1 Lønnsutviklingen i forhandlingsområdene

• For de største forhandlingsområdene samlet har utvalget beregnet årslønnsveksten fra 2022 til 2023 til 5,3 prosent.

• Årslønnsveksten fra 2022 til 2023 i industrien samlet i NHO-området er beregnet til 4,8 prosent, mens frontfagsrammen ble anslått til 5,2 prosent ved mellomoppgjøret i 2023. Årslønnsveksten er beregnet til 5,1 prosent for industriarbeidere og til 4,0 prosent for industrifunksjonærer i NHO-bedrifter.

• Årslønnsveksten fra 2022 til 2023 i Virke-bedrifter i varehandelen er beregnet til 3,9 prosent. I finanstjenester er årslønnsveksten beregnet til 4,4 prosent. I helseforetakene i Spekter-bedrifter er årslønnsveksten beregnet til 5,8 prosent og i øvrige Spekter-bedrifter 5,4 prosent. For ansatte i staten er årslønnsveksten beregnet til 6,4 prosent. For ansatte i kommunene er årslønnsveksten beregnet til 5,6 prosent.

• Utvalget har beregnet lønnsoverhenget til 2024 til 1,6 prosent for industriarbeidere, 1,8 prosent for industrifunksjonærer og 1,7 prosent for industrien samlet i NHO-området. For ansatte i Virke-bedrifter i varehandelen er overhenget beregnet til 1,7 prosent. Overhenget til 2024 er beregnet til 2,5 prosent for ansatte i staten, og 1,8 prosent for ansatte i kommunene. I Spekter-området er overhenget beregnet til 1,5 prosent i virksomheter utenom helseforetakene og til 2,5 prosent i helseforetakene.

1.1 Innledning

Beregningsutvalget legger i dette kapitlet fram statistikk og beregninger over lønnsutviklingen fra 2022 til 2023, samt lønnsoverhenget til 2024 for store forhandlingsområder. I kapitlet gis det også en oversikt over lønnstilleggene i 2023 i en del tariffområder. En mer detaljert oversikt over gjennomføringen og resultatene av lønnsoppgjør for 2023 gis i vedlegg 1.

1.2 Lønnsutviklingen for hovedgrupper

Tabell 1.1 viser at veksten i gjennomsnittlig årslønn fra 2022 til 2023 er beregnet til 5,1 prosent for industriarbeidere og 4,0 prosent for industrifunksjonærer i NHO-bedrifter. Lønnsveksten samlet i industrien i NHO-bedrifter er beregnet til 4,8 prosent. På bakgrunn av vurderinger gjort av NHO, i forståelse med LO, ble frontfagsrammen anslått til 5,2 prosent ved mellomoppgjøret i 2023.

Årslønnsveksten i Virke-bedrifter i varehandelen er beregnet til 3,9 prosent. I finanstjenester er årslønnsveksten beregnet til 4,4 prosent. Årslønnsveksten i helseforetakene i Spekter-bedrifter er beregnet til 5,8 prosent og i øvrige Spekter-bedrifter 5,4 prosent. For ansatte i staten er årslønnsveksten beregnet til 6,4 prosent. For ansatte i kommunene er årslønnsveksten beregnet til 5,6 prosent.

For de største forhandlingsområdene samlet har utvalget beregnet årslønnsveksten fra 2022 til 2023 til 5,3 prosent. Dette er basert på årslønnsnivå og antall årsverk (for noen områder er det basert på heltidsansatte) i 2022 og 2023 for forhandlingsområdene i tabell 4.10 i vedlegg 4, dvs. flere områder enn de som inngår i tabell 1.1. Til sammen utgjør ansatte i disse gruppene 57 prosent av alle lønnstakerårsverk i 2023.

Beregningene av årslønn og lønnsvekst i forhandlingsområdene bygger på lønnsstatistikk for de enkelte gruppene, og på opplysninger om lønnstillegg og reguleringstidspunkter i de enkelte år. Se vedlegg 2 for nærmere beskrivelse av lønnsbegreper og grunnlaget for beregningene.

