3 Kjønn og likestilling i arbeidet med tros- og livssynsfrihet
Tros- og livssynsfrihet gir enkeltindivider og grupper rett til å tolke sin religion i tråd med sin overbevisning. Religion kan ikke legitimere kjønnsbasert diskriminering og undertrykking. Diskriminering på bakgrunn av kjønn og seksualitet har likevel en lang historie og kjønnslikestilling er et omstridt tema innen religionene. Over hele verden blir mennesker påvirket av restriktive kjønnsnormer og andre strukturelle barrierer. Religiøst begrunnede kjønnsrollemønstre begrenser kvinners og skeives rettigheter og muligheter til deltakelse i samfunnet. Seksuell og reproduktiv helse og rettigheter og skeives likeverd og menneskerettigheter er særlig omstridt. Økt innsats mot diskriminering og overgrep på grunnlag av kjønn, seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk er nødvendig for å oppnå likestilling for alle. I all innsats må vi sikre at vi ikke bidrar til å gjøre skade.
For best å kunne bekjempe kjønnsbasert diskriminering og fremme menneskerettighetene må vi kjenne og forstå den religiøse og kulturelle konteksten. Dette gjelder også kunnskap om at ulike kjønnsidentiteter og uttrykk eksisterer i kulturer og tradisjoner i alle deler av verden. Kvinner og skeive kan være en del av de samme trossamfunnene som motarbeider deres rettigheter. Derfor må også retten til en fortolkning som inkluderer kjønnslikestilling og kjønns- og seksualitetsmangfold forsvares ut ifra tros- og livssynsfriheten, og likeledes retten til å samles for å uttrykke sin tro ut ifra forsamlingsfriheten.
Samarbeide med religiøse aktører vil være viktig for å oppnå kjønnslikestilling. I flere sammenhenger kan religiøse ledere være positive og konstruktive aktører som bruker sin innflytelse til å understreke at brudd på kvinners og skeives rettigheter ikke kan begrunnes med religion. For enkelte religiøse ledere vil imidlertid spørsmål om SRHR og skeives rettigheter være vanskelig. Selv om kjønn og likestilling behandles under ett i denne veilederen, betyr ikke det at utenrikstjenestens representanter må ta opp disse spørsmålene samtidig. Den lokale konteksten bør avgjøre hvordan disse spørsmålene tas opp i møte med lokale aktører.
Kjønnslikestilling
Flere religioner er forbundet med tradisjonelle patriarkalske tradisjoner som på den ene siden anerkjenner mannen og kvinnen som verdifulle og skapt av gud, men som på den andre siden fremmer kjønnede maktstrukturer som går i kvinners og skeives disfavør.
Kjønnslikestilling er nødvendig for inkluderende og bærekraftig utvikling, og retten til tros- og livssynsfrihet er en grunnleggende frihet. Likevel er det en utbredt oppfatning om at retten til tros- og livssynsfrihet og kvinners og skeives menneskerettigheter er i konflikt. Kjønnslikestilling er blitt en kamp som også gjelder retten til tros- og livssynsfrihet.
Det mobiliseres fra konservativt politisk og religiøst hold mot økt kjønnslikestilling. Aksept for kjønns- og seksualitetsmangfold fremstilles som en trussel mot familie, tradisjon og nasjon. Ofte med referanse til religiøse skrifter eller doktriner. Disse kreftene omtales som «anti-gender bevegelsen». Anti-gender bevegelsen har hatt negativ innvirkning på kvinners og skeives rettigheter i mange land. Konservative og religiøse grupper viser ofte til tradisjonelle familieverdier for å markere motstand til det som fremstilles som vestlige sekulære verdier. Et særlig mål for denne bevegelsen er å begrense kvinners rett til seksuell og reproduktiv helse, å opprettholde eller innføre forbud mot likekjønnede seksuelle relasjoner å kjempe mot homofiles og lesbiske personers rett til å stifte familie og transpersoners rett til å definere sin kjønnsidentitet. Konservative kristne, jødiske og muslimske grupperinger har til tider stått sammen om slike synspunkt.
Kvinnerettighetsorganisasjoner har gjerne vært relativt sekulære og ofte gitt mindre oppmerksomhet til religion. Samtidig finnes det også flere eksempler på kvinner og andre som bruker sin tro til å kjempe for like rettigheter med bakgrunn i religion og tro.
Flere land der den muslimske befolkningen er i flertall har reservert seg mot artikler i Kvinnekonvensjonen med henvisning til shari’a. Dette gjelder særlig paragraf 16 om avskaffelse av diskriminering mot kvinner i alle saker som gjelder ekteskap. Av vestlige land er det kun USA som ikke har ratifisert konvensjonen.
Prioriteringer for norsk innsats for kjønnslikestilling er nedfelt i Handlingsplanen for kvinners rettigheter og kjønnslikestilling i utenriks- og utviklingspolitikken «En rettferdig verden er en likestilt verden», som vil bli lansert høsten 2023. Den legger vekt på å bekjempe patriarkalske maktstrukturer og restriktive kjønnsnormer, basert på bl.a. kulturelle og religiøse tradisjoner. Endring av normer og maktrelasjoner og styrking av kvinners individuelle og kollektive påvirkningskraft og beslutningsmyndighet ligger til grunn. Dialog og samarbeid med religiøse ledere og trosbaserte organisasjoner og nettverk som kan bidra til å fremme progressive stemmer som arbeider for kjønnslikestilling, vil være viktig for å nå målene i handlingsplanen.
