Addisjonalitet

sier noe om i hvilken grad offentlige midler bidrar til å finansiere ny aktivitet, sammenlignet med hvor mye aktivitet som ville ha skjedd uavhengig av dette bidraget.

Arbeidskraftundersøkelsen (AKU)

er den norske delen av den europeiske undersøkelsen Labour force survey. Undersøkelsen viser hvor mange som er sysselsatte, arbeidsledige eller utenfor arbeidsstyrken. Den gir blant annet informasjon om yrker, arbeidstid og arbeidstidsordninger for de som er sysselsatte, om søkelengde for arbeidsledige, og om alder og utdanning for alle.

Arbeidslivsrelevante utdannings- eller opplæringstilbud

er utdanning eller opplæring som er tilpasset yrkesaktive. Tilpasset betyr at utdanningen eller opplæringen tilbys på en måte som gjør det mulig å gjennomføre samtidig som man er i arbeid, og at innholdet er tilpasset arbeidslivets og arbeidstakeres behov.

Befolkningsbarometeret

er en spørreundersøkelse gjennomført av Opinion på vegne av Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse. Et utvalg voksne i alderen 18 til 69 år blir spurt om blant annet deltakelse i arbeid og opplæring.

Eksternalitet

vil si at gevinsten av investeringer i kompetanse tilfaller andre enn de som foretar investeringen.

Etterutdanning

kan defineres på ulike måter. I hovedavtalene i arbeidslivet defineres etterutdanning som vedlikehold av kompetanse innenfor nåværende stilling. I utdanningssystemet defineres ofte etterutdanning som ikke-formell opplæring (se definisjon under), noen inkluderer også uformell læring (se definisjon under) i begrepet.

Fag- og svennebrev

er et avsluttende bevis som dokumenterer at en person har fullført en fag- eller yrkesutdanning.

Formell utdanning

omfatter all offentlig godkjent opplæring/utdanning som fører til formell kompetanse eller studiepoeng innenfor det ordinære utdanningssystemet. Dette inkluderer grunnskole, moduler, årskurs, fag-/svennebrev eller studiekompetanse på videregående skoles nivå (inkludert praksis), offentlig godkjent fagskoleutdanning og utdanning som gir studiepoeng ved høyskole eller universitet.

Grunnbeløpet i folketrygden (G)

er et beløp som benyttes som grunnlag for å beregne norske trygde- og pensjonsytelser, og er per 1. mai 2024, 124 028 kroner.

Grunnleggende ferdigheter

er avgjørende redskaper for læring og utvikling i opplæring, arbeid og samfunnsliv. De grunnleggende ferdighetene er lese, regne, skrive, digitale ferdigheter og å kunne uttrykke seg muntlig.

Grunnopplæring

er en betegnelse på opplæringsløpet som omfatter grunnskole og videregående opplæring.

Grunnutdanning

er en betegnelse på sammenhengende utdanning før påbegynt arbeidskarriere.

Ikke-formell opplæring

er strukturert opplæring gjennom kurs og andre tilbud, f.eks. seminarer, konferanser og privattimer, som vanligvis ikke inngår i det formelle utdanningssystemet.

Høyere utdanning

er utdanning ved universiteter og høyskoler. Høyere utdanning bygger på fullført og bestått treårig videregående opplæring eller tilsvarende utdanning. Krav til opptak ved universiteter og høyskoler er normalt generell studiekompetanse eller realkompetanse.

Høyere yrkesfaglig utdanning

er også kalt fagskoleutdanning. Den bygger på yrkesfaglige utdanningsprogrammer med fag- eller svennebrev eller studieforberedende utdanningsprogrammer.

Kompetanse

er et samlebegrep på kunnskap, forståelse, ferdigheter, egenskaper, holdninger og verdier.

Livslang læring

viser til det utdanningspolitiske prinsippet om at alle skal ha mulighet til å tilegne seg ny kunnskap og utvikle ferdighetene sine gjennom hele livet.