Tabell 1.1 viser årslønnsveksten i de ulike forhandlingsområdene gjennom den siste ti-års perioden. I tabell 1.2 og figur 1.1 ses dette i sammenheng med frontfagsrammen. Nominell lønnsvekst og reallønnsvekst for Norge siden 1970 vises i boks 2.1 i kapittel 2.

¹ Særlige forhold gjør seg gjeldende for noen områder/år. Se tabellnoter til tabell 1.1.

² Anslag på årslønnsveksten i industrien samlet i NHO-området på bakgrunn av vurderinger gjort av NHO, i forståelse med LO, ved oppgjøret samme år, jf. NOU 2013: 13.

Figur 1.2 viser den akkumulerte årslønnsveksten i ulike forhandlingsområder i perioden etter Holden 3-utvalgets utredning i 2013. Industrien i NHO-området har ligget tett på den rammen som ble anslått av NHO i forståelse med LO, og den samlede lønnsveksten i perioden har vært relativt lik på tvers av brede grupper.

Forstørr bilde

Utviklingen i gjennomsnittslønnen for en gruppe kan være påvirket av flere forhold som endringer i stillingsstruktur, endret omfang av arbeid som utløser uregelmessige tillegg, sammensetningseffekter i form av endringer i antall sysselsatte og timeverk mellom bransjer/bedrifter og tariffavtaler, eller endringer i sammensetningen av arbeidsstyrken (f.eks. endringer i kvalifikasjoner/utdanning, alder og andel arbeidsinnvandrere). Et eksempel på en slik endring som påvirker tallene er at andelen heltidsansatte unge (under 25 år) i Virke varehandel har falt fra 13,6 prosent i 2013 til 5,6 prosent i 2023. Alt annet likt vil færre unge (med lavere lønn) trekke opp gjennomsnittlig lønnsvekst. I andre tilfeller kan forhold som virkningstidspunkter for overenskomster og endringer i lønnssystemer påvirke den registrerte lønnsveksten. Utvalget vil peke på at forskjeller i lønnsutviklingen mellom ulike grupper kan skyldes slike forhold, som er omtalt nærmere i boks 1.1. Sammensetningseffekter i lønn etter næringsgruppe, basert på lønnsstatistikken fra SSB, belyses i tabell 4.20 i vedlegg 4. Sammensetningseffekter basert på lønnsstatistikken omtales også kort i kapittel 2.

Betydningen av sammensetningseffekter kan også illustreres ved industrien. Lønnsveksten for industrien samlet i NHO-området blir i enkelte år lavere eller høyere enn hva lønnsveksten for industriarbeidere og industrifunksjonærer hver for seg tilsier. I 2016 var det større reduksjon i antall funksjonærer enn i antall arbeidere, og i 2017 og 2018 falt antall funksjonærer mens antall arbeidere økte. Sammen med et generelt fall i lønnsveksten i 2016 bidro disse forskyvningene fra funksjonærer til arbeidere med lavere lønnsnivå til å trekke ned den samlede lønnsveksten i NHO-bedrifter i industrien disse årene. Det medvirket til at den samlede lønnsveksten i 2016 og 2018 ble lavere enn rammen (anslaget) fra oppgjørene samme år, se figur 1.1.

Generelt må det forventes avvik mellom rammen som anslått i oppgjørene og den realiserte årslønnsveksten. Vurderingene rundt rammen foretas vanligvis på våren under usikkerhet om utviklingen i arbeidsmarkedet og bedriftenes økonomiske situasjon resten av året, og dermed om resultatene av lokale forhandlinger og annen lønnsglidning. Vurderinger rundt rammen i mellomoppgjøret i 2023 er gjengitt i boks 1.1 i vedlegg 1.

