3 Konsumprisutviklingen i Norge

• Beregningsutvalget anslår at konsumprisindeksen (KPI) som årsgjennomsnitt vil øke med 4,1 prosent i 2024.

• Anslaget er usikkert. Usikkerheten er spesielt knyttet til utviklingen i kronekursen, energiprisene og internasjonal prisvekst.

• Fra 2022 til 2023 økte KPI med 5,5 prosent. I Beregningsutvalgets rapport NOU 2023: 12 var årsveksten i KPI for 2022 anslått til 4,9 prosent. Det er særlig svekkelsen av kronekursen som medvirket til at veksten i KPI ble høyere enn anslått.

• Den underliggende inflasjonen, målt ved endringer i konsumprisindeksen justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE), nådde en topp på 7,0 prosent i juni 2023, men har deretter stort sett falt. I februar 2024 var tolvmånedersveksten i KPI-JAE på 4,9 prosent.

3.1 Prisutviklingen i senere år

3.1.1 Hovedlinjer i prisutviklingen

Konsumprisindeksen (KPI) økte med 5,5 prosent i 2023, ned fra 5,8 prosent i 2022. Prisstigningen for mange varer og tjenester var imidlertid høyere i 2023 enn i 2022. Spesielt bidro prisøkninger på matvarer og alkoholfrie drikkevarer til den høye prisveksten i 2023. I motsetning til året før bidro utviklingen i strømprisene til å dempe konsumprisveksten i 2023.

Den underliggende prisveksten, målt ved endringer i konsumprisindeksen justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE), endte på 6,2 prosent i 2023, opp fra en vekst på 3,9 prosent i 2022. For andre år på rad har KPI-JAE aldri blitt målt høyere siden beregningene startet i 2001. De aller fleste varer og tjenester økte mer i pris enn året før, og bidro dermed til å trekke opp den samlede veksten i KPI-JAE fra 2022 til 2023.

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Selv om prisveksten har vært høy i 2023, har tolvmånedersveksten vært avtakende gjennom året og inn i 2024, se figur 3.1. Prisveksten nådde en topp i oktober 2022 på 7,5 prosent. I januar 2023 var prisveksten kommet ned til 7,0 prosent, og godt hjulpet av fallende elektrisitetspriser kom den helt ned til 3,3 prosent i september. Økte strømpriser utover høsten bidro til at prisveksten endte på 4,8 prosent i november og desember, og 4,5 prosent i februar 2024. I motsetning til 2022, da energiprisene var en av de viktigste driverne bak den høye prisveksten, bidro lavere strøm- og drivstoffpriser til å trekke ned veksten i KPI på årsbasis med 0,8 prosentenheter i 2023.

KPI-JAE har også avtatt noe utover året. Fra en topp på 7,0 prosent i juni 2023, har tolvmånedersveksten falt gradvis til 4,9 prosent i februar 2024. Den underliggende prisveksten i Norge har likevel ikke falt så mye som i andre land. Det må blant annet ses i sammenheng med at kronekursen har svekket seg vesentlig de siste årene. En svakere krone øker prisene på importerte konsumvarer, men også innsatsvarer og importinnhold i norskproduserte varer. Som regel vil ikke endringer i valutakursen slå umiddelbart ut i bedriftenes kostnader, blant annet som følge av langsiktige kontrakter med levering frem i tid. Likevel vil kronekursen få konsekvenser for innkjøpsprisene, som etter hvert veltes over i utsalgsprisene.

Endringer i elektrisitetsprisene har alltid vært en viktig kilde til svingninger i prisveksten, og spesielt de siste årene har konsumprisveksten svingt betydelig som følge av varierende strømpriser. Dette er til tross for at strømstøtten har bidratt vesentlig til å dempe svingningene i kraftprisene husholdningene møter. Både nedbørsmengde og temperatur her hjemme, samt utviklingen i europeiske kraftmarkeder påvirker prisutviklingen. Etter Russlands invasjon av Ukraina bidro økte gasspriser lenge til å øke presset på europeiske energipriser. Gassprisene har siden falt noe, men er fremdeles høyere enn før angrepskrigen, se figur 3.2. I tillegg er elektrisitetsprisene avhengig av kvotepriser for CO₂-utslipp i EU, som har økt markert de siste årene. Dette kan blant annet henge sammen med mer ambisiøse utslippsmål i EU. Kraftmarkedet i Norge påvirkes også av overføringskapasiteten internt i Norge og mellom Norge og andre land. Dette synliggjøres blant annet gjennom betydelige prisforskjeller sør og nord i Norge.

Spotprisen på elektrisitet nådde svært høye nivåer mot slutten av 2021, og var i snitt over 150 øre/kWh på landsbasis i 2022. Gjennom 2023 har prisene på elektrisitet kommet betydelig ned, og er i snitt nesten halvert sammenlignet med 2022. Samtidig er de norske strømprisene fremdeles langt over prisnivåene før pandemien.

Strømstøtteordningen har fortsatt å skjerme husholdningene for mye av prisveksten på elektrisitet, og utvidelsen av ordningen til å baseres på timespriser (fra september 2023) har dempet variasjonen i prisene ytterligere. Årsgjennomsnittet for prisene på elektrisitet inkludert nettleie ble 7,1 prosent lavere i 2023 enn i 2022, etter en oppgang på 19,0 prosent fra 2021 til 2022. I februar 2024 var tolvmånedersveksten i elektrisitet inkludert nettleie på -3,0 prosent.

