6 Makroøkonomisk utvikling i Norge

• Høy inflasjon og høyere renter har redusert husholdningers kjøpekraft, noe som har bidratt til nedgang i konsum og boliginvesteringer. Dette har resultert i en stillstand i BNP Fastlands-Norge gjennom 2023. På grunn av høy vekst gjennom 2022, var likevel årsveksten for BNP Fastlands-Norge 0,7 prosent fra 2022 til 2023.

• Ifølge det foreløpige nasjonalregnskapet var veksten i antall sysselsysselsatte personer 1,3 prosent fra 2022 til 2023.

• Gjennom 2023 har det vært en svak, men jevn økning i arbeidsledigheten. Ifølge Arbeidskraftsundersøkelsen (AKU) var arbeidsledigheten på årsbasis 3,6 prosent i 2023, mot 3,2 prosent i 2022. I januar 2024 var ledigheten 3,9 prosent. Også den registrerte arbeidsledigheten (inkl. arbeidssøkere på tiltak) økte noe gjennom 2023.

• Prisene på råolje og naturgass i USD har falt fra 2022 til 2023. Likevel ble Norges handelsbalanse mot utlandet det nest høyeste målt i nasjonalregnskapet noensinne, kun overgått av 2022.

• Styringsrenten ble satt opp med 1,75 prosentpoeng i løpet av 2023 og er nå 4,5 prosent. Norges Banks rentebane fra mars indikerer en styringsrente som blir liggende på 4,5 prosent frem til høsten, før den gradvis reduseres.

• I 2024 venter Finansdepartementet og SSB moderat vekst i norsk økonomi. Norges Bank venter at veksten vil holde seg lav gjennom første halvdel av 2024, for så å ta seg opp. Alle tre anslår at arbeidsledigheten vil fortsette å øke moderat, og at prisveksten vil avta.

6.1 Utviklingen i norsk økonomi

Høy inflasjon, svak krone og renteøkninger preget norsk økonomi i 2023. Styringsrenten ble satt opp med 1,75 prosentpoeng, og er nå 4,5 prosent. Inflasjonen målt ved konsumprisindeksen falt etter toppen i oktober 2022, men den underliggende inflasjonen nådde toppen først sommeren 2023. Høy prisstigning og økende renter har redusert husholdningenes kjøpekraft og bidro til lavere etterspørsel i form av lavere konsum og boliginvesteringer. Dette resulterte i en tilnærmet flat utvikling i BNP Fastlands-Norge gjennom 2023 og i januar 2024, se figur 6.1.

Kilde: Statistisk sentralbyrå, NAV

Fra 2022 til 2023 falt husholdningenes konsum med 0,7 prosent. Med unntak av det første pandemiåret, er dette første gang i løpet av de siste 30 årene at årsgjennomsnittet for konsum har falt. Bevegelsene fra 2022 til 2023 bar fortsatt preg av normaliseringen av nordmenns handlevaner i etterkant av koronapandemien. Konsumet av varer som husholdningene kjøpte mye av i pandemiårene, som mat- og drikkevarer, møbler, hvitevarer og husholdningsutstyr, ble redusert. Nordmenn handlet også langt mer i utlandet enn året før, og tjenestekonsumet vokste, trukket opp av tjenester som var begrenset under pandemien. Det gjaldt særlig transport-, hotell- og restaurant-, og fritidstjenester. Store deler av økningen i tjenestekonsumet som er målt i 2023 skyldtes imidlertid vekst gjennom 2022. I 2023 avtok veksten betydelig, og konsumet har bremset ned i takt med økningen i levekostnadene og svak reallønnsutvikling. Sesongjusterte månedstall viser et lite fall i konsumet i januar 2024.

Nedgangen i konsumet kan tilskrives reduserte varekjøp, og spesielt kjøp av biler. Bilkjøpene var uvanlig høye i pandemiårene, og vokste enda mer mot slutten av 2022, like før nye avgifter på elbiler ble innført. I 2023 falt bilkjøpene derimot til uvanlig lave nivåer, og utgjorde det største bidraget til fallet i konsum.

