Forord
I mange land verden over diskrimineres mennesker på grunn av sin tro eller sitt livssyn. Dette er en utvikling vi ser på med stor bekymring.
En veileder for utenrikstjenestens arbeid med tros- og livssynsminoriteters rettigheter ble lagt fram av Utenriksdepartementet i 2013. Veilederen ble møtt med stor interesse og la grunnlaget for et nært samarbeid med engasjerte miljøer i inn- og utland. I det tiåret som snart har gått siden den gang har det internasjonale engasjementet på området vokst i takt med økende utfordringer.
Regjeringen vil arbeide for folkestyret og menneskerettighetene og det skal legges særlig vekt på ytringsfrihet, forsamlingsfrihet og tros- og livssynsfrihet. Denne oppdaterte veilederen løfter frem to områder på tros- og livssynsfeltet hvor det er behov for ytterligere innsats. Dette gjelder betydningen av kjønn og likestilling i arbeidet med tros- og livssynsfrihet. Det gjelder også for ytringsfrihetens møte med tros- og livssynsfrihet.
Mens den første veilederen i større grad satte fokus på tros- og livssynsminoriteters rettigheter, gir den nye veilederen mer oppmerksomhet til tros- og livssynsfrihet for alle, ikke kun minoriteter. Vi ser samtidig at det fortsatt er mange eksempler på at tros- og livssynsminoriteter diskrimineres og forfølges verden over.
Det at religion brukes i politisk mobilisering er ikke noe nytt. Religiøs tro, doktriner, tradisjoner og praksis har i hundrevis av år blitt brukt til å rettferdiggjøre diskriminering og ekskludering av jenter, kvinner, og skeive. Det er viktig å understreke at menneskerettighetene er for alle, uavhengig av tro, seksuell orientering eller kjønnsidentitet. Dette er spørsmål vi har viet et eget kapittel i veilederen.
Gode kår for ytringsfrihet betinger politikk som fremmer inkludering, toleranse og mangfold. Tros- og livssynsfrihet beskytter enkeltpersoner, men kan ikke brukes som et argument mot kritikk av religiøs tro eller praksis. Religionskritikk skal være tillatt. Vi ser samtidig at det i skjæringspunktet mellom ytringsfrihet og tros- og livssynsfrihet oppstår uenighet. Det er derfor behov for god kunnskap og nyanserte budskap og vi har viet et eget kapittel til disse spørsmålene.
Tros- og livssynsfrihet har betydning for vårt arbeid for å virkeliggjøre FNs bærekraftsmål og sikre at ingen utelates. Tros- og livssynsminoriteter lever ofte i ytterkanten av samfunnet uten å få oppfylt sine rettigheter. Vi understreker at diskriminering på bakgrunn av tros- eller livssyn bryter med menneskerettighetene, og fastholder at tros- og livssynsfrihet er en rettighet som må sees i nær sammenheng med andre menneskerettigheter.
Det er viktig å ha kunnskap om hvilke utfordringer vi selv har stått i, og fortsatt står i, i internasjonale samtaler om disse spørsmålene. Denne veilederen inneholder derfor også et eget kapittel om vår egen historie og erfaringer på tros- og livssynsområdet i Norge.
Formålet med den oppdaterte veilederen er å gjøre utenrikstjenesten bedre i stand til å støtte opp om den innsatsen som gjøres for å fremme tros- og livssynsfrihet basert på menneskerettighetene. Vi håper denne veilederen vil være et nyttig bidrag til utenrikstjenestens arbeid på feltet.
Anniken Huitfeldt
Utenriksminister
Anne Beathe Tvinnereim
Utviklingsminister