5 Internasjonal økonomi

• 2023 har vært preget av geopolitisk uro, høy inflasjon og innstramming i pengepolitikken. Inflasjonen, målt ved 12-månedsveksten i konsumprisene, avtok klart gjennom fjoråret.

• I USA var veksten sterk, og bredt basert mot slutten av fjoråret. Veksten i bruttonasjonalproduktet (BNP) i USA, 4. kvartal 2023 sammenlignet med samme kvartal året før, ble på over 3 prosent. I Europa, som ble særlig hardt rammet av høye energipriser i forbindelse med krigen i Ukraina, var nivået på BNP ved utløpet av fjoråret 0,2 prosent høyere enn ett år tidligere.

• Foreløpige nasjonalregnskapstall viser at den økonomiske aktiviteten hos Norges 25 viktigste handelspartnere steg med 0,9 prosent i fjor. I år venter både IMF og OECD at BNP-veksten hos våre handelspartnere skal bli 1,3–1,4 prosent. Til sammenlikning var veksten hos våre handelspartnere 2,2 prosent som gjennomsnitt for årene 2010–19, altså i perioden mellom den internasjonale finanskrisen og pandemien.

5.1 Utviklingen i internasjonal økonomi den senere tid

De siste årene har både koronapandemien og Russlands fullskala krig i Ukraina, med tilhørende økte energi- og matvarepriser, bidratt til å dempe den økonomiske veksten og trekke opp inflasjonen. Den raske økingen i styringsrenten for å bekjempe inflasjonen har trukket i samme retning. Likevel har den økonomiske veksten gjennom andre halvår 2023 vært positiv i en del land, blant annet i USA. I Europa, som ble særlig hardt rammet av høye energipriser, stoppet veksten imidlertid opp. I både EU og USA er arbeidsledigheten lav og yrkesdeltakelsen høy. Inflasjonen, målt ved 12-månedsveksten i konsumprisene, avtok gjennom fjoråret.

Det er forventninger i finansmarkedene om at rentetoppen er nådd og at styringsrentene vil bli redusert utover i 2024. Mens markedsaktørene i starten av året ventet rentereduksjoner allerede i vår både i USA og euroområdet, har forventningene den siste tiden endret seg i retning av senere og færre rentenedsettelser. I resten av dette avsnittet gis en nærmere beskrivelse av den økonomiske utviklingen gjennom fjoråret, med vekt på våre viktigste handelspartnere. Utsiktene framover er nærmere omtalt i avsnitt 5.2.

I USA økte bruttonasjonalproduktet (BNP) i 4. kvartal i fjor ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall med 3,2 prosent regnet som årlig rate. Veksten var bredt basert. I USA var det positiv vekst i alle kvartalene i fjor. For EU-landene samlet var det nullvekst i 4. kvartal i fjor, ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall. Av de store økonomiene trakk særlig Tyskland ned veksten, med en nedgang i BNP på 0,3 prosent, i hovedsak som følge av svake investeringer. På den andre siden bidro Spania og Italia til å trekke opp veksten. Siden 4. kvartal 2022 har BNP i EU økt med 0,2 prosent.

Kilde: OECD.

I OECD-området er både yrkesdeltakelse og sysselsettingsandel for aldersgruppen 15–64 år på høye nivå, henholdsvis 73,8 og 70,1 prosent i 3. kvartal 2023. Sammenlignet med situasjonen i forkant av pandemien, har oppgangen i både yrkesfrekvens og sysselsettingsrate vært mest markert i EU, med en øking på henholdsvis 2 og 2½ prosentpoeng. Tilsvarende øking i USA var på ¼ og ½ prosentpoeng. Ulik utvikling i USA og Europa kan ses i sammenheng med at befolkningen i alderen 15–64 år i EU siden 2019 i gjennomsnitt har avtatt med 600 000 personer årlig, mens i USA har det vært en øking på 400 000 personer årlig. Arbeidsledigheten (AKU, 15 år og over) i OECD-området utgjorde i januar 4,8 prosent av arbeidsstyrken og har ligget på dette nivået siden før sommeren 2023. Sammenlignet med i forkant av pandemien har det vært en nedgang på ½ prosentpoeng. Ledigheten i USA er 1 prosentpoeng lavere enn OECD-gjennomsnittet, mens EU ligger vel 1 prosentpoeng over.

Kilde: OECD

Ett tegn på begynnende avmatning i arbeidsmarkedet kan være at beholdningen av ledige stillinger i USA i desember i fjor var 20 prosentlavere enn ett år tidligere. For Tyskland er reduksjonen 10 pst.