Seksuell og reproduktiv helse og rettigheter
Alle har rett til å bestemme over sin egen kropp og seksualitet, og til å få realisert sine seksuelle- og reproduktive rettigheter. Det handler om frihet og verdighet. Retten til selvbestemmelse over egen kropp og seksualitet handler også om selvbestemmelse av eget kjønn, som er grunnleggende for personlig frihet og identitet.
I det internasjonale likestillingsarbeidet prioriterer Norge alles rett til å bestemme over egen kropp. Globalt arbeider vi for å beskytte og styrke det normative rammeverket for seksuell og reproduktiv helse og rettigheter (SRHR) og at det ikke skal diskrimineres i tilgangen til helsetjenester. SRHR er en del av FNs bærekraftsmål 3.7 om kjønnslikestilling og myndiggjøring av alle kvinner og jenter. Sentralt i arbeidet med SRHR er seksualitetsundervisning, familieplanlegging, prevensjon, trygge fødsler og trygg abort. Tilbud om SRHR kan bidra til å forhindre uønskede graviditeter, og unødvendig smerte og død under svangerskap.
I senere år har motstanden mot SRHR-arbeidet økt. Motstanden begrunnes med at SRHR truer familieverdier, kultur og moral. Det vil være viktig å være klar over myndigheters og religiøse lederes bruk av maktpolitikk for å motarbeide fremgang på dette området.
Det er samtidig sterke motsetninger internasjonalt mellom retten til å beskytte det ufødte liv og retten til trygg abort. Retten til selvbestemt og trygg abort utfordres i flere land gjennom restriktiv lovgivning, forbud og stigmatisering. Dette skjer på tross av at forbud mot abort ikke minsker antall aborter, men gjør at flere kvinner, spesielt yngre kvinner, dør som følge av utrygge aborter. Fra norsk side er vi opptatt av at kvinners rett til SRHR og trygg abort ikke kan begrenses med henvisning til religiøse tradisjoner.
Kjønnsbasert vold
Kjønnslemlestelse, barne- og tvangsekteskap, vold i nære relasjoner og æresdrap hindrer kjønnslikestilling. Barn, særlig jenter, verden over er særlig sårbare for diskriminering og skadelige skikker. Arbeidet mot kjønnsbasert vold er nedfelt i FNs bærekraftsmål 5. I enkelte samfunn legitimeres voldelige æreskulturer med henvisning til religion. I henhold til menneskerettighetene gir religion verken anledning til å diskriminere eller tillate vold og skadelige skikker. Slike holdninger skal bekjempes. I alt vår arbeid skal vi sikre at vi ikke bidrar til brudd på menneskerettighetene. Dette er en del av operasjonaliseringen av menneskerettigheter og likestilling som et tverrgående hensyn.
Europarådets Istanbulkonvensjon er den mest omfattende internasjonale traktaten for å forebygge og bekjempe vold mot kvinner og vold i nære relasjoner. Konvensjonen ivaretar ikke-diskriminering på grunnlag av både kjønn, seksuell orientering og kjønnsidentitet. Konvensjonen anerkjenner at vold mot kvinner er en krenkelse av menneskerettigheter.
Forebygging av vold, beskyttelse av ofre og straffeforfølgelse av overgripere er konvensjonens hjørnesteiner. Den har også som mål å endre holdninger. Vold mot kvinner har dype røtter i ulik maktbalanse mellom kvinner og menn i samfunnet. I enkelte religiøse miljøer er kvinner i stor grad henvist til hjemmet, og vold i nære relasjoner er forhold som er skjult, og som ansees som interne familieanliggender. Det gjør det vanskeligere for kvinner å få den beskyttelse de har krav på.
Istanbulkonvensjonen underbygger FNs bærekraftmål 5 om kjønnslikestilling og myndiggjøring av alle kvinner og jenter, særlig undermål 2 og 3, som omhandler avskaffelse av alle former for vold mot kvinner og jenter. Istanbulkonvensjonen er bindende for alle land som har sluttet seg til den og til inspirasjon for andre land.
Seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk
Tros- og livssynsfrihet i et likestillingsperspektiv handler om like rettigheter for alle, uavhengig av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. FNs menneskerettighetsråd vedtok i 2011 en resolusjon om beskyttelse mot vold og diskriminering på grunn av seksuell orientering og kjønnsidentitet, og opprettet i 2016 et mandat for en uavhengig ekspert på temaet. Mandatet har vært viktig for å dokumentere diskriminering og overgrep mot skeive, og for å gi anbefalinger til medlemslandene om beskyttelse av skeive og deres rettigheter. I løpet av 2023 vil FNs uavhengige ekspert legge frem en egen rapport om religions- og trosfrihet relatert til seksuell orientering og kjønnsidentitet.
