23 Orientering om arbeidet med evaluering av aksjegevinstbeskatningen
23.1 Departementets omtale av arbeidet med evaluering av aksjegevinstbeskatningen i Ot prp nr 1 (1997-98)
I Ot prp nr 1 (1997-98) kap 24 Orientering om arbeidet med evaluering av gevinstbeskatningen gjennomgikk Finansdepartementet de innkomne høringsuttalelser til høringsnotat om aksjegevinstbeskatningen av 19. september 1996. Departementet foretok en foreløpig vurdering av disse og anga tiltak for oppfølging av høringen. I proposisjonens punkt 24.3 het det blant annet:
«På bakgrunn av høringsuttalelsene har Finansdepartementet lagt til grunn at en ikke bør ta stilling til om RISK-metoden skal foreslås videreført eller ikke, før mulighetene for å etablere et aksjonærregister med registrering av kostpris og maskinell gevinstberegning er nærmere utredet. En har herunder også tatt i betraktning at dersom det fortsatt skal gjelde regler om aksjegevinstbeskatning, vil det være behov for et aksjonærregister - også for det tilfelle at en skulle gå bort fra RISK-metoden. Et aksjeeierregister med tilgang til dagens kostpris vil fortsatt være av betydning utfra skattemessig behov, men vil også ha bredere samfunnspolitisk interesse. Et aksjonærregister vil således kunne tenkes benyttet til andre formål enn skattlegging av aksjer.
Departementet har derfor opprettet en intern arbeidsgruppe som skal vurdere mulighetene for å etablere et aksjonærregister og fordelene ved et slikt register sett i forhold til de ressurser det vil kreve.
(...)
Arbeidsgruppens rapport skal danne grunnlag for en vurdering av mulighetene for etablering av et aksjonærregister sett i forhold til kostnadene og nytten av dette, hvilket igjen skal danne grunnlag for den endelige vurdering av om - og eventuelt i hvilken form, RISK-reglene skal foreslås videreført. Departementet gjør oppmerksom på at det er usikkerhet knyttet til omfanget av arbeidet og at de angitte tidsfrister kan bli forskjøvet. En tar sikte på at disse beslutninger bør kunne treffes i løpet av 1998 med mulig ikrafttredelse fra og med 1. januar 1999. Tidsfrist for avgivelse av gruppens rapport ble på denne bakgrunn fastsatt til 1. mai 1998.»
(...)
Mens arbeidet pågår, videreføres RISK-metoden.»
23.2 Arbeidsgruppens rapport om et mulig aksjonærregister
Den omtalte interne arbeidsgruppen fremla sin rapport den 2. juli 1998. Rapporten inneholder en kravspesifikasjon for hva et aksjonærregister skal inneholde, samt en løsningsbeskrivelse både for oppstart og løpende drift av et sentralt aksjonærregister. Videre er det blant annet gitt en gjennomgang av kostnader/ressursbruk og nytteeffekter ved etablering og drift av et aksjonærregister som foreslått, for hver av de impliserte aktører.
Arbeidsgruppens løsningsbeskrivelse bygger på at aksjonærregisterets primære siktemål skal være å foreta maskinell beregning av inngangsverdien på aksjer på aksjonærnivå, herunder RISK-beløp pr aksje og pr aksjonær. I rapporten har en likevel angitt hvilke andre bruksområder aksjonærregisteret vil kunne ha eller tillegges.
Både kravspesifikasjonen og løsningsbeskrivelsen bygger på at aksjonærregisteret lar seg etablere uten vesentlige endringer i de gjeldende, materielle regler om aksjegevinstbeskatning, herunder RISK-reglene og FIFU-prinsippet. Behov for endringer og presiseringer av reglene som aksentueres ved etablering av et aksjonærregister, er gjennomgått.
Arbeidsgruppens kravspesifikasjon og løsningsbeskrivelse bygger ellers på at etablering av aksjonærregisteret blant annet vil kunne tilfredsstille følgende målsettinger og krav:
Aksjonærregisteret skal omfatte alle aksje- og allmennaksjeselskaper som er undergitt RISK-reglene, både selskaper registrert i Verdipapirsentralen og selskaper som ikke er det.
Aksjonærregisteret skal bare omfatte aksjer i slike aksjeselskaper. Aksjer/andeler i NOKUS-lignede selskaper, andeler i verdipapirfond og grunnfondsbevis omfattes ikke.
Aksjonærregisteret skal omfatte alle aksjonærer i aksjeselskaper som nevnt.
Aksjonærregisteret skal gi selvangivelsespliktige aksjonærer oversikt over akkumulerte og omfordelte RISK-beløp som skal tilordnes de enkelte aksjer i aksjonærens beholdning over hele eiertiden. Dette gjelder også de aksjer vedkommende aksjonær har i behold pr 1. januar i oppstartåret for registeret.
Aksjonærregisteret skal gi aksjonærer som har aksjer i behold pr 1. januar i oppstartåret for registeret, en oversikt over hvilket ervervstidspunkt som skal legges til grunn for aksje i forhold til FIFU-prinsippet.
Aksjonærregisteret skal gi aksjonærer som har ervervet aksjer ved «opprinnelige» erverv i inntektsåret forut for oppstart og i senere år, oversikt også over de øvrige elementer enn RISK-beløp som inngår i den skattemessige inngangsverdi på vedkommendes aksjer over eierperioden.
Aksjonærregisteret skal innebære færrest mulige nye rapportplikter for aksjonærene.