I USA var 12-månedersveksten i timelønningene 4,5 prosent i januar i år. Ett år tidligere var lønnsveksten, målt på samme måte, 4,6 prosent. På den andre siden viser Den europeiske sentralbankens (ECB) lønnsindikator (forhandlede lønnsavtaler) at lønnsveksten i euroområdet var 4,5 prosent i 4. kvartal 2023 mot 3,1 prosent ett år tidligere.

Naturgass er viktig både for oppvarming og elektrisitetsproduksjon i Europa. De høye gassprisene etter at Russland reduserte gasseksporten til Europa betydelig fra siste del av 2021, har derfor hatt betydelig gjennomslag i konsumprisene. I det europeiske gassmarkedet ble det i fjor bedre balanse mellom tilbud og etterspørsel. Det må ses i sammenheng både med at etterspørselen etter gass avtok og med at russisk gass ble erstattet, særlig med flytende naturgass (LNG) fra USA. Gassprisen, én måned fram i tid på TTF-børsen, var i fjor nesten 70 prosent lavere enn i 2022. Likevel er gassprisen i Europa godt over nivået i USA og fortsatt høyere enn før pandemien, noe som kan ha bidratt til svakere utvikling i industriproduksjonen i EU.

Kilder: Intercontinental Exchange (ICE) og Energy Information Administration (EIA).

Inflasjonen hos våre viktigste handelspartnere er redusert siden toppen høsten 2022. For eksempel var 12-månedsveksten i konsumprisene i euroområdet 2,6 prosent i februar i år, mot 10,6 prosent i oktober 2022. Da den generelle prisveksten vendte nedover igjen, var det særlig prisene på energi og mat som bidro. Etter hvert er imidlertid bidragene til nedgangen i 12-månedsveksten bredere basert. Holder en energi og matvarer utenom, var veksten i konsumprisene 3,1 prosent i februar mot en vekst på 5,6 prosent ett år tidligere. Prisveksten på tjenesteyting, hvor lønn er en viktig kostnadskomponent, var i februar i år 3,9 prosent – mot en topp på 5,6 prosent i juli i fjor.

Kilder: Eurostat og U.S. Bureau of Labor Statistics (BLS).

OECD benytter fordelingen av verdiskapingen, faktorinntekt, mellom arbeidskraft og kapital til å belyse hvordan lønnskostnader per produsert enhet og eierandel har bidratt til den høye prisveksten de siste to årene. I de fleste industrilandene økte eierandelen av faktorinntekten i 2022 sammenlignet med 2019. I 2023 har bidraget til inflasjonen fra eierandelen avtatt, men den var høyere enn før pandemien for de fleste OECD-land. På den annen side har bidraget fra lønnskostnadene økt den senere tid. OECD konkluderer blant annet med at hittil ser det ikke ut til å være et strukturelt skift i fordelingen av faktorinntekt i favør av eierne. Snarere tyder beregningene på at veksten i lønningene tiltok senere enn prisveksten.

For å redusere inflasjonen har sentralbankene både i USA og Europa økt styringsrentene gjennom 2023 til nivåer som bidrar til å dempe den økonomiske aktiviteten. I USA ble styringsrenten satt opp til 5¼-5½ prosent under møtet i mai og har siden vært holdt uendret. ECB økte rentene sist gang i møtet i september, til en innskuddsrente på 4 prosent.

Det er nå klare forventninger i markedet til at rentetoppen er nådd, og at ledende sentralbanker som Federal Reserve (Fed) i USA og ECB etter hvert vil redusere styringsrentene. Mens markedsaktørene i starten av året ventet rentereduksjoner allerede i vår både i USA og euroområdet, har forventningene den siste tiden endret seg i retning av senere og færre rentenedsettelser.

Kilder: ECB, Fed og Norges Bank.

Lange obligasjonsrenter falt betydelig i fjor høst, drevet av fallende inflasjon og forventninger om snarlige rentekutt. Etter årsskiftet har imidlertid lange renter igjen økt. Samtidig har rentedifferansene i det europeiske statsgjeldsmarkedet fortsatt å avta, og differansen mellom tyske og italienske tiårs statsobligasjoner er nå om lag 1,3 prosentpoeng, mot om lag 2 prosentpoeng i oktober i fjor. Rentedifferansen er nå den laveste på vel to år. Hellas har hatt en tilsvarende utvikling. I markedet pekes det på flere mulige årsaker til rentekonvergensen internt i euroområdet, blant annet at det forventes store offentlige lånebehov i Tyskland og Frankrike, og at flere av de gjeldstyngede eurolandene har klart å redusere gjeldsgraden. En viktig driver for lave rentedifferanser i euroområdet er antakelig ECBs etablering av TPI (Transmission Protection Instrument) i juli 2022, som åpner for at sentralbanken kan kjøpe statsobligasjoner som rammes av «uønskede» kursfall (m.a.o. renteøkning). Ordningen har så langt ikke vært i bruk.

