9 Lovutkast til nytt kapittel 21 i finansforetaksloven. Soliditets- og solvenssvikt i forsikrings- og pensjonsforetak
Avsnitt I. Alminnelige bestemmelser 205
§ 21-1. Virkeområde 205
§ 21-2. Konkursforbud. Offentlig administrasjon 205
§ 21-3. Myndighet 205
§ 21-4. Alminnelige regler 205
§ 21-5. Forskrifter 205
§ 21-6. Definisjoner 206
Avsnitt II. Beredskapstiltak 206
§ 21-7. Beredskapsplan 206
§ 21-8. Pålegg om tiltaksplan 206
§ 21-9. Pålegg i konsernforhold 206
§ 21-10. Avtaler om konsernintern støtte 206
Avsnitt III. Soliditetsvansker 207
§ 21-11. Tiltaksplan 207
§ 21-12. Samråd 207
§ 21-13. Statusoppgjør mv. 207
§ 21-14. Vesentlig brudd på lovfastsatte krav mv. 208
§ 21-15. Nedskrivning og konvertering av ansvarlig kapital 208
§ 21-16. Innkalling av generalforsamlingen 208
§ 21-17. Midlertidig administrator 209
§ 21-18. Finanstilsynets meldeplikt 209
§ 21-19. Vedtak om nedskrivning og konvertering av ansvarlig kapital ved solvenssvikt 209
§ 21-20. Gjennomføring av nedskrivning og konvertering av ansvarlig kapital 210
§ 21-21. Verdivurdering av eiendeler og forpliktelser 211
Avsnitt IV. Offentlig administrasjon 211
§ 21-22. Vedtak om offentlig administrasjon 211
§ 21-23. Offentlig administrasjon av morselskap i forsikringskonsern mv. 212
§ 21-24. Administrasjonsstyre 212
§ 21-25. Virkninger av vedtak om offentlig administrasjon 213
§ 21-26. Fortrinnsrett 213
§ 21-27. Opphør av skadeforsikring og andre risikoforsikringer 214
§ 21-28. Opphør av pensjonsordninger i livsforsikrings- og pensjonsforetak 214
§ 21-29. Verdiberegning av pensjonsrettigheter 214
Avsnitt V. Alminnelige regler om krisehåndtering 215
§ 21-30. Krisehåndtering av foretak 215
§ 21-31. Krisetiltak 215
§ 21-32. Alminnelige regler om anvendelsen av krisetiltak 216
§ 21-33. Nedskrivning av fordringer og forsikrings- og pensjonsforpliktelser 216
§ 21-34. Forsikrings- og pensjonsforpliktelser med fortrinnsrett 216
Avsnitt VI. Gjennomføring av krisetiltak 217
§ 21-35. Videreføring av virksomhet 217
§ 21-36. Overdragelse av virksomhet til annet foretak 217
§ 21-37. Overdragelse av virksomhet til broforetak 217
§ 21-38. Overføring av eiendeler og forpliktelser til forvaltningsforetak 218
§ 21-39. Avvikling mv. 218
§ 21-40. Statlige tiltak 219
§ 21-41. Statlig oppkapitalisering og eierskap 219
Avsnitt VII. Tilleggsbeføyelser 219
§ 21-42. Overdragelse av eiendeler 219
§ 21-43. Forholdet til foretakets kontrakter 220
§ 21-44. Suspensjon av fordringer og sikkerhetsretter 220
§ 21-45. Suspensjon av hevingsrett mv. 220
Avsnitt VIII. Vern for eiere, fordringshavere og motparter 221
§ 21-46. Tapsgrenser for eiere og fordringshavere 221
§ 21-47. Vern for motparter 221
§ 21-48. Sikrings-, motregnings- og nettingordninger 221
§ 21-49. Sikkerhetsrettigheter 221
§ 21-50. Strukturerte finansielle ordninger 222
§ 21-51. Betalings-, avregnings- og oppgjørssystemer 222
§ 21-52. Klage. Søksmål 222
Avsnitt IX. Forsikringskonsern med grenseoverskridende virksomhet 222
§ 21-53. Beslutninger med virkning i annen EØS-stat 222
§ 21-54. Kriseutvalg mv. 222
§ 21-55. Krisehåndtering av foretak som inngår i forsikringskonsern i annen EØS-stat 223
§ 21-56. Krisehåndtering av norsk forsikringskonsern med virksomhet innenfor EØS-området 223
§ 21-57. Filial her i riket av utenlandsk foretak 223
Avsnitt X. Garantiordningen for skadeforsikring 224
§ 21-58. Virkeområde. Formål 224
§ 21-59. Styre og vedtekter mv. 224
§ 21-60. Medlemskap 224
§ 21-61. Medlemmenes ansvar overfor garantiordningen 224
§ 21-62. Innkalling av kapital 224
§ 21-63. Utbetaling fra garantiordningen 225
§ 21-64. Rapportering, regnskap og revisjon 225
Avsnitt XI. Andre garantiordninger i forsikring 225
§ 21-65. Garantiordninger for andre forsikringsforetak 225
Avsnitt XII. Ikrafttreden. Overgangsregler 225
Kapittel 21. Soliditets- og solvenssvikt i forsikrings- og pensjonsforetak
Avsnitt I. Alminnelige bestemmelser
§ 21-1. Virkeområde
(1) Bestemmelsene i kapitlet her gjelder i tilfeller av soliditets- og solvenssvikt i:
a) forsikrings- og pensjonsforetak,
b) holdingforetak eller annet morselskap i finanskonsern som for øvrig i hovedsak bare omfatter forsikrings- og pensjonsforetak og eierinteresser i slike foretak (forsikringskonsern).
(2) Ved soliditets- og solvenssvikt i bank eller verdipapirforetak som inngår i forsikringskonsern (blandet forsikringskonsern) og for mellomliggende holdingforetak i konsernet som eier dette foretaket, gjelder bestemmelsene i kapittel 20.
(3) For andre finansforetak enn nevnt i første og annet ledd, som inngår i forsikringskonsern eller blandet forsikringskonsern, gjelder bare bestemmelsene i §§ 21-11 til 21-17, med mindre annet er fastsatt i kapitlet her.
§ 21-2. Konkursforbud. Offentlig administrasjon
(1) Gjeldsforhandling eller konkurs etter konkursloven kan ikke åpnes i foretak som nevnt i § 21-1 første ledd.
(2) Inntrer solvenssvikt i foretak som omfattes av bestemmelsen i første ledd, skal foretaket settes under offentlig administrasjon etter reglene i avsnitt IV og undergis krisehåndtering etter avsnittene V og VI med sikte på:
a) videreføring av forsikrings- og pensjonsvirksomhet og begrensning av virkninger til skade for forsikringstakere, forsikrede og andre kundegrupper, det offentlige eller samfunnsøkonomien,
b) avvikling av foretaket etter reglene i § 21-39 eller av den virksomhet i foretaket som det ikke foreligger grunnlag for å videreføre.
(3) Dersom det treffes vedtak om offentlig administrasjon av holdingforetak eller annet morselskap i forsikringskonsern som nevnt i § 21-1 første ledd, kan også andre foretak i konsernet omfattes av vedtaket. § 21-1 annet og tredje ledd gjelder tilsvarende.
§ 21-3. Myndighet
(1) Myndighet etter reglene i kapitlet her utøves av Finansdepartementet.
(2) Finansdepartementet kan delegere myndighet etter kapitlet her til Finanstilsynet og fastsette nærmere regler for Finanstilsynets utøvelse av delegert myndighet.
(3) Bestemmelsene i paragrafen her medfører ingen begrensninger i Finanstilsynets utøvelse av tilsynsmyndighet i samsvar med ellers gjeldende regler eller av myndighet tillagt Finanstilsynet ved bestemmelser i kapitlet her.
§ 21-4. Alminnelige regler
(1) Ved anvendelsen av regelverket i kapitlet her med tilhørende forskrifter skal departementet og Finanstilsynet legge vekt på at virkningen av de enkelte bestemmelser blir tilpasset og vil stå i rimelig forhold til foretakets størrelse, kapitalforhold og eierstruktur, arten og omfanget av dets virksomhet og risikoeksponering, og i hvilken grad soliditets- og solvenssvikt i foretaket kan få virkninger for finansiell stabilitet, forsikrings- og markedsforhold eller samfunnsøkonomiske forhold.
(2) Beslutninger eller pålegg etter reglene i kapitlet her som gjelder norsk foretak eller forsikringskonsern med vesentlig virksomhet gjennom filial eller datterforetak i annen EØS-stat, treffes av departementet eller Finanstilsynet etter samråd med tilsynsmyndighet, tilsynsutvalg og krisehåndteringsmyndighet i denne EØS-staten eller i tilfelle i Den europeiske union. Dette gjelder også beslutninger og pålegg i tilfeller hvor vesentlig virksomhet drives her i riket gjennom filial eller datterforetak av foretak i annen EØS-stat.
§ 21-5. Forskrifter
(1) Departementet kan ved forskrift fastsette nærmere regler til utfylling, gjennomføring og avgrensning av bestemmelsene i kapitlet her, herunder regler til gjennomføring av bestemmelsen i § 21-4 første ledd. Slike forskrifter kan fravike reglene i konkursloven, tvangsfullbyrdelsesloven og tvisteloven del VII.
(2) Departementet kan ved forskrift fastsette nærmere regler om samarbeid mellom norske myndigheter og tilsvarende myndigheter innenfor Den europeiske union og EØS-området for øvrig, herunder om anvendelsen av reglene i kapitlet her i tilfeller hvor:
a) norsk foretak eller forsikringskonsern driver virksomhet gjennom datterforetak eller filial i annen EØS-stat,
b) utenlandsk foretak eller forsikringskonsern driver virksomhet gjennom datterforetak eller filial etablert her i riket.
§ 21-6. Definisjoner
(1) Med «myndigheten» menes departementet eller annen myndighet som er utpekt i eller i medhold av § 21-3.
(2) «Aksjer» omfatter også eierandeler i foretaket som nevnt i kapittel 10 avsnitt II.
(3) «Broforetak» omfatter foretak som er opprettet og driver virksomhet etter reglene i § 21-37.
(4) «Viktig forsikrings- og pensjonsvirksomhet» omfatter forsikrings- og pensjonstjenester og annen virksomhet som det er vesentlig å opprettholde ut fra hensynet til forsikringstakere, forsikrede og andre kundegrupper, det offentlige eller samfunnsøkonomien.
(5) «Norsk forsikringskonsern» omfatter forsikringskonsern som har morselskap med hovedsete og forretningskontor her i riket. Som «norsk forsikringsforetak eller pensjonsforetak» regnes forsikrings- eller pensjonsforetak som har hovedsete og forretningskontor her i riket.
(6) «Offentlig finansiell støtte» omfatter finansiell støtte til et foretak, herunder tilførsel av ansvarlig kapital og erverv av egenkapital- og lånekapitalinstrumenter, som er påkrevd for å unngå at foretaket ved soliditets- eller solvenssvikt blir nødt til å innstille virksomheten, og som utgjør statsstøtte.
(7) «Soliditetssvikt» omfatter tilfeller hvor foretaket har plikt til å utarbeide tiltaksplan etter § 21-11, samt tilfeller hvor vilkårene for Finanstilsynets adgang til å gi pålegg som nevnt i § 21-14 er oppfylt.
(8) «Solvenssvikt» omfatter tilfeller hvor foretaket på grunn av sin økonomiske stilling oppfyller vilkårene for Finanstilsynets meldeplikt etter reglene i § 21-18.
(9) «Tilsynsutvalg» omfatter tilsynskollegium nevnt i forsikringsdirektivet (2009/138/EF) artikkel 248 som er opprettet innenfor EØS-området.
Avsnitt II. Beredskapstiltak
§ 21-7. Beredskapsplan
(1) Et foretak skal ha en oppdatert plan som for ulike tilfeller hvor dets økonomiske og finansielle stilling kan bli vesentlig svekket, angir hvilke tiltak foretaket kan sette i verk og få gjennomført for å sikre og gjenopprette betryggende soliditet og å unngå virkninger til skade for forsikringstakere, forsikrede og andre kundegrupper, det offentlige eller samfunnsøkonomien. Planen skal bygge på foretakets vurderinger etter § 13-6 sjette ledd og omhandle kapital- og lånebehov, endringer i virksomhet, avsetninger og risikoeksponering.
(2) Morselskap i norsk forsikringskonsern skal ha plan etter reglene i første ledd for konsernets samlede virksomhet som angir hvilke tiltak som kan settes i verk av morselskapet og de enkelte foretakene i konsernet. Morselskapet skal ha oppdatert oversikt over foretakene i konsernet som omfattes av konsolidert tilsyn. Finanstilsynet kan kreve at norsk konsernforetak som er forsikrings- eller pensjonsforetak, utarbeider egen plan.
(3) Beredskapsplanen skal behandles av styret og oversendes til Finanstilsynet. Finanstilsynet kan kreve at beredskapsplanen revideres for å få avhjulpet mangler, samt at de enkelte foretak skal ha oppdaterte lister over finansielle kontrakter og etablerte prosedyrer for hurtig fremleggelse av oversikt over foretakets økonomiske forhold.
(4) Departementet kan i samsvar med § 21-4 første ledd og for å begrense administrative kostnader, fastsette forskrift om forenklede krav til beredskapsplaner for ulike grupper av foretak som er tilpasset foretakets størrelse, virksomhet og tilgjengelige administrative ressurser, samt om adgangen til å gjøre unntak i enkelttilfeller.