Vold mot og diskriminering av personer på grunn av deres seksuelle orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk er et stort problem i mange land verden over. Mange land har lover som kriminaliserer like-kjønnede relasjoner. I enkelte land kan likekjønnede relasjoner medføre dødsstraff. Skeive opplever generelt en økt risiko for fysisk og seksuell vold, og for å bli utsatt for konverteringsterapi, eksorsisme og andre handlinger som har til hensikt å få personer til å endre, fornekte eller undertrykke sin identitet. Stigmatisering, mishandling og utstøting skjer både i den enkeltes familie og i lokalsamfunnet med livslang negativ konsekvens for den enkeltes fysiske og mentale helse og livskvalitet. FNs spesialrapportør for tros- og livssynsfrihet la i 2020 frem anbefalinger knyttet til kjønnsbasert diskriminering og vold, inkludert mot lesbiske, homofile, bifile og transpersoner.
I mange land argumenterer religiøse grupper for at religiøs lære forbyr seksuelle relasjoner mellom likekjønnede, og fastholder et standpunkt om at kjønn kun er forankret i biologi. Med henvisning til behovet for å beskytte religiøse og tradisjonelle verdier, avviser både religiøse ledere, myndighetspersoner og andre skeives likeverd og menneskerettigheter. Økende motstand mot seksualitetsundervisning i skolen er et uttrykk for den brede mobiliseringen mot rettighetene til skeive personer og kjønnslikestilling vi ser.
Religion og livssyn er for mange av eksistensiell betydning. Personer som ekskluderes fra trosfellesskap på grunn av sin seksuelle orientering eller kjønnsidentitet, kan både forhindres fra å praktisere sin tro og utsettes for skadelig konverteringsterapi. Både FNs høykommissær for menneskerettigheter og andre FN-organer har anbefalt statene å iverksette tiltak for å forby eller avskaffe konverteringsterapi.
Norge ligger langt fremme i arbeidet mot diskriminering og overgrep på grunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. Norges nasjonale handlingsplan for kjønns- og seksualitetsmangfold (2023-2026) har fokus på blant annet skeive i religiøse samfunn. Handlingsplanen inkluderer også tiltak for internasjonal innsats, deriblant for seksuell og reproduktiv helse og rettigheter for alle.
Hva kan utenrikstjenesten gjøre?
- Styrke interaksjonen mellom grupper som arbeider for tros- og livssynsfrihet og de som arbeider for kjønnslikestilling og kjønns- og seksualitetsmangfold, lokalt, nasjonalt og internasjonalt, inkludert med utenrikstjenestens strategiske samarbeidspartnere på feltet. (Se vedlegg 4 i den elektroniske utgaven).
- Støtte opp om internasjonale tiltak, inkludert i samarbeid med FNs høykommissær for menneskerettigheter (OHCHR) for å bekjempe religiøst motivert kjønnsbasert vold.
- Bidra til utforming av norske posisjoner og anbefalinger til Universal Periodic Review (UPR) i FNs menneskerettighetsråd som løfter tros- og livssynsfriheten på en måte som sikrer kvinners og skeives rettigheter.
- Styrke kjønnslikestilling og kvinners rett til deltakelse og medbestemmelse gjennom å etablere dialog og samarbeid med religiøse ledere og trosbaserte organisasjoner.
- Styrke retten til selvbestemmelse over egen kropp og seksualitet. Forsterke norsk innsats, etablere nye allianser med trosbaserte organisasjoner og øke støtten til familieplanlegging, prevensjon, trygge aborter, og til SRHR for alle.
- Bidra til dialog på tros- og livssynsfeltet for å sikre kvinner tilgang til trygg abort og søke samarbeid med progressive krefter. Bruke bistand til å fremme trygg abort i land der samarbeid med lokale aktører er mulig.
- Vektlegge at retten til tros- og livssynsfrihet ikke kan begrense kvinners og skeives rett til å få realisert sine menneskerettigheter, inkludert deres seksuelle og reproduktive helse og rettigheter.
- Understreke at likestilling krever at alle kvinner får realisert sine rettigheter, inkludert sine seksuelle og reproduktive rettigheter og påpeke at SRHR gjør det mulig for kvinner å ta utdanning og delta i arbeidslivet, samt at det også hindrer unødvendig smerte og død under svangerskap.
- Identifisere og mobilisere utradisjonelle aktører, inkludert liberale trosbaserte organisasjoner, for å fremme arbeidet med kjønn og likestilling.
- Bekjempe religiøst motivert forfølgelse og diskriminering av mennesker basert på seksuell orientering og kjønnsidentitet. Legge til rette for trygge møteplasser og dialog mellom religiøse ledere, kvinneorganisasjoner og skeives organisasjoner.
- Påse at samarbeidspartnere som mottar finansiell støtte for fremme av tros- og livssynsfrihet ikke motarbeider Norges innsats for kjønnslikestilling og menneskerettigheter.
- Bidra til kunnskapsbygging for å støtte opp om lokalt tilpassede tiltak mot diskriminering og skadelige skikker rettet mot kvinner, barn og skeive.