9 Den samlede inntektsutviklingen for landet og husholdningene

• Ifølge foreløpige anslag falt disponibel realinntekt for Norge med nærmere 18 prosent i 2023 etter en vekst på i underkant av 33 prosent i 2022. Nedgang i realinntekten i 2023 forklares i all hovedsak av negativt bidrag fra bytteforholdet overfor utlandet.

• Husholdningssektorens samlede disponible realinntekt falt ifølge foreløpige beregninger med 2,0 prosent i 2023 og 4,5 prosent i 2022. Gjennomsnittlig årlig vekst i årene 2014–2023 var 0,9 prosent. Aksjeutbyttene har avtatt etter 2021 og trakk veksten i realinntekten betydelig ned med i 2022 og svakt ned i 2023. Realinntekten utenom aksjeutbytte falt med 2,0 prosent i 2023 mot en økning på 0,9 prosent i 2022. Regnet per innbygger falt disponibel realinntekt for husholdningssektoren med 3,5 prosent i 2023 både når man regner med og uten aksjeutbytte.

• Industriens samlede lønnsomhet, målt ved driftsresultatet, var høyere i 2023 enn i 2022, men det er forskjeller mellom ulike næringsgrupper. Samlet produksjonsvolumet var om lag som i 2022. Selv om produsentprisveksten generelt avtok fra 2022, var det likevel flere områder hvor prisen økte relativt mye. Prisveksten på innsatsfaktorer ble derimot dempet fra 2022 til 2023. Lønnskostnadsandelen i industrien er foreløpig beregnet til 71,6 prosent i 2023, mens den i gjennomsnitt har ligget rundt 81 prosent de siste ti årene og rundt 80 prosent i 20-årsperioden 2004–2023.

• Lønnskostnadsandelen for markedsrettet virksomhet i Fastlands-Norge er foreløpig beregnet til 67,9 prosent i 2023, om lag som gjennomsnittet de siste 10 og siste 20 årene. Det er stor variasjon i lønnskostnadsandelene for ulike områder. Andelen for markedsrettet virksomhet i Fastlands-Norge er sterkt påvirket av høye driftsresultat i elektrisitets- og varmtvannsforsyning de siste årene. Holder man elektrisitets- og varmtvannsforsyning utenfor, var lønnskostandsandelen for øvrige næringsgrupper i Fastlands-Norge 70,4 prosent i 2023. Det er på nivå med andelen de siste ti årene.

9.1 Disponibel inntekt for Norge

Nasjonalregnskapstall viser at disponibel inntekt for Norge har økt sterkt etter pandemiåret 2020. I 2022 var disponibel inntekt 39 prosent høyere enn året før. Den sterke veksten hadde i hovedsak sammenheng med svært sterk prisvekst på eksport av råolje og naturgass. I 2023 falt energiprisene betydelig og selv om eksportverdien av råolje og naturgass fortsatt var høy, bidro nedgang i eksporten til at disponibel inntekt var rundt 12 prosent lavere i 2023 enn i 2022. Nedgangen i disponibel inntekt ble dempet av rente- og stønadsbalansen overfor utlandet, blant annet økte netto formuesinntekter fra utlandet betydelig. Den disponible inntekten for Norge er foreløpig beregnet til 4 995 mrd. kroner i 2022 og 4 388 mrd. kroner i 2023. Det må understrekes at både 2022 og 2023 er foreløpige. Revisjoner i Nasjonalregnskapet for året 2021 og 2022 omtales i boks 9.1.

Disponibel inntekt per innbygger utgjorde i overkant av 790 000 kroner per innbygger i 2023. Det er 125 000 kroner mindre enn året før, men godt over 2021-nivået.

Disponibel inntekt omfatter inntektsopptjening i produksjonsvirksomheter i Norge, renter og utbytte fra finans- og direkteinvesteringer i utlandet samt andre inntektsoverføringer fra utlandet og fratrukket tilsvarende transaksjoner fra Norge til utlandet. Omvurdering av fordringer eller gjeld (ikke realisert avkastning) for eksempel knyttet til aksjekurser, er ikke del av disponibel inntekt, jf. omtale i boks 9.2.

* Foreløpige tall.

