16 Merknader til de enkelte bestemmelsene i lovforslaget

Til § 3 Vedtekt

Det er grunnlag for å presisere at bestemmelsene om kommuneplaner, reguleringsplaner og konsekvensutredninger ikke kan fravikes ved vedtekt. Det foreslås derfor en tilføyelse i oppregningen i § 3 annet ledd første punktum.

Det vises til omtale i kap. 14.7.

Til § 4 Fastsetting av vedtekt

Reglene om departementets rett og plikt til stadfesting og rett til å gjøre endringer som er påkrevd, oppheves. Dette innebærer at bestemmelsen gir kommunen myndighet til selv å fastsette vedtekter med bindende virkning. Slikt vedtak må fortsatt fattes av kommunestyret selv og kan således ikke delegeres. Dette vil også gjelde endring og oppheving av vedtekt.

Det er foretatt redaksjonelle endringer i §§ 66 a, 69 nr. 4, 85 tredje ledd, 91 a, som følge av endringen i § 4.

I gjeldende lov er det adgang til å fastsette vedtekter til disse bestemmelsene uten at det kreves departementets stadfestelse. Passusen om at det ikke er nødvendig med departementets stadfestelse er fjernet, da dette etter endringen i § 4 er overflødig.

Det vises til omtale i kap. 14, særlig 14.5 og 14.7.

Til § 6 Forskrift

Det innføres tidsfrister for enkelt deler av byggesaksbehandling i tillegg til den generelle 12-ukersfristen i § 95 nr. 1 første ledd. Disse andre tidsfristene gjelder:

• Frist for avholdelse av forhåndskonferanse. Fristen begynner å løpe fra anmodning med konkretisering av tiltaket og spørsmål til kommunen kommer inn til kommunen. Kommunen bestemmer om det skal brukes standardisert anmodning. Det er ikke knyttet virkninger til fristoverskridelse. Nærmere bestemmelser gis i forskrift, herunder om fristens lengde.

• Frist for utstedelse av midlertidig brukstillatelse. Midlertidig brukstillatelse utstedes på bakgrunn av kontrollerklæringer som skal vise at gjenstående arbeid ikke er av vesentlig betydning for helse, miljø og sikkerhet, og kommunen finner det ubetenkelig å utstede brukstillatelse. Ved fristoverskridelse kan tiltakshaver ta tiltaket i bruk. De ansvarlige foretakenes ansvar løper likevel fortsatt. Departementet gir nærmere regler i forskrift, herunder om fristens lengde.

• Frist for utstedelse av ferdigattest.Det er her ikke knyttet virkning til fristoverskridelse. Ferdigattest skal utstedes på bakgrunn av innkomne kontrollerklæringer. Kommunen må tilkjennegi eventuelt behov for tilsyn før det utstedes ferdigattest. De ansvarlige foretak har likevel ansvar utover dette tidspunkt for feil som er gjort før ferdigattest utstedes, selv om de ikke blir oppdaget før senere. Pålegg om retting må imidlertid rettes til tiltakshaver etter at ferdigattest er utstedt. Departementet gir nærmere regler i forskrift, herunder om fristens lengde.

• Frist for kommunens forberedelse av klagesaken begynner å løpe fra mottagelsen av klagen, forutsatt at klagen fyller formkravene som gjelder etter forvaltningsloven § 32.

• Frist for fylkesmannens behandling av klagesaker der det er gitt utsettende virkning etter forvaltningsloven § 42, gjelder uansett om utsettende virkning er besluttet av kommunen eller fylkesmannen. Frist for fylkemannen gjelder fra den tid fylkesmannen har mottatt de dokumenter som er nødvendig for klagesaksbehandlingen.

I tillegg til å gi forskrift om grunnlaget for frister, beregningen av dem og fristenes lengder, vil departementet også fastsette bestemmelser om konsekvenser ved overskridelse av fristene:

• For overskridelse av den generelle 12-ukers-fristen kan departementet gi regler om reduksjon av byggesaksgebyret. Slike regler er foreløpig ikke gitt.

• For andre fagmyndigheters overskridelse av frist for uttalelse til kommunen i byggesaken, går retten til slik uttalelse tapt dersom annet ikke er avtalt. Det er ikke knyttet konsekvenser til fristoverskridelse i saker hvor andre myndigheter skal fatte vedtak etter eget regelverk.

• Ved overskridelse av frist for utstedelse av midlertidig brukstillatelse, kan tiltakshaver ta tiltaket i bruk.

Det er ikke knyttet virkninger til overskridelse av frister for avholdelse av forhåndskonferanse, utstedelse av ferdigattest, kommunens oversendelse av klagesaker til fylkesmannen eller fylkesmannens behandling av saker der det er gitt utsettende virkning.