§ 21-8. Pålegg om tiltaksplan
(1) Dersom Finanstilsynet har grunn til å anta at foretakets soliditet eller tillit i markedet vil bli svekket, kan Finanstilsynet beslutte at foretaket skal utarbeide en tiltaksplan etter reglene i § 21-11 som angir hvilke tiltak som kan settes i verk for å sikre eller gjenopprette betryggende soliditet og tillit i foretaket.
(2) Tiltaksplanen skal vurderes av Finanstilsynet.
§ 21-9. Pålegg i konsernforhold
(1) Finanstilsynet kan også beslutte at det skal utarbeides tiltaksplan etter § 21-8 for den samlede virksomhet i norsk forsikringskonsern, og i tilfelle også en egen tiltaksplan for forsikrings- og pensjonsforetak i konsernet.
(2) Bestemmelsen i § 21-8 annet ledd gjelder tilsvarende.
§ 21-10. Avtaler om konsernintern støtte
(1) Foretak som omfattes av § 21-1 første ledd og inngår i et norsk forsikringskonsern, kan med tillatelse fra Finanstilsynet inngå avtale om å yte finansiell støtte til annet foretak i samme konsern dersom dette kommer i en situasjon hvor vilkårene for tidligtiltak etter § 21-14 vil være oppfylt. Slik avtale kan ikke inngås av konsernforetak som på avtaletidspunktet selv oppfyller vilkårene for tidligtiltak etter § 21-14.
(2) Avtalen skal inneholde vilkårene for støtte og beregningen av vederlaget. Tillatelse skal ikke gis dersom avtaleutkastet har vilkår i strid med de nærmere regler som fastsettes i medhold av tredje ledd. §§ 18-3 og 18-4 gjelder tilsvarende.
(3) Nærmere regler om inngåelse, innhold og oppfyllelse av slike avtaler fastsettes av departementet i forskrift.
(4) Et konsernforetak skal i tilfelle offentliggjøre opplysninger om det er eller ikke er part i avtale om konsernintern finansiell støtte, etter regler fastsatt i eller i medhold av § 14-12.
Avsnitt III. Soliditetsvansker
§ 21-11. Tiltaksplan
(1) Dersom et foretak som nevnt i § 21-1 første ledd må anta at foretakets stilling er eller vil bli vesentlig svekket som følge av vesentlige endringer i dets økonomiske stilling og risikoeksponering, eller dets evne til å oppfylle forsikringsforpliktelser eller Finanstilsynets stresstester og opptrappingsplaner, skal foretaket med utgangspunkt i beredskapsplanen utarbeide en tiltaksplan for å klarlegge hvilke tiltak som trengs for å gjenopprette eller sikre betryggende soliditet i foretaket. Finanstilsynet kan gi foretaket pålegg om å utarbeide tiltaksplan, jf. §§ 21-8 og 21-9.
(2) Tiltaksplanen skal omhandle tiltak som kan styrke kapitalen eller redusere risiko- og gjeldsgrad i foretaket, og angi hvordan viktige deler av forsikrings- eller pensjonsvirksomheten om nødvendig kan utskilles fra foretakets øvrige virksomhet. Det skal opplyses i hvilken utstrekning det må antas å foreligge hindringer for gjennomføring av tiltak i henhold til reglene i avsnitt III. For øvrig gjelder § 21-7 fjerde ledd tilsvarende for tiltaksplaner.
(3) Foretakets tiltaksplan skal oversendes Finanstilsynet og Norges Bank.
(4) Paragrafen her er ikke til hinder for at Finanstilsynet kan gi foretaket pålegg etter reglene i § 21-14.
§ 21-12. Samråd
(1) Foretakets tiltaksplan skal drøftes i samråd mellom foretaket og Finanstilsynet for å avklare om det foreligger behov for tiltak fra foretakets side blant annet om:
a) endring i styret eller ledelsen i foretaket eller i dets styrings- og kontrollordninger,
b) endringer i virksomhet, strategi eller risikoeksponering,
c) etablering av skiller mellom ulike risiko- og virksomhetsområder, eller avvikling eller avhending av virksomhet,
d) plan for opptrapping av forsikringstekniske og andre avsetninger og dekningen av avsetningene,
e) tilførsel av ny ansvarlig kapital eller likviditet til foretaket,
f) kapitalnedsettelse og konvertering av ansvarlig lånekapital til egenkapital,
g) tidsplan for gjennomføring av tiltak.
(2) Finanstilsynet kan kreve at foretak eller morselskap i forsikringskonsern skaffer til veie opplysninger som trengs ved vurderingen og behandlingen av tiltaksplanen.
(3) Finner Finanstilsynet at foretakets tiltak ikke er tilstrekkelig til å legge til rette for betryggende virksomhet og soliditet i foretaket, kan Finanstilsynet:
a) fastsette vilkår, rammer og retningslinjer for virksomhet i foretaket, herunder om risikoeksponering, avhending av virksomhet og eiendeler, og utskilling av forsikrings- og pensjonsvirksomhet,
b) pålegge foretaket å endre sammensetningen av styre og ledelse,
c) pålegge foretaket å få utarbeidet statusoppgjør etter reglene i § 21-13 første ledd,
d) pålegge foretaket å engasjere uavhengige sakkyndige til å gjennomgå og vurdere foretakets situasjon etter reglene i § 21-13 annet ledd,
e) utøve myndighet som tilligger Finanstilsynet etter finanstilsynsloven, forsikringsvirksomhetsloven og loven her.
§ 21-13. Statusoppgjør mv.
(1) Krever Finanstilsynet at det utarbeides et statusoppgjør, skal styret sørge for at det straks blir gjort. Finanstilsynet kan kreve at foretakets revisor bistås av andre revisorer eller sakkyndige personer ved utarbeidelsen av statusoppgjøret. Godtgjørelse til revisor og sakkyndige betales av foretaket.
(2) Finanstilsynet kan kreve at foretaket engasjerer en eller flere sakkyndige personer til å gjennomgå foretakets situasjon og vurdere hvilke tiltak som trengs for å sikre at videre virksomhet i foretaket vil bli drevet på betryggende måte. Finanstilsynet kan gi nærmere regler om utførelsen av oppdraget, og fastsetter den godtgjørelse foretaket skal betale til de sakkyndige.
§ 21-14. Vesentlig brudd på lovfastsatte krav mv.
(1) Dersom det fra foretakets side foreligger vesentlig brudd på krav til avsetninger, ansvarlig kapital eller betryggende virksomhet fastsatt i eller i medhold av loven her eller i forsikringsvirksomhetsloven, eller dersom forverring av foretakets økonomiske stilling gir grunn til å vente at det i nær fremtid vil inntre vesentlig brudd på slike krav, kan Finanstilsynet gi foretaket pålegg om at:
a) styret skal sette i verk tiltak i henhold til Finanstilsynets retningslinjer eller beredskaps- og krisetiltaksplan for å gjenopprette soliditeten og å sikre betryggende virksomhet, herunder pålegg etter §§ 14-13 og 14-14,
b) styret skal undersøke om foretakets problemer kan løses ved forhandlinger med eiere, kreditorer og andre private parter om tilførsel av kapital, overdragelse av porteføljer og andre private løsninger, herunder tilførsel av kapital etter forsikringsvirksomhetsloven § 2-4 tredje ledd,
c) foretakets ansvarlige kapital skal nedskrives eller søkes konvertert etter reglene i § 21-15,
d) styret skal innkalle generalforsamlingen med kortere frist enn fastsatt i vedtektene, for å få avgjort saker som Finanstilsynet krever å få behandlet, herunder valg av nytt styre og ledelse, jf. § 21-16. Etterkommes ikke pålegget, kan Finanstilsynet foreta innkalling.
e) det oppnevnes en midlertidig administrator etter reglene i § 21-17.
(2) Bestemmelsene i første ledd gjelder også i forhold til morselskap i forsikringskonsern og i tilfelle foretak som inngår i konsernet.
(3) Finanstilsynet skal underrette departementet og Norges Bank om foretakets økonomiske stilling. Finanstilsynet kan kreve at foretaket gir de opplysninger som trengs til forberedelse av tiltak etter første ledd og verdivurdering av eiendeler og forpliktelser etter § 21-21.
§ 21-15. Nedskrivning og konvertering av ansvarlig kapital
(1) Fremgår det av statusoppgjøret at foretaket har tapt en betydelig del av sin egenkapital, kan Finanstilsynet gi foretaket pålegg om at egenkapitalen skal nedskrives i den utstrekning statusoppgjøret viser at kapitalen er tapt. Er det nødvendig for å sikre videre drift kan Finanstilsynet også gi pålegg om at foretakets kapital skal søkes forhøyet ved nytegning og fastsette tegningsvilkår, herunder konvertering til egenkapital av ansvarlig lånekapital som er innbetalt eller skal innbetales ved påkrav, og som kan benyttes av foretaket til dekning av tap under løpende drift.
(2) Finanstilsynet kan gi pålegg om at ansvarlig lånekapital som er innbetalt eller skal innbetales ved påkrav, og som kan benyttes av foretaket til dekning av tap under løpende drift, skal nedskrives i den utstrekning statusoppgjøret viser at kapitalen er tapt.
(3) Ved konvertering og nedskrivning av ansvarlig lånekapital etter første eller annet ledd skal avtalevilkår som angir de enkelte ansvarlige låns innbyrdes prioritet legges til grunn.
(4) Departementet kan ved forskrift fastsette nærmere regler om nedskrivning og kapitaltilførsel etter paragrafen her.
§ 21-16. Innkalling av generalforsamlingen
(1) Styret skal innkalle generalforsamlingen dersom en vesentlig del av egenkapitalen etter siste årsregnskap er gått tapt. Det samme gjelder dersom Finanstilsynet har gitt pålegg etter § 21-14 om at generalforsamlingen skal innkalles for å avgjøre saker som Finanstilsynet krever å få behandlet, herunder nytt valg av styre for foretaket som kan godkjennes av Finanstilsynet. Finanstilsynet skal underrette departementet og Norges Bank.
(2) Styret skal forelegge generalforsamlingen en redegjørelse med styrets vurdering av foretakets stilling og soliditet. Rapport fra sakkyndige etter § 21-13 annet ledd, og styrets vurdering av tiltak anbefalt av de sakkyndige, skal i tilfelle også vedlegges.
(3) Generalforsamlingen skal ta stilling til om foretaket har, eller ved nytegning eller på annen måte kan skaffe, tilstrekkelig kapital til videre forsvarlig drift, samt om virksomheten helt eller delvis skal videreføres. Vedtak om videre drift treffes med flertall som ved vedtektsendring, og skal godkjennes av Finanstilsynet. Blir det ikke fattet vedtak om videre drift, kan generalforsamlingen med alminnelig stemmeflertall vedta at foretakets virksomhet skal overdras til ett eller flere andre finansforetak, jf. kapittel 12 avsnitt I.
(4) Fatter ikke generalforsamlingen vedtak etter tredje ledd, skal Finanstilsynet sørge for at foretaket avvikles etter reglene i § 21-39, eller sende melding etter § 21-18 til departementet. Det samme gjelder om vedtak om videre drift eller overdragelse av virksomheten ikke blir godkjent av Finanstilsynet, eller dersom vilkår i godkjennelsen ikke blir oppfylt.
§ 21-17. Midlertidig administrator
(1) Er den økonomiske situasjonen i foretaket blitt vesentlig forverret, eller foreligger det vesentlig brudd på krav til avsetninger, ansvarlig kapital eller betryggende virksomhet fastsatt i eller i medhold av loven her, herunder vesentlige administrativ svikt i foretaket, kan Finanstilsynet, dersom tiltak etter §§ 21-14 til 21-16 ikke anses tilstrekkelig til å rette på forholdene, oppnevne en midlertidig administrator for i en periode på inntil ett år til å forestå virksomheten i foretaket, enten i stedet for eller i samarbeid med det nye styret.
(2) Administratorens oppgaver og myndighet, herunder myndighet som ellers tilligger styret, fastsettes av Finanstilsynet i det enkelte tilfellet. Det kan fastsettes at vedtak i bestemte saker ikke kan treffes uten samtykke fra administratoren eller godkjennelse fra Finanstilsynet eller departementet. Hvis administrator skal overta styrets oppgaver og myndighet, skal dette meldes til Foretaksregisteret og kunngjøres i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon.
(3) Administratoren skal regelmessig gi Finanstilsynet rapport om utførelsen av sitt oppdrag. Finanstilsynet kan når som helst endre oppdraget eller bringe det til opphør. I særlig tilfelle kan oppdraget også forlenges ut over ett år. Administratoren er ikke ansvarlig for skade voldt under utførelsen av oppdraget, med mindre skade skyldes eget forsett eller grov uaktsomhet.
(4) Bestemmelsene i første til tredje ledd gjelder også i forhold til morselskap i norsk forsikringskonsern og i tilfelle foretak som inngår i konsernet. Før det treffes vedtak som nevnt i første eller annet ledd skal Finanstilsynet underrette tilsynsutvalget for konsernet.
