1 Introduksjon til arbeidet med tros- og livssynsfrihet

Tros- og livssynsfriheten gir alle mennesker rett til å utøve sin religion eller overbevisning, alene eller sammen med andre, offentlig eller privat. Tros- og livssynsfriheten er tett forbundet med organisasjons- og foreningsfriheten. Det individuelle og det kollektive henger med andre ord tett sammen.

Friheten til tanke, samvittighet, religion og overbevisning er noe av det mest grunnleggende for et menneske. Å ha en religiøs eller ikke-religiøs overbevisning, og å skifte religion eller overbevisning, er derfor også en rettighet det ikke skal gjøres inngrep i. Adgangen til å gi uttrykk for sin religion eller sitt livssyn, alene eller sammen med andre, kan derimot begrenses, blant annet for å sikre andres rettigheter og friheter. Tros- og livssynsfriheten er ikke absolutt og den gir ikke rett til å diskriminere andre. Det gis en mer utførlig omtale av det normative grunnlaget for retten til tros- og livssynsfrihet i vedlegg 1.

I mange land blir henvisning til religion og religiøse argumenter ofte brukt som et virkemiddel i politikken eller for å rekruttere til religiøse grupper som fremmer tolkninger av hellige skrifter som kan forsvare diskriminering og voldsbruk. Dette utfordrer våre verdier knyttet til blant annet likestilling, ytringsfrihet og rettigheter for etniske, språklige og religiøse minoriteter, seksuelle minoriteter og kjønnsminoriteter. Grunnleggende prinsipper som ikke-diskriminering og likhet for loven blir truet og både majoriteter og minoriteter i et samfunn kan bli rammet.

Diskusjonene om tros- og livssynsfrihet er preget av motstridende interesser og maktrelasjoner, enten det gjelder stater, frivillige organisasjoner, religiøse eller ikke-religiøse aktører. Det bør ikke brukes argumentasjon om sannhetsinnholdet i den enkelte religion eller livssyn, men argumentere for individets grunnleggende verdier og retten til fritt å velge et tros- eller livssyn, alene eller i felleskap.

Regjeringen vil arbeide mot innskrenkning av folkestyre og menneskerettighetsbrudd uansett hvor de måtte bli begått, med særlig vekt på å beskytte og fremme ytrings-, tros- og forsamlingsfrihet.

Målsettingene for arbeidet med tros- og livssynsfrihet innebærer (i) at enkeltindivider og grupper har rettsvern og lik tilgang til velferdstjenester, slik at ingen diskrimineres på grunnlag av sin tro eller sitt livssyn. Det innebærer videre (ii) at sivilt samfunn har handlingsrom til å fremme tros- og livssynsfrihet, (iii) at nasjonale myndigheter og private aktører støtter opp om tros- og livssynsfrihet i lov og praksis, (iv) og at internasjonale aktører utfordrer og stiller nasjonale myndigheter til ansvar, med hensyn til tros- og livssynsfrihet og religiøse minoriteters rettigheter.

For sivile samfunnsaktører handler det om å sikre at grupper og individer har kunnskap og bevissthet om trosfrihet, at de kan dokumentere og formidle brudd på tros- og livssynsfriheten, og drive påvirkningsarbeid for å inkludere tros- og livssynsfrihet i lovverket og sikre gjennomføringen av disse. For internasjonale aktører, som FN og andre multilaterale og regionale organisasjoner, dreier det seg om å stille krav til nasjonale myndigheter om å oppfylle deres internasjonale menneskerettighetsforpliktelser, herunder overholdelse av tros- og livssynsfriheten.

Seksjon for demokrati, menneskerettigheter og likestilling i Multilateral avdeling har et tematisk ansvar for Utenrikstjenestens arbeid med tros- og livssynsfrihet, men samarbeider nært med geografiseksjonene om spørsmål som berører enkeltland. Arbeidet ledes av en spesialrepresentant som også forvalter økonomisk støtte til norske og internasjonale samarbeidspartnere. Direktoratet for utviklingssamarbeid (Norad) støtter også arbeid med tros- og livssynsfrihet innenfor rammen av samarbeidet med sivilt samfunn.

Oppdaterte budskapspunkter på norsk og engelsk er tilgjengelig på budskapsplattformen på UD-intra som ligger under arbeidsstøtte og ressurser. Seksjon for menneskerettigheter, demokrati og likestilling er tilgjengelig for spørsmål om avklaringer av norske posisjoner på feltet og kan kontaktes på følgende e-post: seksjon.for.menneskerettigheter.demokrati.og.likestilling@mfa.no

Hva kan utenrikstjenesten gjøre?

• Ha kunnskap om situasjonen for tros- og livssynsfriheten i tjenestelandet, med vekt på både rettslige og faktiske begrensninger slik disse i noen land kan bli definert av myndigheter, familie, lokalsamfunn eller ekstremistgrupper.
• Å ha direkte kontakt med religiøse grupperinger og representanter for ulike minoritetsgrupper, inkludert interreligiøse forum som fremmer tros- og livssynsfrihet basert på respekt for menneskerettighetene.
• Gjøre seg kjent med målhierarkiet for Norges arbeid med tros- og livssynsfrihet og sikre at tiltak på feltet er i tråd med målhierarkiet (Vedlegg 3).
• Vurdere om utfordringer knyttet til tros- og livssynsfrihet bør integreres i utviklingssamarbeidet, og vurdere å gi finansiell eller faglig støtte til særlig relevante myndighetsinstitusjoner eller sivilsamfunnsaktører som arbeider med tros- og livssynsfrihet.
• Jobbe for å hindre at enkelte minoritetsgrupper systematisk ekskluderes fra støtteordninger i utviklingssamarbeidet på grunn av rådende religiøse og kulturelle holdninger i tjenestelandet.
• Tilegne seg informasjon om hvorvidt den gjeldende stat er tilsluttet FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter og om den har reservert seg mot relevante paragrafer.
• Bidra til utformingen av norske anbefalinger på tros- og livssynsfeltet overfor enkeltland i Universal Periodic Review (UPR) i FNs menneskerettighetsråd.
• Vurdere å støtte dialog mellom myndigheter og sivilt samfunn for å bidra til større åpenheten rundt tros- og livssynsfrihet.
• Inkludere tros- og livssynsfrihet som del av dialogen med myndigheter og sivilt samfunn på landnivå der utfordringer er identifisert. Det åpner muligheten for bevisstgjøring om tematikkens betydning og oppfølging av norsk politikk på området.
• Identifisere samarbeidspartnere, både norske og internasjonale som jobber på tvers av trosfrihets- og likestillingsfeltet og være i dialog med disse.
• Samarbeide med nærstående land, inkludert innen rammen av den mellomstatlige trosfrihetsalliansen «International Religious Freedom or Belief Alliance (IRFBA)». Alliansen som Norge er en del av består av om lag 40 land som har utviklet felles posisjoner på sentrale spørsmål. Samarbeid på landnivå med landene i alliansen vil kunne være nyttig, selv om politikken på noen områder kan være ulik (Vedlegg 4).