Departementet vil gi forskrift om unntak fra, eller forlengelse av, 12-ukersfristen for spesielle saker.

Det vises ellers til omtale i kap. 2 når det gjelder den generelle 12-ukersfristen i § 95 nr. 1 første ledd, særlig kap. 2.2.6. For fristen knyttet til utstedelse av ferdigattest og midlertidig brukstillatelse, vises til omtale i kap. 2.3, og for fristene i klagesaksbehandlingen vises til kap. 2.4. Frister for forhåndskonferansen omtales under kap. 3. Frister for sektormyndighetene omtales i kap. 4, se særlig 4.2.5 flg. Ny frist for enkle tiltak omtales i kap. 5, særlig 5.7.4.

Til § 33 Midlertidig forbud mot deling og byggearbeid

Begrepet grunnflate erstattes med areal i fjerde ledd siste punktum. Siktemålet med endringen er å sikre at man i loven ikke benytter begrep og arealstørrelser som lett kan bli gjenstand for endring i standarder eller forskrifter. Nærmere bestemmelser gis i forskrift.

Det vises til omtale i kap. 10.2.1 og 10.3.

Til § 38 Grunneiers rett til ekspropriasjon til atkomst, avløpsanlegg og fellesareal samt parkbelte i industriområde

Bestemmelsen er rettet.

Det vises til omtale i kap. 15.1.

Til § 50 Fordelingsfaktorene. Takst. Tilleggsrefusjon

Det foretas en endring i begrepsbruken i nr. 1 første ledd første punktum, hvor begrepet grunnareal erstattes med tomteareal. Dette tydeliggjør at det er det regulerte tomtearealet som skal inngå som den ene faktoren ved refusjonsberegning, jf. forskrift om krav til byggverk og produkter til byggverk (TEK) § 3-10 og Miljøverndepartementets veiledning T-1205, Grad av utnytting, kap. 10. Begrepet grunnareal har ikke lenger noen selvstendig betydning i dagens bygningslovgivning.

Det vises til omtale i kap. 10.2.2 og 10.3.

Til § 63 Deling av eiendom

Endringene i bestemmelsen er en tilpasning til tomtefesteloven av 20. desember 1996 nr. 106, som trådte i kraft 1. januar 2002.

Det vises til omtale i kap. 12.

(Det må påregnes ytterligere endringer i ordlyden i denne bestemmelsen i forbindelse med ny lov om eiendomsregistrering, som Miljøverndepartementet har under utarbeidelse. Den endelige lovteksten som trer i kraft kan derfor fravike noe fra det som er foreslått i denne proposisjonen.)

Til § 66 Atkomst og avløp

Bestemmelsen er rettet.

Det vises til omtale i kap. 15.2.

Til § 66 a Fjernvarmeanlegg

Siste punktum i bestemmelsen er fjernet fordi departementet ikke lenger skal stadfeste vedtekt etter denne paragraf.

Det vises til omtale i kap. 14.

Til § 69 Den ubebygde del av tomta, fellesareal

Passusen om at vedtekt etter nr. 4 er gyldig uten departementets stadfestelse kan fjernes fordi hovedregelen om kommunal stadfesting av vedtekt bortfaller.

Det vises til omtale i kap. 14.

Til § 70 Bygningens plassering, høyde og avstand fra nabogrense

Om ansvar for plassering av tiltak

I § 70 nr. 1 gjøres en tilføyelse som berører ansvaret for plassering av tiltak i byggesaken. Ansvaret for visse arbeider i forbindelse med slik plassering overføres fra kommunen til ansvarlige foretak.

Kommunen skal fortsatt, som myndighet, fastsette rammebetingelsene for tiltaket og vil dermed være premissgiver for plasseringen av tiltaket. Kommunen vil derfor måtte angi grunnlaget for de oppmålingstekniske arbeider, samt behandle administrativt innsamlede data og innarbeide disse i offentlig kartverk og registre. Foretakene skal prosjektere plasseringen og foreta utstikkingen i marken, herunder høydeplasseringen, på grunnlag av den informasjon kommunen gir.

Nærmere regler om kvaliteten på den informasjon kommunen skal gi foretakene og informasjon foretakene skal sende i retur til kommunen, gis ved forskrift. Det må antas at de mer teknisk pregede bestemmelser om plassering og beliggenhetskontroll vil bli utformet i standarder eller spesifikasjoner, og ikke i forskrift.

Kommunen skal fortsatt kunne foreta prosjektering av plassering og utstikking i marken, men da som ansvarlig aktør på lik linje med foretak.

Det vises til omtale i kap. 8.6.