§ 21-18. Finanstilsynets meldeplikt
(1) Finanstilsynet skal gi melding til departementet og til Norges Bank dersom Finanstilsynet må anta at et foretak som følge av sin økonomiske stilling er eller må ventes i nær fremtid å bli nødt til å innstille virksomheten, og at det ikke er rimelig utsikt til at dette kan forhindres ved tidligtiltak etter §§ 21-12 til 21-17 og andre private støttetiltak, eller ved tilsynstiltak, herunder pålegg om forsvarlig opptrappingsplan for avsetninger eller ansvarlig kapital. Før melding gis, skal Finanstilsynet også gi foretaket pålegg som nevnt i § 21-26 femte ledd.
(2) Melding etter første ledd skal inneholde en vurdering av om det må antas at foretaket vil kunne videreføre virksomheten dersom det foretas nedskrivning eller konvertering av ansvarlig kapital etter reglene i §§ 21-19 og 21-20. Kan dette ikke antas, skal meldingen også gi en vurdering av om det er rimelig utsikt til at et tilstrekkelig økonomisk grunnlag for videreføring av virksomheten kan skaffes på annen måte, samt en vurdering av om foretaket bør settes under offentlig administrasjon, og om offentlige interesser tilsier at foretaket bør undergis krisehåndtering.
(3) Første og annet ledd gjelder tilsvarende dersom Finanstilsynet ut fra den økonomiske stilling i et holdingforetak eller annet morselskap i norsk forsikringskonsern må anta at foretaket eller konsernet er eller må ventes i nær fremtid å bli nødt til å innstille virksomheten, og at dette ikke kan forhindres ved tiltak som nevnt i første og annet ledd. Finanstilsynet skal underrette konsernets tilsynsutvalg og kriseutvalg.
§ 21-19. Vedtak om nedskrivning og konvertering av ansvarlig kapital ved solvenssvikt
(1) Myndigheten kan beslutte at ansvarlig lånekapital som er innbetalt til foretaket eller skal innbetales ved påkrav, og som kan benyttes av foretaket til dekning av tap under løpende drift, skal nedskrives eller konverteres til egenkapital etter reglene i § 21-20, dersom det må antas at foretaket ellers er eller må ventes i nær fremtid å bli nødt til å innstille virksomheten, som følge av at:
a) det ikke er rimelig utsikt til at dette kan forhindres ved tidligtiltak etter §§ 21-12 til 21-17 og andre private støttetiltak eller ved tilsynstiltak,
b) foretaket vil trenge offentlig finansiell støtte for å kunne videreføre virksomheten.
(2) Ansvarlig lånekapital som er utstedt av holdingforetak eller annet morselskap i norsk forsikringskonsern eller av datterforetak i konsernet, og som medregnes i ansvarlig kapital for morselskapet eller for konsernet på konsolidert basis, kan også besluttes nedskrevet eller konvertert til egenkapital etter reglene i første ledd dersom myndigheten må anta at morselskapet og konsernet ellers er eller må ventes i nær fremtid å bli nødt til å innstille virksomheten, og at det ikke er rimelig utsikt til at dette kan forhindres ved tiltak som nevnt i første ledd. Ansvarlig lånekapital i konsernforetak skal ikke nedskrives eller konverteres i større grad enn ansvarlig lånekapital med samme prioritet utstedt av morselskapet.
(3) Ved anvendelsen av første eller annet ledd skal det legges til grunn at et foretak, holdingforetak eller morselskap, er eller må ventes i nær fremtid å bli nødt til å innstille virksomheten dersom det må antas at:
a) vilkårene for tilbakekall av foretakets konsesjon er oppfylt eller må ventes oppfylt i nær fremtid, herunder som følge av tap eller forventet tap tilsvarende foretakets ansvarlige kapital eller en stor del av denne,
b) nåverdien av foretakets eiendeler er eller må ventes i nær fremtid å bli lavere enn forpliktelsenes nåverdi,
c) foretaket er eller må ventes å bli ute av stand til å betale forsikrings- og pensjonsforpliktelser eller annen gjeld ved forfall,
d) foretaket vil trenge offentlig finansiell støtte for å kunne videreføre virksomheten.
(4) Ved anvendelsen av tredje ledd skal det legges til grunn at et forsikringskonsern er eller må ventes i nær fremtid å bli nødt til å innstille virksomheten, dersom det foreligger eller må ventes i nær fremtid å foreligge vesentlige brudd på krav til ansvarlig kapital og betryggende virksomhet på konsolidert basis som vil utløse tiltak fra Finanstilsynet, herunder som følge av tap eller forventet tap tilsvarende konsernets ansvarlige kapital eller en stor del av denne.
(5) Før det fattes vedtak om nedskrivning eller konvertering etter paragrafen her skal myndigheten få utarbeidet en verdivurdering av foretakets eiendeler og forpliktelser etter reglene i § 21-21. Verdivurderingen skal legges til grunn ved beregning av den nedskrivning som trengs for å dekke foretakets tap, og den konvertering som trengs til oppkapitalisering av foretaket.
(6) Det kan ikke foretas nedskrivning eller konvertering etter reglene i paragrafen her dersom eierne av nedskrevne eller konverterte kapitalinstrumenter dermed vil bli påført større tap enn ved avvikling av foretaket etter reglene i § 21-39. Ved prøving av vedtak om nedskriving og konvertering etter paragrafen her, gjelder reglene i §§ 21-21 femte ledd og 21-52 første, annet og femte ledd tilsvarende.
(7) Norges Bank skal underrettes om vedtak etter paragrafen her.
§ 21-20. Gjennomføring av nedskrivning og konvertering av ansvarlig kapital
(1) Ved gjennomføring av nedskrivning eller konvertering til egenkapital av ansvarlig lånekapital etter § 21-19, skal myndigheten legge konkursrettslige prioritetsregler til grunn, herunder at:
a) Egenkapitalinstrumenter skal først reduseres i den utstrekning det er påkrevd for å dekke foretakets tap, enten ved sletting av eksisterende egenkapitalinstrumenter eller, hvis foretaket etter verdivurdering etter § 21-21 har positiv balanse, ved utvanning ved utstedelse av nye egenkapitalinstrumenter.
b) Ansvarlig lånekapital skal deretter nedskrives og konverteres til egenkapital så langt den rekker og er påkrevd for å videreføre virksomheten. Avtalevilkår som angir de enkelte ansvarlige låns innbyrdes prioritet skal legges til grunn.
(2) Vedtak om nedskrivning av kapitalinstrumenter etter første ledd skal tre i kraft straks og være bindende for foretaket og for de eiere av kapitalinstrumenter vedtaket angår. Nedskrivningen er endelig, men er ikke til hinder for senere oppskrivning dersom nedskrivningsbehovet er satt for høyt fordi det er basert på en foreløpig verdivurdering etter § 21-21 fjerde ledd.
(3) Nye egenkapitalinstrumenter til eiere av ansvarlig lånekapital som konverteres etter første ledd, skal uten ugrunnet opphold og med myndighetens samtykke utstedes av foretaket eller av morselskapet i det forsikringskonsern foretaket inngår i, eller av myndigheten på vegne av foretaket. Det kan benyttes forskjellig konverteringskurs for ulike typer av kapitalinstrumenter. Kursen skal settes slik at eierne får rimelig erstatning for det tap som oppstår som følge av nedskrivningen og konverteringen.
(4) Bestemmelsene om utstedelse og nedskrivning av aksjer og egenkapitalbevis i aksjeloven og allmennaksjeloven og i kapittel 10 avsnitt II i loven her, med unntak av regler om registrering i Foretaksregisteret, gjelder ikke ved nedskrivning av eller konvertering til egenkapitalinstrumenter etter reglene i § 21-19 og paragrafen her. Utstedelse av egenkapitalinstrumenter kan skje uten samtykke fra andre eiere og uten at formelle krav etter selskapslovgivningen blir overholdt. Myndigheten kan kreve at foretak som nevnt i tredje ledd til enhver tid har nødvendig forhåndstillatelse til å utstede det nødvendige antall av nye egenkapitalinstrumenter. Erverv av kvalifisert eierandel kan bare gjennomføres i henhold til tillatelse fra departementet etter reglene i kapittel 6.
(5) Nedskrivning eller konvertering til egenkapital av ansvarlig lånekapital etter reglene i § 21-19 og paragrafen her gjelder også kapitalinstrumenter som er undergitt loven i annen EØS-stat, eller som eies av kreditor i annen EØS-stat. Foretaket skal påse at kapitalinstrumenter som er undergitt loven i annen fremmed stat, inneholder bestemmelser som gir hjemmel for tilsvarende nedskrivning og konvertering.
(6) Departementet kan fastsette nærmere regler om nedskrivning og konvertering av kapitalinstrumenter etter reglene i § 21-19 og paragrafen her.
§ 21-21. Verdivurdering av eiendeler og forpliktelser
(1) Myndigheten skal sørge for at det blir foretatt en forsvarlig og nøktern verdivurdering av foretakets eiendeler og forpliktelser før myndigheten treffer vedtak etter §§ 21-19 og 21-20 om nedskrivning eller konvertering av ansvarlig kapital, vedtak etter § 21-30 om at et foretak skal undergis krisehåndtering eller vedtak om krisetiltak etter reglene i avsnittene V og VI. Verdivurderingen skal utføres i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av paragrafen her, av en eller flere sakkyndige som er uavhengig av foretaket og offentlige myndigheter.
(2) Ved verdivurderingen skal det påses at tap på eiendeler, herunder ved krisetiltak, tas i betraktning fullt ut, og at forsvarlige rente- og dødelighetsforutsetninger legges til grunn ved vurderingen av nåverdiene av foretakets forsikrings- og pensjonsforpliktelser. Bestemmelsene i §§ 21-26 til 21-29 gjelder tilsvarende så langt de passer. I vurderingen skal det så vidt mulig inntas en gruppering av fordringshaverne i samsvar med § 21-26, jf. §§ 21-27 til 21-29, og med § 21-32 tredje ledd og prioritetsrekkefølgen i konkurs, samt et overslag over fordringshaveres og eieres stilling ved en avvikling av foretaket etter § 21-39. Verdivurderingen kan suppleres med informasjon som fremgår av oppdatert statusoppgjør og av bokførte verdier. Det skal ikke tas hensyn til mulig offentlig finansiell støtte til foretaket.
(3) Verdivurdering etter første ledd skal legges til grunn for og utgjøre en del av de vedtak som nevnt i første ledd som deretter treffes av myndigheten.
(4) Er det ikke mulig å få utført verdivurdering etter første ledd, eller det som følge av behovet for en rask avklaring ikke er mulig å følge retningslinjene i annet ledd, kan det foretas en foreløpig verdivurdering av foretakets eiendeler og forpliktelser, hensett også til risikoen for at ytterligere tap kan oppstå. En foreløpig verdivurdering skal så snart som mulig bli erstattet av en verdivurdering i samsvar med kravene i første, annet eller femte ledd. Settes foretakets nettoverdi ved denne vurderingen høyere enn i den foreløpige verdivurderingen, kan myndigheten endre vedtak basert på en lavere nettoverdi, herunder forhøye vederlag fra broforetak etter § 21-37. For øvrig gjelder tredje ledd tilsvarende også for en foreløpig verdivurdering.
(5) Etter at myndigheten har gjennomført krisetiltak etter reglene i avsnittene V og VI, kan det ved klage kreves at en sakkyndig person som er uavhengig av foretaket og offentlige myndigheter, foretar en ny vurdering av verdien av foretakets eiendeler og forpliktelser som er uavhengig av de verdivurderinger som er utført etter første til fjerde ledd. Blir foretakets nettoverdi satt høyere ved denne vurderingen, kan myndigheten endre vedtak etter reglene i kapitlet som er basert på en lavere nettoverdi, herunder vedtak om nedskrivning av kapitalinstrumenter eller fordringer, og om forhøyelse av vederlag som nevnt i § 21-37.
(6) Reglene i annet til femte ledd er ikke til hinder for at departementet av eget tiltak fastsetter verdier for foretakets eiendeler og forpliktelser, og at disse verdier skal legges til grunn av myndigheten.
(7) En verdivurdering av foretaket kan for øvrig bare overprøves etter reglene i § 21-52 om klage over eller søksmål om gyldigheten av myndighetens vedtak om nedskrivning eller konvertering av ansvarlig kapital etter §§ 21-19 og 21-20, om offentlig administrasjon eller anvendelse av krisetiltak i henhold til reglene i avsnittene IV til VI.
(8) Departementet kan ved forskrift fastsette nærmere regler om verdivurderinger etter paragrafen her.
Avsnitt IV. Offentlig administrasjon
§ 21-22. Vedtak om offentlig administrasjon
(1) Har departementet mottatt melding fra Finanstilsynet som nevnt i § 21-18 første og annet ledd, skal departementet etter samråd med Finanstilsynet treffe vedtak om at foretaket settes under offentlig administrasjon dersom det må antas:
a) at foretaket er eller må ventes i nær fremtid å bli nødt til å innstille virksomheten,
b) at det ikke er rimelig utsikt til at dette kan forhindres ved tidligtiltak etter §§ 21-12 til 21-17, andre støtte- og tilsynstiltak eller vedtak etter §§ 21-19 og 21-20, og
c) at det ikke er rimelig utsikt til at et tilstrekkelig økonomisk grunnlag for videreføring av forsikrings- og pensjonsvirksomheten kan skaffes på annen måte.