I tabell 1.3 er årslønnsveksten i årene 2019 til 2023 for hovedgruppene i tabell 1.1 splittet opp i bidrag fra overheng, bidrag fra sentralt fastlagte tarifftillegg og bidrag fra lønnsglidning gjennom året. For alle forhandlingsområdene betyr lønnsglidningen normalt mer for årslønnsveksten enn det som framgår av tabellen. Det skyldes at lønnsglidningen i beregningsåret påvirker størrelsen på overhenget til neste år. Samme betraktning gjelder også for tarifftilleggene. Lønnsoverhenget til 2024 er omtalt nærmere i avsnitt 1.4.

Finans Norge ble medlem i NHO fra 1. januar 2023. Finanstjenester vil fra og med 2024 inngå i tallgrunnlaget for funksjonærer i NHO totalt. Det er derfor ikke angitt overheng for finanstjenester til 2024 i tabell 1.3.

Det framgår av tabell 1.3 at det gjennomgående er privat sektor som har høyest lønnsglidning. For store grupper industrifunksjonærer avtales ikke sentrale tillegg. For disse avtales stort sett alle tillegg lokalt, slik at lønnsveksten kan defineres som lønnsglidning.

1.3 Lønnsutviklingen i enkelte tariffområder

I dette avsnittet beskrives lønnsutviklingen i tariffområder fra 2022 til 2023. Vedlegg 1 gir en mer detaljert beskrivelse av mellomoppgjøret i 2023, av partenes posisjoner før forhandlingene og konflikter.

1.3.1 Lønnsutviklingen for industriarbeidere i NHO-området

For industriarbeidere i NHO-bedrifter er årslønnsveksten (både heltid og deltid) beregnet til 5,1 prosent fra 2022 til 2023, mot 3,5 prosent året før. Tarifftilleggene bidro med 1,9 prosentpoeng i årslønnsveksten, mens overhenget inn i 2023 var 1,4 prosent. Lønnsglidningen bidro med 1,8 prosentpoeng.

Årslønn for NHO-bedrifter beregnes på bakgrunn av utbetalte, månedlige lønnssummer gjennom hele 2022 og 2023. Lønnsveksten er bygd opp av en rekke lønnselementer med ulik periodisering som kan bevege seg ulikt mellom måneder og år. For industriarbeidere i NHO-bedrifter blir hvert tariffavtaleområde (ca. 40) vektet sammen til et gjennomsnittstall.

I beregning av overheng inn i 2022 og 2023 er det justert for etterbetalinger. Overhenget er beregnet med lønnsnivå for 4. kvartal i forhold til årslønnsnivå. Overhenget inn i 2024 er beregnet til 1,6 prosent for industriarbeidere. I 2022 var det 1,4 prosent.

Som vanlig i et mellomoppgjør ble forhandlingene i 2023 ført mellom LO og NHO sentralt, med basis i reguleringsbestemmelsen for 2. avtaleår. Forhandlingene startet 27. mars, men det endte med brudd. Det ble streik fra 17. april. Konflikten ble avsluttet 20. april da partene nådde fram til en forhandlingsløsning med meklerens mellomkomst.

Løsningen innebar et generelt tillegg på 7,50 kroner med virkning fra 21. april. For overenskomster med en gjennomsnittslønn under 90 prosent av tilsvarende for industriarbeidere (490 242 kroner) og med lokal forhandlingsrett, ble det gitt ytterligere 3 kroner, i alt 10,50 kroner per time. Overenskomster uten lokal forhandlingsrett med gjennomsnittslønn under 90 prosent av industriarbeidernes fikk 4 kroner per time i tillegg til det generelle tillegget, i alt 11,50 kroner per time. Bussbransjeavtalen fikk et tillegg på 1 krone, i tillegg til det generelle tillegget, i alt 8,50 kroner per time. Fra 1. april 2023 ble det også gitt et tillegg til rutebussjåfører på 4,50 kroner fra 1. april 2023, som ble avtalt i oppgjøret i 2022.

For Industrioverenskomsten -Verksted, som er frontfag i forbundsvise oppgjør, er årslønnsveksten beregnet til 4,8 prosent fra 2022 til 2023, mot 3,8 prosent fra 2021 til 2022. Overhenget inn i 2024 er 1,5 prosent. Industrioverenskomsten – Verksted utgjør 95 prosent av hele Industrioverenskomsten, der også Teko og Teknologi og data inngår.

