedene har også jobbportal på nett. De fleste av portalene er innkjøpt fra ekstern leverandør. Samtlige veiledningstjenester tilbyr en eller annen form for kartleggingsverktøy, som oftest er dette interessekartlegginger. Disse verktøyene er hovedsakelig nettbaserte.13

10.3.5 Samarbeid med andre aktører

Karrieretjenestene rapporterer at de samarbeider med mange relaterte aktører. Fakulteter og institutter ved egen institusjon utgjør den største samarbeidsflaten for karrieretjenestene. Arbeidslivsaktører og andre veiledningstjenester ved eget lærested er også viktige samarbeidspartnere. Halvparten oppgir at de samarbeider med videregående skoler, fylkeskommuner og bemanningsbyråer. Et fåtall samarbeider med fylkesvise partnerskap og karrieresentre eller NAV.

På spørsmål om karrieretjenestens integrering på lærestedet, oppgir halvparten av lederne av karrieretjenestene at de leverer skreddersydde kurs til studieprogrammene på lærestedet. Noen steder bidrar det vitenskapelige personalet i markedsføring av karrieretjenestene, men det er et hovedinntrykk at det er relativt lite samarbeid mellom karrieretjenesten og det vitenskapelige personalet om utvikling av karrieretjenestene.

En kjerneaktivitet for samarbeid med arbeidslivet er karrieremesser eller aktivitetsdager. Et flertall av karrieretjenestene rapporterer at de har ansvar for dette, men at dette er aktiviteter som også ivaretas av studiestedet eller andre aktører. Karrieretjenestene rapporterer også at de legger til rette for bedriftsbesøk og kurs levert av ulike arbeidsgivere.14

Noen steder har karrieretjenesten en rolle i å bidra til at studentene får tilgang til arbeidslivserfaring. UiT har for eksempel tilbudt «internships» for studenter, gjennom tett samarbeid mellom fakultet, karrieresenter og lokalt arbeidsliv. Ordningen ble evaluert av NIFU i 2013. De konkluderer med at både virksomheter og studenter opplever å ha hatt stort utbytte av ordningen.15

Alle universiteter og høyskoler skal fra 2011 ha opprettet et Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA).16 Rådet skal vedta en strategi for samarbeid med arbeidslivet og bidra til dialog og samhandling som fører til en bedre match mellom arbeidslivets kompetansebehov og universitets- og høyskolesektoren studietilbud. Fire av 17 karrieretjenester svarer at de deltar i dette arbeidet.

10.4 Vurdering av dagens tilbudsstruktur

Utvalget vil her belyse hvordan studentenes tilgang til karriereveiledning, og kvaliteten i tjenestene, ivaretas med dagens tilbud og system. Forvaltning, organisering, innhold og kompetanse i karriereveiledningen vurderes. Basert på vurderingene følger beskrivelse av anbefalte tiltak for sektoren.

Universitets- og høyskolesektoren står i dag i relasjon til alle sektorer og fagfelt, og utdanner for alle samfunnets virksomhetsområder. Høyere utdanning og forskning er sentralt for økonomisk vekst og omstillingsevne. Utdanningene forventes å være responsive overfor sosial, økonomisk og kulturell endring.17 Dagens situasjon med raske omstillinger har vist at for individet er ikke høyere utdanning lengre en automatisk billett inn i varig arbeid. Den nyutdannedes overgang fra studier til arbeid blir mer kompleks når kompetansebehov og økonomi er i rask endring.18 Når studentene har fagkunnskaper som imøtekommer samfunnets behov, og er i stand til å skaffe seg relevant arbeid, bidra til verdiskapning og tilpasse seg endringer, viser det at høyere utdanning oppfyller sitt samfunnsoppdrag. Begrepet employability viser til kompetanser hos en nyutdannet student, som gjør han eller henne i stand til å imøtekomme arbeidslivets forventninger. Begrepet viser til en evne til tilpasning og til handling hos individet, og legger til grunn følgende definisjon:19

Employability is a set of achievements – skills, understandings and personal attributes – that make graduates more likely to gain employment and be successful in their chosen occupations, which benefits themselves, the workforce, the community and the economy.

Employability er altså ikke bare å få seg jobb, men beskriver individets kompetanser i å fungere i arbeid, mestre overganger og holde seg i arbeid gjennom livet. I USEM-modellen20 beskrives employability ved de fire brede og sammenkoblede kompetanseområdene forståelse, fagkompetanse, mestringstro og metakognisjon.21 Employability kan betraktes som et formål for høyere utdanning. For at studenter skal bli employable i det til enhver tid rådende arbeidsmarkedet, trenger institusjonene å definere kompetanser og læringsmål ut over de fagspesifikke, og jobbe målrettet for å utvikle og styrke disse hos studentene.

Gjennom utvikling av karrierekompetanse styrkes studentenes forutsetninger for å bli employable og å sette studieprogram og erfaringer i relasjon til arbeidslivet, se muligheter og sette seg mål.