I 2023 trakk avgiftsendringer opp KPI-veksten med 0,2 prosentpoeng, jf. forskjellen mellom veksten i KPI og KPI-JA i tabell 3.1. Som i 2022 var det særlig strømstøtten (som måles som en negativ avgift) som bidro til forskjellen mellom KPI og KPI-JA. Selv om strømstøtten ble utvidet i 2023, bidro nedgang i kraftprisene til at den samlede strømstøtten målt i kroner i 2023 ble mindre enn i 2022. Målt i prosent har dermed prisene uten strømstøtte falt mer enn prisene med strømstøtte.

Note: Kvotepris i kroner per metrisk tonn. Gasspris i Europa (NBP) i kroner per Sm³.

Kilder: Statistisk sentralbyrå og Intercontinental Exchange (ICE)

I likhet med gassprisen tok også oljeprisen seg markert opp i starten av 2022, men har ikke kommet like mye ned igjen, se figur 3.3. Som årsgjennomsnitt endte oljeprisen på 865 kroner per fat i 2023, om lag 85 kroner lavere enn i 2022. Oljeprisen var i midten av mars 2024 litt lavere enn årsgjennomsnittet i 2023.

Råolje er en viktig produksjonsfaktor for drivstoff. Utviklingen i drivstoffprisene vil likevel ikke alltid følge utviklingen i råoljeprisen, ettersom utviklingen i prisene på bensin og diesel til husholdningene i stor grad også påvirkes av utviklingen i marginene i raffineringsnæringen, avgiftene og avansen til bensinstasjonene. Som årsgjennomsnitt var prisene på drivstoff og smøremidler 2,9 prosent lavere i 2023 enn i 2022, etter en oppgang på 33,2 prosent fra 2021 til 2022.

Note: Oljepris er nordsjøolje (Brent) i kroner per fat. Gasspris i Europa (NBP) i kroner per Sm³.

Kilder: Statistisk sentralbyrå og Intercontinental Exchange (ICE)

Tabell 3.2 viser utviklingen i veksten i KPI-JAE etter leveringssektor. Prisene på importerte varer har fortsatt å øke betydelig i 2023. I tillegg til prisene på varene i utenlandsk valuta, påvirkes prisene på importerte varer av kronekursen med et tidsetterslep, og av avansen hos detaljister og grossister i Norge. I 2023 steg prisene på importerte konsumvarer (utenom jordbruksvarer) i KPI-JAE med 6,1 prosent, etter en oppgang på 3,9 prosent året før. Økningen i prisveksten fra et allerede høyt nivå må ses i sammenheng med at prisveksten hos flere av Norges handelspartnere fremdeles var svært høy i 2023, se kapittel 5 om internasjonal økonomi. I tillegg har kronekursen svekket seg over lengre tid. Kronens verdi, målt ved den importveide kursindeksen, var 1,7 prosent lavere i februar 2024 enn i februar 2023. I februar 2024 økte prisveksten på importerte varer til 5,0 prosent, etter en tolvmånedersvekst på 4,3 prosent i januar. I desember var tolvmånedersveksten på 5,7 prosent.

Som årsgjennomsnitt økte prisene på norskproduserte konsumvarer (utenom jordbruksvarer) med 8,1 prosent i 2023, etter en vekst på 5,4 prosent i 2022, se tabell 3.2. Selv om denne leveringssektoren ekskluderer jordbruksvarer er litt over halvparten av varene som inngår i kategorien bearbeidede mat- og drikkevarer. Den sterke økningen i mat- og drikkevareprisene får dermed stor innvirkning på prisveksten i norske varer, også om man ekskluderer jordbruksvarer1. Prisveksten på norskproduserte varer (utenom jordbruksvarer) var svært høy det første halvåret av 2023, med tolvmånedersvekstrater på over 10 prosent i enkelte måneder. Siden har prisveksten falt noe, og i februar 2024 var tolvmånedersveksten på 5,0 prosent, se figur 3.4.

Husleieindeksen i KPI består av betalt husleie og beregnet husleie som skal uttrykke verdien av tjenesten selveiere og andelseiere får av boligen sin. Prisene på denne tjenesten antas å følge utviklingen i leieprisene på tilsvarende boliger i leiemarkedet. Fra 2022 til 2023 steg husleiene med 3,9 prosent, etter en vekst på 2,0 prosent fra 2021 til 2022. Veksten i husleiene har ikke vært så høy siden starten av 2000-tallet. Husleieloven sier at utleiere kan sette opp husleien på løpende leiekontrakter med den løpende tolvmånedersveksten i KPI. Dermed vil høy prisvekst etter hvert forplante seg i økte husleier på løpende kontrakter. Nye husleiekontrakter settes til markedspris og avhenger av utleiers kostnader og etterspørselen på leiemarkedet. Huseiere har fått økte kostnader det siste året i form av økte renter og kommunale boliggebyrer, så trolig er en del av disse kostnadsøkningene veltet over på leietakerne i form av økte husleier. I motsetning til andre varer og tjenester der prisveksten har avtatt gjennom 2023, har tolvmånedersveksten i husleiene i store trekk vært tiltakende. Prisveksten steg fra 2,9 prosent i januar 2023 til 4,6 prosent i desember 2023. Hittil i år har veksten avtatt noe igjen, og i februar 2024 var tolvmånedersveksten på 4,3 prosent.