(2) Ved anvendelsen av første ledd skal det legges til grunn at et foretak er eller må ventes i nær fremtid å bli, nødt til å innstille virksomheten dersom det må antas at:
a) vilkårene for tilbakekall av foretakets konsesjon er oppfylt eller må ventes oppfylt i nær fremtid, herunder som følge av vesentlig brudd på krav til betryggende virksomhet eller av tap eller forventet tap tilsvarende foretakets ansvarlige kapital eller en stor del av denne,
b) nåverdien av foretakets eiendeler er eller må ventes i nær fremtid å bli lavere enn forpliktelsenes nåverdi,
c) foretaket er eller må ventes å bli ute av stand til å betale forsikrings- og pensjonsforpliktelser og annen gjeld ved forfall,
d) foretaket vil trenge offentlig finansiell støtte for å kunne videreføre virksomheten, unntatt støtte ytet av hensyn til samfunnsøkonomi og finansiell stabilitet.
(3) Vedtak om offentlig administrasjon skal meddeles Finanstilsynet, Norges Bank og i tilfelle Garantiordningen for skadeforsikring. Vedtaket skal meldes til Foretaksregisteret og kunngjøres snarest mulig i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon. Vedtaket skal også registreres i et verdipapirregister og tinglyses hos registerføreren for tinglysning i fast eiendom.
(4) Etter at vedtaket om offentlig administrasjon er truffet, skal foretaket føye til sitt foretaksnavn: «Under offentlig administrasjon».
§ 21-23. Offentlig administrasjon av morselskap i forsikringskonsern mv.
(1) Departementet kan treffe vedtak om at et holdingforetak eller annet morselskap i forsikringskonsern skal settes under offentlig administrasjon dersom det må antas at vilkårene i § 21-22 er oppfylt både for morselskapet og for ett eller flere datterforetak som er forsikrings- eller pensjonsforetak. Inngår datterforetak som nevnt i et blandet finanskonsern, regnes her som morselskap bare et mellomliggende holdingforetak som eier datterforetaket.
(2) Selv om vilkårene for offentlig administrasjon i § 21-22 ikke er oppfylt for et morselskap i forsikringskonsern, kan dette settes under administrasjon dersom vilkårene for offentlig administrasjon av ett eller flere datterforetak som er forsikrings- eller pensjonsforetak er oppfylt, og dette må antas å innebære at forsikringskonsernet i sin helhet er eller må ventes i nær fremtid å bli nødt til å innstille virksomheten, herunder som følge av vesentlig brudd på krav til ansvarlig kapital og betryggende virksomhet på konsolidert basis.
(3) Treffer departementet vedtak om offentlig administrasjon av holdingforetak eller annet morselskap i forsikringskonsern, kan også øvrige foretak som inngår i konsernet og som ikke er forsikrings- eller pensjonsforetak, settes under offentlig administrasjon. For konsernforetak som er bank eller kredittforetak gjelder reglene i kapittel 20.
(4) Bestemmelsene i § 21-22 annet til fjerde ledd gjelder tilsvarende.
§ 21-24. Administrasjonsstyre
(1) Har departementet truffet vedtak etter §§ 21-22 eller 21-23 om å sette foretaket under offentlig administrasjon, skal myndigheten oppnevne et administrasjonsstyre med minst tre medlemmer med personlige varamedlemmer til å fungere som styre for foretaket i en periode på inntil ett år. Revisor og aktuar oppnevnes av myndigheten. Bestemmelsene i § 21-22 tredje ledd gjelder tilsvarende.
(2) Administrasjonsstyret utøver den myndighet som overføres fra foretakets styrende organer til myndigheten etter § 21-25 første ledd bokstav a), likevel slik at beslutninger av vesentlig betydning for foretaket skal godkjennes av myndigheten før de iverksettes. Myndigheten fastsetter nærmere regler om administrasjonsstyrets, revisors og aktuars oppgaver og arbeid og fastsetter deres godtgjørelse.
(3) Administrasjonsstyret skal så snart som mulig søke å klarlegge om foretakets virksomhet kan drives videre på forsvarlig økonomisk grunnlag, om foretaket eller virksomhet i foretaket kan slås sammen med eller overdras til andre foretak etter reglene i §§ 21-35 til 21-38, eller om foretaket bør avvikles som insolvent etter reglene i § 21-39. Styret skal sørge for at det etter regler fastsatt av myndigheten opprettes et utvalg av fordringshavere som styret kan rådføre seg med i saker som gjelder krisehåndteringen.
(4) Styret skal innen tre måneder sende myndigheten en plan for det videre arbeid med en vurdering av foretakets stilling, aktuelle handlingsalternativer og i tilfelle behovet for nedsettelse av forsikrings- og pensjonsforpliktelser.
(5) Styrets skal også forberede og gjennomføre krisetiltak vedtatt av myndigheten i henhold til reglene i avsnittene V og VI, og skal etter behov gi myndigheten sin vurdering med tilrådning når det gjelder krisetiltak som er overveiet.
(6) Myndigheten kan når som helst endre eller avslutte administrasjonsstyrets oppdrag. Medlem av administrasjonsstyret er ikke ansvarlig for skade voldt under utførelsen av oppdraget, med mindre skade skyldes eget forsett eller grov uaktsomhet.
§ 21-25. Virkninger av vedtak om offentlig administrasjon
(1) Når vedtak om offentlig administrasjon er truffet, inntrer følgende virkninger:
a) Den myndighet i foretaket som tilligger foretakets styrende organer overføres til departementet. Styret kan likevel avgjøre saker som ikke kan utsettes inntil administrasjonsstyret er tiltrådt.
b) Medlemmene av styret, revisor og aktuar skal gi myndigheten og administrasjonsstyret alle opplysninger om foretakets stilling og virksomhet.
c) Et forsikrings- eller pensjonsforetak kan ikke inngå nye, fornye eller forlenge forsikrings- eller pensjonskontrakter, og kan heller ikke påta seg nye eller øke tidligere engasjementer, med mindre annet er fastsatt eller godkjent av myndigheten.
d) Et forsikrings- eller pensjonsforetak kan ikke motta premie eller andre innbetalinger i henhold til kontrakter som er inngått før vedtaket om offentlig administrasjon, og som vil medføre økte forpliktelser, med mindre det gjelder beløp som foretaket kan kreve innbetalt etter kontraktene.
e) Et forsikrings- eller pensjonsforetak kan ikke foreta utbetaling til forsikringstakere, forsikrede eller andre fordringshavere til dekning av forpliktelser stiftet før vedtaket om offentlig administrasjon, med mindre annet er fastsatt eller godkjent av myndigheten.
f) Fordringshavere med krav som er stiftet før vedtaket om offentlig administrasjon, kan ikke ta utlegg eller på annen måte få sikkerhet for slike krav i verdier som tilhører foretaket.
g) Dekningsloven og lov om finansiell sikkerhetsstillelse gjelder tilsvarende, for så vidt ikke annet følger av § 21-26. Fristdagen er dagen for vedtaket om offentlig administrasjon av foretaket.
(2) Forsikringsavtaler og avtaler om kollektive eller individuelle pensjonsordninger som er inngått før vedtaket, opphører å gjelde etter reglene i §§ 21-27 til 21-28, med mindre annet følger av ny kontrakt godkjent av myndigheten etter første ledd bokstav c).
(3) Forpliktelser som er stiftet under administrasjonen, skal anses som massefordringer.
(4) Myndigheten kan innkalle foretakets fordringshavere ved preklusivt proklama. Proklamaet kan ikke omfatte krav i henhold til forsikrings- og pensjonskontrakter og skattekrav. Myndigheten fastsetter proklamafristen og kunngjøringsmåten. Fristen avbrytes ved melding av krav til Finanstilsynet.
§ 21-26. Fortrinnsrett
(1) Ved offentlig administrasjon av forsikringsforetak, pensjonskasse eller annet pensjonsforetak har forpliktelser som følger av forsikringsavtaler knyttet til direkte forsikring og avtaler om kollektive eller individuelle pensjonsordninger, og som er inngått før vedtaket om offentlig administrasjon, fortrinnsrett til dekning av foretakets midler før andre forpliktelser unntatt massefordringer etter dekningsloven § 9-2. Fortrinnsretten gjelder også forpliktelser i henhold til slike avtaler som er oppstått etter vedtaket, for så vidt dette følger av §§ 21-27 og 21-28, samt krav på renter.
(2) Foretakets forpliktelser etter avtaler som er knyttet til verdien av en bestemt investeringsvalgportefølje tilordnet den enkelte avtale, har fortrinnsrett etter første ledd til dekning i verdien av de eiendeler som forvaltes i foretakets investeringsvalgportefølje etter forsikringsvirksomhetsloven § 3-11 tredje og fjerde ledd. Er verdien av eiendelene forvaltet i foretakets investeringsvalgportefølje ikke tilstrekkelig til å gi full dekning til alle forpliktelser med fortrinnsrett, skal midlene fordeles forholdsmessig ut fra beregnet nåverdi av de enkelte forpliktelser med fortrinnsrett etter § 21-29 annet ledd, jf. tredje til sjette ledd.
(3) Foretakets forpliktelser etter avtaler med kontraktfastsatte forpliktelser som inngår i foretakets kollektivportefølje, herunder avtaler som nevnt i § 21-27, har fortrinnsrett etter første ledd til dekning i verdien av de eiendeler som etter forsikringsvirksomhetsloven § 3-11 annet og femte ledd skal forvaltes i foretakets kollektivportefølje og selskapsportefølje. Er verdien av eiendelene forvaltet i foretakets kollektiv- og selskapsporteføljer ikke tilstrekkelig til å gi full dekning til alle forpliktelser med fortrinnsrett, skal midlene fordeles forholdsmessig ut fra beregnet nåverdi av de enkelte forpliktelser med fortrinnsrett etter §§ 21-27 annet ledd og 21-29 første ledd, jf. tredje til sjette ledd.
(4) Ved anvendelsen av annet og tredje ledd skal nødvendige midler til dekning av massefordringer fordeles og belastes forholdsmessig ut fra omfanget av verdien av eiendelene i henholdsvis foretakets investeringsvalgportefølje og foretakets kollektiv- og selskapsporteføljer.
(5) Foretaket skal ha et register hvor det fremgår hvilke eiendeler som til enhver tid forvaltes i de ulike porteføljer, jf. forsikringsvirksomhetsloven §§ 3-11 åttende ledd og 3-13 femte ledd. Finanstilsynet skal før melding gis til departementet etter § 21-18, gi foretaket pålegg om ikke å foreta endringer som gjelder eiendeler tilordnet de ulike porteføljene.
§ 21-27. Opphør av skadeforsikring og andre risikoforsikringer
(1) Vedtak om offentlig administrasjon av et forsikrings- eller pensjonsforetak medfører at avtaler som er skadeforsikring eller risikoforsikring som gir rett til utbetaling som følge av forsikredes død eller uførhet, opphører å gjelde tre måneder etter den dag vedtaket ble truffet. Dette gjelder også skadeforsikring som er kredittforsikring.
(2) Forpliktelser som følger av forsikringsavtale om direkte forsikring har fortrinnsrett til dekning etter § 21-26 dersom forsikringstilfellet er inntrådt i forsikringstiden før vedtaket om offentlig administrasjon. Det samme gjelder når et forsikringstilfelle etter forsikringsavtalen er inntrådt etter utløpet av forsikringstiden, men før utløpet av en periode på 30 dager etter vedtaket, eller er inntrådt på et senere tidspunkt før forsikringstiden er utløpt og før forsikringen har opphørt å gjelde etter første ledd. Nåverdien av forpliktelser beregnes ut fra forpliktelsens pålydende og renteforutsetningene på det tidspunkt forsikringsavtalene opphører, med mindre forsikringen gir rett til årlige utbetalinger med nåverdi beregnet etter § 21-29.
(3) Krav på tilbakebetaling av forskuddsbetalt premie for tiden etter opphør av forsikringer etter første ledd, kan meldes i administrasjonsboet. Forskuddsbetalt premie for tiden etter opphør av forsikringer etter første ledd, har ikke fortrinnsrett etter § 21-26 når beløpet er lavere enn en grense fastsatt av departementet.
(4) Administrasjonsstyret skal så tidlig som mulig, og i den utstrekning det er mulig, gi forsikringstakere, forsikrede og andre med økonomisk interesse knyttet til forsikringsdekningen, skriftlig informasjon om når forsikringen opphører å gjelde med opplysninger om hva som videre skal skje. Underretning kan sendes med elektrisk kommunikasjon dersom dette følger av forsikringsavtalen.
(5) Departementet kan fastsette nærmere regler om anvendelsen av reglene i paragrafen her ved offentlig administrasjon av gjenforsikringsforetak.
§ 21-28. Opphør av pensjonsordninger i livsforsikrings- og pensjonsforetak
(1) Vedtak om offentlig administrasjon av et livsforsikrings- eller pensjonsforetak som driver virksomhet som regnes som livsforsikring, medfører at alle kollektive og individuelle pensjonsordninger overtatt av foretaket etter §§ 2-13 og 2-16 før vedtaket, opphører å gjelde senest seks måneder etter den dag vedtaket ble truffet. Som kollektiv pensjonsordning regnes her pensjonsordning som omfattes av § 2-16 annet ledd. Livrenteforsikring med årlig utbetaling regnes her som individuell pensjonsordning. § 21-27 fjerde ledd gjelder tilsvarende.