I løpet av de siste fire tiår er antall studenter ved høyere utdanning i Norge mangedoblet. Ekspansjonen fører til at studentmassen i dag er en mindre homogen gruppe enn tidligere. Studentene kommer inn i høyere utdanning med ulik kulturell, sosial og økonomisk bakgrunn. Studentenes livssituasjon, erfaringer og ambisjoner er innenfor et bredt spekter. Studentmassen har stor spredning i alder, og flere studenter har lang arbeidserfaring. Det finnes et større antall internasjonale studenter, hvor flere velger studier i Norge med tanke på en karriere her. Behovet for karriereveiledning og karrierekompetanser vil for mange studenter være stort, og må anses som en viktig investering for den enkelte og for samfunnet.22

10.4.1 Styring og organisering av karriereveiledningen i høyere utdanning

Norske universiteter og høyskoler har, og skal ha, stor grad av autonomi. Det er få føringer fra departementet om fagportefølje og innholdet i utdanningene. Universitets- og høyskoleloven gir ikke studenter rett til karriereveiledning. I tildelingsbrev fra Kunnskapsdepartementet ligger det i dag heller ingen eksplisitte føringer om at det skal tilbys karriereveiledning ved utdanningsinstitusjonene

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR) peker på at livslang læring også handler om å «styrke sammenhengen og overgangen mellom de ulike delene av utdanningssystemet, og mellom utdanningssystemet og samfunns- og arbeidsliv». 23Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning er en del av NKR, men universitet- og høyskolesektoren har ikke definert styrking av kompetanse for å håndtere overganger og livslang læring inn i sine utdanninger. Karriereveiledning er således ikke definert som en del av undervisningen.

Betydningen av styrket kontakt mellom utdanningsinstitusjoner og arbeidsliv blir beskrevet i Meld. St. 13 (2011–2012) Utdanning for velferd. Samspill i praksis.24 Her understrekes at det må gis flere muligheter for elever og studenter til å tilegne seg innsikt, læring og motivasjon gjennom kontakt med praksisfelt. Det pekes på at det gir store fordeler for arbeidslivet å integrere kunnskap fra utdannings- og forskningssystemet i virksomheten, samtidig som utdanningene tjener på å trekke inn arbeidsmåter og erfaringer fra arbeidslivet.

Karriereveiledning fremholdes som et virkemiddel for å møte flere kompetansepolitiske utfordringer. Den er et sentralt virkemiddel både for at den enkelte skal kunne ta i bruk sin utdanning, og for å imøtekomme samfunnets skiftende kompetansebehov. Karriereveiledning er også et viktig element i prinsippet om lik rett til utdanning og for å oppnå sosial utjevning. Å gi studenter veiledning og støtte i sin karriereplanlegging er en økonomisk investering. Frafall, feilvalg og manglende utnyttelse av befolkningens kompetanse er utgiftsposter for samfunnet og for den enkelte. Karrieretjenestene i universitets- og høyskolesektoren er lite helhetlige og preget av store variasjoner, det er lite integrasjon med studieprogrammene. På bakgrunn av dette er det grunn til å se på hvordan Kunnskapsdepartementets styring og lærestedenes organisering av tjenestene påvirker tilgangen og kvaliteten for studentene i høyere utdanning.

Karriereveiledning – eierskap og plassering i utdanningsinstitusjonene

Karrieretjenestene i høyere utdanning eies og administreres av utdanningsinstitusjonene eller av studentsamskipnad. Det er opp til utdanningsinstitusjonene og lokal studentsamskipnad om de skal ha karrieretjenester, hvordan tjenestene skal organiseres, hva de skal bestå av, og hvilket mandat karrieretjenestene skal jobbe etter. Karriereveiledningen er således preget av institusjonenes ulike prioriteringer, rammevilkår, fagportefølje og institusjonens størrelse.25

Eierskapet og plasseringen av tjenestene setter noen rammevilkår som det kan være interessant å se nærmere på. Studentsamskipnadenes karrieretjenester ligger utenfor utdanningsinstitusjonens ansvar. Det kan tenkes at for utviklingen av et helhetlig tilbud for sektoren, vil det være en fordel at tjenestene er administrert av utdanningsinstitusjonen selv, og er under samme ledelse som institusjonenes øvrige virksomhetsområder, med en tettere kobling til disse.

Som fagfelt og praksisområde har karriereveiledning i løpet av få år styrket sin posisjon i Norge, også innen høyere utdanning. De etablerte karrieretjenestene har bidratt til å profesjonalisere tilbudet innenfor universitets- og høyskolesektoren. Det ser likevel ut til at det er et stykke igjen før karrieretjenestene etablerer en tydelig aktørrolle innenfor sektoren. Karriereveiledning foregår i hovedsak på siden av utdanningsløpene, og det er lite systematisk samarbeid mellom vitenskapelig ansatte og tjenestene.26 Karrieretjenestene kan erfare at deres kompetanse er lite etterspurt, og at det er en manglende forståelse av hva karriereveiledere gjør og hva som er deres kompetanse.

Det er vesentlig for karrieretjenestene å samarbeide med ledelse og øvrige ansatte for å kunne levere gode, tilpassede tilbud til studentene. Der hvor tjenestene ligger under studentsamskipnaden, er det nødvendig at utdanningsinstitusjonene etablerer samarbeidsforbindelser med studentsamskipnaden om organisering, drift og felles målsettinger for studentenes karriereveiledning.

Likeverdig tilgang i flercampusmodellen

I dagens system er tilgjengelighet sentralt for om studentene oppsøker og mottar karriereveiledning i løpet av utdanningsløpet. Flere universiteter og høyskoler har i dag flercampusmodell. Fusjonering av flere utdanningsinstitusjoner gir institusjoner med mange campus, og det kan være flere mil mellom de forskjellige campus. Ut fra økonomiske og administrative hensyn er det krevende å gi likeverdige tjenester til studenter ved alle campus når disse varierer i størrelse og fagportefølje. Det anses ofte som naturlig å samle tjenester ved de større studiestedene, men tilgjengeligheten for studentene ved de andre campusene blir svak når avstanden til tjenestene er stor. Der hvor karrieretjenestene er underlagt studentsamskipnaden, vil samskipnaden ha en forpliktelse til å tilstrebe likeverdige tilbud til sine medlemmer basert på at studentene betaler lik semesteravgift til den samskipnaden de tilhører. Harmonisering av tjenestene bør ikke føre til nedbygging der det allerede er etablerte karrieresentre. Institusjonene må finne løsninger som gir tilgang og kvalitet til alle sine studenter.

