3 Utviklingen i kronekursen og rentenivå

Dette vedlegget gir en omtale av utviklingen i kronekursen og rentenivå. I omtalen er det lagt mest vekt på utviklingen de siste ti årene.

Kronekursindekser

Industriens effektive valutakurs (konkurransekursindeksen (KKI)) er en nominell effektiv kronekurs beregnet på grunnlag av kursene på den norske kronen mot valutaene for Norges 25 viktigste handelspartnere (geometrisk gjennomsnitt veid med OECDs løpende konkurransevekter, beregnet som en kjedet indeks). Indeksen er satt lik 100 i 1990. Fallende indeksverdi betyr en styrking av kronen.

Den importveide kursindeksen (I44) er et geometrisk gjennomsnitt av kursene til 44 land. Vektene er beregnet på grunnlag av Norges vareimport fra 44 land. Indeksen er satt lik 100 i 1995. Fallende indeksverdi betyr en styrking av kronen. Indeksen er beregnet etter samme prinsipp som industriens effektive valutakurs.

Utviklingen i de to valutakursindeksene er illustrert i figur 3.1 og tabell 3.1.

Kilde: Macrobond

Utviklingen i kronekursen

Fra slutten av 1990-tallet og frem til 2013 styrket kronen seg stort sett, noe som må ses i sammenheng med at økonomien i Norge utviklet seg sterkere enn hos våre handelspartnere, og at rentenivået i Norge var høyere, jf. figur 3.4 og 3.5. Utviklingen snudde i 2013, og kronen svekket seg markert de neste årene. Den kraftige svekkelsen av kronen inntraff samtidig som oljeprisen falt markert. Samtidig som at nedgangen i oljeprisen ble snudd til oppgang, styrket kronen seg gjennom 2016. I 2017 og 2018 var det relativt små endringer i kronekursen målt som årsgjennomsnitt, før kronen svekket seg med 3 prosent i 2019. I forbindelse med virusutbruddet og et markert fall i oljeprisen svekket kronen seg til rekordsvake nivåer i mars 2020. Kronen styrket seg deretter, og var ved slutten av året 14 prosent sterkere enn da den var på sitt svakeste i mars. Målt ved årsgjennomsnitt var kronen likevel hele 8,1 prosent svakere i 2020 enn året før. Kronen styrket seg deretter med 4,9 prosent i 2021, og 0,3 prosent i 2022.

I 2023 svekket kronen seg med hele 9,5 prosent. Målt som årsgjennomsnitt har kronen aldri før vært så svak som i 2023. Så langt i år har kronen i gjennomsnitt vært litt sterkere enn årsgjennomsnittet for i fjor.

I Pengepolitisk rapport1/24, som Norges Bank publiserte 21. mars 2024 skrev banken blant annet følgende om utviklingen i kronekursen: «Kronen har styrket seg mot de fleste av våre handelspartneres valutaer siden forrige rapport. Det meste av styrkingen kom rett etter rentemøtet i desember. Hevingen av styringsrenten til 4,5 prosent ga en økning i norske renter og sammenfalt med at rentene hos våre handelspartnere gikk ned. Så langt i første kvartal har kronen svekket seg noe igjen (…). Vi anslår at kronekursen de nærmeste årene blir liggende nær nivået den hadde da denne rapporten ble ferdigstilt (…). Det innebærer en viss styrking av den reelle kronekursen, siden inflasjonen i Norge anslås å være noe høyere enn hos våre handelspartnere de nærmeste årene. Det er stor usikkerhet rundt anslagene for kronekursen. Både endringer i forventet renteforskjell mot handelspartnerne og skiftende risikopremier i valutamarkedet kan føre til at kronekursen utvikler seg annerledes enn vi har lagt til grunn i denne rapporten.»

Figur 3.2 viser utviklingen i norske kroner per euro og dollar de siste ti årene. Målt mot euro var kronen den 14. mars vel 16 prosent svakere enn gjennomsnittet de siste ti årene. Målt mot dollar var kronen nesten 21 prosent svakere. Det har vært betydelige svingninger i perioden.

Kilde: Macrobond

Figur 3.3 viser utviklingen i den norske kronen målt mot den svenske kronen de siste ti årene. Den 14. mars var den norske kronen målt mot den svenske nesten 6 prosent svakere enn gjennomsnittet de siste ti årene. Det har vært betydelige svingninger i perioden.

Kilde: Macrobond

Utviklingen i renten

Som følge av at de økonomiske utsiktene forverret seg markert, reduserte Norges Bank i løpet av tre rentemøter styringsrenten fra 1,5 til 0 prosent våren 2020. Det hadde aldri tidligere hendt at styringsrenten i Norge hadde vært så lav som dette.

På rentemøtet i september 2021 satte Norges Bank styringsrenten opp til 0,25 prosent I forbindelse med dette uttalte banken at «Normaliseringen av økonomien tilsier at det nå er riktig å starte en gradvis normalisering av styringsrenten». Gjennom høsten 2021 og 2022 satte Norges Bank styringsrenten gradvis opp, til den nådde 2,75 prosent i desember 2022. I fjor ble styringsrente satt videre opp, til den nådde 4,5 prosent i desember.

På rentemøtet i mars 2024 besluttet Norges Bank å holde styringsrenten uendret på 4,5 prosent. I pressemeldingen skrev banken blant annet følgende om renteutsiktene: «Prognosen vi legger frem i dag indikerer en styringsrente som blir liggende på 4,5 prosent frem til høsten, før den gradvis avtar. (…) Det er usikkerhet om den videre utviklingen i norsk økonomi. I diskusjonen av risikobildet var komiteen opptatt av de store forskjellene mellom de ulike næringene og hvordan de påvirker utsiktene for økonomien. Dersom kostnadsveksten holder seg oppe eller kronen blir svakere enn anslått, kan prisveksten holde seg høy lenger enn vi nå ser for oss. Da er komiteen beredt til å heve renten igjen. Dersom vi får en kraftigere oppbremsing i norsk økonomi eller inflasjonen faller raskere, kan renten bli satt ned tidligere enn vi nå ser for oss.»

Styringsrenten i Norge de siste ti årene har i gjennomsnitt vært høyere enn i euroområdet, Storbritannia og Sverige, men lavere enn i USA, jf. figur 3.4.

Kilde: Macrobond

Kilde: Macrobond