Prisene på andre tjenester steg med 6,3 prosent i 2023, etter en økning på 4,1 prosent i 2022. Spesielt var det tjenester med andre viktige priskomponenter enn arbeidskraft som bidro til veksten, med en årsvekst i prisene på 7,8 prosent i 2023, opp fra 4,7 prosent i 2022. Årsveksten for tjenester hvor arbeidskraft dominerer økte fra 3,0 prosent i 2022 til 3,1 prosent i 2023. Ifølge SSB har denne indeksen historisk hatt en relativt god sammenheng med veksten i lønnskostnader, men ikke de siste årene. Gruppen inkluderer SFO- og barnehagetjenester, som hadde prisnedgang etter politiske vedtak i 2023. Uten lavere SFO- og barnehagesatser, finner SSB at prisveksten på tjenester hvor arbeidskraft dominerer ville vært om lag 3,4 prosentenheter høyere i 2023. Samtidig peker SSB på at det ikke er noen tydelige tegn til at økte lønnskostnader har ført til økt prisvekst, ettersom også prisveksten etter denne justeringen har avtatt gjennom året som andre varer og tjenester. Tolvmånedersveksten i prisene på tjenester uten husleie holdt seg relativt stabil i overkant av 6 prosent gjennom 2023, men falt de siste månedene av året. I januar 2024 steg prisveksten midlertidig til 6,2 prosent, men falt igjen til 5,0 prosent i februar.

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Kilde: Statistisk sentralbyrå

3.1.2 Prisutviklingen for ulike konsumgrupper

I tabell 3.3 er konsumprisindeksen inndelt etter konsumgrupper, og inkluderer energivarer og avgifter.

Prisene på hovedgruppen matvarer og alkoholfrie drikkevarer økte med 9,8 prosent fra 2022 til 2023, mot en økning på 6,5 prosent fra 2021 til 2022. Prisøkningen på denne varegruppen bidro med om lag 1,2 prosentenheter av veksten i KPI på årsbasis. Prisene på alle matvaregruppene økte markert i 2023, en økning som kom på toppen av svært høy prisvekst også i 2022. Høyest årsvekst så vi i prisene på frukt og grønnsaker, som steg med henholdsvis 13,6 og 13,3 prosent. Betydelige kostnadsøkninger i alle ledd av verdikjeden, fra strøm, emballasje og drivstoff til matråvarer og kunstgjødsel bidro til en markert prisøkning gjennom 2022 som fortsatte inn i 2023. Kronesvekkelsen har i tillegg bidratt til å øke prisene på importerte matvarer, noe som blant annet gjenspeiles i at prisene på importerte jordbruksvarer økte med hele 12,9 prosent fra 2022 til 2023. Prisene på alkoholfrie drikkevarer økte med 8,3 prosent i 2023, mot en økning på 4,8 prosent i 2022. Fra januar til februar 2024 falt matvareprisene for første gang i dette månedsskiftet siden 2001. Det bidro til at tolvmånedersveksten i prisene på matvarer og alkoholfrie drikkevarer falt fra 8,7 prosent i januar til 6,3 prosent i februar 2024.

Prisene på alkohol og tobakk økte med 5,0 prosent fra 2022 til 2023, etter en økning på 3,7 prosent fra 2021 til 2022. Dette må ses i sammenheng med høye råvare- og energipriser, samt svak kronekurs. Prisene på øl økte med 4,8 prosent, vin med 4,9 prosent og tobakk med 5,7 prosent. Prisene på brennevin økte med 3,9 prosent.

Prisene på klær og skotøy økte med 3,8 prosent fra 2022 til 2023, som er en uvanlig høy prisvekst for denne konsumgruppen. Klær og skotøy er typiske importvarer, og prisutviklingen må både ses i sammenheng med prisnivået i land som står for mye av produksjonen, utviklingen i kronekursen og norsk kostnadsutvikling. Mens prisene på klær økte med 3,5 prosent, økte prisene på skotøy med hele 5,8 prosent. I februar 2024 økte tolvmånedersveksten i prisene på klær og skotøy til 6,9 prosent, som må ses i sammenheng med den svake kronekursen. Prisene på klær og skotøy har samlet sett falt med om lag 45 prosent siden toppen i 1996.

Prisene på konsumgruppen bolig, lys og brensel steg med 1,9 prosent i 2023, etter en oppgang på 6,7 prosent i 2022. Nedgangen i prisveksten fra 2022 til 2023 skyldes at elektrisitetsprisene har falt betydelig. Husleiene trekker i motsatt retning.

Prisene på møbler og husholdningsartikler steg med 8,5 prosent i 2023, etter en oppgang på 6,5 prosent i 2022. Det var spesielt prisveksten på boligtekstiler som bidro til oppgangen med en prisvekst på hele 16,7 prosent fra 2022 til 2023.

For konsumgruppen transport økte prisene med 7,1 prosent i 2023, etter en vekst på 8,9 prosent i 2022. Nedgangen i veksten i transportprisene skyldes at drivstoffprisene falt med 2,9 prosent fra 2022 til 2023. Samtidig økte prisveksten på både kjøretøy og transporttjenester. Prisene på flyreiser økte med 38,2 prosent i 2023, etter en økning på 20,9 prosent i 2022. På grunn av bortfall av målte priser ble prisene på flyreiser for deler av 2021 estimert.