Det er i dag ingen selvfølge at det er karriereveiledere til stede på alle campus. For å tilstrebe et mer likeverdig tilbud kan man se for seg ulike løsninger der karrieretjenesten ivaretar studentene gjennom en fleksibel eller ambulerende tjeneste, der man jevnlig tilbyr faste kurs eller andre strukturerte og planlagte aktiviteter ved de mindre campusene, men hvor tjenestene har fast base ved et større campus. En slik tjeneste bør være i samarbeid med vitenskapelig ansatte og studieveiledere, slik at tilbudene blir mest mulig skreddersydd for fagretningene de skal betjene.

Et nettbasert karriereveiledningstilbud slik utvalget foreslår i kapitel 7, vil også kunne bidra til studentenes tilgang til karriereveiledningstjenester og ivareta at studentene kan benytte karriereveiledning selv om veilederen ikke er tilstede på campus. Se ytterligere omtale i kapittel 10.5.4.

Karriereveiledning som del av studiene

Studentens behov for kunnskap om fremtidig jobb- og profesjonsrolle og arbeidsmarked dekkes ikke alltid gjennom utdanningene, men bør ha en plass der. Noen studenter kan finne det utfordrende å sette ord på den kompetansen de tilegner seg, og sette denne i forbindelse med kompetansebehov i arbeidsmarkedet.

Karrierekompetanse kan ses som metakompetanse som er relevant på tvers av studier og kan bidra til at studenten lettere evner å sette sin læring inn i en større sammenheng. Den kan virke styrkende på den øvrige kunnskapen studentene tilegner seg, og kan gi økt bevissthet rundt hva som læres i fagundervisningen.

Med dagens ordning består karriereveiledning i høyere utdanning i hovedsak av ulike tilbud som studentene på egen initiativ oppsøker utenfor fagundervisningen. Utvalget kjenner til at karrieretjenestene flere steder ønsker å benytte undervisningstid for å levere kurs, foredrag eller kontakt med arbeidslivet som ledd i studentenes utdanning, men dette er i mange tilfeller vanskelig. Studentene eksponeres i liten grad for karriereveiledning, de må kjenne til tilbudet, ha tilgang og oppsøke det. Den manglende sammenhengen og integrasjonen mellom undervisning og karriereveiledning, gjør at bare et fåtall av alle studenter i løpet av et høyere utdanningsløp, mottar karriereveiledning. Basert på en gjennomgang av forskning om gjennomføring i høyere utdanning konkluderer Europakommisjonen med at «Evidence suggests it should be integrated into the curriculum.»27 Utvalget mener det er viktig å styrke samarbeidet mellom karrieretjenestene og studieprogrammene, og legge til rette for at karrieretjenestene tilbyr strukturerte og målrettede aktiviteter i løpet av studieløpene. En slik ordning ville gi alle studenter en mulighet til å komme i kontakt med tjenesten i løpet av sitt utdanningsløp, og å motta et basistilbud.

Det er en forutsetning for å få til et slikt tilbud at fakultetene ser karrieretjenestene som samarbeidspartnere, og kjenner deres kompetanse. Formålet med å legge karriereveiledning i undervisningstiden må være tydelig for alle og anerkjent av ledelsen.

Frafall og feilvalg

Frafall, feilvalg og forsinkelser er utgiftsposter for samfunnet og for den enkelte. I Norge fullfører omlag 60 prosent av studentene en høyere grad, mens 68 prosent er gjennomsnitt i OECD landene.28 Karriereveiledning har vært forsøkt som virkemiddel for å få ned frafallet ved fagutdanninger med spesielt høy frafallsprosent. Det ser ut som om tidlig innsats med veiledningstilbud til alle studentene ved utdanningen, kan redusere frafallet.29

Likevel er ikke karriereveiledning ansett som en selvfølgelig del av virkemidlene for gjennomføring i høyere utdanning. I dagens situasjon vil det ofte være tilfeldig om studenter som står i fare for å falle fra, kommer i kontakt med en karriereveileder.

Vox spurte i sin undersøkelse om karrieretjenesten har aktiviteter spesielt rettet mot frafall og feilvalg.30 Tilbakemeldingene er delt. Noen viser til at dette er studieveiledernes ansvar, noen har samarbeid mellom karrieretjenestene og studieveiledningstjenestene, andre har interne frafallsprosjekter der studenter med lav produksjon av studiepoeng innkalles til samtaler. Vox skriver at en klarere oppgavefordeling kanskje kan gi flere og bedre aktiviteter, noe som kan bidra til at frafall og feilvalg reduseres. Tilgang til kvalifiserte karriereveiledere kan være avgjørende for en student som står i fare for å falle fra en utdanning. Karriereveilederen vil legge vekt på å stimulere studenten til å se løsninger og gjenvinne motivasjon. Det er ofte studieveiledere og vitenskapelig ansatte som først kommer i kontakt med studentene som står i fare for falle fra. Tett kontakt mellom studieveiledere, vitenskapelig ansatte og karriereveiledere vil bidra til at studentene tidlig kommer i kontakt med kvalifiserte veiledere.

Karrieretjenestene bør ha en naturlig rolle der hvor frafall, feilvalg og gjennomføring diskuteres. Det er grunn til å tro at det er mye å hente ved å lage strukturerte tilbud for gjennomføring av høyere utdanningsløp. Som for andre sektorer, er det også her behov for mer kunnskap og dokumenterte resultater om sammenhengen mellom karriereveiledning og gjennomføring. Flere universitet og høyskoler har forsøkt ulike tilnærminger og har opparbeidet seg kompetanse på forebygging av frafall. Universiteter og høyskoler ser til hverandre for best practice, men en mer helhetlig tilnærming for sektoren vil kunne gi flere tjenester, med høyere kvalitet og bedre resultater.