Endringer - areal og måleregler

I § 70 nr. 2 annet ledd bokstav b fjernes begrepet grunnflate samt angivelsen av arealstørrelse. Begrepet grunnareal har ikke lenger noen selvstendig betydning i dagens bygningslovgivning. Det er i tillegg uhensiktsmessig og lite fleksibelt at loven fastsetter en eksakt størrelse (50 m²) for de bygninger som kan oppføres nærmere nabogrense enn fire meter. Nærmere bestemmelser om areal på mindre bygninger som kan oppføres nær nabogrense gis i forskrift, jf. nr. 3.

Departementet understreker at de bestemmelser som er gitt i § 70 om bygningens plassering, høyde og avstand fra nabogrense, også gjelder andre tiltak enn bygning. Av dette følger at begrepet «mindre bygning» i departementets forslag til endring i nr. 2 annet ledd bokstav b også omfatter andre mindre tiltak, som mindre forstøtningsmurer og fyllinger. Dette vil bli klargjort i forskrift.

Det vises til omtale i kap. 10.2.1 og 10.3.

Til § 81 Driftsbygninger i landbruket

I dag viser § 81 annet ledd tredje punktum til reglene om nabovarsling i § 94 nr. 3.

På grunn av forslagene til endringer i § 94 nr. 3 første ledd i forbindelse med at ansvarlig søker skal være mottaker av naboprotester, er det ansett mest hensiktsmessig å innarbeide reglene om nabovarsling direkte i § 81, som et nytt tredje ledd. Siste punktum i § 94 nr. 3 første ledd innarbeides ikke i § 81, men blir i stedet nytt første punktum i § 94 nr. 3 annet ledd. Dette punktum fanges likevel opp gjennom henvisningen i § 81 annet ledd tredje punktum til § 94 nr. 3 annet til femte ledd.

I § 86 a gjøres en henvisning til reglene om nabovarsling i § 81 annet ledd.

Fristen for naboene til å protester er 14 dager fra nabovarslet er sendt og grunnlagsmaterialet er gjort tilgjengelig for disse. Hva grunnlagsmaterialet skal bestå av og hvordan det skal gjøres tilgjengelig, vil bli fastsatt i forskrift.

Gjennom henvisningen til femte ledd kan det i forskrift gis regler om nabovarsling også i meldingssaker.

Det vises til omtale i kap. 6.2.6.3 og kap. 7, særlig 7.5.

Til § 85 Midlertidige eller transportable bygninger, konstruksjoner eller anlegg

Om hva som skal være meldepliktig m.v.

I forbindelse med at man ønsker å unnta vinteropplag av fritidsbåt av vanlig størrelse fra reglene i første og annet ledd i bestemmelsen, har man funnet det mest hensiktmessig å endre siste ledd slik at unntakene i annet punktum i fremtiden skal fastsettes i forskrift, i stedet for i loven selv. Dette skjer ved at nevnte punktum oppheves og erstattes med en egen forskriftshjemmel i nytt fjerde ledd. Det tas sikte på å forskriftsfeste unntak for fritidsbåt som nevnt.

De forutsetninger for plassering som fremgår av § 85 første ledd, skal gjelder uendret for tiltak som er unntatt med hjemmel i fjerde ledd, dvs. at plasseringen av disse ikke må hindre allmenn ferdsel eller friluftsliv eller på annen måte medføre vesentlige ulemper for omgivelsene.

Det vises til omtale i kap. 6.1.

Om vedtekt

Passusen om at vedtekt etter tredje ledd første punktum er gyldig uten departementets stadfestelse kan fjernes fordi hovedregelen om kommunal stadfesting av vedtekt bortfaller.

Det vises til omtale i kap. 14.

Til § 86 a Mindre tiltak på bebygd eiendom

Om utvidelse av meldingsordningen

Bestemmelsens virkeområde utvides ved at begrensningen i § 86 a til «bolig- og fritidseiendom» fjernes og erstattes med «bebygd eiendom», og ved at begrepet «byggearbeid» erstattes med «tiltak». Bestemmelsen vil etter endringen kunne omfatte alle typer eiendommer, og dessuten arbeider på større byggverk enn i dag. Endringen åpner også for at bruksendring omfattes av bestemmelsen. Den nærmere fastsetting av hvilke typer eiendommer, (mindre) tiltak og arbeider ordningen skal omfatte, vil bli gjort i forskrift. Da skilt og reklameinnretninger mv. kan bli omfattet av meldingsordningen, er det behov for endringer i §§ 107 og 115.

Det vises til omtale i kap. 6.2.

