14 Karriereveiledning i kriminalomsorgen

Kriminalomsorgen er ikke selv en tilbyder av karriereveiledningstjenester, men andre aktører tilbyr i noen grad slike tjenester i fengslene. Innsatte i fengsel har i utgangspunktet samme rett til tjenester og tilbud som befolkningen for øvrig, fra de samme offentlige etatene som har ansvaret for dette ellers i samfunnet. I straffegjennomføringslovens § 4 heter det at kriminalomsorgen skal legge til rette for at samarbeidende etater skal kunne tilby sine tjenester i fengslene. Rådgivere i fengselsundervisningen, NAV-veiledere og i noen fylker karriereveiledere ved karrieresentrene er aktører som bidrar på dette området. Frivillige organisasjoner, attføringsbedrifter og andre tiltaksarrangører kan også være involvert.1

Dette kan beskrives som at i Norge er fengslene organisert under importmodellen, og de ulike etatene som skal yte tjenester til innsatte (helse, skole, velferdstjenester med mer), er de samme etatene som yter tjenester i «normalsamfunnet». Kriminalomsorgsdirektoratet har et koordinerende ansvar for samarbeid mellom de importerte tjenestene. Fylkesmannen i Hordaland (FMHO) har ansvaret for fengselsopplæringen.

14.1 Dagens tilbud om karriereveiledning i kriminalomsorgen

Hovedaktiviteten for innsatte er arbeid i fengslenes arbeidsdrift. Omlag halvparten av de innsatte er tilknyttet skolen. Om lag en tredjedel av de innsatte har utenlandsk opprinnelse. En økende andel av straffegjennomføringen skjer i regi av Friomsorgen.

Innsatte har samme rettigheter til opplæring og rådgivning som andre borgere, slik det er regulert i Opplæringsloven og forskrifter fra Utdanningsdirektoratet. I et fengsel vil ofte elev/deltakergruppen være i stadig endring, noe som setter store krav til skolenes evne til fleksibilitet. Et stort antall av de innsatte har et lavere utdanningsnivå og kortere arbeidserfaring, sammenlignet med befolkningen utenfor fengselet.2 Dette stiller spesielle krav til karriereveiledningen som gis til de innsatte. De ansvarlige skolene har valgt å bruke større ressurser til rådgivning for avdelingene i fengselet, enn i tilsvarende skoleavdelinger utenfor fengslene.3

Det foregår rådgivning/veiledning både i regi av skolen og NAV i fengslene. Også andre aktører som sosialkonsulenter, kontaktbetjenter og tilbakeføringskoordinatorer har oppgaver på veiledningsfeltet. NAV har også en viktig veilederrolle når det gjelder tilbakeføring etter soning. Det foreligger ingen samlet eller systematisk oversikt over dette arbeidet.

Forskere ved Universitetet i Bergen har på oppdrag fra Fylkesmannen levert en rekke rapporter om opplæringsbehov, utdanningsnivå og motivasjon for læring hos innsatte i norske fengsler.4 Det foreligger ingen tilsvarende forskningsbasert kunnskap på rådgivnings/veiledningsfeltet.

I regi av Fylkesmannen er det etablert et nettverk for rådgivere i fengselsundervisningen. Nettverket er et viktig forum for erfarings- og kunnskapsdeling.

Noen karrieresentre har ifølge Vox hatt henvendelser fra kriminalomsorgen og det foregår for eksempel samarbeid om karriereveiledning blant annet ved Gjøvik og Mosjøen fengsel. Et annet eksempel er Karrieresenter Østfold som har holdt informasjonsmøte i Halden fengsel, gjennomført jobbsøkerkurs for innsatte i Trøgstad fengsel og har gjennomført karriereveiledningsworkshops for ansatte ved Ravneberget fengsel for å styrke de ansattes kompetanse i karriereveiledning. Per i dag tilbyr Karrieresenter Østfold individuelle veiledninger for innsatte som har permisjon, og for innsatte som bestiller time på karrieresenteret.5

14.1.1 Vurdering og anbefaling

Kartlegginger viser at det fremdeles er grupper innsatte som ikke kjenner til opplæringsmulighetene tilgjengelig i fengslene, selv om de har rett til opplæring etter opplæringsloven.6 Mye tyder på at skoleavdelingene i fengslene ikke når alle innsatte med veiledning om utdanning og yrkesvalg. Det er også et åpent spørsmål om gruppen av innsatte som ikke deltar i opplæring eller ikke velger å ta opplæring, har tilgang til karriereveiledning av kriminalomsorgen eller andre parter som tilbyr tjenester i fengslene, for eksempel NAV. Hovedinntrykket er at det er stor variasjon i organisering, omfang og innhold i veiledningsaktiviteter for innsatte. Det finnes trolig mest kunnskap om rådgivningsarbeidet for innsatte som deltar i fengselsundervisningen men det mangler en systematisk oversikt, og det er lite forskningsbasert kunnskap på området.

I Danmark ble det i 2013 besluttet en større satsing på karriereveiledning for innsatte. To forskningsrapporter med forankring henholdsvis i utdanningssektoren og i kriminalomsorgen, gir et nyttig kunnskapsgrunnlag.7

Som beskrevet over har et større antall av de innsatte lavere utdanningsnivå og kortere arbeidserfaring enn befolkningen utenfor fengsel. Utvalget mener at tilgang til karriereveiledning er spesielt viktig for denne gruppen. Både underveis i soningen og etter endt soning vil mange ha behov for veiledning og bistand når det gjelder spørsmål om utdanning og arbeid. Det er flere tilbydere av veiledning i fengslene, og bildet er ikke oversiktlig. Dette tilsier at det er behov for samordning og koordinering. Imidlertid er kunnskapsgrunnlaget om den karriereveiledningen som foregår i fengslene ikke tilstrekkelig nok til at utvalget vil komme med anbefalinger om tiltak og organisering.

Utvalget foreslår derfor at kunnskapsgrunnlaget om karriereveiledning i kriminalomsorgen styrkes. Mangel på samlet oversikt over tilbudene og bruken av tjenestene, tilsier at det bør iverksettes kartlegging av det som foregår på dette området i fengslene. Kartleggingen bør omfatte hvilke type tjenester som tilbys, hvilket grupper innsatte som nås, og om disse tjenestene samlet sett dekker de innsattes behov. For å hente innspill til et slikt arbeid, kan man blant annet se på erfaringen fra Danmark. Arbeidet bør forankres både i kriminalomsorgen og på utdanningssiden. Kunnskapsgrunnlaget bør også omfatte innsatte som ikke deltar i fengselsopplæringen, foruten straffedømte i Friomsorgen og andre i tilbakeføring etter soning.

Utvalget anbefaler at karriereveiledningstjenestene i kriminalomsorgen til enhver tid er i samsvar med behovet i kriminalomsorgen og forholder seg til nasjonale kompetansestandarder for karriereveiledning.

14.1.2 Økonomiske og administrative konsekvenser

Utvalget har, blant annet gitt sine tidsbegrensninger, ikke utredet økonomiske og administrative kostnader ved eventuelle tiltak i kriminalomsorgen.