10.4.2 Innhold og kompetanse i karrieretjenestene

Vox sin rapport er den eneste systematiske undersøkelsen som finnes om karrieretjenestene i høyere utdanning i Norge i dag.31 Det er ikke gjennomført noen nasjonale undersøkelser som gir brukerens perspektiv på tjenestene. Karrieretjenestene er foreløpig ikke samkjørte i sin innsamling av data, men det planlegges å samkjøre innsamling av enkle data gjennom Karriereforum for høyere utdanning (KFH). Det ville også være interessant å få mer kunnskap om karriereveiledning sett i sammenheng med studentenes gjennomføring og overgang til arbeidsliv, med tanke på å utvikle bedre tilbud.

Karrieretjenestene ved norske universitet og høyskoler tilbyr til sammen et bredt spekter av aktiviteter, men innholdet i tjenestene er lokalt definerte og underlagt lite føringer, selv om tilbudet til en viss grad harmoniserer på tvers av lærestedene. I bredde og omfang er variasjonene store. Hvilke karriereveiledningstjenester studentene kan forvente å få tilgang til, vil avhenge av studiestedet de har valgt.

Kompetansen hos de ansatte

Veiledere i karrieretjenestene i universitets- og høyskolesektoren har generelt høy utdanning, og nærmere halvparten har i tillegg utdanning innen karriereveiledning.32 Dette er et godt utgangspunkt for å bygge tjenester med høyt kompetansenivå. Sentralt i et karriereveiledningstilbud står individuell veiledning. Studenter bør ha tilgang til individuell, profesjonell veiledning, i tillegg til studieveiledning ved fakultetene. Grenseflatene mellom veilederfunksjonene ved lærerstedet bør være avklart slik at det er tydelig for alle hvor studentene skal henvende seg for å få best mulig hjelp.

Karriereveilederens rolle kan beskrives som upartisk og prosessorientert. Studieveiledernes rolle er til sammenligning mer fagspesifikk og tilknyttet studieprogrammene. Karriereveilederens fakultetsuavhengige rolle og veiledningskompetanse, skal legge til rette for at studenten kan vurdere sine muligheter og ta gode valg. Karriereveilederne bør besitte kompetanse til å veilede samtlige studenter innenfor et bredt spekter av tematikk. Der hvor studenten trenger oppfølging av terapeutisk karakter, må det være avklart hvor studentene skal henvises. Studieveileder kobles på når studentens problemstillinger best besvares der. Ved de lærestedene som også har terapeutiske rådgivere/ psykologtjeneste, skal karriereveilederen kunne vurdere når det bør henvises til den tjenesten. Det bør være mulig for studenter å benytte seg av flere av lærestedets veilederfunksjoner parallelt, ved behov.

10.4.3 Samarbeidsflater

Arbeidslivsnærhet og praksismuligheter

For studenter i høyere utdanning kan nærhet til arbeidslivet være av stor betydning, og i et bredt perspektiv også ses som en del av karrierelæringen. Arbeidslivsnærhet og praksiserfaring fremmer forståelsen av hva som forventes av studenten etter endt utdanning. Erfaringene bidrar til målorientering, og kan gi arenaer for å skape kontakter med tanke på jobbmuligheter. Praktiske erfaringer gir innsikt som ikke kan erverves gjennom teori, litteratur eller veiledningssamtaler. Når det også stilles krav til refleksjon rundt erfaringene, vil det kunne bidra enda sterkere til studentens innsikt. Praksis er et krav ved flere profesjonsutdanninger i Norge. Studenter som bringer erfaringer fra praksis tilbake til utdanningene, blir også endringsagenter, ved det at de bidrar til tett utveksling mellom akademia og praksisfeltet.

Ved profesjonsutdanningene er det enklere å forstå forventningen til profesjonsrollen enn for studentene ved de utdanningene som ikke fører direkte til en profesjonsrolle eller yrkestittel. For studenter ved samfunnsvitenskapelige og humanistiske studier eller for studenter som tar sammensatte grader, kan det være mer utfordrende å se hvilke jobber utdannelsen kvalifiserer for. Studieprogram som ikke har praksiskrav, kan legge til rette for ordninger som internships, hospiterings- og traineeordninger og andre typer møter mellom studentene og fagfeltet. I dag er det få strukturerte ordninger for dette. Det er få hospiterings- og traineestillinger og internships å søke på innenfor hver fagretning. Med unntak av noen få program, foregår internships i regi av bedriftene og det er liten samarbeidsflate mellom lærersteder og arbeidslivet når det gjelder å lage strukturerte praksismuligheter for studentene på gradsprogrammene.

Ved noen utdanningsinstitusjoner har karrieretjenestene utviklet praksistilbud for studenter i samarbeid med fagutdanningen og lokalt arbeidsliv. Internshipordningen ved UiT Norges arktiske universitet er et eksempel på dette. Ordningen viser hvordan karrieretjenester kan få til vellykkede praksisordninger i lokalmiljøet når de samarbeider med vitenskapelig ansatte og fakultetsledelse. Ordningen er evaluert av NIFU og viser at det er viktig at ordningen har en fast bemanning som er stor nok til å bevare kontinuiteten i arbeidet og ta vare på de opparbeide relasjonene.33

Karrieretjenestene er avhengige av ledelsen ved institusjonen og vitenskapelig ansatte for å lage gode praksisordninger. Avtalene mellom bedrift og lærested må utvikles i tett dialog med studieprogrammene. Karrieretjenestenes rolle er som tilrettelegger og som oppfølger av studentene og bedriftene som er involvert. Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA) er et organ som blant annet er etablert for denne typen samarbeid og prosjekter. Dessverre ser det ut til at rådet står svakt ved flere institusjoner.