Om nabovarsling

Det innføres en hjemmel for å kunne benytte de utvidede nabovarslingsreglene som er beskrevet i § 94 nr. 3 første ledd siste punktum også i saker etter § 86 a. Kommunen kan dermed kreve at andre eiere eller festere enn de som har krav på nabovarsel etter første ledd skal varsles. Kommunen kan imidlertid også frita tiltakshaver fra å varsle naboer og gjenboere når deres interesser ikke berøres av arbeidet. Dersom tiltakshaver er i kontakt med kommunen på forhånd, vil kravet om utvidet varsling kunne fremsettes før melding sendes kommunen. I andre tilfeller vil kommunens krav om ytterligere varsling etter at melding er mottatt føre til at 3-ukersfristen brytes. Ny frist vil løpe etter at nytt varsel er sendt og 2-ukersfristen for varslet er utløpt.

I proposisjonens kap. 7 foreslås det bl.a. å flytte bestemmelsene i § 94 nr. 3 første ledd til § 81 som nytt tredje ledd. Av denne grunn er det naturlig at det i § 86 a vises til nabovarslingsreglene i § 81 tredje ledd.

Det vises til omtale i kap. 6.2.6.3.

Til § 86 b Byggearbeid innenfor en enkelt bedrifts område

Bestemmelsen er rettet.

Det vises til omtale i kap. 15.3.

Til § 89 Vedlikehold og utbedring

Det er foretatt endringer i bestemmelsen for å klargjøre forholdet mellom vedlikehold og utbedring.

Det vises til omtale i kap. 15.4.

Til § 91 Riving

Bestemmelsen er rettet.

Det vises til omtale i kap. 15.5.

Til § 91 a Bruksendring og riving av bolig

Passusen om at vedtekt etter første ledd er gyldig uten departementets stadfestelse kan fjernes fordi hovedregelen om kommunal stadfesting av vedtekt bortfaller.

Det vises til omtale i kap. 14.

Til § 93 Tiltak som krever søknad og tillatelse

Om retting i bestemmelsen

Det er foretatt en retting i første ledd bokstav a.

Det vises til omtale i kap. 15.6.

Endring av første ledd bokstav h

Første ledd bokstav h er endret for å tilpasse ordlyden til tomtefesteloven av 20. desember 1996 nr. 106, som trådte i kraft 1. januar 2002.

Det vises til omtale i kap. 12.

(Det må påregnes ytterligere endringer i ordlyden i bokstav h i forbindelse med ny lov om eiendomsregistrering, som Miljøverndepartementet har under utarbeidelse. Den endelige lovteksten som trer i kraft kan derfor fravike noe fra det som er foreslått i denne proposisjonen.)

Til § 93 b Ansvarlig søker og prosjekterende

Om ansvarlig søkers ansvar for å koordinere utførelsen og kontrollen

Ansvarlig søker har tidligere bare hatt ansvar for å koordinere de ansvarlig prosjekterende og kontrollerende for prosjekteringen hvor ansvaret har vært oppdelt. I nr. 1 første punktum er det gjort en tilføyelse om at ansvarlig søker også skal ha ansvar for å koordinere de ansvarlig utførende og de kontrollerende for utførelsen. Endringen må ses på bakgrunn av at funksjonen ansvarlig samordner i § 98 nr. 3 oppheves, og dennes oppgaver overføres til ansvarlig søker. Det er også gjort en tilføyelse i nr. 2 første punktum om ansvar i forhold til de utførende og kontrollerende.

Det vises til omtale i kap. 8.2.

Om ansvarlig søker og opphevingen av kravet om ansvarsoppgave

Kravet om at ansvarsoppgave skal følge søknaden oppheves og erstattes at et krav i nr. 2 siste punktum om at ansvarsoppdelingen i byggesaken skal fremgå av søknaden. Endringen innebærer at ansvarlig søker må påse at ansvarsoppdelingen tydelig fremgår av søknaden. Kommunen kan be om en spesifisert oversikt over ansvarsoppdelingen hvis den finner det nødvendig f.eks. fordi ansvarsoppdelingen fremstår som uklar.

Det vises til omtale i kap. 8.1, særlig 8.1.7.7.

Om ansvarlig søker og ansvarsoppdelingen i byggesaken

Prinsippet om at ansvarlig søker skal påse og erklære at alle oppgaver er dekket med ansvar fremgikk tidligere bare av motivene til loven, men er nå lovfestet i nr. 2. Ansvarsoppdelingen vil som oftest fremgå av ansvarsrettsøknadene, men kan også fremgå på annen hensiktsmessig måte.

Det vises til omtale i kap. 8.1.7.7.

Om lokal godkjenning av foretak

Bestemmelsene om lokal godkjenning av foretak for ansvarsrett, som tidligere var spredt på fire ulike bestemmelser (§§ 93 b, 97, 98 og 98 a), er i størst mulig grad forsøkt samlet i § 93 b nr. 3. Det finnes fortsatt enkelte regler i § 98 a som gjelder lokal godkjenning. I §§ 97 og 98 er det nå gjort henvisninger til 93 b nr. 3.