Prisene på post- og teletjenester steg med 5,6 prosent i 2023, etter en oppgang på 1,0 prosent i 2022. Teletjenester utgjør nær 80 prosent av denne konsumgruppen, og posttjenester knapt 3 prosent. Mens prisen på posttjenester økte med 2,4 prosent, økte prisen på teletjenester med 5,5 prosent. Prisene på teleutstyr økte med 6,4 prosent fra 2022 til 2023, etter et fall på 1,7 prosent i 2022. Teleutstyr er i stor grad importert, og prisveksten bør derfor ses i sammenheng med bevegelser i kronekursen. Som for andre importvarer vil prisutviklingen også avhenge av blant annet norsk kostnadsutvikling og prisnivået i land som står for mye av produksjonen.

Prisene på konsumgruppen kultur og fritid økte med 8,4 prosent i 2023, etter en vekst på 4,1 prosent året før. Dette må blant annet ses i sammenheng med svak kronekurs. Prisene på kulturtjenester har økt med hele 10 prosent og prisene på pakketurer med 20,1 prosent, opp fra henholdsvis 4,1 og 10,6 prosent i 2022. Også IT-utstyr har økt markert i pris med en vekst på 9,9 prosent fra 2022 til 2023.

Prisene på hotell- og restauranttjenester økte med 6,7 prosent i 2023, etter en vekst på 7,4 prosent i 2022. Nedgangen i prisvekst må ses i sammenheng med at prisveksten på overnattingstjenester var vesentlig lavere i 2023 enn i 2022. I 2022 økte disse prisene med 16,0 prosent, mens prisene økte med 2,4 prosent i 2023. Prisene på restauranttjenester økte derimot med 7,4 prosent i 2023, opp fra en vekst på 6,1 prosent i 2022.

3.2 Anslag på konsumprisutviklingen i 2024

For å anslå prisutviklingen framover har Beregningsutvalget som vanlig gjennomført beregninger med SSBs makroøkonomiske modell KVARTS.2

3.2.1 Forutsetninger for modellberegningene

Det er flere økonomiske størrelser som bestemmes utenfor KVARTS-modellen og som legges til grunn for beregningene. Historien har vist at det er fem størrelser i modellen som har vært særdeles viktige for inflasjonsutviklingen. Dette gjelder kronekursen, konsumpriser i euroområdet, prisen på bearbeidede importvarer, råoljeprisen og elektrisitetsprisen. I det følgende redegjør vi for TBUs anslag for disse størrelsene, se tabell 3.4.

De fem størrelsene i tabell 3.4 påvirker prisene på importerte varer og tjenester på ulike måter og utviklingen i importpriser er viktig for den samlede prisutviklingen i Norge. Konsumprisindeksen definerer rundt 30 prosent av produktene som importerte konsumvarer. Prisene på disse varene inneholder imidlertid også betydelige hjemmekostnadselementer i form av varehandelens bruttoavanser og avgifter, samt transportmarginer. Samtidig er det direkte og indirekte import knyttet til produktinnsatsen i produksjonen av varer og tjenester som leveres fra norske næringer. Derfor har priser på importert produktinnsats også betydning for norske konsumpriser.

Prisutviklingen på importerte konsumvarer (i norske kroner) påvirkes av utviklingen i kronekursen. Usikkerheten om utviklingen i valutakursen er alltid stor. Det legges til grunn for beregningene at kronekursen, målt ved den importveide kronekursen, videreføres basert på den gjennomsnittlige kursen i perioden 16. februar–7. mars 2024. Kronen vil på årsbasis da styrkes med 0,8 prosent fra 2023 til 2024, jf. tabell 3.4.

Prisutviklingen på importerte konsumvarer påvirkes også av prisutviklingen i utlandet. Økte priser i utlandet betyr høyere kostnader for norske importører selv om kronekursen ikke endrer seg. Prisøkningene, eller inflasjonen, har falt i mer enn ett år hos mange av Norges viktigste handelspartnere, se nærmere drøfting i kapittel 5. Prisene på bearbeidede importvarer hos handelspartnerne, som er en viktig kostnadskomponent, økte 6,3 prosent i 2023 og ventes å øke med 2,0 prosent i 2024. Konsumprisveksten i euroområdet falt fra 8,4 prosent i 2022 til 5,4 prosent i 2023. Selv om prisstigningen har falt var den i fjor likevel langt høyere enn inflasjonsmålet til den europeiske sentralbanken på 2 prosent. Ifølge Consensus Forecasts fra januar i år ventes det at inflasjonen i euroområdet faller videre og blir 2,2 prosent i 2024. TBU har lagt anslaget for inflasjonen i euroområdet fra Consensus Forecasts til grunn i modellberegningene nedenfor.

Økende risiko knyttet til krigen i Midtøsten har bidratt til økt volatilitet i oljeprisen, som fortsatt befinner seg på et høyt nivå. Framtidsprisene på olje har vist seg å være godt egnet til å anslå utviklingen i de faktiske prisene.3 I modellberegningene har utvalget lagt til grunn gjennomsnittlig terminpris i perioden 16. februar–7. mars 2024. Markedet for framtidspriser indikerer at oljeprisen (Brent Blend), målt i dollar, faller som årsgjennomsnitt fra 82 dollar per fat i 2023 til 80,3 dollar per fat i 2024, en reduksjon på 2,1 prosent. Lavere oljepris slår ut i konsumprisene først og fremst gjennom priser på drivstoff og andre transportkostnader. Reduserte drivstoffpriser reduserer også produksjonskostnadene i annen norsk vare- og tjenesteproduksjon, noe som isolert sett bidrar til lavere priser generelt.

