Vedlegg 3
Målhierarki for Norges arbeid med tros- og livssynsfrihet
Dette målhierarkiet for utenrikstjenestens arbeid med tros- og livssynsfrihet er utarbeidet for å styrke målstyringen av et komplekst område som har vokst kraftig. Målhierarkiet vil bli benyttet som et verktøy for å vurdere nye innsatser, initiativer og prosjekter med sikte på en bedre strategisk styring av porteføljen. Det tas foreløpig ikke sikte på å utvikle et samlet resultatrammeverk for målhierarkiet. Dette vil i stedet ivaretas ved de resultatrammeverk som utarbeides for hver enkelt avtaleinngåelse.
Samfunnsmål (Impact):Enkeltindivider og grupper kan utøve sin tros- og livssynsfrihet og utsettes ikke for diskriminering på grunnlag av tro og livssyn. Effekt på målgruppe (Outcome) I: Enkeltindivider og grupper har rettsvern og lik tilgang til ressurser og tjenester slik at, i tråd med Agenda 2030, ingen utelates pga. tro eller livssyn.Leveranser (Outputs):
|
Effekt på målgruppe (Outcome) II: Sivilt samfunn har handlingsrom til å utøve og fremme tros- og livssynsfrihet.Leveranser (Outputs):
|
Effekt på målgruppe (Outcome) III: Nasjonale myndigheter og private aktører støtter opp om tros- og livssynsfrihet i lov og praksis.Leveranser (Outputs):
|
Effekt på målgruppe (Outcome) IV: Internasjonale aktører utfordrer og stiller til ansvar nasjonale aktører med hensyn til tros- og livssynsfrihet og religiøse minoriteters rettigheter.Leveranser (Outputs):
|
Utgangspunktet for utenrikstjenestens støtte til tiltak for å fremme tros- og livssynsfrihet er artikkel 18 i FNs menneskerettighetserklæring:
Enhver har rett til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet. Denne rett omfatter frihet til å skifte religion eller tro, og frihet til enten alene eller sammen med andre, og offentlig eller privat, å gi uttrykk for sin religion eller tro gjennom undervisning, utøvelse, tilbedelse og ritualer.
Denne formuleringen dekker også retten til ikke å ha noen tro eller religion. Begrensninger i denne menneskerettigheten rammer ofte minoriteter. Slike begrensninger hindrer dem ikke bare i å uttrykke sin religion eller tro, men rammer dem ofte også både politisk, sosialt og økonomisk, og gjør dem svært sårbare. Arbeidet med å fremme tros- og livssynsfrihet vil derfor være innrettet mot behovene til de svakeste gruppene og individene i samfunnet. Det kan også innebære tiltak som utfordrer diskriminerende holdninger og praksis blant majoritetsbefolkningen. Slike tiltak, gjennom utdanning, arbeidsliv, ulike institusjoner, media og i det digitale rom, kommer alle grupper til gode, både flertalls- og mindretallsbefolkningen, og både menn og kvinner.
Det er viktig å være oppmerksom på at tros- og livssynsfrihet ikke skal utøves slik at den innskrenker individers rettigheter på andre områder. Dette gjelder særlig der sårbarhet i forhold til tros- og livssynsfrihet sammenfaller med sårbarhet på andre områder, for eksempel kjønn, alder, seksuell orientering, m.m. Det er nødvendig å legge til grunn et gjennomgående kjønnsperspektiv. Departementet forventer at slike hensyn ivaretas i tiltak som får støtte.