Det vises til omtale i kap. 8.5.

Til § 94 Søknad om tillatelse. Nabovarsel

Tiltakshaver skal fortsatt kunne sende nabovarsel til naboene. Nr. 3 første ledd endres imidlertid slik at ansvarlig søker skal motta eventuelle naboprotester i stedet for kommunen. Denne ordningen skal ikke gjelde i meldingssaker. I slike saker opprettholdes dagens ordning med at naboprotester skal sendes direkte til kommunen. Dagens regler om nabovarsling i § 94 nr. 3 første ledd innarbeides derfor direkte i § 81 som et nytt tredje ledd. Det gjøres dessuten en henvisning i § 86 a til tredje ledd i § 81.

I følge nr. 3 første ledd skal tiltakshaver eller ansvarlig søker sende gjenpart av nabovarsel og grunnlagsmaterialet til kommunen samtidig med at varslet sendes naboer/gjenboere. Denne gjenparten vil da fungere som en oppstartmelding til kommunen. Naboer, som av en eller annen grunn ikke har tillitt til ansvarlig søker, kan sende gjenpart av sin naboprotest til kommunen. Denne ordningen skal ivareta naboenes rettsikkerhetsmessige interesser. Kommunen vil med grunnlag i den registrerte oppstartmeldingen enkelt kunne koble slike protester til rett sak, selv om endelig byggesøknad først innkommer senere.

Dagens regel om at oppgave over vedkommende eiendommer og deres eiere eller festere skal gis i søknaden, endres slik at disse opplysningene skal følge gjenparten av nabovarslet som sendes kommunen (oppstartmeldingen).

Fristen for naboene til å protester er 14 dager fra nabovarslet er sendt og grunnlagsmaterialet er gjort tilgjengelig for disse. Hva grunnlagsmaterialet skal bestå av og hvordan det skal gjøres tilgjengelig, vil bli fastsatt i forskrift.

Ansvarlig søker vil med grunnlag i innkomne naboprotester kunne vurdere om det er hensiktmessig å gjøre endringer i prosjektet for å imøtekomme merknadene før søknaden sendes kommunen. Dersom det gjøres endringer, må ansvarlig søker vurdere om det er behov for ny nabovarsling i forhold til andre naboer/gjenboere som endingene kan berøre i negativ retning. Dersom slikt nytt nabovarsel ikke sendes når det er påkrevd, vil ansvarlig søker risikere at kommunen senere krever ny varsling med grunnlag i § 94 nr. 3 første ledd siste punktum. For å sikre en rask avklaring i kommunen, bør tiltakshaver eller ansvarlig søker - så langt mulig - innhente samtykkeerklæringer fra naboene når det er foretatt justeringer i prosjektet som imøtekommer merknader fra disse.

Tiltakshaver/ansvarlig søker er ikke forpliktet til å forsøke å komme til enighet med naboene. Søknaden, vedlagt nabomerknader, kan derfor sendes til kommunen uten at det er gjort forsøk på å innlede en dialog med naboene. Dette kan være aktuelt f.eks. når man mener kommunen ikke vil ta nabomerknadene til følge eller man ikke tror en dialog vil kunne føre frem.

For at kommunen bl.a. skal ha mulighet for å vurdere om det er behov for ny nabovarsling av en eller flere naboer/gjenboere, skal ansvarlig søker eller tiltakshaver gi en kort redegjørelse for hva som er gjort for å imøtekomme eventuelle klager. Det holder at det i redegjørelsen f.eks. står en setning om at man har forsøkt å komme til enighet uten at det har ført frem. Det behøver ikke redegjøres nærmere for innholdet eller omfanget av den dialog som har vært ført. Redegjørelsen kan imidlertid gjøres mer omfangsrik, men skal uansett ikke være lang. Hva som er «kort» i lovens forstand, vil kunne variere med naboforholdenes kompleksitet, men redegjørelsen bør normalt ikke utgjøre mer enn én A-4 side.

Dersom redegjørelse som nevnt i fjerde punktum ikke gis i søknaden, må kommunen vurdere som det er grunnlag for å kreve at ansvarlig søker ettersender denne. Søknaden er da i prinsippet ikke fullstendig. Redegjørelsen er ment å lette kommunens arbeid med å vurdere behovet for ny nabovarsling. Dersom dette arbeidet ikke hemmes av en slik manglende redegjørelse, f.eks. fordi behovet kan bli tilstrekkelig klarlagt på annen måte, kan kommunen unnlate å kreve redegjørelse ettersendt fra ansvarlig søker.