Offentlige finanser er i mange land svekket sammenlignet med situasjonen forut for pandemien. Det må ses i sammenheng med omfattende støttetiltak for å dempe virkningene av ulike smitteverntiltak som ble innført for å begrense pandemien, og med støttetiltak overfor både husholdninger og bedrifter i møte med høye energipriser. I USA utgjorde offentlig gjeld i 2022 121 prosent av BNP mot 109 prosent i 2019. For EU er tilsvarende andeler 89 prosent og 84 prosent. Samtidig har mange land fremdeles betydelige underskudd i offentlige finanser. Underskuddet i USA i fjor svarte til 8 prosent av BNP, mens EU-landene hadde et samlet underskudd på 3¼ prosent av BNP. Mange land har behov for å konsolidere offentlige finanser, både for å være bedre rustet til framtidige sjokk, og for å kunne møte nye behov knyttet til forsvar og grønn omstilling.

Kilde: OECD.

5.2 De økonomiske utsiktene

Samlet steg BNP for Norges 25 viktigste handelspartnere med 0,9 prosent i 2023, etter å ha økt med 3,3 prosent året før.

Både IMF og OECD er nylig kommet med oppdaterte anslag for verdensøkonomien: OECD (Economic Outlook, Interim Report, February 2024) og IMF (World Economic Outlook – January 2024 Update). Anslagene, som omtales kort nedenfor, gir en BNP-vekst for våre handelspartnere for inneværende år på 1,3–1,4 prosent, se tabell 5.1.

Anslagene fra OECD viser at den globale BNP-veksten ventes å avta til 2,9 prosent i 2024, fra 3,1 prosent i 2023, før den øker marginalt til 3,0 prosent i 2025. Årlig BNP-vekst i USA forventes å avta gradvis, med en vekst på 1,7 prosent i 2025. Til sammenlikning var veksten 2,5 prosent som gjennomsnitt for årene 2010–19. I anslagene er det husholdningenes forbruk som holder veksten oppe framover. BNP-veksten i euroområdet anslås å bli 0,6 prosent i 2024 og 1,3 prosent i 2025. Aktiviteten holdes tilbake av stramme kredittforhold på kort sikt før den tar seg opp etter hvert som realinntektene styrkes og styringsrentene reduseres. Veksten i Kina forventes å avta til 4,7 prosent i 2024 og 4,2 prosent i 2025, til tross for ytterligere politiske stimulanser. Dempet forbrukeretterspørsel, høy gjeld og svakt eiendomsmarked bidrar til å trekke ned veksten.

Inflasjonen falt i de store industrilandene i 2023 og ventes å avta framover, både som følge av at lønnsveksten avtar og at de høye styringsrentene ventes å ha en innstrammende effekt en tid framover.

IMFs prognoser har en vekst i verdensøkonomien på vel 3 prosent i både 2024 og 2025. Det er lavere enn gjennomsnittet for 2000–2019 på 3,8 prosent. Det må ifølge IMF ses i sammenheng med høye styringsrenter for å bekjempe høy prisvekst, konsolidering av offentlige finanser og lav underliggende produktivitetsvekst.

OECD og IMF peker på flere faktorer som gjør at det er betydelig usikkerhet om den videre utviklingen. Ifølge OECD kan høyere inflasjon enn antatt utløse kraftige korreksjoner i prisene på finansielle aktiva dersom markedene priser inn høye styringsrenter. Det er flere årsaker til at prisveksten kan bli høyere enn ventet, blant annet at den spente geopolitiske situasjonen kan forverres og føre til høyere råvarepriser. Det er også usikkerhet om virkningen framover av de gjennomførte renteøkningene. Innstrammingen i pengepolitikken de siste to årene har dessuten vært av et omfang og en hastighet vi sjelden har sett tidligere. IMF konkluderer med at usikkerheten framover er mer balansert enn tidligere og at sannsynligheten for en såkalt hard landing, med svak vekst og klar oppgang i arbeidsledigheten, har avtatt.

¹ BNP-veksten hos Norges 25 viktigste handelspartnere er beregnet med vekter som er basert på tall for eksport av tradisjonelle varer, se tabell 5.2. Sammenvektede anslag for 2024 fra OECDs rapport fra februar 2024. For de landene som denne rapporten ikke gir anslag for har en benyttet OECDs novemberrapport 2023. For 2022 er det benyttet anslag eller foreløpige regnskapstall der det foreligger.

Kilder: OECDs Economic Outlook, interimrapport februar 2024, OECDs Economic Outlook november 2023 og Beregningsutvalget.