Nasjonalregnskapstall for husholdningenes inntekter og sparing viser at husholdningenes disponible inntekt har utviklet seg svakere enn konsumutgiftene. Spareraten har falt fra 4,9 prosent i 2022 til 4,5 prosent i 2023.1 Gjennomsnittlig sparerate i perioden 2015 til 2019 var 7,3 prosent. Oppsparte midler fra koronapandemien har trolig bidratt til holde konsumet oppe i perioden med svak reallønnsutvikling og økte renter.

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Husholdningenes boliginvesteringer falt hele 15,6 prosent i 2023. Sesongjusterte månedstall viser en videre svak nedgang i januar 2024. Vi må tilbake til krisen i boligmarkedet på begynnelsen av 1990-tallet for å finne en tilsvarende lav vekst i boliginvesteringene. Økte renter, høye byggekostnader og redusert etterspørsel fra husholdninger trakk lønnsomheten ned i nyboligmarkedet, som bidro til fallet i boliginvesteringene. Bruktboligmarkedet har holdt seg stabilt, og boligprisveksten fra 2022 til 2023 har vært rundt null. Ifølge Eiendom Norges månedlige boligprisindeks justert for sesongvariasjoner steg prisene de første fire månedene av 2023 før de falt til om lag samme nivå som ved inngangen til året.2^,3 Boligprisene har økt i januar og i februar 2024 ifølge indeksen.

Næringsinvesteringene var kommet opp på et høyt nivå ved inngangen til 2023 og vokste videre første halvår før de falt i andre halvår og i januar 2024. Svingningene er drevet av investeringer i tjenesteytende næringer, som falt i 3. og 4. kvartal. Industriinvesteringene tok seg imidlertid kraftig opp mot slutten av 2023. Det er særlig store prosjekter innenfor metallindustri og dataindustri og elektrisk utstyrsindustri, samt bygging av skip og oljeplattformer som bidrar til oppgangen for industrien, mens oljeraffinering kjemisk og farmasøytisk industri trekker ned.

Petroleumsinvesteringene økte med 10,5 prosent i 2023. Høye olje- og gassinntekter, i tillegg til gunstige skattevilkår, har bidratt til høy investeringsvilje på norsk sokkel. Aktiviteten i mange av utbyggingene som ble påbegynt i 2022 har tatt seg kraftig opp de siste tre kvartalene av 2023. I tillegg har det vært høy aktivitet på en del utbygginger som nærmer seg ferdigstillelse. Ved utgangen av 2023 og i januar 2024 har utviklingen vært flat eller negativ.

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Innen vareproduksjonen har volumutviklingen generelt vært negativ. Samtidig har mange vareproduserende næringer, spesielt eksportrettede, fått økte inntekter på grunn av høye salgspriser de siste årene. Se kapittel 9 for mer om lønnsomheten i næringene.

Den samlede utviklingen blant industrinæringene var tilnærmet flat i 2023, med en årsvekst på 0,2 prosent. Industrinæringene som leverer varer til petroleumsvirksomheten har imidlertid økt aktiviteten i 2023 som følge av økningen i oljeinvesteringene, og spesielt næringer innen bygging av oljeplattformer og moduler har bidratt mye til veksten.

Produksjonsutviklingen blant øvrige industrinæringer var langt svakere, men lønnsomheten har i stor grad vært god. Innen eksportrettet industri, som produksjon av metaller, mineraler, gummi og kjemikalier, falt volumet fra året før.

Innen konsumrettet industri har aktiviteten også falt, særlig innen trelast- og trevareindustrien. Det kan ses i sammenheng med redusert etterspørsel etter materialer til boligbygging i løpet av 2023.

Blant primærnæringene var utviklingen svak i 2023. Tørke på våren og sommeren etterfulgt av ekstremvær i 3. kvartal rammet avlingene og førte til en betydelig nedgang i jordbruksproduksjonen. Reduserte kvoter på blant annet makrell og torsk fra 2022 til 2023, har ført til en produksjonsnedgang i fiske- og fangstnæringen.