Det er vanlige at søknad om godkjenning som ansvarlig søker vedlegges byggesøknaden. Det er ikke nødvendig at kommunen har godkjent ansvarlig søker før denne mottar eventuelle naboprotester og sender dem videre til kommunen sammen med søknaden. Dersom avsenderen ikke blir godkjent, må kommunen vurdere om den som senere blir godkjent som ansvarlig søker, skal lage en ny redegjørelse som nevnt i fjerde punktum.

Det vises til omtale i kap. 7.

Til § 95 Behandling av søknaden i kommunen

Til nr. 1 første ledd

Det skal gjelde en maksimalfrist på tolv uker for kommunenes behandling av byggesaker. Det kan gis unntak eller forlengelse for spesielle sakstyper. Fristen gjelder ikke for meldingssaker og «enkle tiltak» etter § 95 b. Fristen gjelder alle saker ellers, bortsett fra saker som ikke er planavklarte. Kommunen skal avgjøre søknaden om rammetillatelse innen fristen, enten ved å gi tillatelse eller ved å gi avslag. Det gjelder ikke særskilt frist for søknad om igangsettingstillatelse. Fristen gjelder imidlertid der det søkes om rammetillatelse og igangsettingstillatelse i ett (ett-trinns behandling). Det gjelder ikke særskilt frist for endring av tillatelse. Endringstillatelser bør behandles raskt, og endring av rammetillatelse må i alle fall behandles innenfor en tilsvarende frist, tolv uker. Fristen gjelder ikke klagesaker.

Fristen inkluderer også andre myndigheters medvirkning i saken, men her har bygningsmyndighetene mulighet til å gi rammetillatelse med forbehold om samtykke fra andre myndigheter. Fristen gjelder uansett om saken må behandles politisk eller ikke.

Fristen regnes fra søknaden er «fullstendig», dvs. at den er godt nok dokumentert i henhold til forskrift om saksbehandling og kontroll i byggesaker (SAK) og standardiserte krav til dokumentasjon, til den kan tas under behandling. Tid som trengs for nødvendig supplering av søknaden kommer i tillegg til fristen. Kommunen skal på forespørsel på et tidlig tidspunkt - ved forhåndskonferanse eller på annen måte - sørge for at krav til søknad blir gjort kjent for tiltakshaver/ansvarlig søker. Kommunen skal gjøre oppmerksom på mangler ved søknaden snarest mulig.

12-ukersfristen er en maksimalfrist. Kommunene skal likevel behandle søknader snarest. Søknader som kan og bør behandles raskere, må ikke utsettes til fristens utløp.

Det er ikke knyttet virkninger til fristoverskridelse. Departementet har hjemmel til å gi forskrift f.eks. om reduksjon av byggesaksgebyr ved fristoverskridelse. Slik forskrift er foreløpig ikke gitt.

Departementet vil gi nærmere regler om dokumentasjon og fristberegning i forskrift.

Det vises til omtale under kap. 2.

Til nr. 3 - om tidsfrist for sektormyndighet

Departementet foreslår at nåværende § 95 nr. 2 annet ledd blir nr. 3 første ledd. I nytt annet ledd i § 95 nr. 3 fastsettes at andre myndigheter innen fire uker fra de mottar saken må fatte avgjørelse eller avgi uttalelse, og at kommunen i særlige tilfeller og etter anmodning kan forlenge fristen før denne er utløpt. Kommunen må ved slik anmodning vurdere om sektororganets begrunnelse for anmodning om fristforlengelse er av en slik karakter at den kan betegnes som et «særlig tilfelle». Eksempelvis kan tiltaket for kulturminnemyndigheten kreve undersøkelser på barmark, en forsinkelse som må anses å falle inn under vilkåret for fristforlengelse. Videre foreslås at bygningsmyndighetene ved fristoversittelse, i de tilfeller hvor tiltaket ikke er betinget av tillatelse eller samtykke fra andre myndigheter, kan avgjøre saken uten å ta hensyn til uttalelse som kommer inn senere. Kommunen må i slike tilfeller vurdere om saken, uten uttalelsen fra sektormyndigheten, er tilstrekkelig opplyst til at vedtak kan fattes.

Forslaget forutsetter at § 95 omredigeres slik at den får en bedre struktur og blir mer oversiktlig. Endringen i nr. 2 og 3 forutsetter redigeringsmessige endringer også i de etterfølgende bestemmelsene. Etter forslaget blir § 95 nåværende nr. 2 tredje ledd nr. 4, nr. 3 blir nr. 5, nr. 4 blir nr. 6 og nr. 5 blir nr. 7.

Det vises til omtale i kap. 4.2.

Til nr. 3 - om hvem som kan forelegge sak for sektormyndighet

I forskrift vil det bli presisert at tiltakshaver og ansvarlig søker har rett til å innhente tillatelse eller uttalelse fra sektormyndigheter etter § 95 nr. 3.