I 2023 er 43 prosent av årsverkene for arbeidere i industri knyttet til overenskomster som er dekket av frontfaget i forbundsvise oppgjør. For funksjonærer er andelen i frontfaget 53 prosent av industrifunksjonærene i NHO.

Industri dekkes av nesten 40 tariffområder innen næringsmiddelindustri, kjemisk industri, verksted, treindustri og noen mindre områder i annen type industri.

1.3.2 Lønnsutviklingen for andre arbeidergrupper i NHO-området

For arbeidere i byggevirksomhet er årslønnsveksten beregnet til 5,0 prosent fra 2022 til 2023, mot 3,6 prosent fra 2021 til 2022. Byggevirksomhet, som er den klart største næringen målt i antall årsverk innenfor Bygg- og anleggsvirksomhet, består av to hovedgrupper arbeidere innen elektrofag (¹/₃) og andre byggfag (²/₃) som tømrere, murere, grunnarbeid innen stein-, jord- og sementarbeid, bygge- og tømmermestere, malermestere, rørleggerbedrifter, kobber- og blikkenslagermestere etc. En mindre gruppe innenfor byggevirksomhet er heisfirmaer og deler av verkstedoverenskomsten, offshore.

For Riksavtalen – Hotell og restaurant er årslønnsveksten beregnet til 4,6 prosent fra 2022 til 2023, mot 3,2 prosent året før. Det ble gitt et generelt tillegg på 7,50 kroner per time og ytterligere et tillegg på 3 kroner per time fra 21. april 2023. Garantitillegg på 0,80 kroner på minstelønnssatsene var lagt ut fra 1.april 2023. Overhenget inn i 2023 var 0,9 prosent. I årslønnsveksten som er beregnet til 4,6 prosent, bidro tariff-, garanti- og ansiennitetstillegg med 3,9 prosentenheter. Overhenget inn i 2024 er 1,5 prosent.

For arbeidere i transportsektoren i NHO er årslønnsvekst beregnet til 4,9 prosent fra 2022 til 2023, mot 4,2 prosent fra 2021 til 2022.

Transportbedrifter (arbeidere) i NHO omfatter blant annet rutebilsektoren, spedisjonsfirmaer, innenriks sjøfart, godstransport, avisbudavtalen og i noe mindre grad grossistbedrifter og oljeselskaper mv.

Noen områder i bransjen, for eksempel innenriks sjøfart og spedisjonsfirmaer, har lokal forhandlingsrett. Bussbransjen utgjør i underkant av 50 prosent av transportbedriftene og har ikke lokal forhandlingsrett. Årslønnsveksten for bussbransjen er beregnet til 5,4 prosent fra 2022 til 2023, mot 3,6 prosent fra 2021 til 2022. I tillegg til det generelle tillegget på 8,50 kroner per time fra 21. april 2023 er det også gitt et tillegg til rutebussjåfører på 4,50 kroner fra 1. april 2023, som ble avtalt i oppgjøret i 2022.

For arbeidere i oljevirksomhet er årslønnsveksten beregnet til 5,2 prosent fra 2022 til 2023, mot 6,1 prosent året før. Bonus trakk veksten opp med 0,5 prosentpoeng og uregelmessige tillegg med 0,5 prosentpoeng.

1.3.3 Lønnsutviklingen for funksjonærer i NHO-bedrifter

Industrifunksjonærene i NHO-bedrifter utgjør om lag 25 prosent av alle funksjonærer i NHO-bedrifter. Årslønnsvekst for industrifunksjonærer er beregnet til 4,0 prosent fra 2022 til 2023, mot 4,9 prosent året før. Økte utbetalinger av bonus trakk lønnsveksten opp med 1,5 prosentpoeng i 2022. I 2023 trakk lavere bonusutbetalinger årslønnsveksten ned med 0,5 prosentpoeng.