(2) Rett til pensjon etter regelverket for pensjonsordning som omfattes av første ledd, og som er opptjent før administrasjonsvedtaket, eller i perioden mellom vedtaket og tidspunktet for opphør av pensjonsordningen og før utløpet av beregningsperioden for årets premie eller innskudd, har fortrinnsrett til dekning etter § 21-26. Bestemmelsene i § 21-27 tredje ledd gjelder tilsvarende for forskuddsbetalt premie og innskudd for tiden etter opphør av pensjonsordningen eller pensjonsopptjeningen etter første ledd.
(3) Ved opphør av pensjonsordning etter første ledd skal administrasjonsstyret sørge for at det utstedes fripolise, pensjonsbevis eller pensjonskapitalbevis etter ellers gjeldende regler til sikring av de enkelte medlemmers rett til opptjent pensjon med tilhørende midler beregnet etter reglene i § 21-29.
(4) Bestemmelsene i første til tredje ledd gjelder tilsvarende ved vedtak om offentlig administrasjon av pensjonskasse eller innskuddspensjonsforetak som driver virksomhet etter §§ 2-16 tredje ledd eller 2-17 ved å overta kollektive og individuelle pensjonsordninger uten forsikringselement.
§ 21-29. Verdiberegning av pensjonsrettigheter
(1) Nåverdiene av fordringer på pensjonsytelser som de enkelte medlemmer i en ytelsesbasert pensjonsordning har opptjent ved opphøret av pensjonsordningen etter § 21-28 første ledd, skal tilsvare neddiskontert verdi av pensjonsytelsene beregnet ut fra rente- og dødelighetsforutsetninger som er rimelige og realistiske på opphørstidspunktet. Diskonteringsrente fastsettes av administrasjonsstyret. Ved beregningen skal det legges til grunn at medlemmene vil utta pensjon ved fylte 67 år.
(2) Nåverdien av pensjonsrettigheter opptjent i innskuddsbasert pensjonsordning som omfattes av § 21-28 første eller fjerde ledd, skal tilsvare pålydende verdi av de enkelte medlemmers pensjonsbeholdning eller innskuddspensjonskapital ved opphøret av pensjonsordningen. Dette gjelder også pensjonsbeholdning og innskuddspensjonskapital som forvaltes i egen pensjonskonto for hver arbeidstaker.
(3) Administrasjonsstyret skal også foreta nåverdiberegning etter første og annet ledd av pensjonsrettigheter som er sikret ved fripolise, pensjonsbevis eller pensjonskapitalbevis utstedt av foretaket i henhold til kollektiv eller individuell pensjonsordning før vedtaket om offentlig administrasjon.
(4) Bestemmelsene i første til tredje ledd gjelder tilsvarende ved beregning av nåverdier av rett til pensjonsytelser som er under utbetaling, når vedtaket om offentlig administrasjon av foretaket medfører at utbetaling opphører.
(5) Nåverdier beregnet etter reglene i paragrafen her skal legges til grunn ved forholdsmessig fordeling til og nedskrivning av pensjonsforpliktelser etter §§ 21-26, 21-33 og 21-34, samt ved tilordningen av midlene i foretaket eller administrasjonsboet til forvaltningsforetak opprettet etter reglene i §§ 21-38 eller 21-39.
(6) Departementet kan ved enkeltvedtak eller forskrift fastsette nærmere regler om verdiberegning av pensjonsrettigheter, herunder gjøre unntak i enkelttilfeller fra reglene i paragrafen her.
Avsnitt V. Alminnelige regler om krisehåndtering
§ 21-30. Krisehåndtering av foretak
(1) Departementet skal ved eller etter vedtak om offentlig administrasjon vurdere om offentlige interesser tilsier at foretaket undergis krisehåndtering etter reglene i avsnittene V og VI med sikte på å få videreført viktig forsikrings- og pensjonsvirksomhet etter reglene i §§ 21-35 til 21-38 for å begrense virkningene til skade for forsikringstakere, forsikrede og andre kundegrupper, det offentlige eller samfunnsøkonomien, eller om foretaket i stedet bør avvikles etter reglene i § 21-39.
(2) Krisehåndtering av foretaket skal anses å være i offentlig interesse dersom dette legger til rette for nødvendige og rimelige tiltak for å oppnå ett eller flere av formålene nevnt i første ledd, og en avvikling av foretaket etter reglene i § 21-39 ikke vil ivareta disse formålene i samme grad.
(3) Før myndigheten treffer vedtak om at foretaket skal undergis krisehåndtering eller avvikles, skal myndigheten i samsvar med § 21-24 tredje ledd sørge for at det foretas en forsvarlig og nøktern vurdering av alternative virkninger for ulike deler av foretakets forsikrings- og pensjonsvirksomhet.
(4) Vedtaket skal meddeles til Finanstilsynet, Norges Bank og i tilfelle Garantiordningen for skadeforsikring.
§ 21-31. Krisetiltak
(1) Har myndigheten etter § 21-30 kommet til at foretaket skal undergis krisehåndtering, kan myndigheten treffe vedtak om anvendelse av følgende krisetiltak:
a) Overdragelse av forsikrings- og pensjonsvirksomheten i foretaket eller deler av denne til annet foretak etter reglene i § 21-36.
b) Overdragelse av forsikrings- og pensjonsvirksomhet i foretaket til et broforetak som er opprettet for å drive overtatt virksomhet etter reglene i § 21-37.
c) Deling av forsikrings- og pensjonsvirksomheten i foretaket og overføring av virksomhet til ett eller flere forvaltningsforetak, etter reglene i § 21-38.
d) Nedskrivning eller konvertering til egenkapital av kapitalinstrumenter etter reglene i §§ 21-19 og 21-20.
e) Nedskrivning etter reglene i § 21-33 første ledd av fordringer uten fortrinnsrett etter § 21-26.
f) Nedskrivning etter reglene i §§ 21-33 og 21-34 av forsikrings- og pensjonsrettigheter med fortrinnsrett etter § 21-26 i forbindelse med gjennomføring av andre krisetiltak. Som nedskrivning regnes her også omdanning av pensjonsfordringer med kontraktfastsatte forpliktelser til pensjonsforpliktelser som medfører at retten til pensjon blir knyttet til verdien av en fastsatt investeringsvalgportefølje til enhver tid.
g) Avvikling av foretaket og virksomhet i foretaket etter reglene i § 21-39.
h) Offentlige finansielle støttetiltak etter reglene i §§ 21-40 og 21-41.
(2) Tiltak nevnt i første ledd kan anvendes enkeltvis eller i kombinasjon.
(3) Reglene i dekningsloven kapittel 5 om omstøtelse av disposisjoner som er til skade for et foretaks kreditorer, gjelder ikke overføringer av virksomhet, eierandeler, eiendeler eller forpliktelser som foretas i henhold til tiltak som nevnt i første ledd.
(4) Vedtak om anvendelsen av krisetiltak skal uten ugrunnet opphold meddeles departementet, administrasjonsstyret, Norges Bank og i tilfelle Garantiordningen for skadeforsikring.
§ 21-32. Alminnelige regler om anvendelsen av krisetiltak
(1) Før myndigheten treffer vedtak om anvendelse av krisetiltak som nevnt i § 21-31, skal myndigheten sørge for at det er foretatt en verdivurdering av foretakets eiendeler og forpliktelser etter reglene i § 21-21.
(2) Ved valg av krisetiltak skal myndigheten om mulig søke å få videreført viktig forsikrings- og pensjonsvirksomhet og ellers legge vekt på å begrense virkninger til skade for forsikringstakere, forsikrede og andre kundegrupper, det offentlige eller samfunnsøkonomien.
(3) Ved anvendelsen av krisetiltak skal myndigheten sørge for at:
a) aksje- og eierkapitalen bærer tap først,
b) kapitalinstrumenter som omfattes av reglene i §§ 21-19 og 21-20, blir nedskrevet for å dekke tap og i tilfelle konvertert til egenkapital før eller samtidig med anvendelsen av krisetiltak som vil medføre tap for fordringshavere som nevnt i bokstavene c) og d),
c) foretakets fordringshavere uten fortrinnsrett til dekning etter § 21-26, deretter tar udekket tap i samsvar med prioritetsrekkefølgen ved konkurs,
d) forsikringstakere, forsikrede og andre kundegrupper med fortrinnsrett til dekning etter § 21-26, deretter tar tap som ikke kan dekkes på annen måte, ved en forholdsmessig nedskrivning av deres fordringer etter reglene i §§ 21-33 og 21-34,
e) fordringshavere innenfor samme gruppe så vidt mulig behandles likt,
f) reglene i avsnitt VIII om vern blir fulgt,
g) myndigheten så vidt mulig har underrettet arbeidstakerne før krisetiltak settes i verk, og har gjort seg kjent med deres synspunkter.
§ 21-33. Nedskrivning av fordringer og forsikrings- og pensjonsforpliktelser
(1) Fordringer uten fortrinnsrett til dekning etter § 21-26 kan nedskrives etter at kapitalinstrumenter er nedskrevet fullt ut etter § 21-32 tredje ledd bokstavene a) og b), i den utstrekning det ikke er dekning for forpliktelsene i administrasjonsboet etter at massefordringer er dekket fullt ut.
(2) Forsikrings- og pensjonsforpliktelser med fortrinnsrett til dekning etter § 21-26 kan skrives ned etter reglene i §§ 21-34 til 21-39 i den utstrekning forpliktelsene ikke kan dekkes fullt ut i administrasjonsboet etter at kapitalinstrumenter og andre fordringer uten fortrinnsrett etter § 21-26 er nedskrevet fullt ut.
(3) Nedskrivning etter første eller annet ledd kan også foretas for å dekke kapitalbehov ved videreføring av forsikrings- og pensjonsvirksomhet i foretaket eller annet foretak etter reglene i §§ 21-35, 21-36 eller 21-37, eller ved overføring av forsikrings- og pensjonsforpliktelser til forvaltningsforetak etter §§ 21-38 eller 21-39, dersom det må antas at slik videreføring eller overføring vil begrense tap og virkninger til skade for forsikringstakere, forsikrede og andre kundegrupper.
(4) Når vilkårene for nedskrivning etter annet og tredje ledd er oppfylt, kan kontraktfastsatte pensjonsforpliktelser i henhold til pensjonsordninger overtatt av foretaket, omdannes til pensjonsforpliktelser som er knyttet til verdien av en fastsatt investeringsvalgportefølje til enhver tid, dersom dette må antas å begrense virkningene til skade for forsikringstakere og forsikrede eller å legge til rette for krisetiltak som vil gjøre det. Før vedtak om omdanning treffes, skal spørsmålet forelegges utvalget av fordringshavere etter § 21-24 tredje ledd til uttalelse.
§ 21-34. Forsikrings- og pensjonsforpliktelser med fortrinnsrett
(1) Ved nedskrivning etter reglene i § 21-33 av forsikrings- og pensjonsforpliktelser med fortrinnsrett etter § 21-26, skal det samlede nedskrivningsbeløpet fordeles forholdsmessig mellom fordringshaverne. Fordelingen foretas ut fra forholdet mellom nåverdien av den enkelte forpliktelse og samlet nåverdi av forpliktelsene med fortrinnsrett til dekning i administrasjonsboet.
(2) Nåverdiene av forpliktelser i henhold til forsikringer som omfattes av § 21-27, beregnes ut fra renteforutsetningene på det tidspunkt avtalen opphører, jf. § 21-27 annet ledd. Nåverdiene av fordringer i henhold til kollektive eller individuelle pensjonsordninger som omfattes av § 21-28, herunder fripoliser, pensjonsbevis eller pensjonskapitalbevis utstedt i henhold til slike pensjonsordninger, beregnes etter reglene i § 21-29.
Avsnitt VI. Gjennomføring av krisetiltak
§ 21-35. Videreføring av virksomhet
(1) Dersom det ved krisetiltak eller på annen måte kan skaffes et tilstrekkelig økonomisk grunnlag for betryggende virksomhet, kan departementet beslutte at foretaket skal settes i fri virksomhet for å få videreført forsikrings- og pensjonsvirksomhet helt eller delvis.
(2) I beslutning etter første ledd kan det fastsettes at kapitalinstrumenter og andre fordringer uten fortrinnsrett etter § 21-26 skal nedsettes i samsvar med reglene i § 21-33. Det kan også fastsettes at forsikrings- og pensjonsforpliktelser skal settes ned eller omdannes etter reglene i §§ 21-33 og 21-34.
(3) For å sikre foretaket kapital kan det også foretas nedskrivning av forsikrings- og pensjonsforpliktelser etter § 21-33 tredje ledd.
(4) Administrasjonsstyret utarbeider utkast til beslutning etter paragrafen her. Beslutningen kunngjøres etter reglene i § 21-22 tredje ledd. Administrasjonsstyret skal sørge for nyvalg av tillitsmenn i foretaket. Finanstilsynet kan fastsette overgangsregler.
§ 21-36. Overdragelse av virksomhet til annet foretak
(1) Myndigheten kan inngå avtale på kommersielle vilkår om at foretaket skal slås sammen med, eller at forsikrings- og pensjonsvirksomhet i foretaket skal overdras til, annet foretak forutsatt at dette foretaket har tillatelse etter kapittel 12 til å overta og drive den virksomhet som overdras. Vederlag fra erververen tilfaller foretaket. Foretakets eiere, fordringshavere og tredjeparter kan ikke utøve noen rett i forhold til de eiendeler og forsikrings- og pensjonsforpliktelser som overdragelsen omfatter.
