Utvalgte hurtiglenker

    Veiledninger og brosjyrer

    Ny veileder for utenrikstjenestens arbeid med tros- og livssynsfrihet

    Til innholdsfortegnelse
    Neste kapittel
    Forrige kapittel

    Vedlegg 3
    Målhierarki for Norges arbeid med tros- og livssynsfrihet

    Dette målhierarkiet for utenrikstjenestens arbeid med tros- og livssynsfrihet er utarbeidet for å styrke målstyringen av et komplekst område som har vokst kraftig. Målhierarkiet vil bli benyttet som et verktøy for å vurdere nye innsatser, initiativer og prosjekter med sikte på en bedre strategisk styring av porteføljen. Det tas foreløpig ikke sikte på å utvikle et samlet resultatrammeverk for målhierarkiet. Dette vil i stedet ivaretas ved de resultatrammeverk som utarbeides for hver enkelt avtaleinngåelse.

    Samfunnsmål (Impact):

    Enkeltindivider og grupper kan utøve sin tros- og livssynsfrihet og utsettes ikke for diskriminering på grunnlag av tro og livssyn.

    Effekt på målgruppe (Outcome) I: Enkeltindivider og grupper har rettsvern og lik tilgang til ressurser og tjenester slik at, i tråd med Agenda 2030, ingen utelates pga. tro eller livssyn.

    Leveranser (Outputs):

    • Enkeltindivider og grupper som tilhører tros- og livssynsminoriteter har likeverdig tilgang på grunnleggende tjenester, særlig helse og utdanning.
    • Enkeltindivider og grupper som tilhører tros- og livssynsminoriteter har likeverdig rett til fritt å velge yrke, motta rettferdig godtgjørelse og lik lønn for likt arbeid, sikre seg en anstendig levestandard og til å drive næringsvirksomhet.
    • Enkeltindivider og grupper som tilhører tros- og livssynsminoriteter har tilgang på beskyttelse mot trakassering, vold og trusler og rettshjelpemidler.
    Effekt på målgruppe (Outcome) II: Sivilt samfunn har handlingsrom til å utøve og fremme tros- og livssynsfrihet.

    Leveranser (Outputs):

    • Menneskerettighetsforsvarere og frie medier dokumenterer og formidler brudd på tros- og livssynsfrihet, andre brudd på religiøse minoriteters rettigheter, så vel som hvilke mønstre slike brudd følger.
    • Religiøse ledere og aktører, ungdom og andre grupper og individer har kunnskap og bevissthet om retten til tros- og livssynsfrihet.
    • Sivilt samfunn driver påvirkningsarbeid for inkludering av tros- og livssynsfrihet og religiøse minoriteters rettigheter i lovverk og politikk, og i implementering av lover og politikk i samsvar med tros- og livssynsfrihet.
    • Sivilt samfunn kan operere åpent og har tilgang på inkluderende arenaer for erfaringsutveksling, dialog, og samarbeid.
    Effekt på målgruppe (Outcome) III: Nasjonale myndigheter og private aktører støtter opp om tros- og livssynsfrihet i lov og praksis.

    Leveranser (Outputs):

    • Nasjonalt lovverk beskytter og fremmer tros- og livssynsfrihet og tros- og livssynsminoriteters rettigheter (i samsvar med internasjonalt lovverk).
    • Nasjonale og lokale myndigheter og politikere er talspersoner for tros- og livssynsfrihet og utformer, lovfester og implementerer politikk på en måte som respekterer retten til tros- og livssynsfrihet.
    • Nasjonale og lokale myndigheter sørger for at de ansvarlige for overgrep mot religiøse minoriteter blir stilt til rettslig ansvar.
    • Utdanningssystemet respekterer tros- og livssynsfrihet og at tros- og livssynsfrihet og religiøst mangfold inkluderes i pensum, lærerutdanning og undervisning.
    • Offentlige institusjoner og privat næringsliv diskriminerer ikke individer eller grupper på grunnlag av tros- og livssyn, og iverksetter opprettende tiltak der dette måtte skje.
    Effekt på målgruppe (Outcome) IV: Internasjonale aktører utfordrer og stiller til ansvar nasjonale aktører med hensyn til tros- og livssynsfrihet og religiøse minoriteters rettigheter.

    Leveranser (Outputs):

    • FN og andre internasjonale og regionale multilaterale aktører fremmer tros- og livssynsfrihet i sitt arbeid.
    • Norge fremmer tros- og livssynsfrihet i politisk dialog og relevante bilaterale sammenhenger.

    Utgangspunktet for utenrikstjenestens støtte til tiltak for å fremme tros- og livssynsfrihet er artikkel 18 i FNs menneskerettighetserklæring:

    Enhver har rett til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet. Denne rett omfatter frihet til å skifte religion eller tro, og frihet til enten alene eller sammen med andre, og offentlig eller privat, å gi uttrykk for sin religion eller tro gjennom undervisning, utøvelse, tilbedelse og ritualer.

    Denne formuleringen dekker også retten til ikke å ha noen tro eller religion. Begrensninger i denne menneskerettigheten rammer ofte minoriteter. Slike begrensninger hindrer dem ikke bare i å uttrykke sin religion eller tro, men rammer dem ofte også både politisk, sosialt og økonomisk, og gjør dem svært sårbare. Arbeidet med å fremme tros- og livssynsfrihet vil derfor være innrettet mot behovene til de svakeste gruppene og individene i samfunnet. Det kan også innebære tiltak som utfordrer diskriminerende holdninger og praksis blant majoritetsbefolkningen. Slike tiltak, gjennom utdanning, arbeidsliv, ulike institusjoner, media og i det digitale rom, kommer alle grupper til gode, både flertalls- og mindretallsbefolkningen, og både menn og kvinner.

    Det er viktig å være oppmerksom på at tros- og livssynsfrihet ikke skal utøves slik at den innskrenker individers rettigheter på andre områder. Dette gjelder særlig der sårbarhet i forhold til tros- og livssynsfrihet sammenfaller med sårbarhet på andre områder, for eksempel kjønn, alder, seksuell orientering, m.m. Det er nødvendig å legge til grunn et gjennomgående kjønnsperspektiv. Departementet forventer at slike hensyn ivaretas i tiltak som får støtte.

    Neste kapittel
    Forrige kapittel
    Neste kapittel
    Forrige kapittel
    Til forsiden
    Til toppen