Det vises til omtale i kap. 4.3.

(Det må påregnes ytterligere endringer i ordlyden i nr. 3 i forbindelse med ny lov om eiendomsregistrering, som Miljøverndepartementet har under utarbeidelse. Den endelige lovteksten som trer i kraft kan derfor fravike noe fra det som er foreslått i denne proposisjonen.)

Til § 95 a Trinnvis behandling

Da kommunen ikke lenger skal godkjenne kontrollform, er ordene «og kontrollplan» fjernet fra nr. 1 annet punktum.

Det vises til omtale under kap. 8.1.7.3.

Til § 95 b Enkle tiltak

Bestemmelsen endres slik at fristen for å behandle enkle tiltak blir lik fristen som gjelder i meldingssaker. Det skjer ingen endringer i de rettsvirkninger som inntrer ved overskridelse av fristen. Det vil fremdeles være slik at tillatelse regnes for gitt ved kommunens overskridelse av behandlingsfristen. Fristen begynner å løpe når fristen for naboer og gjenboere til å komme med merknader er utløpt, og avbrytes eventuelt ved krav om ytterligere dokumentasjon. Det legges til rette for en større grad av automatikk ved behandling av enkle tiltak, ved at det i forskrift skal kunne gis klarere rammer for hvilke tiltak bestemmelsen skal gjelde. Regelen om nabosamtykke erstattes med et krav om at det ikke skal foreligge protester fra naboer eller gjenboer. Gjenboere likestilles etter endringen med naboer i bestemmelsen.

Det vises til omtale i kap. 5.

Til § 96 Bortfall av tillatelse

Det klargjøres i første ledd at det kan inntre foreldelse også for dispensasjoner. En fristavbrytende handling i forhold til 3-årsfristen vil være innsending av en søknad om rammetillatelse eller en byggemelding. Der tiltaket ikke krever melding eller tillatelse, vil fristavbrytelsen være igangsetting av tiltaket.

Det vises til omtale i kap. 9.

(Det må påregnes ytterligere endringer i ordlyden i denne bestemmelsen i forbindelse med ny lov om eiendomsregistrering, som Miljøverndepartementet har under utarbeidelse. Den endelige lovteksten som trer i kraft kan derfor fravike noe fra det som er foreslått i denne proposisjonen.)

Til § 97 Kontroll med tiltak

Reglene om ansvarlig kontrollerende for prosjekteringen, som tidligere har stått i § 93 b, er flyttet til § 97. Reglene om lokal godkjenning av foretak er overført til § 93 b nr. 3.

Det presiseres i nr. 1 annet ledd at også ansvarlig søker og ansvarlig prosjekterende har opplysningsplikt overfor de kontrollerende.

Prinsippet om at ansvarlig søker har hatt ansvar for å påse at kontrollplan blir utarbeidet, fremgikk tidligere bare av motivene til loven. Ansvaret er nå lovfestet i nr. 1 tredje ledd. Ansvarlig søker vil ofte kunne overlate til andre å utarbeide en slik plan, men kan også velge å gjøre det selv. Ansvaret til søker er i prinsippet et rent koordineringsansvar, jf. ordet «påse». Søker må også påse at planene blir fulgt opp og er kjent for de øvrige ansvarlige i prosjektet. Ansvarlig søker har - etter opphevelsen av funksjonen ansvarlig samordner - også ansvar for å påse at det utarbeides kontrollplan for utførelsen.

Det presiseres i nr. 1 tredje ledd at kontrollen skal utføres helhetlig og planlagt. I praksis betyr det at det normalt bare er to (helhetlige) kontrollplaner for et tiltak, en for prosjekteringen og en for utførelsen. I forskrift tas det sikte på å gi utfyllende regler om kontrollplaner, herunder om sporbarhet og dokumentasjon av kontrollarbeidet.

Kommunen skal ikke lenger godkjenne kontrollplanen. Kontrollplanen skal som før sendes kommunen sammen med søknaden. Kommunen kan imidlertid kreve tilleggsopplysninger gjennom hele byggesaksprosessen, dvs. fra søknaden mottas og frem til ferdigattest er utstedt. Dette følger for så vidt av bestemmelsene om dokumentasjon i forskrift om saksbehandling og kontroll i byggesaker (SAK), men kommunen skal samtidig kunne kreve tilleggsdokumentasjon også under utførelsen, ettersom kontrollplanen skal fungere også i denne perioden og avsluttes med kontrollerklæringer. Krav om tilleggsdokumentasjon er en del av den ordinære saksbehandlingen. Det kreves altså ikke at kommunen bruker sin tilsynsfunksjon for å få ytterligere opplysning om, eller dokumentasjon av, kontrollen.