Øvrige samarbeidsflater

Samarbeid mellom sektorene og mellom de ulike karriereveiledningstjenestene er sentralt for å skape et mer helhetlig system for befolkningen.

Karriereveiledere ved høyere utdanningsinstitusjoner har jevn pågang av potensielle studenter som har behov for veiledning før de tar et utdanningsvalg. Mange vil også ha veiledning når det gjelder hvordan de kan bygge på tidligere arbeidserfaring og utdanning. Det varierer hvorvidt tjenestene tilbyr veiledning til personer som vurderer å ta høyere utdanning, men som ikke har status som student. Der hvor det ikke ligger innenfor karrieretjenestenes mandat å tilby veiledning til potensielle søkere, skal disse henvises til karrieresenteret i fylket. Karrieresentrene og karriereveilederne i universiteter og høyskoler bør ha god kunnskap om hverandres tilbud.

Overføring av kompetanse mellom grunnopplæring og høyere utdanning kan bidra til å styrke kunnskapen hos rådgivere og elevene i grunnopplæringen om hva universitets- og høyskoleutdanningene inneholder og innebærer. Det er eksempler på godt samarbeid der høyere utdanningsinstitusjoner for eksempel arrangerer rådgiversamlinger eller karrieresentere besøker videregående skoler for å bidra i informasjonsutveksling.

NAV godkjenner hvert år omskolering ved høyere utdanning for flere av sine brukere. Valget av utdanning skal føre til arbeid og inntekt, og må ivareta helse og mestring. Et eksempel på samarbeid mellom universitets- og høyskolesektoren og NAV finnes i Vestfold, der man gjennom samarbeid mellom Høgskolen i Sørøst-Norge og NAV, har sørget for at brukere i forkant av valg av høyere utdanning, får kurs og veiledning gjennom kursopplegg i regi av Høgskolen i Sørøst-Norge og deres karrieretjeneste.34

Felles for samarbeidsprosjektene som nevnes her, er at de jobber for å styrke gjennomføring og studiemestring. Universiteter og høyskoler bør ha stor egeninteresse av å etablere stabile samarbeidsrelasjoner med grunnopplæringen, karrieresentrene i fylkene, NAV og aktører i arbeidslivet.

10.4.4 Noen internasjonale eksempler

I Norge er karriereveiledningstjenester i liten grad en integrert del av institusjonenes strategier og planer. Det finnes en del eksempler på land der man ved enkelte institusjoner i større eller mindre grad har klart å knytte karriereveiledningstjenester tettere sammen med institusjonens andre aktiviteter.

For eksempel har man ved det finske JAMK University of Applied Sciences inkorporert karriereveiledning som fag i de ulike studieprogrammene: «At JAMK University of Applied Aciences, guidance has a symbiotic relationship with the strategic goals of the university.»35 Dette er et resultat av et lengre arbeid som også har involvert finske utdanningsmyndigheter, og innebærer et eget dokument, Guidance 2013, som beskriver formål, utviklingsmål og system for karriereveiledning ved universitetet.

Ved University of Edinburgh i Skottland har man utviklet en tjeneste med navnet Employability initiative og tilhørende Employability consultancy med følgende formål:36

The Employability Consultancy has been set up by the University to develop, support and promote existing and new activity designed to enhance student employability, including career development learning.

Dette inkluderer støtte til studenter, men også kompetanseheving og støtte til faglig ansatte ved universitetet. Denne enheten samarbeider tett med karriereveiledningstjenesten Careers Service og andre akademiske og ikke akademiske tilbud ved universitetet. Dette kan sees som uttrykk for at man ved University of Edinburgh ønsker å se karriereveiledning, og kanskje spesielt karrierelæring, mer som en integrert del av utdanningstilbudet.

10.4.5 Innspill til utvalget

Få av innspillene til karriereveiledningsutvalget handler spesifikt om universitets- og høyskolesektoren. Her refereres til hovedpoenger i to innspill som har direkte relevans for sektoren. Et innspill kom fra Karrierforum for høyere utdanning (KFH) og pekte blant annet på behov for en felles nettløsning, styrket dialog mellom videregående opplæring og høyere utdanning, integrering av karriereveiledning i høyere utdanning og utvikling av nasjonalt rammeverk for karriereveiledning for høyere utdanning. Et felles innspill fra ni organisasjoner (NHO, LO, Spekter, YS, Tekna, Elevorganisasjonen, Virke, Akademikerne, NITO) pekte på tiltak som gjelder hele systemet og dermed også er av relevans for universitets- og høyskolesektoren. Det gjelder blant annet nasjonalt rammeverk for livslang karriereveiledning, tjenester som utvikles i tråd med arbeidslivets behov, og behov for et helhetlig system med godt samarbeid mellom utdanningssektorene, NAV og arbeidslivet.

10.5 Utvalgets anbefalinger

Dagens arbeidsliv stiller krav til individet på flere måter, krav som strekker seg utover den kunnskap og de ferdigheter som tilegnes gjennom utdanningen. Man trenger blant annet å kunne kommunisere sine kompetanser og se muligheter i et skiftende arbeidsmarked. For studenten gjelder det å gjøre seg ‘employable’ og imøtekomme behovene i arbeidsmarkedet. Utvalget anbefaler at høyere utdanningssektor tar større ansvar for å legge til rette for at studentene utvikler karrierekompetanser som en integrert del av studieprogrammene. Sektoren oppfordres til å ta del i å styrke et helhetlig system for livslang karriereveiledning. Studentene bør ha tilgang til et sammensatt tilbud, der noen tjenester er obligatoriske og andre er tilgjengelige ved behov og oppsøkes frivillig. Tjenestene må få en tydeligere aktørrolle i organisasjonen og være en del av strategier for gjennomføring og for kompetansestrategi.

