9 Økonomiske og administrative konsekvenser

9.1 Styrking av meklingsordningen

Meklingsordningen foreslås styrket i forhold til gjeldende ordning ved at den utvides i tid i tilfeller hvor det er mulighet for å komme til enighet. Det kan mekles i inntil seks timer i tillegg til den obligatoriske timen dersom partene ønsker det og mekleren finner det hensiktsmessig. For de som ikke ønsker å mekle, begrenses plikten til én time.

Det vil trolig være flere foreldre som bare møter til én times mekling, enn tilfellet er i dag. Samtidig vil flere trolig benytte seg av tilbudet med mulighet for inntil sju timers mekling totalt. Fram til nå har den gjennomsnittlige tiden brukt til mekling per par vært 2,2 timer. Dette tallet har holdt seg stabilt siden ordningen ble innført. Departementet antar at omleggingen av timetallet ved mekling vil øke den gjennomsnittlige meklingstiden noe, men at det ikke er mulig å gi noe nærmere anslag over dette.

Departementet legger til grunn at innføring av obligatorisk mekling for samboere vil medføre en økning av antall meklinger i forhold til i dag. Ettersom en betydelig andel av samboere med felles barn som opplever samlivsbrudd allerede i dag mekler, antar departementet likevel at merkostnadene ved forslaget ikke kommer til å være vesentlige.

Utgifter til mekling dekkes i dag over statsbudsjettets kapittel 841 Familievern og konfliktløsning, som en overslagsbevilgning. Departementet vil vurdere om bevilgningen til meklere utenfor familievernet bør legges inn under bevilgningene til det statlige familievernet, under statsbudsjettets kapittel 842.

I dag utbetales utvidet barnetrygd ved oppløsning av samboerskap fra måneden etter samlivsbruddet. Innføring av krav om at den som søker om utvidet barnetrygd etter opphør av samboerskap må legge fram meklingsattest kan innebære at det for noen går noe lengre tid før retten til utvidet stønad inntrer. Endringen kan dermed innebære en ubetydelig innsparing på barnetrygdbudsjettet. Endringen vil for øvrig ikke innebære administrative konsekvenser av betydning for trygdeetaten.

9.2 Tiltak for å beskytte barn

Som et utgangspunkt vil utgiftene til tilsynsperson under samvær måtte dekkes av Barne-, ungdoms- og familieetaten. Ordningen er imidlertid bare aktuell i unntakstilfelle og bare i tilfeller hvor det er aktuelt med meget begrenset samværsomfang. Forslaget antas derfor ikke å medføre kostnader av betydning.

Departementets øvrige forslag vedrørende påstander om overgrep i saker om foreldreansvar, fast bosted og samvær, fiktiv identitet og sperret adresse og foreldreansvar ved dødsfall antas ikke å få økonomiske eller administrative konsekvenser.

9.3 Tilbakebetaling av barnebidrag

Det er vanskelig å anslå hvor mange tilfeller som vil omfattes av en eventuell lovendring. Etter lovendring av 1. april 2003 om fastsettelse og endring av farskap, har antallet endringssaker økt noe. Dette antallet antas imidlertid å flate ut. Denne antagelsen er basert på at endringssakene i stor grad har sin opprinnelse i tiden før 1992 som er det tidspunktet da Rettmedisinsk institutt utelukkende tok i bruk DNA-analysen i farskapssaker.

Rikstrygdeverket har foretatt en vurdering av hvilke økonomiske og administrative konsekvenser en indeksregulering av tilbakebetalt bidrag kan antas å få.

I 2003 ble det betalt tilbake bidrag etter barneloven i til sammen 37 saker. 11 av sakene gikk ikke lenger tilbake enn til 2000, mens 15 saker hadde oppstart før 1980. Av de sistnevnte hadde bare én sak oppstart før 1960. Samlet tilbakebetalingsbeløp var på 3 060 307 kroner. Det er beregnet at utbetalingsbeløpet i 2003 med indeksregulering ville blitt 4 244 930 kroner. Dette er 1 184 623 kroner høyere enn det som faktisk er utbetalt. Det er ved beregningene ikke tatt hensyn til eventuelle skattefordeler. Beløpsendringen i den enkelte saken varierer med alderen på innbetalingene.

Det vil i tillegg gi merutgifter dersom de få tilfellene der en mann etter eldre lovgivning (før 1956) ble idømt bidragsplikt uten at det ble avsagt dom for farskapet skal omfattes, uten at det er mulig å gi et anslag over dette. Departementet legger imidlertid til grunn at det her dreier seg om et svært lite antall saker.

Det vil ikke ha øvrige økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning å innføre en løsning med indeksregulering.