3 Lovens formål

3.1 Gjeldende rett

Eiendomsmeglingsloven inneholder i dag ingen generell formålsbestemmelse. I NOU 1987: 14 heter det at de grunnleggende formålene som den offentligrettslige reguleringen av eiendomsmeglingen særlig skal sikre, er partenes behov for profesjonell og uhildet assistanse, sikker behandling av klientmidler, sikkerhet for dekning av krav mot megleren ved brudd på handlingsplikter, samt samfunnets interesse i en velordnet eiendomshandel.

3.2 Utvalgets forslag

Eiendomsmeglingslovutvalget har i NOU 2006: 1 foreslått å lovfeste lovens formål i § 1-1 første ledd. Utvalget legger til grunn at formålsparagrafen vil være retningsgivende for tolkning av loven og for skjønnsutøvelsen i medhold av denne.

Utvalget skriver følgende om hva som bør være det overordnede formålet med eiendomsmeglingsloven:

«Etter utvalgets syn bør det overordnede formålet med loven fremdeles særlig være å sikre partenes behov for profesjonell og uhildet assistanse, sikker behandling av klientmidler, sikkerhet for dekning av krav mot megleren ved brudd på hans handlingsplikter, samt samfunnets interesse i en velordnet eiendomshandel. Samtidig må det sies å være et formål at eiendomsmeglingen, innenfor rammen av de ovennevnte formål, skal være effektiv.»

Utvalget forslår på denne bakgrunn at lovens formål skal være å legge til rette for sikker, ordnet og effektiv omsetning av fast eiendom, jf. utvalgets lovutkast § 1-1.

3.3 Høringsinstansenes merknader

Advokatforeningen, Finansnæringens Hovedorganisasjon, Forbrukerombudet og Kredittilsynet støtter utvalgets forslag om at det tas inn i loven en formålsbestemmelse som reflekterer at lovgivningen skal bidra til sikker, ordnet og effektiv omsetning av fast eiendom.

Justis- og politidepartementet uttaler i sin høringsuttalelse at departementet er i tvil om den foreslåtte formålsbestemmelsen vil ha en selvstendig egenverdi og virke retningsgivende ved tolkningen av lovens øvrige bestemmelser. I den grad det legges opp til å følge opp utvalgets forslag på dette punkt anføres at bestemmelsen i det minste bør gjenspeile at loven omhandler omsetning av fast eiendom ved bruk av mellommann og ikke omsetning av fast eiendom på generell basis.

Ingen av de øvrige høringsinstansene har merknader til utvalgets forslag.

3.4 Departementets vurdering

Departementet slutter seg til utvalgets forslag om å lovfeste at lovens formål skal være å legge til rette for at omsetning av fast eiendom skjer på en sikker, ordnet og effektiv måte. Etter departementets vurdering bør det også reflekteres i formålsbestemmelsen at et av lovens formål er å sørge for at begge partene i transaksjonen samt interessenter til eiendommen får uhildet bistand. At dette er et av de grunnleggende hensyn bak gjeldende eiendomsmeglingslov fremgår blant annet av uttalelsen i NOU 1987: 14 som er omtalt ovenfor under punkt 3.1 om gjeldende rett. Etter departementets vurdering er dette et så sentralt hensyn ved reguleringen at det bør fremgå av lovens formålsbestemmelse. Det presiseres i denne forbindelse at «partene» ikke bare omfatter oppdragsgiver og dennes avtalemotpart, dvs. den som kjøper eiendommen (ved kjøpsoppdrag den som selger eiendommen). Også andre budgivere enn den som faktisk får tilslaget og personer som er på visning på en eiendom har etter gjeldende rett og lovforslaget krav på uhildet bistand fra den som gjennomfører meglingsoppdraget, jf. blant annet kravene til god meglerskikk og bestemmelser om meglers undersøkelses- og opplysningsplikt.

Bestemmelsen vil være retningsgivende for tolkningen av loven og for skjønnsutøvelsen i medhold av loven. I tråd med Justis- og politidepartementets høringsuttalelse foreslås en presisering i lovteksten slik at det fremgår at loven omhandler omsetning av fast eiendom ved bruk av mellommann og ikke omsetning av fast eiendom på generell basis. Det vises til lovforslaget § 1-1.