Elektrisitetsprisen som husholdningene betaler består av prisen på kraft, strømstøtte, skatter, avgifter og nettleie. Den gjennomsnittlige spotprisen for kraft i Norge ble mer enn halvert fra 2022 til 2023. Gjennomgående var prisene høyest i Sør-Norge. Gjennomsnittlige spotpriser falt fra 1. til 2. kvartal 2023. Mye nedbør og vind førte til stor uregulert kraftproduksjon og ytterligere prisfall fra sommeren og utover høsten, der ekstremvær i perioder bidro til svært lave spotpriser. Med en kald værtype tok spotprisene seg opp igjen fra oktober og ut året, før de gjennomgående falt litt fra desember i fjor til januar i år i alle norske prisområder. Europa starter 2024 med 986 TWh lagret gass – 52 TWh mer enn for ett år siden. Europas gasslagre var ved inngangen til året 86,5 prosent fulle. Kombinasjonen av lave gasspriser og billigere CO₂-kvoter har senket produksjonskostnadene for gasskraft i Europa. Framtidsprisene indikerer at prisene på gasskraft vil holde seg rundt dagens nivå, som er betydelig lavere enn rekordnoteringene i 2022. De reduserte gassprisene har smittet over på prisen på nordiske framtidskontrakter for elektrisitet, som har falt betydelig siden inngangen av desember. Utviklingen i spotprisen og i terminprisene på elektrisitet indikerer at elektrisitetsprisene inkludert nettleie vil falle en del fra 2023 til 2024. For utviklingen i spotprisene på elektrisitet har utvalget lagt til grunn gjennomsnittlig terminpris i perioden 15. februar–7. mars 2024.

I beregningen er støtteordningen for strømbruk i husholdningene hensyntatt. I tråd med Stortingets vedtak er det lagt til grunn at strømstøtte til husholdningene i hele 2024 skal basere seg på spotprisen time for time, og at det blir 90 prosent fradrag på spotpris over 73 øre/kWh hele året, med et månedlig forbrukstak på 5 000 kWh. Terskelverdien for å motta strømstøtte er hevet fra 70 til 73 øre per kWh fra 2023 til 2024, mens den for øvrig er noe forsterket fra i fjor da strømstøtten i januar-august ble basert på månedlige gjennomsnittpriser. Satsen for gjennomsnittlig strømstøtte var i 2023 90 prosent, med unntak av april og mai hvor satsen var 80 prosent. Til grunn for prognosen anslås gjennomsnittspriser per måned og prisområde basert på terminpriser. Selv med en forholdsvis lav månedlig gjennomsnittspris for et prisområde har vi så langt observert at det er timer i måneden som kvalifiserer til strømstøtte. For 2024 er det beregningsteknisk lagt til grunn at strømstøtten øker lineært i intervallet 43–103 øre som funksjon av gjennomsnittlig månedspris per kilowattime. For terminpriser over 103 øre legger vi til grunn at alle timene i måneden er over terskelverdien for å motta strømstøtte, mens for anslått gjennomsnittspris under 43 øre mottas ingen strømstøtte. Terminmarkedet indikerer ved inngangen til mars at gjennomsnittlig spotpris over alle prisområder i 2024 blir 53 øre/kWh uten strømstøtte og 47 øre/kWh etter at strømstøtten er fratrukket. Gjennomsnittlig strømstøtte beregnes med dette til 6 øre/kWh uten moms over alle prisområder.

I beregningene i KPI skilles det mellom ulike kontraktstyper, der spotpriskontrakt er mest vanlig. Det har tradisjonelt også vært et stort innslag av variabelpriskontrakter som normalt følger spotprisen med et tidsetterslep. Andelen husholdninger med variabelpriskontrakter har falt fra 20 prosent ved utgangen av 2021 til om lag 2 prosent ved utgangen av 2023, slik at denne kontraktstypen nå er av mindre betydning enn tidligere. I prognosen tas også hensyn til at husholdningenes elektrisitetsforbruk til hytter og fritidshus ikke kvalifiserer til strømstøtte og det er lagt til grunn at prisen på dette forbruket følger spotprisen.

Reguleringsmyndigheten for energi i NVE (RME) har fastsatt en inntektsramme for ordinære nettselskaper unntatt Statnett på 24,9 milliarder kroner for 2024, mot en inntektsramme på 25,3 milliarder i 2023. Inntektsrammen begrenser hvor mye nettleie nettselskapene kan hente fra kundene sine. Nettselskapene har de siste årene hatt en betydelig økning i sine kostnader knyttet til tap i overføringsnettet der tapene dekkes til markedspriser. For å redusere sannsynligheten for økt nettleie trådte en midlertidig forskrift om bruk av flaskehalsinntekter i kraft 1. november 2022. Formålet med forskriften er å redusere sannsynligheten for økt nettleie på grunn av høye kraftpriser gjennom omfordeling av flaskehalsinntekter. Flaskehalsinntekter oppstår på grunn av prisforskjeller mellom ulike prisområder, og tilfaller i utgangspunktet Statnett. I 2022 og 2023 overførte Statnett totalt 8,5 milliarder kroner til underliggende nettselskaper i hele landet som følge av den midlertidige ordningen, og dette har bidratt til å dempe prisøkningene på nettleie. Reguleringsmyndigheten for energi i NVE (RME) har vedtatt at Statnett ikke skal utbetale flaskehalsinntekter til underliggende nettselskaper i 1. kvartal 2024. Som følge av usikkerhet knyttet til omfanget av flaskehalsinntekter er usikkerheten knyttet til prisutviklingen på nettleie større enn vanlig.

