1 Proposisjonens hovedinnhold. Sammendrag av lovens nye bestemmelser

1.1 Innledning

Finansdepartementet fremmer i denne proposisjonen forslag til lov om endring av lov om foretakspensjon. Endringsforslagene er basert på NOU 2000: 13 Årlig kjøp av ferdig betalt alderspensjon - Innskuddssikret foretakspensjon.

Det er gjennom flere år nedlagt et betydelig arbeid for å modernisere regelverket for kollektive pensjonsordninger i arbeidsforhold med skattemessig gunstig behandling. Ny lov om foretakspensjon ble vedtatt 24. mars 2000, og skal tre i kraft 1. januar 2001. Loven erstatter de någjeldende regler om private tjenestepensjonsordninger som er gitt i de såkalte 1968-reglene. Lov om foretakspensjon innebærer en omfattende modernisering, opprydding og utfylling i forhold til 1968-reglene. Samtidig innebærer loven en formalisering av den praksis som har blitt etablert, særlig på områder som tidligere ikke har vært regulert eller hvor reguleringen har vært uklar eller mangelfull. Loven er i stor grad basert på føringer som lå i Velferdsmeldingen og Stortingets behandling av denne. Lov om foretakspensjon dannet også utgangspunktet for arbeidet med lov om innskuddspensjon. Målsettingen var å oppnå at de sentrale hovedretningslinjene skulle være felles i de to ordningene.

Lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold ble fremmet 16. juni 2000, og ble vedtatt i Stortinget 31. oktober. Innskuddsbaserte pensjoner vil være noe nytt innenfor skattefavoriserte pensjonsordninger i Norge. Det er særlig opptjenings- og innbetalingsprinsippene som skiller dem fra foretakspensjon. Stortinget har lagt til grunn at også denne loven skal tre i kraft 1. januar 2001, jf. bl.a. Innst. O. nr. 50 (1999-2000). Finansdepartementet anser at det forslag om engangsbetalt foretakspensjon som omhandles i denne proposisjonen, medfører at regelverket for supplerende pensjonsordninger i hovedsak nå er komplett. Bestemmelser om engangsbetalt foretakspensjon vil åpne for pensjonsordninger som ligger mellom de som er regulert av gjeldende lov om foretakspensjon og lov om innskuddspensjon. Formålet med arbeidet er å sikre et tidsmessig regelverk for forsikringsbaserte pensjonsordninger som ivaretar fordelingspolitiske målsetninger, hensynet til yrkesdeltakelse og foretakenes behov for fleksibilitet.

Den vedtatte lov om foretakspensjon er bygd opp med sikte på å gi arbeidstakerne bestemte pensjonsytelser. Pensjonsytelsene sikres i et livsforsikringsselskap eller i en pensjonskasse. Retten til disse ytelsene tjener arbeidstakerne opp gradvis, etter et lineært system. Når medlemmet har nådd pensjonsalder, vil medlemmet ha ervervet rett til fulle ytelser, vanligvis slik at ytelsen fra foretakspensjonsordningen, sammen med pensjon fra folketrygden, tar sikte på en bestemt andel av sluttlønn. De endringene som her foreslås i lov om foretakspensjon berører i hovedsak to forhold. For det første foreslås at premiereserven og premiefondet i ordning med ytelsesbasert alderspensjon skal kunne opprettes med investeringsvalg for foretaket. Opptjent pensjon foreslås i ordninger med investeringsvalg for premiereserven sikret ved at foretaket og institusjonen får et økonomisk ansvar for at forutsetningene som er lagt til grunn i det forsikringstekniske beregningsgrunnlaget, skal oppfylles, jf. lovforslaget § 11-1 fjerde ledd. Det foreslås videre en adgang til å opprette pensjonsordninger etter lov om foretakspensjon basert på at foretaket forplikter seg til å betale en bestemt årlig innskuddspremie, dvs. et opptjeningsprinsipp for pensjon som i større grad ligner på det opptjeningsprinsipp som er fastlagt i lov om innskuddspensjon, jf. Ot.prp. nr. 71 (1999-2000).

Disse endringene foreslås innarbeidet ved å ta inn et begrenset antall nye bestemmelser i lov om foretakspensjon. De foreslåtte bestemmelsene knytter seg i hovedsak til endringer som er nødvendige som følge av opptjeningssystemet i engangsbetalt foretakspensjon, og de regler som er foreslått om kapitalforvaltningen i ordningen.