Elektrisitets-, gass-, og varmtvannsforsyningen vokste på sin side betydelig i 2023. Det skyldes at det var lite nedbør og lav vannkraftproduksjon året før. Elektrisitetsprisen, som var rekordhøy i 2022, falt imidlertid kraftig.

Nedgangen i boliginvesteringene, samt lav boligprisvekst og økte materialkostnader, har påvirket byggeaktiviteten, og bruttoproduktet i bygge- og anleggsvirksomheten ble redusert hvert kvartal i 2023. Sett under ett ble aktiviteten redusert med 2,1 prosent fra 2022.

Bruttoproduktet innen markedsrettet tjenesteyting økte moderat fra 2022 til 2023. Dels skyldes veksten en normalisering som følge av at enkelte tjenestenæringer fortsatt var påvirket av koronapandemien i deler av 2022. Det gjelder særlig husholdningsrettet tjenesteyting som overnatting og servering, kultur og underholdning og passasjertransport. I disse næringene økte aktiviteten gjennom 2022, men veksten har avtatt i løpet av 2023.

Mye av veksten blant tjenesteyterne skyldtes imidlertid vekst i næringer som var lite påvirket av pandemien, og som har vokst gjennom 2023. Spesielt faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting, informasjons- og kommunikasjonstjenester og finans- og forsikringstjenester. Samtidig har bruttoproduktet falt betydelig innen forretningsmessig tjenesteyting. Det skyldes hovedsakelig redusert aktivitet i bemanningsbyråene. Nye regler som strammet inn bruken av innleid arbeidskraft ble innført i 2023. Samtidig har også svakere aktivitetsutvikling blant oppdragsgivere, særlig i bygg og anlegg, gitt næringen vesentlig mindre å gjøre.

Selv om energiprisene har falt siden toppen i 2022, ble 2023, i likhet med de to foregående årene, et år med historisk høye salgspriser på olje og gass. Verdien av totalt BNP endte på 5 129 milliarder kroner. Det er en nedgang på 10,2 prosent, eller 579 milliarder kroner fra året før, men det er likevel det nest høyeste nivået målt i nasjonalregnskapet. Utvinningsvolumet på norsk sokkel var om lag på nivå med året før. Lengre perioder med vedlikehold av gassinfrastrukturen reduserte gassutvinningen, men oljeutvinningen økte noe. Dette førte til at årsveksten i totalt BNP, medregnet olje- og gassutvinning, ble svakere enn for fastlandsøkonomien, på 0,5 prosent.

Handelsoverskuddene har de siste årene vært rekordhøye, drevet av høye priser på energivarer, særlig naturgass. Prisfallet på petroleumsprodukter har ført til en verdinedgang på eksport på 23,6 prosent i 2023, samtidig som verdien av importen har vokst 7,5 prosent. Likevel er overskuddet på 754 milliarder kroner i 2023 det nest høyeste noensinne, kun overgått av toppnivået året før. Justert for priseffekter var det også en nedgang i olje- og gasseksporten, men eksporten av tradisjonelle varer og tjenester vokste mer enn importen.

I 2023 var det 1,3 prosent årsvekst i antallet sysselsatte personer i Norge. Gjennom hele 2023 har det vært en svak, men jevn økning i arbeidsledigheten. Ifølge Arbeidskraftsundersøkelsen (AKU) var arbeidsledigheten 3,6 prosent i 2023, mot 3,2 prosent i 2022. Til sammenligning var det årlige gjennomsnittet i perioden 2006 til 2019 3,8 prosent.4 Økningen i arbeidsledigheten det siste året har i stor grad kommet i aldersgruppen 15–39 år. Blant de under 25 år speiler økningen trolig at flere i denne aldersgruppen forsøkte å få seg en jobb. Ifølge NAV økte antall registrerte helt ledige svakt gjennom 2023 og utgjorde 1,8 prosent av arbeidsstyrken som årsgjennomsnitt. I januar og februar 2024 var NAVs ledighetsrate 1,9 prosent. Ifølge AKU var arbeidsledighetsraten 3,9 prosent i januar. I kapittel 7 gis en fyldigere gjennomgang av utviklingen i arbeidsmarkedet.