Delindeksen for nettleien i KPI viser en gjennomsnittlig 12-månedersvekst på 15 prosent inkludert forbruksavgift på elektrisitet i januar og februar. Med en vekst på 3,8 prosent fra fjoråret bidrar forbruksavgiften til å dempe veksttakten i nettleien. Uten avgifter steg 12-månedersveksten i nettleien gjennomsnitt med om lag 18,5 prosent i januar og februar. Vi har foreløpig lagt til grunn at nettleien eksklusive avgifter stiger med i gjennomsnitt 18,5 prosent fra 2023 til 2024. Med et større innslag av avgifter fra april og ut året blir den prosentvise økningen i nettleien inkludert avgifter i underkant av 14 prosent fra 2023 til 2024. Med spotprisene og strømstøtten som ligger til grunn i beregningen anslås kraftprisen inkludert merverdiavgift å falle i underkant av 18 prosent målt med KPI-indeksen som årsgjennomsnitt. Et fall i spotprisen bidrar til lavere kraftpris på forbruket i hytter og fritidshus. Variabelpriskontraktene hadde betydelige høyere priser enn spotpriskontrakter forrige år. Et lavere innslag av variabelpriskontrakter trekker gjennomsnittprisen til husholdningene ned. Samlet legger vi til grunn at elektrisitetsprisen inkludert nettleie og avgifter går ned med 5,1 prosent fra 2023 til 2024.

3.2.2 Modellresultater

I KVARTS antas virksomheter å sette prisene som et påslag på sine marginalkostnader med en varierende grad av tidsforsinkelse i tilpasningen. Beregningene er gjennomført med KVARTS i mars 2024 og viser at lønnskostnader per produsert enhet vil øke med 4,9 prosent i 2024, litt lavere vekst enn i 2023. Mens redusert arbeidsproduktivitet bidro til å trekke lønnskostnadene per produserte enhet opp i fjor viser beregningene at økt produktivitetsvekst i 2024 bidrar til å trekke ned veksten i lønnskostnader per produsert enhet i år.

Et sentralt punkt for inflasjonsutviklingen her hjemme er gjennomslaget fra internasjonale priser og kronekursen på import- og konsumpriser målt i norske kroner. Endringer i kronekursen påvirker konsumprisene med et tidsetterslep. Dette skyldes dels tregheter i gjennomslaget fra kronekursen til importpriser og dels tregheter i gjennomslaget fra endrede importpriser til endrede konsumpriser. Det første må blant annet ses i lys av at det er kostnader forbundet med å justere prisene, samt at langvarige kontrakter og valutasikring bidrar til at virksomhetenes innkjøpspriser i perioder er upåvirket av kronekursen. Beregningene viser en vekst i importprisene for tradisjonelle varer med 1,8 prosent fra 2023 til 2024. Importprisveksten for de konsumrelaterte importvarene, som foredling av jordbruks- og fiskeprodukter, drikkevarer, diverse industriprodukter og matvarer mv, ventes å øke med 2,8 prosent fra 2023 til 2024.

Gjennomslaget fra importpriser til konsumpriser påvirkes av flere forhold. For eksempel kan stor konkurranse om kundene bidra til at importører, i håp om å beholde markedsandeler, ikke endrer prisene sine fullt ut når innkjøpsprisene øker som følge av svakere krone. At endringer i innkjøpsprisene påvirker prisene på konsumvarer med betydelig tidsetterslep, har også sammenheng med utviklingen i varehandelsleddet.

Varehandelsavansene representerer prisen på den tjenesten varehandelsnæringen yter i distribusjonen av produkter fra leverandør til norske mottakere. I modellgrunnlaget som bygger på nasjonalregnskapet, er avansen definert som påslaget på varehandelens innkjøpspriser. I foreløpige nasjonalregnskap for 2023 er utviklingen i prisen på avanseproduksjonen beregnet ved hjelp av priskryssløpet som gir sammenhengen mellom en vare og de relevante prisene som inngår i prisen til bruker, dvs. produsent- og importpriser samt KPI. Det forutsettes ellers faste forhold mellom norsk produksjon og import av varen, tilsvarende som beregnet i siste endelige årsregnskap.

I 2023 økte avansene litt mer enn veksten i KPI samlet, men mindre enn veksten i prisene på alle de produktene som omsettes gjennom varehandelen. Kostnadsveksten var høyere enn veksten i avansene. Ifølge KVARTS er avansene i hovedsak bestemt som et veid snitt av utviklingen i kostnader og priser på varer som omsettes gjennom varehandelen.4 En markert lavere vekst i både importpriser og lønnskostnader per produsert enhet medfører at veksten i avansene nesten halveres fra 2023 til 2024, og ifølge beregningene øker avansene i varehandelen med 3,5 prosent i 2024.

Modellberegningen gir en vekst på 4,1 prosent for KPI og 4,4 prosent for KPI-JAE, se tabell 3.6. Firekvartalersveksten i KPI-JAE nådde en topp i 2. kvartal 2023 på 6,7 prosent. I beregningen faller den underliggende inflasjonen fra 5,1 prosent i 1. kvartal til 3,7 prosent i 4. kvartal 2024. Fallende elektrisitetspriser medfører at veksten i KPI blir lavere enn veksten i KPI-JAE.

