15 Forslag om retting av mindre feil. Presisering av uklarheter

Departementet fremmet i høringsnotatet av januar 2002 flere forslag til retting av mindre feil og presiseringer av uklarheter i plan- og bygningsloven. Knapt noen høringsinstans har hatt bemerkninger til disse. Forslagene i denne proposisjonen er identiske med dem som stod i høringsnotatet.

15.1 Retting i § 38 første ledd første punktum

I bestemmelsen vises det til § 63 nr. 3, som ble opphevet ved lov av 5. mai 1995 nr. 20. Henvisningen er følgelig nå uten mening og foreslås fjernet.

15.2 Retting i § 66 nr. 1 første ledd

I bestemmelsen henvises til vegloven av 21. juni 1963 §§ 39-43.

Valgloven § 39 ble opphevet ved lov 29. mai 1981 nr. 39. Ved en inkurie ble ikke plan- og bygningsloven endret samtidig. Henvisningen til § 39 bør nå fjernes.

15.3 Retting i § 86 b første ledd tredje punktum

Bestemmelsen regulerer hvem som skal uttale seg ved behandlingen av søknader etter denne paragrafen. Ordet «bygningsrådet» i § 86 a ble ved lov av 11. juni 1993 nr. 85 endret til «kommunen». Samtidig overså man at det i samme punktum ble vist til «kommunestyret». Følgen er at både «kommunen» og «kommunestyret» i dag er høringsinstanser. Det er tilstrekkelig at det står «kommunen», og ordet «kommunestyret» kan følgelig strykes.

15.4 Sondringen i § 89 mellom vedlikehold og utbedring

Bestemmelsen sondrer mellom vedlikehold og utbedring. Vedlikehold reguleres i paragrafens først ledd første punktum, mens utbedring reguleres i annet til femte punktum.

Det har oppstått en del misforståelser ved at noen kommuner har tolket bestemmelsen slik at både vedlikehold og utbedring er avhengig av at departementet har gitt forskrift. Forholdet er imidlertid at kommunen kan gi pålegg om vedlikehold med hjemmel direkte i først ledd første punktum, jf. annet ledd. Dette har sammenheng med at de materielle krav til vedlikehold er gitt her. Pålegg om utbedring er derimot avhengig av at departementet først har gitt forskrift om utbedring.

Departementet foreslår at bestemmelsen klargjøres gjennom en redigeringsmessig endring. Dette bør skje ved at annet, tredje og fjerde punktum i første ledd skilles ut som nytt annet ledd og at dagens annet ledd innarbeides i det som blir nytt første ledd. Femte punktum i første ledd blir nytt tredje ledd. I nytt annet ledd første punktum foretas en språklig forbedring ved at ordet «der» endes til «når».

Endringene som foreslås er utelukkende av lovteknisk art og skal ikke få konsekvenser for gjeldende rett. Selv om dagens regler i annet ledd innarbeides i første ledd, vil ikke kommunen miste adgangen til å gi pålegg etter (det nye) annet ledd. Årsaken til dette er at en eventuell forskrift etter annet ledd om utbedring vil kunne utformes slik at den gir kommunene tilstrekkelig hjemmel for et pålegg. Det er derfor ikke nødvendig at det uttrykkelig av loven fremgår at kommunen kan gi pålegg etter annet ledd.

15.5 Retting i § 91 tredje ledd

Denne bestemmelsen lyder slik:

«Kommunen kan avslå søknad om riving etter § 93, første ledd bokstav d inntil det foreligger regulerings- eller bebyggelsesplan for eiendommen, eller igangsettingstillatelse. Bestemmelsen i første punktum gjelder ikke forsvarets områder.»

Etter ordlyden ser det ut som kommunen kun har tre alternative vilkår for å nekte riving og at igangsettingstillatelse ikke kan kreves der det foreligger detaljplan. I Ot.prp. nr. 51 (1987-88) side 55 er det imidlertid forutsatt at kommunen også skal kunne kreve igangsettingstillatelse for riving selv om det foreligger regulerings- eller bebyggelsesplan. Dette har også blitt lagt til grunn av departementet i uttalelser.

Det er uheldig at en så klar ordlyd tilsidesettes av forarbeider, særlig fordi det er på et område som innskrenker den private eiendomsretten utover ordlyden. Departementet antar at det skyldes en inkurie når loven ikke er utformet i samsvar med forarbeidene. Bestemmelsen foreslås derfor endret i tråd med disse. Endringen er kun av lovteknisk art, og skal ikke føre til endringer i gjeldende rett.

15.6 Retting i § 93 første ledd bokstav a

I Ot.prp. nr. 39 (1993-94) side 19, 21 og 107 flg. foreslo departementet å fjerne meldingsordningen. En type melding dette omfattet var melding etter § 85, som gjelder midlertidige eller transportable bygninger, konstruksjoner eller anlegg. Slike tiltak ble i stedet foreslått gjort søknadspliktige. Departementet foreslo derfor følgende ordlyd i § 93 første ledd bokstav a:

«Oppføring, tilbygging, påbygging, underbygging eller plassering av varig, midlertidig eller transportabel bygning, konstruksjon eller anlegg.»

Ved behandlingen av proposisjonen i Stortinget ble det flertall for å beholde meldingssystemet. Ordlyden i forslag til § 93 første ledd bokstav a ble imidlertid ikke justert som følge av dette. Dette har resultert i at midlertidig eller transportabel bygning, konstruksjon eller anlegg i dagens lov fremstår både som søknads- og meldepliktig. Departementet forslår derfor at bestemmelsen rettes ved at ordet «midlertidig» tas ut, for at det ikke lenger skal være tvil om at tiltak som nevnt kun er meldepliktige. Endringen er kun av lovteknisk art og ikke ment å føre til endringer i gjeldende rett.