Finans- og pengepolitikk

Det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet for 2023 er i nysaldert statsbudsjett for 2023 anslått til 371,4 mrd. kroner. Dette tilsvarer 3,0 prosent av oljefondets markedsverdi ved inngangen til året, og er i underkant av 55 mrd. kroner mer enn opprinnelig anslått oljepengebruk i Nasjonalbudsjettet 2023. Ifølge handlingsregelen skal bruken av oljeinntekter over tid tilsvare realavkastningen av fondet, anslått til 3 prosent, og det skal også legges stor vekt på å jevne ut svingninger i økonomien for å sikre god kapasitetsutnyttelse og lav arbeidsledighet. Budsjettimpulsen, økningen i strukturelt oljekorrigert budsjettunderskudd som andel av BNP, er anslått til 0,4 prosent i 2023.5

Det samlede konsumet i offentlig forvaltning vokste 3,6 prosent fra 2022 til 2023, med positivt bidrag fra både stat og kommune. Kollektive tjenester, som administrasjons- og forvaltningstjenester, politivesen og transport bidro særlig mye til veksten.

Offentlig forvaltning hadde i 2023 en samlet vekst i bruttoinvesteringer i fast realkapital på 2,8 prosent. Bruttoinvesteringene ble redusert i kommuneforvaltningen, mens investeringene i statsforvaltningen økte. Reduserte investeringer i undervisning står for mesteparten av nedgangen i de kommunale investeringene. I statsforvaltningen var det hovedsakelig økte investeringer innen statlige helsetjenester som trakk opp. Sesongjusterte månedstall for januar 2024 viser en nedgang i bruttoinvesteringer for offentlig forvaltning.

I september 2021 begynte Norges Bank å sette opp styringsrenten, som hadde ligget på null siden mai 2020. Renten ble hevet på flere av rentemøtene i 2023 og økte samlet fra 2,75 prosent i januar 2023 til 4,5 prosent i desember 2023, og har siden blitt holdt uendret. Boliglånsrenten, som responderer med et tidsetterslep på endringer i styringsrenten, har økt gradvis gjennom 2023 og lå ved utgangen av året på 5,4 prosent.

Kilder: Norges Bank og Statistisk sentralbyrå

Kronekursen har de siste årene vært historisk svak. Importveid svekket kronen seg kraftig i løpet av første halvår i 2023, men styrket seg mot slutten av året. Årsgjennomsnittet i 2023 var 8,5 prosent svakere enn året før, nærmere 14 prosent svakere enn gjennomsnittet i de fem siste årene før pandemien og nær 25 prosent svakere enn gjennomsnittet de siste 20 årene før pandemien. En dollar og en euro var henholdsvis verdt 9,84 og 10,51 kroner ved inngangen av 2023, mens de ved midten av året var verdt rundt 10,8 og 11,7 kroner. 14. mars 2024 var verdien 10,49 kroner for en dollar og 11,48 kroner for en euro, mens den importveide kronekursen var marginalt sterkere enn årsgjennomsnittet for 2023.

Kilde: Norges Bank

6.2 Utsikter for 2024

I 2024 venter Finansdepartementet og SSB en moderat vekst i norsk økonomi. Norges Bank venter at veksten vil holde seg lav gjennom første halvdel av 2024, for så å ta seg litt opp. Alle tre anslår at arbeidsledigheten vil øke, og at prisveksten vil fortsette å avta.

Tabell 6.1 viser utviklingen i norsk økonomi de siste to årene, samt de ulike prognosemiljøenes anslag for 2024.6 Norges Bank, Finansdepartementet og SSB forventer en vekst i BNP Fastlands-Norge på henholdsvis 0,5 prosent, 0,9 prosent og 0,9 prosent i 2024. Overhenget inn i 2024 er nær null, og forskjellene i gjennomsnittlig årsvekst innebærer dermed nokså store forskjeller i utviklingen gjennom året.