Kilen mellom KPI og KPI-JAE påvirkes også av avgiftsopplegget og subsidier (strømstøtte). I vedtatt statsbudsjett motvirkes økte klimaavgifter på drivstoff i noen grad av reduserte veibruksavgifter. Samlet bidrar politikktiltakene til en oppgang i drivstoffkostnadene i 2024. Drivstoffprisene følger i stor grad råoljeprisen med påslag av avgifter. Prisøkningene som følger fra politikktiltakene motsvares i beregningene av en nedgang i råoljeprisen i norske kroner, slik at pumpeprisene anslås å bli om lag uendret som årsgjennomsnitt fra 2023 til 2024. Regjeringen har forsterket strømstøtten og elavgiften er også i år redusert i perioden januar–mars med en sats på 9,51 øre/kWh, mens den fra april og ut året er 16,44 øre/kWh. Samlet innebærer dette at elavgiften på elektrisitet øker med 3,8 prosent fra 2023 til 2024. Energivarene bidrar med disse forutsetningene til å redusere KPI-veksten i prognosen med 0,3 prosentpoeng målt som differansen mellom KPI konsumprisindeksen uten energivarer (KPI-JE).

I vedtatt statsbudsjett for 2024 prisjusteres de fleste andre særavgifter med om lag 3,8 prosent. Avgiftsfordelen for ladbare hybridbiler i engangsavgiften er avviklet, men dette betyr lite med en stor andel elbiler i bilkjøpene. Med konsumprisanslaget som ligger til grunn i utvalgets prognose anslås avgiftsøkninger på andre varer enn energivarer å virke nøytralt på KPI-veksten i 2024 målt med differansen mellom KPI-JAE og KPI-JE. Den samlede kilen mellom KPI og KPI-JAE blir dermed -0,3 prosentpoeng.

Det er stor usikkerhet i prisvekstanslaget. Usikkerheten er spesielt knyttet til utviklingen i kronekursen, energiprisene og internasjonal prisvekst. Tabell 3.6 gjengir også modellberegninger som viser hvordan endrede forutsetninger for de sentrale økonomiske størrelsene angitt i tabell 3.1 påvirker det samlede prisnivået i forhold til referansebanen. Dersom kronekursen blir 10 prosent svakere i hvert kvartal enn det som er lagt til grunn, vil det bidra til å endre samlet prisvekst med 1,3 prosentpoeng i 2024. Dersom inflasjonen i euroområdet øker med 10 prosent bidrar det til å øke samlet prisvekst med 0,3 prosentpoeng. I KVARTS er konsumprisene i euroområdet en indikator for internasjonal prisvekst som blant annet påvirker prisutviklingen på bearbeidete importvarer målt i utenlandsk valuta. I beregningen er denne kanalen imidlertid slått av ettersom tabellen også viser den isolerte virkningen av økte priser på bearbeidete importvarer. Hvis prisene på bearbeidete importvarer øker med 10 prosent øker samlet prisvekst med 1,1 prosentpoeng. Effekten av økte verdensmarkedspriser er litt tregere enn gjennomslaget fra valutakursen som følge av at utenlandske leverandører tar hensyn til konkurransesituasjonen i Norge i sin prissetting.5 Alle beregningene i tabellen er gjennomført med eksogen rente og valutakurs. I kapittel 5 i Bjertnæs mfl. (2023) er betydningen av endret rente og valutakurs analysert i forbindelse med økte internasjonale priser.6 Dersom oljeprisen blir 10 prosent høyere enn lagt til grunn, viser beregningene i tabell 3.6 at det vil endre samlet prisvekst med 0,2 prosentpoeng. Hvis elektrisitetsprisene som både husholdninger og virksomheter står overfor blir 10 prosent høyere enn lagt til grunn, vil det endre samlet prisvekst med 0,5 prosentpoeng. Selv om usikkerheten er stor, blir husholdningene i betydelig grad skjermet for ytterligere økning i prisen på elektrisk kraft gjennom strømstøtteordningen, noe som isolert sett reduserer sannsynligheten for at prisveksten blir trukket opp av høyere elektrisitetspriser.

3.2.3 Utvalgets anslag på konsumprisveksten i 2024

Basert på forutsetningene omtalt ovenfor, gir beregningen med KVARTS-modellen en vekst i KPI på 4,1 prosent fra 2023 til 2024. Slike modellbaserte beregninger vil alltid være usikre. Med bakgrunn i de beregningene som er foretatt og ovennevnte vurderinger, anslår Beregningsutvalget en vekst i KPI på 4,1 prosent i 2024.

¹ Den heltrukne linjen illustrerer faktisk utvikling, mens stiplet linje er prognose.

Kilder: Statistisk sentralbyrå og Beregningsutvalget

Boks 3.2 Om TBUs prognoser for konsumprisveksten

TBU lager prognoser for årlig vekst i både konsumprisindeksen (KPI) og konsumprisindeksen justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE). I denne boksen evalueres nøyaktigheten av TBUs tidligere prognoser publisert i utvalgets mars-rapporter mot historiske tall for konsumprisveksten publisert av Statistisk sentralbyrå. Figur 3.7 sammenligner de faktiske inflasjonstallene med TBUs prognoser fra 2001 til 2023. TBUs prognoser har gjennomgående fanget opp både retningen og nivået på inflasjonsendringer. I de tre siste årene har imidlertid prognosen undervurdert konsumprisveksten, se boks 3.3. Avviket i 2022 på 2,5 prosentpoeng er det største avviket observert i perioden fra 2001 til 2023.