European Lifelong Guidance Policy Network (ELGPN) har utviklet retningslinjer for et helhetlig system for livslang karriereveiledning.37 Retningslinje nummer 12 berører karriereveiledning i høyere utdanning. Her pekes det på at høyere utdanning må ha som mål å utvikle studentenes karrierekompetanser, i tillegg til fagkompetansene, for å utdanne i tråd med det moderne samfunnets behov. Høyere utdanning bør se studentenes employability som et resultatmål. Forvaltning og organisering av gode systemer for karriereveiledning i universitets- og høyskolesektoren handler om å skape helhetlige, sammenhengende systemer med sterke relasjoner mellom utdanningsinstitusjonene og arbeidslivet og øvrige sektorer. Helhetlige systemer trenger felles målsettinger og felles forståelse av formål, og sektoren er tjent med å utvikle en sterkere felles bevissthet rundt karriereveiledning og livslang læring, for å få til dette.

I det følgende beskrives utvalgets anbefalinger for karriereveiledningen i høyere utdanning. Hovedsiktemål er å styrke tilgang og kvalitet i tjenestene. Hertil ligger det at karrieretjenestene blir mer helhetlige og at studenter får tilgang til et mer likeverdig tilbud. Etter utvalgets mening er det flere tiltak som er nødvendige for å sørge for at tilgang til karriereveiledning blir mer likeverdig for studentene i høyere utdanning og for at kvaliteten i tjenestene blir bedre. Det er nødvendig å se på forvaltningsspørsmål, hvordan departementet vektlegger tilbudet, og strukturelle spørsmål, som hvor karrieresentrene er plassert i organisasjonen. Hvordan tjenestene anses ved institusjonen, samt deres ressurstilgang, er også vesentlige faktorer. Det er også nødvendig å se på om høyere utdanning er tjent med en helhetlig tilnærming likere den i grunnopplæringen, der man jobber for at veiledning skal være hele skolens oppgave. Utvalget mener at det bør vurderes utredet om tilstrekkelig tilgang på karriereveiledning bør knyttes til institusjonenes akkreditering.

10.5.1 Tilgang

Økt tilgang gjennom flere og mer likeverdige karriereveiledningstilbud

Utvalget vil anbefale at det blir tilgang til karriereveileder ved alle høyskoler- og universiteter, og at denne tjenesten gjøres tilgjengelig for studenter ved alle campus under institusjonen. De lærestedene som har karrieretjenester bør gjøre en gjennomgang av disse, og vurdere tiltak for å styrke studentenes tilgang og skape mer likeverdige tilbud. Høyere utdanningsinstitusjoner oppfordres til å rette en større oppmerksomhet mot sine karriereveiledningstilbud. Utvalget anbefaler at karriereveiledning ses som en del av organisasjonens virksomhetsområde og i større grad inkluderes i planverk og strategier.

Tilgang henger sammen med karrieretjenestenes lokalisering. Tjenestene bør være godt markedsført og ha en sentral lokasjon. Det bør være kort vei fra undervisningsstedet, og egnede lokaler for karriereveiledning.

Det anbefales at det gjøres tydelige rolleavklaringer mellom karrieretjenestene og studieveiledningstjenestene, terapeutisk ansatte og vitenskapelig ansatte. Dette for at tilbudet til studentene skal bli tydelig og oppleves profesjonelt. Det skal være enkelt for studentene å forstå hvor de kan henvende seg for ulike tjenester, og enkelt for alle ansatte å vite hvem de skal henvise til.

Det bør legges til rette for at vitenskapelig ansatte, karriereveiledere, studieveiledere og ledelse samarbeider om studentenes gjennomføring og læringsmiljø.

Økt tilgang gjennom studieprogrammene

Karriereveiledning som et velferdstilbud som studentene selv oppsøker ved behov, når ikke ut til alle studenter. Utvalget anbefaler en større tilrettelegging for skreddersydde kurs og målrettede veiledningsopplegg for å integrere karriereveiledningen i utdanningsløpene og styrke tilgangen for samtlige studenter. Kurs og forelesninger som utvikles i samarbeid med vitenskapelig ansatte, kan tilpasses fag- og profesjonsgrupper. For studenter som står i fare for å falle fra, og for å øke gjennomføringen generelt, vil utvalget anbefale at utdanningsinstitusjonene tar i bruk karrieretjenestene mer systematisk og målrettet.

Skreddersydde og målrettede tilbud forutsetter samarbeid og felles forståelse av formålet med karrieretjenester. En måte å strukturere tilbudet på, vil være å timeplanfeste eller gjøre kurs obligatoriske i løpet av utdanningen, og utvalget anbefaler dette.

10.5.2 Innhold og kvalitet

Utvalget anbefaler at alle universiteter og høyskoler skal ha tilbud om karriereveiledning, og at tjenestene som et minimum inneholder individuell veiledning, gruppeveiledning og kurs. Utdanningsinstitusjonene anbefales å kartlegger hvilke tilbud som eksisterer ved det enkelte studiested.

Institusjonenes ledelse og ansatte må inngå samarbeid med karrieretjenestene, med det formål å stimulere studentenes karrierekompetanser og livslang læring. Samlet sett finnes mange eksempler i dag på godt utviklede kompetansefremmende tilbudt. Strukturerte frafallsprosjekter, skreddersydde kurs og forelesninger og aktiviteter som involverer arbeidslivet, er eksempler på gode samarbeidsprosjekter som kan benyttes som foregangseksempler innenfor sektoren.

Med store variasjoner i størrelse og studentmasse ved de ulike lærestedene, har utvalget forståelse for at tjenestene varierer i omfang og innhold.