Husholdningers konsum ventes å øke svakt. En svak utvikling har blant annet sammenheng med høyere renteutgifter og en gradvis normalisering av sparingen.

For næringsinvesteringer ventes et nokså stabilt investeringsnivå gjennom 2024, som vil innebære et fall sammenlignet med 2023. Årsaken er reduserte investeringer i tjenestenæringene, samt at flere store industriprosjekter ble ferdigstilt i 2023 uten at det har kommet tilsig av nye større prosjekter. Petroleumsinvesteringene er ventet å fortsatt vokse i 2024. Dette ses i sammenheng med både oljeskattepakken og høye priser på olje og gass.

Ifølge de ulike prognosemiljøene vil boliginvesteringene som årsgjennomsnitt gå ytterligere ned i 2024 som følge av få igangsettinger av nye boliger i 2023. SSB og Norges Bank, som gir anslag for boligprisene, anslår at de vil øke moderat i år.

Finansdepartementet, Norges Bank og SSB anslår alle økt offentlig etterspørsel i 2024. SSB legger til grunn at offentlige investeringer fortsetter å øke fra et høyt nivå som følge av motkonjunkturpolitikk innrettet mot bygg og anleggsbransjen, samt økte investeringer innen blant annet forsvaret.

Budsjettimpulsen ble i Nasjonalbudsjettet 2024 anslått til 0,4 prosent i 2024. Beregninger med de makroøkonomiske modellene KVARTS og NORA indikerer imidlertid at budsjettopplegget, isolert sett, virker om lag nøytralt på økonomien. Finanspolitikken for årene 2022–2024 bidrar samlet sett til å trekke opp aktivitetsnivået i 2024 med 0,4–0,6 prosent.

Norges Bank signaliserer er at det er behov for å holde renten på dagens nivå en god stund fremover for å bringe prisveksten tilbake til målet innen rimelig tid. Rentebanen fra mars indikerer en styringsrente som blir liggende på 4,5 prosent frem til høsten, før den gradvis reduseres. Norges Bank venter at boliglånsrenten vil være litt under 5,7 prosent som årsgjennomsnitt i 2024.

Eksporten ventes å ikke øke særlig gjennom resten av 2024. Eksporten vil trolig bli hjulpet av svak krone, men det legges til grunn lav vekst hos Norges handelspartnere. Norges rekordhøye handelsoverskudd ventes å krympe de kommende årene som følge av fallende energipriser. Prisen på framtidskontrakter for olje og gass indikerer at prisene vil falle gradvis de neste tre årene, men ikke mer enn at de forventes å ligge høyere enn nivået fra før pandemien.

I SSBs og Norges Banks prognoser legges det til grunn at kronekursen holder seg nær nivået fra midten av mars i 2024. Endringer i valutakursen betyr mye for inflasjonen, jf. kapittel 3.2. Norges Bank og SSB anslår en KPI-vekst i 2024 på henholdsvis 3,8 og 4,0 prosent, mens Finansdepartementet anslo prisveksten i 2024 til 3,8 prosent i Nasjonalbudsjettet i oktober 2023. TBUs anslag er 4,1 prosent, jf. kapittel 3.2.

Veksten i den nominelle årslønnen anslås av Norges Bank til 4,9 prosent og av SSB til 5,2 prosent. Reallønnsveksten i 2024 ligger ifølge disse prognosene dermed på vel 1 prosent.

SSB venter at gjennomsnittlig sysselsetting, slik det måles i nasjonalregnskapet, vil være om lag uendret fra 2023 til 2024, mens Norges Bank og Finansdepartementet venter en svak økning. Prognosemiljøene venter også økt arbeidsledighet, både målt ved AKU og registrerte ledige hos NAV.

Usikkerheten om den økonomiske utviklingen i Norge er stor. Usikkerheten knytter seg blant annet til geopolitisk uro, utviklingen i energipriser, konjunkturutviklingen internasjonalt og konsekvensene dette får for den økonomiske aktiviteten her hjemme. Det er også usikkerhet knyttet til hvordan husholdninger tilpasser sitt konsum og sparing over en lengre periode med høyere prisvekst og renter.