Aksjonærregisteret skal kunne inngå i et system med forhåndsutfylt selvangivelse (PSA).
Aksjonærregisteret skal gi likningskontorene løpende tilgang til alle registrerte opplysninger til bruk for ligning og kontroll av ligning.
Aksjonærregisteret skal være fullstendig og konsistent og gi grunnlag for å sammenholde opplysninger på aksjonærnivå med opplysninger på selskapsnivå.
Arbeidsgruppens løsningsforslag for datainnhenting til aksjonærregisteret bygger på at datainnhentingen må skje i 2 faser. I fase 1 forutsettes det at aksjeselskapene selv og Verdipapirsentralen på vegne av selskaper registrert der, skal rapportere henholdsvis til selskapenes respektive likningskontorer og til Skattedirektoratet som registrerer opplysningene i aksjonærregisteret. I fase 1 forutsettes det videre at RISK-beløp, justeringsfaktorer mv rapporteres fra Skattedirektoratets RISK-register direkte til aksjonærregisteret.
På basis av opplysninger innhentet i fase 1 forutsettes det at aksjonærregisteret skal sende ut årlige oppgaver til samtlige registrerte aksjonærer; en beholdningsoppgave og en forhåndsutfylt realisasjonsoppgave. Oppgavene forutsettes sendt ut i god tid før utløp av aksjonærenes selvangivelsesfrister. På basis av disse oppgaver forutsettes det at de selvangivelsespliktige aksjonærene skal rapportere opplysninger om de skattemessige relevante forhold vedrørende sin aksjebeholdning (fase 2 i datainnhentingen). Aksjonærenes oppgaver sendes til deres respektive likningskontorer og som en del av selvangivelsen. Aksjonærenes likningskontorer forutsettes å registrere opplysningene elektronisk i aksjonærregisteret.
Arbeidsgruppens rapport angir hvilke opplysninger som skal rapporteres fra de ulike rapportører, samt hvilke sanksjoner og tidsfrister som bør gjelde for innrapporteringen, registreringen i aksjonærregisteret og utsendelse av data fra registeret til aksjonærene og selskapene.
Selskapenes rapporter (også fra selskaper registrert i Verdipapirsentralen) om årlige RISK-beløp, justeringsfaktor og justeringstidspunkt i faktorjusteringstilfeller, forutsettes registrert som ligningsmessig fastsatte størrelser. Øvrige opplysninger i aksjonærregisteret forutsettes registrert som henholdsvis kontrollopplysninger og selvangivelsespåstander.
Arbeidsgruppens løsningsbeskrivelse forutsetter at likningskontorene og Skattedirektoratet vil ha de egentlige registratorfunksjoner i forhold til aksjonærregisteret. Arbeidsgruppen har vurdert hvilket organ som bør ha det operative driftsansvar for det sentrale aksjonærregister (registerførerfunksjonen) og har kommet til at valget av registerfører bør stå mellom Skattedirektoratet og Verdipapirsentralen. Arbeidsgruppen har imidlertid ikke funnet tilstrekkelig grunnlag for å anbefale om Verdipapirsentralen eller Skattedirektoratet bør inneha denne funksjon.
23.3 Om det videre arbeid med evaluering av aksjegevinstbeskatningen
Arbeidsgrupperapporten gir uttrykk for at det antas mulig å etablere et aksjonærregister som hovedsakelig kan baseres på dagens regler om aksjegevinstbeskatning og som blant annet kan avhjelpe flere av de problemer aksjonærene, selskapene og ligningsmyndighetene har ved praktisering av RISK-reglene i dag. Finansdepartementet finner på denne bakgrunn at en vil arbeide videre med å utrede et mulig aksjonærregister og vil i løpet av høsten 1998 ta stilling til hvordan arbeidsgrupperapporten skal følges opp.
En tar deretter sikte på å få frem en snarlig og endelig avklaring på om - og eventuelt på hvilke nærmere angitte forutsetninger og innen hvilke tidsrammer, en realisering av et aksjonærregister skal gjennomføres. En forutsetning for et eventuelt arbeid mot realisering av et aksjonærregister, må være at personvernhensyn vil bli ivaretatt gjennom regulering av tilgang til registeret.
Et eventuelt vedtak om å videreføre arbeidet med et aksjonærregister som tar hensyn til RISK-reglene, vil forutsette at det også tas stilling til om - og eventuelt i hvilken form, RISK-reglene skal videreføres. Departementet vil således vurdere disse spørsmålene i sammenheng. Det vises i den forbindelse til høringsinstansenes uttalelser til høringsnotatet om aksjegevinstbeskatningen av 19. september 1996 inntatt i Ot prp nr 1 (1997-98) 24.2.3.7 og 23.4.
I påvente av avklaring som nevnt, vil departementet ikke utelukke at det bør utredes og fremmes forslag om presiseringer av de mer tekniske sider av RISK-reglene. Det vil dreie seg om avklaring av spørsmål som bør foretas også på kort sikt og til dels også uavhengig av om RISK-reglene videreføres. Særlig er det aktuelt å avklare og presisere reglene for å fastsette tidspunkt og faktorer i de ulike faktorjusteringstilfeller, det vil si fra hvilket tidspunkt og hvordan tidligere aksjers inngangsverdi (herunder RISK-verdier) skal omfordeles på et nytt antall aksjer ved fondsemisjon med økning av antall aksjer, aksjesplitt, aksjespleis og skattefri fusjon og fisjon.