1.2 Nærmere om foreslåtte lovendringer

Lovens kapittel 1 Virkeområde. Definisjoner

I lovforslaget § 1-2 bokstav i)-l) er det foreslått tatt inn definisjoner av fire nye sentrale begreper: ytelsesbasert alderspensjon, engangsbetalt alderspensjon, innskuddspremie og innskuddspremieplan.

Lovens kapittel 2 Opprettelse av pensjonsordninger

Av lovforslaget § 2-1 tredje ledd framgår det at foretakspensjon kan utformes enten med ytelses- eller med engangsbetalt alderspensjon. Av lovforslaget § 2-3 første og annet ledd framgår det at pensjonsordningen skal ha en pensjonsplan. Pensjonsplanen skal angi vilkårene for og omfanget av pensjonsytelsene. Det framgår at ytelser opptjent etter pensjonsplanen skal være garantert av institusjonen, med mindre ordningen er opprettet med investeringsvalg for det enkelte medlem. I § 2-8 er det foreslått en ny bestemmelse om informasjon til arbeidstakerne, som for øvrig foreslås også å få anvendelse for ytelsesbasert foretakspensjon. Bestemmelsen innebærer at foretaket skal gi arbeidstakerne en skriftlig oversikt over regelverket i ordningen. Kongen foreslås gitt hjemmel til å fastsette nærmere regler om hvilken informasjon som skal gis.

Lovens kapittel 3 Medlemskap i pensjonsordningen

Pga. ulike opptjeningsprinsipper har lønnsøkning for eldre medlemmer ikke samme konsekvenser for årets innskuddspremie som det har for premien i en ytelsesbasert ordning. Adgangen til å holde eldre nyansatte arbeidstakere utenfor ordningen foreslås derfor forbeholdt ytelsesbaserte ordninger. Dette framgår av lovforslaget § 3-9 fjerde ledd. For øvrig er medlemskapsreglene felles i ytelses- og engangsbetalte ordninger. Bestemmelsen i lov om foretakspensjon § 3-11 annet ledd om pensjon for arbeidstakere som fortsatt mottar lønn fra foretaket, foreslås innarbeidet i § 5-1 tredje ledd om rett til alderspensjon.

Lovens kapittel 4 Opptjening av pensjon

En engangsbetalt pensjonsordning er karakterisert ved at foretaket plikter å betale innskuddspremie som fastsatt i regelverket. I lovforslaget § 4-2 annet ledd defineres opptjent pensjon i en engangsbetalt pensjonsordning. Opptjent pensjon skal til enhver tid utgjøre summen av de rettigheter til pensjon som medlemmet har ervervet.

Uavhengig av den nærmere utformingen av ordningene skal opptjent pensjon sikres ved en tilhørende premiereserve. Sikringen vil imidlertid ha ulik karakter, avhengig av regelverkets utforming. Dersom ordningen er opprettet uten investeringsvalg,består opptjent pensjon av garanterte pensjonsytelser, jf. lovforslaget § 2-3. Dersom ordningen er opprettet uten investeringsvalg, garanterer institusjonen for beregningsgrunnlaget, herunder beregningsrenten, etter ordinære prinsipper.

