17 Endringer i skattebetalingsloven
17.1 Endring av bestemmelser i skattebetalingsloven som legger myndighet til Kongen
17.1.1 Innledning og sammendrag
Skattebetalingsloven inneholder et stort antall bestemmelser hvor myndigheten til å unnta, frita, gi avvikende regler o l er lagt til Kongen. Skattebetalingsloven har også bestemmelser som legger forskriftskompetansen til departementet. Departementet har blant annet i skattebetalingsloven § 56 nr 1 hjemmel til å gi nærmere regler til utfylling og gjennomføring på hele lovområdet. På enkelte områder er Kongens myndighet delegert til departementet og departementets myndighet delegert til Skattedirektoratet.
Departementet fremmer forslag om at de fleste av de bestemmelsene i skattebetalingsloven som legger myndighet til Kongen endres slik at denne myndighet blir lagt til departementet.
17.1.2 Departementets vurderinger og forslag
Totalt er det gitt mer enn 100 forskrifter med hjemmel i skattebetalingsloven. Dette forskriftsverket har over tid blitt komplisert og uoversiktlig, og bør derfor senere gjennomgå en teknisk revisjon.Videre er det i forbindelse med utviklingen av nytt forvaltningssystem for skatteoppkreverne, SKARP-prosjektet, ønskelig å foreta endringer i en rekke av forskriftene. De fleste av disse endringene vil være av teknisk art.
Departementet vurderer det som ineffektivt og lite smidig at myndigheten etter skattebetalingsloven ligger på tre ulike nivåer. Endringer i forskrifter på ett nivå medfører ofte at det må foretas endringer i forskrifter på et annet nivå. Ved å flytte myndigheten fra Kongen til departementet vil en i større grad unngå at forskrifter på forskjellige nivåer omhandler samme tema. Man unngår da at det benyttes unødvendige ressurser til å foreta endringer som ofte er av teknisk karakter. En begrensning av forskriftskompetansen til to nivåer vil også gjøre det lettere og mindre ressurskrevende å gjøre de grep som er nødvendig for at det samlede forskriftsverket skal bli enklere og mer oversiktlig.
En overføring av myndigheten fra Kongen til departementet vil medføre at en rekke forskrifter med sterkt teknisk preg ikke lenger må behandles i Statsråd. Endringen antas derved å bidra til at arbeidsfordelingen mellom Regjeringen og departementet blir mer hensiktsmessig og i tråd med dagens praksis på andre områder.
Departementet finner at myndigheten på hele skattebetalingslovens område, med unntak av skattebetalingsloven § 56 nr 5, bør legges til departementet. Endringen kan tenkes gjennomført ved at Kongens myndighet blir delegert til departementet. Denne løsningen er tidligere valgt for skattebetalingsloven §§ 36 og 42 nr 4. Et annet alternativ er å endre ordlyden i samtlige aktuelle bestemmelser fra «Kongen» til « departementet». Departementet mener en endring av ordlyden i de enkelte lovbestemmelser vil gi det beste resultat.
Departementet foreslår samtidig at skattebetalingsloven § 33 nr 8 blir ny nr 6. Endringen er av redaksjonell art. Videre foreslås at skattebetalingsloven § 42 nr 4 første punktum oppheves. Bestemmelsen anses overflødig fordi skattebetalingsloven § 56 nr 1 vil gi departementet den nødvendige kompetanse på det området § 42 nr 4 første punktum regulerer.
Departementet foreslår at endringene trer i kraft straks. Det vises til vedlagte utkast til endringer i skattebetalingsloven.
17.2 Endringer i skattebetalingsloven som følge av omorganiseringen av Postverket
17.2.1 Innledning og sammendrag
I skattebetalingsloven §§ 11 og 12 benyttes ordene «postgiro» og «postgirokonto». Postgiro ble i 1995 innlemmet i Postbanken BA. Videre benytter bankene og Postbanken i dag en felles giroblankett merket «giro». Overfor kundene blir det således ikke skilt mellom postgiro og bankgiro. Dette innebærer at postgiro, både som navn på en virksomhet og som navn på en betalingsformidlingstjeneste, har opphørt. Departementet fremmer forslag om endring av ovennevnte bestemmelser i samsvar med dette.
17.2.2 Departementets vurderinger og forslag
Departementet foreslår at skattebetalingsloven §§ 11 og 12 endres slik at «postgiro» erstattes av «Postbanken BA» der «postgiro» er brukt som benevnelse på Postgiro som virksomhet. Videre foreslås det at de samme paragrafene endres slik at lovens skille mellom post- og bankgiro opphører. Det vil si at loven kun benytter «giro» som benevnelse for betalingsinstrumentet.
Videre foreslår departementet at § 12 nr 3 siste punktum endres slik at «postgiroen m.v.» erstattes av « kommunens særskilte konto for skatt i Postbanken BA m.v.».
Departementet foreslår at endringene trer i kraft straks. Det vises til vedlagte utkast til endringer i skattebetalingsloven.
17.3 Oppretting av lovtekst - skattebetalingsloven § 32 nr 5
Etter skattebetalingsloven § 32 nr 5 kan skattepliktige kreve at skatteoppkrever gjennomfører motregning når betingelsene etter § 32 nr 2 og nr 3 foreligger. Retten til å kreve motregning er imidlertid begrenset. Skattebetalingsloven § 32 nr 5 henviser i denne sammenheng til § 52 første ledd i lov om fylkeskommuner av 16 juni 1961 og § 55 første ledd i lov om styret i kommunene av 12 november 1954. Disse lovene ble opphevet 1 januar 1993 da lov av 25 september 1992 nr 107 (kommuneloven) trådte i kraft. Ovennevnte bestemmelser i de opphevede lovene ble erstattet av kommuneloven § 53.
Departementet fremmer derfor forslag om at skattebetalingsloven § 32 nr 5 endres slik at nåværende henvisning erstattes med en henvisning til § 53 i kommuneloven av 25 september 1992 nr 107.
Departementet foreslår at endringen trer i kraft straks. Det vises til vedlagte utkast til endringer i skattebetalingsloven.