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Disponibel realinntekt for Norge økte med 33 prosent i 2022, mens den falt med nærmere 18 prosent i 2023 ifølge foreløpige nasjonalregnskapsberegninger. Til tross for fallet er den disponible realinntekten i 2023 likevel 22 prosent over nivået i 2013. Gjennomsnittlig årlig realinntektsvekst i siste tiårsperiode var 2,0 prosent.

De store svingningene i realinntektsveksten de siste årene kan i hovedsak forklares av endringene i bytteforhold på grunn av prisutviklingen på råolje og naturgass. Endringene i bytteforholdet trakk opp realinntektsveksten med 27 prosentpoeng i 2022, mens nedgang i petroleumsprisene trakk vekstbidraget fra bytteforholdet ned med nærmere 19 prosentpoeng i 2023. I gjennomsnitt de siste ti årene har endring i bytteforholdet bidratt til å øke realinntekten med 0,5 prosentpoeng.

Gjeninnhentingen av økonomien etter pandemitiltakene i 2020 førte til en produksjonsvekst i fastlandsnæringer og utenriks sjøfart i 2021 og 2022. I 2023 er det foreløpig anslått at produksjonsveksten trakk opp realinntekten med 0,1 prosentpoeng etter et bidrag på 3,0 prosentpoeng i 2022. Med unntak av 2020 har det vært positive bidrag fra produksjonen i disse næringene hvert år fra 2010, og siste tiårsperiode har bidraget til realinntektsveksten vært på 1,1 prosentpoeng. Produksjonen i petroleumsvirksomheten i 2023 ga ingen bidrag til realinntektsveksten. I gjennomsnitt de siste ti årene har utviklingen i petroleumsproduksjonen bidratt med 0,1 prosentpoeng til disponibel realinntekt.

Rente- og stønadsbalansen varierer mye fra år til år. Den trakk veksten i disponibel realinntekt opp med 2,8 prosentpoeng i 2022 etter et tilsvarende negativt bidrag året før. Foreløpige tall for 2023 viser at rente- og stønadsbalansen bidro til å til å øke realinntektsveksten med 0,8 prosentpoeng. Grunnen til den store variasjonen i rente- og stønadsbalansen er knyttet reinvestert fortjeneste i utlandet. Ellers trekker økende inntekter fra oljefondet opp rente- og stønadsbalansen. I gjennomsnitt har den samlede veksten i rente- og stønadsbalansen bidratt positivt – med 0,4 prosentpoeng – til realinntektsveksten i siste ti-årsperiode.

* Foreløpige tall.

¹ Kurvene i figuren er beregnet ved å ta forholdet mellom prisindeksen for eksport og import (2013=100).

Kilde: Statistisk sentralbyrå

9.2 Faktorinntekt og funksjonell inntektsfordeling

Faktorinntekten er den inntekten som tilfaller produksjonsfaktorene arbeidskraft og kapital. Faktorinntekten for økonomien som helhet falt med rundt 15 prosent i 2023, mens den økte med over 41 prosent året før, ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall.

Driftsresultatet påvirkes av den generelle konjunktursituasjonen i norsk og internasjonal økonomi og viser betydelige svingninger fra år til år. Dette gjelder ikke på grunn av minst utviklingen i produsentpriser og priser på produksjonsfaktorene. I 2023 var det sterk prisvekst på mange industrivarer, mens prisene på produktinnsatsen ikke økte i samme grad.

Foreløpige tall viser at driftsresultatet samlet for alle næringer falt med 840 mrd. kroner fra 2022 til 2023, fra henholdsvis 2 500 mrd. kroner til i underkant av 1 660 mrd. kroner. Bak dette ligger nedgang i driftsresultatet i energiproduserende næringer – petroleumsutvinning hadde 823 mrd. kroner lavere driftsresultat, og elektrisitet, gass og varmtvannsforsyning 61 mrd. kroner lavere. Til tross for dette var driftsresultatene fortsatt høye både i petroleumsvirksomhet og kraftproduksjon.

Driftsresultatet i markedsrettet virksomhet i Fastlands-Norge er foreløpig beregnet til 643 mrd. kroner i 2023, 17 mrd. kroner lavere enn året før. Fastlandsnæringene utenom elektrisitet- og varmtvannforsyning økte derimot driftsresultatet med 45 mrd. kroner fra 2022 til 2023.