I ytelsesbasert foretakspensjon med investeringsvalgvil det være foretaket som foretar investeringsvalget. Fondsforsikringsselskaper opererer vanligvis ikke med et beregningsgrunnlag for framtidige ytelser. Av lovforslaget § 2-3 og § 4-2 følger det imidlertid at også ordninger opprettet i fondsforsikringsselskaper skal ha et slikt beregningsgrunnlag. I ytelsesbasert alderspensjon med investeringsvalg er dette beregningsgrunnlaget foreslått gjort forpliktende for foretaket og institusjonen etter nærmere regler i lovforslaget § 11-1 fjerde ledd. Beregningsgrunnlaget må bl.a. inneholde enkelte renteforutsetninger. For forsikringskontrakter uten investeringsvalg og for investeringsvalgskontrakter med garanti opereres det med en årlig garantert rente, kalt grunnlagsrenten. Denne grunnlagsrenten angir den minste garanterte finansielle avkastning som livforsikringsselskapet eller pensjonskassen gir på forsikringskontrakten. Grunnlagsrenten vil som oftest ikke framgå direkte av kontrakten, men - på lik linje med forutsetninger om risiko og kostnader - være lagt til grunn for institusjonens beregning av forholdet mellom premie (innskudd) og ytelse. Det er denne grunnlagsrenten som også benyttes som diskonteringsrente etter forsikringsvirksomhetsloven ved beregning av nødvendig premiereserve. I forslaget til regler om ytelsesbasert pensjon med investeringsvalg åpner en opp for at medlemmene får en tilsvarende garantert rente på midlene, men at denne renten i første rekke skal garanteres av foretaket, og sekundært garanteres av institusjonen. Den renten forsikringsselskapet/pensjonskassen garanterer ovenfor foretaket, er den ordinære grunnlagsrenten. Men siden medlemmene i dette tilfellet kan være garantert en høyere avkastning enn det forsikringsselskapet/pensjonskassen garanterer ovenfor foretaket, er forsikringsselskapet/pensjonskassen etter forslaget (§ 4-2) pålagt å diskontere etter en rentesats som er lik den rente medlemmene er garantert, og som altså her kan være forskjellig fra grunnlagsrenten. Premiereserven skal altså kapitaliseres iht. forutsetninger i ordningens beregningsgrunnlag, og uavhengig av hvilken rentegaranti foretaket har kjøpt hos institusjonen. I den grad foretaket ikke har kjøpt en slik garanti, er det foretaket som er ansvarlig for at et eventuelt manglende beløp blir innbetalt til forsikringsselskapet/pensjonskassen, primært ved å trekke på innskuddsfondet, alternativt ved at foretaket betaler det selv. Det følger av forslaget § 11-1 at i siste instans er forsikringsselskapet/pensjonskassen ansvarlig for det manglende beløp (en sekundær garanti). Når det kan være aktuelt for foretaket å gi en slik høyere garanti ovenfor medlemmene, henger det sammen med at foretaket kan være interessert i å ta risikoen ved en investeringsvalgportefølje (med lav eller ingen garanti fra forsikringsselskapet/pensjonskassen), i håp om å tjene på dette fremfor å inngå en tradisjonell kontrakt.

I ordning med engangsbetalt pensjon med investeringsvalgvil medlemmet selv kunne bestemme sammensetningen av investeringsporteføljen. Har medlemmet selv investeringsvalg, bestemmes premiereserven av verdien på tilhørende investeringsportefølje. Også i ordninger hvor medlemmet selv har investeringsvalget foreslås opptjent pensjon å knyttes til framtidige ytelser, jf. lovforslaget § 4-2 annet ledd. Størrelsen på opptjent pensjon vil i slike ordninger på en direkte måte bero på investeringsporteføljen. Det forutsettes derfor også i slike ordninger etablert et beregningsgrunnlag for framtidige ytelser. Det er imidlertid ikke foreslått at dette beregningsgrunnlaget skal være bindende for foretaket eller institusjon. Forutsetningene i beregningsgrunnlaget, herunder de renteforutsetninger som benyttes ved beregning av pensjonens framtidige størrelse, vil derfor i en ordning med individuelt investeringsvalg ikke være bindende for foretaket eller institusjonen med mindre annet er avtalt mellom partene. I ordning hvor medlemmet selv har investeringsvalget er opptjent pensjon derfor ikke den minste pensjonsytelse som medlemmet er sikret på bakgrunn av vedkommendes premiereserve, men den pensjon som premiereserven, gitt visse forutsetninger, vil gi grunnlag for. Av lovforslaget § 4-2 annet ledd framgår det at den eventuelle avkastningen som tilføres medlemmet, skal benyttes som engangspremie for forhøyelse av opptjent pensjon.

Reglene om opphør av medlemskap, medregning av tjenestetid i annet foretak og retten til opptjent pensjon og premiereserve blir i det alt vesentlige like for engangsbetalte og ytelsesbaserte pensjonsordninger. Når det gjelder engangsbetalt alderspensjon, foreslår departementet i § 4-9 annet ledd en bestemmelse om at det ikke kan betales inn mer i årlig premie på en fortsettelsesforsikring enn det som ble innbetalt for medlemmet siste år arbeidstakeren var medlem av pensjonsordningen. Premien på fortsettelsesforsikringen kan likevel reguleres i henhold til utviklingen i folketrygdens grunnbeløp. Dette er i samsvar med lov om innskuddspensjon § 6-5.

Lovens kapittel 5 Alderspensjon

Lov om foretakspensjon § 3-11 annet ledd foreslås innarbeidet i lovforslaget § 5-1 tredje ledd. Bestemmelsen innebærer at en arbeidstakers rett til utbetaling av pensjon avkortes i samme forhold som arbeidstakeren mottar lønn fra foretaket. § 4-5 tredje ledd om omregning av pensjon, når pensjon ikke utbetales, foreslås også inntatt i lovforslaget § 5-1 tredje ledd.