(2) Overdragelse som nevnt i første ledd, kan også foretas ved at myndigheten selger aksjer utstedt av foretaket. Salg kan foretas uten samtykke fra eierne, foretakets fordringshavere eller tredjeparter, og uten at formelle krav etter kontrakt eller i selskaps- eller verdipapirlovgivningen blir overholdt. Vederlag fra kjøper tilfaller eierne av aksjene. Erverv av kvalifisert eierandel kan bare gjennomføres i henhold til tillatelse fra departementet etter reglene i kapittel 6.
(3) I vedtak etter første og annet ledd kan det fastsettes at kapitalinstrumenter og andre fordringer uten fortrinnsrett til dekning skal nedsettes i samsvar med reglene i § 21-33. Det kan i tilfelle også fastsettes at forsikrings- og pensjonsforpliktelser skal nedsettes eller omdannes etter reglene i §§ 21-33 og 21-34.
(4) Ved overdragelse etter første og annet ledd, har erverver rett til fortsatt medlemskap i og tilgang til betalings-, avregnings- og oppgjørssystemer, regulerte markeder for finansielle instrumenter, og garantiordninger for forsikringsforpliktelser og investorbeskyttelse, med mindre erververen ikke oppfyller medlemskaps- og deltakervilkårene. Er dette tilfellet, kan myndigheten fastsette at erververen skal ha rett til medlemskap og tilgang til systemer og ordninger som nevnt for en periode på inntil 24 måneder, med adgang til å søke om fornyelse av slik rett.
§ 21-37. Overdragelse av virksomhet til broforetak
(1) Departementet kan opprette et forsikrings- eller pensjonsforetak som helt eller delvis eies av staten og undergis myndighetens kontroll, og som skal overta aksjer eller forsikrings- og pensjonsporteføljer fra foretak under krisehåndtering, med sikte på å opprettholde viktig forsikrings- og pensjonsvirksomhet og begrense virkningene til skade for forsikringstakere, forsikrede og andre kundegrupper, det offentlige eller samfunnsøkonomien.
(2) Broforetaket kan drive virksomhet i henhold til tillatelse etter reglene i kapittel 2 og skal for øvrig være undergitt ellers gjeldende lov- og forskriftsverk for forsikrings- eller pensjonsforetak. Broforetakets vedtekter, samt styret og dets godtgjørelse og arbeidsoppgaver, forretningsstrategi og risikoprofil skal være godkjent av myndigheten. § 21-36 fjerde ledd gjelder tilsvarende.
(3) Ved overdragelse av virksomhet til broforetaket gjelder bestemmelsene § 21-36 første til tredje ledd tilsvarende. Blir bare en del av virksomheten i forsikrings- og pensjonsforetaket overdratt til broforetaket, gjelder § 21-39 første ledd annet punktum.
(4) Virksomheten i broforetaket skal drives med sikte på å opprettholde viktig forsikrings- og pensjonsvirksomhet, samt legge til rette for senere overdragelse av broforetaket eller av overtatt virksomhet på kommersielle vilkår til en eller flere private parter. Broforetaket utøver overtatt virksomhet uten ansvar i forhold til eiere og fordringshavere i foretaket under krisehåndtering.
(5) Myndigheten kan fastsette nærmere regler for broforetakets virksomhet og gi pålegg om overdragelse som nevnt i fjerde ledd. Etter overdragelse av broforetaket eller dets virksomhet skal foretaket avvikles etter reglene i § 21-39. Overskudd ved avvikling skal i tilfelle tilfalle eierne av broforetaket.
§ 21-38. Overføring av eiendeler og forpliktelser til forvaltningsforetak
(1) Departementet kan beslutte at det skal foretas en deling av eiendelene og forsikrings- og pensjonsporteføljen i foretaket for å legge til rette for gjennomføring av krisehåndteringen, herunder tiltak i henhold til reglene i §§ 21-35, 21-36 eller 21-37. Før delingen kan forpliktelser skrives ned eller omdannes etter reglene i §§ 21-33 og 21-34. De enkelte delene skal tilordnes en andel av foretakets eiendeler som beregnes forholdsmessig ut fra nåverdien av de forsikrings- og pensjonsforpliktelser med fortrinnsrett etter § 21-26 som blir tilordnet hver del.
(2) Forsikrings- og pensjonsforpliktelser som etter delingen ikke blir videreført i foretaket etter § 21-35 eller overtatt av annet foretak eller av et broforetak etter §§ 21-36 og 21-37, skal uten samtykke fra eiere, fordringshavere eller tredjeparter, overføres til forvaltning i ett eller flere forvaltningsforetak som er opprettet av myndigheten for dette formål, og som skal være helt eller delvis eiet av staten og undergitt myndighetens kontroll. Foretakets vedtekter, samt styret og dets godtgjørelse og arbeidsoppgaver skal være godkjent av myndigheten. For øvrig gjelder § 21-39 første ledd tredje punktum.
(3) Et forvaltningsforetaks kapital består av den forholdsmessige andel av foretakets eiendeler som foretaket er tilordnet ved fordelingen etter første ledd. Forvaltningsforetak kan sikres kapital ved nedskrivning eller omdanning av forsikrings- og pensjonsforpliktelser etter §§ 21-33 og 21-34. Foretakets eiere, fordringshavere og tredjeparter kan ikke utøve noen rett i forhold til de eiendeler og forsikrings- og pensjonsforpliktelser som er overført til forvaltningsforetaket.
(4) Et forvaltningsforetak skal på rettighetshavernes vegne og uten egen risiko forestå forvaltningen av overførte forsikrings- og pensjonsforpliktelser med tilhørende kapital med sikte på å oppnå tilfredsstillende avkastning i samsvar med forvaltningsstrategi godkjent av myndigheten. All avkastning etter fradrag av kostnader knyttet til forvaltningen, tilfaller rettighetshaverne og fordeles forholdsmessig ut fra den andel av forvaltningsforetakets kapital som er knyttet til de enkelte rettighetshaveres forsikrings- og pensjonsrettigheter. Midler som frigjøres ved en rettighetshavers død før uttak av pensjon, regnes her som avkastning. Ved uttak av årlig pensjon gjelder reglene i innskuddspensjonsloven § 7-4 første og tredje ledd tilsvarende så langt de passer, med mindre annet er fastsatt av departementet.
(5) Et forvaltningsforetak kan ikke drive annen virksomhet. Foretaket regnes ikke som finansforetak i forhold til denne lovens krav til ansvarlig kapital og betryggende virksomhet, med mindre annet er fastsatt av departementet. Forvaltningsforetak skal ha revisor og være undergitt tilsyn av Finanstilsynet.
(6) Et forvaltningsforetak kan inngå avtale med annet forsikrings- og pensjonsforetak om forvaltning på vegne av de forsikrings- og pensjonsrettigheter med tilhørende kapital som er overført til forvaltningsforetaket.
(7) En rettighetshaver har rett til å flytte sine pensjonsrettigheter med tilhørende kapital til annet forsikrings- og pensjonsforetak.
§ 21-39. Avvikling mv.
(1) Foretaket skal avvikles dersom departementet etter § 21-30 har besluttet at foretaket ikke skal undergis krisehåndtering. Hvis det innen ett år etter at et foretak er satt under administrasjon, ikke er sannsynlig at forsikrings- og pensjonsvirksomheten kan videreføres, slås sammen med eller overdras til ett eller flere andre foretak etter reglene i §§ 21-35 til 21-37, skal myndigheten beslutte at foretaket og dets virksomhet skal avvikles. Tilsvarende gjelder når bare en del av foretakets forsikrings- og pensjonsvirksomhet er blitt videreført i foretaket eller overført til et annet foretak eller et broforetak.
(2) Avvikling av foretaket og oppgjøret til fordringshaverne forestås av administrasjonsstyret. Reglene i §§ 21-32, 21-33 og 21-34 og i dekningsloven legges til grunn ved oppgjøret. Styret skal påse at massefordringer blir dekket først av administrasjonsboets midler.
(3) Ved booppgjør i forsikringsforetak med risikoforsikringer som omfattes av § 21-27, skal forsikringsforpliktelsene tilordnes forholdsmessig dekning ut fra beregnet nåverdi etter reglene i §§ 21-26 tredje ledd, 21-27 annet ledd og 21-34. Administrasjonsstyret skal også foreta risikoberegnet avsetning til sikring av tilsvarende dekning av skader som ennå ikke er blitt kjent for forsikringstaker og sikrede, eller som kan vise seg senere. Erstatningsavsetningen kan i tilfelle overføres til forvaltningsforetak som nevnt i femte ledd. Administrasjonsstyret skal medvirke ved utbetaling til dekning av forpliktelser som er sikret under Garantiordningen for skadeforsikring. Garantiordningens regresskrav kan meldes i administrasjonsboet.
(4) Ved booppgjør i forsikrings- eller pensjonsforetak med pensjonsordninger som omfattes av § 21-28 første eller annet ledd, skal pensjonsrettighetene tilordnes forholdsmessig dekning basert på forpliktelsenes nåverdi beregnet etter reglene i etter reglene i §§ 21-26 annet og tredje ledd, 21-29 og 21-34, og deretter overføres til ett eller flere forvaltningsforetak som nevnt i femte ledd.
(5) Forvaltningsforetak som nevnt i § 21-38 tredje og fjerde ledd opprettes av administrasjonsstyret med vedtekter og styre godkjent av Finanstilsynet. Forvaltningsforetaket skal overføres til staten på det tidspunkt departementet bestemmer, senest før avviklingen av foretaket er gjennomført. Bestemmelsene i § 21-38 tredje til syvende ledd gjelder tilsvarende for virksomheten i forvaltningsforetaket.
(6) Ved booppgjøret og avviklingen gjelder for øvrig reglene i konkursloven kapittel VIII følgende tilsvarende så langt de passer. Finanstilsynet tar de avgjørelser som skal treffes i medhold av konkursloven med unntak av fordringsprøvelse som foretas av tingretten.
(7) Når avviklingen er gjennomført, legger administrasjonsstyret frem sluttregnskap med forslag til utlodning til godkjenning av Finanstilsynet, som gir påbud om kunngjøring av utlodningen og sender melding til Foretaksregisteret om sletting av foretaket.
§ 21-40. Statlige tiltak
(1) Når departementet må anta at krisehåndteringen av et foretak etter reglene i §§ 21-30 til 21-39 vil få negative virkninger for finansiell stabilitet, tilgangen til viktige forsikrings- og pensjonstjenester, samfunnsøkonomien eller viktige samfunnshensyn, eller for øvrig vil medføre vesentlige virkninger til skade for grupper av forsikringstakere, forsikrede og andre kunder, kan departementet for å forhindre dette yte offentlig finansiell støtte for å bidra til at viktig forsikrings- og pensjonsvirksomhet kan bli ført videre i foretaket, annet foretak eller broforetak, eller for å erverve midlertidig statlig eierskap til foretaket.
(2) Statlige tiltak som nevnt i første ledd kan bare besluttes dersom myndigheten har truffet vedtak etter § 21-30 om at foretaket skal undergis krisehåndtering, og departementet etter samråd med Finanstilsynet er kommet til at andre krisetiltak ikke vil være tilstrekkelige til å unngå virkninger som nevnt i første ledd.
(3) Det er vilkår for beslutning om statlige tiltak etter første og annet ledd at:
a) eierne av aksjer, kapitalinstrumenter og fordringer uten fortrinnsrett etter § 21-26, fullt ut har dekket tap etter reglene i § 21-32 tredje ledd bokstav a) til c), og at
b) tiltaket er i samsvar med de alminnelige regler om statsstøtte.
§ 21-41. Statlig oppkapitalisering og eierskap
(1) Departementet kan etter reglene i § 21-40 bidra med tilførsel av ny ansvarlig eier- eller lånekapital i foretaket. Forsikrings- og pensjonsvirksomheten skal deretter drives i samsvar med kommersielle prinsipper. Ervervede kapitalinstrumenter skal overdras til privat eier når markedsforholdene tillater det.
(2) Staten kan erverve eierskap til foretaket eller dets virksomhet. Departementet kan overføre overtatte aksjer eller virksomhet til et foretak utpekt av departementet eller til et foretak eiet 100 prosent av staten. Første ledd annet og tredje punktum gjelder tilsvarende.
Avsnitt VII. Tilleggsbeføyelser
§ 21-42. Overdragelse av eiendeler
(1) Ved anvendelsen av krisetiltak kan myndigheten overdra eiendeler og rettigheter fri for andre forpliktelser som vil medføre begrensninger i erververens rettsstilling, herunder fortrinnsrett til eierandeler, men med unntak av sikkerhetsrettigheter som nevnt i § 21-49. Ved overdragelse av virksomhet kan myndigheten pålegge foretaket å treffe tiltak på rimelige vilkår som det er behov for ved driften av overtatt virksomhet.
(2) Overdragelse av eiendeler og rettigheter som befinner seg i annen EØS-stat, eller av forpliktelser som er undergitt loven i annen EØS-stat, skal tillegges virkning her i riket.
(3) Myndigheten kan treffe de beslutninger som trengs for å sikre at kontraktsmessige og andre rettigheter som tilligger foretaket, blir videreført til erververen og kan utøves av denne, samt bestemme at erververen skal tre inn som kontraktspart. Dette er ikke til hinder for at en ansatt avslutter arbeidsforholdet, eller at en kontraktspart utøver rettigheter etter kontraktsvilkårene som følger av foretakets handlemåte før overdragelsen.