Lærevilkårsmonitoren

er en undersøkelse foretatt av Statistisk Sentralbyrå. Undersøkelsen kartlegger befolkningens deltakelse i opplæringsaktiviteter og sysselsattes læringsmuligheter. Fra 2022 gjennomføres den hvert annet år. Monitoren kombinerer data fra survey og register. Lærevilkårsmonitoren er en tilleggsundersøkelse til Arbeidskraftsundersøkelsen (se definisjon over).

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR)

gir oversikt over utdanningsnivåene i Norge og viser hvilket nivå kvalifikasjoner fra det norske utdanningssystemet er plassert på i forhold til hverandre.

Nasjonalt utdanningsregister

er et register som skal gi en samlet oversikt over utdanningstilbud. Registeret er under utvikling.

Næringslivsundersøkelsen/Opplæring i foretak

er en del av den europeiske Continuing Vocational Training in Enterprises og foretas hvert femte år. Hensikten er å gi innsikt i omfang av kurs og andre former for opplæring i næringslivet. Virksomhetene får blant annet spørsmål knyttet til kompetansebehov, opplæringsstrategier og faktorer som begrenser tilbudet om opplæring.

Overvelting

er situasjonen der offentlige tilskudd eller økonomiske insentiver fører til at private aktører reduserer sin egen innsats eller investering, fordi de i stedet velter kostnadene over på det offentlige.

Praksiskandidatordningen

er en dokumentasjonsordning som gir personer med lang praksis i et lærefag en mulighet til å dokumentere sin kompetanse og oppnå fag- eller svennebrev.

Programme for the International Assessment of Adult Competencies (PIAAC)

er en internasjonal undersøkelse organisert av OECD, rettet mot voksne i alderen 16 til 65 år. Formålet med undersøkelsen er å måle voksnes ferdigheter innenfor områder som leseforståelse, tallforståelse og digitale verktøy.

Realkompetanse

er all kompetanse som er tilegnet gjennom formell, ikke-formell eller uformell læring. Det vil si alle kunnskaper og ferdigheter en person har tilegnet seg gjennom utdanning, lønnet eller ulønnet arbeid, organisasjonserfaring, fritidsaktiviteter eller på annen måte. Definisjonen på realkompetanse bygger på en anerkjennelse og forståelse av at læring skjer i mange sammenhenger og på ulike arenaer.

Realkompetansevurdering

måler en persons realkompetanse opp mot fastsatte kriterier, for eksempel kompetansekriterier i et arbeidsforhold, eller ved utstedelse av Mesterbrev. Realkompetansevurdering i utdanningssystemet handler om å vurdere den enkeltes kompetanse opp mot kriterier fastsatt i gjeldende læreplan/studieplan. Realkompetansevurdering kan gi grunnlag for opptak til eller avkortning av studier. Innenfor det formelle utdanningssystemet utføres realkompetansevurdering av kommuner, fylkeskommuner, fagskoler, universiteter og høyskoler.

Studieforbund

er en ideell organisasjon som har voksenopplæring som hovedformål. Et studieforbund består av to eller flere medlemsorganisasjoner som tilbyr kurs og opplæring.

Studiepoeng

er et mål på hvor omfattende et emne eller studieprogram er. Et fullt studieår tilsvarer 60 studiepoeng.

Uformell læring

er læring som ikke er organisert, men som kan karakteriseres som hverdagslæring i de ulike situasjoner en person deltar i, gjennom hjem, skole, arbeidsliv og samfunnsdeltakelse.

Undersøkelsen om voksnes læring, Adult Education Survey (AES)

er en undersøkelse som gjennomføres hvert sjette år. Formålet er å gi informasjon om omfang av deltakelsen i formell utdanning og ikke-formell opplæring, nivå og fagområder, og deltakelsesmønstre i voksnes læringsaktivitet.

Videreutdanning

kan defineres på ulike måter. I flere av hovedavtalene i arbeidslivet defineres videreutdanning som kvalifisering for nye og mer kvalifiserte oppgaver i virksomheten. Statistisk sentralbyrå har operasjonalisert videreutdanning som formell utdanning tatt av personer i alderen 35 til 59 år, og personer i alderen 22 til 34 år som før undersøkelsestidspunktet har hatt et sammenhengende opphold i utdanningsløpet på minst tre år.