Alderspensjonens størrelse vil ikke være målstørrelsen i en engangsbetalt ordning på samme måte som i ytelsesbaserte ordninger. I lovforslaget § 5-2 annet ledd framgår det at i en engangsbetalt pensjonsordning kan alderspensjonen fastsettes til størrelsen av de pensjonsrettigheter som et medlem etter regelverket hvert år erverver som følge av innbetaling av årlig innskuddspremie tillagt årlig avkastning. Av lovforslaget § 5-2 fjerde ledd framgår det at innskuddspremieplanen skal utformes i samsvar med de regler som gjelder for tilsvarende innskuddsplan, jf. lov om innskuddspensjon kapittel 5. Det følger videre av lovforslaget § 5-2 fjerde ledd at det i den enkelte innskuddspremieplan skal framgå hvor stor del av årlig avkastning som i ordningen skal tilføres premiereserven og benyttes som engangspremie for tillegg til pensjonsrettighetene. Bestemmelsen får ikke virkning for en ordning med individuelt investeringsvalg, hvor all avkastning tilføres premiereserven, jf. lovforslaget § 11-2 tredje ledd.

Lovens kapittel 6 Uførepensjon. Premiefritak ved uførhet og lovens kapittel 7 Pensjoner til etterlatte

I lovens kapittel 6 og 7 foreslås bare mindre endringer.

Lovens kapittel 8 Alminnelige regler

I ytelsesbasert foretakspensjon tilføres overskudd som tilfaller pensjonsordningen til premiefondet. Dette gjelder likevel ikke overskudd på premiereserve knyttet til pensjoner under utbetaling, som skal overføres til pensjonistenes overskuddsfond. Reglene om dette framgår av lov om foretakspensjon § 8-5 om fordeling av overskudd. I lovforslaget § 8-5 tredje ledd foreslås regler som muliggjør annen fordeling i engangsbetalt ordning for så vidt annet ikke følger av regler gitt med hjemmel i § 9-7, eller av reglene om avkastning av investeringsporteføljer i kapittel 11.

Lovens kapittel 9 Premie. Premiereserve

I lovforslaget § 9-6 foreslås inntatt en bestemmelse som fastslår at ordningen hvert år skal tilføres innskuddspremie i samsvar med innskuddspremieplanen. Kostnader etter beregningsgrunnlaget skal dekkes i tillegg til den innskuddspremie som fastsettes i innskuddspremieplanen.

Etter lovforslaget § 9-7 kan Kongen fastsette at premiereserven skal tilføres en bestemt del av eventuelt overskudd eller annen avkastning. Bestemmelsen må bl.a. ses i sammenheng med at lønnsendringer ikke har samme virkning på opptjent pensjon i engangsbetalt som i en ytelsesbasert pensjonsordning. I lovforslaget § 9-8 gis Kongen hjemmel til å fastsette maksimale innskuddspremier.

Lovens kapittel 10 Premiefond

I lovens kapittel 10 foreslås tekniske tilpasninger som følge av de endringer som foreslås i lovens øvrige kapitler.

Lovens kapittel 11 Pensjonsordning med investeringsvalg

Lovforslaget inneholder et nytt kapittel 11 om pensjonsordning med investeringsvalg. Lovforslaget § 11-1 vil komme til anvendelse dersom ytelsesbasert foretakspensjon opprettes med investeringsvalg. Etter forslaget skal styringsgruppen i pensjonsordningen gis anledning til å uttale seg før foretaket endrer sammensetningen av en kollektiv investeringsportefølje. Avkastningen på den kollektive investeringsporteføljen overføres til premiefondet. Avkastning på premiereserve knyttet til pensjoner under utbetaling skal overføres til pensjonistenes overskuddsfond.

Lovforslaget § 11-1 fjerde ledd er en sentral bestemmelse i forslaget, og som definerer og plasserer det økonomiske ansvaret for den pensjon medlemmene har opptjent i en ytelselsbasert ordning med investeringsvalg. Det følger av bestemmelsen at institusjonen overfor de forsikrede svarer for den pensjon som medlemmet har opptjent. Bestemmelsen er knyttet til at institusjoner svarer for at premiereserven for opptjent pensjon utvikler seg som forutsatt i ordningens beregningsgrunnlag såfremt ordningen ikke har opphørt eller medlemmet har fått utstedt fripolise. Også foretaket har her et økonomisk ansvar for at forutsetningene i beregningsgrunnlaget oppfylles. Dersom avkastningen på investeringsporteføljen er lavere enn forutsatt i beregningsgrunnlaget, og foretaket ikke har tegnet en avkastningsgaranti som svarer til differansen, har foretaket et økonomisk ansvar overfor institusjonen til å foreta de nødvendige tilskudd. Foretaket vil således ha et direkte økonomisk ansvar for det beregningsgrunnlag som er benyttet i ordningen.