Kilder: Statistisk sentralbyrå og Beregningsutvalget

En vanlig brukt metode for å teste om en prognose på KPI-inflasjonen er forventningsrett sammenlignet med den faktiske KPI-inflasjonen, er å studere det prosentvise avviket mellom faktisk og anslått inflasjon målt i prosentpoeng. En signifikant verdi forskjellig fra null i dette avviket ville indikere at prognosene systematisk avviker fra faktiske utfall og dermed at prognosene ikke er forventningsrette. Spesifikt tester vi om konstanten i ligningen:

Prognoseavvik = Konstant + Stokastisk restledd

signifikant avviker fra null. Estimatet på konstantleddet er 0,2 som betyr at i perioden 2001 til 2023 har TBUs KPI-anslag i gjennomsnitt vært to tiendels prosentpoeng for lavt, se også figur 3.8. Avviket må sees i sammenheng med den ekstraordinære og uforutsette høye inflasjonen i 2021, 2022 og 2023. Statistiske tester viser at feilen ikke er signifikant forskjellig fra null og de stokastiske restleddene har egenskaper som gjør at vi ikke forkaster en hypotese om at restleddene er normalfordelte og dermed kan TBUs inflasjonsprognose for KPI sies å være forventningsrett.¹

Den estimerte usikkerheten knyttet til disse prognosene indikerer at det i omtrent ett av ti tilfeller kan forventes et avvik fra TBUs KPI-anslag på mer enn 0,9 prosentpoeng. Det forutsettes her at alle avvik er uavhengige og distribuert i henhold til en Students t-fordeling, med null i forventet verdi og en konstant varians.

Kilder: Statistisk sentralbyrå og Beregningsutvalget

¹ En t-test ble anvendt for å evaluere om det gjennomsnittlige prognoseavviket er statistisk signifikant forskjellig fra null. Resultatene fra t-testen viste at p-verdien (0,171) er høyere enn det konvensjonelle signifikansnivået (0,05). Det er dermed ikke statistisk grunnlag for å forkaste nullhypotesen om at det ikke er noen signifikant forskjell mellom den faktiske inflasjonen og prognosen.

Boks 3.3 Store prognoseavvik i 2021, 2022 og 2023

TBUs prognoser har undervurdert konsumprisveksten i perioden 2021 til 2023. Gjennomsnittlig prognoseavvik for disse tre årene har vært på hele 1,3 prosentpoeng. Dette er mer enn dobbelt så mye som det gjennomsnittlige prognoseavviket i perioden fra 2001 til 2023, se boks 3.2.

Figur 3.9 sammenligner prognosene fra TBU med anslagene til Norges Bank, Finansdepartementet, SSB, og Consensus Forecasts (CF) samt den faktiske utviklingen i KPI-veksten fra 2021 til 2023. Anslagene til TBU ligger nær mars-prognosene til Norges Bank og SSB hvert av årene. CF anslagene ligger noe lavere. Anslagene fra Finansdepartementet ligger gjennomgående lavere enn anslagene til Norges Bank og SSB i 2021 og 2022. Øvrige aktører har altså undervurdert den faktiske inflasjonen på tilsvarende måte som TBU. Norges Bank, SSB og gjennomsnittet fra CF har alle revidert opp sine inflasjonsanslag gjennom hvert av årene i perioden 2021 til 2023. Med unntak av 2021 har Finansdepartementet også revidert opp sine inflasjonsanslag fra publiseringen av revidert nasjonalbudsjett i mai til publiseringen av nasjonalbudsjettet i oktober.

Opprevideringen av prognosene reflekterer at ulike forstyrrelser påvirket norsk økonomi gjennom disse tre årene. For årene 2021 til 2023 har TBU dekomponert prognoseavviket og tallfestet betydningen av fem størrelser som historisk har vist seg å være særdeles viktige for inflasjonsutviklingen, se boks 3.1 i denne og tidligere rapporter. De sentrale størrelsene er kronekursen, konsumpriser i euroområdet, prisen på bearbeidede importvarer, råoljeprisen og elektrisitetsprisen. I 2021 var prognoseavviket primært drevet av en økning i energiprisene. TBU la til grunn en forventet økning på cirka 30 prosent i elektrisitetsprisen for 2021, men den faktiske prisøkningen endte på 70,8 prosent. Isolert sett trakk dette opp inflasjonen med 1,4 prosentpoeng i dette året. I 2022 bidro krigen i Ukraina til ytterligere og uforutsett prisstigning på elektrisitet, samtidig som konsumprisene i euroområdet økte markert mer enn CF-anslagene som var lagt til grunn. En uforventet økning i energiprisene, konsumprisene i euroområdet samt priser på bearbeidede importvarer trakk inflasjonen opp med 1,6 prosentpoeng i 2022. Gjennom 2022 og i 2023 har dessuten en stadig svakere kronekurs bidratt til å øke konsumprisveksten. Den uforutsette svekkelsen av kronen har trukket opp konsumprisveksten med 0,5 prosentpoeng i 2022 og 0,4 prosentpoeng i 2023.

Kilder: Norges Bank, Statistisk sentralbyrå, Consensus Forecasts, Finansdepartementet og Beregningsutvalget