Gruppen industrifunksjonærer totalt består av fem ulike bransjeområder (næringsmiddel, treindustri, kjemisk, verksted- og metallindustri og annen industri) som er vektet sammen.

Klassifiseringen av NHO-bedrifter i tariffsammenheng og i utvalgets rapportering, vil avvike noe fra SSBs offisielle klassifisering, som omtalt i vedlegg 2. Virkningene blir også omtalt i fotnoter i tabellene.

Overhenget for industrifunksjonærer inn i 2024 er beregnet til 1,8 prosent.

Funksjonærer ellers i NHO er ansatte innen bergverk, jordbruk, skogbruk, fiskeoppdrett, kraftforsyning, oljevirksomhet, bygge- og anleggsvirksomhet, samferdsel, forskning og undervisning, personlig og forretningsmessig tjenesteyting, hotell og restaurant, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting, handel, informasjonssektoren etc. Samlet utgjør funksjonærene utenfor industri 70 prosent av alle funksjonærer i NHO-bedrifter.

Gjennomsnittlig lønnsvekst for alle funksjonærgrupper i NHO er beregnet til 4,4 prosent fra 2022 til 2023, som er samme som året før. Tallene ovenfor inkluderer både faglige, vitenskapelige, tekniske og andre funksjonærstillinger inklusive lederstillinger. Lønn for administrerende direktører er også med, og en stor andel kontorstillinger på alle nivå.

I tillegg er det grupper innen håndverk, organisasjoner og bemanningsbedrifter som ikke tas med i lønnsstatistikken hverken for funksjonærer eller arbeidere. Samlet utgjør disse 8 prosent av alle årsverk i NHO-bedrifter.

1.3.4 Lønnsutviklingen for industriarbeidere og industrifunksjonærer i NHO-bedrifter under ett

Lønnsveksten for arbeidere og funksjonærer i NHOs industribedrifter samlet er beregnet til 4,8 prosent fra 2022 til 2023, mot 4,0 prosent året før. Overhenget for industrien samlet inn i 2024 er beregnet til 1,7 prosent. Årslønnsveksten i industrien samlet i NHO ble anslått til 5,2 prosent ved mellomoppgjøret i 2023.

1.3.5 Lønnsutviklingen i andre områder i privat næringsvirksomhet

Garantiordningen på Landsoverenskomsten og Kontoroverenskomsten mellom HK og Virke resulterte i at minstelønnssatsen trinn 6 fikk et tillegg fra 1. februar 2023 på 8 kroner per time. I mellomoppgjøret for 2023 mellom LO og Virke ble det her gitt et generelt tillegg på 2,50 kroner per time fra 1. april 2023. Minstelønnssats trinn 6 ble økt med til sammen 3,50 kroner per time fra 1. april 2023. Minstelønnssatsene for trinn 1–5 ble økt med 8 kroner per time (inkludert det generelle tillegget) fra 1. april 2023. Mellom LO og Virke ble mønsteret fra oppgjøret mellom LO og NHO stort sett ellers fulgt, med et generelt tillegg på 7,50 kroner og lavlønnstillegg på ytterligere 3 eller 4 kroner per time

Funksjonæravtalene mellom Virke og YS forbundene Negotia, Parat og Finansforbundet fikk ved mellomoppgjøret for 2023 samme resultat som Kontoroverenskomsten mellom HK/LO og Virke. Reiselivsavtalen mellom Virke og YS/Parat fikk et sentralt tillegg på 2,50 kroner per time og minstelønnssatsene ble økt med ytterligere henholdsvis 5,50 kroner per time (trinn 1 og 2) og 1 kroner pr time (trinn 3). Garantiordningen på Reiselivsavtalen mellom Parat og Virke resulterte i at minstelønnssatsen trinn 3 fikk et tillegg fra 1. februar 2023 på 8 kroner per time. I 2023 ble mellomoppgjøret på HUK-området gjennomført 19. og 20. juni. Det ble enighet mellom Virke og arbeidstakerorganisasjonene, og forhandlingsresultatet ble senere godkjent av partene. Oppgjøret omfattet forhandlinger om sju tariffavtaler innen helse, utdanning og kultur med over 30 arbeidstakerorganisasjoner. Forhandlingsresultatet på de ulike overenskomstene fulgte resultatene i de korresponderende offentlige tariffområdene.