Kommunen kan også endre kontrollplanen, inkl. kontrollform. Før tillatelse er gitt er dette en del av den ordinære saksbehandlingen, og endringen kan påklages som en del av tillatelsen. Endringen betyr ikke at kommunen har godkjent kontrollplanen. Etter at tillatelse er gitt, må kommunen fatte særskilt vedtak om endring. Dette vedtaket kan da også påklages særskilt.

Siste punktum i nr. 1 tredje ledd poengterer at gjennomføringen av kontrollen skal dokumenteres. Selv om dette fremgår av prinsippet om at kommunen når som helst kan kreve dokumentasjon, er bestemmelsen tatt inn i loven for å synliggjøre at kravet om dokumentasjon kan fremmes helt frem til ferdigattest er utstedt (og for så vidt lenger, dersom ferdigattesten er utstedt på feil grunnlag), og for å gi lovgrunnlag for å kreve kontrollerklæringer. Kontrollerklæringene dokumenterer at kontroll er utført, og skal gi grunnlag for henholdsvis igangsettingstillatelse (ved fullført prosjektering) og midlertidig brukstillatelse eller ferdigattest (ved utførelse).

Det vises til omtale under kap. 8.1. og 8.5.

Til § 98 Ansvarlig utførende

Kravene til ansvarsoppgave fjernes og bestemmelsen i nr. 1 annet punktum utgår. Ansvaroppdelingen skal i stedet fremgå av søknaden, jf. § 93 b nr. 2 første ledd. Funksjonen ansvarlig samordner i nr. 3 oppheves og oppgavene overtas av ansvarlig søker. Om dette vises til merknadene til § 93 b foran. Reglene om lokal godkjenning av ansvarlig utførende i nr. 2 og 4 er overført til § 93 b nr. 3.

Det vises til omtale under kap. 8.1.7.7, 8.2 og 8.5.

Til § 98 a Sentral godkjenning av utøvere for ansvarsrett

De er gjort endringer i annet ledd for å klargjøre når sentral godkjenning skal trekkes tilbake eller advarsel kan gis.

Det vises til omtale i kap. 8.4.

Til § 107 Skilt og reklame

Med bakgrunn i at skilt og reklameinnretninger i fremtiden, gjennom forskrift, kan bli omfattet av meldingsordningen etter § 86 a, er det ansett nødvendig å gjøre visse mindre tilpasninger i § 107.

Det vises til omtale i kap. 6.2.6.2.

Til § 110 nr. 7

Bestemmelsen fastsetter straffeansvar for den som forsettlig eller uaktsomt gir uriktige eller villedende opplysninger til plan- og bygningsmyndighetene eller den sentrale godkjenningsordningen. Straffeloven § 166 har en generell bestemmelse om falsk forklaring, men den rammer kun den som forsettlig avgir falsk forklaring. Etter endringen vil både straffeloven § 166 og den nye pbl § 110 nr. 7 ramme den som forsettlig gir uriktige eller villedende opplysninger, men kun § 110 nr. 7 vil ramme den som uaktsomt overtrer bestemmelsen.

Straffeansvaret i paragrafen kan ramme både eieren, tiltakshaveren (byggherren), ansvarlig søker, prosjekterende, utførende, kontrollerende samt brukeren. Også enkeltpersoner i et foretak vil kunne rammes av bestemmelsen. Når en person uaktsomt eller forsettlig gir uriktige eller villedende opplysninger, og personen handler på vegne av et foretak, kan foretaket straffes, jf. reglene i straffeloven kapittel 3 a. Departementets forslag til ny pbl § 110 nr. 7 vil således kunne ramme både foretak og personer.

Når det er tilstrekkelig med «vanlig» uaktsomhet, gir dette en lettere bevisvurdering for påtalemyndighet og domstol. Regelen om uriktige opplysninger har samme skyldkrav som øvrige bestemmelser i kap. XVIII. Det avgjørende for ev. straffeansvar, blir om den handlende har opptrådt slik det med rimelighet kan kreves i forhold til det straffebudet omhandler. Avgjørelsen av om vedkommende har handlet tilstrekkelig aktsomt, må foretas med utgangspunkt i de konkrete omstendigheter i saken. Ved vurderingen av straffverdigheten, skal det tas hensyn til skadevirkningen av handlingen, og av straffeskjerpende og formildende forhold ved både handlingen og tiltalte selv.

Det vises til omtale i kap. 13.

Til § 115 Tvangsfullbyrding

Det tilføyes en henvisning i annet ledd annet punktum til § 86 a. Se for øvrig merknadene til § 107.

Det vises til omtale i kap. 6.2.6.2.