Styrking av kontakt med arbeidslivet og praksismuligheter

Utdanningene bør tilrettelegge for at alle gradsstudier inneholder kontakt med arbeidslivet og helst praksismulighet. Der hvor praksis ikke er en del av utdanningen, bør studentene presenteres for mulige praksisordninger, som trainee- og internshipordninger. Ordningene kan være i regi av eksterne virksomheter, eller i regi av lærestedet i samarbeid med lokale virksomheter. For studenter som ikke velger å søke praksisordninger, bør allikevel undervisningen inneholde aktiviteter som gir mulighet for en kontakt og nærhet til fagfeltet, og legge opp til refleksjon rundt profesjonsroller.

Styrket samarbeid med øvrige sektorer og andre profesjonelle

Utdanningsinstitusjonene anbefales å etablere stabile samarbeidsstrukturer med grunnopplæringen, karrieresentre og NAV, for å kunne bidra inn i samarbeidsprosjekter der det er hensiktsmessig. Karriereveiledere ved universiteter og høyskoler har kompetanse som er nyttig for de øvrige sektorene, og bør være en del av faglige nettverk innenfor karriereveiledningsfeltet.

Kompetansestandarder

Utvalget legger til grunn at karriereveilederne må besitte nødvendige kvalifikasjoner for å kunne tilby profesjonell karriereveiledning og legge til rette for karrierelæring. Utvalget har fremmet anbefaling om nasjonale kompetansestandarder for veiledere i kapittel 5. Disse vil også gjelde for karriereveiledere i høyere utdanning. Tid og tilstedeværelse er en ressurs av stor betydning for kvaliteten på veiledningssamtaler. Karriereveiledere bør ha mulighet til å prioritere studenter som har behov for samtale, foran eventuelle administrative oppgaver som ligger til stillingen.

Kompetansestandardene utvalget legger til grunn for ulike veilederroller bygger på NICE-nettverkets anbefalinger for kompetansestandarder for veiledere.38 Utvalget plasserer i kapittel 5 karriereveiledere på karrieresentre i universitets- og høyskolesektoren i kategorien ‘Career Professional’. Dette innebærer at utvalget anbefaler at karriereveiledere i karrieretjenester i universitets- og høyskolesektoren skal ha karrierefaglig utdanning på mastegradsnivå.

Behov for mer kunnskap

Karriereveiledning i høyere utdanning er et område som i liten grad har vært gjenstand for forskning og det er lite strukturert innsamling av data. Utvalget anbefaler at departementet tar initiativ til kunnskapsinnhenting på området.

10.5.3 Nasjonale føringer

Selv om norske høyere utdanningsinstitusjoner har en autonom stilling, vil utvalget likevel anbefale at Kunnskapsdepartementet i mye større grad enn i dag etterspør karriereveiledning av høy kvalitet i sin dialog med institusjonene. Departementet har høye mål om økt gjennomføring og om at institusjonene skal bidra til at arbeidslivet får kompetente medarbeidere på rett plass. Karriereveiledning er et sentralt virkemiddel for den enkelte – og for samfunnet.

I tildelingsbrev fra departementet ligger det ingen direkte føringer for karriereveiledning. Heller ikke universitets- og høyskoleloven har uttalte krav om å tilby studentene strukturerte aktiviteter og undervisning med det formål å fremme karrierekompetanse. Dette preger karrieretjenestenes arbeid, da karrieretjenestenes samarbeid med lærestedet på fakultets- og ledelsesnivå ofte blir lite strukturert og med få eller ingen felles målsettinger. Tydeligere forventninger fra departementet gjennom felles kvalitetsrammeverk, ville kunne bidra til at det utvikles mer likeverdige tilbud for studentene på tvers av utdanningsinstitusjonene, og legge noen føringer på innholdet og kvaliteten i tjenestene.

Utvalget mener at karriereveiledning bør ansees som en del av institusjonenes kjernetilbud. Derfor bør man vurdere å utrede muligheten for at et tilstrekkelig karriereveiledningstilbud til studentene kreves for å få akredittering fra NOKUT som høyskole eller universitet. For eksempel kan det være krav om at det foreligger en plan for kvalitet, utvikling og kompetanse for karriereveiledningsaktiviteter ved institusjonen.

10.5.4 Nettbasert karriereveiledning

Det nettbaserte karriereveiledningstilbudet som utvalget foreslår i sin delrapport og som gjengis i kapittel 7 i denne rapporten, vil være svært relevant for studenter i høyere utdanning. Spesielt vil e-veiledningstjenesten være viktig som supplement til den individuelle veiledningen ved institusjonene. Det foreslåtte nasjonale nettstedet for karriereveiledning vil kunne benyttes både inn i individuell veiledning og inn i kurs og lignende som utvalget mener bør tilbys som del av et studieløp. Mange studenter kan ha behov for flere veiledninger hvor e-veiledning, informasjon og selvhjelpsressurser, og ansikt-til-ansikt veiledningen på institusjonen, inngår i en prosess og til sammen øker kvaliteten på tilbudet til den enkelte student.

Informasjon om hvilke muligheter for relevant jobb utdanningene gir er i dag vanskelig tilgjengelig. Dette fører til at utdanningssøkeres kjennskap til arbeidslivets behov ofte er basert på medieoppslag og det man får av informasjon gjennom samtaler med venner og familie. I dag oppfordres for eksempel utdanningssøkende til å velge realfag eller helseyrker og unngå humaniora, uten at de får vite at det finnes humaniorayrker med godt arbeidsmarked, og flere realfags- og helseyrker med dårlig arbeidsmarked. Bedre tilgang til objektiv informasjon om arbeidsmarkedet vil kunne fungere som et korrektiv. Det nasjonale nettstedet vil også kunne sørge for at studenter eller personer som vurderer å bli student, i større grad kan få tilgang til nøytral informasjon om utdanningstilbud og arbeidsmarkedsmuligheter etter endt utdanning.