Lovforslaget § 11-2 omhandler engangsbetalt foretakspensjon med individuell investeringsportefølje. Er ordningen opprettet med slike individuelle investeringsporteføljer, vil avkastning, og eventuelle tap, på investeringsporteføljen gjenspeiles i premiereserven og den pensjon medlemmet har opptjent. Det følger videre av bestemmelsen at pensjonskontoen ikke kan flyttes fra den institusjon hvor ordningen er opprettet så lenge arbeidstakeren er medlem av ordningen.

Lovforslaget § 11-3 inneholder regler for de tilfeller hvor ordningens premiefondplasseres med investeringsvalg. Det vil være foretaket som foretar investeringsvalget for premiefondet. Etter forslaget er adgangen til å forvalte premiefondet med investeringsvalg uavhengig av hvordan premiereserven for alderspensjon forvaltes.

Lovforslaget § 11-4 inneholder regler om sammensetningen av investeringsporteføljen. En investeringsportefølje kan etter forslaget bestå av andeler i verdipapirfond eller andeler i en særskilt investeringsportefølje, foruten av kontanter og tilsvarende likvider. Bestemmelsen innebærer at en investeringsportefølje tilknyttet lov om foretakspensjon må ha et minimum av diversifisering.

Lovforslaget § 11-5 inneholder regler om registrering og endring av investeringsportefølje.

Lovens kapittel 15 Opphør og avvikling

Det foreslås ingen nye regler om opphør og avvikling. Departementet går inn for å lovfeste at omdanning mellom ytelsesbasert og engangsbetalt pensjonsordning kan skje ved regelverksendring i pensjonsordningen. Dette framgår av forslaget til § 15-5. Bestemmelsen inneholder også en presisering av minstekravene til overført premiereserve der opptjent premiereserve skal tas inn i den nye planen.

Lovens kapittel 16 Ikrafttreden. Overgangsregler. Endringer i andre lover

I lovens kapittel 16 foreslås bare mindre endringer.

1.3 Om enkelte andre endringer i lov om foretakspensjon

Departementet fremmer også forslag om enkelte andre endringer i lov om foretakspensjon. Forslagene er i hovedsak rene tekniske endringer, herunder rettelser av trykkfeil, og endringer i bestemmelser en har sett behov for å presisere.

Departementet foreslår en endring i reglene om medregning av tjenestetid og opptjent pensjon fra medlemskap i annen privat pensjonsordning. Endringen sikrer at medlemmer ikke taper rett til tidligere opptjente pensjonsrettigheter i de tilfeller det praktiseres medregning etter en forenklet beregningsregel, ved overgang til ny foretakspensjonsordning.

Departementet foreslår videre en endring knyttet til medlemskap i pensjonsordningen for å bringe lov om foretakspensjon i samsvar med lov om innskuddspensjon. Endringen fjerner den muligheten Kredittilsynet har til å samtykke i at arbeidstaker i annet foretak kan tas opp som medlem i pensjonsordningen. Forslaget har bakgrunn i skatterettslige forhold.

1.4 Endring i forsikringsvirksomhetslovens bestemmelser om forsikringsfond

Departementet fremmer i denne proposisjonen forslag om en endring i forsikringsvirksomhetslovens bestemmelser om forsikringsfond, jf. lov 10. juni 1988 nr. 39 om forsikringsvirksomhet (forsikringsvirksomhetsloven) § 8-2 annet ledd. Etter forslaget åpnes det for muligheten til å anvende en retrospektiv metode for avsetninger til forsikringsfondet for livsforsikring med investeringsvalg uten avkastningsgaranti. Lovendringen anses å være en ren teknisk endring som er nødvendig for å sikre at lovbestemte avsetningskrav kan oppfylles for alle typer forsikring. Endringen er i tråd bestemmelser fastsatt i tredje livsforsikringsdirektiv, jf. Rådsdirektiv 92/96/EØF, artikkel 18.