Årslønnsveksten fra 2022 til 2023 for heltidsansatte i Virke-bedrifter i varehandelen er beregnet til 3,9 prosent. Reduserte bonusutbetalinger trakk ned årslønnsveksten med 1,1 prosentpoeng, mens økte utbetalinger av uregelmessige tillegg og lavere andel unge lønnstakere trakk opp med 0,1 prosentpoeng hver.

I mellomoppgjøret for 2023 mellom Finansforbundet og Finans Norge og mellom LO ved Handel og Kontor i Norge og Fagforbundet og Finans Norge, ble det fra 1. mai gitt et generelt tillegg på lønnsregulativets satser på 2,65 prosent, minimum 18 000 kroner. Årslønnsveksten i finanstjenester fra 2022 til 2023 er beregnet til 4,4 prosent.

1.3.6 Lønnsutviklingen i offentlig sektor

Staten

For avtalen mellom staten og LO Stat og YS Stat ble det gitt et tillegg på 31 000 kroner på alle lønnstrinn på hovedlønnstabellen med virkning fra 1. mai 2023. Med virkning fra 1. mai 2023 avsettes det 0,85 prosent av lønnsmassen til lokale forhandlinger. For avtalen mellom staten og Akademikerne og Unio ble det avsatt 5,30 prosent av lønnsmassen til lokale forhandlinger, med virkning fra 1. mai 2023. Årslønnsveksten fra 2022 til 2023 i det statlige tariffområdet er beregnet til 6,4 prosent.

Kommunesektoren/KS-området

I tariffoppgjøret i KS-området ble det for stillinger med hovedsakelig sentral lønnsdannelse gitt lønnstillegg med virkning fra 1. mai 2023 på mellom 26 300 og 43 000 kroner per år, som vist i tabell 1.1 i vedlegg 1. Ledere i HTA kapittel 4 fikk et generelt tillegg på 5,7 prosent fra 1. mai 2023. Det ble også gitt lønnstillegg for utvalgte stillingsgrupper, og økte satser for lørdags- og søndagstillegg og kvelds- og nattillegg med virkning fra 1. januar 2023, se vedlegg 1, avsnitt 1.3.2.

I mellomoppgjøret i Oslo kommune ble det gitt et prosentvis tillegg på lønnstabellen på 6,0 prosent, minimum 32 600 kroner, med virkning fra 1. mai 2023.

For en del grupper i KS-området (kapittel 3 og 5) fastsettes lønnen gjennom lokale lønnsforhandlinger i den enkelte kommune og fylkeskommune uten noen sentral ramme. Virkningsdato for lønnstillegg er 1. mai med mindre annen dato er avtalt.

Kommuneansatte i alt

På grunnlag av lønnsstatistikk for 2023 og tarifftilleggene i 2023, er årslønnsveksten fra 2022 til 2023 for hele kommunesektoren, inkl. undervisningssektoren, Oslo kommune og diverse bedriftsmedlemmer1 beregnet til 5,6 prosent.

Undervisningsansatte

På grunnlag av lønnsstatistikk for 2023 og tarifftilleggene i 2023 er årslønnsveksten fra 2022 til 2023 for undervisningsansatte beregnet til 6,1 prosent.

Kommuneansatte eksklusive undervisningsansatte

På grunnlag av lønnsstatistikk for 2023 og tarifftilleggene i 2023, er årslønnsveksten fra 2022 til 2023 for kommuneansatte eksklusive undervisningsansatte beregnet til 5,5 prosent.