Nettstedet og e-veiledningstjenesten er et tilbud også rettet mot studenter og karriereveiledere i høyere utdanning. Nettstedet skal særlig bidra med informasjon og verktøy for å gi grunnlag for å ta et informert studievalg, og gi informasjon om arbeid, karriere, arbeidsmarkedsrelevans av ulike studieretninger.

Det må etableres strukturer som sikrer brukerbehov, forankring i sektoren og kvalitet i informasjon og tjenesteutvikling.

Produktivitetskommisjonen anbefalinger blant annet at «Studiesøkende bør få bedre informasjon om arbeidsmarkedsutsiktene ved ulike utdanningsvalg.»39

Det nasjonale nettstedet utvalget foreslår kan særlig legge til rette for

• Relevant, sammenlignbar og brukervennlig informasjon for elever og studenter som skal velge studier, basert på studiestedenes egen informasjon, samt statistikk og historiske data som gir grunnlag for å ta informerte valg.

• Informasjon om jobbegenskaper, ferdigheter og kompetanser som kreves innenfor ulike yrker og karriereveier etter utdanning, gjennom brukerorientert tilrettelegging av registre, statistikk, kartlegginger og kandidatundersøkelser.

• Informasjon om arbeidsmarkedsrelevans av ulike studieretninger basert på ulike registre og statistikk, men også for eksempel kandidatundersøkelser.

Utvalget anbefaler at nasjonale informasjonsopplegg for studievalg og arbeidsmarked, som anbefalt av produktivitetskommisjonen, må knyttes til nettstedet utvalget foreslår og ikke etableres som parallelle enkeltnettsteder i tilknytning til informasjonskampanjer.

10.6 Utvalgets anbefalinger oppsummert

Utvalget anbefaler:

• At Kunnskapsdepartementet definerer tydeligere forventning om at alle utdanningsinstitusjoner tilbyr gode karriereveiledingstjenester til alle studenter – og at disse er i tråd med nasjonale standarder som beskrevet i kapittel 5. Departementet bør i større grad etterlyse karriereveiledning som en del av institusjonenes strategier, for å bidra til økt bevissthet om karriereveiledning hos institusjonenes ledelse og administrasjon.

• At muligheten for at et tilstrekkelig karriereveiledningstilbud til studentene kreves for å få akredittering fra NOKUT som høyskole eller universitet, vurderes utredet. For eksempel kan det være krav om at det foreligger en plan for kvalitet, utvikling og kompetanse for karriereveiledningsaktiviteter ved institusjonen.

• At det er tilbud om karriereveiledning ved alle utdanningsinstitusjoner og campus.

• At karriereveiledning bør inngå som del av studieløp gjennom en kombinasjon av tjenester som er tilgjengelige for frivillig å oppsøke, og kurs som tilbys som en del av et studieløp.

• At det tilrettelegges for mer samarbeid mellom karrieretjenestene, institusjonens ledelse og de vitenskapelig ansatte ved institusjonene om ulike karriereveiledningstilbud.

• At karriereveiledere i universitets- og høyskolesektoren skal ha karrierefaglig utdanning på mastergradsnivå.

• At Kunnskapsdepartementet tar initiativ til styrking av kunnskapsgrunnlag om karriereveiledning i sektoren.

• At utvikling av tjenestene bør basere seg på en kartlegging av studentenes behov og utbytte av veiledning og karrierelæring, særlig med tanke på gjennomføring og uønsket frafall.

• At institusjonene bør ta en gjennomgang av grenseflatene mellom studieveiledere, karriereveiledere, vitenskapelig ansatte og administrativt ansatte.

• At utdanningsinstitusjonene bør etablere forpliktende og stabile samarbeidsrelasjoner med videregående skoler, fylkeskommuner, karrieresentre og NAV.

• Nettstedet og e-veiledningstjenesten er også et tilbud rettet mot studenter og karriereveiledere i høyere utdanning. Nettstedet skal særlig bidra med informasjon og verktøy for å gi grunnlag for å ta et informert studievalg, og gi informasjon om arbeid, karriere, arbeidsmarkedsrelevans av ulike studieretninger. Det må etableres strukturer som sikrer brukerbehov, forankring i sektoren og kvalitet i informasjon og tjenesteutvikling.

• At nasjonale informasjonsopplegg for studievalg og arbeidsmarked, som anbefalt av produktivitetskommisjonen, må knyttes til nettstedet utvalget foreslår og ikke etableres som parallelle enkeltnettsteder i tilknytning til informasjonskampanjer.

10.7 Økonomiske og administrative konsekvenser

For universitets- og høyskolesektoren er utvalgets hovedanbefalinger av en slik karakter at det ikke vil ha økonomiske konsekvenser ut over det som kan dekkes innenfor institusjonenes budsjetter. Utvalget er av den oppfatning at universiteter og høyskoler i større grad bør se verdien av å bruke karrieretjenester ved egen institusjon til å øke gjennomstrømming, minske frafall og omvalg og i enda større grad ivareta sitt samfunnsmandat gjennom samarbeid med arbeidslivet og forståelse for dets kompetansebehov.

De administrative konsekvenser ved utvalgets forslag for universiteter og høyskoler innebærer primært endringer som må gjøres for at karrieretjenestene i større grad skal være en del av alle institusjonenes helhetlige strategi og planer, og eventuell utvikling av tjenestetilbudet for at også studenter i flercampus-modeller skal få tilstrekkelig tilgang til karriereveiledning. Dette kan for eksempel innebære utvikling av ambulerende tjenester for ansatte ved karrieresentre.