Blant annet var industriens samlede driftsresultat i 2023 ifølge de foreløpige beregningene klart høyere enn i både 2021 og 2022. Bak dette skjuler det seg til dels store forskjeller mellom ulike næringsgrupper. Samlet produksjonsvolumet i industrien var om lag som i 2022. Selv om produsentprisveksten generelt avtok fra 2022, var det likevel flere områder hvor prisene økte relativt mye. Prisveksten på innsatsfaktorer dempet seg derimot fra 2022. For industrien under ett økte produsentprisene med 5,4 prosent, mens prisen på produktinnsats økte med 3,7 prosent.

I råvarebasert industri som i stor grad er eksportrettet (eksempelvis produksjon av metaller, kjemiske råvarer mv.), økte produsentprisene i 2021 og 2022, mens de falt noe gjennom 2023. Prisnivået i 2023 var likevel høyt sammenlignet med 2021. Produksjonsvolumet falt nesten 6 prosent og bidro med det til at driftsresultatet var lavere enn i 2022. Det var likevel relativ høyt sett i et lengre perspektiv.

Driftsresultatet økte i verkstedsindustri og skipsbygging, som i stor grad er leverandører til petroleumsinvesteringer. Ettersom både produksjonsvolumet og produsentprisene økte i 2023, var driftsresultatet for gruppen nærmere 70 prosent høyere enn i 2022, ifølge de foreløpige nasjonalregnskapstallene.

Produsenter i «øvrig industrivirksomhet» – blant annet næringsmiddelindustri – hadde også en sterk bedring i driftsresultatet. Produksjonsvolumet var lavere enn i 2022, men dette ble oppveiet av produsentpriser som økte mer enn prisene på produksjonsfaktorene.

9.3 Lønnskostnadsandeler

De foreløpige tallene for 2023 viser at de samlede lønnskostnadene1 var 2 151 mrd. kroner mot 1 996 mrd. kroner året før. Av dette utgjorde lønnskostnadene i markedsrettet virksomhet 1 425 mrd. kroner som er 8 prosent høyere enn i 2022.

Forskjellen mellom totale lønnskostnader og lønnskostnader i markedsrettet virksomhet utgjøres av lønnskostnader i offentlig forvaltning og ideelle organisasjoner. Lønnskostnadene i offentlig forvaltning var 7,4 prosent høyere enn året før, mens de i ideell virksomhet var nærmere 9 prosent høyere. Vedleggstabell 4.9 gir en oversikt over lønnskostnader for noen hovedgrupper av næringer.

* Foreløpige tall.

¹ Teknisk og forretningsmessig tjenesteyting, inkludert tjenester til petroleumsnæringen omfatter tjenester tilknyttet utvinning av råolje- og naturgass, teknisk konsulentvirksomhet og forretningsmessig tjenesteyting. Overnattings- og serveringsvirksomhet omfatter overnattingsvirksomhet som hoteller, hytter og campingplasser, mens serveringsvirksomhet omfatter restauranter, kafeer, catering mv.

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Lønnskostnadsandelen – dvs. lønnskostnadenes andel av faktorinntekten2 – for markedsrettet virksomhet i Fastlands-Norge er foreløpig beregnet til i underkant av 68 prosent i 2023. Andelen har vært relativ stabil over lang tid, selv om den varierer fra område til område. Dersom man holder elektrisitets- og varmtvannsforsyning utenfor, var lønnskostnadsandelen for øvrige næringsgrupper i Fastlands-Norge 70,4 prosent i 2023. Det er på nivå med andelen de siste ti årene.

Lønnskostnadsandelen er et mål på hvor stor andel av verdiskapingen i økonomien som tilfaller arbeidskraften, mens den resterende delen tilfaller kapitaleierne. Selvstendig næringsdrivende vil som oftest ta ut inntekt i form av driftsresultat, og ikke gjennom lønn. De tradisjonelle lønnskostnadsandelene som omtales i dette kapitlet, omfatter bare lønnskostnader knyttet til lønnsmottakere. I kapittel 4 beskrives lønnskostnadsandeler der man tar hensyn til «arbeidskraftkostnader» også for selvstendig næringsdrivende.