1.3.7 Lønnsutviklingen i Spekter-området

Spekter-området ekskl. helseforetakene

I mellomoppgjøret i 2023 ble det på A-dels nivå for medlemmene i LO og YS avtalt et generelt tillegg på 14 625 kroner per år. Det ble ytterligere gitt et tillegg på 5 850 kroner per år til arbeidstakere med en årslønn på 490 242 kroner eller lavere. Tilleggene har virkning fra 1. april 2023. For medlemmer i Unio og SAN forhandles alle lønnstillegg lokalt i virksomhetene (B-dels forhandlinger). Årslønnsveksten fra 2022 til 2023 i Spekter-området ekskl. helseforetakene er beregnet til 5,4 prosent.

Helseforetakene

I de sentrale forhandlingene (A2) mellom Spekter og Den norske legeforeningen ble det avtalt generelle tillegg for medisinstudenter med lisens, leger i spesialisering og legespesialister med virkning fra 1. januar 2023. Tilleggene varierte fra 26 000 til 43 000 kroner per år. Overleger fikk et tillegg på 5,1 prosent med virking fra 1. januar 2023. Lokalt avtalte minimumssatser økes tilsvarende det generelle tillegget for gruppen. Det ble videre avtalt endringer i vaktlønn og tillegg for ordinært arbeid etter kl. 1700. For øvrige foreninger/medlemmer i Akademikerne forhandles alle lønnstillegg lokalt i virksomhetene (B-dels forhandlinger)2.

Spekter og forbundene i LO og YS kom 31. mai til enighet i forhandlinger i mellomoppgjøret 2023. Det ble gitt et generelt tillegg på 23 000 kroner til stillingsgruppene 1, 2 og 3 fra 1. mai. Stillingsgruppene 4 og 5 og øvrige arbeidstakere fikk et generelt tillegg på 5 prosent, henholdsvis fra 1. mai og 1. juli. Det ble også avtalt økte ubekvemstillegg. Minstelønnssatsene ble økt slik det framgår av tabell 1.5.

Spekter og Norsk Sykepleierforbund kom 23. mai til enighet i de sentrale forbundsvise forhandlingene. Det ble gitt et generelt tillegg til alle medlemmer av Norsk Sykepleierforbund på 5,0 prosent fra 3. mai.

Spekter og Fysioterapeutforbundet, Ergoterapeutforbundet og Utdanningsforbundet kom til enighet i forbundsvise sentrale forhandlinger. Medlemmer i Norsk Fysioterapeutforbund og Norsk Ergoterapeutforbund fikk et generelt tillegg på 5,0 prosent, og ledere fikk et generelt tillegg på 5,2 prosent. Alle medlemmer i Norsk Utdanningsforbund fikk et generelt tillegg på 5,65 prosent.

Minstelønnssatsene for Norsk Sykepleierforbund, Fysioterapeutforbundet, Ergoterapeutforbundet og Utdanningsforbundet ble hevet slik det framgår av tabell 1.6. Det ble også avtalt endringer i ubekvemstillegg.

For øvrige foreninger/medlemmer i Unio forhandles alle lønnstillegg lokalt i virksomhetene (B-dels forhandlinger).

På grunnlag av lønnsstatistikk fra SSB for 2023 og avtalte tillegg i 2023, er årslønnsveksten fra 2022 til 2023 i helseforetakene beregnet til 5,8 prosent. Lønnsveksten påvirkes av sammensetningseffekter som følge av endret kompetansesammensetning, i hovedsak økt andel legeårsverk. Dette bidrar til økt lønnsvekst med 0,3 prosentpoeng.

1.3.8 Lønnsutviklingen for kvinner og menn i tariffområder

Tabell 1.7 viser forholdet mellom kvinners og menns lønn i enkelte tariffområder. Fra 2022 til 2023 ble forskjellen i gjennomsnittlig lønnsnivå mellom kvinner og menn redusert i alle områder unntatt for ansatte i Spekter-området utenom helseforetakene og for statsansatte. Det var små endringer i andre områder i tabellen. Endringene i de enkelte områdene fra år til år påvirkes av flere forhold, herunder endringer i sysselsettingen for menn og kvinner. Sett over en lengre periode er hovedbildet at lønnsforskjellen er redusert.