(4) Myndigheten kan ikke treffe beslutninger i henhold til første til tredje ledd som vil være i strid med reglene i §§ 21-46 til 21-51.
§ 21-43. Forholdet til foretakets kontrakter
(1) Ved anvendelsen av krisetiltak kan myndigheten avslutte kontrakter inngått av foretaket eller endre kontraktsvilkårene når dette er nødvendig av hensyn til gjennomføringen av krisehåndteringen og ikke vil være i strid med reglene i §§ 21-47 til 21-51. Ved endring av vilkår i forsikrings- og pensjonskontrakter gjelder reglene i §§ 21-33 og 21-34.
(2) I forhold til kontrakter inngått av foretaket skal tidligtiltak eller krisetiltak i henhold til reglene i kapitlet her ikke regnes som tvangsfullbyrdelse etter lov om finansiell sikkerhet § 5 eller som insolvensbehandling etter betalingssystemloven § 4-2 dersom forpliktelsene etter kontrakten, herunder plikt til betaling, levering og sikkerhetsstillelse, fortsatt blir oppfylt. Det samme gjelder i forhold til kontrakt inngått av et datterforetak med garanti fra morselskapet eller et annet foretak i forsikringskonsernet, og kontrakt inngått av et konsernforetak med vilkår som knytter rettsvirkning til andre konsernforetaks mislighold. Tiltak i henhold til §§ 21-44 og 21-45 regnes her ikke som unnlatt oppfyllelse av en forpliktelse etter kontrakten.
(3) Dersom forpliktelsene etter en kontrakt fortsatt blir oppfylt, skal tidligtiltak eller krisetiltak i henhold til reglene i kapitlet her, ikke utgjøre et grunnlag for:
a) å utøve rett til heving og avslutning, suspensjon, endring, netting og annen motregning, herunder når det gjelder kontrakt inngått av et datterforetak med garanti fra et annet foretak i forsikringskonsernet, eller kontrakt inngått av et konsernforetak med vilkår som knytter rettsvirkning til andre konsernforetaks mislighold,
b) å oppnå besittelse av, kontroll over eller utøve sikkerhetsrett i eiendeler som tilhører foretaket eller morselskapet i forsikringskonsernet, eller som tilhører et konsernforetak som har kontrakt med vilkår som knytter rettsvirkning til andre konsernforetaks mislighold,
c) å innskrenke kontraktsmessige rettigheter som tilkommer foretaket eller morselskapet i forsikringskonsernet, eller et konsernforetak som har kontrakt med vilkår som knytter rettsvirkning til andre konsernforetaks mislighold.
(4) Suspensjon av fordring, sikkerhetsrettighet eller hevingsrett mv. etter reglene i §§ 21-44 eller 21-45 utgjør ikke mislighold.
(5) Bestemmelsene i paragrafen her kan ikke settes til side ved avtale. Bestemmelsene er ikke til hinder for utøvelse av rettigheter som oppstår som følge av andre forhold enn tidligtiltak og krisetiltak.
§ 21-44. Suspensjon av fordringer og sikkerhetsretter
(1) Myndigheten kan gi foretak under krisehåndtering pålegg om ikke å foreta betaling og levering i henhold til foretakets kontrakter i tidsrommet fra offentliggjøring av pålegget og til midnatt ved utløpet av første arbeidsdag etter offentliggjøringen.
(2) Myndigheten kan gi kreditorer som har sikkerhetsrett i eiendeler i foretak undergitt krisehåndtering, pålegg om ikke å gjøre bruk av sikkerhetsretten i tidsrommet fra offentliggjøring av pålegget og til midnatt ved utløpet av første arbeidsdag etter offentliggjøringen.
(3) Første og annet ledd gjelder ikke betaling av krav som tilkommer betalingssystemer som omfattes av betalingssystemloven, herunder operatøren og deltakerne, sentrale motparter og sentralbanker, eller sikkerhet som foretak undergitt krisehåndtering har stilt for slike krav.
§ 21-45. Suspensjon av hevingsrett mv.
(1) Myndigheten kan gi pålegg til part som etter kontrakt med foretaket har rett til å heve eller avslutte kontrakten, om ikke å gjøre bruk av slik rett i tidsrommet fra offentliggjøring av pålegget og til midnatt ved utløpet av første arbeidsdag etter offentliggjøringen dersom forpliktelser etter kontrakten som gjelder betaling, levering og sikkerhetsstillelse, fortsatt blir oppfylt.
(2) Pålegg etter første ledd kan også gis til part etter kontrakt med et datterforetak av foretak under krisehåndtering dersom:
a) foretaket under krisehåndtering har ved garanti eller på annen måte overtatt ansvar for forpliktelsene etter kontrakten,
b) retten til å heve eller avslutte kontrakten er basert på insolvens eller finansielle forhold i foretaket under krisehåndtering,
c) eiendeler og forpliktelser i foretaket under krisehåndtering er overdratt eller skal overdras til annet foretak, og også datterforetakets eiendeler og forpliktelser knyttet til kontrakten skal overdras til og overtas av erververen, med mindre myndigheten treffer tiltak som sikrer de forpliktelser datterforetaket har etter kontrakten.
(3) Pålegg etter første og annet ledd gjelder ikke i forhold til betalingssystemer som omfattes av betalingssystemloven, herunder operatøren og deltakerne, sentrale motparter og sentralbanker. Pålegg etter første og annet ledd gjelder heller ikke dersom myndigheten har bekreftet at eiendelene og forpliktelsene som omfattes av kontrakten, ikke skal overdras til annet foretak, eller bli gjenstand for nedskrivning, konvertering eller omdanning etter reglene i § 21-31. Myndigheten kan gjøre unntak fra pålegg etter første og annet ledd.
Avsnitt VIII. Vern for eiere, fordringshavere og motparter
§ 21-46. Tapsgrenser for eiere og fordringshavere
(1) Myndigheten har ikke adgang til å anvende krisetiltak etter avsnittene V og VI som medfører at bare en del av foretakets eiendeler, rettigheter og forpliktelser blir overført til et annet foretak, herunder et broforetak, dersom tiltaket innebærer at eiere av aksjer og fordringshavere med rettigheter som ikke er omfattet av overføringen, ikke vil oppnå en dekning av sine krav som minst tilsvarer den dekning de ville ha oppnådd ved en avvikling av foretaket etter reglene i § 21-39.
(2) Myndigheten har ikke adgang til å foreta nedskrivning eller konvertering etter reglene i §§ 21-19 til 21-38 av kapitalinstrumenter og fordringer uten fortrinnsrett til dekning etter § 21-26, dersom eierne av nedskrevne og konverterte kapitalinstrumenter og fordringer dermed vil bli påført et større tap enn ved en avvikling av foretaket etter reglene i § 21-39. For forsikrings- og pensjonsforpliktelser gjelder reglene i §§ 21-26, 21-33 og 21-34, jf. § 21-39 annet til fjerde ledd.
§ 21-47. Vern for motparter
(1) Paragrafen gjelder dersom myndigheten:
a) med hjemmel i §§ 21-35 til 21-38 skal overdra en del av foretakets eiendeler, rettigheter og forpliktelser enten fra foretaket til et annet foretak, eller fra et broforetak eller forvaltningsforetak til et annet foretak,
b) med hjemmel i §§ 21-42 eller 21-43 første ledd skal treffe vedtak om å bringe til opphør en kontrakt inngått av foretaket, fravike kontraktsvilkår eller bestemme at erververen skal tre inn som part i kontrakten.
(2) I tilfeller som omfattes av første ledd skal følgende ordninger og motparter ha vern etter bestemmelsene i §§ 21-48 til 21-51 med de unntak som følger av bestemmelsene i §§ 21-43 til 21-45:
a) sikkerhetsrettigheter knyttet til enkelte eller grupper av rettigheter eller eiendeler som omfattes av overdragelsen,
b) finansiell sikkerhetsstillelse som dekker forpliktelser oppstått ved overdragelse av eiendomsrett til eiendeler fra den som stiller sikkerheten og til den som erverver sikkerhetsretten, og medfører plikt for erververen til å overdra eiendeler når forpliktelsene oppfylles,
c) motregningsordninger hvoretter to eller flere fordringer mellom foretaket og en motpart kan avregnes mot hverandre,
d) nettingordninger, herunder etter avtale som nevnt i lov om finansiell sikkerhetsstillelse § 6 og betalingssystemloven § 4-2,
e) strukturerte finansielle ordninger, herunder verdipapiriserings- og derivatavtaler og finansielle sikringsinstrumenter.
§ 21-48. Sikrings-, motregnings- og nettingordninger
Myndigheten har ikke adgang til å treffe tiltak som omfattes av § 21-47 første ledd, og som innebærer at bare en del av de rettigheter og forpliktelser som er sikret under en ordning som nevnt i § 21-47 annet ledd bokstavene b), c) eller d), blir overdratt til et annet foretak eller blir endret eller bragt til opphør. I alle tilfelle skal parter som omfattes av slike ordninger, fortsatt ha adgang til å foreta oppgjør ved motregning eller netting av fordringer i samsvar med de vilkår som er fastsatt for ordningen.
§ 21-49. Sikkerhetsrettigheter
Myndigheten kan ikke med virkning for forpliktelser med tilknyttede sikkerhetsrettigheter som omfattes av § 21-47 annet ledd bokstav a), gjennomføre:
a) overdragelse av eiendel som er stilt som sikkerhet, med mindre forpliktelsen også blir overdratt,
b) overdragelse av forpliktelsen, med mindre tilknyttet sikkerhet også blir overdratt,
c) overdragelse av retten til å utnytte sikkerhetsrettigheten, med mindre den sikrede forpliktelsen også blir overdratt,
d) endring eller opphør av sikkerhetsrettigheten, dersom virkningen er at forpliktelsen ikke lenger er sikret.
§ 21-50. Strukturerte finansielle ordninger
Myndigheten kan ikke med virkning for strukturerte finansielle ordninger, som nevnt i § 21-47 annet ledd bokstav e), gjennomføre overdragelse, endring eller unntak som gjelder en del av de eiendeler, rettigheter og forpliktelser som omfattes av, eller inngår som del av, en strukturert finansiell ordning hvor foretaket under krisehåndtering er part.
§ 21-51. Betalings-, avregnings- og oppgjørssystemer
(1) Myndigheten skal påse at driften av betalings-, avregnings- og oppgjørssystemer etter betalingssystemloven og regelverket for slike systemer ikke blir påvirket dersom myndigheten:
a) overdrar en del av eiendeler, rettigheter og forpliktelser i et foretak under krisehåndtering til et annet foretak,
b) treffer vedtak etter § 21-43 første ledd om at kontrakter inngått av et foretak under krisehåndtering, skal bringes til opphør, endres eller overtas av en erverver som part.
(2) Overdragelse, opphør eller endring av eiendeler, rettigheter og forpliktelser som omfattes av første ledd:
a) skal ikke medføre tilbakekall, endring eller bortfall av innlagt overføringsordre eller av avregning og oppgjør ved netting i et betalingssystem som vil være etter i strid med reglene i betalingssystemloven § 4-2,
b) skal ikke være til hinder for utnyttelse av sikkerhet som nevnt i betalingssystemloven § 4-4.
§ 21-52. Klage. Søksmål
(1) Den som har rettslig interesse knyttet til en beslutning av departementet eller Finanstilsynet etter reglene i kapitlet her, har rett etter reglene i paragrafen her til å få beslutningen overprøvd ved forvaltningsrettslig klage og i tilfelle ved søksmål om gyldigheten av beslutningen. For særskilt overprøving av verdivurderinger gjelder reglene i § 21-21.
(2) Vedtak etter reglene i avsnittene II og III eller utøvelse av myndighet som ikke omfattes av tredje og fjerde ledd, kan overprøves ved klage etter forvaltningsloven og i tilfelle ved søksmål om gyldigheten av vedtaket.
(3) Myndighetens vedtak om offentlig administrasjon av foretaket og om anvendelse av krisetiltak og utøvelse av annen myndighet etter reglene i avsnittene IV til VI, herunder begrensningene i avsnitt VIII, kan overprøves ved klage etter forvaltningsloven og i tilfelle ved søksmål om gyldigheten av vedtaket, likevel slik at:
a) en klage eller et søksmål ikke automatisk skal ha oppsettende virkning i forhold til vedtaket og dets virkninger,
b) vedtaket kan iverksettes umiddelbart, og gir grunnlag for en presumpsjon om at en utsettelse av gjennomføringen av vedtaket vil være i strid med offentlige interesser.
(4) I forhold til tredjemann som i god tro har ervervet aksjer, eiendeler, rettigheter eller forpliktelser i foretak under krisehåndtering i henhold til vedtak av myndigheten som omfattes av tredje ledd, er opphevelse eller endring av vedtaket etter klage eller søksmål uten virkning for etterfølgende administrative handlinger eller transaksjoner som myndigheten har foretatt på grunnlag av vedtaket. I så fall kan person som myndighetens handlemåte har virket til skade for, bare kreve erstatning for det tap som skyldes de etterfølgende administrative handlinger og transaksjoner.
(5) Ved klage etter reglene i paragrafen her gjelder forvaltningsloven § 27 b tilsvarende.