Lønnskostnadsandelen i industrien er foreløpig beregnet til 71,6 prosent i 2023 og med store variasjoner mellom ulike industrigrupper. Det vises også til kapittel 4.2 for en gjennomgang av lønnskostnadsandeler i industrien.

Nivået på lønnskostnadene er generelt mer stabile over tid enn driftsresultatet, og lønnskostnadsandelen går normalt ned i oppgangstider og opp i nedgangstider. For 20-årsperioden 2004–2023 var gjennomsnittlig lønnskostnadsandel i industrien i underkant av 80 prosent, mens den var nær 81 prosent for årene 2014–2023.

Fra 2004 har verksted- og skipsbyggingsindustrien dratt opp industriens samlede lønnskostnadsandel, med en gjennomsnittlig andel for 20-årsperioden på litt over 86 prosent. De siste ti årene har den i gjennomsnitt vært rundt 91 prosent. I 2023 er andelen foreløpig beregnet til 84,5 prosent.

Lønnskostnadsandelen i råvarebasert industri var historisk lav i 2022 med 54 prosent, mens den ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall var vel 60 prosent i 2023. Dette påvirker gjennomsnittet de siste ti årene som er beregnet til 71,0 prosent, nesten 4 prosentpoeng lavere enn siste 20-årsperiode.

Øvrig industri har hatt relativt stabile lønnskostnadsandeler over tid. I gjennomsnitt var den 75,6 prosent i årene 2004–2023. Utviklingen de siste to årene har imidlertid ført til at gjennomsnittlig årlig andel etter 2014 har vært noe lavere. For 2023 er andelen foreløpig anslått til 64,1 prosent.

I figur 9.3 og tabell 9.6 vises utviklingen i lønnskostnadsandel for noen utvalgte tjenesteområder. Overnattings- og serveringsvirksomhet ble særlig hardt rammet av pandemien i 2020 da lønnskostnadene var høyere enn verdiskapingen. Etter dette har lønnsomheten har bedret seg, og for 2023 er lønnskostnadsandelen foreløpig beregnet til 79,2 prosent. Det er 3 prosentpoeng lavere enn gjennomsnittet siste tiårsperiode, og 1 prosentpoeng lavere enn gjennomsnittet for årene 2004–2023. Informasjon og kommunikasjon har hatt en stabil lønnskostnadsandel over tid, men nye beregninger tyder på at andelen har økt en del de siste tre årene. Andelen i 2023 er anslått til nærmere 89 prosent som er 15 prosentpoeng over det som var gjennomsnittet for 2004–2023, og nesten 13 prosentpoeng over gjennomsnittet siste ti år. Bygg og anlegg ble også relativt hardt rammet av pandemien, først som følge av mangel på arbeidskraft, og i årene etter på grunn av høy kostnadsvekst og lavere etterspørsel. Lønnskostnadsandelen økte til 81,8 prosent i 2023. Dette er 11 prosentpoeng over gjennomsnittet for årene etter 2004. Lønnskostnadsandelen i teknisk og forretningsmessig tjenesteyting, inklusive tjenester i tilknytning til petroleumsvirksomhet, var om lag 80 prosent i gjennomsnitt fra 2004 til 2023, mens den var rundt 85 prosent fra 2016 til 2022. I 2023 er andelen foreløpig beregnet til 81,4 prosent.

9.4 Disponibel realinntekt i husholdningssektoren

Foreløpige tall fra nasjonalregnskapet viser et fall i husholdningssektorens3 disponible realinntekt4 på 2,0 prosent i 2023. Også i 2022 falt realinntekten og nedgangen er foreløpig beregnet til 4,5 prosent, mens den i gjennomsnitt økte med 0,9 prosent i årene 2013–2023.

