Verdier og valg | Alle sykehus skal ha en plan for å forebygge overbehandling mot livets slutt. Planen bør være en del av de pasienttilpassede forløpene. Det etableres nasjonale indikatorer for å fange opp overbehandling mot livets slutt. Det utvikles en nasjonal metodikk for forhåndssamtaler. Forhåndssamtalene skal være en obligatorisk del av av de pasienttilpassede forløpene.
|
Pasienttilpassede forløp | Det skal være samarbeidsavtaler mellom kommuner og sykehus om felles utvikling og bruk av pasienttilpassede forløp innen palliasjon. For å få utløst palliativ refusjon i spesialisthelsetjenesten stilles det krav om at palliativ team skal veilede den kommunale helse- og omsorgstjenesten om felles pasienter. Det utarbeides en nasjonal mal for palliativt pasientforløp som omfatter både spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten. For å tydeliggjøre kommunens «sørge for» ansvar for palliativ behandling bør denne forpliktelsen framgå av helse- og omsorgstjenesteloven (hol) paragraf 3–2 første ledd nr. 5 ved at begrepet palliasjon inntas i lovteksten. Pasienter skal delta i utarbeidelse av pasienttilpassede forløp, blant annet gjennom bruk av forhåndssamtaler. Det skal igangsettes en nasjonal evaluering av pasientforløpet Livets siste dager.
|
Palliasjon i utdanningene | Palliativ medisin etableres som en egen påbyggingsspesialitet. Det opprettes kliniske utdanningsstillinger for påbyggingsspesialiteten palliativ medisin. Det opprettes LIS stillinger for utdanning innen palliativ medisin for relevante spesialiteter. Videreutdanning i palliasjon på masternivå for relevante helsefagprofesjoner utvides og formaliseres. Bør tilsvare 60 studiepoeng, ha minimum 6 ukers veiledet praksis og harmoniseres i innhold Innholdet bør følge internasjonale anbefalinger (f.eks. EAPCs White Paper, 2013) Utdanningene kan være monofaglige og/eller tverrfaglige Videreutdanningene bør være på masternivå Det anbefales masterprogram som kvalifiserer for videre PhD-program
|
Forskning | Det opprettes et eget forskningsprogram i Forskningsrådet for palliativ forskning for å støtte store, gode kliniske studier innen palliasjon. De regionale helseforetakene skal styrke den regionale palliative forskningen ved å bygge opp og støtte lokale og regionale palliative forskningsgrupper som skal ha nasjonale og internasjonale samarbeidspartnere. Det etableres en nasjonal finansiering for palliative sentre for fremragende forskning. De regionale palliative sentrene får likelydende oppdrag om forskningsoppgaver fra Helse- og omsorgsdepartementet via de regionale helseforetakene, og det rapporteres årlig (se kapittel 9). Det opprettes egne diagnosespesifikke kliniske kvalitetsregistre innen palliasjon, herunder et eget register for barn.
|
Organisering, struktur og kompetanse | Det etableres kommunale palliative sentre i de største kommunene og som interkommunale sentre i mindre kommuner. Alle større lokalsykehus skal ha et fullverdig palliativt senter. Mindre lokalsykehus skal som et minimum ha palliativt team. Regionale palliative sentre skal, i tillegg til et kompetansesenter, ha tre kliniske hovedaktiviteter: Palliativ sengeenhet, palliativt team og palliativ poliklinikk. Regionale palliative sentre med en klinisk del og et kompetansesenter, skal organiseres som en enhet under en ledelse. Kompetansesenterdelen i de regionale palliative sentrene skal være atskilt fra den kliniske virksomheten og dekke de fire hovedoppgavene: Undervisning, utarbeidelse og implementering av de pasienttilpassede forløpene, drift av nettverk og forskning – for hele regionen. Det nasjonale nettverket av de regionale palliative kompetansesentrene skal fordele regionale spisskompetanseområder seg imellom. Kompetansesentrene rapporterer i linjen til RHF-ene og samlet rapportering vurderes årlig av de regionale fagdirektørene. Det etableres barnepalliative sentre ved alle regionsykehus i Norge med samme struktur som ved palliativt senter i sykehus. Det etableres barnepalliative sentre på sykehus. Erfaringer med palliative hjemmesykehus for barn ved Oslo universitetssykehus, Akershus universitetssykehus og Stavanger universitetssjukehus skal evalueres. Den nasjonale faglige retningslinjen for palliasjon til barn og unge uavhengig av diagnose revideres for å gi tydeligere føringer for integrasjon av palliasjon i pediatrien og for organisering av palliative tjenester til barn og unge i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og i spesialisthelsetjenesten. De regionale kompetansesentrene får i oppgave å etablere et interregionalt samarbeid for den døende pasient med hovedansvar hos et av sentrene. Det etableres også tilsvarende hovedansvar i minst ett palliativt senter på sykehus i hver helseregion. Det utarbeides kvalitetsindikatorer innen palliasjon. Palliative pasienttilpassede forløp inkluderes i alle relevante nasjonale faglige retningslinjer, også for andre sykdomsgrupper enn kreft.
|
Pårørende | The Carer Support Needs Assessment Tool, CSNAT, skal implementeres i de pasienttilpassede forløpene. Pleiepengeordningen utvides slik at voksne kan beholde dem under innleggelse av pasient i sykehus.
|
Frivillige | |
Balansen mellom helsepersonells inngrepsplikt og pasientenes selvbestemmelsesrett | For å tydeliggjøre helsepersonells og helse- og omsorgstjenestens plikt til å legge vekt på «barnets beste» som et grunnleggende hensyn ved alle avgjørelser som angår barn, bør denne forpliktelsen fremgå både av formålsbestemmelsen i pasient- og brukerrettighetsloven og av helsepersonelloven § 4. For å sikre kompetanse blant behandlende leger om alvorlig syke pasienters selvbestemmelsesrett, bør undervisning i grunnutdanningen og i videre og etterutdanningen innlemme dette temaet.
|