Avsnitt IX. Forsikringskonsern med grenseoverskridende virksomhet
§ 21-53. Beslutninger med virkning i annen EØS-stat
(1) Ved krisehåndtering av norsk foretak eller forsikringskonsern som også driver virksomhet gjennom filial eller datterforetak i annen EØS-stat, skal myndigheten legge tilbørlig vekt på hvilke virkninger beslutninger i henhold til reglene i kapitlet her må antas å få i slik stat. Tilsvarende gjelder når myndigheten treffer beslutninger som gjelder filial eller datterforetak av foretak, delkonsern eller forsikringskonsern etablert i annen EØS-stat med virksomhet her i riket.
(2) Beslutninger omfattet av første ledd treffes av myndigheten så vidt mulig etter forhåndsvarsel, utveksling av relevant informasjon og samråd med krisehåndterings- eller tilsynsmyndigheten i den eller de EØS-stater som berøres.
(3) Nærmere regler om informasjonsutveksling og samarbeid mellom norske myndigheter og tilsyns- og krisehåndteringsmyndigheter innenfor Den europeiske union og stater i EØS-området kan fastsettes ved forskrift etter § 21-5 annet ledd.
§ 21-54. Kriseutvalg mv.
(1) Dersom norsk forsikringskonsern som nevnt i § 21-1 første ledd, driver virksomhet gjennom filial eller datterforetak i annen EØS-stat, skal myndigheten opprette et kriseutvalg for konsernet som også omfatter krisehåndterings- eller tilsynsmyndigheter i EØS-stat hvor slik virksomhet drives. Kriseutvalg skal også opprettes når morselskapet i forsikringskonsernet er datterforetak i et konsern i annen EØS-stat.
(2) Kriseutvalget skal virke som et forum for behandling av spørsmål som gjelder krisehåndtering av morselskapet i forsikringskonsernet og konsernforetak som er forsikringsforetak. Myndigheten skal koordinere utveksling av informasjon mellom medlemmene i utvalget.
(3) Myndigheten skal så vidt mulig være representert i krise- og tilsynsutvalg for forsikringskonsern i annen EØS-stat hvor et konsernforetak er norsk forsikringsforetak. Det samme gjelder når norsk morselskap i forsikringskonsern er datterforetak i et konsern i annen EØS-stat.
(4) Nærmere regler om kriseutvalg og tilsynsutvalg for norsk forsikringskonsern og utvalgenes sammensetning og oppgaver kan fastsettes ved forskrift etter § 21-5 annet ledd.
§ 21-55. Krisehåndtering av foretak som inngår i forsikringskonsern i annen EØS-stat
(1) Dersom myndigheten beslutter at norsk forsikringsforetak eller morselskap i forsikringskonsern som er datterforetak i et forsikringskonsern i annen EØS-stat, oppfyller vilkårene for offentlig administrasjon og krisehåndtering etter §§ 21-22, 21-23 og 21-30, skal myndigheten gi underretning om dette til krisehåndterings- eller tilsynsmyndigheten i EØS-staten og til medlemmene i tilsynsutvalget for dette konsernet.
(2) I underretningen skal myndigheten opplyse om vedtak truffet etter §§ 21-22, 21-23 og 21-30 og i tilfelle om hvilke krisetiltak som planlegges gjennomført. Dersom krisehåndterings- eller tilsynsmyndigheten i EØS-staten antar at tiltakene ikke vil ha slike virkninger for forsikringskonsernet at det må ventes at konsernforetak i en EØS-stat vil oppfylle vilkårene for krisehåndtering, kan tiltakene gjennomføres. Ellers utarbeides en krisehåndteringsplan i fellesskap av krisehåndterings- og tilsynsmyndighetene for de konsernforetak som omfattes av planen.
§ 21-56. Krisehåndtering av norsk forsikringskonsern med virksomhet innenfor EØS-området
(1) Dersom myndigheten beslutter at morselskapet i et norsk forsikringskonsern som omfatter konsernforetak som driver forsikringsvirksomhet innenfor EØS-området, oppfyller vilkårene for offentlig administrasjon og krisehåndtering etter §§ 21-22 eller 21-23, jf. § 21-30, skal myndigheten gi underretning om dette til de andre medlemmene i kriseutvalget og tilsynsutvalg for forsikringskonsernet. Er morselskapet i konsernet et norsketablert datterforetak i forsikringskonsern etablert i annen EØS-stat, gjelder § 21-55.
(2) I underretningen skal myndigheten opplyse om vedtak truffet etter §§ 21-22 eller 21-23, jf. § 21-30, og i tilfelle om hvilke krisetiltak som etter myndighetens vurdering bør settes i verk. Underretningen kan inneholde en krisehåndteringsplan for forsikringskonsernet som omhandler krisetiltak i forhold til de enkelte konsernforetak og samordningen av tiltakene, dersom:
a) det må ventes at krisetiltakene overfor morselskapet vil medføre at vilkårene for krisehåndtering av konsernforetak i annen EØS-stat også vil være oppfylt,
b) det må ventes at krisetiltakene overfor morselskapet alene ikke vil være tilstrekkelige til å stabilisere situasjonen,
c) myndigheten ansvarlig for konsernforetak i annen EØS-stat har besluttet at vilkårene for krisehåndtering av foretaket der er oppfylt,
d) krisetiltakene overfor morselskapet vil medføre særlige fordeler for enkelte av konsernforetakene.
(3) Dersom underretningen etter første ledd ikke inneholder et forslag til krisehåndteringsplan for forsikringskonsernet i samsvar med annet ledd, kan myndigheten treffe sin beslutning etter samråd med medlemmene i kriseutvalget eller tilsynsutvalget for konsernet. Inneholder underretningen forslag til krisehåndteringsplan, skal planen fastsettes i fellesskap av myndigheten og myndighetene for de konsernforetak som omfattes av planen.
§ 21-57. Filial her i riket av utenlandsk foretak
(1) Myndigheten kan beslutte at filial av forsikrings- eller pensjonsforetak etablert utenfor EØS-området, kan undergis krisehåndtering her i riket når offentlige interesser tilsier dette, samt at:
a) filialen ikke oppfyller og heller ikke kan ventes å oppfylle de kravene til virksomheten som er fastsatt i konsesjonen eller følger av ellers gjeldende lov- og forskriftsverk, og det ikke er utsikt til at det innen rimelig tid blir truffet tiltak som vil sikre at kravene vil bli etterlevet,
b) myndigheten må anta at det utenlandske forsikrings- eller pensjonsforetaket ikke kan eller vil være ute av stand til å oppfylle sine forpliktelser her i riket, eller forpliktelser som utspringer av filialens virksomhet her, etter hvert som de forfaller,
c) det er innledet insolvensbehandling av foretaket i hjemstaten.
(2) Ved krisehåndtering av filialen etter første ledd gjelder bestemmelsene i §§ 21-22, 21-24, 21-25 til 21-29, 21-31 til 21-34 og 21-39, samt bestemmelser fastsatt av departementet i forskrift.
(3) Når hensyn til finansiell stabilitet og andre hensyn som skal ivaretas etter forsikrings- og finanslovgivningen tilsier det, kan departementet bestemme at filialer etablert her i riket av utenlandske forsikrings- og pensjonsforetak, skal settes under offentlig administrasjon og krisehåndtering, og fastsette nærmere regler om dette.
Avsnitt X. Garantiordningen for skadeforsikring
§ 21-58. Virkeområde. Formål
(1) Bestemmelsene i §§ 21-58 til 21-64 gjelder Garantiordningen for skadeforsikring.
(2) Garantiordningen skal bidra til å sikre utbetaling av krav som følger av avtale om direkte skadeforsikring, til sikrede og skadet tredjeperson.
(3) Garantiordningen dekker ikke krav som gjelder en forsikret risiko som ikke består her i riket. Departementet kan gi forskrift om når en forsikret risiko anses å bestå her i riket.
(4) Departementet kan gi forskrift om Garantiordningen for skadeforsikring, herunder om hvilke avtaler om direkte skadeforsikring som faller inn under garantiordningens dekningsområde, hvilke personer garantiordningen gjelder for, grense for maksimalt beløp som dekkes per skadetilfelle, og dekningsgraden for krav mot garantiordningen.
(5) Garantiordningen for skadeforsikring skal omfatte krav som følger av avtale om direkte forsikring som er risikoforsikringer som omfattes av § 2-14 annet ledd og gir rett til utbetaling som følge av forsikredes død eller uførhet. Departementet kan fastsette nærmere regler om dette.
(6) Departementet kan i forskrift bestemme at livsforsikringsforetak som tilbyr risikoforsikringer som nevnt i femte ledd skal være medlem av garantiordningen. Departementet kan gi forskrift om anvendelsen av forvaltningsloven og offentleglova for garantiordningen.
§ 21-59. Styre og vedtekter mv.
(1) Garantiordningen er et eget rettssubjekt. Ingen av medlemmene har eiendomsrett til noen del av garantiordningens midler. Garantiordningen skal ha vedtekter godkjent av departementet.
(2) Garantiordningen ledes av et styre bestående av fem medlemmer med personlige varamedlemmer. Departementet oppnevner medlemmene, varamedlemmene og utpeker styrets leder. Oppnevningsperioden er fire år.
(3) Gyldig vedtak i styret krever tilslutning fra minst tre stemmer.
(4) Finanstilsynet kan kalle sammen styret. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om Finanstilsynets adgang og plikt til å kalle sammen styret.
§ 21-60. Medlemskap
(1) Forsikringsforetak som er gitt tillatelse til å drive direkte skadeforsikring her i riket, skal være medlem av garantiordningen.
(2) Når et forsikringsforetak med hovedsete i annen EØS-stat driver direkte skadeforsikring gjennom filial etablert her i riket, skal filialen være medlem av garantiordningen.
(3) Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om medlemskap i ordningen, herunder fastsette unntak fra plikten til å være medlem.
§ 21-61. Medlemmenes ansvar overfor garantiordningen
(1) Et medlems maksimale ansvar overfor garantiordningen skal hvert år være 1,5 prosent av summen av medlemmets bruttopremie opptjent i de siste tre regnskapsår før innkallingsåret ved direkte skade- og risikoforsikring som omfattes av garantiordningen. Finanstilsynet kan fastsette nærmere regler om hvilke premieinntekter som skal inngå i beregningsgrunnlaget.
(2) Til dekning av ansvaret skal hvert medlem foreta årlige avsetninger etter regler fastsatt av Finanstilsynet.
§ 21-62. Innkalling av kapital
(1) Styret treffer vedtak om innkalling av kapital fra medlemmene for å dekke utbetalinger fra, og omkostninger knyttet til, garantiordningen. Det beløp som innkalles, fordeles forholdsmessig på medlemmene i samsvar med § 21-61 første ledd.
(2) Finanstilsynet kan i de tilfeller det ikke skal foretas utbetaling fra ordningen, bestemme at kostnadene knyttet til driften av garantiordningen skal dekkes av Finanstilsynet og utlignes på skadeforsikringsforetakene i samsvar med finanstilsynsloven § 9.
§ 21-63. Utbetaling fra garantiordningen
(1) Styret avgjør hvordan garantiordningens midler skal nyttes for å hindre eller redusere tap for sikrede eller skadet tredjeperson, og kan fastsette vilkår for utbetaling.
(2) Departementet kan gi forskrift om utbetaling under garantiordningen, herunder om reduksjon av dekningsbeløp, delutbetaling, adgang til å sette vilkår for utbetalingen og om dekning av rentekrav.
(3) Garantiordningen trer inn i de sikredes krav mot forsikringsforetaket med samme fortrinnsrett i den utstrekning kravene dekkes gjennom garantiordningen. Midler som innbetales som regresskrav tilbakebetales til medlemmene etter forholdet mellom innkalte beløp.
§ 21-64. Rapportering, regnskap og revisjon
Departementet kan gi forskrift om styrets plikt til å legge frem rapport om virksomheten, regnskap og revisjon.
Avsnitt XI. Andre garantiordninger i forsikring
§ 21-65. Garantiordninger for andre forsikringsforetak
Departementet kan bestemme at det skal etableres garantiordninger for kredittforsikringsforetak, livsforsikringsforetak og pensjonsforetak, og fastsette regler for ordningene.
Avsnitt XII. Ikrafttreden. Overgangsregler
1. Kapittel 21 trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelser til forskjellig tid.
2. Bestemmelsene om fortrinnsrett til dekning av forpliktelser i § 21-26 trer i kraft 1. januar 2025. Fra samme tidspunkt oppheves finansforetaksloven § 21-18 annet ledd, jf. § 21-17.
3. Inntil § 21-26 er trådt i kraft, har forpliktelser som følger av forsikringsavtaler knyttet til direkte forsikring og avtaler om kollektive eller individuelle pensjonsordninger, og som er inngått før vedtaket om offentlig administrasjon, fortrinnsrett til dekning av foretakets midler etter reglene i finansforetaksloven § 21-18 annet ledd, jf. § 21-17, likevel slik at:
a) fortrinnsretten også gjelder forpliktelser i henhold til slike avtaler som er oppstått etter vedtaket om offentlig administrasjon, for så vidt dette følger av §§ 21-27 og 21-28, samt krav på renter,
b) nåverdiene av forpliktelser med fortrinnsrett beregnes etter reglene i §§ 21-27 annet ledd og 21-29.
4. Departementet kan fastsette overgangsregler.