I hovedgruppene i tabellen er det forholdsvis store variasjoner i størrelsen på lønnsforskjellene mellom kvinner og menn. Imidlertid er disse gruppene ikke sammenlignbare med hensyn til sammensetning da noen områder har mer ensartete stillingsstrukturer enn andre. For eksempel er stillingsstrukturen blant industriarbeidere relativt enhetlig, mens den er mer sammensatt blant annet i finanstjenester og i helseforetakene. Tabellen egner seg dermed mest til å følge utviklingen i de enkelte områdene over tid.

Likelønnstrekk ved oppgjørene i 2023

Følgende trekk ved lønnsoppgjørene er av sentral betydning for hvordan de relative lønnsforskjellene mellom kvinner og menn utvikler seg:

• Formen på de sentrale tilleggene, dvs. om det gis generelle prosenttillegg og/eller kronetillegg, om det gis spesielle lavlønnstillegg, tillegg til bestemte yrkesgrupper mv. Et likt kronetillegg vil gi en noe sterkere gjennomsnittlig prosentvis lønnsvekst for kvinner enn for menn, ettersom det ofte er flere kvinner enn menn i lavlønnsgruppene.

• Fordelingen av de lokale tilleggene.

• De relative lønnstilleggene i typiske kvinnesektorer og -næringer til forskjell fra mannsdominerte sektorer og næringer.

De ekstra tilleggene til overenskomster med lønnsnivå lavere enn 90 prosent av industriarbeiderlønn i forhandlingsløsningen mellom LO og NHO, har likelønnsprofil fordi kvinner tilgodeses i større grad enn deres totale antall tilsier.

Både garantitillegg på satser og heving av minstelønnssatser i mellomoppgjøret er resultater for Landsoverenskomsten mellom Handel og Kontor (LO) og Virke, som særlig tilgodeser kvinner.

Resultatet av de sentrale tilleggene som er avtalt mellom staten, LO Stat og YS Stat har likelønnsprofil gjennom at det ble gitt et likt kronetillegg til alle.

Innenfor finanstjenester er det flere kvinner enn menn i lønnstrinn med lavere lønnsnivå, derved vil kronetillegg gitt i oppgjøret 2023 bidra til å løfte lønnen til kvinner noe mer enn menn.

1.4 Lønnsoverhenget

Lønnsoverhenget beskriver hvor mye lønnsnivået ved utløpet av ett år ligger over gjennomsnittsnivået for året. Det forteller dermed hvor stor årslønnsveksten fra ett år til det neste vil bli dersom det ikke gis lønnstillegg i det andre året og det ikke er sammensetningseffekter som omtalt i avsnitt 1.2 og boks 1.1.

Lønnsoverhenget til 2024 i industrien samlet i NHO-området er beregnet til 1,7 prosent. For områdene i tabell 1.8 varierer lønnsoverhenget til 2024 fra 1,5 til 2,5 prosent.

I tillegg til lønnsoverhenget kan lønnsveksten til året etter i enkelte områder også bli påvirket, enten av allerede avtalte tarifftillegg eller av garantiordninger og satsreguleringsbestemmelser.

Prinsipielt står allerede avtalte lønnstillegg for neste år i en noe annen stilling enn lønnsoverhenget. Ved å avtale lønnstillegg i et tariffoppgjør for neste år, legger en føringer for årslønnsveksten året etter. På denne bakgrunn bør beregninger av lønnsoverheng til ett år suppleres med opplysninger om eventuelle allerede avtalte tillegg for det samme året.

Garantiordninger og satsreguleringsbestemmelser sikrer områder en (automatisk) lønnsvekst, gjerne i forhold til en fastlagt referansegruppes lønn. Virkninger av alle avtalte tillegg inklusive slike ordninger, defineres som tarifftillegg når de er kjent. En del av disse tilleggene vil ikke være klar før endelig statistikk foreligger.