Nivået på husholdningenes disponible inntekt (løpende priser) i 2023 var 7 prosent høyere enn året før. Som andel av total disponibel inntekt for Norge varierer husholdningsinntektene med inntektene fra petroleumsvirksomheten. Andelen var på det laveste i 2008 og lå deretter rundt 46 prosent fram til 2014. Etter dette steg den og har de fleste årene fram til 2021 vært over 50 prosent. I takt med de økende prisene på petroleumsprodukter og dermed høyt driftsresultatet i næringen, falt husholdningenes andel i 2021 og 2022. For 2022 og 2023 er andelen foreløpig beregnet til henholdsvis 34 prosent og 40 prosent. Andelen av disponibel inntekt utenom petroleumsvirksomhet varierer i mindre grad og lå rundt 56 prosent fram til 2020. Den økte til i underkant av 60 prosent i 2020 og 2021 for deretter å avta til i rundt 53 prosent i 2022 og 52 prosent i 2023.

Lønn er den viktigste inntektskilden til husholdningssektoren. I 2023 økte samlet utbetalt lønn med vel 6 prosent, etter en økning i antall sysselsatte personer på 1,3 prosent. Lønn bidro til å trekke ned veksten i disponibel realinntekt med 0,4 prosentpoeng i 2023. Det gjennomsnittlig bidrag til realinntektsveksten for årene 2014–2023 er på 1,0 prosentpoeng.

Bidraget fra skatt på inntekt og formue til realinntektsutviklingen vil med denne type dekomponering være negativt så lenge realinntektene øker og det ikke er store reduksjoner i beskatningen. Ved uendrede reelle skattesatser og inntektssammensetning vil det negative bidraget isolert sett være større desto høyere bidraget fra lønn er. De foreløpige tallene viser at skatt på inntekt og formue ikke bidro til realinntektsveksten i 2023. I gjennomsnitt for årene 2014–2023 har skatt på inntekt og formue trukket ned veksten i realinntekten med 0,4 prosentpoeng.

* Foreløpige tall.

Kilde: Statistisk sentralbyrå

* Foreløpige tall.

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Offentlige stønader er den viktigste inntektskilden for pensjonister, trygdede og husholdninger med midlertidig inntektsbortfall. Slike stønader utgjør vanligvis om lag en firedel av inntektene i husholdningssektoren. Etter de ekstraordinære utbetalingene av stønader i forbindelse med pandemien i 2020 og flere har kommet i lønnet arbeid, trakk stønadene ned veksten i disponibel realinntekt både i 2021 og 2022, mens de trakk opp i 2023 med 0,9 prosentpoeng. De siste ti årene har offentlige stønader økt veksten i realinntekten med 1,0 prosentpoeng i gjennomsnitt per år.

Husholdningenes formuesinntekter består i hovedsak av renter på bankinnskudd og aksjeutbytte, mens formuesutgiftene stort sett omfatter gjeldsrenter. Husholdningene har langt høyere rentebærende gjeld enn rentebærende fordringer. Aksjeutbyttet som økte sterkt fra 2020 til 2021, har «normalisert» seg i ettertid. I 2022 trakk utbyttet ned veksten i husholdningssektorens disponible realinntekt med 5,3 prosentpoeng, mens det var et lite negativt bidrag på 0,1 prosentpoeng i 2023. Samlet disponibel realinntekt utenom aksjeutbytte falt med 2,0 prosent i 2023, mot en økning på 0,9 prosent i 2022. Både i 2022 og 2023 økte renter på innskudd og var med på å trekke opp veksten i realinntekten. Høyere lånerente bidro derimot til at formuesutgifter trakk veksten i disponibel realinntekt ned med 1,5 prosentpoeng i 2022 og 2,5 prosentpoeng i 2023. I tiårsperioden 2014–2023 har gjennomsnittlig årlig bidrag fra samlede formuesinntekter vært på 0,1 prosentpoeng, mens formuesutgiftene (renteutgifter) i gjennomsnitt har bidratt tilsvarende negativt til realinntektsveksten.

Tall fra inntektsregnskapet for husholdningssektoren er summariske i den forstand at de ikke gjenspeiler endringer i antall husholdninger og deres sammensetning. Disponibel inntekt regnet per innbygger anslås foreløpig til om lag 310 000 kroner i 2022 og 320 000 kroner i 2023. Justert for prisstigning tilsvarer dette en nedgang i realinntekten per innbygger på 5,4 prosent i 2022 og 3,5 prosent i 2023. Justert for aksjeutbytte var disponibel realinntekt per innbygger 305 000 kroner i 2023, som er 10 000 kroner mer enn året før.